Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013

Transkript

1 Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013 Møtet ble gjennomført i København. Første og siste del av møtet fant sted på Universitetet i København. Midtre del av møtet fant sted i Advokatsamfundets lokaler. Til stede: Marianne Abeler, Tor W. Andreassen, Eivind Kolflaath, Birgitte B. Løvlund, Jeppe Normann, Cecilie Schjatvet, Terje Svendsen, Bergljot Webster, Henrik W. Smiseth og Kaja Moen Welo. Formålet med møtet var at utvalget skulle gjøre seg kjent med hvordan enkelte av de sentrale spørsmålene som er omfattet av mandatet, er løst i Danmark. I dette referatet gis en oversikt over innholdet i de ulike delene av møtet. Sekretariatet utarbeider en utførlig fremstilling av dansk rett til utredningen, som til en viss grad vil være basert på informasjon fra møtet i København. 1) Møte med professor dr. juris Mads Bryde Andersen, Universitetet i København - Temaet for møtet med Bryde Andersen var blant annet arbeidet med det danske advokatutvalget og betenkningen om retsplejelovens regler om advokater, som ble avgitt i Bryde Andersen redegjorde kort om prosessen. Til grunn for nedsettelsen av utvalget lå blant annet et politisk ønske om generelt å begrense konkurransehindrende lovregulering, i dette tilfellet for juridiske tjenester. - Under temaet «annen juridisk tjenesteyting enn advokaters virksomhet» ble det redegjort for at lov om juridiske tjenester ble innført i 2006, og at vinkelskriverloven og det tidligere markedsføringsforbudet ble avskaffet. Herunder ble det pekt på at det ikke foreligger andre sanksjonsmuligheter enn straffebestemmelsen i loven, og at det ikke er noe eget system rundt bruken av denne sanksjonen. Loven var ikke tema ved det danske utvalgets arbeid. - Det ble redegjort for bakgrunnen for det danske utvalgets behandling av spørsmålet om obligatorisk medlemskap i Advokatsamfundet og EMD-avgjørelsen mot Danmark om negativ foreningsfrihet (EMK artikkel 11), og det ble redegjort generelt for utvalgets forslag, som blant annet gikk ut på å markere at Advokatsamfundet ikke var å anse som en alminnelig forening, men en organisasjon med offentlige oppgaver, og at Advokatsamfundet ikke ville kunne ivareta alle funksjoner som interesseorganisasjon. Enkelte sider ved ordningen med to organisasjoner (Advokatsamfundet og Danske Advokater) ble diskutert. - Det ble gjort noen generelle betraktninger om hva man ønsker å oppnå ved regulering av advokatvirksomhet, herunder i hovedsak en høy etisk standard for advokatbransjen. 1

2 - Temaet advokaters uavhengighet ble diskutert, blant annet i relasjon til lovgivningskompetansen på området for regulering av advokatvirksomhet, godkjennelse av vedtekter for Advokatsamfundet mv. Herunder ble det redegjort for statusen reglene for god advokatskikk har som veiledende regler basert på Advokatnævnet og domstolenes praksis. - Tilsyns- og disiplinærordningen i Danmark ble diskutert. Det ble pekt på at tilsyn- og disiplinærmyndigheten prinsipielt bør være adskilt. Det ble nevnt at Advokatnævnet gjerne ses som et uavhengig organ, en slags offentlig myndighet (fordi det utpekes etter reglene i retsplejeloven), og at det ikke er naturlig å se på denne som en del av Advokatsamfundet, selv om den finansieres av og har lagt sekretariatsfunksjonen til Advokatsamfundet. Det ble redegjort for deler av ordningen for salær- og disiplinærklager. - Det ble redegjort for plikten til å stille ansvarsforsikring, og plikten til å stille garanti og ordningen med Erstatningsfondet ble nevnt, i tillegg til reglene for adgangen til å avtale ansvarsbegrensninger. - Temaet organisering av advokatvirksomhet ble behandlet. Det ble vist til forslagene i den danske utredningen om noen justeringer som innebar å åpne for at advokater kan eie advokatselskapet gjennom holdingselskap og at det ble åpnet for å drive advokatvirksomhet i kommandittaksjeselskap. Forslagene berodde på at advokater burde kunne oppnå samme skattemessige fordeler som andre næringsdrivende. - Det ble stilt spørsmål om ordningen med obligatorisk etterutdannelse. - Temaet spesialistordning ble diskutert. Det ble pekt på at utviklingen i retning av spesialisering har gjort de ulike fagdisiplinforeningene viktige for den enkelte advokat (altså de enkelte foreningene under Danske advokater, f.eks. skatteadvokatforeningen), og at det er en egen (bransjeregulert) sertifiseringsordning for it-advokater. - Vilkårene for å bli advokat i Danmark ble kort redegjort for. 2) Møte med Torben Jensen, generalsekretær i Advokatsamfundet og Søren Jenstrup, formann i Advokatsamfundet - Utvalget og sekretariatet ble orientert om organiseringen av Advokatsamfundet. Innledningsvis ble det pekt på: o Kjerneverdier som må beskyttes er uavhengigheten (fra statsmakten) og taushetsplikten og det bør ikke være overlatt til ulike bransjeorganisasjoner å beskytte disse. o De som har sterkest interesse i å gripe inn overfor advokater som ikke følger regelverket/uegnede advokater, er advokatene selv. Den kan hevdes at de som er best til å passe på «de dårlige advokatene», er de gode advokatene. Praksis fra behandlingen av klagesaker i Advokatnævnet viser for eksempel at det er de medlemmene som er advokater som ønsker å slå hardest ned på advokater som har brutt reglene. 2

3 - Det ble vist til at Advokatnævnet har vært en stor suksess, men med forbehold om at lang saksbehandlingstid er og har vært et problem. I denne forbindelse ble det blant annet pekt på følgende utfordringer: o Mange av sakene er kompliserte. Høye krav til kvalitet på klagebehandlingen, som igjen er begrunnet i advokatenes krav på rettsikkerhet og som må ses i sammenheng med at avgjørelser i klagesaker blir offentliggjort med advokatens navn. o Adgang til og behov for å hente inn kompetanse fra (advokat)kretsene letter saksbehandlingen. Dette er særlig nyttig i salærsaker. o Et stort antall klager blir inngitt, cirka 1300 årlig, hvorav om lag halvparten er grunnløse. Advokatsamfundet har vurdert gebyr for klagesaker (for eksempel med tilbakebetaling dersom klagen tas til følge) for å lette på saksomfanget, men har foreløpig ikke innført gebyr. - Det ble vist til at tilsynet med advokater er basert på samarbeid og opplysning, og at det er et mål at advokater skal bli bedre til å etterleve reglene og ikke nødvendigvis å få felt flest mulig advokater eller å finne flest mulig feil. Det er et mål å veilede og informere advokatene på en god måte. Tilsynet, slik det er organisert gjennom Advokatsamfundet, har stor aksept hos advokatene. Et tilsyn med offentlig tilsnitt ville muligens ikke fungere like bra. - Det ble redegjort for gjennomføring av tilsyn: I tillegg til det faste/ordinære tilsynsbesøket hos advokatvirksomheter, cirka hvert tiende år (10% av virksomhetene hvert år), er det egne prosedyrer dersom det kommer inn opplysninger om problemer (for eksempel informasjon om feil håndtering av klientkonti, hvor bokettersyn, besøk av revisor mv. raskt kan iverksettes). - Det ble redegjort for de advokatetiske regler: o Reglene er veiledende, det vil si normative og utover retsplejeloven 126 i prinsippet ikke bindende for domstolene. Advokatrådet skal kodifisere domstolenes og Advokatnævnets praksis. o Reglene om interessekonflikt er stadig under debatt, herunder særlig samtykkebestemmelsen. - Om organiseringen av tilsyns- og disiplinærsystemet i Danmark ble det blant annet pekt på følgende: o Det sentrale for en advokatorganisasjon er at alle er omfattet av de goder og forpliktelser som organisasjonen legger opp til. Medlemskapet er obligatorisk, men omfanget av hva advokaten tilsluttes begrenses. Det obligatoriske medlemskapet omfatter bare det helt sentrale, og bransjeinteresser ligger utenfor. - Det ble redegjort for at tildelingen av advokatbevilling skjer i Justisdepartementet, basert på at søkeren har et rettskrav til å få bevilling når lovens vilkår er oppfylt. Det 3

4 ble pekt på at det hadde vært hensiktsmessig om det var Advokatsamfundet som foresto tildelingen av advokatbevilling. 3) Møte med Lars Svenning Andersen, styreformann i Danske Advokater, og Helle Hübertz Krogsøe, vicedirektør i Danske Advokater. - Det ble redegjort for det danske systemet, med obligatorisk medlemskap i Advokatsamfundet og med Danske Advokater som bransjeforening, opprettet i 2008 etter lovendringen i Det ble vist til at Danske Advokater representerer bransjen, mens Advokatsamfundet representerer advokatene, og at en slik inndeling kan skape forvirring. Ordningen, slik den praktiseres, skaper dobbeltarbeid for organisasjonene og medfører ressursbruk til koordinering. Det ble pekt på at det ved et slikt system som det er lagt opp til i Danmark, er behov for et grunnlag som gir klar arbeidsfordeling. - Advokatsamfundet skal etter formålsbestemmelsen skal være til gavn for det danske rettssamfunnet, og det burde fremgå klarere hva dette bør omfatte og innebære. Det ville vært hensiktsmessig at en bransjeorganisasjon innenfor dette området hadde hatt en sentral rolle i å ivareta rettssikkerhetshensyn. - Videre ble temaet etiske regler, interessekonflikter og taushetsplikt diskutert/orientert om. 4) Møte med Højesteretsdommer Jon Stokholm, leder i Advokatnævnet - Det ble redegjort for Advokatnævnet, herunder for historikken. - Det ble pekt på prinsippet om Advokatnævnets uavhengighet fra staten, og det ble vist til at systemet likevel/også er slik at det er Justisdepartementet som godkjenner vedtektene til Advokatsamfundet og som utsteder advokatbevilling. - Det ble redegjort for og stilt spørsmål om saksbehandlingen i Advokatnævnet. Det ble orientert om sekretariatets arbeid og om at kretsene kan bistå med supplerende sekretariatsarbeid og med erfaringsbaserte faglige innspill. - Det ble redegjort for ordningen med at klagesakene behandles i én instans. Avgjørelsene kan alltid bringes inn for domstolene, som har full prøvelsesrett. Dette ble ikke ansett som en stor belastning for domstolene, da sakene anslagsvis utgjør mellom 30 og 40 i antall årlig. - Det ble redegjort for at reglene for god advokatskikk fastsettes av Advokatnævnet gjennom praksis, og at Advokatsamfundet nedtegner sin forståelse av praksis i form av regler for god advokatskikk og i tillegg forsøker å gi veiledning også dersom praksis ikke foreligger. - Det ble vist til at det er en pågående debatt om interessekonfliktreglene. Praksis fra Advokatnævnet er streng i disse sakene, og det ble vist til eksempler fra 4

5 interessekonfliktreglenes anvendelse i saker som gjelder store «advokatkjeder»/advokatfirmaer med filialer i forskjellige byer mv. - Det ble orientert om sanksjonene i klagesaker. Ved mindre overtredelser benyttes sanksjonen irettesettelse. Ved noe mer alvorlige overtredelser benyttes ofte bøtesanksjonen med bot på kr DK som utgangspunkt. Avgjørelsene offentliggjøres på hjemmesiden til Advokatsamfundet/Advokatnævnet. Dersom avgjørelsen bringes inn for domstolsbehandling, settes offentliggjøringen «på hold». Det antas at overprøvingsmuligheten i enkelte saker benyttes for å oppnå at avgjørelsen ikke offentliggjøres/at offentliggjøringen settes «på hold». - Det ble stilt spørsmål om og redegjort for det såkalte møterettsmonopolet i Danmark. Det ble fremholdt at en ordning med prosess-/møterettsmonopol først og fremst har til formål å ivareta domstolenes og klientenes interesser, og ikke advokatens interesser. Det ble orientert om møterettsordningen for landsretten og Højesteret. 5