Hugin & Munin. Markedskommentar ODIN - April 2011

Transkript

1 Hugin & Munin Markedskommentar ODIN - April 2011 Tror fortsatt på børsoppgang Første kvartal var preget av en rekke overraskelser som bidro til store svingninger på børsene. Vi forventer likevel at 2011 blir et godt børsår. Aksjemarkedet er et forventningsmarked som preges av frykt og følelser på den ene siden, og fornuft og refleksjoner på den andre. Usikkerhet er det aksjemarkedet liker minst. Når markedet konfronteres med en hendelse med usikkert utfall, korrigerer det normalt ned noe vi så klart i første kvartal. Den spente situasjonen i en rekke land i Nord-Afrika og Midt-Østen preget hele kvartalet, mens katastrofen i Japan preget den siste delen. De menneskelige tapene og de materielle ødeleggelsene etter tsunamien er store. Det samme er medfølelsen med de som er rammet, både i Japan, i Nord-Afrika og Midt-Østen. I forbindelse med større katastrofer har vi ofte sett at aksjemarkedene henter seg relativt raskt inn igjen. Det ser ut til å ha gjentatt seg også denne gangen. Da allerede nervøse markeder fikk summet seg etter Japan-katastrofen, startet gjeninnhentningen raskt. Videre forsvant ytterligere usikkerhet da FN vedtok resolusjonen som åpner for militær intervensjon og etablering av en flyforbudssone over Libya. Ved utgangen av første kvartal hadde de fleste børsene hentet inn det tapte terrenget. I ODIN benyttet vi urolighetene til å øke flere av våre investeringer i «utsatte» selskaper, og ikke minst, kjøpe oss inn i flere selskaper som vi mente hadde falt for mye. Vi forholdt oss til normalen, nemlig at overraskelser/kriser/katastrofer blåser fort over i aksjemarkedene (les mer i månedens temaartikkel). Gjeninnhentningen fortsetter Den økonomiske gjeninnhentningen fortsatte i første kvartal, og mye makrostatistikk kom inn med positive fortegn. Det internasjonale pengefondet (IMF) kom i januar med oppdaterte prognoser for den globale veksten og veksten regionalt. Vekstanslaget globalt ble tatt opp fra 4,2 til 4,4 prosent for inneværende år. Den største revisjonen fra forrige prognose berørte vekstanslaget for amerikansk økonomi, som IMF justerte opp fra 2,3 til 3,0 prosent. IMF-prognosene holdt videre fast ved gode vekstutsikter for fremvoksende økonomier. Hva så med Japan? Verdensbanken publiserte 21.mars en rapport hvor den argumenterte for at den økonomiske veksten i Japan kun svekkes forbigående. Som følge av omfattende gjenoppbyggingsarbeider, forventes veksten å kunne ta seg opp allerede mot slutten av året. Videre forventes det kun små effekter på den samlede veksten i Asia, med mindre det blir større problemer med leveranser fra de japanske industriselskapene. Japanske myndigheter signaliserer at de har tro på en rask gjenoppbygging, noe vi mener det er all grunn til å tro på. USA reiser seg Midt i all uroen meldte Federal Reserve at den økonomiske oppturen i USA får stadig bedre fotfeste. Det private konsumet, som

2 er den viktigste vekstdriveren, støttes opp av både finans- og pengepolitiske tiltak, samt gradvis bedring i arbeidsmarkedet. Boligmarkedet trekker på sin side både konsumet og konsumenttilliten i negativ retning. De siste tallene indikerer at dette markedet fortsatt lar vente på seg. I tillegg må flere av delstatene i USA redusere sine utgifter og øke skattene for å få ned høye budsjettunderskudd. Oppsvinget i bedriftenes inntjening er imidlertid meget sterk, og tilliten i industrisegmentet svært positivt (målt ved ISM-indeksen). nytt ved månedsskiftet var at det amerikanske arbeidsmarkedet fortsetter å styrke seg. Sysselsettingen steg i mars med arbeidstakere i privat sektor, noe som gir den sterkeste månedlige veksten siden Samtidig falt arbeidsledigheten fra 8,9 til 8,8 prosent noe som er det laveste nivået på to år. Fortsatt utfordringer i eurosonen I eurosonen forventes det at innstramninger i mange lands offentlige budsjetter vil holde veksten nede. Gjeldssituasjonen i særlig Hellas, Irland og Portugal skaper fortsatt usikkerhet. Selv om landene har presentert ambisiøse innstramningstiltak, er det stor usikkerhet knyttet til refinansiering av gjeld og til soliditeten i finanssektoren. Problemene i flere av disse landene er også strukturelt begrunnet, og det blir nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak innenfor arbeidsmarkedet, skattesystemene og pensjonssystemene Markedsutvikling første kvartal - i lokal valuta Norge Europa USA Norden Fremvoksende Til tross for uro på børsene i mars, oppsummeres kvartalet med overveiende positive børser. USA og Europa utmerket seg spesielt. Kildedata: Reuters EcoWin. Portugal ventes å bli neste land ut som må be om støtte. Krisen i landet ble forverret i mars da landets statsminister gikk av etter at nasjonalforsamlingen ikke godtok forslaget til innstramningstiltak. Forslaget var ment å holde landet utenfor IMF og EUs krisefond. Som svar på utfordringene gikk Tyskland i spissen for en EU-ledet redningspakke i slutten av mars. En eventuell krisepakke til Portugal er beregnet å utgjøre om lag 75 milliarder euro. Til sammenligning er lånene gitt til Hellas og Irland på henholdsvis 110 og 67,5 milliarder euro. Enda viktigere for EU var enighet om et permanent krisefond som er mye større enn dagens fond. Land som mottar støtte fra det nye krisefondet må imidlertid belage seg på å gjennomføre kraftige kutt og restruktureringer, noe som gjør at Portugal forsøker å unngå støtten så lenge de kan. Det nye krisefondet gir uansett større sikkerhet for de pressede landene. Fremvoksende ruller videre De siste årene er det fremvoksende økonomier som har bidratt mest til den globale veksten. Vi forventer at det også vil være situasjonen de nærmeste årene. I mars opplevde vi imidlertid kapitalflukt fra fremvoksende økonomier, drevet av urolighetene i Nord-Afrika og Midt-Østen. Investorene repriset den politiske risikoen, og gikk fra en overvekt til en mer normalvekt. At det er høy politisk risiko ved investeringer i disse landene er ikke noe nytt for oss. Vi har derfor ingen direkte eksponering mot de berørte landene kun noe indirekte eksponering gjennom selskaper listet i Europa og Sør-Afrika. Ser vi på det mer fundamentale bildet, mener vi at vekstbildet for fremvoksende økonomier faktisk er styrket (for eksempel ved at EPS-veksten har økt fra 15 til 18 prosent). Når situasjonen roer seg, tror vi at mye kapital raskt vil finne veien tilbake til fremvoksende økonomier. Økonomier som utvikler seg veldig godt over tid opplever gjerne økt inflasjon. Myndighetene i flere land, blant annet Kina og India, tar nå grep for å møte stigende inflasjon og dermed kunne opprettholde høy økonomisk vekst over tid. Kina har også uttalt at de ønsker en vridning mot en mer konsumdrevet økonomi. Det gir grunnlag for å vente økt innenlandsk etterspørsel etter blant annet klær, utstyr og forbrukerelektronikk. Vi tror at inflasjonsfrykten i fremvoksende økonomier vil dempes utover året, og at dette fortsatt er en god kjøpsmulighet. Selskapene leverer Resultatene for fjerde kvartal ble gjennomgående gode, selv om bildet var mer blandet enn hva vi så de foregående kvartalene i En generell trend for fjerde kvartal var at selskapenes bunnlinjer (resultat etter skatt) ikke overrasket like positivt på grunn av noe økte kostnader blant annet som følge av stigende råvarepriser. På den motsatte siden fikk markedene en positiv overraskelse fra høyere omsetning enn forventet. Dette er også en viktig driver for ytterligere resultatforbedringer fremover. Bedriftene i USA leverte gode resultater. Amerikanske bedrifter rapporterte resultater som i sum var fem prosent bedre enn forventet. Marginpresset vi så globalt i fjerde kvartal synes å oppveies av høyere omsetning. Resultat forventningene for 2011 og 2012 har i sum sett svært få endringer, og indikerer fortsatt god resultatvekst. Andre forhold som er viktig i dag er bedriftenes balanser og gjeldssituasjon. Generelt sett er bedriftenes balanser meget sterke. Mange bedrifter benyttet finanskrisen til å kutte kostnader og generere mye kontanter. Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg, har for eksempel S&P 500-selskapene (de største amerikanske selskapene) bygd opp en kontantreserve på hele 940 milliarder dollar tilsvarende milliarder norske kroner. Med en effektiv nullrente politikk i USA, er dette beløpet såpass stort at det skader bedriftenes egenkapitalavkastning. Bedriftslederne vil etter hvert presses til å anvende disse Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år.

