Representantskapet Hovedstyret Dato Docsnr /v3 Advokatforeningens policy vedrørende advokatlov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Representantskapet Hovedstyret Dato 02.05.2012 Docsnr. 134067/v3 Advokatforeningens policy vedrørende advokatlov"

Transkript

1 Notat Til Representantskapet Fra Hovedstyret Dato Docsnr /v3 Emne Advokatforeningens policy vedrørende advokatlov Innledning Advokatforeningen har over lengre tid tatt til orde for at det innføres en advokatlov. På forsommeren 2011 fikk foreningen signaler om at Justisdepartementet vurderte å nedsette et lovutvalg. Prosessen i departementet har imidlertid stanset opp etter tragedien 22. juli 2011, og det er p.t. noe usikkert når et lovarbeid eventuelt vil bli igangsatt. Vi har imidlertid fått signaler om at det vil bli nedsatt et utvalg. Det nærmere innholdet i en advokatlov vil ha stor betydning for foreningens medlemmer. Loven vil være bestemmende for hva som skal ligge i advokatrollen, hvilke krav som skal stilles til utøvelsen av advokatgjerningen og hvilket rammeverk som skal gjelde for den daglige drift av advokatvirksomheten. Advokatforeningen har derfor startet den foreningsmessige behandlingen av saken. Siktemålet er å ha Advokatforeningens synspunkter (policy) på de mest sentrale spørsmålene klargjort før et lovutvalg nedsettes. Advokatlov var tema på kretsledermøtet i november 2011, og kretsstyrene fikk tilsendt et diskusjonsnotat 18. januar med invitasjon til å komme med innspill. Det ble overlatt til kretsstyrene å ta stilling til hvordan saken skulle behandles. Frist for tilbakemelding til sekretariatet ble satt til 23. mars Hovedstyret har hatt spørsmålene til diskusjon høsten 2011 og våren Sekretariatet har mottatt uttalelser fra følgende kretser: Oslo, Vest-Agder, Buskerud, Møre og Romsdal, Romerike, Hedmark, Trøndelag og Hordaland og Sogn og Fjordane kretser. I dette notat foreslås foreningens policy for de mest sentrale temaene som er omhandlet i diskusjonsnotatet av 18. januar. DEN NORSKE ADVOKATFORENING Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo T NO MVA

2 For oversiktens skyld gis en kort beskrivelse av de ulike temaene med tilhørende problemstillinger. I tillegg gis det sammendrag av kretsenes synspunkter. Det henvises til kretsenes uttalelser (eget vedlegg) for en fyldigere presentasjon av deres synspunkter. 1 Advokatbevilling 1.1 Vilkår for advokatbevilling For å få bevilling kreves i dag som hovedregel to års praksis som advokatfullmektig, man må ha prosedert tre saker for domstolene og man må ha tatt advokatkurset. Dagens vilkår for å få advokatbevilling innebærer ingen kontroll med om advokatfullmektigene har den nødvendige kompetanse og kunnskap til å kunne starte egen advokatvirksomhet etter de nødvendige to årene som fullmektig. Advokatkurset avsluttes riktignok med en hjemmeoppgave, men ingen eksamen. Det skjer heller ingen form for kvalitetssikring og evaluering av fullmektigens arbeid og opptreden for retten, og det er tilstrekkelig at fullmektigen holder innledningsforedrag for at rettssaken skal telle som del av prosedyrekravet. Advokatforeningen er ikke kjent med at en prosessopptreden er blitt underkjent av Tilsynsrådet som for dårlig. Avhengig av kandidatens erfaring stilles det også ulike krav for å få advokatbevilling, og prosedyrekravet gjelder ikke for alle, bl.a. ikke for universitetslærere i rettsvitenskap. Dagens ordning er blitt kritisert for å være prosessdrivende som følge av få egnede prosessoppdrag, samtidig som det er klientene som må ta risikoen ved at uerfarne advokatfullmektiger prosederer saken deres. Når kravene til advokatbevilling er oppfylt, er det vanlig straks å søke om advokatbevilling. Det er ikke et krav om at bevillingen aktiviseres ved utstedelse altså at det stilles sikkerhet. Advokatfullmektiger med advokatbevilling, som ikke stiller egen sikkerhet, har en sovende advokatbevilling. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet mener at fullmektiger med sovende bevillinger kan benytte tittelen advokat i klientkorrespondanse, forutsatt at det samtidig fremgår hvem som er ansvarlig advokat på saken. I markedsføringsøyemed skal de tituleres advokatfullmektig. Problemstilling: Det er stilt spørsmål ved hvorvidt kravene for å oppnå advokatbevilling bør skjerpes, herunder om det bør innføres en strengere kontroll av om søkeren besitter den nødvendige praktiske og teoretiske kompetansen for å være advokat. Det oppstår spørsmål om hvordan dette i så fall skal gjøres. Videre oppstår det spørsmål om reglene knyttet til aktivisering av bevillingen bør endres slik at man unngår de «sovende» advokatbevillingene. Hensyn: Konkurransehensyn herunder ønske om lavere pris på advokattjenester tilsier at det ikke bør stilles for strenge krav for å bli advokat. For publikum er det imidlertid viktig at advokatstanden har en høy kvalitet, og at dette sikres gjennom egnede kompetansekrav. Vilkårene for å få bevilling bør sikre at den som søker om bevilling etter endt fullmektigtid har den nødvendige kompetanse og i praksis er moden til å starte for seg selv som advokat. Men også av hensyn til standens omdømme, uavhengighet og integritet, er det viktig å stille krav. Vilkårene for å få advokatbevilling bør således i størst mulig grad sikre at advokaten innehar den nødvendige kompetanse, og vilkårene bør derfor skjerpes. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 2

3 Juristutdannelsen er blitt redusert de senere årene. Dette taler også for at vilkårene for å få advokatbevilling skjerpes, eksempelvis ved at advokatkurset utvides. Det mest ryddige, ikke minst av hensyn til publikum, synes videre å være å fjerne muligheten for sovende advokatbevillinger. Vest-Agder krets: Prinsipalansvaret bør styrkes, og advokatkurset bør utvides spesielt etikkundervisningen. Prosedyrekravet bør opprettholdes, men fiktive saker bør godkjennes. Buskerud krets: Prosedyrekravet bør opprettholdes, men dommeren bør evaluere. Prinsipalen bør få større ansvar for fullmektigens opptreden i retten. Oslo krets: Ønsker ikke strengere regler for å bli advokat, og ser ikke behov for å utvide advokatkurset. Ønsker strengere eksamen. Kretsen stiller seg videre positiv til å fjerne muligheten for «sovende» advokatbevilling. Møre og Romsdal krets: Advokatkurset bør styrkes og utvides og en bør vurdere å stille krav til utøvelsen av prinsipalfunksjonen. Prosedyrekravet bør ikke lempes. Det bør ikke åpnes for at kurs eller fiktive rettssaker kan erstatte rettssaker. Hva gjelder spørsmål om «sovende» bevilling, bør det vurderes en ordning som hindrer misbruk. Romerike krets: Prosedyrekravet oppfattes ikke som noe problem, men dagens krav kan virke prosessdrivende. Advokatutdannelsen kan forbedres, men ingenting vil komme opp mot det å føre virkelige saker for retten. Kretsen er derfor skeptisk til å lempe på prosedyrekravet. Hedmark krets: Både teoretiske og praktiske krav for å få advokatbevilling bør skjerpes. Det er noe delte meninger om hensiktsmessigheten av og innholdet i prosedyrekravet. På medlemsmøtet i kretsen fremhevet noen at terskelen for å frata bevillingen heller kan senkes enn at terskelen for å få bevilling heves. Trøndelag krets: Under jusstudiet lærer kandidatene ikke noe om hvordan man skal opptre i retten, behandle klienter eller muntlig presentere en sak. Et mer omfattende kurs må til før man skal opptre i retten. Det vises ellers til kretsens uttalelse. Hordaland og Sogn og Fjordane krets: Det er ingen grunn til at det skal bli lettere å bli advokat. Det kan også diskuteres om det er grunn til at det skal bli vanskeligere; det handler kanskje heller om å tilpasse vilkårene bedre til dagens advokatrolle. Advokatkurset er innholdsmessig modent for revisjon. Man kunne vurdert å ha skriftlig prøve i hvert tema som må bestås. Prosedyrekravet og prinsipalansvaret skulle tilsi at det kan fokuseres mindre på prosedyre og saksforberedelse på kurset. Prosedyrekravet må opprettholdes. Fiktive rettssaker kan etter dispensasjon erstatte saker der oppfyllelse av prosedyrekravet er et problem. Det kan vurderes å innføre en ordning hvor dommerne gir tilbakemelding på kvaliteten i prosedyren. Det er også mulig å pålegge prinsipalene å dokumentere gjennomføringen av opplæringskravene. Reglene om knyttet til tittelbruk vs bevilling/aktivisert bevilling bør gjøres klarere. Det vises for øvrig til kretsens uttalelse. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 3

