BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat"

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: /116 Emnekode: SARK 7112 Saksbeh.: BJAS Til: Byrådsavd., byutvikling, næring og klima Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: Fagnotat etter høring. Sykkelstrategi for Bergen Hva saken gjelder Sykkelstrategi for Bergen ble i byrådsmøte vedtatt utlagt på høring. Høringsperioden har vært Det har kommet inn 34 merknader til sykkelstrategien, hvorav flere svært omfattende. Merknadene etter høringen stiller seg i hovedsak bak strategien og er generelt positiv til at Bergen nå setter seg ambisiøse mål for å fremme sykling i byen. Flere forhold går igjen i merknadene, blant annet forholdet til barn og unge og presiseringen av behovet for et krafttak for syklister i sentrum. Mange har også merket seg den svake måloppnåelsen fra forrige plan, og etterspør vilje og gjennomføringsevne. Byråd for byutvikling, næring og klima har et mål om å forsere måloppnåelsen til Byrådens forslag ble oversendt høringsinstansene sammen med høringsbrevet, men er lite kommentert. Sykkelstrategien er utarbeidet av gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet gjennom en egen prosjektgruppe. Sykkelstrategien er i tråd med overordnede føringer på både nasjonalt og lokalt nivå. Det er foreslått følgende hovedmål I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Hovedgrepene i strategien er: - Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel - Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. - Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. - Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum - Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel For å nå målene er det i tillegg behov for et bredt spekter av tiltak og virkemiddel. Strategien har fordelt disse på åtte kategorier: 1. Sammenhengende sykkelvegnett hoveruter og bydelsruter 2. Prioritering av sykkeltrafikk fremfor biltrafikk 3. Økt fokus på sykkelparkering 4. Arealplanlegging som legger til rette for økt sykkelbruk 5. Høyere standard for drift og vedlikehold 6. 0-visjonen legges til grunn for trafikksikkerhet

2 7. Overgang mellom forskjellige transportmidler 8. Informasjons- og mobilitetstiltak Strategien skal følges opp av en 4-årig handlingsplan, med fokus på både langsiktige tiltak og tiltak som kan gjennomføres raskt. Strategien med handlingsplan er et rammeverk som i seg selv ikke utløser økonomiske midler, men er innspill til plan- og byggeprogrammene i Bergensprogrammet. Sykkelstrategien har ambisiøse mål og vil kreve høyere innsats på sykkeltilrettelegging enn tidligere. Ferdig utbygd hovedrutenett i 2019 vil i seg selv koste minimum 40 mill/år. For å nå målet om 10 % sykkelandel er det i tillegg behov for investeringer på bydelsrutene og på andre typer tiltak som sykkelparkering og informasjons- og mobilitetstiltak. Det samlede behovet for å nå målene innen 2019 er trolig over 100 mill/år. Dette er et grovt anslag, med flere mulige finansieringskilder. Behovet vil konkretiseres gjennom handlingsplan for perioden Forbedret drift og vedlikehold er også nødvendig, og må berammes gjennom driftsbudsjettene. Strekninger som er del av riksveinettet tildeles midler direkte fra staten, gjennom nasjonal transportplan (NTP). Det er i NTP satt av 82,8 mill kr til bygging av konkrete prosjekter langs riksveier, som inngår i anbefalt hoverutenett for sykkel. (Gjennomføring krever godkjent reguleringsplan.) Forslag til vedtak fra fagetaten 1. Sykkelstrategi for Bergen legges til grunn for arbeidet med sykkeltilrettelegging i perioden. 2. Sykkeltilrettelegging skal vurderes og omtales i alle plansaker, og tiltak innarbeides der dette er relevant. 3. Sykkeltiltak skal ha høy prioritet i Bergensprogrammet og i en fremtidig Regionpakke Bergen. Dette forutsetter at aktørene øker sin innsats med tilrettelegging for sykling, og sikrer at nødvendige plan- og prosjekteringsressurser dimensjoneres for å nå sykkelstrategiens mål innen Tiltak i og gjennom sentrum skal ha et særlig fokus, herunder å etablere et bedre og mer omfattende parkeringstilbud for sykler. 5. Drift og vedlikehold av sykkeltraseer skal bedres betraktelig i perioden. 6. Sykkelstrategien rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal transportplan, og det utarbeides en 4-årig handlingsplan med fokus på både kort- og langsiktige tiltak. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder Bjarte Stavenes prosjektleder VEDLEGG A Sykkelstrategi for Bergen , Datert november 2009, doknr 116. Side 2 av 40

3 SAKSUTREDNING INNHOLD BAKGRUNN...3 VEDTAK OG OVERORDNEDE FØRINGER...3 HVORFOR SATSE PÅ SYKKEL I BERGEN?...4 HOVEDFORSKJELLER FRA TIDLIGERE PLAN...5 MÅLSETNINGER I STRATEGIEN...6 HOVEDGREP...7 UTFORDRINGER...7 TILTAK OG VIRKEMIDLER...8 FOKUS PÅ SENTRUM...9 ANBEFALT SYKKELVEGNETT...9 ØKONOMI OG GJENNOMFØRING...10 FORHOLDET TIL ANDRE TRAFIKANTGRUPPER...10 ENDRINGER GJORT I STRATEGIEN ETTER HØRINGEN...11 FAGETATENS VURDERING ETTER HØRING...12 RESYMÈ AV MERKNADER ETTER HØRING...15 BAKGRUNN Sykkelstrategi for Bergen ble i byrådsmøte vedtatt utlagt på høring. Høringsperioden har vært , og det har kommet inn 34 merknader til sykkelstrategien. Merknadene er omtalt seinere i saksutredningen. Bergen har i dag Plan for sykkeltiltak som ble vedtatt i Komite for miljø og byutvikling Det ble den gang vedtatt at planen skulle rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal Transportplan. Sykkelstrategi for Bergen er rulleringen av denne planen. Rulleringen er viktig for å få oppdatert status, tilføre ny kunnskap, samt ta hensyn til nyere nasjonale føringer. Sykkelstrategi for Bergen skal være et verktøy for både offentlig og privat planlegging, og fungere som styringsverktøy for politikere. Den skal gi føringer for prosjekter knyttet til sykkeltilrettelegging, men skal også fungere som hjelpemiddel i plan- og byggesaksbehandling. Strategien er derfor like viktig for prosjekter som ikke er del av offentlig planlegging. VEDTAK OG OVERORDNEDE FØRINGER Solid forankring for å satse på sykkeltilrettelegging Det finnes en rekke planer og vedtak på ulike nivåer med føringer for sykkeltilrettelegging. Her er et utvalg av disse: Nasjonal transportplan (Stortingsmelding nr 16, ) Nasjonal sykkelstrategi (Grunnlagsdokument for nasjonal transportplan) Kommuneplanens arealdel (Bystyret ) Bergensprogrammet (Hovedmål om sammenhengende gang- og sykkelvegnett) Transportanalyse for Bergensområdet (Innspill til nasjonal transportplan) Trafikksikkerhetsplan for Bergen (under rullering) Innfartsparkering for bil og sykkel (Bystyret ) Side 3 av 40

4 Vedtak om jevnlig rullering av sykkelplanen Komite for miljø og byutvikling gjorde følgende vedtak for forrige sykkelplan: 1. Plan for sykkeltiltak legges til grunn mhp. visjon, mål, prioritering og gjennomføring av sykkeltiltak i Bergen i perioden. Prioriterte tiltak gjennomføres etter hvert som planavklaring og økonomi gjør det mulig. 2. Tiltak i sentrum prioriteres høyest av sykkeltiltakene og det tilrettelegges for sykling slik som beskrevet i rapporten; Sentrumskors med egne sykkelfelt og sykkelvennlig vegdekke på mye brukte sykkeltraseer. 3. Sykkelplanen rulleres hvert 4.år i takt med Nasjonal Transportplan. 4. Det henstilles til vegholderne av både offentlige og private veger at en har minst like god drift og vedlikehold på sykkeltraseer, som på tilstøtende bilveger. 5. Det tilrettelegges for sykkelparkering under tak i tilknytning til bystasjonen/jernbanestasjonen.. Det vises til sykkelstrategien for status på pkt 1 og 2, men måloppnåelsen har vært svakere enn ønskelig. Sykkelstrategi for Bergen er en rullering i henhold til pkt 3. Med hensyn til pkt 4 er det fortsatt et stykke igjen før syklistene i Bergen opplever tilfredsstillende vedlikehold. Status for pkt 5 er at forsøkene på å få dette til sammen med NSB/jernbaneverket og Bergen Storsenter ikke har ført frem. Fremtidens byer Bergen er en av 13 byer i Norge som deltar i prosjektet Fremtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Prosjektet trekker frem en rekke fagtema, og sykkel er blant fokusområdene under areal- og transport. Bergen kommunes søknad til fremtidens byer, datert 4. april 2008, trekker frem følgende prosjekter som aktuelle symbolprosjekter: Bybane og sykkel den gode reise Sykkelparkeringshus i sentrum Sykkelprioritering gjennom sentrum Sykkelekspressveg Fjøsanger sentrum Sandsli/Kokstad arbeidsplasser Sykkelbyen Åsane Prosjektet Fremtidens byer pågår fra 2009 til Sykkelstrategien med handlingsplanen vil være et viktig bidrag for å nå mål i fremtidens byer. HVORFOR SATSE PÅ SYKKEL I BERGEN? Stort potensial for økt sykling i Bergen Potensialet for økt sykkeltrafikk er stort. Analyser viser at 40 % av alle arbeidstakere i Bergen bor mindre enn 5 km fra arbeidsplassen, og 70 % nærmere enn 10 km. Det tar ca 20 minutter å sykle 5 km i moderat tempo og 15 minutter om man trår litt ekstra. Sammenlignet med andre norske byer kommer Bergen dårlig ut. Det bør være realistisk for Bergen å ha minst like høy sykkelandel som for eksempel Trondheim og Stavanger. By Sykkelandel Bergen 3 %* Trondheim 9 % Stavanger 7 % Oslo 4 % Kilde: Nasjonal RVU 2005 (RVU=Reisevaneundersøkelse) * Lokal RVU for Bergensområdet høst 2008 viser en sykkelandel for Bergen på 4 %. Side 4 av 40

5 Vær og topografi Klima og terreng påvirker valg av reisemiddel, men Bergen har ikke så store terrengmessige barrierer som vi ofte tror, og været er heller ikke noe verre enn i flere andre norske byer. Analyser av data fra meteorologisk institutt viser at Bergen faktisk ikke har spesielt dårligere sykkelvær enn byer som Trondheim og Stavanger. De har likevel markert høyere sykkelandel, jfr tabell. Bergensdalen har mange bosatte/arbeidsplasser og egner seg godt for sykling. Samtidig er bydelene godt egnet for kortere sykkelturer til lokalsentrene. Mange hevder at sykkelandelen i Bergen er lav på grunn av vær og topografi. En sykkelandel på 20 og 30 % som i en del europeiske byer, kan være vanskelig på grunn av dette, men Bergen kan ikke bruke regn og motbakker som argument for ikke å nå 10 % sykkelandel. Mangel på tilrettelagt infrastruktur er mer avgjørende. Trafikkvekst og reisemiddelfordeling Befolkningsvekst, forventet økning i bilholdet, samt en generell økning av mobiliteten i befolkningen, vil gi markant økning av transportetterspørselen i Bergen frem mot NTP legger til grunn en forventet årlig trafikkvekst på 2 %. Kollektivtrafikken hadde en nedgang gjennom hele 1990-tallet, men har siden 2004 hatt en samlet økning på 8,5 %. Samtidig viser trafikktellinger en årlig biltrafikkvekst på 3-4 % for perioden Fortsetter denne utviklingen forventes det store kapasitetsproblemer og køer på vegnettet, i tillegg til betydelig økning i luftforurensning og utslipp av klimagasser. Allerede nå er det knapphet om ledige arealer for bygging av nye veier i de mest sentrale deler av kommunen. En viktig utfordring fremover blir hvordan Bergen skal håndtere veksten i transportetterspørselen uten å øke vegkapasiteten, og samtidig oppretholde befolkningens mobilitet. Reisemiddelfordelingen har stor betydning for trafikkavviklingen. Sykkeltilrettelegging handler mye om å endre folks reisevaner til å reise mer miljøvennlig. Skal man få endret reisemiddelfordelingen i Bergen må satsingen på de ulike reisemidlene stå i forhold til ønsket utvikling. For å oppnå en dreining fra bil til sykkel og kollektiv, er det vel så viktig å ikke fremme bilbruk som å tilrettelegge for sykkel og kollektiv. Sykkelstrategien og målene her må derfor sees i sammenheng med hvordan det tilrettelegges for de andre transportmidlene. Til fots Sykkel Kollektiv Bil Annet Totalt RVU Bergen % 4 % 13 % 58 % 2 % 100 % RVU 2005, Bergen 30 % 3 % 11 % 55 % 1 % 100 % RVU 2005, Norge 20 % 5 % 8 % 66 % 1 % 100 % Kilde: Øverste rad viser tall fra lokal RVU i Bergen i 2008, mens de to nederste radene viser tall hentet fra nasjonal RVU i Tabellen viser at både sykkel- og kollektivandelen har økt siden 2005, men det kan dessverre se ut til at det har skjedd på bekostning av gangtrafikken istedenfor biltrafikken. Dette er viktige signaler som må være med å gi føringer for fremtidig transportpolitikk i Bergen. Sykkel er god samfunnsøkonomi Nytte/kostnadsanalyser viser at investeringer i sykkeltiltak er svært god samfunnsøkonomi. Studier fra TØI viser at den samfunnsøkonomiske nytteverdien vil være mer enn tre ganger kostnadene ved bygging av et sammenhengende sykkelvegnett for utvalgte norske byer. Dette gjelder også for Bergen. HOVEDFORSKJELLER FRA TIDLIGERE PLAN Side 5 av 40

6 Sykkelstrategi for Bergen er generelt mer omfattende enn tidligere plan, og har følgende hovedforskjeller ut over generell oppdatering av status og fagstoff: Fra plan, til strategi med handlingsplan Økt fokus på bydelene egne bydelskapittel Fra sykkelruter til sykkelvegnett hovedruter og bydelsruter MÅLSETNINGER I STRATEGIEN Sykkelstrategien har foreslått følgende hovedmål I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Det første målpunktet bør være en selvfølge. Attraktivt og trygt sykkelmiljø er viktig både som et tilbud til de som ønsker å bruke sykkelen til sine reiseformål og som en tilrettelegging for å få flere til å reise mer miljøvennlig. 10 % sykkelandel i 2019 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2005 viste at Bergen da hadde en sykkelandel på 3 %, mens det var 9 % som syklet i Trondheim. Den lokale reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet fra 2008 viser at Bergen nå har økt sin sykkelandel til 4 %. Nasjonal transportplan med nasjonal sykkelstrategi har et mål om at sykkelandelen i Norge skal være på 8 % på landsbasis i Klimaforliket i Stortinget i januar 2008 satte 10 % sykkelandel som mål i Det er i byene det er best grunnlag for høy sykkelandel, og Bergen er spesielt nevnt med høyt potensial for økt sykkelbruk. Sykkelstrategi for Bergen har valgt å sikte mot 10 % sykkelandel i Dette er et ambisiøst mål ut fra at vi kun har 4 % sykkelandel i dag (RVU 2008). Skal Norge klare 8 % i gjennomsnitt innen 2019, er det viktig at byene oppfyller målet, og at Norges neste største by gjør en stor innsats. Fagetaten mener at det er viktig å ha et ambisiøst mål, og at dette er realistisk. Bergen har gjort store investeringer for sykkeltilrettelegging de seinere år, og sykkeltellinger viser at antall syklister er økende. Gjennomfører vi viktige tiltak de neste 10 årene mener vi sannsynligheten er stor for å nå målet om 10 % sykkelandel. Når 10 % av alle reiser i Bergen gjøres med sykkel, vil sykkelen være en transportform som er viktig for transportavviklingen i Bergen. Det vil si at nesten like mange bruker sykkel som det var folk som reiste kollektivt i Dette bør være et argument for å nå målet om 10 % sykkelandel i Bergen innen Hovedrutenettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Sykkelstrategien viser anbefalt hovedrutenett for Bergen. Dette er ment å være ryggraden i sykkelvegnettet og vil ha høyere prioritet blant annet i forhold til drift og vedlikehold. Hovedrutenettet skal være sammenhengende, ha god standard og være tilrettelagt for sykling i høy fart, 30 km/t, og skal som generell regel være skilt fra andre trafikanter som gående og kjørende for å redusere konfliktnivået. Delmål For å nå hovedmålene er følgende fem delmål definert: 1. Et helhetlig sykkelvegnett skal være sammenhengende Side 6 av 40

7 2. Innen 2019 skal hver tredje offentlige parkeringsplass i sentrum være for sykkel 3. Ingen drepte eller meget alvorlig skadde syklister 4. Konfliktnivået mellom syklende og andre trafikanter skal reduseres 5. Faktagrunnlaget med hensyn til sykling skal bedres HOVEDGREP Med bakgrunn i hovedmålene og definerte delmål, er det i strategirapporten lagt vekt på fem hovedgrep: Fokus på et sammenhengende og helhetlig hovedrutenett for sykkel Skille gående og syklende tryggere og mer effektivt for alle. Tilrettelegging for sykling i høy fart - for å oppnå konkurransefordel fremfor bil. Etablering av 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum Økt fokus på bydelene egen bydelskapittel UTFORDRINGER Bergen har over lang tid hatt en jevn men svært lav sykkelandel. Dette er viktig å gjøre noe med, både ut fra klima-, helse- og trafikkavviklingshensyn, men også ut fra de fordelene det gir innbyggerne å kunne velge sykkel som et trygt og attraktivt fremkomstmiddel. Hovedutfordringen til Bergen er at det generelt er dårlig tilrettelagt for sykling, enten ved manglende anlegg, anlegg som er foreldet eller anlegg som ikke er gode nok for syklistene. Dette gjelder både på strekninger, i kryss og for sykkelparkering. Sentrum er spesielt viktig. Svært mange bor, arbeider eller har målpunkt i eller tett opptil sentrum, som gjør at de ferdes her hver dag. Dette skaper behov for gode transportsystemer også for syklister. Sentrum er lite tilrettelagt for sykling, samtidig som det trolig er det viktigst området for å få flere til å sykle. I tillegg til at svært mange reiser berører sentrum, gir tilretteleggingen her store ringvirkninger for folks holdninger til sykling og valg av reisemiddel. Andre utfordringer er knyttet til å redusere konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter (gående og kjørende), økt trafikksikkerhet langs sykkelrutene og i kryss, samt vesentlig bedre drift- og vedlikehold av eksisterende anlegg. Det er også en stor utfordring at sykkeltilrettelegging ikke gis tilstrekkelig fokus i plan- og byggesaker. Mange slike saker som ikke direkte omhandler sykkeltilrettelegging kan i stor grad påvirke sykkeltilpasningen og sykkelvennligheten i et område. I mange situasjoner gir plan- og byggesaker negative utslag for syklistene på grunn av at det ikke et tatt med i planleggingen i tilstrekkelig grad. Arealplanlegging og transportpolitikk er faktorer som ikke direkte sorterer inn under sykkelplanlegging, men som likevel har store konsekvenser for sykkelandelen. For å få folk til å reise mer miljøvennlig er det som kjent ikke tilstrekkelig å kun bruke positive virkemidler. Klima og transportsituasjonen gjør det nødvendig å vurdere økt grad av restriksjoner på biltrafikken. Samtidig må arealplanleggingen legge opp til minst mulig behov for transport. Driften av bybanen starter sommeren Både skinner og vogner er nye element i trafikkbildet, og gir utfordringer for andre trafikanter. Alle trafikanter har vikeplikt for Side 7 av 40

8 bybanen, og det er ikke tillatt å sykle i bybanetraséen. Det bør derfor tilrettelegges for sykling i egne traséer parallelt med bybanestrekningene. Ressursbehovet for å ta tak i forholdene nevnt ovenfor er i seg selv en stor utfordring. Dette gjelder både økonomiske forhold og personell til planlegging og prosjektering. Bergen mangler i dag en planreserve for gjennomføring av sykkeltiltak. For å få gjennomført tiltak og virkemiddel som er nevnt i neste kapittel kreves det en høyere innsats enn tidligere. TILTAK OG VIRKEMIDLER Sykkelstrategien peker på et sett med virkemidler og deler disse opp i 8 hovedkategorier: 1. Sammenhengende sykkelvegnett Sammenhengende og ensartede løsninger er viktig for sykkelvegnettet. Sykkelstrategien viser anbefalt sykkelvegnett bestående av et hovedrutenett og bydelsruter. 2. Prioritering av sykkeltrafikk fremfor biltrafikk For å styrke sykkelens konkurransefortrinn i forhold til bilen er det ikke tilstrekkelig med kun positive virkemidler. Parkeringsrestriksjoner og køprising er eksempler på effektive tiltak. 3. Økt fokus på sykkelparkering Enhver sykkelreise begynner og slutter med en parkert sykkel. God og sikker sykkelparkering må få mye større fokus enn tidligere, spesielt i plan- og byggesaker. 4. Arealplanlegging som legger til rette for økt sykkelbruk Økt sykkelbruk fremmes ved økt fortetting og arealplanlegging som legger til rette for korte reiser. Det bør legges mye større fokus på sykkel i plan- og byggesaker. 5. Høyere standard for drift og vedlikehold Drifts- og vedlikeholdsrutiner må forbedres for å sikre sammenhengende god standard. Sykkelanlegg må blant annet kostes oftere enn i dag og hovedruter må prioriteres høyt visjonen legges til grunn for trafikksikkerhet Sykkelanlegg må gjøres tryggere ved at de tydeliggjøres bedre for både syklister og andre trafikanter. Krysningspunkt må ha høy fokus og syklister og gående/kjørende må skilles. 7. Overgang mellom forskjellige transportmidler Sykkelparkeringsanlegg ved bybanestopp og andre kollektivknutepunkt blir viktig samtidig som det må tilrettelegges for sykling frem til disse målpunktene. 8. Informasjons- og mobilitetstiltak Mobilitetsrådgivning, holdningskampanjer, og informasjon om eksisterende muligheter og nye anlegg som bygges er viktig. Samtidig er det et informasjons- og kompetansehevingsbehov i offentlige etater som arbeider med areal- og transportplanlegging. Kategoriene viser at tiltakene har stor spennvidde og at det er mange områder som er viktige for at Bergen samlet sett skal kunne gjøre det mer attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. Vi må være bevisst på denne bredden og utnytte de mulighetene som finnes. Side 8 av 40

9 FOKUS PÅ SENTRUM Bergen er ingen stor sykkelby, og dette påvirker de holdningene innbyggerne har til sykling og valg av reisemiddel. Gjennom Bergensprogrammet har det de seinere årene blitt tilrettelagt for sykling flere steder, men sentrum fremstår fortsatt som uløst for de fleste syklister. Svært mange bor eller har målpunkt i sentrum, og bedre tilrettelegging vil være positivt for svært mange. Sentrum er et komplisert område med mange brukergrupper og interesser som skal ivaretas, samtidig som det er begrenset med tilgjengelig areal. Det er likevel både viktig og mulig å finne løsninger som gjør sentrum mer attraktiv for syklister. Sykkelstrategien peker på ulike løsninger for dette, både i form av sykkelfelt og mindre arealkrevende tiltak som prioritering av syklister i lyskryss. Sykkeltraseer gjennom sentrum og andre tiltak er ikke avklart, og det vil bli et viktig arbeid fremover for å finne løsninger som er akseptable for alle trafikantgrupper. Det er svært viktig at det også tenkes sykkeltilrettelegging i andre prosjekter som ikke primært er rettet mot sykkel. Dette kan være planlegging av byrom, restaurering av gater, og nye bygninger. Utvidelse av uteservering gir mange steder dårligere forhold for både gående og syklende, og svekker muligheten for å etablere en helhetlig infrastruktur. Sykkelparkering er et annet tema som også bør kunne inngå i andre enn rene sykkelprosjekter. ANBEFALT SYKKELVEGNETT Sykkelstrategien anbefaler et helhetlig sykkelvegnett for Bergen, bestående av hovedruter og bydelsruter. Hovedrutene utgjør rutenettet som vil være selve ryggraden for sykkeltilbudet i Bergen. I underkant av innbyggere eller 60 % av Bergens befolkning bor innefor en avstand på 500 meter fra anbefalt hovedrutenett. For at sykkel skal bli konkurransedyktig med bil er det viktig at spesielt hovedrutene er mest mulig attraktive. Det må her være komfortabelt og trygt å sykle opp mot 30 km/t. Dette setter ekstra krav til fremkommelighet og trafikkavvikling i kryss, og vil kreve at gående og syklende for det meste skilles. Sykkelstrategien legger derfor til grunn at tilretteleggingen for hovedrutene primært bør være enten sykkelfelt eller sykkelveg med fortau. Hovedrutene går likevel gjennom ulike typer områder og vil kreve stedstilpasning. De fleste steder er sykkelfelt eller sykkelveg med fortau best egnet, men noen steder kan det også være aktuelt med separat sykkelveg eller eventuelt sykling blandet sammen med annen trafikk. Den vanlige gang- og sykkelvegen er i de fleste tilfeller ikke ideel for hovedrutenettet. Side 9 av 40

10 Anbefalt hovedrutenett for sykkel følger i stor grad hovedvegnettet i Bergen. Ca. 57 % går langs riksveg og ca 43 % langs fylkesveg, mens andelen av hovedrutenettet som er kommunalt ansvar er for lite til å gi utslag i prosent. Dette er en konsekvens av forvaltningsreformen som trådte i kraft Hovedrutenett og bydelsruter er etablert ut fra kjente rammer og forutsetninger. Videre utvikling og kunnskap kan gi behov for justeringer og tilpasninger, slik at detaljeringen for rutetraseene kan bli endret. ØKONOMI OG GJENNOMFØRING Sykkelstrategien har ambisiøse mål og vil kreve høyere innsats på sykkeltilrettelegging enn tidligere. Av anbefalt hovedrutenett er det ca 50 % som ikke har tilrettelegging i dag. Ferdig utbygd hovedrutenett i 2019 vil i seg selv koste minimum 40 mill/år. Til sammenligning ble det gjennom Bergensprogrammet investert ca 36 millioner kroner i 2007 og knapt 14 millioner kroner i For å nå målet om 10 % sykkelandel er det i tillegg behov for investeringer på bydelsrutene og på andre typer tiltak som sykkelparkering og informasjons- og mobilitetstiltak. Det samlede behovet for å nå målene innen 2019 er trolig over 100 mill/år. Dette er et grovt anslag, med flere mulige finansieringskilder, selv om de fysiske tiltakene i hovedsak må finansieres gjennom Bergensprogrammet og Nasjonal Transportplan (NTP). Behovet vil konkretiseres gjennom handlingsplan for perioden Forbedret drift og vedlikehold er også nødvendig, og må berammes gjennom driftsbudsjettene. Totalkostnaden for ferdig utbygd hovedrutenett er beregnet til minimum 400 mill kr. Av disse er 82,8 mill kr satt av i nasjonal transportplan til tiltak langs riksveiene. Dette forutsetter at nødvendige avklaringer og plangrunnlaget er på plass til angitt periode. Ca. 57 prosent av anbefalt hovedrutenett er knyttet til riksveier. Gjennomføring og iverksetting av tiltak og virkemidler nevnt i strategien vil i tillegg kreve at det settes av vesentlig mer tid til sykkelplanlegging blant aktørene i Bergensprogrammet enn tidligere. Det vil blant annet være viktig å sikre at nødvendige plan- og prosjekteringsressurser dimensjoneres for å nå målene innen Dette inkluderer sykkelparkering og informasjonsog mobilitetstiltak. FORHOLDET TIL ANDRE TRAFIKANTGRUPPER Sykkelvegnett for alle syklister Det overordnede målet for sykkelstrategien er at flere skal reise mer miljøvennlig og i denne sammenheng velge sykkel fremfor bil. Det er derfor valgt at hovedmålgruppen skal være de som sykler til og fra arbeid eller studiested. Men både barn og unge på vei til skolen, tursyklister og treningssyklister vil ha nytte av et godt utbygd sykkelvegnett. Et godt utbygd hovedrutenett, hvor de ulike transportformene er adskilt, vil være viktig for alle syklister. Universell utforming Side 10 av 40

11 Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp som skal legges til grunn i all planlegging. Anbefalte løsninger for hovedrutenettet for sykkel skiller gående og syklende. Fysisk skille gjør trafikksystemet mer leselig for alle, også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Felles for syklister, barnevogner, rullestoler og personer med redusert førelighet er utfordringen med høye fortauskanter. Fortauskanter kan oppleves som små elementer i seg selv, men kan både enkeltvis og samlet ha store barrierevirknnger for den enkelte. Det er mange høye fortauskanter både i sentrum og ellers i kommunen. Dette bør reduseres. Gående, kollektivtrafikk og biltrafikk Løsningene som legges til grunn for hovedrutene skal skille de ulike trafikantgruppene. På gang- og sykkelveger skal gående og syklende generelt skilles, noe som vil være en fordel for begge parter. Fotgjengerne får det tryggere og syklistene kommer seg mer effektivt frem. For hovedruter som ligger i vegbanen skal syklistenes primært skilles fra biltrafikken med egne sykkelfelt. Dette gjør det tryggere for syklistene og mer oversiktlig for biler og busser. ENDRINGER GJORT I STRATEGIEN ETTER HØRINGEN Generelt: Det er ikke gjort endringer i målene for strategien. En del bilder er skiftet ut Følgende kapittel er endret: Forord Forordet er skrevet om. Sammendraget Sammendraget har fått mindre oppdateringer Innledning Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) er omtalt under Aktuelle planer og vedtak Kap Figur 13 er revidert. Kap 5.1 Kapittelet er skrevet om - Sterkere presisering av prinsipper for hovedrutene. Kap Kapittelet er noe utvidet. Kap 5.6 Kapittelet er noe utvidet. Kap 6.2 Kapittelet er skrevet om. Tydeligere presisert hvilke sykkelløsninger hovedrutenettet primært bør ha. Kap figur 39 - Noen endringer på hovedrutene. Se nedenfor. Kap. 7- kapittelet er skrevet om og utvidet. Kap 8 - "Begrep og definisjoner" er langt til som nytt kapittel. Kilder er blitt kapittel 9. Endringer på rutenettet: Hovedrutenettet har økt fra 100 km til ca 115 km. De viktigste endringene for hovedrutenettet: Steinsvikvegen er lagt til. Fanaruten forlenget til Stend. Skjoldskiftet Vallaheiene lagt til. Sotraruten er forlenget fra Storavatnet og ut til Sotrabroen (Vist som fremtidig trase). Nordnesruten lagt til. Landåsruten er sammenkoblet med Nesttunruten (Paradis/Hop) Kronstadruten med Kronstadtunnelen er tatt med (Fremtidsvisjon). Bydelsrutene utgjør ca 250 km mot 270 km tidligere. Noen ruter er utvidet, mens korte gangveger/snarveger er sløyfet. Kronstadtunnelen Side 11 av 40

12 Danmarksplass har mye biltrafikk og har mange potensielle konfliktpunkter for syklister, samtidig som støy- og luftforurensningen til tider er høy. En sykkelrute mellom fremtidig høgskolesenter på Kronstad, gjennom ny eller eksisterende Kronstadtunnel, til Fløenstien og Bystasjonen vil kunne være et attraktivt alternativ til nåværende rute over Danmarksplass. Man vil her kunne holde en høyere fart og være godt skjermet fra biltrafikk. En sykkeltrase gjennom Kronstadtunnelen har mange utfordringer, og forutsetter blant annet flytting av jernbanefunksjoner og justering av bybanetraséen som er fastlagt her gjennom kommuneplanens arealdel. Dette er forhold som ennå ikke er avklart, men som over tid kan gi rom for en viktig sykkelrute. Sykkelstrategien har derfor valgt å ta med Kronstadruten som en mulig fremtidig hovedrute. Det må i tillegg gjøres utredninger på om lange sykkeltunneler er egnet for Bergen, sett i forhold til hvordan man løser utfordringer knyttet til sikkerhet og trygghetsfølelse i denne type tunneler. Sykkeltunneler er i bruk andre steder i verden, og topografien i Bergen gjør det aktuelt for oss å vurdere dette her. FAGETATENS VURDERING ETTER HØRING Generelt Merknadene etter høringen stiller seg i hovedsak bak strategien og er generelt positiv til at Bergen nå setter seg ambisiøse mål for å fremme sykling i byen. Utfordringene som er beskrevet i strategien har bred støtte blant høringsmerknadene. Flere forhold går igjen i merknadene, blant annet ønske om mer fokus på barn og unge, og presiseringen av behovet for et krafttak for syklister i sentrum. Mange har også merket seg den svake måloppnåelsen fra forrige plan, og etterspør vilje og gjennomføringsevne i videre arbeid. Flere av merknadene fremhever behovet for å få gjennomført tiltak raskt. Det er likevel kun er fåtall som har kommentert byrådens ønske om å fremskynde målsetningene til Barn og unge - Trygg skoleveg - Trafikksikkerhetsplan Mange merknader trekker frem forholdet til barn og unge, og ønsker et større fokus på denne målgruppen. Dette begrunnes blant annet med at: Det er mange barn som har en utrygg skolevei eller rute til fritidsaktiviteter. Utrygg skolevei gjør at mange barn og unge kjøres til og fra skole og fritidsaktivitet på strekninger de ellers kunne gått eller syklet. Barn og unge er blant de som er mest avhengig av andre transportmiddel enn bil. Barn og unge er fremtidens syklister det er her de gode reisevanene må etableres. Bergen har mange skoler med tilhørende skoleveier. Dette er viktige strekninger, samtidig som mengden skoleveier gjør at omfanget og detaljeringen ville blitt uhensiktsmessig å håndtere i en overordnet sykkelstrategi. Sykkelstrategien er et overordnet planleggingsverktøy, og sykkelvegnettet omfatter derfor ikke alle skoleveier, selv om mange av de likevel blir ivaretatt gjennom hovedrutenettet og bydelsrutene. Fagetaten vil presisere at dersom sykkeltilretteleggingen gjøres riktig, vil man kunne dekke både barn og unges behov samtidig som syklistene til og fra arbeid får gode forhold. Viktige Side 12 av 40

13 elementer for å få dette til er å skille gående og syklende, lokalisering av sykkelanleggene og valg av løsning. Tiltak for å gjøre skoleveien tryggere for barn og unge vises i hovedsak gjennom Trafikksikkerhetsplan for Bergen (TS-planen). TS-planen er et godt innarbeidet planleggingsverktøy som revideres hvert 4. år, og bygger i stor grad på innspill fra barne- og ungdomsskolene i Bergen. TS-planen anses å dekke temaet knyttet til trygg skoleveg for barn og unge, og er derfor ikke vektlagt i sykkelstrategien. Trafikksikkerhetsplanen og sykkelstrategien har ikke samme fokusområde, men utfyller hverandre på en god måte. Det har vært vurdert å knytte mål til økt tilrettelegging for barn og unge, slik det er gjort i nasjonal sykkelstrategi, men arbeidet med sykkelstrategien har ikke funnet tilstrekkelig tallmateriale for å vurdere dagens andel barn og unge som sykler til skolen i Bergen. Vi har derfor valgt å ikke knytte mål til dette. Fagetaten vil vurdere dette frem mot neste rullering av sykkelstrategien. Forsering av strategien til 2014 Byråd for byutvikling, næring og klima har ønsket å forsere måloppnåelsen til Dette er lite kommentert i merknadene. Høringsinstansene har fått byrådens forslag oversendt sammen med høringsbrevet. Hordaland fylkeskommune ved Fylkesutvalget kan ikke se at en forsering med ferdigstilling i 2014 lar seg gjøre innenfor rammene i Bergensprogrammet. Naturvernforbundet i Hordaland mener sykkelandelen bør være 10 % i 2014 og 20 % i Bergen Næringsråd peker på nødvendigheten av at den lave måloppnåelsen fra forrige plan ikke må gjentas i den nye planen, og er således skeptisk til om det lar seg gjøre å nå målene i Sykkelstrategien bør ha et mål for hele planperioden for NTP, som er Det kvantitative målet er todelt: sykkelandel på 10% og hovedvegnett ferdig i Å fremskynde tidspunkt for er ferdigstilt hovedvegnett fra 2019 til 2014 vil bli en stor utfordring. For strekninger der det er mulig å gjennomføre strakstiltak, bør disse kunne iverksettes i løpet av en 4-årsperiode. Men flere av de gjenstående strekningene på hovedrutenettet vil kreve grundige planprosesser før nødvendige avklaringer og detaljer er på plass. Målet om økt sykkelandel på 10% kan oppnås før 2019 dersom det tas i bruk sterke nok virkemidler. En gjennomgang av alle typer strakstiltak kan gi bra effekt i forhold til økt sykkelandel selv om ikke hele hovedvegnettet er ferdigstilt. Flere av høringspartene etterlyser strakstiltak, og strakstiltak som kan gi økt sykkelandel bør prioriteres. Fagetaten har valgt å holde fast ved 2019 som år for måloppnåelse, da det anses som tilstrekkelig ambisiøst. Det er snakk om et svært stort løft å nå disse målene, noe som krever stor innsats fra både Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, andre offentlige instanser samt næringsliv og private aktører. Å justere 2019 målene til 2014 er vurdert å gi stor fare for svak måloppnåelse. Dersom tiden viser at vi kan nå målene tidligere får vi ta dette som en positiv bonus. Når sykkelstrategien skal rulleres om fire år vil det være svært gledelig om Bergen kan justere opp målene fra Grensesnitt mot andre kommunale planer Side 13 av 40