3 midlene. Alternativene er typisk; oppkjøp, utbytter, tilbakekjøp av aksjer eller investeringer. Alle vil gi positive effekter i aksjemarkedet og på den økonomiske veksten. Aksjemarkedet gunstig priset Gitt resultatutsiktene vi ser de neste par årene, og det forhold at makrotallene fremdeles tikker inn stort sett som forventet, eller bedre, er vi av den oppfatning at aksjemarkedene er billig til moderat priset. Vi tror at resultatestimatene vil holde seg eller oppjusteres noe, og at verdensøkonomien fortsatt vil se en høy veksttakt noe som bør danne grunnlag for gode aksjemarkeder fremover. I tillegg tror vi at de nevnte kontantreservene i bedriftene også vil gi positive effekter. Hva med prisveksten? Et forhold som har bekymret aksjemarkedene er tiltagende inflasjon i enkelte av de fremvoksende økonomiene særlig i Kina, som vi allerede har vært inne på, men også i India. Frykten har vært at innstramninger i disse økonomiene kan lede til en mer dempet global vekst, og at den stigende inflasjonen i disse økonomiene også kan smitte over på de industrialiserte landene, med økte renter og dempet økonomisk vekst som resultat. Vi konstaterer at det er prispress innenfor enkelte områder, men vi deler ikke bekymringen rundt en bred og akselererende prisstigning i nær fremtid. I dag ser vi ganske sterk prisstigning innenfor enkelte områder. Råvarepriser generelt, og prisen på olje spesielt, er gode eksempler i så måte. En bred prisstigning følger normalt av en overopphetet økonomi. Med dagens høye arbeidsledighet i Europa og USA spesielt, er vi langt unna en slik situasjon. Det er knapt tegn til lønnspress, og innenfor en rekke områder er faktisk inflasjonen lav til negativ. Det bidrar også til å motvirke effektene av høye råvarepriser. Prisoppgang på sort gull Oljeprisen har steget mye den senere tid. Først på forhåpninger om økt vekst i verdensøkonomien, senere på situasjonen i Midt-Østen og Nord-Afrika, samt ulykken i Japan. Etter at uroen brøt ut i Libya steg prisen på et fat olje raskt fra 90 til 115 dollar. Tidligere eksporterte Libya 1,4 millioner fat olje pr dag. Nå er eksporten i praksis lik null. Med en global etterspørsel på 90 millioner fat pr dag, får produksjonsbortfallet i Libya betydning. For å kompensere har Saudi-Arabia økt sin produksjon. Hvis det ikke forsvinner mer produksjonskapasitet i Midt-Østen, synes oljetilgangen å være stor nok til å avverge en kraftig prisoppgang. Likevel ser det ut til at markedet nå priser inn en vedvarende høy oljepris. Fra å ha forventet et langsiktig oljeprisintervall mellom 80 og 110 dollar pr fat, prates det i dag om et intervall mellom 100 og 200 dollar pr fat. Jo høyere oljepris, desto mer sannsynlig er det at den økonomiske veksten vil dempes. Vi tror at oljeprisen vil ligge i nedre del av intervallet dollar. Med en oljepris rundt 100 dollar fatet er det mye som tilsier at oljeselskapenes letebudsjetter vil bli ytterligere økt fremover (nye felt er i dag lønnsomme med en oljepris rundt dollar fatet). Det kommer oljeserviceselskapene til gode, selskaper ODINs aksjefond generelt har mange av og ikke minst ODIN Offshore er rendyrket mot. Uavhengig av hvordan oljeprisen utvikler seg på kort og mellomlang sikt, er det helt klart at nye oljefelt må finnes de kommende årene. Delvis for å møte økt etterspørsel, men fremfor alt for å erstatte oljefelt som gradvis er i ferd med å tømmes. Over 30 prosent av oljen som skal brukes i 2020 må dekkes av oljefelt som enten er under utvikling i dag, eller som ennå ikke er funnet. For 2030 er tallet 50 prosent. Det lover godt for oljeserviceselskapene. Tror fortsatt på oppgang i 2011 Forventningsindikatorer i Europa, USA og Japan (publisert før jordskjelvet og tsunamien) har vist sterkere utvikling enn fremvoksende økonomier den senere tid. Samtidig ser vi at oppgangen i USA er drevet av industriproduksjon, bedriftsinvesteringer og i en viss grad konsum. Bankkreditt og boligmarkedet er imidlertid viktige brikker som så langt ikke har gitt positive økonomiske effekter. Vi ser også at Kina strammer inn, noe som kan lede til en lavere vekst hvis myndighetene ikke er påpasselige. I tillegg ser vi tendenser til inflasjon flere steder i de fremvoksende økonomiene, noe som kan lede til press oppover på rentene. Japans andel av verdensøkonomien er liten, og effektene av tsunamien ansees for å bli små og forbigående. Japan er imidlertid en ganske stor komponentprodusent i verdens sammen-heng. Skulle komponentmangel lede til en midlertidig demping av veksten i global industri-produksjon og global økonomisk vekst, kan vi få en korreksjon i aksjemarkedet slik vi så ved to anledninger i fjor. Vi tror imidlertid at en slik korreksjon vil by på gode kjøpsmuligheter. Vi tror at usikkerheten rundt den globale økonomiske oppgangen er priset inn i aksjemarkedet, og at bankkreditt og boligmarked i USA kommer på plass, samt at Kina ikke strammer inn for mye. Vi utelukker ikke muligheten for at Europa og USA faktisk kan overraske ganske positivt med sterkere økonomisk vekst enn forventet. I sum føler vi ikke behov for å revidere våre forventninger om overveiende positive markedsutsikter for Vi tror på børsoppgang, dog med større svinger enn «normalt». Eller kanskje rettere sagt: Med større muligheter enn normalt... Jarl Ulvin Investeringsdirektør For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

4 Avkastningsoversikt pr mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) ODIN Sverige OMXSB Cap GI ODIN Europa MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global MSCI World Net Index ODIN Global SMB MSCI World Net Small Cap Index ODIN Emerging Markets MSCI Daily TR Net Emerging Markets USD ODIN Maritim MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom I Carnegie Sweden Real Estate Index * ODIN Eiendom Carnegie Sweden Real Estate Index * 0,3 % 0,5 % 13,1 % 0,6 % -0,6 % 11,0 % 13,4 % 0,9 % 0,1 % 16,8 % 3,7 % 2,9 % 7,7 % 9,0 % 2,6 % 3,1 % 19,4 % 3,4 % 4,0 % 15,6 % 21,1 % 3,5 % 1,3 % 13,3 % 2,0 % 2,9 % 9,4 % 10,2 % -1,3 % -0,9 % 11,6 % 1,4 % 0,2 % 10,4 % 18,2 % -0,5 % 0,4 % 18,6 % 2,3 % 1,9 % 8,9 % 11,7 % 1,9 % -0,9 % 20,2 % 9,6 % 4,4 % 15,0 % 18,3 % 0,6 % -0,5 % 22,5 % 10,5 % 6,0 % 7,9 % 12,2 % 0,0 % 2,4 % 12,5 % -1,8 % -4,2 % 0,3 % -0,6 % -2,0 % 0,3 % 4,4 % -1,4 % -1,5 % 0,5 % 0,2 % -0,2 % 2,6 % 17,4 % -2,2 % -1,9 % 4,4 % 3,8 % 0,4 % 0,2 % 14,7 % 3,5 % 0,3 % 6,6 % 6,8 % 2,3 % -2,2 % 8,0 % 1,9 % -1,3 % -0,3 % 0,4 % -2,2 % -1,5 % 5,2 % 2,6 % -1,4 % -0,9 % -1,3 % 2,7 % 2,4 % 12,0 % 2,6 % -2,9 % 1,8 % 2,3 % -0,0 % -0,3 % 15,5 % 10,0 % -0,1 % 4,9 % 5,8 % 3,6 % -4,8 % 5,2 % 6,4 % 2,8 % 7,9 % 5,2 % 4,6 % -3,9 % 9,8 % 7,3 % 6,9 % 11,0 % 8,5 % 0,5 % -0,5 % 9,5 % -8,9 % 0,6 % 18,7 % 14,5 % -5,5 % -8,8 % 5,0 % -7,6 % -0,1 % 4,9 % 2,5 % 0,7 % 5,4 % 18,3 % -1,8 % 1,1 % 10,4 % 9,0 % 0,8 % 13,5 % 33,0 % 4,6 % 3,6 % 4,5 % 3,1 % 1,9 % 4,0 % ,4 % 1,3 % ,0 % 4,4 % 30,0 % 10,0 % 7,2 % 17,7 % 17,2 % 2,4 % 1,3 % 38,5 % 9,8 % 4,1 % 13,2 % 12,4 % 1) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra til var fondet et fond-ifond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. 5) Fra til var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Emerging Markets Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år ODIN Robur Øst-Europa * ,9 % 3,9 % 14,4 % 0,0 % 2,1 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD * Referanseindeksen er justert for utbytte. Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) 11,5 % 13,9 % RENTEFOND Kombinasjonsfond Siden etablering mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- Fond (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Pengemarked ,2 % 2,7 % 3,9 % 3,9 % 3,2 % 0,2 3,4 % 4,5 % ODIN Kort Obligasjon ,2 % 2,4 % 4,4 % 4,0 % 3,5 % 0,4 5,2 % 5,2 % ODIN Obligasjon ,1 % 3,0 % 6,3 % 4,5 % 4,1 % 2,0 5,1 % 5,5 % SpareBank 1 Pengemarked ,3 % 2,7 % 4,0 % 3,9 % 3,2 % 0,2 3,4 % 3,2 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) mnd. ODIN Horisont ,47 % 0,98 % 10,31 % 12,52 % Indeks* -1,74 % -1,24 % 4,67 % 8,70 % ODIN Flex ,08 % 0,82 % 7,77 % 10,28 % Indeks* -1,27 % -0,93 % 3,85 % 6,97 % ODIN Konservativ ,96 % 0,81 % 5,39 % 8,08 % Indeks* -0,79 % -0,62 % 3,00 % 5,23 % Hittil i år 12 mnd Siden etablering * ODIN Horisont: 25% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 75% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Flex: 50% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 50% MSCI World Net Total Return (NOK) * ODIN Konservativ: 75% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X), 25% MSCI World Net Total Return (NOK)

5 MÅNEDENS TEMA Kriser favoriserer de tålmodige En verdiorientert investor kan dra nytte av psykologisk drevne aksjemarkeder, men bare hvis følelsene holdes i sjakk. Sitt stille i båten og være tålmodig, argumenterer fondsforvaltere som ODIN når det stormer som verst i aksjemarkedene. Det kan være vanskelig og ikke få panikk når investeringene faller i verdi på grunn av overraskende og dramatiske hendelser. På lang sikt er det imidlertid lønnsomt. «Å investere med suksess gjennom et helt liv krever ikke ekstrem intelligens, uvanlig innsikt i næringslivet eller tilgang til innsideinformasjon. Det som trengs er en god intellektuell ramme for å ta beslutninger og evne til å holde følelser unna», skriver finansmannen Warren Buffet i forordet til den klassiske boken «The Intelligent Investor» (løst oversatt, Red. Anm.). Forfatteren av boken er ingen ringere enn den verdiorienterte investeringsfilosofiens far, Benjamin Graham. Markedene misliker uro I mars ble Japan rammet jordskjelvet med påfølgende tsunami som ødela deler av landet og ikke minst kjernekraftverket Fukushima Daichii. I samme periode var det politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Aksjemarkedene falt kraftig og raskt. Terrorangrepene i USA i 2010 fikk aksjemarkedene å falle mer enn 14 prosent i løpet av ti dager. Dette var på nivå med fallet i aksjemarkedene da Irak invaderte Kuwait i I 2003, 2006 og 2009 skapte bekymring for epidemier uro i aksjemarkedene. Fugleinfluensa, SARS og svineinfluensa påvirket ikke bare selskapene som var direkte knyttet til de fryktede sykdommene, men også det øvrige aksjemarkedet. På ettermiddagen torsdag 6. mai 2010, falt Dow Jones indeksen nesten ni prosent i løpet av noen få minutter. En uvanlig stor salgspost fra én enkelt aktør skapte panikk i allerede urolige markeder. Vi kan si at børsen skapte sin egen krise senere kalt «the Flash Crash». Kriser kan føde muligheter Fra et rent investeringsperspektiv gir kriser og overraskelser muligheter. I kriseperioder trykkes aksjemarkedene ned, drevet av generell og ofte ulogisk bekymring. Man kan si at aksjemarkedene er psykologisk drevet. Aksjene faller i verdi, selv om det ikke har skjedd noe som påvirker selskapenes grunnleggende verdivurdering. Verdiorientert investeringsfilosofi tar sikte på å finne undervurderte selskaper. Historisk har ODIN gjort en rekke gode investeringer når det stormer som verst. Timing og prising I følge Graham er disiplin og tålmodighet noen av egenskapene en smart investor må ha. I følge samme Graham er det to måter investorene kan tjene på markedssvingninger på: Det handler om timing og det handler om prising. Timing er ifølge Graham evnen til å forutsi hvor markeder og enkeltselskaper er på vei. Med den rette kunnskap kan man som investor kjøpe eller beholde aksjer når prisen anses å være på vei opp, og på samme måte selge eller avstå fra å kjøpe når prisen er på vei ned. Prising innebærer at man kjøper når en aksje omsettes under det som er selskapets virkelige verdi, og selger når aksjen omsettes nær eller over virkelig verdi. I krisetider har vi som verdiorientert investor mulighet til å kjøpe kvalitetsselskaper til en underpris. Fruktene av investeringene synliggjøres senere, når markedet er drevet av fundamentale forhold og analyse fremfor frykt og psykologi. Ønsker du å lære mer om emnet? Da anbefaler vi bøkene «The Intelligent Investor» av Benjamin Graham og «The Snowball: Warren Buffet and the Business of Life» av Alice Schroeder. Disse kan i seg selv sees på som en øvelse i tålmodighet, da begge bøkene er for mursteiner å regne. Hendelsene gir et bilde av hvordan ulike typer kriser påvirker aksjemarkedene. Egentlig har de bare én ting til felles, nemlig det at aksjemarkedene alltid henter seg inn igjen. Det kan ta litt tid, og innhentningen drives gjerne på forskjellige måter. Etter hendelsene i Japan korrigerte markedene seg selv i takt med at uroen avtok. Sammenbruddet etter «the Flash Crash» varte egentlig bare i 20, dramatiske minutter. 6

6 ODINs aksjefond Alle ODINs aksjefond forvaltes aktivt etter ODINs langsiktige, verdiorienterte investeringsfilosofi. Utvalget gir deg mulighet til å sette sammen en portefølje som passer akkurat dine behov og ønsker. Verden Gjennom ODIN Global og ODIN Global SMB eier vi ledende selskaper fra hele verden, mens ODIN Emerging Markets er konsentrert om selskaper med eksponering mot fremvoksende økonomier. ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Emerging Markets Europa - en mangfoldig region hvor vi finner et bredt utvalg med spennende og tradisjonsrike selskaper som blant annet forvalter noen av verdens sterkeste merkevarer. ODIN Europa ODIN Europa SMB Norden - en dynamisk region med en rekke verdensledende selskaper i bransjer som olje og oljeservice, gruveindustri, fisk, treindustri, verkstedindustri og elektronikk. ODIN Norden ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Sektor Offshore, shipping og eiendom er sektorer vi i ODIN kjenner godt og som vi mener er spesielt attraktive. ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. Fondet med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spare-avtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo. Postboks 1771 Vika, 0122 Oslo Telefon: Faks: E-post: kundeservice@odinfond.no Internettadresse: odinfond.no Organisasjonsnummer: NO Selskapet er et heleid datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS