ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014

Transkript

1 Del II ADVOKATER Kapittel 2 Advokatbevilling Vilkår for advokatbevilling (1) Rett til å få advokatbevilling har enhver myndig person som kan godtgjøre at personen a) har mastergrad i rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen b) i minst tre år, etter å ha fullført utdanning etter bokstav a, har vært i juridisk virksomhet, c) har gjennomført advokatutdanning etter [advokatutdanning], d) har god vandel ved at politiattest fremlegges, e) ikke er i en situasjon eller har utvist opptreden som medfører at advokatbevillingen ville bortfalle, bli suspendert eller bli tilbakekalt eller [bortfall, suspensjon og tilbakekall av advokatbevilling ], og f) ikke har mistet retten til å yte rettslig bistand etter denne loven [ ] [adm. vedtak om å miste retten til å yte rettslig bistand i del IV]. (2) Regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning eller advokatbevilling fastsettes ved forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. (3) Ved søknad om ny advokatbevilling fra den som tidligere har hatt advokatbevilling, gjelder vilkårene i første ledd bokstav e og f. Har søkeren vært uten advokatbevilling i mer enn fem år, gjelder også vilkåret i første ledd bokstav d. Den som søker om ny advokatbevilling etter vedtak om tilbakekall, jf. [tilbakekall av advokatbevilling], eller etter at bevillingen er falt bort, jf. [bortfall av advokatbevilling], må godtgjøre at det ikke lenger foreligger forhold som gir grunnlag for tilbakekallet eller bortfallet. (4) Søknad om ny advokatbevilling etter tredje ledd for den som tidligere har hatt advokatbevilling, og som har fått advokatbevillingen tilbakekalt i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling første ledd] kan tidligst fremsettes to år etter at vedtaket er endelig, med mindre noe annet fremgår av vedtaket. Ved avslag på en slik søknad gjelder det deretter en ny sperrefrist på to år. Merknader: Til første ledd 1

2 Første ledd fastsetter vilkårene for å få advokatbevilling. Vilkårene kan bare fravikes i medhold av andre ledd, for personer som har juridisk utdanning eller advokatbevilling fra utlandet. 1 Innledningsvis fremgår det at bare myndige personer kan få advokatbevilling. Utvalget foreslår dermed at aldersgrensen for å få advokatbevilling reduseres fra 20 år etter gjeldende rett, jf. domstolloven 220 fjerde ledd, til 18 år. Vilkåret utelukker også at voksne personer som er fratatt den rettslige handleevnen kan få advokatbevilling (dette følger riktignok også av første ledd bokstav f jf. [bestemmelsen om bortfall pga vergemål/tap av rettslig handleevne]). Personen som søker Advokatsamfunnet om advokatbevilling, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt ved å legge frem vitnemål, attester med videre. Første ledd bokstav a fastsetter kravet til juridisk grunnutdanning for å få advokatbevilling. Bare personer som har gjennomført den juridiske profesjonsutdannelsen, enten mastergrad i rettsvitenskap eller graden cand. jur. (juridisk embetseksamen) som var i bruk frem til 2007, kan gis advokatbevilling. Lavere eller andre juridiske grader er ikke tilstrekkelig. Hvilke utenlandske juridiske utdanninger som godkjennes, reguleres av forskrift i medhold av andre ledd. I første ledd bokstav b foreslår utvalget å øke lengden på praksiskravet for å få advokatbevilling fra to til tre år, samtidig som at kravet til innhold forenkles. I motsetning til etter gjeldende ordning, vil for eksempel juridiske rådgiverstillinger i det offentlige og praksis som juridisk tjenesteyter uten advokatbevilling, godtas. Utvalget ser ikke grunn til å kreve at arbeidet må ha vært innen norsk rett, arbeid med utenlandsk eller internasjonal rett bør også godtas. Kravet om «juridisk» praksis innebærer at en vesentlig del av arbeidet i stillingen må ha vært av juridisk karakter. Dette betyr at for eksempel konsulentarbeid av ikke-juridisk karakter og en lederstilling med bare en mindre andel juridisk arbeid, ikke bør aksepteres. Også for advokatfullmektiger må arbeidet i det vesentlige ha vært av juridisk karakter. En advokatfullmektig som i det vesentlige har arbeidet med forretningsførsel eller rene eiendomsmeglingsoppdrag, vil dermed ikke oppfylle vilkåret, selv om arbeidet anses som advokatvirksomhet etter [definisjon av advokatvirksomhet andre ledd]. Videre forutsetter bestemmelsen at juristen har vært i arbeid i 100 prosent stilling i tre år. Arbeid ut over ordinære årsverk, for eksempel ved omfattende overtidsarbeid, kan ikke føre til at praksiskravet reduseres til mindre enn tre år. På den andre siden vil den som har hatt redusert arbeidstid (lavere stillingsbrøk), permisjoner eller lengre sykdomsfravær bruke mer enn tre år på å opparbeide tilstrekkelig praksis. For eksempel vil arbeid i 50 prosent stilling gjennom hele perioden tilsi at det tar seks år å oppfylle praksiskravet, mens fravær grunnet seks måneders foreldrepermisjon tilsier at praksisperioden må forlenges med seks måneder. Sammenhengende fravær på kortere tid enn en måned bør det, i tråd med dagens praksis etter rundskriv G-25/97, sees bort fra. 2 Etter første ledd bokstav c må søkeren ha gjennomført advokatutdanning for å få advokatbevilling. Advokatutdanningen, som etter utvalgets forslag består av både obligatorisk 1 [Det vil kunne være behov for overgangsordninger dette har utvalget foreløpig ikke sett på] 2 Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-25/97, «Vilkårene for å få advokatbevilling m.v.», punkt

3 undervisning av et omfang tilsvarende 30 studiepoeng (ett semester) og en avsluttende eksamen, er nærmere regulert i [advokatutdanning]. Etter første ledd bokstav d må den som søker advokatbevilling ha god vandel. Oppfyllelsen av vandelskravet skal på samme måte som etter gjeldende ordning dokumenteres ved vanlig (ikke uttømmende) politiattest av ny dato, og undersøkelsen av vandelen må normalt kunne begrenses til informasjonen som fremgår av vandelsattesten. Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig god vandel til å være advokat, må bero på en konkret vurdering. Uttrykket «god vandel» er ment å innebære en liten skjerpelse sammenlignet med uttrykket «hederlig vandel» etter gjeldende rett, jf. domstolloven 220 fjerde ledd første punktum. Det skal likevel ikke gjelde en like streng norm som for dommere, jf. domstolloven 53, eller som ved tilsettinger i påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven 55. Vandelsvurderingen bør være strengere når det gjelder spørsmålet om å få advokatbevilling enn når det er spørsmål om å tilbakekalle eller suspendere advokatbevilling, jf. lovforslagets [ ]. Ved den konkrete vurderingen av søkerens vandel, bør en være særlig streng med hensyn til økonomiske overtredelser eller andre straffbare forhold av direkte betydning for tilliten til utøvelsen av advokatvirksomheten. Her bør det klare utgangspunktet være at straffbare forhold utelukker advokatbevilling. Når det gjelder andre typer kriminalitet, vil en ubetinget fengselsstraff som hovedregel tale for at vandelskarvet ikke er oppfylt. Overtredelser som har ført til bøtestraff vil kunne tillegges vekt, men vil sjelden alene kunne føre kunne føre til at grensen er overskredet. Ved vandelsvurderingen bør videre straffbare forhold begått i løpet av de siste årene tillegges større vekt enn eldre forhold. Etter omstendighetene vil det kunne være grunn til å legge mindre vekt på overtredelser begått da søkeren var ungdom. En voldsdom fra et fylleslagsmål da søkeren var russ, bør for eksempel ikke alene være tilstrekkelig til å utelukke bevilling, selv om søkeren ble idømt en kortere ubetinget fengselsstraff. Første ledd bokstav e viser til reglene om tilbakekall, suspensjon og bortfall av advokatbevillingen. Formålet med bestemmelsen er å hindre at den som uansett ville ha mistet eller fått suspendert advokatbevillingen dersom vedkommende allerede hadde hatt bevilling, ikke skal kunne få utstedt advokatbevilling. Dette innebærer blant annet at den som må anses uskikket til å drive advokatvirksomhet, eller som ville få advokatbevillingen suspendert på bakgrunn av en straffesiktelse, ikke kan gis advokatbevilling. Henvisningen til tilbakekallsbestemmelsen medfører også blant annet at den som er i en stilling eller driver virksomhet som det ikke er adgang til å kombinere med å være advokat, jf. [ ], ikke vil kunne få advokatbevilling. Første ledd bokstav g retter seg mot den som er forbudt å yte rettslig bistand etter administrativt vedtak i medhold av [bestemmelse i lovens del IV om vedtak som setter forbud mot å yte juridisk bistand]. Dette fanges ikke opp av henvisningene i bokstav f. Den som ikke har adgang til å yte rettslig bistand, bør heller ikke kunne få advokatbevilling. Dette kan likevel ikke gjelde helt uten unntak. Er det gått en tid siden vedtaket, og det kan tenkes å være grunnlag for å søke om ny bevilling etter tilbakekall i medhold av tredje ledd, må Advokatsamfunnet også i disse tilfellene kunne vurdere om søkeren er blitt skikket til å utøve advokatvirksomhet og oppfyller de øvrige vilkårene for advokatbevilling, på samme måte som overfor den som har fått advokatbevillingen tilbakekalt og søker om ny bevilling. Til andre ledd 3

4 Andre ledd oppstiller en forskriftshjemmel for å regulere vilkårene for advokatbevilling for personer med utenlandsk advokatbevilling eller utenlandsk juridisk utdanning. For å ivareta Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, må EØS-borgere med advokatbevilling eller juridisk utdanning fra EØS-land gis adgang til å få norsk advokatbevilling på ikke-diskriminerende vilkår. Hva dette innebærer med hensyn til vilkårene for advokatbevilling, er nærmere regulert i blant annet direktiv 98/5/EF (advokatdirektivet) og direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). Sentralt i dette regelverket er at juridisk profesjonsutdanning fra andre EØS-land i utgangspunktet godtas på linje med norsk mastergrad i rettsvitenskap. Regelverket anerkjenner likevel behovet for at utenlandske advokater og jurister må ha kunnskap om norsk rett. For utenlandske advokater følger det av advokatdirektivet artikkel 10 og yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 14 at nasjonale myndigheter kan kreve at den utenlandske advokaten enten består en egen prøve i norsk rett for utenlandske advokater eller, etter nærmere vilkår, "faktisk og regelmessig i et tidsrom på minst tre år" har drevet virksomhet i Norge, "innenfor denne statens lovgivning". For å bli advokatfullmektig stilles det ikke krav om kjennskap til norsk rett (se merknadene til [vilkår for å bli advokatfullmektig]). Til tredje ledd Tredje ledd regulerer vilkårene for å få bevilling for den som har hatt advokatbevilling tidligere. 3 Det er Advokatsamfunnet som utsteder ny bevilling, selv om søkeren tidligere skulle ha fått advokatbevillingen tilbakekalt av Advokatnemnda i medhold av [nemndas hjemmel for tilbakekall uten forutgående tilbakekallsvedtak i Advokatsamfunnet]. En forutsetning for å få ny bevilling må være at det ikke foreligger grunnlag for tilbakekall, bortfall eller suspensjon av advokatbevillingen, og at det ikke er fattet vedtak som forbyr vedkommende å yte rettshjelp etter [hjemmel for slikt vedtak i lovens del III]. Utvalget foreslår at det kravet til «god vandel», jf. første ledd bokstav d, bare må være oppfylt dersom det er mer enn fem år siden søkeren sist hadde advokatbevilling. Har det gått mindre enn fem år, må vilkårene for suspensjon eller tilbakekall være oppfylt for at straffbare handlinger skal kunne gi Advokatsamfunnet grunnlag for å nekte bevilling. Når det gjelder personer som har mistet advokatbevillingen som følge av tilbakekall eller bortfall, jf. [ ] og [ ], må det foretas en vurdering av om vilkårene for bortfallet eller tilbakekallet fortsatt er oppfylt. I denne vurderingen legger ikke utvalget opp til noen endring av gjeldende rett. Har advokatbevillingen falt bort fordi vedkommende selv har sagt fra seg bevillingen, jf. [bortfall av advokatbevilling første ledd bokstav b], vil det i utgangspunktet være tilstrekkelig for å få ny bevilling at søkeren orienterer om at, og i hvilken form, han eller hun tar sikte på å drive advokatvirksomhet igjen, og derfor ønsker ny bevilling. Har det gått mer enn fem år, må søkeren også dokumentere god vandel. På bakgrunn av at utvalget foreslår å avvikle ordningen med «sovende» advokatbevilling, er det grunn til å vente at Advokatsamfunnet vil behandle mange slike søknader fra personer som tidligere har hatt advokatbevilling, men som har drevet med annet arbeid i en periode, for eksempel som juridisk rådgiver eller dommerfullmektig. Utvalget antar at søknader om ny advokatbevilling i slike tilfeller vanligvis vil kunne behandles hurtig. Det bør heller ikke være noe i veien for at en dommerfullmektig som ønsker å bli advokat, inngir søknaden om advokatbevillingen mens 3 [I drøftelse: bør lengre fravær medføre vilkår om faglig oppdatering? Hensyn for og mot men nei.] 4

5 vedkommende fortsatt arbeider i domstolene, men presiserer at det det bes om advokatbevilling med virkning fra tidligst dagen etter at ansettelsesforholdet som dommerfullmektig opphører. Til fjerde ledd I fjerde ledd foreslår utvalget at tilbakekall i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling første ledd] i utgangspunktet bør utløse en karantenetid, slik at søknad om ny advokatbevilling bare kan fremsettes med to års mellomrom. Karantenetiden begynner å løpe når vedtaket om tilbakekall eller vedtaket som avslår søknad om ny advokatbevilling er endelig, det vil si etter at klagefristen har utløpt etter vedtak i Advokatsamfunnet eller etter at klageinstansen har truffet vedtak hvis vedtaket blir påklaget. Bakgrunnen for bestemmelsen er erfaringer fra Tilsynsrådet med at det etter gjeldende ordning brukes uforholdsmessig store ressurser på stadig behandling av slike søknader. 4 Karantenetiden utsettes ikke ved at vedtaket bringes inn for domstolsprøving. Domstolsprøvingen vil bestå i en gyldighetsvurdering knyttet til forholdene på tidspunktet da vedtaket ble fattet. Endrede forhold bør derfor kunne vurderes av Advokatsamfunnet ved endt karantenetid, selv om det pågår en domstolsprosess om gyldigheten av det opprinnelige vedtaket. Adgangen til å bestemme i vedtaket at det ikke skal gjelde noen karantenetid, tar primært sikte på tilfeller der det ikke er forsettlige forhold eller forsømmelser fra advokatens side som fører til tap av bevilling. Som det fremgår av merknadene til [tilbakekall av advokatbevilling første ledd], legger utvalget opp til at tilbakekallsadgangen som følge av en advokats «sinnssykdom eller sjelelig svekkelse», som etter gjeldende rett følger av domstolloven 230 tredje ledd, etter forslaget vil være omfattet av [tilbakekall av advokatbevilling første ledd]. I slike tilfeller bør det gjøres unntak fra hovedregelen om karantenetid. For å få ny bevilling må det være tilstrekkelig at vedkommendes helse igjen tilsier at han eller hun er skikket til å utøve advokatvirksomhet, og at de øvrige vilkårene for å få ny bevilling etter tredje ledd er oppfylt. Også der advokatens økonomi medfører at advokaten anses uskikket, jf. presiseringen i [tilbakekall av advokatbevilling første ledd første punktum], bør det vurderes om en fremtidig bedring av vedkommendes økonomi bør medføre at ny bevilling bør kunne gis selv om det ikke har gått to år siden tilbakekallsvedtaket. Advokatutdanning Merknader: Advokatutdanningen skal ha et omfang tilsvarende 30 studiepoeng og inneholde både praktisk og teoretisk undervisning, blant annet en grundig opplæring i prosedyre for domstolene. Advokatutdanningen avsluttes med en advokateksamen. Det kan gis forskrifter om advokatutdanningen og advokateksamen, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Formål med advokatutdanningen er å sikre at advokater har god praktisk kompetanse og teoretiske kunnskaper om yrket. Opptak til advokatutdanningen bør være forbeholdt personer 4 [I Drøftelse: Vise til innspill fra Tilsynsrådet m.v.] 5

6 som oppfyller kravet om juridisk grunnutdanning (mastergrad i rettsvitenskap, jf. [vilkår for advokatbevilling - første ledd bokstav a], eller godkjent utenlandsk grad i medhold av [vilkår for advokatbevilling andre ledd]), samt personer som er i ferd med å fullføre den juridiske grunnutdanningen. Opptakskrav vil kunne reguleres nærmere i forskrift i medhold av tredje punktum. For å nå formålet med advokatutdanningen, må den ha tilstrekkelig kvalitet og relevans. Det er Advokatsamfunnet som utarbeider forskrifter med kravene til utdanningen, men for å sikre kvalitet og relevans, bør forskriftene utarbeides gjennom et samarbeid mellom universitet/akademia og Advokatsamfunnet. Mens akademia vet hvor forskningsfronten innen området befinner seg eller utvikler seg, vil Advokatsamfunnet vite hva som er det reelle behovet for advokater. Studiet frem til mastergrad i rettsvitenskap må forutsettes å gi tilstrekkelig generell juridisk kompetanse. Advokatutdannelsen skal derfor i første rekke konsentreres om det som er relevant for advokatvirksomheten, både for å trygge advokaten i rollen og klargjøre forventingene til advokaten, men også for å sikre at den fremtidige advokaten er best mulig rustet til å dekke klientenes behov. Advokaten må også kjenne offentlige krav til advokatvirksomheten. Det må undervises i regelverket for advokater, herunder de advokatetiske reglene og i generelle rammebetingelser for advokatvirksomhet, som for eksempel regnskapskrav, skatt og merverdiavgift. Undervisningen må forberede advokatstudentene på praktisk sakshåndtering. For å sikre det praktiske tilsnittet, bør de praktiske kursene undervises av personer med minst ti års erfaring fra det praktiske rettsliv. Utvalget foreslår å fjerne kravet om å ha prosedert reelle saker for domstolene for å få advokatbevilling. Advokatutdannelsen må derfor kompensere for manglede praktisk erfaring i prosedyre. Også denne undervisningen bør i hovedsak være praktisk rettet. For å sikre en tilstrekkelig tyngde på advokatutdanningen bør den tilsvare et semesters fulltids studium, altså 30 studiepoeng. På grunn av at undervisningen skal være praktisk rettet, bør undervisningen være obligatorisk. Undervisningen kan legges opp på mange måter; som deltidstudium ved siden av arbeid eller som fulltids studium. For de advokatstudentene som ønsker å ta utdannelsen som et fulltidsstudium, bør utdannelsen gi rett til studielån fra Lånekassen. Dette antas å innebære at også Nokut må godkjenne utdanningen. Utdanningen avsluttes med en eksamen. Utvalget forutsetter at eksamenen skal være en reell prøve på om advokatstudentene har tilegnet seg de nødvendige kunnskapene som kreves som advokat. Advokatsamfunnet kan gi forskrifter om advokateksamen. Selve utdanningen kan tilbys av flere aktører. Advokatsamfunnet skal godkjenne og føre tilsyn med advokatutdanningen, herunder føre tilsyn med at undervisning og eksamen foregår i henhold til lov og forskrifter, jf. [tilsyn med utdanning for advokater - første ledd]. Advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk bevilling (1) Regler om adgang til å drive advokatvirksomhet for personer med en tilsvarende rett i utlandet fastsettes ved forskrift. 6

7 (2) Personer med utenlandsk advokatbevilling som har rett til å drive advokatvirksomhet på permanent basis i Norge i medhold av første ledd, har de samme rettigheter og plikter som norske advokater med mindre annet følger av lov eller fastsettes ved forskrift. Merknader: Til første ledd Bestemmelsens første ledd fastsetter en forskriftshjemmel som viderefører domstolloven 220 femte ledd. Utvalget foreslår ikke materielle endringer i reglene for utenlandske advokater og går inn for å videreføre reglene i advokatforskriften kapittel 10. Tittelbruken foreslås regulert i lovforslagets [bruk av advokattittelen andre ledd]. Til andre ledd Av andre ledd fremgår det uttrykkelig at utenlandske advokater som er gitt tillatelse til å drive advokatvirksomhet i Norge, i utgangspunktet har de samme og rettigheter plikter som norske advokater. Etter gjeldende rett følger dette av advokatforskriften 10-3 og 10-8 første og tredje ledd. Et eksempel på ulik regulering for norske og utenlandske advokater følger av bestemmelsen om bruk av advokattittel, [bruk av advokattittelen]. [Det er også behov for noe ulik regulering med hensyn til tilbakekall, bortfall og suspensjon av advokatbevilling, jf. [tilbakekall, bortfall og suspensjon av advokatbevilling] som følge av at Advokatsamfunnet bare vil kunne bestemme over den utenlandske advokatens rett til å praktisere i Norge, ikke over den utenlandske bevillingen. 5 ] Bruk av advokattittelen (1) Bare den som har norsk advokatbevilling har rett til å benytte tittelen advokat. (2) Den som har utenlandsk advokatbevilling, kan benytte sin utenlandske advokattittel. Tittelen angis på språket i landet der bevillingen er utstedt og det skal fremgå klart at bevillingen ikke er norsk. (3) Den som uriktig utgir seg for å ha advokatbevilling, kan straffes etter straffeloven [2005] 167. Merknader: Til første ledd Første ledd setter forbud mot å utgi seg for å være advokat for den som ikke har advokatbevilling. Også andre bestemmelser verner bruk av advokattittelen. Forbudet mot villedende foretaksnavn i foretaksnavneloven 2-3 antas å stå i veien for bruk av ordet «advokat» i andre foretak enn advokatforetak. Ved markedsføring antar utvalget at 5 [Drøftes nærmere i drøftingsdelen, evt. i forslag til forskrift] 7

8 urettmessig bruk av advokatbetegnelsen, også uten at bruken er knyttet til noens tittel, vil kunne være i strid med forbudet mot villedende markedsføring i markedsføringsloven 6 jf. 7 og 26. Bestemmelsen er ikke til hinder for sammensatte stillingsbetegnelser som inneholder ordet «advokat» når retten til å benytte tittelen følger av andre lovbestemmelser. Utvalget har kommet til at det ikke er nødvendig at dette fremgår uttrykkelig av lovbestemmelsen om bruk av advokattittelen. Advokatfullmektigers rett til å kalle seg advokatfullmektig følger av lovforslagets kapittel 3. Jurister i sivil og militær påtalemyndighet har etter straffeprosessloven kap. 6 og kap. 35 rett til å benytte sine titler som inneholder ordet «advokat», selv om de ikke har advokatbevilling og dermed ikke er å anse som advokater. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at pensjonerte advokater gir uttrykk for at de var advokater da de var yrkesaktive, for eksempel ved å kalle seg «pensjonert advokat». Som følge av at utvalget foreslår å innføre fri adgang til juridisk tjenesteyting, vil tidligere advokater ha adgang til å yte rettslig bistand med mindre de er forbudt det i medhold av [adm. vedtak om forbud mot rettslig bistand / vedtak om tap av bevilling + tap av rett til å yte rettslig bistand]. Benytter de advokattittelen ved rettslig bistand eller under utøvelse av annen virksomhet som ville ha vært advokatvirksomhet dersom de hadde hatt bevilling [referanse til definisjon av advokatvirksomhet], risikerer de imidlertid straff for urettmessig å ha utgitt seg for å inneha advokatbevilling, jf. henvisningen i tredje ledd. Til andre ledd Andre ledd regulerer utenlandske advokaters rett til å bruke advokattittelen. Utenlandske advokater som utøver advokatvirksomhet i Norge, kan benytte sin utenlandske advokattittel. Bestemmelsen er ikke begrenset til EØS, men gjelder uansett hvilket land vedkommende har advokatbevilling fra. Etter utvalgets oppfatning er det ikke grunn til å oppstille ulike regler ut fra om bevillingen er gitt i EØS-land eller verden forøvrig. På grunn av forvekslingsfaren med den norske advokattittelen må tittelen angis på et offisielt språk fra landet der bevillingen er utstedt og på en slik måte at forvekslingsfare unngås. En dansk advokat må for eksempel uttrykkelig opplyse om at bevillingen er dansk og ikke norsk, ettersom begge land benytter tittelen «advokat». Utvalget legger til grunn at bestemmelsen ivaretar kravene i advokatdirektivet 6 artikkel 4 nr Til tredje ledd I tredje ledd er det tatt inn en henvisning til straffeloven for å synliggjøre at det er belagt med straff urettmessig å utgi seg for å ha advokatbevilling. Straffehjemmelen må gjelde uavhengig av om advokatbevillingen vedkommende utgir seg for å ha, er norsk eller utenlandsk. 6 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/5/EF av 16. februar 1998 om lettelse av adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet [Tilgang: ] 7 [Advokatdirektivet artikkel 4 nr. 2 åpner også for at utenlandske advokater kan pålegges å opplyse om «hvilken yrkesorganisasjon vedkommende er medlem av i hjemstaten eller hvilken rettsmyndighet vedkommende har rett til å praktisere ved i henhold til sin hjemstats lovgivning. En vertsstat kan også kreve at en advokat som praktiserer under hjemstatens yrkestittel, henviser til sin registrering hos vedkommende myndighet i denne staten.»] 8

9 Melding om opphør av advokatvirksomhet Merknader: Ved opphør av advokatvirksomhet skal advokaten uten ugrunnet opphold melde fra skriftlig til Advokatsamfunnet. Ved midlertidige opphold i advokatvirksomheten i inntil to år kan advokaten unnlate å varsle advokatsamfunnet. Første punktum pålegger den som ikke lenger skal drive advokatvirksomhet, straks å melde fra til Advokatsamfunnet. Melding om opphør fører til at advokatbevillingen bortfaller i medhold av [Bortfall av advokatbevilling første ledd bokstav b]. Andre punktum tar sikte på tilfeller der advokaten midlertidig ikke utøver advokatvirksomhet, for eksempel i forbindelse med foreldrepermisjon eller annet fravær. Den som benytter seg av retten til unnlatt varsling i medhold av andre punktum, er imidlertid fortsatt underlagt rettighetene og forpliktelsene knyttet til advokatbevillingen, herunder plikten til å betale bidrag til Advokatsamfunnet. Andre punktum gjelder ikke den som utøver yrkesaktivitet det ikke er adgang til å kombinere med å ha advokatbevilling, for eksempel ved arbeid som dommerfullmektig eller i påtalemyndigheten, jf. [Adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet]. Den som utøver yrkesaktivitet omfattet av bestemmelsen og ikke har meldt opphør av advokatvirksomheten til Advokatsamfunnet, risikerer å få advokatbevillingen tilbakekalt i medhold av [Tilbakekall av advokatbevilling andre ledd bokstav b]. Bortfall av advokatbevilling (1) En advokatbevilling faller bort dersom a) advokaten dør, b) advokaten gir melding om opphør av advokatvirksomhet til Advokatsamfunnet etter [Melding om opphør av advokatvirksomhet], c) advokaten fradømmes retten til å utøve advokatvirksomhet i medhold av straffeloven [2005] 56, d) advokaten settes under vergemål, jf. vergemålsloven kapittel 4, eller e) advokatens bo kommer under konkursbehandling. (2) Ved søknad om ny advokatbevilling i medhold av [vilkår for å få bevilling tredje ledd] skal konkurs ikke lenger anses som en bortfallsgrunn etter første ledd bokstav e dersom Advokatsamfunnet finner det ubetenkelig at vedkommende til tross for konkursen utøver advokatvirksomhet. Merknader: Til første ledd 9

10 Første ledd omhandler tilfeller der advokatbevillingen faller bort uten vedtak fra Advokatsamfunnet eller Advokatnemnda. 8 Advokatsamfunnet skal imidlertid sørge for at advokatregisteret er oppdatert til enhver tid, slik at det der fremgår om en advokatbevilling er bortfalt. Bestemmelsen omhandler både norsk advokatbevilling og bortfall av utenlandske advokaters rett til å praktisere i Norge, jf. [bestemmelse om anvendelsesområde mht utenlandske advokater]. Faller en advokatbevilling bort etter første ledd bokstav a, c, d eller e, bør Advokatsamfunnet vurdere om det av hensyn til klientene bør oppnevnes forvalter etter [forvalterordning]. I praksis antas behovet for forvalter i første rekke å ville oppstå ved dødsfall eller konkurs. Bortfall av advokatbevilling har samme virkning som om advokatbevillingen er tilbakekalt. Dette innebærer at den som igjen mener å oppfylle kravene til å være advokat, må søke om ny bevilling etter [vilkår for bevilling] tredje ledd. Ettersom det ikke fattes et vedtak om bortfall, oppstår det heller ikke spørsmål om klageadgang. Den som er uenig i at advokatbevillingen er bortfalt, må imidlertid kunne bestride dette overfor Advokatsamfunnet og eventuelt ved midlertidig forføyning kunne kreve at retten pålegger Advokatsamfunnet å gi vedkommende tilbake advokatbevillingen. Til første ledd bokstav a: Advokatbevillingen er personlig og dersom advokaten dør, faller bevillingen automatisk bort. 9 Dette innebærer blant annet at eventuelle fullmektiger som er ansatt under den avdøde advokaten må ansettes under en ny advokat for å kunne fortsette som advokatfullmektig. Ønsker den avdøde advokatens advokatfullmektig å drive juridisk tjenesteyting uten å ansettes under ny advokat, og uten selv å få advokatbevilling, må dette skje i medhold av reglene i lovforslagets del IV, uten bruk av advokatfullmektig- eller advokattittel. Til første ledd bokstav b: Utvalget har i punkt [ ] kommet til at det er ønskelig å gå bort fra dagens ordning med «passiv advokatbevilling» (se drøftelse i punkt [om passiv/aktiv bevilling]). På denne bakgrunn bør det også inntas i loven at advokatbevillingen faller bort ved at advokaten gir melding om opphør av advokatvirksomheten, jf. [Melding om opphør av advokatvirksomhet]. En som har hatt advokatbevilling, kan søke om ny bevilling dersom vedkommende igjen ønsker å starte advokatvirksomhet, jf. [vilkår for advokatbevilling tredje ledd]. Til første ledd bokstav c: Dersom en advokat fradømmes retten til å utøve advokatvirksomhet i en straffesak, bør det fremgå uttrykkelig av loven at dette innebærer at advokatbevillingen må anses bortfalt. Er rettighetstapet begrenset i tid, trer ikke advokatbevillingen automatisk i kraft igjen. I stedet vil 8 [Merknad som evt. flyttes til saksbehandlingskapitlet:] 9 [Utvalget ber Tilsynsrådet om innspill vedrørende rutinene ved advokaters dødsfall i dag hvordan fanger Tilsynsrådet opp advokaters dødsfall?] 10

11 advokaten kunne søke om ny advokatbevilling når tiden for rettighetstapet er utløpt, jf. andre ledd. Utvalget er kjent med at påtalemyndigheten for tiden ikke nedlegger påstand om rettighetstap for advokater i straffesaker. 10 Utvalget har ikke innvendinger til en slik praksis og er enig i at spørsmål om advokatbevilling primært bør avgjøres av organet som er gitt denne oppgaven. Utvalget foreslår å videreføre den adgangen domstolene har til å idømme tap av retten til å drive advokatvirksomhet. Til første ledd bokstav d Etter første ledd bokstav d bortfaller advokatbevillingen dersom en advokat settes under vergemål. Det er ikke nødvendig at vedkommende fratas den rettslige handleevnen etter vergemålsloven 21 jf. 22. Alle former for vergemål fører til bortfall av advokatbevillingen. Bakgrunnen for dette er at den som oppfyller grunnvilkåret for vergemål, ved ikke å være i stand til å ivareta sine egne interesser «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred», jf. vergemålsloven 20 første ledd, heller ikke bør være advokat. [Til orientering for referansegruppen: Utvalget har, etter å ha forhørt seg med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, oppfattet at det i praksis forekommer svært sjelden at personer som har advokatbevilling settes under vergemål. I og med at advokatbevillingen som følge av anordningen av vergemål skal falle bort uten at det er nødvendig å treffe vedtak om tilbakekall, bør det imidlertid etableres rutiner som sikrer at Advokatsamfunnet blir orientert dersom dette skulle inntreffe. Derfor foreslår utvalget at fylkesmannen og domstolene, som treffer avgjørelser om vergemål, undersøker i Advokatregisteret om den som settes under vergemål, har advokatbevilling, og om nødvendig sender melding til Advokatsamfunnet om avgjørelsen. Lovteknisk antar utvalget at dette best kan løses ved endringer i vergemålsloven 25 eller kapittel 8 for fylkesmannens vedtak om vergemål, og i 77 for domstolenes avgjørelser.] Til første ledd bokstav e Utvalget foreslår å videreføre ordningen etter domstolloven 230 andre ledd første punktum som innebærer at advokatbevillingen trer ut av kraft dersom det åpnes konkurs hos en advokat. Utvalget forutsetter at Advokatsamfunnet i alle tilfeller der en advokat er under konkursbehandling tar stilling til om det bør oppnevnes forvalter for å ivareta klientene. Advokatsamfunnet må sørge for å holde seg orientert om når advokater og virksomheter der det drives advokatvirksomhet, slås konkurs, for eksempel ved å abonnere på opplysninger fra konkursregisteret i medhold av forskrift 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret og om kunngjøring etter konkursloven 18. Til andre ledd 10 Brev fra Riksadvokaten av 19. juni Tilgang: 11

12 Den som har mistet advokatbevillingen i medhold av første ledd, kan søke om ny bevilling etter [vilkår for advokatbevilling tredje ledd]. Et av vilkårene for å få ny advokatbevilling, er at bortfallsgrunnen ikke lenger foreligger. Utvalget foreslår likevel at den hvis advokatbevilling har bortfalt som følge av konkurs, og som fortsatt er under konkursbehandling, kan gis bevilling igjen dersom det til tross for konkurssituasjonen må anses ubetenkelig. Det vil være relevant om vedkommendes økonomiske situasjon er slik at han eller hun kan forventes å opptre med tilstrekkelig uavhengighet og faglig integritet som advokat, og i hvilken grad tilliten til at advokaten vil opptre slik, er svekket. Tilbakekall av advokatbevilling (1) Advokatsamfunnet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten må anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet. Manglende økonomisk kontroll kan medføre at advokaten anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet. (2) Dersom en advokat a) ikke oppfyller kravene i [ ] [bestemmelse som sier at advokatvirksomhet bare kan organiseres på måtene beskrevet i kap 4], eller b) utøver yrkesaktivitet i strid med [Adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet]. kan Advokatsamfunnet skriftlig pålegge advokaten å bringe forholdet i orden innen en rimelig frist. Av pålegget skal det fremgå at konsekvensen ved unnlatt oppfylling er at advokatbevillingen vil bli tilbakekalt. Bringer ikke advokaten forholdet i orden innen fristen, kan Advokatsamfunnet tilbakekalle advokatbevillingen. (3) Vedtak om tilbakekall har virkning fra det blir meddelt advokaten. Instansen som har saken til behandling kan likevel beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klageeller søksmålsfristen er ute eller klagen eller et søksmål er rettskraftig avgjort. (4) Vedtak om tilbakekall etter første ledd medfører at den vedtaket retter seg mot, forbys å ta stilling som advokatfullmektig med mindre vedtaket fastsetter noe annet. (5) Sammen med vedtak om tilbakekall kan Advokatsamfunnet forby vedkommende ervervsmessig å yte rettslig bistand uten advokatbevilling, jf. [bestemmelse om nedleggelse av forbud mot ervervsmessig juridisk tjenesteyting i lovens del IV]. (6) Opplysning om at advokatbevilling er tilbakekalt og om hvorvidt vedtaket er endelig, registreres i advokatregisteret, jf. [advokatregisteret]. Merknader: Til første ledd Første ledd tar sikte på å videreføre tilbakekallsvilkåret i domstolloven 230 første ledd nr. 1, men er også ment å fange opp tilfeller der tilliten til advokatens manglende kontroll over egen 12

13 økonomi gjør at advokaten må anses uskikket og tilfeller som faller inn under det materielle vilkåret i 230 tredje ledd første punktum, der advokaten må anses uskikket som følge av sinnslidelse. Beviskravet ved tilbakekall er drøftet i punkt [drøftelse av beviskrav ved tilbakekall]. Tilbakekall av advokatbevilling skal ikke brukes som straff for advokatens brudd på regelverket. Ved tilbakekallsvurderingen er det sentrale spørsmålet om advokaten fortsatt er egnet til å være advokat. Hensynet til klientene må tillegges betydelig vekt. Klienter har normalt selv valgt den aktuelle advokaten og når de velger å fortsette klientforholdet, må det som utgangspunkt legges til grunn at det er i klientens interesse at advokaten får fortsette sin praksis. Det vil også normalt medføre kostnader for klienten å bytte advokat. Hensynet til klienten basert på slike betraktninger blir likevel mindre tungtveiende når det antas å føre til tap for klientene at advokaten fortsetter virksomheten eller advokaten opptrer på en måte som objektivt sett innebærer kritikkverdig håndtering og/eller en klar svekkelse av denne klientens eller andre klienters sak. Klientens oppfatning av hva som er klientens interesse vil altså ikke alltid være avgjørende. Også hensynet til andre berørte parter kan tillegges vekt. Advokatens ukorrekte opptreden kan gi urimelige ulemper for klientens motparter og tredjeparter. Hensynet til advokatstandens tillit, og i videre forstand tilliten til vårt rettssystem, må også veie tungt. Har for eksempel en advokat gjort seg skyldig i alvorlige forbrytelser, kan vedkommende fortsatt være i stand til å levere advokattjenester av god kvalitet, men tilliten som er nødvendig i yrket er tapt, og advokaten må anses uskikket på dette grunnlaget. Som nevnt ovenfor, antar utvalget at bestemmelsen i praksis vil omfatte tre ulike typetilfeller der advokaten anses uskikket. Men det kan også tenkes at advokaten for eksempel både har forsømt seg og mangler kontroll på egen økonomi. I så fall skal begge deler vektlegges i en samlet vurdering. Bestemmelsen innebærer en videreføring av vilkåret i domstolloven 230 første ledd nr. 1. Tema for denne tilbakekallsvurderingen er om advokaten har utvist en slik adferd at det ikke er tilrådelig å la vedkommende fortsette sitt arbeid som advokat. I praksis er kjernen i bruksområdet for bestemmelsen økonomiske misligheter og grovere eller gjentatte overtredelser av reglene for god advokatskikk eller andre sentrale regler for yrkesutøvelsen. Men også annen utilbørlig eller uverdig opptreden kan lede til tilbakekall. Utvalget presiserer at både forhold som gjør advokaten «uskikket» og «uverdig», jf. ordlyden i domstolloven 230 første ledd nr. 1, er omfattet. Utvalget antar at den som har opptrådt «uverdig», også må anses å ha tapt tilliten som er nødvendig i yrket, og foreslår på denne bakgrunn å sløyfe alternativet «uverdig». Utvalget forutsetter også at vilkåret «gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket» fanges opp av den foreslåtte bestemmelsen. Har en advokat opptrådt på en slik måte at vedkommende mister tilliten det er nødvendig å ha som advokat, må vedkommende anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet. Er advokaten tidligere ilagt disiplinærsanksjoner, skal dette tillegges vekt. Det avgjørende må være om advokatens opptreden etter en samlet vurdering gjør ham eller henne uskikket eller uten tilstrekkelig tillit. Har advokaten blir idømt en disiplinær reaksjon for et regelbrudd som indikerer at advokaten er uskikket, og advokaten deretter begår en ny overtredelse som bekrefter at advokaten ikke bør utøve advokatvirksomhet, bør utgangspunktet være at bevillingen tilbakekalles. Utvalget forutsetter imidlertid at bestemmelsen, i motsetning til hvordan utvalget har oppfattet praksis etter domstolloven 230, også benyttes ved mindre 13

14 alvorlige overtredelser, så lenge overtredelsene samlet sett må anses betydelige. Avgjørelsen må bero på en samlet og konkret vurdering av overtredelsene. En advokat må forventes å overholde forpliktelser og frister overfor Advokatsamfunnet. Har en advokat for eksempel ved flere anledninger unnlatt å besvare henvendelser fra Advokatsamfunnet eller å møte til kollegial samtale, ikke betalt bidrag til Advokatsamfunnet i tide eller ikke innlevert regnskap eller revisorberetning rettidig, bør det undersøkes nærmere om advokaten er uskikket som advokat. Den andre situasjonen der en advokat vil kunne anses uskikket, er der advokaten mangler kontroll over egen økonomi på en slik måte og i en slik grad at tilliten til advokatens uavhengighet blir vesentlig svekket. Denne situasjonen er særlig fremhevet i den foreslåtte lovbestemmelsens første ledd andre punktum og innebærer en endring sammenlignet med gjeldende rett etter domstolloven 230. Det er ikke nødvendig at den økonomiske situasjonen har gitt seg utslag i verken forsettlige lovbrudd eller forsømmelser. Det er likevel normalt ikke tilstrekkelig at advokaten er i underbalanse eller har helt kortvarige betalingsproblemer. For at advokaten skal anses uskikket, må advokatens økonomiske situasjon være så problematisk at tilliten til advokatens uavhengighet er svekket. Har en advokat forfalt gjeld til det offentlige, uten at det foreligger en adekvat begrunnelse, vil dette ofte være en indikasjon på at advokaten har problemer med økonomien. Utvalget overlater til praksis å trekke opp de nærmere grensene for når det er adgang frata advokatbevilling på dette grunnlaget. Det tredje typetilfellet bestemmelsen er ment å omfatte, er situasjonen der en advokat grunnet sinnslidelse ikke er skikket til å være advokat. Utvalget foreslår dermed ikke å videreføre den særlige adgangen til å tilbakekalle en advokatbevilling ved dom dersom en advokat lider av «sinnssykdom eller sjelelig svekkelse» og som på grunn av dette er uskikket til å utøve advokatvirksomhet, jf. domstolloven 230 tredje ledd første punktum. Etter utvalgets vurdering vil det ikke være praktisk behov for å frata en psykisk syk advokat advokatbevillingen med mindre sykdommen har gitt seg utslag i opptreden som indikerer at vedkommende er uskikket. Ved saksbehandlingen skal Advokatsamfunnet følge reglene i [saksbehandling ved tilbakekall]. Til andre ledd Andre ledd oppstiller vilkår advokaten må oppfylle for å beholde advokatbevillingen. Konsekvensen av at vilkårene ikke er oppfylt kan bli at bevillingen tilbakekalles etter prosedyren beskrevet i andre ledd. Regelverket stiller en rekke ulike krav til advokaten. Det er imidlertid bare et fåtall av disse kravene som etter utvalgets oppfatning bør utløse tilbakekall av advokatbevillingen dersom de ikke følges, med mindre det samtidig er grunnlag for tilbakekall etter første ledd. Etter forslaget kan advokatbevillingen tilbakekalles dersom advokaten ikke oppfyller kravene til organisering av advokatvirksomheten eller utøver virksomhet det ikke er adgang til å kombinere med å ha advokatbevilling, jf. [kombinasjon av advokatvirksomhet og annen virksomhet]. Unnlater advokaten å gjøre dette, gir andre ledd siste punktum Advokatsamfunnet hjemmel for å tilbakekalle bevillingen. Det samme gjelder dersom en 14

15 advokat utøver yrkesaktivitet i strid med [adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet]. Blir det fattet vedtak om tilbakekall etter andre ledd, tilsier hensynet til eventuelle klienter at iverksettelsen av tilbakekallsvedtaket må kunne utsettes, jf. fjerde ledd andre punktum, med mindre Advokatsamfunnet anser det utvilsomt at advokaten bryter regelverket. Fristen etter tredje ledd andre punktum, som skal være «rimelig», må fastsettes etter en konkret vurdering. I tilfeller der advokaten bare skal avklare et faktum, for eksempel hvorvidt han eller hun har tatt ansettelse i dømmende stilling eller påtalemyndighet, som ikke er forenlig med å ha advokatbevilling, kan fristen settes så kort som til 10 dager. Dreier det seg om mulig manglende oppfyllelse av kravene til organisering av advokatvirksomhet, som krever en mer utførlig redegjørelse, kan omstendighetene tilsi en lengre frist. Til tredje ledd Etter utvalgets oppfatning bør hovedregelen være at vedtak om tilbakekall har virkning fra advokaten mottar orientering om vedtaket. Tilbakekall er imidlertid et inngripende vedtak overfor advokaten og i mange tilfeller overfor advokatens klienter. Derfor bør organet som har saken til behandling vurdere spørsmålet om utsatt iverksettelse. Utvalgets forslag forutsettes å være i overensstemmelse med prinsippene som kommer til uttrykk i forvaltningsloven 42. Utvalget antar at denne bestemmelsen er i samsvar med gjeldende rett, jf. Rt s. 493 og domstolloven 230 første ledd tredje punktum. Til fjerde ledd Fjerde ledd regulerer konsekvensen av at en advokatbevilling er tilbakekalt etter første ledd for adgangen til å ta stilling som advokatfullmektig. Utvalget antar at den som har fått bevillingen tilbakekalt på dette grunnlaget, som hovedregel heller ikke bør ansettes som advokatfullmektig. Dersom hensynene som begrunner tilbakekall av bevillingen likevel ikke er så tungtveiende om personen arbeider under en advokats ansvar og oppsyn, kan det fastsettes at personen beholder retten til å ta ansettelse som advokatfullmektig. I tilfeller der den som mister advokatbevillingen, også forbys å yte juridiske tjenester uten advokatbevilling, jf. femte ledd, kan det ikke fastsettes at personen beholder retten til å ta ansettelse som advokatfullmektig. Dette følger av [vilkår for å bli advokatfullmektig første ledd bokstav d] som utestenger den som er forbudt å yte juridiske tjenester fra å ta stilling som advokatfullmektig. Til femte ledd Femte ledd regulerer adgangen for den som er fratatt advokatbevillingen i medhold av første ledd, til å yte rettslig bistand uten advokatbevilling. Utvalgets forslag legger opp til en i utgangspunktet fri adgang til å yte rettslig bistand, men at personer uten advokatbevilling kan forbys å drive rettslig bistand i medhold av vedtak etter forslagets [vedtak som setter forbud mot å yte juridiske tjenester i lovens del IV]. Spørsmålet om vedkommende som får advokatbevillingen tilbakekalt, skal ha adgang til å yte juridiske tjenester uten advokatbevilling, bør vurderes sammen med spørsmålet om tilbakekall. Utvalget foreslår et 15

16 utgangspunkt om tilbakekall av bevilling ikke fører til tap av retten til å yte juridiske tjenester uten advokatbevilling, men at det er adgang til å fastsette at også denne retten skal falle bort dersom vilkårene i [bestemmelse i lovens del IV om tap av rett til å yte jur. tjenester], er oppfylt. Utvalget forutsetter at et slikt vedtak i første rekke vil være aktuelt ved tilbakekall etter første ledd, i tilfeller der advokaten ved forsømmelse eller forsettlige forhold har vist seg uskikket til å være advokat. Sentralt i vurderingen vil være karakteren og alvorlighetsgraden av advokatens overtredelser, og i hvilken grad det vil kunne skade tilliten til advokatstanden at vedkommende får adgang til å fortsette sin næringsvirksomhet uten advokatbevilling. Til sjette ledd Informasjon om at en advokatbevilling er tilbakekalt, kan publiseres på Advokatsamfunnets eller Advokatnemndas nettsted, i tillegg til i advokatregisteret, jf. lovforslagets [bestemmelse om advokatregisteret]. På begjæring kan det gis innsyn i selve vedtaket i den utstrekning dette følger av offentlighetsloven og er forenlig med taushetsplikten. Under de samme begrensningene kan vedtaket publiseres for eksempel på Lovdata. Suspensjon av advokatbevilling (1) Advokatsamfunnet kan suspendere en advokatbevilling dersom a) advokaten blir siktet for en straffbar handling og det må antas at advokatbevillingen vil bli tilbakekalt i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling første ledd] dersom advokaten blir funnet skyldig, eller b) sterke grunner tilsier at suspensjon er nødvendig i påvente av endelig avgjørelse om tilbakekall etter [tilbakekall av advokatbevilling]. Ved vurderingen skal det legges stor vekt på hensynet til klientene. (2) Senest samtidig med et suspensjonsvedtak etter første ledd bokstav b skal Advokatsamfunnet åpne sak om tilbakekall av advokatbevilling. (3) Suspensjonsvedtaket har virkning fra det blir meddelt advokaten. (4) [tilbakekall av advokatbevilling] fjerde til sjette ledd gjelder tilsvarende. Opplysninger om suspensjonsvedtaket som er registrert i Advokatregisteret, jf. [tilbakekall av advokatbevilling] sjette ledd, skal likevel slettes ved endelig frifinnelse i straffesaken, jf. første ledd bokstav a, eller ved frifinnelse i sak om tilbakekall, jf. første ledd bokstav b. (5) Suspensjonsvedtak etter første ledd bokstav a faller bort ved rettskraftig frifinnende dom. Merknader: Til første ledd 16

17 Første ledd fastsetter vilkårene for vedtak om suspensjon av advokatbevilling. Suspensjon innebærer at en advokat mister bevillingen midlertidig, og har i perioden suspensjonen varer, tilsvarende virkning som tilbakekall. Dermed anses den hvis advokatbevilling er suspendert, ikke som advokat. Herunder anses vedkommende ikke som medlem av Advokatsamfunnet, jf. [bestemmelse om medlemskap i advokatsamfunnet]. Virkninger av suspensjonsvedtaket er for øvrig også regulert i tredje og fjerde ledd (se merknader nedenfor). Første ledd bokstav a bygger på den gjeldende bestemmelsen om suspensjon av advokatbevilling etter domstolloven 230 fjerde ledd. Utvalget finner grunn til å presisere at det er en forutsetning for suspensjon at domfellelse i henhold til siktelsen må antas å medføre at advokatbevillingen vil bli tilbakekalt i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling - første ledd]. Blir Advokatsamfunnet orientert om at det foreligger en straffesiktelse mot en advokat som kan tenkes å føre til tap av advokatbevillingen, bør det raskt foretas en vurdering av om det er grunnlag for å fatte vedtak om suspensjon. Utvalgets forslag forutsetter en noe strengere praksis enn etter domstollovens bestemmelse, slik at suspensjon benyttes i større utstrekning enn i dag. Det er særlig behov for å vurdere suspensjon dersom straffesiktelsen gjelder økonomisk kriminalitet eller andre straffbare forhold som knytter seg til advokatens næringsvirksomhet. Har advokaten involvert seg i kriminelle miljøer, for eksempel ved å bistå klienter med ulovlige transaksjoner, bør terskelen for å suspendere advokatbevillingen være lav. Er på den andre siden tale om straffbare forhold nær den nedre grensen for hva som kan føre til tap av bevilling, er det større grunn til å være tilbakeholden med suspensjon. Det avgjørende må være en samlet vurdering av behovet for suspensjon, der forholdets karakter og hensynet til advokatstandens omdømme er sentrale momenter. I første ledd bokstav b foreslår utvalget en suspensjonshjemmel som innebærer en videreføring av domstolloven 230 tredje ledd tredje punktum, som gjelder advokater som lider av «sinnssykdom eller sjelelig svekkelse», og men som også gir grunnlag for suspensjon i andre tilfeller der en advokat ikke bør få beholde bevillingen frem til en sak om (varig) tilbakekall av advokatbevillingen er avgjort. Kravet om «sterke grunner» gir anvisning på en høy terskel for å suspendere advokatbevillingen. Det må foreligge en reell og begrunnet risiko for at advokatens klienter, eller potensielle klienter, vil bli utsatt for tap eller på annen måte lide overlast dersom advokaten fortsetter å drive advokatvirksomhet. Utenfor tilfellene der advokaten lider av sinnslidelse, ser utvalget for seg at det også kan tenkes situasjoner der en advokat ikke er siktet i straffeprosessuell forstand, men det likevel er godtgjort at advokatens opptreden ikke er forenlig med advokatyrket og suspensjon er nødvendig for å verne klientene. Spørsmålet kan oppstå i eller utenfor en disiplinærsak. Det kan for eksempel tenkes at det gjennom tilsyn eller disiplinærklager viser seg at en advokat har forsømt seg alvorlig i flere saker og påført klienter store tap, men at det ikke har vært påvist straffbare forhold. Til andre ledd Formålet med bestemmelsen er å sørge for at Advokatsamfunnet setter i gang en bevillingssak, slik at suspensjonen av advokatbevillingen ikke blir stående unødig lenge uten at bevillingssaken blir behandlet. Til tredje ledd For å oppfylle formålet med suspensjonsregelen, må suspensjonen tre i kraft umiddelbart etter at vedtaket er blitt meddelt advokaten. Ved suspensjonsvedtak er det ikke aktuelt med utsatt 17

18 iverksettelse skal det ikke iverksettes suspensjon, må konklusjonen bli at bevillingen ikke suspenderes. Til fjerde ledd Ved vurderingen av om et suspensjonsvedtak også skal omfatte retten til å ta ansettelse som advokatfullmektig og retten til å yte juridiske tjenester uten advokatbevilling, gjør tilsvarende hensyn seg gjeldende som ved tilbakekall (se merknadene til [tilbakekall av advokatbevilling]). Andre punktum inneholder en presisering av [tilbakekall av advokatbevilling] sjette ledd, hvoretter opplysninger om suspensjonsvedtak som er registrert i advokatregisteret må slettes dersom forholdet som danner grunnlaget for suspensjonen, ikke fører til at bevillingen blir tilbakekalt. Etterfølges suspensjonsvedtaket av vedtak om tilbakekall, kan imidlertid opplysningene om suspensjon slettes, ettersom tilbakekallet i tilstrekkelig grad avklarer at advokaten ikke lenger har advokatbevilling, jf. [tilbakekall av advokatbevilling] sjette ledd. Til femte ledd Utvalget forutsetter at et suspensjonsvedtak faller bort når det foreligger et vedtak i tilbakekallssaken. Spørsmål om iverksettelsen av tilbakekallsvedtaket må løses med utgangspunkt i [tilbakekall av advokatbevilling]. Utvalget har ikke funnet grunn til å la dette fremgå uttrykkelig av loven. Er grunnlaget for suspensjonen en straffesiktelse, bør ikke advokaten være nødt til å vente på et vedtak i tilbakekallssaken. Utvalget foreslår å lovfeste at suspensjonen i slike tilfeller faller bort når advokaten blir frifunnet og den frifinnende dommen blir rettskraftig. Beviskravet man har i straffesaker er imidlertid høyere enn det det er naturlig å operere med i en sak om tilbakekall av advokatbevilling, som jo ikke har et pønalt formål, men skal ivareta klienter og andre som berøres av advokatens arbeid. Advokatsamfunnet må da vurdere om det likevel er grunnlag for å trekke tilbake bevillingen. Suspensjon i medhold av første ledd bokstav b kan også tenkes å være aktuelt, dersom vilkårene er oppfylt. Adgangen til å tilbakekalle advokatbevilling etter frifinnende dom er nærmere kommentert i merknadene til lovforslagets [tilbakekall av advokatbevilling første ledd]. 18

19 Kapittel 3 Advokatfullmektiger Vilkår for å være advokatfullmektig (1) Enhver har rett til å benytte tittelen advokatfullmektig som a) er ansatt i et advokatforetak eller i virksomhet som har internadvokater eller organisasjonsadvokater, b) har mastergrad i rettsvitenskap, juridisk embetseksamen eller tilsvarende godkjent utenlandsk utdanning, c) godtgjør ved politiattest at vedkommende har god vandel, d) ikke er i en situasjon der vedkommende ville få advokatbevilling tilbakekalt eller suspendert etter [tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling], e) ikke har mistet retten til å yte rettslig bistand etter [tap av rett til yte rettslig bistand for den som ikke har advokatbevilling, i lovens del IV], f) er myndig og ikke er satt under vergemål, og g) er registrert i advokatfullmektigregisteret. (2) Regler om godkjenning av utenlandsk utdanning etter første ledd bokstav b fastsettes ved forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Merknader: Til første ledd Første ledd fastsetter hvilke krav som gjelder for å være advokatfullmektig. Bare den som er registrert i advokatfullmektigregisteret er å anse som advokatfullmektig. Uten registrering kan vedkommende verken bruke tittelen eller yte rettslig bistand på vegne av en advokat, jf. [nærmere om advokatfullmektiger]. Utvalget foreslår ikke noen straffehjemmel for uriktig bruk av advokatfullmektigtittelen. Uriktig bruk av advokattittelen kan imidlertid straffes i medhold av straffeloven , jf. lovforslagets [bruk av advokattittel tredje ledd]. Ved markedsføring vil urettmessig bruk av advokatfullmektigtittelen kunne være i strid med forbudet mot villedende markedsføring i markedsføringsloven 6 jf. 7 og 26. Etter første ledd bokstav a må en advokatfullmektig enten være ansatt i et advokatforetak eller i en virksomhet som har intern- eller organisasjonsadvokater. Det er en forutsetning at advokatfullmektigen organisatorisk plasseres sammen med advokatene, jf. [bestemmelser i kap. 4 om intern- og organisasjonsadvokater siste ledd om advokatfullmektiger]. Advokatfullmektiger som er ansatt under intern- eller organisasjonsadvokater skal ha samme uavhengighet fra den øvrige virksomheten som advokatene. Etter bokstav b kan bare den som har mastergrad i rettsvitenskap, eller juridisk embetseksamen etter eldre studieordninger, være advokatfullmektig. Kravene for personer med juridisk grunnutdanning fra utlandet fastsettes ved forskrift, jf. andre ledd, og bør være det samme som for å få advokatbevilling (se merknadene til forslagets [vilkår for advokatbevilling]). Lovutkastet forutsetter ikke at det kreves språkkunnskaper i norsk eller kjennskap til norsk rett for ansettelse som advokatfullmektig. Dermed vil en person med 19

20 juridisk profesjonsutdanning fra et annet EØS-land kunne arbeide som advokatfullmektig uten språkkunnskaper og uten forhåndskunnskap om norsk rett. Prinsipalen vil imidlertid alltid være ansvarlig for kvaliteten på advokatbistanden, jf. lovforslagets [nærmere om advokatfullmektigers virksomhet]. Utvalget bemerker at første ledd bokstav b ikke er til hinder for at det kan fastsettes språkkrav som vilkår for godkjenning av utenlandsk juridisk utdanning i medhold av andre ledd, så lenge forskriften holder seg innenfor rammene av Norges folkerettslige forpliktelser. Kravet om «god vandel», jf. første ledd bokstav c, gjelder både ved ansettelse av fullmektigen og fortløpende i ansettelsestiden. Utgangspunktet er at terskelen for når vandelen er «god» er den samme som for å få advokatbevilling (se merknadene til [vilkår for advokatbevilling]). Den konkrete vurderingen av hva som skal til for at vandelen er «god», vil kunne variere ut fra omstendighetene. Utvalget antar at terskelen for å miste retten til å være advokatfullmektig bør være noe høyere enn terskelen for å få lov til å begynne som advokatfullmektig. Det er mer inngripende å forby en allerede ansatt advokatfullmektig å fortsette i jobben, enn det er å nekte noen å arbeide som advokatfullmektig når vedkommende søker stillingen. Etter bokstav d skal arbeidsgiveren ikke ansette en person som advokatfullmektig hvis det ville vært grunnlag for tilbakekall av advokatbevilling, for eksempel fordi vedkommende har utvist en opptreden som gjør at han eller hun må anses uskikket til å drive advokatvirksomhet, jf. [tilbakekall av advokatbevilling førte ledd]. Utgangspunktet er at dersom det legges til grunn at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, skal vedkommende heller ikke være advokatfullmektig. Utvalget ser imidlertid at rollene som advokat og advokatfullmektig ikke er helt like, og er derfor åpen for at terskelen for tap og suspensjon etter omstendighetene kan være lavere for en advokatfullmektig. Utvalget viser i denne forbindelse til [tilbakekall av advokatbevilling fjerde ledd] som gjelder tilsvarende ved suspensjon, jf. [suspensjon av advokatbevilling fjerde ledd], og merknadene til denne bestemmelsen. Vurderingen etter [tilbakekall av advokatbevilling fjerde ledd] tilsvarer vurderingen arbeidsgiver må foreta etter [ansettelse og registrering av advokatfullmektiger første ledd bokstav c]. Videre har den som utøver annen yrkesaktivitet i strid med [adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet], ikke rett til å være advokatfullmektig. Dette fremgår ikke uttrykkelig av bestemmelsen, men fremgår av referansen til [tilbakekall av advokatbevilling] andre ledd bokstav b. Dette innebærer for eksempel at stilling som advokatfullmektig ikke kan kombineres med verken dommerfullmektigstilling, ansettelse i påtalemyndigheten eller en annen stilling som medfører at advokatfullmektigen ikke er tilstrekkelig uavhengig. Den som er ansvarlig for å påse at vilkårene for å ansette vedkommende som advokatfullmektig er oppfylt, må dermed få oversikt over, og om nødvendig vurdere, slike forhold. Ved tvil om bestemmelsens vilkår er oppfylt, bør vedkommende søke veiledning hos Advokatsamfunnet. Har den som ønsker å bli advokatfullmektig, tidligere vært advokat, men fått advokatbevillingen tilbakekalt i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling], kan vedkommende ikke være advokatfullmektig med mindre vedtaket fastsetter noe annet, jf. [tilbakekall av advokatbevilling - fjerde ledd]. Har det gått mer enn to år siden vedtaket ble meddelt advokaten ble fattet, jf. [vilkår for advokatbevilling - fjerde ledd], kan det likevel vurderes om vedkommende fortsatt må anses uskikket, på samme måte som ved søknad om ny advokatbevilling for den som har fått bevillingen tilbakekalt. Første ledd bokstav e fastsetter at den som skal være advokatfullmektig ikke skal ha mistet retten til å yte rettslig bistand etter [bestemmelse i del IV om tap av retten til å gi rettslig bistand]. Ønsker en som er fratatt retten til å yte rettslig bistand å ta stilling som fullmektig, må vedkommende først få tilbake retten til å yte rettslig bistand. 20