4 Forslag til policy: Det bør innføres skjerpede vilkår for advokatbevilling som bedre sikrer at den som får advokatbevilling har nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap om advokatvirksomhet. Det bør legges opp til et system med krav om at advokatbevillingen aktiviseres når man får den, og det bør innføres ordninger som hindrer misbruk av advokattittelen. 1.2 Tap av bevilling Dagens regler for tap av advokatbevilling skiller i hovedsak mellom uskikkethet og formalfeil. Formalfeil, som eksempelvis fristoversittelse, er i seg selv som utgangspunkt tilstrekkelig til at lovens krav om tilbakekall er oppfylt. Advokaten har imidlertid krav på å få ny bevilling utstedt så snart formalfeilen er rettet opp. Når det gjelder kravet til «skikkethet» viser domstolen og Advokatbevillingsnemndens praksis at det skal mye til for å miste bevillingen. I tillegg tillegges tidsmomentet stor vekt i saker hvor det er et straffbart forhold som begrunner uskikketheten (tiden fra det straffbare forhold fant sted til spørsmålet om å inndra bevillingen blir vurdert). Dersom en advokats bo kommer under konkursbehandling trer bevillingen ut av kraft inntil gjelden blir ordnet. Utover dette stilles det i dag ingen økonomiske krav til advokaten. Dagens regler om tap av bevilling gir Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet hjemmel til enten å meddele irettesettelse eller advarsel, eller å inndra bevillingen. Det er i dag ingen bestemmelser om hvor lang tid som bør gå før det kan søkes om bevilling på ny (karantenetid). Problemstilling: Det er stilt spørsmål ved hvorvidt terskelen for tap av advokatbevilling bør senkes, og videre om det eventuelt bør innføres et økonomisk krav (vederheftighetskrav). I tillegg oppstår spørsmål om det bør innføres andre reaksjoner (bøter) og eventuelt karantenetid. Hensyn: Regler om tilbakekall skal først og fremst sikre publikum kvalitet på advokatbistanden. For den advokaten det gjelder, er tap av advokatbevillingen en svært inngripende handling. Regler om tilbakekall må derfor også ha som formål å sikre forutsigbarhet og rettssikkerhet for advokaten. Hvordan saker om tilbakekall behandles og følges opp, har på den annen side stor omdømmemessig betydning for advokatstanden. Advokatstanden er til enhver tid avhengig av det rettssøkende publikums tillit til at advokater håndterer sin virksomhet etter gjeldende regler, og at klientmidler håndteres lovmessig. Selv om advokatens straffbare forhold ikke er begått som advokat, og som del av advokatvirksomheten, vil den nødvendige tilliten lett svekkes. Vest-Agder krets: Kretsen ønsker at dagens regler videreføres, men støtter et forslag om karantenetid. Et økonomisk krav (vederheftighetskrav) behøves ikke. Det vises til at revisors erklæring bør være tilstrekkelig. Oslo krets: Terskelen for tap som følge av formalfeil er for lav, terskelen for tap som følge av uskikkethet er for høy og det bør legges mindre vekt på tidsmomentet. Kretsen ønsker å innføre DEN NORSKE ADVOKATFORENING 4

5 et vederheftighetskrav. Kretsen støtter forslaget om å innføre bestemmelser om karantenetid og bøter som sanksjon. Buskerud krets: En eventuell advokatlov bør tydeligere angi hvilke forhold som kan medføre tap, og om tapet er for en begrenset tid. Eventuelt bør det angis hva som må til for å få bevillingen tilbake. Møre og Romsdal krets: Legitimiteten blant publikum er et viktig hensyn ved vurderingen av en advokats skikkethet. Terskelen for tap av advokatbevilling bør senkes. Det bør innføres et krav til vederheftighet. Reaksjonen må komme raskt. Karantenetid bør vurderes. Romerike krets: Det er åpenbart skadelig for standens anseelse når advokater som er dømt for alvorlige straffbare forhold får fortsette sin virksomhet, selv om tidsmomentet har vært utslagsgivende. Advokater har imidlertid ulike syn på dette. Det er viktig at avgjørelser av denne karakter treffes av et organ uten bindinger til Advokatforeningen, og at foreningen er tilbakeholden med å arbeide for en strengere praksis og/eller legge føringer på konkrete saker som står for avgjørelse. Kretsen støtter innføring av bøter som et mellomnivå ved formalovertredelser. Karantenetid for når det kan søkes om ny bevilling, virker fornuftig. Hedmark krets: Kretsen er positiv til å senke terskelen for å miste bevillingen. Det bør også avklares om det bør innføres en aldersgrense for å beholde bevillingen. Trøndelag krets: Et krav om økonomisk vederheftighet kan gi uheldige utslag. Kretsen viser til prosessen rundt bestridte skattekrav som kan ta lang tid. Det vil være uheldig at man står i fare for å miste bevillingen i slike situasjoner. Det bør ikke være nok at en advokat er siktet for at bevillingen skal kunne inndras, det må være tale om et straffbart forhold som står i relasjon til advokatvirksomheten. Hordaland og Sogn og Fjordane krets: Et vederheftighetskrav bør innføres. Det kan være problematisk å knytte kravet utelukkende til offentlig gjeld; kravet bør være mer dynamisk enn som så. Revisorloven 3-4 er et relevant eksempel. Vederheftighetskravet må være en løpende forpliktelse. Hva gjelder terskelen for tap av bevilling, kan denne vanskelig reguleres på plass. Praksis må settes terskelen. En konsistent praksis forutsetter et ett-sporet system. Det er rimelig at formalfeil gir lav terskel for tap samtidig som man har rett til å rette opp feilen innen en pålagt frist. Bøter/dagbøter kan her ha en funksjon. Hva gjelder tap av bevilling som følge av uskikkethet, må uskyldspresumpsjonen stå sentralt hva gjelder straffbare forhold. Hva gjelder problemene knyttet til at det kan gå lang tid mellom den straffbare handling og vurderingen av om bevillingen skal inndras, er det en mulig løsning å knytte dette opp mot de strafferettslige foreldelsesreglene. Det kan være grunn til å se mer skjønnsmessig på tidsaspektet i andre saker som omhandler kvalitative forhold ved advokatvirksomheten (manglende faglig/etisk utførelse). Hensynet til advokatens økonomi mv bør vektes forholdsvis lavt dersom målsetningen er å øke kvaliteten på advokatstanden. Karantenetid bør innføres i kombinasjon med et gitt antall «nye forsøk». Ved siden av dagbøter som reaksjonsform ved mer formelle feil, kan et advarselssystem med et gitt antall «sjanser» være berettiget som en ytterligere sanksjonsform. Det vises for øvrig til kretsens uttalelse. Forslag til policy: Terskelen for tap av advokatbevilling på grunnlag av uskikkethet bør senkes. Det bør innføres bøter som alternativ reaksjon. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 5

6 Det bør innføres karantenetid ved tap av bevilling. Det bør vurderes å innføre et økonomisk krav til advokater for å inneha bevilling. 2 Tilsyns- og disiplinærsystemet Tilsyns- og disiplinærorganene består i dag av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden. Tilsyns- og disiplinærsystemet er komplisert, uoversiktlig og lite effektivt. Videre er tilsyns- og disiplinærorganene ikke tilstrekkelig uavhengige av staten. Problemstilling: Det er spørsmål om hvordan tilsyns- og disiplinærsystemet kan forbedres. Hensyn: Ved utformingen av et forbedret tilsyns- og disiplinærsystem må hensynet til tillit til ordningen, kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen og det rettsstatlige prinsipp om advokaters uavhengighet, stå sentralt. Journalistene har uavhengighet som ryggmargsrefleks og samfunnet aksepterer dette. Advokatene burde ha en tilsvarende refleks, og en tilsvarende forståelse fra samfunnets side. Et Tilsyns- og disiplinærorgan må ha et sekretariat. Kvalitets- og effektivitetshensyn tilsier at sekretariatet må besitte gode kunnskaper om advokatbransjen og ha nærhet til denne. Det er nødvendig at sekretariatet kjenner bransjens fulle bredde, og ikke bare befatter seg med advokater som opptrer i konflikt med rammeverket. Advokatforeningen har i dag et godt fagmiljø på området og har et unikt landsdekkende nettverk med kretsstyrene. Dette tilsier at sekretariatsfunksjonen bør utføres av Advokatforeningen. En slik løsning vil dessuten harmonere med internasjonale rekommandasjoner om advokatprofesjonens uavhengighet. Løsningen vil også danne grunnlag for ett stort fagmiljø. Dette vil gi et positivt utslag for bransjen som sådan, samt sikre en god utøvelse av sekretariatsfunksjonen. Buskerud krets: Tilsyns- og disiplinærsystemet bør forenkles, og Advokatforeningen bør ha en aktiv rolle i et slikt organ. Oslo krets: Kretsen ønsker en endring av systemet i tråd med de overordnede hensyn og internasjonale standarder, slik det er redegjort for i sekretariatets notat. Det er for tidlig å ta stilling til hvordan tilsyns- og disiplinærsystemet skal organiseres. Likevel fremholder kretsen følgende: Foreningen bør ha en rolle i et tilsyns- og kontrollsystem. Foreningen bør ha en viktig og fremtredende rolle ift. disiplinærsaker og saker om tilbakekall av bevilling. Det bør ikke være obligatorisk medlemskap i foreningen. Dersom ett organ skal behandle både disiplinærsaker og saker om tap av bevilling, bør det av rettssikkerhetsmessige hensyn være forskjellige sekretariater som behandler sakene. Vest-Agder krets: Det er behov for å forenkle tilsyns- og disiplinærsystemet. Forslaget om en bredt sammensatt disiplinærnemnd tiltres. Kretsstyret finner det viktig at en rekke problemstillinger utredes nærmere, så som forholdet mellom rettssikkerhet og effektivitet, innføring av silingsordning og ansvar for sakskostnader ved grunnløse klager, og opprettholdelse av et regionalt klagenivå slik at disiplinærnemnden blir klageinstans. Det vises for øvrig til kretsens uttalelse. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 6

7 Møre og Romsdal krets: Det er behov for revisjon av tilsyns- og disiplinærsystemet. Ordningen bør i størst mulig grad være uavhengig. Som lovgiver er staten gitt den nødvendige overordnede regulatoriske funksjon. Medlemmene i tilsyns- og disiplinærorganet bør ha ulik bakgrunn og representere ulike interesser. Tilsynsfunksjonene bør rasjonaliseres og kan utøves av et sekretariat under Advokatforeningen. Romerike krets: Tanken om at staten ikke bør ivareta tilsynet med advokater er god, men kretsen ser ikke de helt store betenkeligheter ved at staten oppnevner medlemmer til tilsyns- og disiplinærorganene. Det viktigste er at det utnevnes kompetente medlemmer til tilsyns- og disiplinærorganene, noe som oppleves å være tilfellet i dag. Systemet bør forenkles og forbedres, og mye kan oppnås ved at tilsyns- og disiplinærvirksomhetene samles i ett organ. Medlemskap i Advokatforeningen bør ikke være obligatorisk. Tilsyns- og disiplinærorganet må ikke være underlagt Advokatforeningen. Det er klare fordeler ved at sekretariatsfunksjonen til tilsyns- og disiplinærorganet utføres av Advokatforeningen, men dette er det også betenkeligheter ved. Det vises til kretsens uttalelse av 30. mars d.å. for nærmere begrunnelse. Hedmark krets: Tilsyns- og disiplinærsystemet er modent for revisjon og forenkling. De prinsipper som fremkommer av diskusjonsnotatet synes å ha bred støtte. Systemet må være effektivt og basert på uavhengighet. En bred sammensetning i organene er viktig, slik at klienter føler at systemet er uavhengig av advokatene og at advokatene føler at systemet er uavhengig av staten. Det bør vurderes om tvister/salærsaker mellom advokat og klient skal forbeholdes domstolene alene. Organer som treffer viktige beslutninger for advokaters yrkesutøvelse kan pådra seg erstatningskrav. Det vises til boten til Tilsynsrådet som i realiteten advokatene måtte betale. Det må derfor være klart hva slags organer som opprettes slik at slike forhold unngås i fremtiden. Jo større innslag det er av ikke-advokater i organene, jo mindre grunn er det til at advokatene skal betale for disse oppgavene og være økonomisk ansvarlige for organenes virksomhet. Det er viktig at organenes kompetanse og domstolenes prøvelsesrett overfor organenes vedtak avklares. Trøndelag krets: På årsmøtet ble det stilt spørsmål ved hvilken sammensetning tilsyns- og disiplinærorganene bør ha. Herunder ble det stilt spørsmål ved hvorvidt noen fra NHO eller Forbrukerrådet er kvalifisert til å vurdere en advokats arbeid. Det ble også fremsatt forslag om at LO bør være representert. Det synes videre å ha vært delte meninger på årsmøtet om i hvilken grad dagens ordning fungerer tilfredsstillende. Det vises til kretsens uttalelse. Hordaland og Sogn og Fjordane krets: Det er vanskelig å begrunne en opprettholdelse av dagens to-sporede system. At Advokatforeningen i tillegg til et «offentlig»/»alminnelig» disiplinærsystem kan ha egne prosedyrer for egne medlemmer, ligger utenfor hva en ny advokatlov bør befatte seg med. Det kan stilles spørsmål ved om advokatmarkedets størrelse legger til rette for et egent «advokattilsyn» eventuelt underlagt Finanstilsynet. Forslag til policy: Tilsyns- og disiplinærordningen bør forenkles og effektiviseres, og uavhengighet fra staten bør i større grad sikres. Det bør være ett organ for både tilsyns- og disiplinærvirksomhet. Medlemmene i tilsyns- og disiplinærorganet bør representere ulike interesser og derfor oppnevnes av ulike organisasjoner og institusjoner. Ingen bør kunne oppnevne et flertall. Vedtak fattet av tilsyns- og disiplinærorganet kan bringes inn for domstolene. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 7

8 Advokatforeningen bør utgjøre sekretariat, men det skal ikke være obligatorisk medlemskap i foreningen. Det stilles som vilkår for å kunne praktisere som advokat at man underkaster seg lovens tilsyns- og disiplinærsystem. 3 Reglene om hvem som kan gi rettsråd og føre saker for domstolene Hovedregelen i dag er at profesjonell rettshjelpsvirksomhet (rettsråd og sakførsel) er forbeholdt advokater. For rettsråd gjelder imidlertid en rekke unntak (rettshjelpere, revisorer innenfor visse saker, personer med særlig kompetanse etc.) slik at det i realiteten kun er sakførsel som er forbeholdt advokatene. Advokatforeningen har i 2004 foreslått å avvikle prosessmonopolet. Problemstilling: Bør prosessmonopolet avvikles? Hensyn: Hensynet til publikum tilsier at bistanden som ytes ved prosess er av høy kvalitet. Dette er særlig viktig i saker av stor velferdsmessig betydning for klienten. Ved å oppheve prosessmonopolet for advokater, vil rettshjelpstilbudet økes og det rettssøkende publikum gis økt valgfrihet. Vest-Agder krets: Kretsen er enig i at prosessmonopolet kan avvikles. Oslo krets: Kretsstyret slutter seg til Representantskapets vedtak av , men under forutsetning av at rettsråd og sakførsel utføres av advokater i alle saker der man har krav på offentlig oppnevnt forsvarer og tilsvarende i saker som kvalifiserer til fri rettshjelp. Romerike krets: Kretsen slutter seg i det vesentligste til sammenfatningen i notatet. Det er samtidig viktig at det som i dag stilles krav til enhver som skal utøver rettshjelpsvirksomhet. Hedmark krets: En opphevelse av prosessmonopolet kan ha en kostnadsdempende effekt. Det er risiko for at tvistelovens sterkt regelstyrte prosess kan være vanskelig å gjennomføre med aktører som ikke har juridisk kompetanse. Av den grunn bør trolig juridisk kompetanse være et vilkår dersom man skal kunne ta betalt for å være prosessfullmektig. Når det gjelder rettsråd, er det trolig liten grunn til å stramme inn på adgangen til å yte rettshjelp for rettshjelpere. Revisorer og regnskapsføreres adgang til å yte rettshjelp bør klargjøres. Det bør generelt være slik at de som skal kunne gi rettshjelp er undergitt regler om forsikringsdekning. Møre og Romsdal, Buskerud, Trøndelag og Hordaland og Sogn og Fjordane kretser hadde ingen merknader. Forslag til policy: Prosessmonopolet kan avvikles, slik som foreslått av Representantskapet i De særbehov som gjør seg gjeldende for sakstyper som innebærer inngrep mot borgerne så som straffesaker (forsvareroppdrag) og saker med sterkt sosialt tilsnitt (saker under ordningen med fri rettshjelp), tilsier at det likevel bør stilles krav om advokatbevilling for å føre slike saker for domstolen. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 8

9 4 Regulering av eierskap og styreverv Advokatforetak kan bare drive advokatvirksomhet og virksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten. Det kan være uklart hvor grensene går for hva slags virksomhet som da kan drives i et advokatfirma, men det innebærer at multidisiplinær praksis (MDP) ikke tillates. Etter dagens regler er det bare personer som har sin hovedsakelige yrkesaktivitet i foretaket som kan være eiere og styremedlemmer eller varamedlemmer i et advokatselskap. Person som ikke har annet yrke, kan anses å oppfylle kravene til å være varamedlem til styret. Holdingmodell aksepteres forutsatt at eierne av holdingselskapet utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide (advokat)selskapet, og holdingselskapet blant annet oppfyller samme krav til virksomhet som advokatselskapet. Problemstilling: Bør det åpnes for at utenforstående personer eller selskaper kan eie eller inneha styreverv i advokatforetak? Hensyn: Hensynet til uavhengighet tilsier at det bør være knytning mellom yrkesutøvelse og eierskap. Men det kan være gunstig at andre advokatfirmaer, for eksempel utenlandske, kan være eiere selv om de ikke utøver sin advokatvirksomhet i det norske foretaket. Slike eiere kan tilføre det norske advokatforetaket kompetanse, nettverk og klienter, innenfor tilsvarende etiske rammer. Investorer som eiere vil kunne gi økt krav om inntjening og mindre forståelse for advokatetiske regler, selv om det ikke er adgang til konkret instruksjon. Samtidig kan slikt eierskap også gi økonomiske muligheter til satsning på teknisk og kompetansemessig utvikling og stordriftsfordeler på det administrative plan. Eksterne styremedlemmer kan profesjonalisere virksomheten. Oslo og Romerike kretser støtter anbefalingene i notatet. Hedmark krets: Kretsen er positiv til eksterne styremedlemmer i advokatforetak. Hvorvidt eksterne styremedlemmer bør kunne utgjøre majoriteten i styret er mer usikkert. Det er delte meninger om andre enn advokater bør kunne ha eierandeler i advokatselskaper. Jo mer man åpner opp for en kommersialisering av bransjen, jo vanskeligere vil det være å argumentere for at advokater er i en særskilt posisjon som igjen begrunner den strenge taushetsplikten. Trøndelag krets: Det er den enkelte advokat sin uavhengighet som gir en viss sikkerhet for at den enkelte borger skal kunne få ført sin sak. Kostnadsnivået er i dag for høyt for den enkelte for å føre en sak. Det var uenighet på årsmøtet om det bør være anledning til å drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet. Hordaland og Sogn og Fjordane krets: Kretsen slutter seg til anbefalingen i notatet, selv om kontrollen med at et slikt regelverk overholdes vil kunne by på praktiske utfordringer for tilsynsmyndigheten. Vest-Agder, Møre og Romsdal og Buskerud kretser har ingen merknader til notatet. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 9

10 Forslag til policy: Det bør ikke åpnes for multidisiplinær praksis (MDP). Advokatselskaper bør kunne eies av personer med advokatbevilling enten fra Norge eller fra annet land med tilsvarende advokatetiske regler og sammenlignbar disiplinærordning som i Norge. Eierkriteriet bør anvendes på de ultimate personlige eiere av advokatforetaket og det bør således åpnes for ordinære selskapsrettslige konsernstrukturer for advokatforetak. Det bør settes tak på hvor stor eierandel som kan innehas av andre ansatte enn advokater. Også personer som ikke arbeider i advokatselskapet bør kunne velges som styremedlemmer. 5 Ansvar og forsikring For advokater som driver sin virksomhet som enkeltpersonforetak er det fullt personlig ansvar for profesjonsfeil. I et advokatselskap er den advokat som er utpekt eller ansvarlig på annet grunnlag, solidarisk ansvarlig med selskapet for erstatningskrav som er pådratt ved oppdraget. Loven inneholder videre en plikt til å stille sikkerhet for det erstatningsansvar som advokaten kan pådra seg ved advokatvirksomheten. Plikten til å stille sikkerhet påhviler den enkelte advokat. Beløpet er fem mill kroner, og åtte mill kroner dersom advokaten har en eller flere fullmektiger autorisert for seg. Sikkerhetsstillelsen sikrer klienten mot advokatens insolvens. I henhold til advokatforskriften kan sikkerhetsstillers ansvar per skadetilfelle og per skadelidt begrenses ved avtale, men ikke til mindre enn to mill kroner. Denne adgangen benyttes så vidt vi vet av alle som stiller sikkerhet for advokater. I praksis må det også tegnes forsikring for minst det samme beløp som minimums sikkerhetsstillelse, idet det vanligvis er umulig å få sikkerhetsstillelse uten forsikringsdekning. Forsikringen dekker uaktsomhet og vanligvis også grov uaktsomhet. Sikkerhetsstillelsen vil således i praksis bare komme til anvendelse ved tap som ikke dekkes av forsikringen, og da særlig ved underslag av klientmidler. Problemstilling: Hvordan bør advokatens personlige ansvar reguleres? Skal en advokatlov inneholde regler om ansvarsbegrensning og i tilfelle hvordan? Hvordan bør ansvaret avdekkes; sikkerhetsstillelse eller forsikring, og hvor stort bør beløpet være? Hensyn: Hensynet til forbrukerne og advokatenes uavhengighet tilsier at det personlige ansvar for advokatens uaktsomme eller forsettlige skadeforvoldelse bør opprettholdes. For advokatvirksomhet i selskaps form bør det opprettholdes en ordning med ansvar både for den ansvarlige advokat og selskapet. Klienter og andre er antakelig best tjent med først å kunne holde seg til selskapet, uansett hvilken av advokatene som har forårsaket tapet, og eventuelt deretter til den enkelte advokat. Dette bør også få betydning for hvordan forpliktelsen til forsikring/sikkerhetsstillelse utformes; om den skal påhvile selskapet eller den enkelte advokat. Det interne ansvarsforhold i selskapet kan reguleres i avtale mellom selskapet og partnerne/ansvarlige advokater. Av rimelighetshensyn bør det som i dag være adgang i advokatselskaper å unnta det personlige ansvar for andre advokaters profesjonsfeil. Dette kan gjøres ved å opprettholde ordningen med å registrere slik ansvarsbegrensning i Foretaksregisteret, eller ved å innføre en egen foretaksform DEN NORSKE ADVOKATFORENING 10

