Notat. Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap"

Transkript

1 Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Dato 2. august 2013 Docsnr /v3 Emne Obligatorisk medlemskap Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap 1. Innledning Advokatlovutvalget har fremsatt ønske om et skriftlig innlegg vedrørende spørsmålet om obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen. Utvalget ønsker foreningens syn på spørsmålet og de ulike argumentene som har vært diskutert. Obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen kan ikke vurderes isolert, men må sees i sammenheng med utøvelsen av tilsyns- og disiplinærkontroll med advokatene og kravet om uavhengighet for advokatprofesjonen. Et annet spørsmål i anledning diskusjonen om obligatorisk medlemskap bør eller kan innføres, er om dette vil være i strid med organisasjonsfriheten og EMK art Historikk Spørsmålet om frivillig eller obligatorisk medlemskap har fulgt Advokatforening siden arbeidet med å danne en nasjonal forening kom i gang på slutten av 1800-tallet. Spørsmålet har alltid vært koblet sammen med behovet for en god disiplinærordning. Slik var det også da spørsmålet ble vurdert av det foreningsoppnevnte Blom-utvalget i 1968 og det offentlig oppnevnte Michelsen-utvalget i NOU 1992: 24, som ligger til grunn for reformen. Begge utvalgene gikk imot en innføring av obligatorisk medlemskap. Michelsen-utvalget la særlig vekt på hensynet til advokatenes uavhengighet. Bakgrunnen for at DEN NORSKE ADVOKATFORENING Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo T NO MVA

2 Advokatforeningen ikke ble tillagt kompetanse til å utøve disiplinærmyndighet overfor alle advokater, var at en slik disiplinærmyndighet måtte forankres i regler utenfor dem som alene håndheves av foreningen. Det ble imidlertid pekt på at situasjonen ville ha blitt en annen om medlemskap i foreningen hadde vært obligatorisk for alle advokater og foreningen således hadde hatt mer offentlig status slik ordningen er i resten av Europa. Vi kommer tilbake til dette under pkt. 3 nedenfor. I Ot.prp.nr. 39 ( ) om lov om endringer i domstolloven ble Michelsen-utvalgets forslag fulgt opp. I proposisjonen er det vist til at advokater utgjør et viktig ledd i rettspleien. Ved utøvelsen av sin virksomhet må advokatene etterleve regler og normer for yrkesopptreden som aksepteres i samfunnet, og interessene til kundene og brukerne av advokattjenester må sikres. Dette er grunnleggende for tilliten til advokatene og deres omdømme. 3. Andre land medlemskap som vilkår for å være advokat 3.1 Norden Danmark De lovbestemte krav for å drive advokatvirksomhet med tittel av advokat kontrolleres i Danmark av justisministeren ved utstedelse av advokatbeskikkelse. Man blir automatisk medlem av Advokatsamfundet når man får beskikkelsen fra justisministeren, ref. retsplejeloven 143 hvor det heter: Det Danske Advokatsamfund udgøres af alle danske advokater. Advokatsamfundet er en organisasjon opprettet ved lov, og er i henhold til lovgivningen tillagt offentligrettslige funksjoner. Advokatrådet Advokatsamfundets styre - er pålagt tilsynsplikt med medlemmene, se rpl. 143 annet ledd. Organisasjonen er også ved lov pålagt å opprette et disiplinærorgan, Advokatnævnet, som skal behandle klager på advokatene/forvalte disiplinærordningen. Sverige og Finland De lovbestemte krav for å drive advokatvirksomhet med tittel av advokat kontrolleres i Sverige og Finland av advokatforeningene (hhv. Sveriges Advokatsamfund og Finlands Advokatförbund) i forbindelse med at det søkes om medlemskap. I Sverige og Finland er det således obligatorisk medlemskap, ref. Rättegångsbalken 8 kap. 2 og 3 og lag om advokater 1. Det obligatoriske medlemskapet i Sverige og Finland har sammenheng med at foreningene er tillagt å kontrollere de lovbestemte kvalifikasjonskrav for å drive advokatvirksomhet som vilkår for medlemskap, samtidig som de er pålagt tilsynsplikt med medlemmene/advokatene og forvalte disiplinærordningen. Island Plikt til å være medlem av advokatforeningen (Lögmannafélag Íslands) følger av Act on Professional Lawyers No.77/1999 art. 3. Advokatforeningen er tillagt en tilsynsfunksjon med advokatene, og er pålagt å ha et disiplinærorgan. Generelt Siden advokatforeningene i Danmark, Sverige, Finland og Island er tillagt offentlige funksjoner i DEN NORSKE ADVOKATFORENING 2

3 større grad enn i Norge, er reglene om organisasjonene lovfestet, herunder at organisasjonenes vedtekter er gjenstand for offentlig godkjenning/stadfestelse, i hhv. Retsplejeloven, Rättergångsbalken, Lag om advokater og Act on Professional Lawyers. 3.2 Europa for øvrig CCBE, den europeiske advokatorganisasjonen, utarbeidet i 2009 en rapport om obligatorisk medlemskap. Til sammen 33 land svarte på undersøkelsen, og av disse landene er det bare Malta og Norge som ikke har obligatorisk medlemskap 1. Landene som CCBE ikke mottok svar fra, har vi undersøkt nærmere 2. Med unntak av Sveits har også alle disse landene krav om medlemskap i advokatforeningen. Det er således bare Sveits, Malta og Norge i Europa som ikke stiller krav om obligatorisk medlemskap for advokatene. 3.3 USA og Canada I Canada er man ved lov pålagt å være medlem av en av advokatforeningene dersom man skal være advokat. Når det gjelder USA, har 32 av statene obligatorisk medlemskap i advokatforeningen. 3.4 Oppsummering Når det kommer til spørsmålet om obligatorisk medlemskap for advokatene i en profesjonsforening, fremstår Norge som et annerledesland. 3 Obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen og EMK art. 11 Er obligatorisk medlemskap i et lands advokatforening i strid med (den negative) organisasjonsfriheten i EMK art. 11? Praksis fra EMD og annen internasjonal rettspraksis viser at et lovpliktig medlemskap i en advokatforening som er tillagt offentlig myndighet, typisk ved å fastsette fagetiske regler som håndheves i en disiplinærordning, ikke er omfattet av EMK art. 11. I EMDs avgjørelse 12. oktober 2004 i saken Bota mot Romania (sak nr /03) la domstolen til grunn at det ikke var i strid med EMK art. 11 at en forening, som skulle være et alternativ til den nasjonale advokatforeningen, ble oppløst ved dom. EMD sluttet seg til den nasjonale domstolens begrunnelse om at foreningen var ulovlig siden det allerede eksisterte en nasjonal advokatforening i Romania som alle advokatene hadde plikt til å være medlem av. Videre la Menneskerettskommisjonen i sin avgjørelse 2. juli 1990 i saken A m.fl. mot Spania (sak nr /88) vekt på at den spanske advokatforeningen er en offentligrettslig institusjon, at foreningen er regulert ved lov, at foreningens formål er i allmenhetens interesse (utbredelsen av 1 I oppsummeringen på rapportens førsteside står det misvisende at Sverige, Finland og Latvia ikke har obligatorisk medlemskap. Dette er feil. Når det gjelder Sverige og Finland, vises det til det som er skrevet ovenfor. Hva gjelder Latvia, er det pliktig medlemskap for «the advocates» i Latvian Council of Sworn Advocates. 2 Landene er: Ungarn, Irland, Montenegro, Luxemburg, Portugal, Sveits, Storbritannia og Ukraina, i tillegg til Island som det er blitt redegjort for ovenfor. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 3

4 uavhengig og kvalifisert juridisk rådgivning), at medlemskapet er en nødvendig betingelse for å utøve vervet og at medlemskapet er åpent for enhver som oppfyller lovskravene. Spania ble frifunnet. Den frie foreningsrett som er beskyttet av EMK art. 11, kan dermed ikke sies å være til hinder for et krav om medlemskap i profesjonsforeninger innen liberale yrker, såfremt foreningen er opprettet ved lov og ivaretar offentlige interesser. En slik institusjon ( public-law institution ) er i følge EMD ikke en forening i EMK art. 11s forstand. For øvrig nevnes at EF-domstolen i avgjørelsen 19. februar 2002 i Wouters-saken (sak C- 309/99) kom til at det var nødvendig og lovlig å sette det lovpliktige medlemskapet i den nederlandske advokatforeningen som betingelse for å kunne delta i advokat-partnerskap. Domstolen la i den forbindelse vekt på de samme kriteriene som Menneskerettighetskommisjonen vektla i saken A m fl. mot Spania nevnt ovenfor. 4. Sammenheng mellom spørsmålet om obligatorisk medlemskap og tilsynsog disiplinærordningen. 4.1 Innledning Spørsmålet om det bør innføres obligatorisk medlemskap, har etter Advokatforenningens oppfatning nær sammenheng med hvilket tilsyns- og disiplinærsystem man bør ha for advokater. Bakgrunnen for dette er at vi mener det bør være samme tilsyns- og dispilinærsystem for alle advokater. Videre mener vi at det må stilles som krav at tilsynet skjer uavhengig av staten, samtidig som det ivaretar grunnleggende hensyn som kvalitet, tilllit og effektivitet. Så langt har man i Norge tenkt at det ikke er mulig å ivareta alle disse hensynene i èn og samme ordning, og man har derfor fått en hybrid med forskjellige systemer for de som er medlem av Advokatforeningen og de som ikke er medlem. Dette har resultert i et lite oversiktlig system med flere organer med til dels uklar og overlappende kompetanse og som derfor heller ikke er effektivt. Advokatforeningen er bedt om å gi en muntlig redegjørelse for Advokatlovutvalget på møtet 9. august 2013 om foreningens syn på tilsyns- og sanksjonssystemet for advokater, og vi vil da komme nærmere inn på detaljene i vårt syn på dette spørsmålet. For en fullstendig redegjørelse for vår oppfatning av spørsmålet om obligatorisk medlemskap er det imidlertid hensiktsmessig at vi allerede i dette notatet (som sendes utvalget før møtet 9. august) gjør rede for våre hovedinnvendinger mot dagens tilsyns- og disiplinærordning og vårt forslag til en ny løsning. 4.2 Uavhengighet Advokaten skal være upåvirket av alle andre interesser enn klientens beste. Det er loven og klienten som skal settes fremst. Dette utgjør kjernen i prinsippet om advokaters uavhengighet. En uavhengig advokatstand utgjør en av pilarene i et velfungerende rettssystem, og uavhengigheten er en kjerneverdi for advokatprofesjonen. Uavhengighet begrunnes ikke i advokatens egen interesse. Det er ikke et profesjonelt privilegium til egen fordel. Hvis rådgivningen skal ha den nødvendige kvalitet, må den være uavhengig. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 4

5 Advokatens uavhengighet er en universell standard som flere internasjonale organisasjoner har funnet det nødvendig å fremheve. FN har markert viktigheten av prinsippet ved å oppnevne en spesialrapportør for dommeres og advokaters uavhengighet. FN peker på at uavhengigheten er nødvendig for å verne om borgernes grunnleggende rettigheter. I fortalen til Basic Principles on the Role of Lawyers heter det: Whereas adequate protection of the human rights and fundamental freedoms to which all persons are entitled, be they economic, social and cultural, or civil and political, requires that all persons have effective access to legal services provided by an independent legal profession... I samme dokument settes det krav til organiseringen av disiplinærsystemet for advokater: Disciplinary proceedings against lawyers shall be brought before an impartial disciplinary committee established by the legal profession, before an independent statutory authority, or before a court, and shall be subject to an independent judicial review. I Europarådsrekommandasjon (2000) 21 Freedom of Exercise of the Profession of Lawyer utdypes dette: Statene oppfordres til å treffe nødvendige tiltak for å respektere, beskytte og fremme uavhengigheten: All necessary measures should be taken to respect, protect and promote the freedom of exercise of the profession of lawyer without discrimination and without improper interference from the authorities or the public, in particular in the light of the relevant provisions of the European Convention on Human Rights. (Prinsipp I) For å beskytte deres klienters interesser bør advokatforeninger nedfelle regler for god advokatskikk som sikrer at advokatene opptrer uavhengig: Bar associations or other lawyers professional associations should draw up professional standards and codes of conduct and should ensure that, in defending the legitimate rights and interests of their clients, lawyers have a duty to act independently, diligently and fairly (Prinsipp III) Publikum bør sikres effektiv tilgang til uavhengige advokater: All necessary measures should be taken to ensure that all persons have effective access to legal services provided by independent lawyers (Prinsipp IV) Advokater bør gis lov og oppfordres til å danne foreninger som bl.a. påser at uavhengigheten blir ivaretatt: Lawyers should be allowed and encouraged to form and join professional local, national and international associations which, either alone or with other bodies, have the task of strengthening professional standards and safeguarding the independence and interests of lawyers. Bar associations or other professional lawyers associations should be self-governing bodies, independent of the authorities and the public. (Prinsipp V) Hvorfor er uavhengighet viktig? Som vist ovenfor fastslår de internasjonale anbefalinger at uavhengige advokater fremmer og beskytter borgernes rettssikkerhet. Uavhengighet er en forutsetning for at det rettssøkende publikum skal få best mulig juridisk bistand. Advokatenes uavhengighet kommer dermed hver enkelt borger til gode. Uavhengige domstoler grunnleggende i et demokrati forutsetter uavhengige advokater. Domstolene består av retten og dens aktører. Velfungerende og uavhengige domstoler må ha DEN NORSKE ADVOKATFORENING 5

6 effektiv partskontradiksjon. Hvis domstolen skal treffe beslutninger på riktig og uhildet grunnlag, må argumentene fremføres av uavhengige advokater. Det er advokatens jobb å stille spørsmålstegn og ta til motmæle ved myndighetenes behandling av klienten. De skal være maktkritiske. Da følger det at det også finnes en motinteresse interessen i at maktkritikken temmes. Det offentlige er den motparten som advokatene møter i alle straffesaker og i mange sivile saker. Under dagens ordning kan det offentlige ikke bare regulere advokatenes adferd i utførelsen av oppdrag hvor staten er motpart, men også senere dømme dem for overtramp. Brysomme advokater kan fratas advokatbevillingen. Advokatens rolle ligner på journalistens. Journalistenes rolle den fjerde statsmakt er å ettergå og kritisere de tre andre statsmaktene. Dette er en betydningsfull rolle i et demokrati. Uavhengighet er nødvendig for å fylle denne oppgaven. Journalistene har uavhengighet og kildevern som ryggmargsrefleks, og samfunnet aksepterer dette. Advokatene burde ha en tilsvarende refleks, og en tilsvarende forståelse fra samfunnets side. Verken journalister eller advokater kan instrueres av myndighetene når det gjelder hvordan de skal utøve sin rolle. Advokatenes uavhengighet bør ikke være svakere enn den journalistene er tilkjent. Andre yrkesgrupper som advokatene ofte blir sammenlignet med, har ikke et slikt grunnleggende krav til uavhengighet. Revisorene er riktignok underlagt krav til uavhengighet, men skiller seg fra advokatene og journalistene ved at de opptrer som det offentliges kontrollører. Konsulenter og rådgivere andre yrkesgrupper det ofte trekkes paralleller til er ulike fra advokatene ved at deres funksjon verken forutsetter maktkritikk eller uavhengighet fra staten. Advokatyrket er i dag mangeartet. Advokatene befatter seg ikke bare med prosess og grunnleggende rettigheter og plikter for individene, men opptrer også som rådgivere for selskaper i mange sammenhenger også av mer forretningsmessig karakter. Det er stilt spørsmål ved om advokatene i alle henseender skal være underlagt samme normer hva gjelder uavhengighet. Men også advokatoppdrag som gjelder store transaksjoner, har en side mot det offentlige. For eksempel kan transaksjoner stå og falle på konsesjoner og tillatelser, og konkurranse- og skattelovgivning skal overholdes. Da er det også her advokatenes oppgave å ta til motmæle og være maktkritiske. De institusjonelle rammene må legges til rette for at advokatene skal være uavhengige. Det er derfor ikke likegyldig hvem som regulerer og fører tilsyn med advokatbransjen. Er tilsynet for sterkt knyttet til den utøvende myndighet, vil det være vanskelig å hevde at man har en uavhengig advokatstand. I dag fastsetter Advokatforeningen innholdet i Regler for god advokatskikk som er inntatt i advokatforskriften vedtatt av regjeringen. De øvrige regler for advokatvirksomhet er fastsatt av staten, i første rekke i advokatforskriften og domstolloven. Medlemmene i disiplinærutvalget som treffer beslutninger i klagesaker i første instans er oppnevnt av Advokatforeningen. De øvrige tre tilsyns- og disiplinærorganene Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden består av medlemmer oppnevnt av staten. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 6

7 Selv om medlemmene av de tre tilsyns- og disiplinærorganene ikke kan instrueres i deres utførelse av vervene, er det prinsipielt uheldig at det er staten som bestemmer hvem som skal sitte i disse organene. Det er derfor ikke overraskende at i de fleste utviklede land er det ikke personer oppnevnt av staten som fører tilsyn med advokatene, men den nasjonale advokatforeningen. Dette er ansett som en forutsetning for at advokatene skal kunne inneha en uavhengig rolle. Det danske justisdepartementet fikk i 2006 utredet ulike modeller for organisering av tilsyns- og disiplinærsystemet. I utredningen ble den norske ordningen avskrevet fordi den ikke sikrer advokatene fullstendig uavhengighet fra statsmakten. Det stilles ingen spørsmålstegn ved integriteten til de som i dag innehar verv i disiplinær- og tilsynsorganene. Men her kan det trekkes paralleller til den reform som fant sted for ti år siden i domstolene. Da ble Domstolsadministrasjonen og Innstillingsrådet for dommere opprettet. Bakgrunnen for dette var blant annet ønsket om ytterligere å markere dommernes uavhengighet fra den utøvende myndighet. Maktfordelingssynspunkter tilsier at heller ikke advokatene bør være under den utøvende myndighets kontroll. Domstolene er en uavhengig statsmakt der advokatene gir grunnlaget for dommen gjennom kontradiksjon. I Sverige har Sveriges Advokatsamfund tatt til orde for at advokaters uavhengighet må grunnlovsfestes. 4.3 Kvalitet Både det offentlige og publikum har en interesse i at tilsynet med advokatene er av tilstrekkelig kvalitet. Enkelte har formulert spørsmål om tilsynet med advokater ikke bare bør være uavhengig av staten, men også av advokatene selv. Vi antar at et slikt spørsmål bunner i en bekymring om man ved å legge tilsynet av advokater til advokatene selv, ikke vil få et strengt nok tilsyn fordi man får en situasjon der det er bukken som passer havresekken. Det er derfor viktig at det legges inn ordninger som sikrer kontroll med at det er god kvalitet på tilsyns- og disiplinærsystemet, men som samtidig ivaretar uavhengighet fra staten. Dette kan sikres på flere måter: - Rammene for tilsyns og disiplinærsystemet og dets saksbehandlingsregler fastsettes ved lov. Dette sikrer demokratisk kontroll med ordningen. - Avgjørelsene i tilsyns- og disiplinærorganet må som i dag, være åpent for innsyn, slik at både publikum og media kan før kontroll med avgjørelsene som treffes. - Det offentlige må ha adgang til å klage inn en advokat for tilsyns- og disiplinærorganet, for de tilfellene der de mener at kontrollen ikke gjennomføres som den bør. - Det må være domstolskontroll med avgjørelsen fra tilsyns- og disiplinærsystemet. Det er viktig at også av hensyn til advokatens rettssikkerhet. - Medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet bør ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Et forenklet system med ett organ vil etter vår mening også medføre en kvalitativ bedre kontroll med profesjonen. Dersom tilsynssaker og disiplinærsaker legges til ett organ, vil dette organet ved behandlingen av en sak sitte med hele bilde; både disiplinærforhold og eventuelle tilsynsforhold hos advokaten. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 7

8 4.4 Tillit Det er vesentlig at vi får en ordning som har tillit i befolkningen. Advokatene gjør en viktig oppgave for klientene, og man må ha tiltro til at tilsynet med advokatene blir gjennomført på en kompetent og grundig måte. Medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet bør ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Forbrukerinteresser er viktig i denne sammenheng, men også andre interesser, bl.a. bør næringslivet, domstolene og lovgiver være representert. Medlemmene av tilsyns- og disiplinærorganet bør derfor oppnevnes fra ulike organisasjoner fra Forbrukerrådet, NHO og Dommerforeningen i tillegg til Advokatforeningen. Staten bør også oppnevne noen av medlemmene. Det er helt vesentlig at ingen av de som oppnevner medlemmer til tilsyns- og disiplinærorganet, kan oppnevne et flertall, og på den måten ha avgjørende innflytelse på beslutningene som treffes om advokatene og deres virksomhet. Dette gjelder først og fremst staten, men også advokatene selv. Vårt poeng er ikke som enkelte har uttrykt bekymring for at advokatene alene skal passe på sine egne, men vi vil sikre uavhengighet fra staten. 4.5 Effektivitet Ved en av reform av dagens ordning må vi få et system som er enklere og mer effektivt enn det som eksisterer i dag. Dagens disiplinær- og tilsynsordning består av fire organer: Advokatforeningen, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden. Det forhold at det er så pass mange organer som har oppgaver i dagens disiplinær- og tilsynsordning, medfører at systemet blir uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig både for klagerne og advokatene. Advokatforeningen får for eksempel daglig henvendelser som skulle vært rettet til Tilsynsrådet og omvendt. DAGENS DISIPLINÆR- OG TILSYNSSYSTEM DISIPLINÆRSYSTEMET TILSYNSSYSTEMET Advokatforeningens disiplinærutvalg Den offentlige Disiplinærnemnden Advokatbevillingsnemnden Kretsstyret Advokatforeningens generalsekretær Tilsynsrådet for advokatvirksomhet DEN NORSKE ADVOKATFORENING 8

9 Ikke bare er systemet vanskelig å forstå, det fører også til tungvinte prosesser og unødvendig lang saksbehandlingstid. I saker hvor en advokat er tiltalt for straffbare handlinger, kommer dette på spissen. Da skal først retten avsi sin dom. Denne skal så bli rettskraftig. Dersom advokaten dømmes, kommer spørsmålet om tilbakekall av bevillingen opp. Da skal først Tilsynsrådet vurdere om det vil innstille på tap av bevilling, før saken går videre til Advokatbevillingsnemnden. Advokatbevillingsnemnden kan ikke av eget tiltak frata en advokat bevillingen. Er advokaten medlem av Advokatforeningen, kommer spørsmålet om eksklusjon opp i etterkant av at bevillingsspørsmålet er avgjort. Da er det en ny kontradiktorisk behandling før Advokatforeningens hovedstyre treffer sitt vedtak. Kompetansefordelingen mellom organene er også i praksis uklar og uheldig, selv om dette ikke var hensikten. Økonomisk vil en reform innebære en gevinst. Dagens offentlige tilsyn betales fullt ut av advokatene selv. Med en forenkling av systemet vil man få et billigere system. 5. Sammenfatning Vi bør få ett organ som kan ilegge sanksjoner i disiplinær- og tilsynssaker, herunder saker som gjelder advokaters bevilling. Dette vil gi et enklere og mer oversiktlig system. Staten bør ha den overordnede regulatoriske kompetansen ved at den i en advokatlov fastsetter de krav som stilles til advokatene. De regler om advokaters virksomhet som i dag finnes i advokatforskriften, må løftes inn i advokatloven. Dette er nødvendig for å skape en større avstand mellom den utøvende makt og advokatene. Åpenhet og innsyn vil stå sentralt, og som i dag vil alle beslutninger være offentlige. Domstolskontroll med beslutningene er også selvsagt. Tidligere har tilsvarende forslag strandet i Advokatforeningen fordi man har lagt til grunn at en slik ordning forutsetter obligatorisk medlemskap og er i strid med organisasjonsfriheten. Obligatorisk medlemskap er imidlertid bare en av flere mulige løsninger. I Danmark er det nedfelt i retsplejeloven at Det Danske Advokatsamfund utgjøres av alle danske advokater. Kanskje er dette en mulig løsning også i Norge. I praksis kan dette gjøres ved at det stilles som vilkår for å få advokatbevilling at man undergir seg det tilsyn som er fastsatt i loven. Sammensetningen av det nye klageorganet er viktig for legitimiteten. Som nevnt tidligere bør medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Et mulig alternativ kan være som figuren nedenfor viser. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 9

10 TILSYNS- OG DISIPLINÆRORGANET Dommerforeningen Advokatforeningen Forbrukerrådet NHO Staten Det er helt vesentlig at ingen av de som oppnevner medlemmer til tilsyns- og disiplinærorganet, kan oppnevne et flertall, og på den måten ha avgjørende innflytelse på beslutningene som treffes om advokatene og deres virksomhet. Dette gjelder først og fremst staten, men også advokatene selv. Disiplinær- og tilsynsordningen vil som i dag finansieres gjennom et lovpålagt bidrag av advokatene. Sekretariatsfunksjonen til dette tilsyns- og disiplinærorganet, bør utføres av profesjonen selv av Advokatforeningen. Profesjonen vet hvor skoen trykker ved at den har et oppdatert bilde av hva som skjer innen yrket. Det er også profesjonen selv som har best kunnskap om de særtrekk advokatrollen besitter som en del av rettsstaten. Dette vil være i overensstemmelse med FN og Europarådets anbefalinger. Tilsyns- og disiplinærorganet vil være del av Advokatforeningen, men selvstendig i forhold til foreningen i sin behandling av saker. Det skjer ingen innmeldelse i foreningen.uttreden/opphør vil skje ved at man blir fratatt advokatbevillingen (autorisasjonen) eller ikke lenger ønske å praktisere som advokat/være advokatfullmektig. Vi har forsøkt å illustrere vårt forslag til ny ordning i figuren på neste side. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 10

11 NYTT TILSYNS- OG DISIPLINÆRSYSTEM ADVOKATFORENINGEN Medlemskap Rådgivning Kurs Rabattavtaler Tilsyns- og disiplinærorganet Dersom man som advokat ønsker å nyte godt av de tjenester som Advokatforeningen yter i tillegg til tilsyns- og disiplinærsystemet, vil man måtte betale en kontingent. Som medlem og ved å betale kontingent vil man få tilgang til foreningens medlemsfordeler; rådgivning, kurs, rabattavtaler m.m. Dette er et system man har i flere andre land. Det offentliges interesser i tilsyns- og disiplinærordningen sikres på flere måter, bl.a. ved at vilkårene for og kravene til å drive advokatvirksomhet hjemles i lov. Det samme kan gjelde for reglene om organiseringen av et tilsyns- og disiplinærorgan og organets generelle saksbehandlingsregler, og de reaksjoner som kan ilegges. Det er som nevnt også naturlig og ønskelig fra Advokatforeningens side at andre enn advokater er med og behandler og avgjør sakene mot advokatene. Advokater skal være representert i organet, men uten å være i flertall. Det offentlige bør også gis en rett til å be om at det påbegynnes undersøkelser og tas initiativ til sak mot en advokat. Det understrekes samtidig at publikums og det offentliges interesser er sammenfallende med profesjonens i å sikre at vi har en dyktig advokatprofesjon som ivaretar klientenes interesser. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 11

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen Sanksjoner og tilsyn Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen 1 Sanksjoner og tilsyn «oppdrag» Sanksjons- og tilsynssystemet. Innholdet i sanksjonene

Detaljer

Advokatforeningens årstale 2011

Advokatforeningens årstale 2011 Advokatforeningens årstale 2011 Advokaten uavhengig, uredd, ustyrlig. Om vernet av uavhengighet og behovet for regulering 1 Innledning side 2 2 Uavhengighet 3 2.1 Innledning 2.2 Hvorfor er uavhengighet

Detaljer

Vi har også tidligere inngitt et skriftlig innlegg om sanksjoner, jf. vårt notat av 3. oktober 2013.

Vi har også tidligere inngitt et skriftlig innlegg om sanksjoner, jf. vårt notat av 3. oktober 2013. Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler Toralf Wågheim Dato 3.3.2014 Docsnr. 174173/v1 Emne Disiplinær- og tilsynssystemet 1. Innledning Etter det opplyste skal Advokatlovutvalget

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Innledningsvis viser vi også til våre tidligere innlegg om temaet, senest notat av 3. mars 2014 med videre henvisninger.

Innledningsvis viser vi også til våre tidligere innlegg om temaet, senest notat av 3. mars 2014 med videre henvisninger. Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler Toralf Wågheim Dato 3. juni 2014 Docsnr. 178745/v1 Emne Organisering av disiplinær- og tilsynssystem 1. Innledning Vi viser til vårt møte

Detaljer

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det inntatt utdrag fra korrespondansen

Detaljer

Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013

Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013 Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013 Møtet ble gjennomført i København. Første og siste del av møtet fant sted på Universitetet i København. Midtre del av møtet fant sted i Advokatsamfundets

Detaljer

Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3

Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3 Justisdepartementet Oslo, 23.12.2015 Deres ref: 15/3004 Vår ref: EK Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3 Det vises til Justisdepartementets høring av Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3.

Detaljer

Praktisk betydning av kravet til uavhengighet. Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012

Praktisk betydning av kravet til uavhengighet. Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012 Praktisk betydning av kravet til uavhengighet Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012 Temaet Bedriftsadvokater og uavhengighet Kan bedriftsadvokater ta grep for å verne om sin uavhengighet?

Detaljer

Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm 5.-6. oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm 5.-6. oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm 5.-6. oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det gjengitt utdrag fra korrespondansen

Detaljer

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Regler for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalgs organisasjon og virksomhet - herunder behandlingsregler for disiplinærsaker og salærsaker.

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2001

Detaljer

Notat. Advokatlovutvalget Advokatforeningen Dato 3.10.2013 Docsnr. 164201/v1 Advokatetiske regler - sanksjoner. 1 Innledning

Notat. Advokatlovutvalget Advokatforeningen Dato 3.10.2013 Docsnr. 164201/v1 Advokatetiske regler - sanksjoner. 1 Innledning Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Dato 3.10.2013 Docsnr. 164201/v1 Emne Advokatetiske regler - sanksjoner 1 Innledning Advokatforeningen er invitert til å komme med et skriftlig innlegg

Detaljer

Høring Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet. Vedlagt Juristenes Utdanningssenter sin høringsuttalelse.

Høring Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet. Vedlagt Juristenes Utdanningssenter sin høringsuttalelse. Justis- og beredskapsdepartementet 28 desember 2015 Høring Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet Vedlagt Juristenes Utdanningssenter sin høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Torbjørn

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA ICJ-NORGES FAGUTVALG FOR DOMMERES OG ADVOKATERS UAVHENGIGHET

HØRINGSUTTALELSE FRA ICJ-NORGES FAGUTVALG FOR DOMMERES OG ADVOKATERS UAVHENGIGHET HØRINGSUTTALELSE FRA ICJ-NORGES FAGUTVALG FOR DOMMERES OG ADVOKATERS UAVHENGIGHET Høringsforslag til ny advokatlov (NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet) 1. INNLEDNING Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN Advokatbevillingsnemndens sammensetning.

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN Advokatbevillingsnemndens sammensetning. ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2000 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2000

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2014

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2014 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2014 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2014

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Diskusjonsnotat til Advokatforeningens kretser vedrørende advokatlov

Diskusjonsnotat til Advokatforeningens kretser vedrørende advokatlov Notat Diskusjonsnotat til Advokatforeningens kretser vedrørende advokatlov Januar 2012 Dagens regelverk for advokatvirksomhet er fragmentarisk og utdatert, og på noen punkter også mangelfullt på alle måter

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c) Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014 Del III ADVOKATSAMFUNNET OG ADVOKATNEMNDA Kapittel 7 Advokatsamfunnet I Organisering Advokatsamfunnet (1) Advokatsamfunnet består av alle advokater med norsk advokatbevilling og alle advokater med utenlandsk

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

Finansdepartementet 20. juni 2013 Høringsnotat

Finansdepartementet 20. juni 2013 Høringsnotat Finansdepartementet 20. juni 2013 Høringsnotat Om lovfesting av rett til behandling av sensitive personopplysninger ifm. autorisasjonsordning for ansatte i verdipapirforetak m.v. 1 Innledning Personopplysningsloven

Detaljer

BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland

BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 02.09.2016 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 15-162600TVA-BBYR/02 Dommerfullmektig André Lamark Ueland Begjæring om tvangssalg Kjennelse med beslutning om medhjelpersalg

Detaljer

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige

Høring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187

Detaljer

JURISTETIKKEN Regler og retningslinjer for de sentrale juristprofesjoner. Sverre Blandhol Førsteamanuensis

JURISTETIKKEN Regler og retningslinjer for de sentrale juristprofesjoner. Sverre Blandhol Førsteamanuensis JURISTETIKKEN Regler og retningslinjer for de sentrale juristprofesjoner Sverre Blandhol Førsteamanuensis Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2007

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2007 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2007 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2007

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Barnekonvensjonen til hverdags og fest

Barnekonvensjonen til hverdags og fest Barnekonvensjonen til hverdags og fest Foredrag Kontaktmøtet Fylkesmannen i Telemark 5/12-13 Njål Høstmælingen slide # 1 Oppsett Rettslig rammeverk Litt om Barnekonvensjonen Metode/kilder Parter Retorikk

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2006

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2006 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2006 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2006

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2012

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2012 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2012 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2012

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

Representantskapet Hovedstyret Dato 02.05.2012 Docsnr. 134067/v3 Advokatforeningens policy vedrørende advokatlov

Representantskapet Hovedstyret Dato 02.05.2012 Docsnr. 134067/v3 Advokatforeningens policy vedrørende advokatlov Notat Til Representantskapet Fra Hovedstyret Dato 02.05.2012 Docsnr. 134067/v3 Emne Advokatforeningens policy vedrørende advokatlov Innledning Advokatforeningen har over lengre tid tatt til orde for at

Detaljer

ALMINNELIGE BETINGELSER

ALMINNELIGE BETINGELSER ALMINNELIGE BETINGELSER 1. INNLEDNING 1. Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag som firmaets advokater eller ansatte påtar seg eller utfører i henhold til DEL I (oppdragsbekreftelsens spesifikke

Detaljer

Attorney s privelege / taushetsplikt for IPR-rådgivere. Morten Balle, Norske Patentingeniørers Forening / Protector IP Consultants

Attorney s privelege / taushetsplikt for IPR-rådgivere. Morten Balle, Norske Patentingeniørers Forening / Protector IP Consultants Attorney s privelege / taushetsplikt for IPR-rådgivere Morten Balle, Norske Patentingeniørers Forening / Protector IP Consultants Noe bakgrunn IPR-rådgivere er stort sett medlem i NPF / FICPI og er derfor

Detaljer

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven.

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. 3. Gjennomføring av oppdraget ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Oppdraget Vi

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

Jeg baserer min juridiske veiledning på de dokumenter og opplysninger som jeg får fra deg, eventuelt den dokumentasjon som jeg selv innhenter.

Jeg baserer min juridiske veiledning på de dokumenter og opplysninger som jeg får fra deg, eventuelt den dokumentasjon som jeg selv innhenter. Habilitet I enkelte saker kan det oppstå problemer med habilitet mellom advokater. Jeg ber deg derfor gi beskjed straks dersom du er kjent med forhold som kan medføre at jeg ikke kan representere deg.

Detaljer

Høring - Advokaten i samfunnet. Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand

Høring - Advokaten i samfunnet. Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand Justis- og politidepartementet v/ingeborg Gjølstad Boks 8005 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost til: ingeborg.gjolstad@jd.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 15/5797 Dato: 05.12.2015 Høring - Advokaten i samfunnet.

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2002

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2002 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2002 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2002

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget

Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget Avgitt til Advokatforeningens Hovedstyre 20. mai 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNSTILLINGENS HOVEDINNHOLD 1 1.1 ORGANISERING

Detaljer

Regler for utstedelse og tilbakekall av advokatbevilling. - Behov for regelendringer?

Regler for utstedelse og tilbakekall av advokatbevilling. - Behov for regelendringer? Regler for utstedelse og tilbakekall av advokatbevilling. - Behov for regelendringer? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 590 Leveringsfrist: 25. november 2011 ( * regelverk for

Detaljer

ENDRINGER I ADVOKATFORSKRIFTEN

ENDRINGER I ADVOKATFORSKRIFTEN Justisdepartementet Statsråd: Hanne Harlem KONGELIG RESOLUSJON ENDRINGER I ADVOKATFORSKRIFTEN Ref. nr.: 22 Saks. nr. 00/00714 A-AK Dato: 30.06.00 1. INNLEDNING Justisdepartementet fremmer med dette forslag

Detaljer

HR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall

HR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall HR 2016-2591 Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22 Katrine Kjærheim Fredwall Kort om faktum i Hr 2016-2591 A født 1965, psykiatrisk pasient. Arvet sine foreldre i 2014.

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2003

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2003 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2003 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2003

Detaljer

Notat til Advokatlovutvalget

Notat til Advokatlovutvalget Notat til Advokatlovutvalget Innhold 1. Innledning... 3 2. Terminologi... 3 2.1. Rettshjelpvirksomhet... 3 2.2. Advokat... 4 2.3. Advokatvirksomhet... 4 2.4. Rettshjelpmonopol... 4 2.5. Problemer knyttet

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2011

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2011 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2011 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2011

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester Arbeids- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2002/1307 Dato: 17. mars 2003 Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet

Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet Høyesterett er landets øverste domstol og dømmer i siste instans. Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere rettsinstanser Høyesteretts hovedoppgave

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet KONGELIG RESOLUSJON Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Statsråd: Rigmor Aasrud Ref nr.: Saksnr.: 12/49 Dato: 1. februar 2013 Forskrift om endringer i forskrift 15. november 2002 nr. 1288

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Uttalelse om ny domstollov- Forliksrådet i Oslo

Uttalelse om ny domstollov- Forliksrådet i Oslo Forliksrådet i Oslo Oslo, 30.09.2016 Justis- og beredskapsdepartementet lovavdelingen@jd.dep.no Uttalelse om ny domstollov- Forliksrådet i Oslo Forliksrådet i Oslo viser til høringsbrev datert 15. mai

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post! Vår ref.: Deres ref.: Dato: 15/319-2- EMA 23.03.2015 Høringsuttalelse - utvidet vern mot

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2015

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2015 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2015 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2015

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / /

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / / Austevoll kommune Marin IT Ikkje offentleg Forbod mot forskjellsbehandling Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/1789-2015002447/2701 14/1789 26.02.2015 IT2015 Viser til spørsmål frå Marin IT. Oppklaring:

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres referanse Vår referanse Dato 15/3356 14/00404-9/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Til Fra Saksbehandler Kopi Dato Docsnr. Emne 1 Innledning

Til Fra Saksbehandler Kopi Dato Docsnr. Emne 1 Innledning Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler Øyvind Precht-Jensen Kopi Dato 31.03.2014 Docsnr. 175087/v1 Emne Reguleringen av andre advokater enn privatpraktiserende advokater 1 Innledning

Detaljer

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

JURISTETIKKEN forankring, kilder, håndheving og innhold

JURISTETIKKEN forankring, kilder, håndheving og innhold JURISTETIKKEN forankring, kilder, håndheving og innhold Forelesning i «Metode og etikk» 15. januar 2013 Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Tor-Geir Myhrer This image cannot currently be displayed.

Detaljer

OPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene

OPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene OPPDRAGSVILKÅR for Hortensadvokatene Når en av Hortensadvokatene tar på seg et oppdrag av et visst omfang, vil klienten motta en skriftlig oppdragsbekreftelse som inneholder de konkrete opplysningene som

Detaljer

VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V.

VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V. DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT RUNDSKRIV G - 25/97 VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V. 1. INNLEDNING Ved lov av 1.9.1995 nr. 60 om endringer i lov av 13.8.1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)

Detaljer

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997.

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997. V1998-107 24.11.98 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-1 første ledd for prissamarbeid mellom medlemsbedrifter i Riks-Rent Tekstiltjeneste, og omgjøring av tidligere vedtak. Sammendrag: Vaskeriene

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Teksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald

Teksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald Teksten i art. 1 1. Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i HR-2013-00147-U, (sak nr. 2012/2059), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Tilsy srådet for advokatvirkso hets høri gsuttalelse til

Tilsy srådet for advokatvirkso hets høri gsuttalelse til Tilsy srådet for advokatvirkso hets høri gsuttalelse til NOU 5: Advokate i sa fu et Innhold 1. Innledning... 5 2. Valg av modell... 6 2.1. Innledning og oppsummering... 6 2.2. Forholdet mellom tilsynsvirksomhet

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge Vedtekter Kirkens SOS i Norge Vedtekter for Kirkens SOS i Norge Vedtatt av Landsmøtet 28.04.2004, med endringer av 09.04.2005, 01.04.2006 og 30.04.2008. 1 BASIS Kirkens SOS i Norge er en selvstendig sammenslutning

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON i henhold til revisorlovens 3-3 med forskrift Torsdag 31. oktober 2013 kl. 09.00 21.00* *Prøvetiden er normert til 4 timer. Prøven skal dokumentere at kandidaten

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

Advokatlovutvalget utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt, sendt referansegruppen 7. februar 2014

Advokatlovutvalget utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt, sendt referansegruppen 7. februar 2014 Utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt (1) Advokater har taushetsplikt om det de får kjennskap til i anledning advokatoppdrag og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Informasjonen kan bare brukes til

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Advokatforeningens årstale 2016

Advokatforeningens årstale 2016 Advokatforeningens årstale 2016 Tilgang, tillit, tilsyn advokaten i et rettsliggjort samfunn 1 Innledning 2 2 Tilgang 3 2.1 Advokaten i et rettsliggjort samfunn 3 2.2 Advokatterskel 4 2.3 Kostnader og

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer