Stavekontroll, ordprediksjon og talesyntese for dyslektikere. Det digitaliserte samfunn. Er norsk et vanskelig språk?

Transkript

1 Stavekontroll, ordprediksjon og talesyntese for dyslektikere Torbjørn Nordgård Lingit AS Det digitaliserte samfunn Vi omgis av stadig mer informasjon og det kreves stadig mer dokumentasjon Ø Mer lesing Ø Mer skriving Nye muligheter for borgerne Enklere å lage lekre dokumenter Stavekontroll luker ut feil Ordfullføring reduserer antall tastetrykk Diktering for dem som har dårlig tid... Er norsk et vanskelig språk? J Ikke kasus (i motsetning til tysk, finsk, etc) J Enkel verbbøyning (i motsetning til tysk, islandsk, spansk etc) J Fast ordstilling (i motsetning til f.eks. russisk) L Mange vokaler L Nokså komplekse stavelser (f.eks. "skrift", "lumskt",...) L Lange ord (f.eks. "seiersmarginrekord", Dagbladet 2. mars. 2015) Hvilke av disse er relevante for dyslektikernes problemer? 1

2 Vi må ikke glemme at dyslektikernes største problem er at de strever med lesingen Alle tekniske løsninger må evalueres mot dette Vær forsiktig med å introdusere løsninger som implisitt forutsetter gode leseferdigheter Stavekontroll 1. Verifikasjon (avgjøre om ord er gyldige eller ikke) 2. Forslag til riktige stavinger av feilstavede ord Ugyldige ord markeres med rød understreking Til ugyldige ord bør det komme adekvate forslag til brukeren MS Word 2011 (Mac-versjon): - rikkti -> rikta, rikte, riktig, Ricki, rekkte - jei -> kjei, jeg, jet, Jay, jaa Tilpasset stavekontroll Dyslektikere har andre behov med hensyn til stavekontroll De færreste uten lese- og skrivevansker ville finne på å skrive f.eks. jei jestn Word 2011: jestn -> jest, jesten, jests, festn, jestene Lingdys: jestn -> gjesten, gjestene, jesten Ikke nødvendigvis et mål at MS Word skal foreslå det samme som Lingdys "Vanlige" skribenter har sine behov Dyslektikerne har helt andre behov 2

3 Standard og tilpasset stavekontroll Minst mulig avstand mellom det som er skrevet og forslaget: jit-> jet, jig, jett, jiv Lingdys: Ta utgangspunkt i feil som dyslektikere kan gjøre: redigeringsavstand mindre aktuelt: jit -> gitt, gitte, Gitte, jet, gjett Dialektnær skriving (dyslektikere sliter med fonologisk abstraksjon) mange dyslektikere skriver ord som de uttales når de er i tvil stavekontroll for dyslektikere må ta hensyn til dialektbakgrunn Nordnorsk: vess -> hvis svært tidkrevende å lage dialektbasert stavekontroll Lingdys kan tilpasses dialektbakgrunn irrelevant for ikke-dyslektikere (de gjør sjelden eller aldri slike feil) Sammensatte ord Fra Adressa og Dagbladet sist tirsdag: - gåsehudmateriale, supportersangkåring - treningsbransjen, Motorpsycho-utstilling - barnebortføringene, kvinnerettsaktivister Særskrivinger: - supporter sangkåring / supportersang kåring / supporter sang kåring - kvinneretts aktivister / kvinne rettsaktivister / kvinne retts aktivister Morsomt? - ananas biter - monster master Sammensetningsanalyse og sammensetningskorreksjon er vanskelig å implementere Norsk (og tysk) skrivestøtte bør kunne håndtere sammensatte ord Foreslå ukjente ord med korrekt stavemåte Et feilaktig (og ukjent) sammensatt ord skal markeres, og et adekvat forslag bør foreslås suportersangkåring, suppårtersangkåring, supårtersangkåring, supportersankåring... -> supportersangkåring Komplisert problem å løse Finne ut av hvor ordgrensene går, korriger deler av feilstavede ord, finne ut av det hele uten at det tar for mye tid Gode stavekontrollprogrammer kan gjøre slikt Enklere løsninger vil sette rød strek under supportersangkåring, mens supporter sangkåring kanskje blir godtatt 3

4 Tilpasset stavekontroll og dyslektikere Er stavekontroll gunstig for dyslektikere? J Visuell tilbakemelding når et ord er feilstavet J Mestringsfølelse når de røde strekene er borte L Stavekontrollen kan være forstyrrende for elever som også plages med konsentrasjonsvansker L Homofone ord er problematiske (f.eks. hvert, vert, vært, verdt) Det bør være mulig å skru av og på stavekontrollen Arbeide konsentrert med tekst Deretter foreta rettinger Staveverifikasjon kan være vanskelig... alderdommelig ansvarlig avlaupsrør avskræmelig bortare forbrukarvennlig fordervelig Alt dette godtas av den nynorske stavekontrollen i MS Word (Word for Mac 2011) Ordfullføring Jeg skal komme i kveld. J -> Jeg s -> skal k -> komme i > i k -> kveld 5 tastetrykk og 5 klikk (istedenfor 18 tastetrykk) - effektivisering - til dels svært nyttig hvis forslagene er sortert ordentlig 4

5 Ordfullføring og lesing Hvordan bruker elevene disse produktene? Hvo -> Hvordan (12. forslag er korrekt) bru -> bruker (13. forslag er korrekt) el -> elevene (9. forslag er korrekt) di -> disse (8. forslag er korrekt) p -> produktene (5. forslag er korrekt) 11 tegn og 5 klikk istedenfor 33 tastetrykk Men man må lese (eller høre på) 47 ord for å oppnå dette 63 tastetrykk eller ordlesinger; dobbelt så mye "energi" som vanlig skriving Ordfullføring kan gjøre skrivingen adskillig mer krevende enn ellers Særlig problematisk for dem som opplever lesing som svært krevende Lese- og skrivestøtte bør ikke baseres på at elevene tvinges til å bruke ordfullføring hele tiden Perfekt ordfullføring? Kan man se for seg en nær perfekt ordfullføring? Ja, hvis brukerne skriver på samme måte om det samme som systemet er opptrent på Tekstsamlinger fra aviser ligger til grunn for systemenes språkmodeller Men, jo mer variert og original språkføring man tilstreber, desto mindre hjelp er det i ordfullføringsprogrammer Ordfullføring er spesielt skummelt for produktivt sammensatte ord FrP anklages for transportløf <ingen forslag> FrP anklages for transport løfteb <løftebrudd blir foreslått> FrP anklages for transport løftebrudd. <anbefalt ved ordfullføring> Ordfullføring og dyslektikere? Ordfullføring forutsetter at man behersker lesing rimelig bra J Ordfullføring og prediksjon kan være bra for dyslektikere som strever mest med skriving, men behersker lesing rimelig brukbart L Ordfullføring er ikke gunstig for elever som sliter mye med lesingen L Ordfullføring håndterer ikke produktivt sammensatte ord Det bør være mulig å slå ordfullføring av og på 5

6 Talesyntese Kunstige stemmer Mer eller mindre naturlige Mer eller mindre forståelige Ulike teknologier Stadig bedre syntesemotorer All syntese er bygd på statistiske metoder Regler for å håndtere enkelte fenomener Syntesene er gode på det de er trent opp til Talesyntese Syntesen skal dekke all relevant lydvariasjon i språket Syntesen er best når den får si det samme som den er trent på Tekstanalysen er svært viktig Hvordan skal sifrene 1997 uttales? Ett tusen ni hundre og nittisju? Nitten-syv-og-nitti? Nitten-nittisju? Tonelagskontrasten Han har badet på badet. Bør være riktig tonelag på verbet badet og substantivet badet Akustisk lydkvalitet forprosessor TEKST Uttaleleksikon Uttaleregler Forkortelser... Tokenisering og tekstanalyse Normalisering Entydiggjøring Finne/estimere uttale Aksentuere ord og bygge fraser * Generere prosodi (pitsj, tonefall og varighet) lydgenerator Difonsyntese Enhetsutvelgelse HTS-syntese Lydbank... 6

7 Tekstanalysen All talesyntese må analysere teksten som skal leses opp "Trivielle" problemer som setningsgrenser ordgjenkjenning språkgjenkjenning... Mer avanserte problemer som normalisering (f.eks. ordne opp i forkortelser og feilstavinger) entydiggjøring forberede teksten til opplesing (finne riktig uttale etc)... Hva er vanskelig med norsk tekstanalyse? Finne riktig tonelagskontrast har badet / på badet bønder / bønner... Finne riktig uttale av ord som har tilnærmet like grammatiske egenskaper bordene / bordene Finne god intonasjon ("setningsmelodi") Spørsmål har annen intonasjonsstruktur enn vanlige setninger Plassere trykket slik at riktig betydning blir formidlet Eksempel: "Det var ikke han som gjorde det"... Problemer med moderne talesyntese Treningsdataene må dekke all relevant lydlig variasjon i innleserens språk Feil i treningsdataene -> dårlige skjøter Innleserne må være nøyaktige Kontrollen må være nitid og nøye Mangler i treningsdataene -> systemet må gjette uttalen Alvorlige feil i skjøtesyntesen fører til uforståelige setninger Viktig at setningene er fullstendige og velformede Men gode skjøtesynteser er fantastiske: 7

8 Modellsyntese talesyntese uten skjøter Kan man lage en syntese uten skjøter? Istedenfor å bruke taleopptak fra en stor database, konstruerer man en modell som er trent på de samme lydopptakene Modellen produserer talesignalet Man oppnår mer kontrollert og forutsigbar kvalitet Sjelden eller aldri grove feil, men stemmen er ikke så naturtro, akustisk sett Den beste talesyntesen? Avhengig av behovet Syntesene med best akustisk kvalitet har normalt ikke best forståelighet De som er enklest å forstå kan være litt slitsomme å høre på Finn ut av behovet, test syntesene på ferske vilkårlige tekster Viktig at man tilrettelegger for god syntese Hva er forskjellen på denne transparenten og den neste? Den beste talesyntesen? Avhengig av behovet. Syntesene med best akustisk kvalitet har normalt ikke den beste forståelighet. De som er enklest å forstå kan være litt slitsomme å høre på. Finn ut av behovet, test syntesene på ferske vilkårlige tekster. Viktig at man tilrettelegger for god syntese. Hva er forskjellen på denne transparenten og den forrige? 8

9 Bruk av talesyntese Opplesing av maskinleselig tekst Tekstene må foreligge i tekstformat, ikke bildeformat Læremateriell bør foreligge elektronisk Ikke bruk løsark! Bruk Fronter, Its' Learning eller andre plattformer for distribusjon av tekster som ikke finnes i lærebøkene La elevene høre gjennom alle tekstene som de skriver Virker teknologiene for dyslektikerne? Uten tilrettelegging Ja, hvis elevene er motiverte Ja, hvis elevene følges opp hjemme Nei, hvis elevene er lite motiverte Med tilrettelegging Ja, hvis elevene er motiverte Det nytter ikke å kaste maskiner og programmer etter elevene uten at det tilrettelegges helst på skolen og i hjemmet Andre språk? Med gode hjelpemidler kan elever med lese- og skrivevansker mestre engelsk og kanskje et ekstra fremmedspråk Men, engelsk er vanskeligere for dyslektikere enn norsk er. Spesialt korrelasjonen mellom vokaler i tale og skrift er problematisk. Engelsk /i:/ leap people here weird chief police key Engelsk /i/ win, women, Engelsk /u:/ rude shrewd group move fruit through blue shoe Tysk er mer som norsk, men har også lange, sammensatte ord Spansk er mer uttalenært... men veldig komplisert verbgrammatikk... 9

10 Engelsk for dyslektikere? Engelsk skrift er vanskeligere for engelske barn enn skriftlig norsk er for norske barn De som sliter med norsk skriving får enda større problemer med engelsk Det er en dårlig løsning å frita dem for engelsk Frita = frata (?) Mengdetrening på fremmedspråket er ekstremt viktig Talesyntese og spesialtilpasset stavekontroll er til stor hjelp Lingit: utvikle regler for engelsk stavekontroll som passer for norske elever med lese- og skrivevansker Bli kjent med engelsk uttale Engelske programmer på fjernsyn er ikke dubbet Engelske filmer er heller ikke dubbet Bra for alle som er opptatt av å lære språk, inklusive dyslektikere Hvis dyslektikeren har et brukbart grep om muntlig engelsk, kan spesialtilpasset stavekontroll være til svært god hjelp Skrive hvordan han/hun tror det skal være på engelsk, men med norsk eller norsklignende ortografiske prinsipper Stavekontrollen forsøker å finne frem til riktig ord Deretter lytter eleven til teksten Det er slik programmet Lingright skal brukes Navigering i ordbøker Ordbøker er språklige hjelpemidler Alle som skriver på fremmede språk, er avhengige av gode tospråklige ordbøker Ordbøkene må være lett tilgjengelige De bør være tilpasset brukernes faglige eller intellektuelle nivå Man må kunne søke etter utbøyde ordformer Fra engelsk: went Fra norsk: gikk 10

11 Andre fremmedspråk Norske skoler tilbyr vanligvis spansk og tysk som andre fremmedspråk Også fransk, og i noen tilfeller italiensk, russisk og mandarin kinesisk Etymologisk, grammatisk og fonologisk er tysk mest likt norsk av disse språkene Svært mange tyske ord har samme opprinnelse som de norske Tysk ordstilling er nokså lik den norske Ordfølgen i bisetninger er varierende og er litt kompleks Spansk har nokså enkel og regelmessige forhold mellom skrift og normalisert uttale Fransk nokså regelmessige forhold mellom skrift og normalisert uttale, men relasjonene er mer komplekse (men systematiske) Hvilket språk bør man velge? Ikke nødvendigvis en god ide å utsette valget til videregående skole hvis de skal inn på studieforberedende linjer Elevenes motivasjon er ekstremt viktig hvis de skal ha et andre fremmedspråk Skolens faglige kompetanse er svær viktig Dyslektiske elever bør få tilrettelagte oppgaver Høyfrekvente ord og uttrykk med avvikende uttale må repeteres ofte Norsk og tysk mer mest like Enklest å komme i gang med enkle setninger og tekster Begynnerterskelen er nok høyere i romanske språk Kompleksiteten ligger i språkene Kraftige statistikkmodeller kan lage brukbare løsninger Svært nyttige når man selv kan korrigere dem Vanskeligere å bruke når man ikke kan korrigere selv Jf bruk av f.eks. oversettelse fra fransk til norsk eller engelsk dersom man ikke er spesielt god i fransk Høykvalitetsløsninger krever gode språkinnsikter og kunnskap om hvordan språk og teknologi kan kombineres i brukervennlige applikasjoner Kostbart Like dyrt for ale språk 11

12 Talegjenkjenning Følger med IOS 8 og den neste versjonen av OSX Fungerer veldig bra hvis man snakker jevnt og tydelig Forutsetter at man snakker normalisert bokmål Svakere gjenkjenning hvis man snakker utydelig eller bruker dialekt Skal man bruke talegjenkjenning, er det lurt å lese over resultatet Dyslektikere kan bruke talesyntese for å kontrollere Talegjenkjenning er nytt for norsk Man får prøve seg frem Brukes ikke så veldig mye i engelsk, som har den beste talegjenkjenningen som finnes... Testing av talegjenkjenning Samme måte å teste på som ved talesyntese Finn en tekst i dagens avis. Les den inn til systemet og se om resultatet er som forventet. La brukerne gjøre det samme Noen eksempler: I 2003 kom den første studien som antydet at det var en sammenheng mellom det å være overvektig midt i livet og å få Alzheimers eller en annen demenssykdom senere. -> I 2003 kom det første studien som antyd at det var en sammenheng mellom de overvektig ytterligere å få Alzheimers eller annet om en sykdom senere. Andre faktorer er for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol og kardiovaskulære sykdommer, sier hun. -> Andre faktorer for eksempel høyt blodtrykk høyt kolesterol og kardio vaskulære sykdommer siden. Diktering er vanskelig Utfordrende for teknologiutviklingen Språklig variasjon Talervariasjon Ukjente ord Navn... Utfordrende for den som skal diktere Må være bestemt Snakke tydelig Unngå dialektuttrykk "Snakke bokmål" gir best resultat 12

13 Diktering og dyslektikere? Husk at dyslektikerne har problemer med å lese Vanskelig å kontrollere det som dikteringsprogrammene produserer Krevende å rette opp feil i tekster som andre har produsert Diktering med høy kvalitet har eksistert for engelsk i mange år Utbredelsen blant dyslektikere er ikke så stor som man kunne håpe på Men prøv gjerne ut teknologien! Språkteknologi på brett og mobil Svært begrensede muligheter for utviklere Kommunikasjon mellom prosesser er svært vanskelig på telefon og nettbrett Svært viktig for at f.eks. Lingdys skal virke skikkelig Derfor er det umulig å implementere Lingdys på nettbrett (med funksjonene vi kjenner fra Windowsverdenen) av typen IOS eller Android Windows Surface Pro er noe helt annet Kjører med full Windows 8-funksjonalitet Her fungerer alle Windowsprogrammer Det vil etterhvert komme løsninger som fungerer på nettbrett, men de vil neppe være like gode som Windowsløsningene Oppsummering Gode hjelpemidler eksisterer Stavekontroll bør tilpasses dyslektikere Ordfullføring fungerer for noen, men ikke for alle (de forutsetter at man kan lese) Talesyntese eksisterer, og den har rimelig god kvalitet Men variasjoner mellom teknologier og leverandører Tekstene må foreligge i maskinleselig form Gode løsninger for engelsk finnes (fritak er normalt ikke nødvendig) Elevene kan også følge undervisning i et fremmedspråk nr 2 13