11 slik som i en del andre land; Partnerskap med begrenset ansvar. Det er noe omdiskutert hvorvidt det er adgang til å avtale beløpsmessig ansvarsbegrensning for egne feil, både om det i det hele tatt er adgang til ansvarsbegrensning, og om begrensningen kan settes lavere enn sikkerhetsstillers laveste ansvarsbeløp, dvs. to mill kroner per skadetilfelle. Slike klausuler vil uansett særlig i forbrukerforhold - kunne settes til side etter avtaleloven 36. Dette taler for at en advokatlov bør regulere muligheten for ansvarsbegrensning. Avtale om ansvarsbegrensning vil bare gjelde mellom avtalepartene. Mulighetene for begrensning av advokaters mulige ansvar overfor tredjemenn kan eventuelt vurderes nærmere. Med dagens regelverk for finansinstitusjoner blir premie for sikkerhetsstillelse høyere enn om forholdet bare kunne ordnes ved forsikring. Økonomiske hensyn taler derfor for å innføre en slik ordning, så fremt forsikringen også dekker forsettlige og grovt uaktsomme handlinger. Det er nødvendig at en slik ordning i rimelig grad sikrer skadelidte mot advokatens insolvens. Sikkerhetens størrelse er i dag fem mill kroner (åtte mill hvis advokaten har fullmektig), men er normalt begrenset til to mill per skadelidt og skadetilfelle. Minstekravet bør avpasses etter behovet for «sikkerhet» for forbrukerklientene. Dette tilsier at beløpet ikke behøver å økes ut over dagens nivå. Oslo krets: Kretsstyret tiltrer det forslag som er fremmet i notatets punkt 6.5. Vest-Agder krets: Når det gjelder forslaget om tvungen kriminalitetsforsikring, fremstår dette som uklart, og en ber om at dette utredes nærmere i en videre prosess. Romerike krets: Anbefalingen i notatet støttes. Buskerud krets: En advokats personlige ansvar og muligheten for ansvarsbegrensning bør klarlegges i lov. Det bør arbeides for en lovhjemmel til å begrense ansvar. Hedmark krets: Minstekravene til forsikringsdekninger/sikkerhetsstillelse bør vurderes. Det bør vurderes å lovfeste advokaters adgang til begrense ansvaret, enten gjennom avtale eller ved foretaksform. Trøndelag krets: Kravet til personlig ansvar bør opprettholdes. Dette styrker uavhengigheten og gir en viss sikkerhet for at man ikke kan instrueres om oppdraget. Det er vanskelig å ha én regel som dekker alle de ulike retningene som advokatyrket dekker. Fem millioner kroner er en for lav forsikringssum. Møre og Romsdal og Hordaland og Sogn og Fjordane kretser hadde ingen merknader. Forslag til policy: Advokatens personlige ansvar bør lovreguleres. Adgang til å begrense det personlige ansvar for andre advokaters profesjonsfeil bør opprettholdes. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 11

12 Ansvaret bør dekkes av en forsikringsordning forutsatt at denne omfatter underslag av klientmidler. Det reguleres at det er adgang til avtalemessig å begrense ansvaret; eventuell grense for ansvarsbegrensning vurderes nærmere. 6 Taushetsplikt Advokaters taushetsplikt er i dag ikke positivt lovfestet. Taushetsplikten er imidlertid forutsatt i straffeloven og i prosesslovene. I disse lovene er angivelsen av hva som omfattes av taushetsplikten noe ulike, hvilket kan føre til usikkerhet om taushetspliktens rekkevidde. Videre sørger særlovgivningens bestemmelser om opplysningsplikt for en viss uklarhet om når taushetsplikten settes til side. Det må i dag bygges på samtykkebetraktninger som grunnlag for at taushetsplikten settes til side i tilfeller hvor klienten klager advokaten inn for disiplinærorganene eller på annen måte reiser sak mot advokaten på grunnlag av mangler eller lignende ved advokatens arbeid. Problemstilling: Det er spørsmål om hvorvidt taushetsplikten bør lovfestes, og hvordan dette i så fall bør gjøres. Hensyn: Advokaters taushetsplikt er en forutsetning for fortrolighetsforholdet mellom klient og advokat, hvilket er avgjørende for en velfungerende rettspleie. En sterk taushetsplikt legger til rette for at advokaten kan gi materielt riktige råd og vil sammen med edisjonsplikten føre til at saker for domstolene blir godt opplyst slik at domstolene kan treffe avgjørelser på et riktig faktumsgrunnlag. Både klient og advokat har behov for klare regler for når taushetsplikten kommer til anvendelse slik at de enkelt kan forutberegne når opplysninger vil kunne tilfalle tredjeparter. Oslo krets: Taushetsplikten bør lovfestes ved en kodifisering av gjeldende rett. Unntak må ikke gjøres videre enn det som strengt tatt er nødvendig for begrunnelsen for unntaket. Unntak fra taushetsplikten må fremgå av selve lovhjemmelen. Det bør være adgang til å drøfte saker med kollegaer. Vest-Agder krets: Reglene om taushetsplikt må samles og lovfestes. Forslaget om å innføre hjemmel for å drøfte saker med kollegaer tiltres. Det samme gjelder forslaget om å regulere frigivelse av taushetsplikten ved klage fra klient. Møre og Romsdal krets: Gjeldende rett bør kodifiseres. Grensene må være klare og forutberegnelige. Saker må kunne diskuteres med kolleger i samme advokatfirma. Romerike krets: Kretsen ser behovet for å lovfeste taushetsplikten for å sikre klarhet og forutberegnelighet både for klient og advokat. Spørsmålet er om dette lar seg gjøre uten at taushetspliktens omfang samtidig begrenses i uønsket retning. Kretsen er svært skeptisk til forslaget fra Skatteunndragelsesutvalget om å utvide advokaters opplysningsplikt i skattesaker. En relativisering av taushetsplikten vil lett føre til at klienten ikke tør komme med de opplysningene som er relevante for å kunne yte god rettshjelp. En relativisering av taushetsplikten kan dermed neppe være samfunnstjenlig. Ved tydelige etiske regler som DEN NORSKE ADVOKATFORENING 12

13 håndheves gjennom organer med høy tillit, jo mindre grunner det for å sette advokaters absolutte taushetsplikt under debatt. Hedmark krets: Det er behov for å regulere taushetsplikten da dagens regler er uklare. Det er viktig å arbeide for å få forståelse for betydningen av taushetsplikten. Skjønnsmessige kriterier for når taushetsplikten gjelder bør unngås. Det vises for øvrig til kretsens uttalelse. Buskerud krets: Kretsen har ingen merknader. Trøndelag krets: Dette er det mest nyttige og utfordrende å få en lovregulering på. En lovregulering vil kunne være hemmende og begrensende for den enkelte advokat. Det er viktig at vi får denne regelen akkurat slik vi vil. Det vises eller til kretsens uttalelse. Hordaland og Sogn og Fjordane krets: Taushetsplikten bør reguleres i egen lovbestemmelse i tråd med gjeldende rett. Unntak fra taushetsplikten forutsetter (klar) hjemmel i lov. Unntak knyttet til tilfelle hvor det er tvist mot klient ifm salærkrav, ansvarssaker mv bør lovfestes i samme bestemmelse. Advokatenes plikt til å dra omsorg for betrodd informasjon bør også lovfestes i samme bestemmelse. Meningene er delte hva gjelder spørsmålet om hvorvidt advokater bør ha en selvstendig opplysningsplikt til skattemyndighetene slik som foreslått av Skatteunndragelsesutvalgets flertall. Dette bør drøftes nærmere. Forslag til policy: Advokaters taushetsplikt bør lovfestes. Taushetspliktens rekkevidde bør være den samme som i dag. Ved utformingen av bestemmelsen bør hensynet til klarhet og forutberegnelighet stå sentralt. Det bør lovfestes at taushetsplikten går foran regler om opplysningsplikt med mindre annet fremgår av lov. Det bør inntas en formålsangivelse i bestemmelsen. 7 Drift av advokatvirksomhet Reglene om drift av advokatvirksomhet er i dag først og fremst å finne i domstolloven, advokatforskriften og Regler for god advokatskikk. Advokater er i tillegg underlagt en rekke andre lover og forskrifter, slik som bokføringsloven, regnskapsloven, revisorloven, personopplysningsloven og hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter. Reglene er på visse områder dels motstridende og dels uklare. Problemstilling: Hvordan bør reglene om drift av advokatvirksomhet utformes? Hensyn: Hensynet til klienten tilsier særlig at reglene om drift av advokatvirksomhet må legge til rette for en betryggende behandling av klientens sak og at klientmidler behandles på en sikker måte. Samtidig bør reglene være oversiktlige og minst mulig byrdefulle for advokaten. Vest-Agder krets: Forslaget om regulering av arkivering tiltres. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 13

14 Oslo krets: Til arkivering: Oppdragsbekreftelsen bør fastslå at klienten må ta vare på dokumentene da advokaten vil slette dokumentene innen rimelig tid etter oppdragets avslutning. Til fullmakt: Forslaget om å lovfeste en generalfullmakt for advokater tiltres. Til spørsmålet om lovfesting vs. forskriftsregulering: Det bør vurderes om noen av de opplistede krav og retningslinjer bør lovfestes. Møre og Romsdal krets: Det er ikke uproblematisk å løfte retningslinjene inn i loven fordi bransjen selv får mindre innflytelse på reglene. Romerike krets: Kretsen støtter de synspunkter som fremkommer av notatet. Det er likevel tvil om det er fornuftig å innta Advokatforeningens retningslinjer i forskrift eller lov. Dette er muligens noe som bør forbeholdes Advokatforeningens medlemmer som et kvalitetsstempel. Hedmark krets: Det er behov for en klargjøring og harmonisering på området. Dette gjelder særlig spørsmål knyttet til elektronisk behandling av klientopplysninger. Revisorplikten bør opprettholdes. Dette tjener bransjen som sådan. Trøndelag krets: Det ble under årsmøtet fremholdt at advokatene sjelden blir avkrevd fullmakt for å bevise eksistensen av et klientforhold utad; dette fungerer greit i dag. Hordaland og Sogn og Fjordane krets: Dette er et felt hvor det er behov for en klarere regulering. Reglene om betrodde midler bør harmoniseres med CCBE. Det er imidlertid usikkert hvorvidt en advokat lov (eller nye forskrifter til samme) alene kan regulere dette fullt ut ettersom spørsmål om bankers motregningsrett i konti og spørsmål om dekningsgraden under bankenes garantifond er endringer som må implementeres i banklovgivningen. Reglene om oppbevaring bør bli mer tilpasset og hensynta ny teknologi. Det bør inntas en generell regel om hvilke fullmakter en advokat antas å besitte. Kretsen er enig med synspunktene i notatet hva gjelder spørsmål om hvilke trinnhøyde reglene bør ha, dog slik at det må foretas en konkret vurdering av hvilke bestemmelser som skal løftes over i lovs form og hvilke som kan forbli i forskrift. Kretsen har ingen kommentarer til notatet hva gjelder rapportering til Tilsynsrådet og forvalterordningen for advokater. Buskerud krets: Kretsen har ikke inngitt merknader til dette. Forslag til policy: Reglene om drift av advokatvirksomhet bør forbedres, herunder: o Innføring av tydeligere regler om oppbevaring, arkiv og destruksjon o Reglene om behandling av betrodde midler bør revideres o Lovfesting av en generalfullmakt for advokater slik at advokater anses legitimert til å handle som advokat uten å måtte fremvise fullmakt fra klienten 8 Begrepet «advokatvirksomhet» I dag er begrepet «advokatvirksomhet» ikke klart definert. Begrepets betydning varierer i ulike sammenhenger, så som ved spørsmål om taushetspliktens rekkevidde og ansvarsforsikringens dekningsområde. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 14

15 Problemstilling: Bør begrepet «advokatvirksomhet» undergis en legaldefinisjon, og hva bør i så fall omfattes av denne? Hensyn: Hensynet til klarhet og forutberegnelighet tilsier at begrepet undergis klare rammer. På den annen side fører samfunnsutviklingen med seg krav om fleksibilitet og behov for et dynamisk begrep. Lovtekniske hensyn vil også være førende. Oslo krets: Det bør legges til grunn en vid definisjon av begrepet «advokatvirksomhet». En definisjon bør også inkludere andre vanlige funksjoner og roller (som eiendomsmegling, forvaltning, bostyreroppdrag, mekling og granskning). De spørsmål som eksempelvis måtte oppstå i forbindelse med taushetsplikt eller sikkerhetsstillelse, må løses i lys av de regler som gjelder for det. Vest-Agder krets: Styret i kretsen er delt på dette punktet. Enkelte er av den oppfatning at begrepet i utgangspunktet må dekke alle typer aktiviteter, men at anvendelsen av de enkelte reglene nå vurderes konkret i forhold til det enkelte område (f.eks. taushetsplikt). Andre er av den oppfatning at det bør være en klar legaldefinisjon av advokatvirksomhet knyttet til advokaters kjernevirksomhet. Møre og Romsdal krets: Det bør innføres en legaldefinisjon som ikke er for snever. Det bør muligens foretas en negativ avgrensning. Romerike krets: Kretsen ser store betenkeligheter ved en legaldefinisjon av advokatvirksomhet. Det vises til kretsens uttalelse av 30. mars d.å. Hedmark krets: Begrepet «advokatvirksomhet» bør ha en mest mulig klar og presis utforming. Dynamiske begreper kan ha en fordel ved at tar opp endringer i samfunnet. De skaper dog en uklarhet når vanskelige spørsmål som taushetsplikt og forsikringsdekninger kan være avhengig av definisjonen. Buskerud, Trøndelag og Hordaland og Sogn og Fjordane kretser har ikke inngitt merknader til dette. Forslag til policy: Begrepet «advokatvirksomhet» bør fortsatt være et relativt begrep, og ha ulike betydninger i ulike sammenhenger. Det bør ikke innføres en legaldefinisjon. 9 Hvem skal kunne kalle seg for advokat? I dag er det ikke bare privatpraktiserende advokater som kan kalle seg for advokat. I tillegg har bedrifts- og organisasjonsadvokater, foreningsadvokater, offentlig ansatte advokater, politiadvokater og statsadvokater tittelen advokat. For politiadvokater og statsadvokater er det ikke krav til advokatbevilling. Problemstilling: Skal adgangen til å kunne kalle seg advokat innskrenkes? DEN NORSKE ADVOKATFORENING 15

16 Hensyn: Den ordinære advokattittelen er tillagt en rekke plikter og rettigheter. Hensynet til klarhet om hvem som er underlagt dette regelsettet, tilsier at kun personer som innehar advokatbevilling skal kunne titulere seg som advokat. Uavhengighet er en kjerneverdi ved advokatrollen. Dette tilsier at advokattittelen bør forbeholdes dem som i tilstrekkelig grad opptrer uavhengig. På den annen side har vi Norge en lang tradisjon for at andre enn privatpraktiserende advokater, kan få advokatbevilling, slik man har det i flere andre land. Dette spørsmålet ble ikke omtalt i notatet som ble sendt ut til kretsene tidligere i år. Forslag til policy: Advokattittelen bør fortsatt kunne brukes av andre enn privatpraktiserende advokater, slik som bedrifts- og organisasjonsadvokater, foreningsadvokater og offentlig ansatte advokater. Det bør være et krav om advokatbevilling for å kunne kalle seg advokat. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 16

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen

Sanksjoner og tilsyn. Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen Sanksjoner og tilsyn Presentasjon for Advokatlovutvalget 9. aug. 2013 Av Merete Smith Generalsekretær i Advokatforeningen 1 Sanksjoner og tilsyn «oppdrag» Sanksjons- og tilsynssystemet. Innholdet i sanksjonene

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan

Detaljer

Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm 5.-6. oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm 5.-6. oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte Advokatlovutvalgets studietur til Stockholm 5.-6. oktober 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det gjengitt utdrag fra korrespondansen

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Notat. Advokatlovutvalget Advokatforeningen Dato 3.10.2013 Docsnr. 164201/v1 Advokatetiske regler - sanksjoner. 1 Innledning

Notat. Advokatlovutvalget Advokatforeningen Dato 3.10.2013 Docsnr. 164201/v1 Advokatetiske regler - sanksjoner. 1 Innledning Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Dato 3.10.2013 Docsnr. 164201/v1 Emne Advokatetiske regler - sanksjoner 1 Innledning Advokatforeningen er invitert til å komme med et skriftlig innlegg

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Diskusjonsnotat til Advokatforeningens kretser vedrørende advokatlov

Diskusjonsnotat til Advokatforeningens kretser vedrørende advokatlov Notat Diskusjonsnotat til Advokatforeningens kretser vedrørende advokatlov Januar 2012 Dagens regelverk for advokatvirksomhet er fragmentarisk og utdatert, og på noen punkter også mangelfullt på alle måter

Detaljer

Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3

Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3 Justisdepartementet Oslo, 23.12.2015 Deres ref: 15/3004 Vår ref: EK Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3 Det vises til Justisdepartementets høring av Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3.

Detaljer

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven.

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. 3. Gjennomføring av oppdraget ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Oppdraget Vi

Detaljer

ALMINNELIGE BETINGELSER

ALMINNELIGE BETINGELSER ALMINNELIGE BETINGELSER 1. INNLEDNING 1. Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag som firmaets advokater eller ansatte påtar seg eller utfører i henhold til DEL I (oppdragsbekreftelsens spesifikke

Detaljer

Organisering av advokatvirksomhet. Elisabeth Wille Innlegg på møte i Advokatlovutvalaget 16.09.13

Organisering av advokatvirksomhet. Elisabeth Wille Innlegg på møte i Advokatlovutvalaget 16.09.13 Organisering av advokatvirksomhet Elisabeth Wille Innlegg på møte i Advokatlovutvalaget 16.09.13 Disposisjon for innlegget Avgrensning Bare privat advokatvirksomhet ikke bedrifts- eller organisasjonsadvokater

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2014

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2014 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2014 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2014

Detaljer

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg

Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg Regler for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalgs organisasjon og virksomhet - herunder behandlingsregler for disiplinærsaker og salærsaker.

Detaljer

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det inntatt utdrag fra korrespondansen

Detaljer

Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013

Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013 Referat fra møte nr. 9 i Advokatlovutvalget, 9. desember 2013 Møtet ble gjennomført i København. Første og siste del av møtet fant sted på Universitetet i København. Midtre del av møtet fant sted i Advokatsamfundets

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester Arbeids- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2002/1307 Dato: 17. mars 2003 Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

Harstad, [DATO] OPPDRAGSBEKREFTELSE Advokatforeningen har obligatoriske regler om at det skal utstedes oppdragsbekreftelser.

Harstad, [DATO] OPPDRAGSBEKREFTELSE Advokatforeningen har obligatoriske regler om at det skal utstedes oppdragsbekreftelser. [NAVN OG ADRESSE KLIENT] PARTNERE Rudi Mikal Christensen Morten Dragvik Elvevoll Finn Håkon Jørstad Rune Stenstrøm Att: Deres ref: Vår ref: Ansvarlig advokat: Finn Håkon Jørstad Harstad, [DATO] OPPDRAGSBEKREFTELSE

Detaljer

Veiledning for ansettelse og oppfølging av advokatfullmektiger. Godkjent av Hovedstyret 20.11.2003.

Veiledning for ansettelse og oppfølging av advokatfullmektiger. Godkjent av Hovedstyret 20.11.2003. Veiledning for ansettelse og oppfølging av advokatfullmektiger Godkjent av Hovedstyret 20.11.2003. Revidert 27.3.2008 2/9 1. Innledning Denne veiledningen er ment som en hjelp til prinsipaler og fullmektiger

Detaljer

Oppdragsvilkår. Rettshjelpsdekning

Oppdragsvilkår. Rettshjelpsdekning Oppdragsvilkår De til enhver tid gjeldende oppdragsvilkårene (se www.advokatfirmaetthrane.no) gjelder for all juridisk bistand Advokatfirmeat Thrane (org.nr. 996 197 182 Firmaet ) leverer til kunder. Unntak

Detaljer

VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V.

VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V. DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT RUNDSKRIV G - 25/97 VILKÅRENE FOR Å FÅ ADVOKATBEVILLING M.V. 1. INNLEDNING Ved lov av 1.9.1995 nr. 60 om endringer i lov av 13.8.1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)

Detaljer

DEL II: ALMINNELIGE BETINGELSER

DEL II: ALMINNELIGE BETINGELSER DEL II: ALMINNELIGE BETINGELSER 1. INNLEDNING 1. Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag som firmaets advokater eller ansatte påtar seg eller utfører i henhold til DEL I (oppdragsbekreftelsens

Detaljer

Notat til Advokatlovutvalget

Notat til Advokatlovutvalget Notat til Advokatlovutvalget Innhold 1. Innledning... 3 2. Terminologi... 3 2.1. Rettshjelpvirksomhet... 3 2.2. Advokat... 4 2.3. Advokatvirksomhet... 4 2.4. Rettshjelpmonopol... 4 2.5. Problemer knyttet

Detaljer

Høring Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet. Vedlagt Juristenes Utdanningssenter sin høringsuttalelse.

Høring Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet. Vedlagt Juristenes Utdanningssenter sin høringsuttalelse. Justis- og beredskapsdepartementet 28 desember 2015 Høring Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet Vedlagt Juristenes Utdanningssenter sin høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Torbjørn

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2001 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2001

Detaljer

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Innledning Kristensen & Blehr Advokatfirma DA vil bestrebe seg på å ivareta klientens interesser på best mulig måte. Oppdrag vil bli utført

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2002

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2002 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2002 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2002

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO Typegodkjent ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet

Detaljer

DEL II: ALMINNELIGE OPPDRAGSBETINGELSER NORPROFF ADVOKATFIRMA

DEL II: ALMINNELIGE OPPDRAGSBETINGELSER NORPROFF ADVOKATFIRMA DEL II: ALMINNELIGE OPPDRAGSBETINGELSER NORPROFF ADVOKATFIRMA 1. INNLEDNING 1. Disse alminnelige betingelser gjelder for alle oppdrag som firmaets advokater eller ansatte påtar seg eller utfører i henhold

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO Ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet etter LOV 1930-02-21:

Detaljer

Referat fra møte nr. 6 i Advokatlovutvalget, 16. september 2013

Referat fra møte nr. 6 i Advokatlovutvalget, 16. september 2013 Referat fra møte nr. 6 i Advokatlovutvalget, 16. september 2013 Regjeringsbygg R5, Akersgata 59, kl. 09-16 Til stede: Marianne Abeler, Tor W. Andreassen, Eivind Kolflaath, Birgitte B. Løvlund, Jeppe Normann,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE Typegodkjent ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet etter LOV- 1930-02-21: Lov om skifte (skifteloven).

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014 DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER Definisjon av advokatvirksomhet (1) Advokatvirksomhet er rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til klient. (2) Advokatvirksomhet omfatter også annen

Detaljer

OPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene

OPPDRAGSVILKÅR. for Hortensadvokatene OPPDRAGSVILKÅR for Hortensadvokatene Når en av Hortensadvokatene tar på seg et oppdrag av et visst omfang, vil klienten motta en skriftlig oppdragsbekreftelse som inneholder de konkrete opplysningene som

Detaljer

INNSPILL TIL ADVOKATLOVUTVALGET 3. SEPTEMBER 2014 FRA ADVOKAT NINA KROKEN, LO (MEDL. AV REFERANSEGRUPPEN) 1. Innledning

INNSPILL TIL ADVOKATLOVUTVALGET 3. SEPTEMBER 2014 FRA ADVOKAT NINA KROKEN, LO (MEDL. AV REFERANSEGRUPPEN) 1. Innledning INNSPILL TIL ADVOKATLOVUTVALGET 3. SEPTEMBER 2014 FRA ADVOKAT NINA KROKEN, LO (MEDL. AV REFERANSEGRUPPEN) 1. Innledning Referansegruppen er bedt om å gi innspill til foreløpig lovutkast del II og III.

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2012

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2012 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2012 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2012

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2100-26.09.1994 ADVOKATANSVAR - Spørsmål om inneståelseserklæring kan anses som eiendomsmegling i henhold til forsikringsavtalen. I forbindelse med eiendomshandel

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2003

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2003 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2003 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2003

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014 Del III ADVOKATSAMFUNNET OG ADVOKATNEMNDA Kapittel 7 Advokatsamfunnet I Organisering Advokatsamfunnet (1) Advokatsamfunnet består av alle advokater med norsk advokatbevilling og alle advokater med utenlandsk

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2006

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2006 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2006 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2006

Detaljer

Efter Forsvarergruppens syn forfølger ikke utkastet dette hensyn i tilstrekkelig grad.

Efter Forsvarergruppens syn forfølger ikke utkastet dette hensyn i tilstrekkelig grad. Forsvarergruppens innspill/merknader til Advokatlovutvalgets forslag Forsvarergruppen i Advokatforeningen vil nedenfor inngi noen særmerknader til utvalgets utkast fremlagt i juli. Dette er knyttet til

Detaljer

Praktisk betydning av kravet til uavhengighet. Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012

Praktisk betydning av kravet til uavhengighet. Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012 Praktisk betydning av kravet til uavhengighet Merete Smith Seminar for bedriftsadvokater 27. mars 2012 Temaet Bedriftsadvokater og uavhengighet Kan bedriftsadvokater ta grep for å verne om sin uavhengighet?

Detaljer

Advokatforeningens årstale 2011

Advokatforeningens årstale 2011 Advokatforeningens årstale 2011 Advokaten uavhengig, uredd, ustyrlig. Om vernet av uavhengighet og behovet for regulering 1 Innledning side 2 2 Uavhengighet 3 2.1 Innledning 2.2 Hvorfor er uavhengighet

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

ENDRINGER I ADVOKATFORSKRIFTEN

ENDRINGER I ADVOKATFORSKRIFTEN Justisdepartementet Statsråd: Hanne Harlem KONGELIG RESOLUSJON ENDRINGER I ADVOKATFORSKRIFTEN Ref. nr.: 22 Saks. nr. 00/00714 A-AK Dato: 30.06.00 1. INNLEDNING Justisdepartementet fremmer med dette forslag

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2013

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2013 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2013 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2013

Detaljer

Om sikkerhetsstillelse og forsikring

Om sikkerhetsstillelse og forsikring Om sikkerhetsstillelse og forsikring Elisabeth Wille, Advokatforeningen Cato Aamodt, Lockton Companies AS 1 Innholdsfortegnelse 1. Advokatforeningens hovedprinsipper... 3 2. Forholdet mellom sikkerhetsstillelse

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2011

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2011 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2011 Advokatbevillingsnemndens sammensetning Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2011

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER FOR ADVOKATFELLESSKAPET EUROJURIS NORD

ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER FOR ADVOKATFELLESSKAPET EUROJURIS NORD ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER FOR ADVOKATFELLESSKAPET EUROJURIS NORD 1. INNLEDNING 1. Disse betingelsene gjelder for Advokatfellesskapet Eurojuris Nord som består av Advokatfirma Storø AS, Narvik og

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2007

ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2007 ÅRSBERETNING FOR ADVOKATBEVILLINGSNEMNDEN 2007 Advokatbevillingsnemndens sammensetning. Advokatbevillingsnemndens virksomhet og sammensetning følger av domstolloven 226. Nemndens sammensetning har i 2007

Detaljer

Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget

Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget Avgitt til Advokatforeningens Hovedstyre 20. mai 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNSTILLINGENS HOVEDINNHOLD 1 1.1 ORGANISERING

Detaljer

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar.

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar. HANDELSHØYSKOLEN Telefon 06600 www.bi.no Nydalsveien 37, 0484 Oslo Telefaks 21 04 80 00 info@bi.no Postadresse 0442 Oslo Studieinfo. tlf. 810 00 500 Org. nr. 971 22 8865 Det Kongelige Finansdepartement

Detaljer

Notat. Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap

Notat. Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Dato 2. august 2013 Docsnr. 160180/v3 Emne Obligatorisk medlemskap Advokatforeningens syn på obligatorisk medlemskap 1. Innledning Advokatlovutvalget

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Generelt om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Generelt om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Generelt om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Tilsynsrådets sammensetning i 2003: Formann: Advokat Christian Bruusgaard (varamedlem: Advokat Jon Christophersen) Statsautorisert revisor Ole M. Klette (varamedlem:

Detaljer

Advokatfirmaet BA-HR DA - FORRETNINGSVILKÅR

Advokatfirmaet BA-HR DA - FORRETNINGSVILKÅR Advokatfirmaet BA-HR DA - FORRETNINGSVILKÅR 1. Anvendelsesområde Disse forretningsvilkår regulerer Advokatfirmaet BA-HR DAs ( BA-HR ) oppdragsutførelse. 2. Oppdraget Oppdraget skal utføres som avtalt,

Detaljer

ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR ADVOKATFIRMAET STORENG, BECK & DUE LUND (SBDL)

ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR ADVOKATFIRMAET STORENG, BECK & DUE LUND (SBDL) ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR ADVOKATFIRMAET STORENG, BECK & DUE LUND (SBDL) 1. Innledning Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS (SBDL) tilbyr juridiske tjenester til næringsliv, organisasjoner, det

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering

Detaljer

Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund

Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund (Vedtatt på

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR 2009. Generelt om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

ÅRSBERETNING FOR 2009. Generelt om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Tilsynsrådets sammensetning i 2009 ÅRSBERETNING FOR 2009 Generelt om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ble, slik det er i dag, opprettet med virkning fra 1. januar 1997.

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Mål Målet med godkjenningsordningen er å sikre at selgere/rådgivere i skadeforsikring

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET Lov for Brumunddal Pistolklubb, stiftet 1954. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Arbeidet

Detaljer

Advokatfirmaet FrØstrup LØitegaard DA MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Org. nr. 984 497 504. Partnere:

Advokatfirmaet FrØstrup LØitegaard DA MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Org. nr. 984 497 504. Partnere: Advokatfirmaet FrØstrup LØitegaard DA MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING Org. nr. 984 497 504 Partnere: Advokat Sten Løitegaard (H) Advokat Johan Henrik Frøstrup (H) Advokat Hilde Sannes Holløkken

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). VEDTEKTER Lov for KL06050028 Ringerike Sykkelklubb, stiftet 29/9-1975. 1 Formål Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Advokatlovutvalget utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt, sendt referansegruppen 7. februar 2014

Advokatlovutvalget utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt, sendt referansegruppen 7. februar 2014 Utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt (1) Advokater har taushetsplikt om det de får kjennskap til i anledning advokatoppdrag og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Informasjonen kan bare brukes til

Detaljer

Formål Denne styresaken er en vurdering av behovet for styreansvarsforsikring i helseforetaksgruppen.

Formål Denne styresaken er en vurdering av behovet for styreansvarsforsikring i helseforetaksgruppen. Møtedato: 21. og 22. juni 2012 Arkivnr.: 156 2011/253 Saksbeh/tlf: Ann Elisabeth Rødvei, 75 51 29 32 Dato: 8.6.2012 Styresak 77-2012 Styreansvarsforsikring Formål Denne styresaken er en vurdering av behovet

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer