Notat. Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap

Transkript

1 Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Dato 2. august 2013 Docsnr /v3 Emne Obligatorisk medlemskap Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap 1. Innledning Advokatlovutvalget har fremsatt ønske om et skriftlig innlegg vedrørende spørsmålet om obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen. Utvalget ønsker foreningens syn på spørsmålet og de ulike argumentene som har vært diskutert. Obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen kan ikke vurderes isolert, men må sees i sammenheng med utøvelsen av tilsyns- og disiplinærkontroll med advokatene og kravet om uavhengighet for advokatprofesjonen. Et annet spørsmål i anledning diskusjonen om obligatorisk medlemskap bør eller kan innføres, er om dette vil være i strid med organisasjonsfriheten og EMK art Historikk Spørsmålet om frivillig eller obligatorisk medlemskap har fulgt Advokatforening siden arbeidet med å danne en nasjonal forening kom i gang på slutten av 1800-tallet. Spørsmålet har alltid vært koblet sammen med behovet for en god disiplinærordning. Slik var det også da spørsmålet ble vurdert av det foreningsoppnevnte Blom-utvalget i 1968 og det offentlig oppnevnte Michelsen-utvalget i NOU 1992: 24, som ligger til grunn for reformen. Begge utvalgene gikk imot en innføring av obligatorisk medlemskap. Michelsen-utvalget la særlig vekt på hensynet til advokatenes uavhengighet. Bakgrunnen for at DEN NORSKE ADVOKATFORENING Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo T post@advokatforeningen.no NO MVA

2 Advokatforeningen ikke ble tillagt kompetanse til å utøve disiplinærmyndighet overfor alle advokater, var at en slik disiplinærmyndighet måtte forankres i regler utenfor dem som alene håndheves av foreningen. Det ble imidlertid pekt på at situasjonen ville ha blitt en annen om medlemskap i foreningen hadde vært obligatorisk for alle advokater og foreningen således hadde hatt mer offentlig status slik ordningen er i resten av Europa. Vi kommer tilbake til dette under pkt. 3 nedenfor. I Ot.prp.nr. 39 ( ) om lov om endringer i domstolloven ble Michelsen-utvalgets forslag fulgt opp. I proposisjonen er det vist til at advokater utgjør et viktig ledd i rettspleien. Ved utøvelsen av sin virksomhet må advokatene etterleve regler og normer for yrkesopptreden som aksepteres i samfunnet, og interessene til kundene og brukerne av advokattjenester må sikres. Dette er grunnleggende for tilliten til advokatene og deres omdømme. 3. Andre land medlemskap som vilkår for å være advokat 3.1 Norden Danmark De lovbestemte krav for å drive advokatvirksomhet med tittel av advokat kontrolleres i Danmark av justisministeren ved utstedelse av advokatbeskikkelse. Man blir automatisk medlem av Advokatsamfundet når man får beskikkelsen fra justisministeren, ref. retsplejeloven 143 hvor det heter: Det Danske Advokatsamfund udgøres af alle danske advokater. Advokatsamfundet er en organisasjon opprettet ved lov, og er i henhold til lovgivningen tillagt offentligrettslige funksjoner. Advokatrådet Advokatsamfundets styre - er pålagt tilsynsplikt med medlemmene, se rpl. 143 annet ledd. Organisasjonen er også ved lov pålagt å opprette et disiplinærorgan, Advokatnævnet, som skal behandle klager på advokatene/forvalte disiplinærordningen. Sverige og Finland De lovbestemte krav for å drive advokatvirksomhet med tittel av advokat kontrolleres i Sverige og Finland av advokatforeningene (hhv. Sveriges Advokatsamfund og Finlands Advokatförbund) i forbindelse med at det søkes om medlemskap. I Sverige og Finland er det således obligatorisk medlemskap, ref. Rättegångsbalken 8 kap. 2 og 3 og lag om advokater 1. Det obligatoriske medlemskapet i Sverige og Finland har sammenheng med at foreningene er tillagt å kontrollere de lovbestemte kvalifikasjonskrav for å drive advokatvirksomhet som vilkår for medlemskap, samtidig som de er pålagt tilsynsplikt med medlemmene/advokatene og forvalte disiplinærordningen. Island Plikt til å være medlem av advokatforeningen (Lögmannafélag Íslands) følger av Act on Professional Lawyers No.77/1999 art. 3. Advokatforeningen er tillagt en tilsynsfunksjon med advokatene, og er pålagt å ha et disiplinærorgan. Generelt Siden advokatforeningene i Danmark, Sverige, Finland og Island er tillagt offentlige funksjoner i DEN NORSKE ADVOKATFORENING 2

3 større grad enn i Norge, er reglene om organisasjonene lovfestet, herunder at organisasjonenes vedtekter er gjenstand for offentlig godkjenning/stadfestelse, i hhv. Retsplejeloven, Rättergångsbalken, Lag om advokater og Act on Professional Lawyers. 3.2 Europa for øvrig CCBE, den europeiske advokatorganisasjonen, utarbeidet i 2009 en rapport om obligatorisk medlemskap. Til sammen 33 land svarte på undersøkelsen, og av disse landene er det bare Malta og Norge som ikke har obligatorisk medlemskap 1. Landene som CCBE ikke mottok svar fra, har vi undersøkt nærmere 2. Med unntak av Sveits har også alle disse landene krav om medlemskap i advokatforeningen. Det er således bare Sveits, Malta og Norge i Europa som ikke stiller krav om obligatorisk medlemskap for advokatene. 3.3 USA og Canada I Canada er man ved lov pålagt å være medlem av en av advokatforeningene dersom man skal være advokat. Når det gjelder USA, har 32 av statene obligatorisk medlemskap i advokatforeningen. 3.4 Oppsummering Når det kommer til spørsmålet om obligatorisk medlemskap for advokatene i en profesjonsforening, fremstår Norge som et annerledesland. 3 Obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen og EMK art. 11 Er obligatorisk medlemskap i et lands advokatforening i strid med (den negative) organisasjonsfriheten i EMK art. 11? Praksis fra EMD og annen internasjonal rettspraksis viser at et lovpliktig medlemskap i en advokatforening som er tillagt offentlig myndighet, typisk ved å fastsette fagetiske regler som håndheves i en disiplinærordning, ikke er omfattet av EMK art. 11. I EMDs avgjørelse 12. oktober 2004 i saken Bota mot Romania (sak nr /03) la domstolen til grunn at det ikke var i strid med EMK art. 11 at en forening, som skulle være et alternativ til den nasjonale advokatforeningen, ble oppløst ved dom. EMD sluttet seg til den nasjonale domstolens begrunnelse om at foreningen var ulovlig siden det allerede eksisterte en nasjonal advokatforening i Romania som alle advokatene hadde plikt til å være medlem av. Videre la Menneskerettskommisjonen i sin avgjørelse 2. juli 1990 i saken A m.fl. mot Spania (sak nr /88) vekt på at den spanske advokatforeningen er en offentligrettslig institusjon, at foreningen er regulert ved lov, at foreningens formål er i allmenhetens interesse (utbredelsen av 1 I oppsummeringen på rapportens førsteside står det misvisende at Sverige, Finland og Latvia ikke har obligatorisk medlemskap. Dette er feil. Når det gjelder Sverige og Finland, vises det til det som er skrevet ovenfor. Hva gjelder Latvia, er det pliktig medlemskap for «the advocates» i Latvian Council of Sworn Advocates. 2 Landene er: Ungarn, Irland, Montenegro, Luxemburg, Portugal, Sveits, Storbritannia og Ukraina, i tillegg til Island som det er blitt redegjort for ovenfor. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 3

4 uavhengig og kvalifisert juridisk rådgivning), at medlemskapet er en nødvendig betingelse for å utøve vervet og at medlemskapet er åpent for enhver som oppfyller lovskravene. Spania ble frifunnet. Den frie foreningsrett som er beskyttet av EMK art. 11, kan dermed ikke sies å være til hinder for et krav om medlemskap i profesjonsforeninger innen liberale yrker, såfremt foreningen er opprettet ved lov og ivaretar offentlige interesser. En slik institusjon ( public-law institution ) er i følge EMD ikke en forening i EMK art. 11s forstand. For øvrig nevnes at EF-domstolen i avgjørelsen 19. februar 2002 i Wouters-saken (sak C- 309/99) kom til at det var nødvendig og lovlig å sette det lovpliktige medlemskapet i den nederlandske advokatforeningen som betingelse for å kunne delta i advokat-partnerskap. Domstolen la i den forbindelse vekt på de samme kriteriene som Menneskerettighetskommisjonen vektla i saken A m fl. mot Spania nevnt ovenfor. 4. Sammenheng mellom spørsmålet om obligatorisk medlemskap og tilsynsog disiplinærordningen. 4.1 Innledning Spørsmålet om det bør innføres obligatorisk medlemskap, har etter Advokatforenningens oppfatning nær sammenheng med hvilket tilsyns- og disiplinærsystem man bør ha for advokater. Bakgrunnen for dette er at vi mener det bør være samme tilsyns- og dispilinærsystem for alle advokater. Videre mener vi at det må stilles som krav at tilsynet skjer uavhengig av staten, samtidig som det ivaretar grunnleggende hensyn som kvalitet, tilllit og effektivitet. Så langt har man i Norge tenkt at det ikke er mulig å ivareta alle disse hensynene i èn og samme ordning, og man har derfor fått en hybrid med forskjellige systemer for de som er medlem av Advokatforeningen og de som ikke er medlem. Dette har resultert i et lite oversiktlig system med flere organer med til dels uklar og overlappende kompetanse og som derfor heller ikke er effektivt. Advokatforeningen er bedt om å gi en muntlig redegjørelse for Advokatlovutvalget på møtet 9. august 2013 om foreningens syn på tilsyns- og sanksjonssystemet for advokater, og vi vil da komme nærmere inn på detaljene i vårt syn på dette spørsmålet. For en fullstendig redegjørelse for vår oppfatning av spørsmålet om obligatorisk medlemskap er det imidlertid hensiktsmessig at vi allerede i dette notatet (som sendes utvalget før møtet 9. august) gjør rede for våre hovedinnvendinger mot dagens tilsyns- og disiplinærordning og vårt forslag til en ny løsning. 4.2 Uavhengighet Advokaten skal være upåvirket av alle andre interesser enn klientens beste. Det er loven og klienten som skal settes fremst. Dette utgjør kjernen i prinsippet om advokaters uavhengighet. En uavhengig advokatstand utgjør en av pilarene i et velfungerende rettssystem, og uavhengigheten er en kjerneverdi for advokatprofesjonen. Uavhengighet begrunnes ikke i advokatens egen interesse. Det er ikke et profesjonelt privilegium til egen fordel. Hvis rådgivningen skal ha den nødvendige kvalitet, må den være uavhengig. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 4

5 Advokatens uavhengighet er en universell standard som flere internasjonale organisasjoner har funnet det nødvendig å fremheve. FN har markert viktigheten av prinsippet ved å oppnevne en spesialrapportør for dommeres og advokaters uavhengighet. FN peker på at uavhengigheten er nødvendig for å verne om borgernes grunnleggende rettigheter. I fortalen til Basic Principles on the Role of Lawyers heter det: Whereas adequate protection of the human rights and fundamental freedoms to which all persons are entitled, be they economic, social and cultural, or civil and political, requires that all persons have effective access to legal services provided by an independent legal profession... I samme dokument settes det krav til organiseringen av disiplinærsystemet for advokater: Disciplinary proceedings against lawyers shall be brought before an impartial disciplinary committee established by the legal profession, before an independent statutory authority, or before a court, and shall be subject to an independent judicial review. I Europarådsrekommandasjon (2000) 21 Freedom of Exercise of the Profession of Lawyer utdypes dette: Statene oppfordres til å treffe nødvendige tiltak for å respektere, beskytte og fremme uavhengigheten: All necessary measures should be taken to respect, protect and promote the freedom of exercise of the profession of lawyer without discrimination and without improper interference from the authorities or the public, in particular in the light of the relevant provisions of the European Convention on Human Rights. (Prinsipp I) For å beskytte deres klienters interesser bør advokatforeninger nedfelle regler for god advokatskikk som sikrer at advokatene opptrer uavhengig: Bar associations or other lawyers professional associations should draw up professional standards and codes of conduct and should ensure that, in defending the legitimate rights and interests of their clients, lawyers have a duty to act independently, diligently and fairly (Prinsipp III) Publikum bør sikres effektiv tilgang til uavhengige advokater: All necessary measures should be taken to ensure that all persons have effective access to legal services provided by independent lawyers (Prinsipp IV) Advokater bør gis lov og oppfordres til å danne foreninger som bl.a. påser at uavhengigheten blir ivaretatt: Lawyers should be allowed and encouraged to form and join professional local, national and international associations which, either alone or with other bodies, have the task of strengthening professional standards and safeguarding the independence and interests of lawyers. Bar associations or other professional lawyers associations should be self-governing bodies, independent of the authorities and the public. (Prinsipp V) Hvorfor er uavhengighet viktig? Som vist ovenfor fastslår de internasjonale anbefalinger at uavhengige advokater fremmer og beskytter borgernes rettssikkerhet. Uavhengighet er en forutsetning for at det rettssøkende publikum skal få best mulig juridisk bistand. Advokatenes uavhengighet kommer dermed hver enkelt borger til gode. Uavhengige domstoler grunnleggende i et demokrati forutsetter uavhengige advokater. Domstolene består av retten og dens aktører. Velfungerende og uavhengige domstoler må ha DEN NORSKE ADVOKATFORENING 5

6 effektiv partskontradiksjon. Hvis domstolen skal treffe beslutninger på riktig og uhildet grunnlag, må argumentene fremføres av uavhengige advokater. Det er advokatens jobb å stille spørsmålstegn og ta til motmæle ved myndighetenes behandling av klienten. De skal være maktkritiske. Da følger det at det også finnes en motinteresse interessen i at maktkritikken temmes. Det offentlige er den motparten som advokatene møter i alle straffesaker og i mange sivile saker. Under dagens ordning kan det offentlige ikke bare regulere advokatenes adferd i utførelsen av oppdrag hvor staten er motpart, men også senere dømme dem for overtramp. Brysomme advokater kan fratas advokatbevillingen. Advokatens rolle ligner på journalistens. Journalistenes rolle den fjerde statsmakt er å ettergå og kritisere de tre andre statsmaktene. Dette er en betydningsfull rolle i et demokrati. Uavhengighet er nødvendig for å fylle denne oppgaven. Journalistene har uavhengighet og kildevern som ryggmargsrefleks, og samfunnet aksepterer dette. Advokatene burde ha en tilsvarende refleks, og en tilsvarende forståelse fra samfunnets side. Verken journalister eller advokater kan instrueres av myndighetene når det gjelder hvordan de skal utøve sin rolle. Advokatenes uavhengighet bør ikke være svakere enn den journalistene er tilkjent. Andre yrkesgrupper som advokatene ofte blir sammenlignet med, har ikke et slikt grunnleggende krav til uavhengighet. Revisorene er riktignok underlagt krav til uavhengighet, men skiller seg fra advokatene og journalistene ved at de opptrer som det offentliges kontrollører. Konsulenter og rådgivere andre yrkesgrupper det ofte trekkes paralleller til er ulike fra advokatene ved at deres funksjon verken forutsetter maktkritikk eller uavhengighet fra staten. Advokatyrket er i dag mangeartet. Advokatene befatter seg ikke bare med prosess og grunnleggende rettigheter og plikter for individene, men opptrer også som rådgivere for selskaper i mange sammenhenger også av mer forretningsmessig karakter. Det er stilt spørsmål ved om advokatene i alle henseender skal være underlagt samme normer hva gjelder uavhengighet. Men også advokatoppdrag som gjelder store transaksjoner, har en side mot det offentlige. For eksempel kan transaksjoner stå og falle på konsesjoner og tillatelser, og konkurranse- og skattelovgivning skal overholdes. Da er det også her advokatenes oppgave å ta til motmæle og være maktkritiske. De institusjonelle rammene må legges til rette for at advokatene skal være uavhengige. Det er derfor ikke likegyldig hvem som regulerer og fører tilsyn med advokatbransjen. Er tilsynet for sterkt knyttet til den utøvende myndighet, vil det være vanskelig å hevde at man har en uavhengig advokatstand. I dag fastsetter Advokatforeningen innholdet i Regler for god advokatskikk som er inntatt i advokatforskriften vedtatt av regjeringen. De øvrige regler for advokatvirksomhet er fastsatt av staten, i første rekke i advokatforskriften og domstolloven. Medlemmene i disiplinærutvalget som treffer beslutninger i klagesaker i første instans er oppnevnt av Advokatforeningen. De øvrige tre tilsyns- og disiplinærorganene Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden består av medlemmer oppnevnt av staten. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 6

7 Selv om medlemmene av de tre tilsyns- og disiplinærorganene ikke kan instrueres i deres utførelse av vervene, er det prinsipielt uheldig at det er staten som bestemmer hvem som skal sitte i disse organene. Det er derfor ikke overraskende at i de fleste utviklede land er det ikke personer oppnevnt av staten som fører tilsyn med advokatene, men den nasjonale advokatforeningen. Dette er ansett som en forutsetning for at advokatene skal kunne inneha en uavhengig rolle. Det danske justisdepartementet fikk i 2006 utredet ulike modeller for organisering av tilsyns- og disiplinærsystemet. I utredningen ble den norske ordningen avskrevet fordi den ikke sikrer advokatene fullstendig uavhengighet fra statsmakten. Det stilles ingen spørsmålstegn ved integriteten til de som i dag innehar verv i disiplinær- og tilsynsorganene. Men her kan det trekkes paralleller til den reform som fant sted for ti år siden i domstolene. Da ble Domstolsadministrasjonen og Innstillingsrådet for dommere opprettet. Bakgrunnen for dette var blant annet ønsket om ytterligere å markere dommernes uavhengighet fra den utøvende myndighet. Maktfordelingssynspunkter tilsier at heller ikke advokatene bør være under den utøvende myndighets kontroll. Domstolene er en uavhengig statsmakt der advokatene gir grunnlaget for dommen gjennom kontradiksjon. I Sverige har Sveriges Advokatsamfund tatt til orde for at advokaters uavhengighet må grunnlovsfestes. 4.3 Kvalitet Både det offentlige og publikum har en interesse i at tilsynet med advokatene er av tilstrekkelig kvalitet. Enkelte har formulert spørsmål om tilsynet med advokater ikke bare bør være uavhengig av staten, men også av advokatene selv. Vi antar at et slikt spørsmål bunner i en bekymring om man ved å legge tilsynet av advokater til advokatene selv, ikke vil få et strengt nok tilsyn fordi man får en situasjon der det er bukken som passer havresekken. Det er derfor viktig at det legges inn ordninger som sikrer kontroll med at det er god kvalitet på tilsyns- og disiplinærsystemet, men som samtidig ivaretar uavhengighet fra staten. Dette kan sikres på flere måter: - Rammene for tilsyns og disiplinærsystemet og dets saksbehandlingsregler fastsettes ved lov. Dette sikrer demokratisk kontroll med ordningen. - Avgjørelsene i tilsyns- og disiplinærorganet må som i dag, være åpent for innsyn, slik at både publikum og media kan før kontroll med avgjørelsene som treffes. - Det offentlige må ha adgang til å klage inn en advokat for tilsyns- og disiplinærorganet, for de tilfellene der de mener at kontrollen ikke gjennomføres som den bør. - Det må være domstolskontroll med avgjørelsen fra tilsyns- og disiplinærsystemet. Det er viktig at også av hensyn til advokatens rettssikkerhet. - Medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet bør ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Et forenklet system med ett organ vil etter vår mening også medføre en kvalitativ bedre kontroll med profesjonen. Dersom tilsynssaker og disiplinærsaker legges til ett organ, vil dette organet ved behandlingen av en sak sitte med hele bilde; både disiplinærforhold og eventuelle tilsynsforhold hos advokaten. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 7

8 4.4 Tillit Det er vesentlig at vi får en ordning som har tillit i befolkningen. Advokatene gjør en viktig oppgave for klientene, og man må ha tiltro til at tilsynet med advokatene blir gjennomført på en kompetent og grundig måte. Medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet bør ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Forbrukerinteresser er viktig i denne sammenheng, men også andre interesser, bl.a. bør næringslivet, domstolene og lovgiver være representert. Medlemmene av tilsyns- og disiplinærorganet bør derfor oppnevnes fra ulike organisasjoner fra Forbrukerrådet, NHO og Dommerforeningen i tillegg til Advokatforeningen. Staten bør også oppnevne noen av medlemmene. Det er helt vesentlig at ingen av de som oppnevner medlemmer til tilsyns- og disiplinærorganet, kan oppnevne et flertall, og på den måten ha avgjørende innflytelse på beslutningene som treffes om advokatene og deres virksomhet. Dette gjelder først og fremst staten, men også advokatene selv. Vårt poeng er ikke som enkelte har uttrykt bekymring for at advokatene alene skal passe på sine egne, men vi vil sikre uavhengighet fra staten. 4.5 Effektivitet Ved en av reform av dagens ordning må vi få et system som er enklere og mer effektivt enn det som eksisterer i dag. Dagens disiplinær- og tilsynsordning består av fire organer: Advokatforeningen, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden. Det forhold at det er så pass mange organer som har oppgaver i dagens disiplinær- og tilsynsordning, medfører at systemet blir uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig både for klagerne og advokatene. Advokatforeningen får for eksempel daglig henvendelser som skulle vært rettet til Tilsynsrådet og omvendt. DAGENS DISIPLINÆR- OG TILSYNSSYSTEM DISIPLINÆRSYSTEMET TILSYNSSYSTEMET Advokatforeningens disiplinærutvalg Den offentlige Disiplinærnemnden Advokatbevillingsnemnden Kretsstyret Advokatforeningens generalsekretær Tilsynsrådet for advokatvirksomhet DEN NORSKE ADVOKATFORENING 8

9 Ikke bare er systemet vanskelig å forstå, det fører også til tungvinte prosesser og unødvendig lang saksbehandlingstid. I saker hvor en advokat er tiltalt for straffbare handlinger, kommer dette på spissen. Da skal først retten avsi sin dom. Denne skal så bli rettskraftig. Dersom advokaten dømmes, kommer spørsmålet om tilbakekall av bevillingen opp. Da skal først Tilsynsrådet vurdere om det vil innstille på tap av bevilling, før saken går videre til Advokatbevillingsnemnden. Advokatbevillingsnemnden kan ikke av eget tiltak frata en advokat bevillingen. Er advokaten medlem av Advokatforeningen, kommer spørsmålet om eksklusjon opp i etterkant av at bevillingsspørsmålet er avgjort. Da er det en ny kontradiktorisk behandling før Advokatforeningens hovedstyre treffer sitt vedtak. Kompetansefordelingen mellom organene er også i praksis uklar og uheldig, selv om dette ikke var hensikten. Økonomisk vil en reform innebære en gevinst. Dagens offentlige tilsyn betales fullt ut av advokatene selv. Med en forenkling av systemet vil man få et billigere system. 5. Sammenfatning Vi bør få ett organ som kan ilegge sanksjoner i disiplinær- og tilsynssaker, herunder saker som gjelder advokaters bevilling. Dette vil gi et enklere og mer oversiktlig system. Staten bør ha den overordnede regulatoriske kompetansen ved at den i en advokatlov fastsetter de krav som stilles til advokatene. De regler om advokaters virksomhet som i dag finnes i advokatforskriften, må løftes inn i advokatloven. Dette er nødvendig for å skape en større avstand mellom den utøvende makt og advokatene. Åpenhet og innsyn vil stå sentralt, og som i dag vil alle beslutninger være offentlige. Domstolskontroll med beslutningene er også selvsagt. Tidligere har tilsvarende forslag strandet i Advokatforeningen fordi man har lagt til grunn at en slik ordning forutsetter obligatorisk medlemskap og er i strid med organisasjonsfriheten. Obligatorisk medlemskap er imidlertid bare en av flere mulige løsninger. I Danmark er det nedfelt i retsplejeloven at Det Danske Advokatsamfund utgjøres av alle danske advokater. Kanskje er dette en mulig løsning også i Norge. I praksis kan dette gjøres ved at det stilles som vilkår for å få advokatbevilling at man undergir seg det tilsyn som er fastsatt i loven. Sammensetningen av det nye klageorganet er viktig for legitimiteten. Som nevnt tidligere bør medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Et mulig alternativ kan være som figuren nedenfor viser. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 9

10 TILSYNS- OG DISIPLINÆRORGANET Dommerforeningen Advokatforeningen Forbrukerrådet NHO Staten Det er helt vesentlig at ingen av de som oppnevner medlemmer til tilsyns- og disiplinærorganet, kan oppnevne et flertall, og på den måten ha avgjørende innflytelse på beslutningene som treffes om advokatene og deres virksomhet. Dette gjelder først og fremst staten, men også advokatene selv. Disiplinær- og tilsynsordningen vil som i dag finansieres gjennom et lovpålagt bidrag av advokatene. Sekretariatsfunksjonen til dette tilsyns- og disiplinærorganet, bør utføres av profesjonen selv av Advokatforeningen. Profesjonen vet hvor skoen trykker ved at den har et oppdatert bilde av hva som skjer innen yrket. Det er også profesjonen selv som har best kunnskap om de særtrekk advokatrollen besitter som en del av rettsstaten. Dette vil være i overensstemmelse med FN og Europarådets anbefalinger. Tilsyns- og disiplinærorganet vil være del av Advokatforeningen, men selvstendig i forhold til foreningen i sin behandling av saker. Det skjer ingen innmeldelse i foreningen.uttreden/opphør vil skje ved at man blir fratatt advokatbevillingen (autorisasjonen) eller ikke lenger ønske å praktisere som advokat/være advokatfullmektig. Vi har forsøkt å illustrere vårt forslag til ny ordning i figuren på neste side. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 10

11 NYTT TILSYNS- OG DISIPLINÆRSYSTEM ADVOKATFORENINGEN Medlemskap Rådgivning Kurs Rabattavtaler Tilsyns- og disiplinærorganet Dersom man som advokat ønsker å nyte godt av de tjenester som Advokatforeningen yter i tillegg til tilsyns- og disiplinærsystemet, vil man måtte betale en kontingent. Som medlem og ved å betale kontingent vil man få tilgang til foreningens medlemsfordeler; rådgivning, kurs, rabattavtaler m.m. Dette er et system man har i flere andre land. Det offentliges interesser i tilsyns- og disiplinærordningen sikres på flere måter, bl.a. ved at vilkårene for og kravene til å drive advokatvirksomhet hjemles i lov. Det samme kan gjelde for reglene om organiseringen av et tilsyns- og disiplinærorgan og organets generelle saksbehandlingsregler, og de reaksjoner som kan ilegges. Det er som nevnt også naturlig og ønskelig fra Advokatforeningens side at andre enn advokater er med og behandler og avgjør sakene mot advokatene. Advokater skal være representert i organet, men uten å være i flertall. Det offentlige bør også gis en rett til å be om at det påbegynnes undersøkelser og tas initiativ til sak mot en advokat. Det understrekes samtidig at publikums og det offentliges interesser er sammenfallende med profesjonens i å sikre at vi har en dyktig advokatprofesjon som ivaretar klientenes interesser. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 11