Sykkelstrategi for Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019"

Transkript

1 Sykkelstrategi for Bergen November 2009

2 Sykkelstrategi for Bergen

3 FORORD Sykkelstrategi for Bergen er en rullering av Plan for sykkeltiltak Strategien setter fremtidsrettede mål og skisserer nødvendige satsingsområder for å oppnå økt sykkelandel og bedre forhold for syklister i Bergen de kommende ti årene. Det legges opp til fortsatt rullering hvert 4. år. Det er et overordnet ønske på både nasjonalt og lokalt nivå å satse på sykkel, og potensialet for økt sykkelbruk i Bergen er stort. Sykkel er i tiden. Flere byer og land ser fordelene med å tilrettelegge for sykkel som et reelt transportmiddel. Sykling er bra for miljøet, gir god helse og er god samfunnsøkonomi. Sykkelen er et effektivt og lite arealkrevende transportmiddel som kan bidra til å redusere bilkøer og klimautslipp. Næringslivet begynner også i økende grad å etterlyse sykkeltilrettelegging, både i form av sykkelveger og som tilrettelegging på arbeidsplassen med sykkelparkering, dusj og garderobe. Et av hovedmålene i strategien er 10 % sykkelandel innen Dette tilsier nesten like mange reiser på sykkel som det ble foretatt med kollektivtransport i Sykkelstrategien anbefaler et sykkelvegnett bestående av hovedruter og bydelsruter. Disse er etablert ut fra kjente rammer og forutsetninger. Videre utvikling og kunnskap kan gi behov for justeringer og tilpasninger, slik at detaljeringen for rutene kan bli endret. Arbeidet med sykkelstrategien har vært ledet av en prosjektgruppe med følgende sammensetning: Bjarte Stavenes, Bergen kommune (prosjektleder) Reidun M. Instanes, Statens vegvesen Steinar Solberg, Statens vegvesen Stig Nyland Andersen, Statens vegvesen (deler av perioden) Svein Heggelund, Bergen kommune Per Henning Berle, Bergen kommune (deler av perioden) Asplan Viak AS har vært konsulent for arbeidet og gjennomført analyser og utarbeidet rapporten i tett samarbeid med prosjektgruppen. Medarbeidere hos Asplan Viak har vært Frode Aarland (prosjektleder), Øyvind Dalen, Kristin Sunde, Trygve Andresen og Astrid Rongen. Det rettes en stor tatt til alle som har vært med å bidra i arbeidet med strategien, blant annet gjennom idèseminaret høsten 2008 og i forbindelse med høringen. Bergen, november 2009 Sykkelstrategi for Bergen

4 Sykkelstrategi for Bergen

5 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR ARBEIDET FORMÅL HOVEDFORSKJELLER FRA TIDLIGERE PLAN AKTUELLE PLANER OG VEDTAK MÅL MÅL DELMÅL MÅLGRUPPE HVORFOR SATSE PÅ SYKKEL I BERGEN BAKGRUNN EFFEKTER AV ØKT SYKLING SYKKEL ER GOD SAMFUNNSØKONOMI DAGENS SYKKELTRAFIKK I BERGEN POTENSIAL FOR ØKT SYKLING I BERGEN SUKSESSKRITERIER FRA EUROPEISKE SYKKELBYER UTFORDRINGER OVERORDNEDE UTFORDRINGER UTFORDRINGER I BERGEN SENTRUM UTFORDRINGER LANGS HOVEDRUTENE UTFORDRINGER I BYDELENE TRAFIKKSIKKERHET DRIFT OG VEDLIKEHOLD BARRIEREREDUSERENDE TILTAK OPPFØLGING AV PLAN FOR SYKKELTILTAK TILTAK OG VIRKEMIDLER SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETT PRIORITERING AV SYKKELTRAFIKK FREMFOR BILTRAFIKK ØKT FOKUS PÅ SYKKELPARKERING AREALPLANLEGGING SOM LEGGER TIL RETTE FOR ØKT SYKKELBRUK HØYERE STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD VISJONEN LEGGES TIL GRUNN FOR TRAFIKKSIKKERHET OVERGANGSMULIGHETER MELLOM FORSKJELLIGE TRANSPORTMIDLER INFORMASJONS- OG MOBILITETSTILTAK ANBEFALT SYKKELVEGNETT BERGEN SENTRUM HOVEDRUTER BYDELSRUTER Åsane bydel Årstad og Bergenhus bydeler Fana og Ytrebygda bydeler Fyllingsdalen bydel Laksevåg bydel Arna bydel VEGEN VIDERE HANDLINGSPLAN KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN RESSURSBEHOV FORVALTNINGSREFORMEN BEGREP OG DEFINISJONER KILDER Sykkelstrategi for Bergen

6 Sykkelstrategi for Bergen

7 Sammendrag Bakgrunn og formål Sykkelstrategien for Bergen er en rullering av plan for sykkeltiltak , vedtatt i komité for miljø og byutvikling 25.august Komiteen har vedtatt at planen skal rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal transportplan. Vekst i trafikken, nye forpliktelser i klimaforliket i Stortinget og oppfølgingsmålene i samarbeidet Framtidens byer samt Nasjonal transportplan er viktige utgangspunkt for sykkelstrategien. Sykkelstrategien skal være et grunnlag for videre prioritering og planlegging av tiltak for å bedre forholdene for syklister. Mål Sykkelstrategi for Bergen har følgende hovedmål: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedrutenett for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Reisevaneundersøkelsen fra 2008 viser en sykkelandel i Bergen på 4 % av alle reiser. Til sammenligning hadde Trondheim en sykkelandel på 9 % i Det nasjonale målet er 10 %, og dette bør også være fullt oppnåelig i Bergen. Andre byer i Norge og Norden har langt høyere mål.. Potensialet for økt sykkeltrafikk Potensialet for økt sykkelandel er særlig stort i de mest sentrale delene av Bergen og Bergensdalen sørover mot Fana og Ytrebygda. Analyser viser at 40 % av alle arbeidstakere i Bergen bor mindre enn 5 km fra arbeidsplassen, og 70 % nærmere enn 10 km. Analyser av data fra Meteorologisk institutt fra 2008 viser at Bergen hadde like gode forhold for sykling som de andre norske storbyene, med unntak av Oslo. I store deler av året har Bergen liknende værforhold som for eksempel Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Det bør derfor være grunnlag for minst like høy sykkelandel i Bergen som i disse byene. Utfordringer Selv om Bergen sentrum ikke er tilrettelagt for sykling, er sentrum det området i kommunen med høyest tetthet av syklister. Trafikkbildet i sentrum er komplekst og konfliktnivået mellom fotgjengere og syklister stort. Hovedrutene inn mot sentrum mangler sammenkobling, og sentrum oppleves for mange som kronglete å sykle gjennom. Erfaringene etter 7 år med gjeldende plan for sykkeltiltak viser at 21 km av de foreslåtte sykkelrutene er etablert. Det betyr at det i gjennomsnitt har vært tilrettelagt ca. 3 km pr. år. For de mest sentrumsnære sykkelrutene (A-rutene) er måloppnåelsen 37 %. Det er flere grunner til at målene ikke er nådd, men det har vist seg at planprosessen for å få til sykkeltiltak i sentrale områder ofte er svært krevende. I tillegg er det en overordnet utfordring å få etablert et sammenhengende sykkelvegnett som er effektivt og trygt, med høy standard på drift- og vedlikeholdet. Tiltak og virkemidler For å nå målsettingen må følgende tiltak iverksettes i perioden : Planlegge og bygge minst 50 km av hovedrutenettet for sykkel Prioritere sykkeltrafikk framfor biltrafikk Etablere 1500 nye sikre sykkelparkeringsplasser i sentrum Oppnå høyere standard på drift og vedlikehold, barvegstrategi på hovedrutene Legge 0-visjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet Styrke sykkeltrafikkens plass i areal- og transportplanleggingen Bedre overgangsmulighetene mellom sykkel og andre transportmidler Utføre informasjons- og mobilitetstiltak Sykkelstrategi for Bergen

8 Anbefalt sykkelvegnett Sykkelstrategien anbefaler et sykkelvegnett bestående av hovedruter (ca 115 km) og bydelsruter (ca 250 km). Hovedrutenettet vil være selve ryggraden i sykkelvegnettet. Et sammenhengende sykkelvegnett der det er gitt plass til sykkelen i trafikkbildet har vist seg å være et suksesskriterium i mange europeiske byer. En nytte-/kostnadsanalyse viser at sammenhengende sykkelvegnett kan gi en netto samfunnsøkonomisk nytteverdi på nærmere 3 ganger kostnadene, noe som er langt høyere enn de fleste vegtiltak. Tiltak som bidrar til bedre framkommelighet for syklister innenfor det sentrale byområdet og inn mot viktige knutepunkt, vil gi størst nytteeffekt. I underkant av innbyggere eller ca 60 % av Bergens befolkning bor innenfor en avstand på 500 meter fra anbefalt hovedrutenett. Sentrum I dagens trafikk er sykkel konkurransedyktig i tid med bil innenfor minutters sykling fra sentrum. Det er innenfor dette området befolknings- og arbeidsplasstettheten er størst, og det er her det meste av all høyere utdanning foregår, i tillegg til den høye tettheten av andre målpunkt som handel, kultur, uteliv, med mer. Det er også i denne delen av Bergen trafikkproblemene og luft- og støyforurensingsproblemene er størst i dag, samtidig som sykkeltilbudet er desidert dårligst. En forutsetning for å nå målsettingen om en sykkelandel på 10 % for alle reiser, er at Bergen sentrum kan tilby et gjennomgående og klart definert hovedrutenett med høy kvalitet. Sentrum må tilby et sikkert og sentralt plassert parkeringshus for sykler. Hvis Bergen skal ha ambisjon om å bli en sykkelvennlig by, kommer en ikke utenom et krafttak i sentrum Hovedruter Hovedrutenettet skal være sammenhengende, med jevnt god standard over lengre strekninger og i kryss. Hovedrutenettet skal gi effektive forbindelser fra bydelene inn mot og gjennom sentrum, samt binde sammen de forskjellige bydelene der det er formålstjenlig. Hovedrutene skal tilrettelegges for effektiv transportsykling i 30 km/t Den syklende skal oppleve kontinuitet og god tilgjengelighet i hovedrutenettet Gående og syklende skal skilles, enten på sykkelveg med fortau eller med sykkelfelt i kjørebanen Hovedrutene skal være attraktive og trafikksikre Bydelene Mens hovedrutene kobler bydelene sammen, er bydelsrutene ment å betjene lokale reiser samt som tilkobling til hovedrutene. I bydelene er det viktig med sykkeladkomst til kollektivterminaler, bydelssentre og andre fellesanlegg. Til tross for manglende kvalitet på sykkelvegnettet er konfliktpotensialet i de ytre bydelene lavere enn på hovedrutene. I indre by, Bergenhus og Årstad må hovedrutenettet for sykkel dimensjoneres for kraftig vekst. På sterkt trafikkerte strekninger bør det være mulig å velge mellom ruter med stor fart og mer skjermete, trygge alternativ. Syklende og fotgjengere må separeres. Sykkelandelen forventes å bli høyere enn 10 % i disse områdene. I Åsane må det etableres sykkelvegforbindelser både på langs og tvers av europavegen. Topografisk bør det ligge til rette for vesentlig mer bruk av sykkel internt i Åsane. Bedre sykkelparkering ved kollektivterminalen må etableres. I Arna trengs det en trygg hovedrute for sykkel mellom Arnatveit og Garnes, med god tilkopling til bydelssenteret og jernbanestasjonen. Det må etableres et bedre tilbud for sykkeltransport på lokaltoget samt sikker sykkelparkering på Bergen stasjon. En mer trafikksikker sykkelrute Arna Fana på strekningen mellom Haukeland og Midtun må vurderes. Sykkelstrategi for Bergen

9 Store deler av Fana og Ytrebygda egner seg svært godt for sykling. Det finnes allerede en god del gang og sykkelveger i området og det er mange som sykler. Det er derfor svært viktig at manglende lenker etableres og at gående og syklende separeres på de mest trafikkerte strekningene. Bedre tilrettelegging for sykkelparkering ved målpunktene må gjennomføres, blant annet ved terminaler og bybanestopp. Sykkelvegnettet skal forlenges til Bergen lufthavn og bør også forbedres fra Nesttun i retning Arna. I området Sandsli/Kokstad bør parkeringsdekningen for biler reduseres for å utnytte potensialet i sykkelvegnettet. I Fyllingsdalen kan sykkel benyttes som lokalt framkomstmiddel til de fleste målpunkt, men mangelfull sammenheng og standard må rettes opp. Sykkelparkeringsanlegg som kan benyttes ved overgang til buss må etableres. Barrierereduserende tiltak/alternativ til sykkelruten over Melkeplassen mellom bydelen og Bergen sentrum bør vurderes videre. I Laksevåg må hovedrutenettet for sykkel forbedres på delstrekninger. Ved kollektivterminalene i Loddefjord og ved Storavatnet må det etableres trygg sykkelparkering. Askøy og Sotra skal være knyttet til sykkelveinettet i Bergen. Figur 1. Hovedrutenett for sykkel i Bergen Figur 2. Fremføring i Bergen Sentrum er ikke endelig avklart Vegen videre Tiltakene som fremmes i sykkelstrategien fokuserer i første rekke på å bedre dagens sykkeltilbud, men parallelt vil det være nødvendig å iverksette restriktive tiltak mot biltrafikken skal en oppnå den kraftige veksten i sykkeltrafikk som strategien legger opp til. Videre må det legges opp til en bevisst arealbrukspolitikk som fremmer korte reiseavstander, og gir gode muligheter for å sykle i hverdagen. I det videre arbeidet med Sykkelstrategien for Bergen skal det utarbeides en detaljert handlingsplan for den første 4-årsperioden av strategien. Handlingsplanen skal vise utbyggingsprioritering for hovedrutenettet. Sykkelstrategien har ambisiøse mål og vil kreve vesentlig høyere innsats enn tidligere. Et ferdig utbygd hovedrutenett for sykkel innen 2019 vil koste minimum 40 mill/år, og sammen med andre tiltak er behovet trolig godt over 100 mill/år. Gjennomføring av tiltak krever nødvendige utredninger og planarbeid som grunnlag, noe som gir behov for økt tidsbruk til sykkelplanlegging. Sykkelstrategi for Bergen

10 Sykkelstrategi for Bergen

11 Innledning 1 Sykkelstrategi for Bergen

12 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for arbeidet Sykkelstrategi for Bergen bygger på Plan for sykkeltiltak , vedtatt i komité for miljø og byutvikling 25. august Vekst både i sykkeltrafikken og den generelle trafikkveksten for øvrig, nødvendiggjør rullering av den gjeldende sykkelplanen, slik at Bergen kan fortsette arbeidet med tilrettelegging for effektiv og trafikksikker sykling. Plan for sykkeltiltak fokuserer spesielt på sentrumsrettede reiser under 5km. Denne satsing forutsettes videreført i kommende periode, men det er også nødvendig å tilrettelegge for bruk av sykkel på kortere reiser. Andre planer og vedtak som gir føringer for sykkelstrategien inkluderer Nasjonal Transportplan , Nasjonal sykkelstrategi , Bergensprogrammet, Transportanalyse for Bergen og Kommuneplanens arealdel Alle disse fremmer behovet for å redusere privatbilbruken, og fremhever tilrettelegging for sykkel som et viktig satsingsområde for å løse dette. I Klimaforliket vedtatt i Stortinget 17. januar 2008, er en av målsetningene en sykkelandel på 10 % for hele landet. For å nå dette må sykkelandelen være vesentlig høyere i de største byene. 1.2 Formål Sykkelstrategi for Bergen skal være et verktøy for planlegging og bygging av sykkelanlegg i Bergen. Gjennom målrettet satsing skal Bergen bli en by hvor det er attraktivt og trygt å sykle til arbeid, skole og andre gjøremål i hverdagen. Sykling skal være et reelt alternativ til bruk av bil på slike reiser. Økt bruk av sykkel i Bergen vil kunne gi mindre vekst i biltrafikken og dermed bedre fremkommelighet på vegnettet. Sykkelstrategien viser planlagt hovednett for sykkel i Bergen. Strategien omhandler infrastrukturtiltak for sykkeltrafikk, inkludert konseptløsninger, sykkelparkering, skilting og veivising, samt drifts- og vedlikeholdsrutiner. Sykkelstrategi for Bergen skal være et hjelpemiddel for politikere, administrasjon og planleggere ved prioritering av tiltak og løsninger ved bygging av sykkelanlegg, samt ved forvaltning og drift av sykkelvegnettet. Tiltakene som fremmes i Sykkelstrategi for Bergen er først og fremst rettet mot sykkel som transportmiddel. Målgruppen for Sykkelstrategi er i første rekke Politikere Administrative ledere i Bergen kommune, Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune Offentlige og private planleggere og fagpersoner Offentlige og private utbyggere 1.3 Hovedforskjeller fra tidligere plan Sykkelstrategi for Bergen er generelt mer omfattende enn tidligere plan, og har følgende hovedforskjeller ut over generell oppdatering av status og fagstoff: Fra plan til strategi med handlingsplan Økt fokus på bydelene - Egne bydelskapittel Sykkelvegnett Hovedruter og bydelsruter Sykkelstrategi for Bergen

13 1.4 Aktuelle planer og vedtak Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal transportplan skisserer norsk transportpolitikk i perioden. Målstrukturen som er lagt til grunn er tredelt, og består av et overordnet mål og fire hovedmål med underliggende effektmål. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. De fire hovedmålene som fremgår i Nasjonal transportplan er: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet Transportsystemet skal være universelt utformet. Nasjonal transportplan for perioden har et spesielt fokus på storbyregionene og påpeker at det er i disse områdene det er mulig å oppnå mer miljøvennlig transport og god mobilitet. For å oppnå dette kreves det en helhetlig areal- og transportutvikling. Det er blant annet knyttet effektmål til at fremkommeligheten for gående og syklende skal bedres i perioden og for å redusere klimagassutslippene. Nasjonal transportplan - Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi for er et av grunnlagdokument for rullering av NTP , og er en videreføring av Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi har følgende mål for perioden : Hovedmål: Attraktivt å sykle for alle Delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen I forslag til Nasjonal sykkelstrategi er det foreslått fem hovedområder i den videre oppfølgingen: Skape aksept for sykkel som transportmiddel Aktivere byer og tettsteder til å utvikle hovedvegnett for sykkeltrafikken Tilby muligheter for aktiv skoleveg Sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold Etablere ordninger for økonomiske incentiver overfor kommunesektoren Sykkelstrategi for Bergen

14 Bergensprogrammet Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø ble vedtatt i Bergen kommune i 1999 og i Stortinget i St.prp. 76 ( ). Programmet omfatter kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, nye vegprosjekter med mer. Hovedmålene i Bergensprogrammet er: 1) Trafikkveksten skal dempes 2) Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3) Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4) De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre 5) Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6) Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7) Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8) Det skal skje færre trafikkulykker 9) Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Nytt og forbedret gang- og sykkelvegsystem er en viktig del av Bergensprogrammet, og det overordnede målet er bedre helse, bedre miljø og økt trivsel. I Bergensprogrammet er det frem mot 2015 planlagt å bruke 200 millioner kroner til gang- og sykkelvegtiltak. Styringsgruppen i Bergensprogrammet bestemte i møte at når det graves i gater i sentrum skal det når gaten settes i stand igjen brukes saget brostein i 1 m bredde inn mot fortauet på begge sider. På denne måten sikres sykkelvennlig dekke i gaten. Transportanalyse for Bergensområdet Transportanalysen for Bergensområdet er utarbeidet som grunnlag og innspill til arbeidet med NTP Det er forventet sterk vekst i Bergensområdet frem om 2030, og det er en hovedutfordring å få utviklet et transportsystem som kan møte befolkningens og næringslivets behov for mobilitet og tilgjengelighet (Bergen kommune, 2007). Transportanalysen for Bergensområdet skisserer 9 strategier som må inngå i en fremtidsrettet transportpolitikk for Bergen. Et av elementene som blir vektlagt i analysen er: Et sammenhengende nett av gang- og sykkelveger med gode sykkelruter for transportsyklister prioriteres langs hovedkorridorene i kollektivbyen inn om Bergen sentrum, inn mot større arbeidsplassområder, bydelssentra og kommunesentra. Utbygging av gang- og sykkelforbindelse må sikre trygge skoleveger. Plan for sykkeltiltak Plan for sykkeltiltak ble vedtatt i Bergen kommune ved Komité for miljø og byutvikling 25. april Planen beskriver behovene fremover og forslag til prioriteringer for sykkeltiltak i Bergen kommune. Plan for sykkeltiltak er en videreføring av Handlingsplan for sammenhengende gang- og sykkelvegnettet i Bergen i fra Plan for sykkeltiltak har som hovedvisjon: Innenfor reiseavstander på 5 kilometer skal sykkelen være det mest brukte transportmiddel i Bergen. Sykkelstrategi for Bergen

15 Videre legger den til grunn følgende hovedmålsetninger for planperioden: Bygge alle hovedsykkelrutene (A-ruter) i løpet av Bygge ut alle hovedsykkelruter (B-ruter) i løpet av planperioden (2011) Drift og vedlikehold på alle sykkelvegene skal være minst like god som på bilvegene Kommuneplanens arealdel (2025) I kommuneplanens arealdel (KPA) for perioden (2025) vedtatt av Bergen bystyre 28. april 2008 er Bergensprogrammets satsingsområder integrert i planen. KPA har følgende mål for areal- og transportpolitikken: Bergen skal være en by der miljøpolitiske hensyn er et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Det skal legges vekt på helsefremmende byutvikling ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet for byens innbyggere. Bergensområdet skal være en attraktiv region for næringslivet, med god tilgang på egnete arealer for næringsvirksomhet, hensiktsmessig lokalisert i forhold til bosetting og transportbehov. Universell utforming (tilgjengelighet for alle) skal være et prinsipp ved utforming av bygninger, utendørs anlegg og transportløsninger. For alle innbyggerne i byen skal omgivelsene utformes slik at alle skal kunne fungere mest mulig på en likestilt måte. Bergen skal ha et miljøvennlig, trafikksikkert og effektivt transportsystem med atskilt infrastruktur for kollektivtransport og vegtransport. Klimahensyn skal stå sentralt i arbeidet med utvikling av transportsystemet i Bergen. Trafikksikkerhetsplan for Bergen Planen har som mål å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen og gi grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler. Planen har vært utarbeidet parallelt med sykkelstrategien, og revideres hvert 4.år. Planen har følgende satsingsområder. Kvalitetssikring av planer, eldre fotgjengere, møte- og utforkjøringsulykker, fotgjengerkryssinger, belysning, holdeplasser, trafikksikkerhet og HMS, fartsreduserende tiltak, sikring av skoleveger, trafikkundervisning og holdningsskapende tiltak, universell utforming, bybanen og gang og sykkelveger og konflikt med fotgjengere og syklister. Øvrige overordnede planer og vedtak Andre overordnede planer og vedtak som har gitt føringer for arbeidet med Sykkelstrategi for perioden er følgende: Fremtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Søknad fra Bergen kommune 4. april 2008 Nullvisjonen (Overordnet visjon fra Statens vegvesen, med mål om null drepte og null alvorlig skadde i trafikken). Kommunedelplaner Strategi for kollektivtrafikken i Bergen Sammen for fysisk aktivitet - Handlingsplan for fysisk aktivitet Parkering - Veiledning for bruk av vedtekter og normer/ retningslinjer - Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen

16 Sykkelstrategi for Bergen

17 Mål 2 Sykkelstrategi for Bergen

18 2. Mål 2.1. Mål Sykkelstrategi for Bergen har følgende hovedmål: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen være på minst 10 % av alle reiser Hovedrutenettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Begrunnelse Det første målpunktet bør være en selvfølge. Attraktivt og trygt sykkelmiljø er viktig både som et tilbud til de som ønsker å bruke sykkelen til sine formål og som en tilrettelegging for å få flere til å reise mer miljøvennlig. Reisevaneundersøkelsen fra 2005 viste en sykkelandel i Bergen på 3 % av alle reiser. Til sammenligning hadde Trondheim en sykkelandel på 9 % i Nasjonal sykkelstrategi har som mål at 8 % av alle reiser skal skje med sykkel. Det nasjonale målet er seinere økt til 10 % gjennom Klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget 17. januar Bergen kan ikke ha lavere mål enn de nasjonale målene. Helst burde Bergen hatt høyere sykkelandel enn landsgjennomsnittet, men trolig er 10 % stor nok utfordring for Bergen frem mot Målet med et ferdig hovednett for sykkel innen 2019 henger sammen med målet om økt sykkelandel Delmål For å nå hovedmålene er følgende delmål definert Opprette et sammenhengende hovedrutenett for sykkel Innen 2019 skal hver tredje offentlige parkeringsplass i sentrum skal være for sykkel Ingen drepte eller meget alvorlig skadde syklister Konfliktnivået mellom syklende og andre trafikanter skal reduseres Vi skal bedre faktagrunnlaget med hensyn til sykling Begrunnelse Et sammenhengende rutenett med hovedruter og bydelsruter er nødvendig for å utløse potensialet for sykling. At det er rimelig kort avstand fram til nærmeste tilrettelagte sykkelveg er viktig for å oppnå hovedmålet om 10% sykkelandel. For å få flere til å sykle må det være enkelt å finne god og trygg sykkelparkering i sentrum. Enklere enn for bil. Dersom 1/3 av det offentlige parkeringstilbudet i sentrum er for sykkel vil dette være et positivt signal om at vi ønsker mer miljøvennlige transportformer i sentrum. Statens vegvesen og Nasjonal sykkelstrategi legger 0-visjonen for trafikksikkerhet til grunn for sine mål, og det er både riktig og naturlig at det i Bergen også legges til grunn at tiltak ikke skal føre til flere drepte eller hardt skadde syklister. Mange utrygge situasjoner oppstår gjerne på steder hvor syklister enten deler areal med fotgjengere eller bilister, noe som er ubehagelig for begge parter. Det er behov for klarere regler og løsninger som er lesbare for alle trafikantgrupper. Det er også behov for et bedre faktagrunnlag for å kunne dokumentere og anbefale riktige sykkeltiltak. Eksempler på dette er alt fra flere tellepunkt for syklister til bedre informasjon om trafikkulykker og før/etterundersøkelser av tiltak. 2.3 Målgruppe Sykkelstrategi for Bergen er i første rekke rettet mot sykkel som transportmiddel Begrunnelse Sykkel brukes til rekreasjon, sport og trening, men det er på transportreiser (til/fra arbeid og skole) at potensialet er størst for å oppnå at flere bruker sykkel istedenfor bil. Dette gir størst gevinst både for miljø og helse, men vil også bedre fremkommeligheten på vegnettet i rushtiden. Samfunnsmessig vil en slik satsing være mest lønnsom, i form av reduserte helsekostnader og ved at man reduserer behovet for nye kapital- og arealkrevende vegprosjekter Sykkelstrategi for Bergen

19 Hvorfor satse på sykkel i Bergen 3 Sykkelstrategi for Bergen

20 3. Hvorfor satse på sykkel i Bergen 3.1 Bakgrunn Befolkningsutvikling Bergen har hatt en betydelig befolkningsvekst de siste årene, og passerte innbyggere i august Prognoser fra SSB viser fortsatt sterk befolkningsvekst for Bergen, slik at folketallet forventes å nærme seg i 2019 (Se Figur 3). Personer År Figur 3. Befolkningsvekst i Bergen i fra 1995 til jan. 2008, og prognose (middels vekst) for befolkningsvekst Kilde: SSB. Det kan antas at det daglige reisebehovet for den nye befolkningen ikke avviker vesentlig fra dagens situasjon, men veksten vil bli ulikt fordelt på bydelene. Prognoser for befolkningsutviklingen tyder på at Fana bydel få størst vekst, dernest Åsane og Laksevåg. Tabell 1. Antall innbyggere pr bydel pr Kilde SSB. Bystruktur Idealet for «den levelige by» er den kompakte byen med gode urbane rom, mange mennesker og mye aktivitet i gatene. En tett og funksjonell by gir mulighet for korte avstander mellom viktige funksjoner som bolig, arbeidsplass, handel og service, og dermed et minimalt transportbehov i hverdagen for den enkelte. Sammenlignet med andre større byer er tettstedsarealet pr innbygger i Bergen relativt stort og økende, men ved behandling av kommuneplanens arealdel 25. juni 2007 vedtok bystyret langsiktige strategier for å redusere byspredningen. Den vedtatte fortettingspolitikken har som målsetting at 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting, mens 40 % skal skje som feltutbygging. Fortettingsområdene er senterområdene langs bybanen i og rundt Sentrum, bydelsentrene og lokalsentrene. Den vedtatte strategien vil gi mulighet for økt bruk av sykkel som transportmiddel. Figur 4. Tettstedsareal (m2) pr. innbygger og innbyggertall innenfor tettstedet. De ti største kommunene, år Kilde SSB, Haagensen Sykkelstrategi for Bergen

21 Trafikkvekst og reisemiddelfordeling Befolkningsvekst, forventet økning i bilholdet på 50 %, samt en generell økning av mobiliteten i befolkningen, vil gi en markant økning av transportetterspørselen i Bergen frem mot NTP legger til grunn en årlig trafikkvekst på 2 %. Kollektivtrafikken hadde en nedgang gjennom hele 1990-tallet, men har siden 2004 hatt en samlet økning på 8,5 %. Samtidig viser trafikktellinger en årlig biltrafikkvekst på 3-4 % for perioden Forsetter denne utviklingen kan det forventes store kapasitetsproblemer og køer på vegnettet, i tillegg til betydelig økning i luftforurensning og utslipp av klimagasser. Allerede nå er det knapphet på ledige arealer for bygging av nye veger i de mest sentrale deler av kommunen. En viktig utfordring fremover blir hvordan Bergen skal håndtere veksten i transportetterspørselen uten å øke vegkapasiteten, og samtidig unngå å legge for mange begrensninger på befolkningens mobilitet. Reisemiddelfordelingen vil ha stor betydning for trafikkavviklingen. Tabell 2. Reisemiddelfordeling (prosent) Den siste reisevaneundersøkelse for Bergensområdet, som ble utført i 2008, viste at sykkelreisene i Bergen i gjennomsnitt utgjør 4 % av de totale reisene. Den gjennomsnittlige reisetiden ved bruk av sykkel var 17 minutter. Det finnes ikke sammenliknbare tall for resten av landet for dette tidspunktet. Skal man få endret på reisemiddelfordelingen i Bergen, må satsingen på de ulike reisemidlene stå i forhold til ønsket utvikling. For å oppnå en dreining fra bil til sykkel, vil det være vel så viktig å ikke fremme bilbruk som å tilrettelegge for sykkel og kollektiv. Sykkelstrategien må derfor ses i sammenheng med hvordan det tilrettelegges for de andre transportmidlene. En viktig utfordring fremover blir hvordan Bergen skal håndtere veksten i transportetterspørselen uten å øke vegkapasiteten, og samtidig unngå å legge for mange begrensninger på befolkningens mobilitet. Topografi Bergen har i utgangspunktet en kupert topografi med store variasjoner i landskapet, men samtidig er selve byområdet mindre kupert, og store deler av det bebygde området ligger lavere enn 100 moh. Bergen er godt egnet for sykling for alle typer syklister, og særlig i Bergensdalen og sørover i Fana og Ytrebygda er det lett å sykle over relativt lange avstander. På flat veg av god standard regner Statens vegvesen med en sykkelhastighet på 20 km/t. I områder med bratt terreng og i stigninger som for eksempel over Melkeplassen mot Fyllingsdalen forutsettes gangfart på ca. 3-4 km/t. Figur 5. Tettstedsarealet (byområdet) i Bergen kommune etter høydelag. Kilde SSB, Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 Høringsutkast, 25. mai 2009 Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 FORORD Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 er en rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011. Strategien

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806825 : E: Q21 &10 : Anne Sviland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SYKKELSTAMVEG PÅ NORD-JÆREN

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Lillestrøm og Strømmen sykkelby og sykkelveinettet

Lillestrøm og Strømmen sykkelby og sykkelveinettet Lillestrøm og Strømmen sykkelby og sykkelveinettet Frode Hofset Team samferdsel, planavdelingen Foredrag sykkelbynettverket Thon Arena 20.11.2013 En lang historie Det hele startet for mange millioner år

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer