Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk Natali Seguí Schimpke, Fremmedspråksenteret Rådgiver i spansk og FoU Bergen, 26.

Transkript

1 Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk Natali Seguí Schimpke, Fremmedspråksenteret Rådgiver i spansk og FoU Bergen, 26. september 2014

2 Litt om meg selv Natali Seguí Schimpke Spansk / tysk Master i spansk og tysk filologi Doktorgradsfag i fremmedspråk og didaktikk Undervisningserfaring fra universitet, høgskole og videregående skole Sensor og eksaminator for spansk i Spania og i Norge Rådgiver for spansk og forskning og utvikling ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Spansklærer / Tysklærer på St. Olav videregående skole

3 Jeg kan løse alle oppgaver Jeg vil lese mer jeg skjønner veldig lite Jeg kjeder meg Jeg kan mye mer jeg ligger på grensen jeg jeg kan ingenting jeg trenger mer repetisjon jeg trenger mer utfordrende oppgaver jeg trenger mer tid jeg trenger hjelp av læreren Jeg klarer meg selv

4 Faglig sterke / svake elever Differensierte oppgaver i læreverk for fremmedspråk for faglig sterke og svake elever 1) Definisjoner 1) Sterke / svake elever 2) Tilpasset opplæring 2) Beskrivelse av læreverk for fremmedspråk (tysk og spansk) 1) Differensierte oppgaver i læreverk for spansk og tysk Fire læreverk for ung. og fire for vgs. (lærebøker, nettsteder og lærerveiledning) - Leseoppgaver - Skriveoppgaver - Muntlige oppgaver (lytteopgaver) 3) Oppsummering

5 Faglig sterke / svake elever Hvem er de sterke elevene og hvem er de svake elevene? - «Kjært barn har mange navn» flinke elever, raske elever, elever som sliter, svakt presterende elever - Det viktigste er å gi disse elevene optimal tilpasning og opplæring (Idsøe, 2014) Definisjoner på sterke/svake elever 1) Eksperter i et emne skiller seg fra mindre dyktige i måten de angriper komplekse problemer på. De klarer å se ulike mønstre i motsetning til mindre dyktige som jobber med enkeltdetaljer. Disse mønstrene gjør at ekspertene kan redusere arbeidsmengden sin og hente frem informasjonen raskere enn mindre dyktige (Lawrence, 1985). 2) Evnerike barn er flinke til å legge merke til sammenhenger og har en spesiell evne til å prosessere informasjon. De overfører og abstraherer kunnskap og bruker den i nye situasjoner. De er også ofte kreative og har originale tanker og forestillinger (Skogen & Idsøe, 2011).

6 Faglig sterke / svake elever Målgruppe Blå linje: vanlig progresjon i boken Grønn linje: sterke elever som har potensial til å løftes utover bokens progresjon Gul linje: svake elever som kan hjelpes til å nærme seg bokens progresjon Røde linjer: elever som har behov for særskilt tilrettelegging

7 Faglig sterke / svake elever Sterke elever > blir bremset Svake elever > havner langt bak

8 Faglig sterke / svake elever Tilbyr læreverk differensierte oppgaver? Hva kan læreren gjøre?

9 Tilpasset opplæring Definisjon på T.O. Ifølge Opplæringslova vil T.O. si at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Departementet: Elevene har ikke krav på en individuell plan. T.O. skal skje innenfor rammen av felleskapet. Lærerens rolle: Sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen og føler seg ivaretatt i større eller mindre grad i løpet av semesteret. Bruke variasjon: variere arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler Gjennomtenkte variasjon knyttet opp mot elevenes interessefelt > kjenne til elevenes evner og forutsetninger

10 Differensierte oppgaver i læreverk for spansk og tysk 1. Leseoppgaver 2. Skriveoppgaver 3. Muntlige oppgaver (lytteoppgaver) Er oppgavene differensiert etter vanskelighetsgrad? Er differensieringen eksplisitt eller implisitt? Flere eksempler på differensiering

11 Differensiering i tekster Frilesning er et viktig verktøy i språkundervisningen. Det er en effektiv måte å utvikle språkkunnskapene på, både når det gjelder leseforståelse, vokabular, grammatikk og skriveferdigheter (Krashen, 2003) - Fellestekster og fordypningstekster: Elevene velger vanskelighetsgrad selv. - Én originalversjon og én kortere versjon Samme tema. Rammen av felleskapet - Dele tekster opp i kortere avsnitt Utheve viktige ord og uttrykk. - Introduksjonstekster På norsk / målspråket.

12 Leseforståelse Differensieringen ligger i hvor konkret informasjon man krever fra elevene - Oppgaver med én prikk > fellesoppgaver - Oppgaver med to prikker > middels vanskelighetsgrad - Oppgaver med tre prikker > mer utfordrende Utfordring 1 Flere eksempler på differensierte oppgaver i forbindelse med leseforståelse - Forslag 1: Sterke elever (avsendere) oppsummerer svake elever (mottakere). Disse krysser av og skriver det de hadde oversett. - Forslag 2: Svake elever (avsendere) oppsummerer sterke elevene (mottakere). Disse utfyller sammendraget.

13 Skriveoppgaver Differensiering ligger i at øvelsene til sterke elever er mer åpne (færre hjelpeord og hjelpesetninger). Svakere elever blir henvist til å repetere tidligere oppgaver. Skriving er en viktig øving, og forskning viser at alle elever skriver bedre med modelltekster samt klare forklaringer og instrukser (Håland, 2013). Svakere elever kan holde seg til originalrammen. Sterkere elever kan utvide ideen og bruke sin kreativitet.

14 Vanlig tema i læreverk: timeplan Oppgave med én prikk: Fylle ut en tom timeplan med sine fag Oppgave med to prikker: Skrive setninger (ukedager, klokkeslett, aktiviteter) Oppgave med tre prikker: Sammenlikne en ferdiglaget timeplan med sin egen. Utfordring 2: Hvilke andre oppgaver kan både svake og sterke elever gjøre i forbindelse med det temaet? Forslag: Finne eksempler på flere timeplaner i språkområdet likheter og ulikheter mellom alle. Skissere etterpå sin egen timeplan sterke elever kan argumentere hvorfor. Både sterke og svake elever blir oppmuntret til å forske Svake elever stagnerer ikke i tidligere oppgaver mulighet til følge progresjon

15 Intro-oppgaver slik at elevene får et raskt innblikk i hva de skal jobbe med Oppgave: Noen lager setninger ved å følge den naturlige og enkleste rekkefølgen «Helmut ist der Vater. Er ist 45 Jahre alt. Er ist Fotograf und sympathisch» Utfordring 3: Kilde: Lieber Deutsch 1, s Gyldendal.

16 Forslag til økning i vanskelighetsgraden i forbindelse med grammatikk a) Skrive leddsetninger «Der Sohn, der Peter heißt, ist 21 Jahre alt, Student und sportlich» b) Bøye adjektivet samtidig som man fortsatt bruker en leddsetning «Der Vater, der Helmut heißt, ist 45 Jahre alt und ist ein sympathischer Fotograf» Forslag til økning i vanskelighetsgraden i forbindelse med tematikk a) Svakere elever holder seg til slektningene og yrkene i boka b) Sterkere elever bruker andre ord (yrker og egenskaper) som ikke er med i eksemplet

17 Muntlige oppgaver Læreverk legger stor vekt på muntlig produksjon De legger til rette for at elevene skal snakke på målspråket (> ikke alltid enkelt) Bildene må være relevante og åpne for flere ideer, interpretasjoner Oppgavene må være passende og meningsfulle Spørsmålsteknikken er et essensielt verktøy for å fremme effektive ferdigheter innenfor læring og tenking (Idsøe, 2014) Vanlige formuleringer: «Beskriv hva du ser på bildet» «Hva ser du på bildet? Hvilken årstid er det? Hvordan er været? Hva gjør personene på bildet? Hva synes du om bildet?» Kilde: Vidas 1, s Cappelen Damm. Kilde: Lieber Deutsch 2, s. 29. Gyldendal.

18 Vi må gi elevene den riktige rammen med aktiviserende og gjennomtenkte spørsmål både til sterke og svake elever Forslag: gradere spørsmål (åpne > konkrete) - Å ha på seg en solhatt/solbriller Dreamstime - Å være deprimert/glad a) Sterke elever: Beskriv jenta på bildet. Hvilke følelser - Å formidler være på hun? fjellet/på Hva ser stranda man ikke på bildet? Svake elever får flere - Å ha langt hår/krøllete hår alternativer på svar og b) Svakere elever: Beskriv jenta på bildet. Hvor er hun? - Å Hvor svømme/å gammel leke/å er hun? sole Hva seg gjør hun? Hvordan mer ser vokabular hun ut? - Å leke med dukker/med øker ordforrådet sitt c) Mer drahjelp: Beskriv jenta på bildet. Er hun i en park? spade/med Har hun på en seg bøtte en jakke? Leker hun repetere ikke med en ball? Har hun kort hår? Har hun på seg en hatt? Bader hun? Er hun trist? oppgaver

19 Utfordring 4 Kilde: Vidas 1, s Cappelen Damm. Kilde: Lieber Deutsch 2, s. 29. Gyldendal.

20 Lytteopppgaver Oppgavene pleier ikke å være differensierte. Eksempler på svar og nyttige gloser Elevene blir tipset om å høre på lytteteksten flere ganger hjemme Kan vi gjøre noe mer? 1. Forslag på differensiering i type spørsmål 2. Forslag på differensiering i metoden man velger 3. Forslag på differensiering i ulike læringsstiler i oppgaveformuleringene

21 1. Differensiering i type spørsmål Dele klassen i grupper. Hver elev får ansvar for å lytte etter en konkret informasjonsdel. Deretter må hele gruppen sette informasjonen sammen. 2. Differensiering i metoden man velger a) Visuell metode: utgangpunkt i bilder (krysse av riktig svar, markere riktig rekkefølge). b) Taktil metode: sette puslebrikker riktig eller tegne noe konkret som blir sagt i lytteteksten. c) Kinestetisk metode: dramatisere det som blir sagt. 3. Differensiering i ulike læringsstiler i oppgaveformuleringene a) Sterke elever: lange og komplekse formuleringer b) Svakere elever: enklere formuleringer c) Enda enklere: erstatte eller støtte ordene med bilder (Solveig Chilla, 2014)

22 Oppsummering Drøfte begrepet T.O. Ikke individuell planlegging > Bruke de rammene man har. Gjennomtenkt variasjon (kjenne til elevenes evner og forutsetninger) Differensiering i læreverk Noen markerer vanskelighetsgrad tydelig (andre ganger implisitt) Jobbe med kontekstualiserte, gjennomtenkte oppgaver (> mer motivasjon) Elevene må kunne velge mellom ulike arbeidsoppgaver (tema, vanskelighetsgrad og fremgangsmåte) Eksempler for både sterke og svake elever Hvis lærerne vil aktivisere elevene og løfte læringspotensialet deres i størst mulig grad, må lærerne aktivisere seg selv først og se mulighetene i oppgavene.

23 Takk for meg!