14 Merknadene til sykkelstrategien har betydning som støtte til arbeid som gjennomføres av andre kommunale virksomhetsområder for å nå overordnede mål for bærekraftig byutvikling som Bergen kommunen har vedtatt. Klima- og energihandlingsplanen for Bergen har ambisiøse mål om reduksjon i utslipp av klimagass fra mobile kilder. Tilrettelegging for økt bruk av sykkel er et av flere tiltak som må settes i verk dersom målene skal nåes. Som deltaker i prosjektet "Fremtidens byer", blir det satt fokus på gjennomføring av prosjekter som inngår i sykkelstrategien. I idrettsmeldingen er det blant annet pekt på at det bør være en prioritert oppgave å sikre barn og unge trygge veier mellom boligområder og idretts-, frilufts- og aktivitetsanlegg, gjennom økt utbygging av gang- og sykkelveier. Fagetatens anbefalinger Det er gjort et omfattende arbeid med sykkelstrategien og fagetaten mener den bør legges til grunn for sykkeltilrettelegging i alt planarbeid. For å sikre dette bør dette omtales som eget tema i alle plansaker. Bergen kommune gjennomfører nå rullering av kommuneplanens arealdel, som er den viktigste arealplanen hvor sykkeltilretteleggingen kan forankres. Det pekes i strategien på et bredt spekter av tiltak og virkemiddel, og det er viktig at strategien blir ivaretatt av mange aktører for at Bergen samlet kan tilby syklistene den standardhevningen strategien legger opp til. Måloppnåelsen er avhengig av godt samarbeid og riktig organisering av oppfølgingsprosessen videre. Bergensprogrammet med vegvesen, fylkeskommune og kommune er sentralt for å få dette til. Alle syklister er opptatt av drift og vedlikehold av sykkeltraseer, både ut fra komfort og sikkerhet. Her er et stort potensial som vegholder må ta tak i. Alle sykkelturer starter og slutter med en parkert sykkel. Det er i dag mangel på sykkelparkeringsplasser i sentrum. Sikker parkering er viktig for at folk skal velge bruk av sykkel fremfor bil, og det må i det videre arbeidet spesielt fokuseres på sykkelparkering under tak og sikker sykkelparkering. Arbeidet med sykkelstrategien har ut over det å utforme en strategi, også gitt mye erfaring og kunnskap for det videre arbeidet. Sykkelstrategien bør følges opp av en handlingsplan og videre arbeid må forbedres frem mot ny rullering av strategien. Avklaringer og gjennomføring av tiltak for sentrum må ha høy prioritet. Strategien har et tidsperspektiv på 10 år. Med tanke på å etablere plangrunnlag for en lang rekke større investeringsprosjekter, er dette likevel relativt kort tid. I det videre arbeidet må det derfor i stor grad fokuseres på tiltak som kan gjennomføres raskt, slik at positive effekter registreres tidligst mulig. Det erkjennes at det kunne vært ønskelig med større grad av planreserve for sykkeltiltak. Parallelt må det derfor brukes mer ressurser på planlegging etter plan- og bygningsloven der dette kreves, som grunnlag for utbygging. Økt satsing på sykkeltilrettelegging gjennom investeringer, reguleringsplanlegging, informasjons- og mobilitetstiltak, vil kreve større ressurser til både planlegging og gjennomføring. Hvordan dette skal håndteres inn i samarbeidet i Bergensprogrammet må vurderes parallelt med utarbeidelsen av handlingsplanen frem mot sommeren Alle tre forvaltningsorganer vil ha utfordringer knyttet til dette, som må drøftes både internt og etatene i mellom. Side 14 av 40

15 RESYMÈ AV MERKNADER ETTER HØRING Det er kommet inn 34 merknader til sykkelstrategien, hvorav 19 fra høringsinstanser, 9 fra politiske organ og 6 private merknader. Fagetaten takker for mange gode innspill og er glade for det store engasjementet som er vist. Flere av merknadene er til dels svært omfattende. Selv om mange merknader ikke har ført til endringer i selve strategien, inneholder høringsuttalelsene mange tema og tiltak som er relevant å ta med både som strakstiltak og i det videre arbeidet med handlingsplanen. De fleste merknadene var kommet fagetaten i hende innen høringsfristen gikk ut. Det har vært gitt noen utsettelser og det er kommet noen forsinkede høringsmerknader. Det er i arbeidet frem mot videre behandling også tatt hensyn til de forsinkede merknadene. Merknadene kommenteres kort nedenfor med høringsinstansene først, etterfulgt av politiske organ og deretter de private merknadene. MERKNADER FRA HØRINGSINSTANSER Bergen og Omland Havnevesen, , doknr 43 Bergen og Omland havnevesen ser positivt på det økte fokuset på sykkel som transportmiddel. De trekker frem at de først og fremst har oppgaver knyttet til havnerelatert virksomhet. De kan ikke se at det foreligger konkrete planer som griper inn i deres eiendomsmasse, men regner med de vil bli kontaktet i en tidlig fase dersom dette skulle bli aktuelt. Merknaden taes til orientering. Byrådsavdeling for barnehage og skole, , doknr 46 Byrådsavdeling for barnehage og skole anser Sykkelstrategi for Bergen som en overordnet plan som bygger på føringer fra nasjonal sykkelstrategi. De tolker dette som grunnen til at ikke Trafikksikkerhetsplan for Bergen (TS-planen) er omtalt i høringsutkastet. TS-planen har sterkt fokus på sikkerhet for barn og unge. Byrådsavdelingen for barnehage og skole mener at det kunne være en fordel om sykkelstrategien i tillegg omtalte: Mål for økning av andel gående og syklende til skole og barnehage. Her ser de et stort potensial. Noe om graden av allerede tilrettelagte og planlagte gang- og sykkelstier rundt skoler og barnehager som kommunen har lagt ned store midler i over år. TS-planen der det var naturlig for å understreke helhetstenkningen i kommunen. Forholdet til barn og unge samt Trafikksikkerhetsplanen er omtalt i eget avsnitt tidligere i fagnotatet. TS-planen er etter høringen omtalt under Aktuelle planer og vedtak i kapittel 1. Merknadene tas ut over dette til orientering. Kommunalt råd for funksjonshemmede, , doknr 48 Kommunalt råd for funksjonshemmede behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. KRFF slutter seg til planens målsettinger og for øvrig hovedtrekkene i planen, blant annet målet at alle skal kunne sykle trygt og målet om å separere syklende fra kjørende og gående Side 15 av 40

16 trafikanter. 2. I planen må innarbeides universelle løsninger som gjør det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne (som hørsel, syn og fysisk kapasitet) til å sykle trygt. 3. I det videre arbeidet med å utvikle et attraktivt og trygt sykkelveinett må spørsmålene knyttet til universell utforming og trygge gang- og sykkelveier for alle brukergrupper vies oppmerksomhet. Kommunalt råd for funksjonshemmede ønsker å bidra med brukerkompetanse i dette arbeidet. Anbefalte løsninger for hovedrutenettet for sykkel skiller gående og syklende. Fysisk skille gjør trafikksystemet mer leselig for alle, også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Løsningene kan imidlertid videreutvikles for å gi enda bedre leselighet. Fagetaten er positiv til at Kommunalt råd for funksjonshemmede ønsker å bidra med brukerkompetanse. Dette er i første runde naturlig å gjøre gjennom gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet. Merknadene tas ut over dette til orientering. Grønn etat, , Doknr 59 Grønn etat mener sykkelstrategiene vil være et viktig dokument for å øke sykkelandelen i Bergen. Svært viktig at den følges opp gjennom handlingsplanen med tilstrekkelige virkemidler både i form av økonomiske ressurser og vilje til å prioritere sykkeltrafikk fremfor biltrafikk. Dette er spesielt viktig i sentrum. For å få tilstrekkelig gjennomføringskraft mener grønn etat at det må etableres en gjennomføringsorganisasjon som på en systematisk måte kan følge opp plan- og tiltaksarbeidet. Rapporten er generelt ikke er helt tydelig på hva denne strategien går ut på. Mål, tiltak og virkemidler er ok, men selve strategien for å nå målene kan virke noe uklar. Grønn etat er enig i at sentrum bør være hovedsatsingsområde, og mener at flaskehalser inn mot sentrum deretter må prioriteres. Viktig å skille gående og syklende der det legges tilrette for sykling i høy fart. Strategien bør være klar på at sykkel og gangtrafikk prioriteres fremfor personbiltrafikk. Man må være villig til å omdisponere kjøreareal til sykkelfelt, mens derimot areal forbeholdt gående blir skjermet. Gangarealer, parker og offentlige byrom i sentrum er vrimlearealer, sosiale arenaer og arrangementsplasser. Derfor viktig å skjerme disse fra bruk av andre transportmidler, herunder også transportsykling! Er bekymret for at sykkeltilretteleggingen skal gå ut over grøntarealene/byrommene i sentrum, og er tydelig på at man bør unngå Festplassen. Mener Fanaruten bør følge Lars Hillesgate helt til Christiesgate. Dersom denne legges inn i Rasmus Meyers Allè vil dette raskt føre til lekkasje til Festplassen, som igjen vil skape konflikter. Vedrørende Kaigaten mener de at det er en svært dårlig løsning dersom byparken, som konfliktdempende tiltak, må beskjæres for å gi plass til sykkelfelt. Kjøreareal i Kaigaten bør heller omdisponeres. Bemerker at byparken ikke er anlagt med henblikk på transportsykling. Enig i at sykkelparkering bør være et viktig prioriteringsområde, spesielt ved bybanestoppene og større holdeplasser/kollektivknutepunkt. Samt ved arbeidsplasser, offentlige institusjoner og i sentrum. Grønn etat ønsker bysykler. Enig i at hovedutfordringen i dag er transportsykling, men det presiseres at det også må prioriteres å legge til rette for tursykling og barn og unge, for å stimulere til seinere bruk av sykkel istedenfor bil. Det at alle skal kunne sykle trygt til skolen bør være et prioritert tiltak. Side 16 av 40

17 Mener det er uheldig at hovedrutenettet ikke viser tilkobling til Arna. Mener dette må vises, og gjerne i form av en sykkelvogn på toget gjennom Arnatunnelen. Påpeker til slutt god skilting og informasjon om sykkelrutene. Generelt mangel på tydelig og enhetlig skilting av sykkelrutene, spesielt med tanke på ukjente syklister eller førstegangssyklister. Strategien påpeker behovet for økte ressurser til planlegging og gjennomføring, men tar ikke stilling til hvor mye og hvordan dette bør gjøres. Dette er et naturlig oppfølgingspunkt av strategien. Strategien for å nå målene fremgår av kapittel 5 og 6. Kapittel 5 beskriver 8 ulike kategorier for tiltak og virkemiddel. Kapittel 6 viser anbefalt sykkelvegnett bestående av hovedrutenett og bydelsruter. Hovedrutenettet er ryggraden i dette nettet og skal som det fremgår i kapittelet primært bestå av sykkelfelt og sykkelveg med fortau. Kapittel 5 og 6 er tydeliggjort etter høringen. Merknadene tas ut over dette til orientering. Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett, v/idrettsseksjonen, , doknr 60. Idrettseksjonen er svært positiv til kommunens forslag til sykkelstrategi , som er ambisiøs og har visjoner som kan bidra til at Bergen blir en attraktiv og trygg sykkelby. Sykkel brukes mye til sport, trening og rekreasjon, og er viktig som transportmiddel til/fra arbeid og skole. Økt sykkelbruk vil gi gevinster både for miljø og helse, og er en av flere målsettinger i ny idrettsplan for Bergen (vedtatt i bystyret , saksnr.: ). Idrettseksjonen vil gi følgende merknader til videre arbeid med Sykkelstrategig for Bergen: Prioritere bygging av sammenhengende sykkelveier fra boligområder til idrettsanlegg, skoler og større arbeidsplasser i alle bydeler. Prioritere arbeidet med å tilrettelegge for bedre og tryggere sykkelveier i sentrum. Arbeide for at sykkelveier blir eget tema i kommunens arealplanlegging. Arbeide for årlige budsjettmidler til utbygging av nye sykkelveier, og til nødvendig drift og vedlikehold av eksisterende sykkelveier. Prioritere informasjonsarbeid som bidrar til økt forståelse for sykkel som viktig bidrag til bedre miljø i byen. Fokusere på informasjonsarbeid som kan skape aksept for sykkel som et viktig helsefremmende transportalternativ. Informere om nye sykkelveier som bygges og gi sykkelopplæring til barn i skolealder. Bergen kommune arbeider nå med rullering av kommuneplanens arealdel (KPA). Innarbeiding av sykkelstrategien i KPA er et av punktene i planprogrammet for KPA. Merknadene tas ut over dette til orientering. Norges handikapforbund Bergen, , doknr 61 Side 17 av 40

18 NHF Bergen er opptatt av tilgjengelighet for alle grupper mennesker, og ved å legge universell utforming til grunn for all bygging, er en sikret at rullestolbrukere, blinde og svaksynte kan benytte seg av inne- og uteareal. Kravet om universell utforming ble lovfestet 1. januar 2009, da den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft. Loven krever at all offentlig og privat virksomhet som retter seg mot allmennheten, skal være universell utformet. NHF Bergen håper Bergen Kommune ved Etat for plan og geodata tar hensyn til dette når sykkelstrategi for Bergen utarbeides. Merknadene tas til orientering. Jernbaneverket, , doknr 69 Jernbaneverket (JBV) viser til Nasjonal Transportplan hvor det er trukket opp strategier og mål om å utvikle et mer effektivt transportsystem og medvirke til at mer av godstransportene overføres fra veg til sjø og bane. Ut fra dette må man påregne økt godstrafikk over Nygårdstangen godsterminal, og JBV må blant annet tilrettelegge for en prognostisert dobling innen 2020 i forhold til dagens trafikk, og en tredobling innen 2040 i forhold til i dag. Som ledd i denne økningen vil da tungtrafikken med lastebil inn/ut fra Nygårdstangen godsterminal øke. Det er også naturlig å forvente at jernbanetrafikken til Minde terminal også vil kunne øke. JBV mener ut fra dette at kommunen primært bør unngå at syklende og gående skal henvises til steder der denne trafikken vil foregå. Sekundert anbefaler jernbaneverket at kommunen eventuelt etablerer planfrie kryssinger, slik at gående og syklende holdes adskilt fra lastebiltrafikken inn/ut fra godsterminaler. Med bakgrunn i den økende aktiviteten og betydningen jernbanen har, forutsetter JBV blant annet at eventuelle fremtidige sykkeltrasèer ikke kommer i konflikt med jernbanearealer og anlegg. JBV trekker videre frem de strenge sikkerhetskravene knyttet til jernbane, og minner om at fremtidige utbygginger og sykkelruter som måtte forutsette utvidet bruk av planoverganger ikke vil bli godkjent av JBV. Det pekes også på at etablering av nye planoverganger med jernbanen ikke er tillatt. Sistnevnte er spesielt viktig knyttet til sammenhengende sykkelvegnett på tvers av Bergensdalen, men blant annet jernbanesporet til Minde som en barriere. Med bakgrunn i JBV s merknader anbefaler de at kommunen gjennomgår foreslått sykkelstrategi på nytt. Fagetaten ser flere utfordringer knyttet til sykkeltilrettelegging i områder med jernbaneaktivitet, men håper og tror det finnes løsninger som er tilfredsstillende for alle parter. Bergen må finne løsninger for både godstransport og sykkeltrafikk. Merknaden tas ut over dette til orientering. Statens vegvesen, , doknr 70 Statens vegvesen mener Sykkelstrategi for Bergen er blitt omfattende og godt gjennomarbeidet, og vil danne et godt grunnlag for å få flere av byens innbyggere til å velge sykkels om transportmiddel, både til arbeid og på fritiden. Ambisjonene synes å være høyere enn det som har blitt gjennomført de siste årene. Dette bør være en spore til å prioritere mer både personalressurser og økonomiske ressurser for å få mer samsvar mellom behov og Side 18 av 40

Saksnr.: /28. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Saksnr.: /28. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.06.2009 Saksnr.: 200806629/28 Emnekode: BBY 7112

Detaljer

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK Dato: 10. februar 2010 Byrådssak 103/10 Byrådet Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. ASRO SARK-7112-200806629-120 Sykkelstrategien er en videreføring og rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011 som

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 19.06.2019 Saksnr.: 201739900/9 Emnekode: ESARK 7112 Saksbeh.: HHER Forslag

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 200001704-481 Emnekode: SARK-510

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510

Detaljer

Høring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram

Høring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram Byrådssak /12 Høring - Regional transportplan Hordaland 2013-2024 med handlingsprogram 2013-2017 NIHO ESARK-03-201200121-72 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved brev datert 30. april 2012

Detaljer

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017 Sykkelsatsing i Bergen Nordisk veiforum Bergen 1. 2. november 2017 Sykkelsatsing i Bergen et innblikk Hva er status i Bergen Ble VM et vendepunkt for sykkelbruk i Bergen? Hva mener politikerne. Ny etatstruktur.

Detaljer

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan Dato: 11. oktober 2010 Byrådssak 528/10 Byrådet Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan 2010-2013 NIHO SARK-7112-200806629-142 Hva saken gjelder: Sykkelstrategi for Bergen 2010 2019 ble

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. Dato: 2. februar 2009 Byrådssak 1047/09 Byrådet Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. HKMO BBY-4550-200601843-70 Hva saken gjelder: Bergen kommune er fra Statens

Detaljer

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg.

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.04.2013 Saksnr.: 201315266/2 Emnekode:

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan 2010-2013 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 021210 sak 568-10 og avga følgende innstilling: 1. Sykkelsatsingen representerer

Detaljer

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober ? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen 25. 26. oktober Innhold i presentasjonen Hva er status i Bergen Ble VM et vendepunkt for sykkelbruk i Bergen? Hva har vi gjort av tiltak for økt sykling i

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 101-10 Emnekode 7112 Arkivsak 200806629 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. Bergen bystyre behandlet saken i møtet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P Forslag til 2.

Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P Forslag til 2. Byrådssak 118/13 Årstad, gnr. 159, Fv 253, gang- og sykkelvei fra Minde Allé til Fabrikkgaten. Reguleringsplan P19400000. Forslag til 2.gangs behandling FIWE ESARK-5120-200705718-154 Hva saken gjelder:

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

ETAT FOR PLAN OG GEODATA

ETAT FOR PLAN OG GEODATA BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 22.04.2013 Saksnr.: 200700485/58 Emnekode:

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN

OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI FOR BERGEN - HANDLINGSPLAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200908102-9 Arkivnr. 816 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 07.09.2011 22.09.2011 OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGI

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Høringsutkast, 25. mai 2009 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 FORORD Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er en rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Strategien

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Byutviklingskonferansen 2011 «Bergensregionen og Monsterveksten» Fremtidens transportsystem: Litt om NTP 2014 2023 Byplanlegging

Detaljer

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere

Detaljer

Nettverkssamling region Vest Bergen 1. november

Nettverkssamling region Vest Bergen 1. november Nettverkssamling region Vest Bergen 1. november Sykkel som indikator på byutvikling, - stort fokus i årene som kommer Grunnlag for utbygging og planlegging Handlingsprogram, Plan- og byggeprogrammet Sykkelstrategi

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 November 2009 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 FORORD Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er en rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Strategien setter fremtidsrettede

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Levanger 29. september 2015 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Meningsutveksling Hva skjer

Detaljer

Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune

Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune Haugesund kommune elkarmøy KOMMUNE Statens vegvesen IO 1( 11 N \ 1 \ I I I Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune - Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen

Detaljer

Sykkelstrategi for Bergen

Sykkelstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 150410 sak 169-10 og avga følgende innstilling: 1. Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 legges til grunn for

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Vedlegg 4: Programområdemidler fylkesveg

Vedlegg 4: Programområdemidler fylkesveg Vedlegg 4: Programområdemidler fylkesveg 19.04. 2017 Innledning Byvekstavtalen for Bergen vil i første omgang være avgrenset til perioden 2018-2023, i samsvar med tidsperioden for gjeldende Nasjonal transportplan

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Byrådssak /19 Saksframstilling

Byrådssak /19 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2018/28127-8 Høring: Sykkelstrategi for Bergen 2019-2030 Hva saken gjelder: Høringsutkastet er en rullering av gjeldende sykkelstrategi, der hovedmålet

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan 2010-2013 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 240111 sak 12-11 og fattet følgende vedtak: 1. Sykkelsatsingen representerer et klart trendbrudd

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015 Sykkelregnskapet for 2014 og 2015 21 nye sykkeltellere 20 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på over 3 milliarder kr 694 nye sykkelparkeringsplasser 10,5 km med ny tilrettelegging Investeringer

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Revisjon av målene i Miljøpakken

Revisjon av målene i Miljøpakken Nye mål 2019-29 Revisjon av målene i Miljøpakken Målhorisonten i 2018 nærmer seg Ny målhorisont 2019-2029? Behov for å: endre eksisterende mål? tilføye nye mål? Forholdet til forhandlinger med nabokommuner

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/ Dato:

Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/4447-7 Dato: 08.01.18 Forslag til Handlingsplan for sykkel 2018-2021 INNSTILLING TIL: Formannskapet 13.februar

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo

Detaljer

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201500990-51 Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: KIAR Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Fra: Etat for plan

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn

Kommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2018 37685/2018 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 30.05.2018 Råd for funksjonshemmede 24.05.2018 Bodø eldreråd 28.05.2018

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /140

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /140 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 200806629/140 Emnekode: SARK 7112 Saksbeh.: BJAS Til: Byrådsavdelingen Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer