Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Transkript

1 Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det gjengitt utdrag fra korrespondansen i forbindelse med studieturen til Stockholm for å belyse hva sekretariatet har bedt de ulike representantene forberede seg på å snakke om. Innledningsvis er det kort redegjort for hvilke personer utvalget skal møte. Kl Advokatsamfundet og Diciplinnämnden Advokatsamfundet vil være representert ved generalsekretær Anne Ramberg og Johan Sangborn, Ställföreträdande chefsjurist. Det er mulig at flere personer fra Advokatsamfundet stiller i møtet. Utdrag fra e-post til Sangborn 8. oktober 2013: «I min e-post 24. juni 2013 skrev jeg litt om utvalgets mandat og bakgrunnen for at vi kontaktet dere. Som tidligere nevnt, er det særlig de sidene ved regelverket som er ulike i Sverige og Norge, det er interessant for utvalget å høre om. For utvalget er et viktig formål med Stockholmsbesøket å få innsikt i det svenske regelverket for advokatvirksomhet og annen juridisk tjenesteyting, og hvordan regelverket fungerer i praksis. Vi hadde satt stor pris på om dere kunne forberede en gjennomgang av ulike temaer vi er interessert i. Med utgangspunkt i at det er satt av 2,5 timer til møtet, ser vi fra vår side gjerne at den største delen av møtet går med til en slik redegjørelse og at for eksempel den siste timen settes av til diskusjon og spørsmål. Følgende temaer håper vi dere kan belyse, ettersom dette er områder der vi har mener å ha identifisert forskjeller mellom ordningene i våre land. Vi har også skrevet ned noen eksempler på aktuelle spørsmål under hvert tema - som en pekepinn på hvilke problemstillinger vi er opptatt av. - Den frie adgangen til å drive juridisk rådgivningsvirksomhet. Som tidligere nevnt, er det i Norge som hovedregel bare advokater og personer med juristeksamen som kan selge juridiske tjenester. Et av spørsmålene utvalget skal vurdere, er om denne regelen skal opprettholdes. Hvilke erfaringer har man med ordningen i Sverige? Hvordan påvirker det kvaliteten, og kjenner dere til i hvilken grad det opptrer useriøse aktører? Vet dere noe om hvor stor del av det svenske juridiske tjenestemarkedet advokatbransjen utgjør? Vet dere om resten av tjenesteyterne har juristeksamen? - Kan dere si noe tilsvarende om den frie adgangen til å føre saker for domstolene? Vi har oppfattet at utgangspunktet etter Rättegangsbalken 12 Kap. er at hvem som helst kan representere en part i sivile saker. I Norge er utgangspunktet at man må være advokat. - Ordningen med «biträdande jurister» i stedet for (autoriserte) advokatfullmektiger, slik som vi har i Norge. Det hadde vært nyttig å få en beskrivelse av denne ordningen og av hvordan den fungerer i praksis. 1

2 Kontrollerer for eksempel advokatfirmaer vandelen til biträdende jurister ved tilsettingen? - Hva er vilkårene for å få advokatbevilling i Sverige? Det er fint om dere kunne si litt om både reglene og praksis. - Obligatorisk medlemskap i Advokatsamfundet som grunnlag for Advokatsamfundets og Diciplinnämndens tilsyns- og disiplinærmyndighet. Hvordan vurderes dette i forhold til retten til forenings-/organisasjonsfrihet? I hvilken grad uttaler for eksempel Advokatsamfundet seg som interesseorganisasjon i kontroversielle saker, der medlemmene kan ha helt ulike synspunkter? Finnes det (andre) interesseorganisasjoner for advokater i Sverige? - Advokatsamfundets tilsynsmyndighet o Organisering o Finansiering o Løpende tilsyn I hvilken grad utøves et aktivt, løpende tilsyn med advokatene? Hvor mye ressurser brukes til dette? Hvor stor andel av sakene der det konstatereres regelbrudd fra advokater er et resultat av feil oppdaget ved tilsyn, og hvor stor andel skyldes klager fra klienter, advokatkollegaer eller andre? o Varig og midlertidig tilbakekall av advokatbevilling Vilkår og praksis. Har man i Sverige en debatt om vilkårene for tilbakekall av advokatbevilling? I Norge har flere argumentert for at terskelen for å frata advokater bevillingen bør senkes. Kan vedtakene påklages? Kan de overprøves av domstolene? o Håndhever Advokatsamfundet andre sanksjoner enn tilbakekall av advokatbevilling? Kan Advokatsamfundet styre eller sekretariat for eksempel utstede bøter eller idømme andre disiplinærsanksjoner? - Diciplinnämnden o Organisering av nemnd og sekretariat o Oppnevnelse av nemndens medlemmer o Finansiering o Oppgaver Hvilke sanksjoner råder Diciplinnämnden over? Kan Diciplinnämnden avgjøre spørsmål om salærfastsettelse (eller andre tvistespørsmål i kontraktsforholdet mellom advokat og klient)? o Hvordan er forholdet mellom Diciplinnämnden og Advokatsamfundet regulert? o Klageadgang og domstolsprøving - Justitiekansleren o Hva slags organ er dette og hva slags oppgaver har det når det gjelder advokater? 2

3 o Kan dere si noe om Justitiekanslerens praksis i saker vedrørende advokater i hvilken utstrekning utøver Justitiekansleren rollen den er gitt i slike saker? - Krav til organisering av advokatselskaper: o Vi oppfatter Rettergangsbalken 8 Kap. 4 annet ledd slik at det i utgangspunktet bare er advokater som får være (med-)eiere i et advokatselskap, men at Advokatsamfundets styre kan gjøre unntak fra denne regelen. I hvilken grad innvilges det unntak fra denne regelen? Er det noen svensk debatt om liberalisering av eierreglene? o Vi oppfatter at Vägledande regler om god advokatsed pkt stiller krav om at styremedlemmer i advokatfirmaer må ha advokatbevilling, men vi har forstått at det finnes enkelte unntak fra denne regelen. Kan dere si noe om i hvilke tilfeller det innvilges unntak? Er det noen debatt om denne regelen? - Vägledande regler om god advokatsed, pkt regulerer advokatens plikt til arkivhold. Kan dere si noe kort om hvordan denne bestemmelsen forstås og fungerer i praksis? Når kommunikasjon foregår på e-post, sms, i større grad med elektronisk kommunikasjon enn tidligere må advokaten beholde kopi av alt dette og sørge for at det er tilgjengelig for innsynsforespørsler fra klienten? Dersom advokaten og klienten avtaler at hele eller deler av saksdokumentene overleveres til ny advokat engasjert av klienten, eller returneres til klienten er advokaten da fortsatt forpliktet til å arkivere kopier? - Er det problemstillinger som innholdsmessig ligger innenfor vårt mandat, som det er debatt om i Sverige for tiden? Foreligger det forslag til lovendringer som kan ha interesse for vårt arbeid? Vi ser for oss at en helt kort kommentar vil være tilstrekkelig for enkelte av temaene og spørsmålene ovenfor, mens andre problemstillinger er mer prinsipielle og kan være interessante å se grundigere på. Dersom dere mener andre temaer kan være av interesse, håper vi dere kommer inn på dette også. Et tema jeg ikke har nevnt i listen ovenfor, er advokaters yrkesmessige taushetsplikt (tystnadsplikt). Dette er et viktig spørsmål i utvalgets mandat, som det er knyttet stor interesse til. Etter mandatet skal utvalget både foreslå en lovhjemmel for taushetsplikten og foreta en prinsipiell gjennomgang av begrensningene i taushetsplikten gjennom lovbestemmelser om opplysningsplikt m.v. til påtalemyndighet, skattemyndigheter m.m. Dersom dere den senere tiden har hatt debatt om slike spørsmål i Sverige, kunne det være interessant å få høre om dette. Vi presiserer igjen at det som fremgår ovenfor, er en ønskeliste fra vår side. Vi ber dere ta kontakt dersom dere ønsker å diskutere møteinnholdet nærmere.» 3

4 Kl Forsikringsmeklingsfirmaet Willis Fra forsikringsmeklingsfirmaet Willis, som mekler advokatforsikringer for Advokatsamfundet, møter vi Anders Bergsten, executive director. Han møter sammen med Birgitta af Burén. Hun er også ansatt i Willis. Utdrag fra e-post til Bergsten 6. september 2013: «Jeg kontakter deg som nevnt på vegne av Advokatlovutvalget, et norsk lovutvalg oppnevnt av regjeringen for å foreta en full gjennomgang av den norske regelverket for advokater og andre juridiske tjenester, samt utarbeide et forslag til ny lovgivning. Arbeidet skal sammenfattes i en NOU (norsk offentlig utredning) som skal overleveres til Justisdepartementet i mars I mandatet inngår å se på hvilke løsninger som finnes i utenlandsk rett (svensk og dansk rett er da særlig aktuelt), og forsøke å få et inntrykk av hvordan de ulike ordningene fungerer i praksis. Blant temaene utvalget skal vurdere, er hvilke rammer lovverket bør oppstille når det gjelder ansvarsforsikring og plikt til sikkerhetsstillelse for advokater og andre juridiske tjenesteytere. Slik ordningen er i Norge i dag, oppstiller regelverket en plikt for advokater og rettshjelpere (jurister med embetseksamen som selger juridiske tjenester) til å sikre klientene ved at de er forpliktet til å innhente sikkerhetsstillelse (kravet er sikkerhet for minst NOK for en enkeltstående advokat). De advokatetiske reglene, som i Norge er inntatt i forskrift, oppstiller i tillegg en plikt til å tegne ansvarsforsikring - men noe forsikringsbeløp er ikke spesifisert, og forsikringsplikten har et noe snevrere dekningsområde enn plikten til sikkerhetsstillelse. Blant annet er advokatens underslag i klientmidler ikke dekket av forsikringen. Etter gjeldende norsk lovgivning, er det som hovedregel bare advokater og personer med juridisk embetseksamen (som har stilt sikkerhet) som har adgang til å drive juridisk tjenesteyting som næringsvirksomhet. I Sverige har vi oppfattet at det ikke gjelder tilsvarende vilkår for juridisk virksomhet, at hvem som helst i prinsippet kan selge juridiske tjenester. Et av spørsmålene utvalget vurderer, er om man bør innføre en tilsvarende regel i Norge også. Et viktig spørsmål blir da hvorvidt alle som selger juridiske tjenester, bør være forpliktet til å tegne ansvarsforsikring - det kan utgjøre en viktig sikkerhet for klientene mot useriøse eller lite kompetente aktører. Jeg skriver det ovenstående for å gi deg litt bakgrunnsstoff. Jeg kan også forsøke å konkretisere noen av spørsmålene det kunne ha vært interessant å få belyst fra en med din kompetanse og erfaring: - Hvilke krav stiller svensk lovgivning og annet regelverk (herunder advokatetiske regler) til forsikring og evt. sikkerhetsstillelse? Hva må dekkes under forsikringen? Dersom for eksempel en advokat underslår klientmidler, er dette dekket? - Er det vanlig at advokatene kun forsikrer seg i samsvar med de gjeldende minimumskravene, eller er det mange som utvider forsikringsdekningen? 4

5 - Hvordan fungerer advokatforsikringsmarkedet i Sverige - er det mange aktører/effektiv konkurranse? - Det er også viktig for oss å få belyst tilsvarende spørsmål for de som yter juridiske tjenester uten å være advokater - både jurister og personer uten juristeksamen, samt utenlandske advokater (fra EU/Sveits). I hvilken grad er disse gruppene forpliktet til å tegne forsikring? Tilbyr markedet forsikring til personer uten juristeksamen?» Kl Justitiedepartementet Fra Justitiedepartementet møter vi Linda Stromberg, kansliråd ved Enheten för processrätt och domstolsfrågor. Hun forbereder ikke noen presentasjon eller foredrag, men møtet legges opp mer i en samtaleform. Utvalget får dermed god anledning til å stille henne spørsmål. Stromberg har gjort oss oppmerksom på at enkelte av spørsmålene vi har sendt henne, ligger litt utenfor hennes ansvarsområde. Dette er eksempler på spørsmål vi ønsker å få belyst: - Hvilke oppgaver har Justitiedepartementet etter den svenske advokatlovgivningen? - I motsetning til i Norge, der bare personer som oppfyller bestemte vilkår (hovedregelen er krav om juridisk embetseksamen), kan yte rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, har vi oppfattet at det i Sverige ikke oppstilles slike vilkår. Hvilke erfaringer har man med dette i Sverige? Hvordan påvirker det kvaliteten (finnes det forskning på dette?), og i hvilken grad opptrer det useriøse aktører? Har man i Sverige vurdert å innføre regler tilsvarende de norske? Har man vurdert å innføre forsikringsplikt for alle som selger juridiske tjenester? Tilbyr forsikringsbransjen i dag ansvarsforsikring for aktører uten advokatbevilling/juristeksamen? - I Sverige har man, i motsetning til i Norge, obligatorisk medlemskap i Advokatsamfundet. Hvordan ser man på en slik ordning med tanke på forenings- /organisasjonsfrihet? I hvilken grad er det diskusjon om eller misnøye med denne ordningen? I hvilken grad oppfattes Advokatsamfundet som en interesseorganisasjon? I hvilken grad fremmer organisasjonen politiske standpunkter, herunder i rettspolitiske spørsmål? - Hvordan fungerer tilsyns- og disiplinærordningen for advokater, slik den nå er organisert? Har allmennheten tillit til ordningen - finnes det undersøkelser eller forskning som kan belyse dette? Er forbrukerinteresser representert i ordningen? - Vi har forstått at man i Sverige ikke har noen ordning med autorisasjon av advokatfullmektiger, slik vi har i Norge, i stedet har vi skjønt at advokater kan ansette biträdande jurister. Hva innebærer dette og hvilken fordeler og ulemper ser dere ved denne ordningen? 5

6 - Vi har oppfattet at det i Sverige til en viss grad er lignende regler om krav til organisering av advokatvirksomhet og eierskapsbegrensninger som i Norge. Det hadde vært interessant å diskutere likheter og forskjeller her. Vurderer man endringer i Sverige, for eksempel å tillate at advokatfirmaer eies av andre enn advokater? - Er det andre lovendringer det arbeides med i Sverige for tiden, eller annet arbeid fra departementets side, som kunne være av interesse for vårt arbeid? Vi har også bedt Stromberg si noe om Justitiekansleren og dennes oppgaver. 6