FoU-virksomheten på Agder

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 2/2009 FoU-virksomheten på Agder Jørn Cruickshank Hans Christian Garmann Johnsen

2 Tittel Forfattere FoU-virksomheten på Agder Jørn Cruickshank og Hans Christian Garmann Johnsen Rapport Prosjekt -rapport nr. 2/2009 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning har fått i oppdrag å kartlegge FoU-virksomheten på Agder i forbindelse med Vest-og Aust-Agder fylkeskommunes arbeide med å utvikle en regional forskningsstrategi. Denne rapporten er resultatet av den kartleggingen som Agderforskning har gjort for å gi et mest mulig helhetlig bilde av den totale FoU-innsatsen i regionen.

4 2

5 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 INNLEDNING OG SAMMENDRAG FOU-VIRKSOMHETEN PÅ AGDER FOU I SEKTORENE UoH-sektoren Næringslivet Instituttsektoren FINANSIERING Norges forskningsråd Skattefunn Kompetansefondene Fylkeskommunene Grunnbevilgninger Egenfinansiering Utland Departementer Samlet finansiering STYRKER, SVAKHETER, MULIGHETER OG TRUSLER Styrker Svakheter Trusler Muligheter FoU-SWOT for Agder REGIONALE FORSKNINGSFOND KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG Fagmiljøer på Agder FOU INFORMASJON

6 4

7 Innledning og sammendrag Denne rapporten prøver å gjengi et bilde av FoU (Forskning og Utviklings)- aktiviteten på Agder. Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data. I denne rapporten har vi satt sammen tall fra to hovedkilder. For det første tall fra den nasjonale FoU statistikken. For det andre, har vi satt sammen regionale tall fra diverse kilder. I den nasjonale statistikken har Statistisk sentralbyrå og NIFU Step samlet inn tall fra bedrifter, forskningsinstitutter og utdanninsinstitusjoner som de så har beregnet den fylkesvise fordelingen av. De nasjonale tallene deles inn i tre sektorer; Instituttsektoren, UoH-sektoren og næringslivet. Disse tallene, med de forbehold som gjøres i forhold til representativitet, gir et bilde av den totale forsknings- og utviklingsinnsatsen i Norge og på Agder. De tallene som vi har samlet inn her i regionen er basert på telefon- og -kontakt som vi har hatt med bedrifter og institusjoner her i regionen som bedriver eller finansierer forsknings- og utviklingsrabeide. Disse to tallsettene kan ikke uten videre sammenlignes. Grunnen til at vi har brukt begge kildene er at de nasjonale tallene gir mulighet for nasjonal sammenligning samt at de gir et anslag på den totale FoUinnsatsen i regionen, mens de lokale tallene i større grad fanger opp regionens egen forståelse av FoU aktiviteter og i mindre grad også er samlet inn på en standardisert måte. Ut fra tallmaterialet kan vi trekke noen konklusjoner: Agder har lave FoU-utgifter og et lavt antall FoU-årsverk sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Med Oslo-, Bergen- og Trondheims-regionene trekkes landsgjennomsnittet opp, og det er antakelig urealistisk å ha som mål at Agder raskt skal komme opp på landsgjennomsnittet. Slik det er nå ligger imidlertid Agder på rundt halvparten av den FoUaktiviteten som en måtte hatt for å ligge på landsgjennomsnittet, målt per innbygger, og det må derfor være et mål å øke FoU-andelen på Agder. Både næringslivet, instituttsektoren og UoH (universitets og høyskole)-sektoren ligger langt bak landsgjennomsnittet, men det er spesielt FoU-utgiftene i UoH-sektoren som trekker ned totalen for Agder. 5

8 Den offentlige finansieringen av FoU er lav på Agder. Dette gjelder både relativt sett, i forhold til finansiering fra andre kilder, og absolutt, regnet i forhold til innbyggertallet. Mens det offentlige finansierer 44% av forskningen på landsbasis, er det tilsvarende tallet for Agder på 34%. Når det gjelder FoU-aktiviteten i næringslivet så ligger også den lavere enn for landet, men ikke så langt bak som UoH- og Instituttsektoren. Den lave andelen i næringslivet skyldes ikke at det er lite FoUaktivitet i industrien, men den skyldes primært at det er lite forskning innen tjenesteyting. Innen tjenesteyting er det næringskategoriene databehandlingsvirksomhet og teknisk testing og konsulentvirksomhet som er de store 'FoU-brukerne' på landsbasis. I disse sektorene, og stort sett i alle tjenestesektorer, har imidlertid Agder lavere FoUutgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Dette kan tolkes som at Agder har relativt lite av kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som skal bidra med informasjon, ideer og spesialisert kunnskap til innovasjonsvirksomhet i andre deler av næringslivet. Den offentlige finansieringen av næringslivet er høyere på Agder enn det den er i landet for øvrig, målt i utgifter per innbygger. Dette kan skyldes mange ting. Næringslivet på Agder kan være flinke til å søke på og utløse offentlige midler fra nasjonale og regionale myndigheter (Norges forskningsråd (NFR), departementer, fylkeskommuner). Når det gjelder NFR så har eksempelvis næringslivet betydelig høyere uttelling sammenlignet med de andre sektorene enn det næringslivet har for landet 1. Vi ser også i forhold til skattefunn at næringslivet på Agder ligger på høyde med landet for øvrig når det gjelder å utløse skattefritak fra denne ordningen. En annen tolkning er at regionale myndigheter oppfatter de dominerende næringene på Sørlandet som strategisk viktige og bevilger derfor FoU-midler til disse. Næringslivet er også flinke til å skaffe seg finansiering fra utlandet. Noen næringer på Agder har en høy FoU-aktivitet. De store FoUbrukerne på Agder er innen industrien, der særlig produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter samt produksjon av maskiner og ut- 1 Dette gjelder bare når en ser på styrkeforholdet mellom de tre sektorene. Regnet per innbygger så kommer imidlertid også næringslivet i Agder dårligere ut enn i hele landet. 6

9 styr trekker opp tallene. Her har Agder langt høyere FoU-utgifter per sysselsatt enn landet. Disse to industribransjene er altså mer FoUintensive enn tilsvarende sektorer på landsbasis. Økningen i FoU-utgifter mellom 2005 og 2007 var prosentvis høyere for Agder enn for landet. Spesielt er det næringslivet som bidrar til denne veksten. Her kan store enkeltprosjekter slå ut, så det er vanskelig å si om dette viser en generell trend. UiA (Universitetet i Agder) kommer godt ut når det gjelder finansiering fra det som kalles andre kilder, og her må nok de to kompetansefondene ta mye av æren, samt fra utlandet. Instituttsektoren er liten og fragmentert. Utenom Sørlandet sykehus Helseforskning (SSHF) og Agderforskning er institusjonene små, med kun sporadisk samarbeid med UiA. De tunge forskningsmiljøene i industrien og de klynger av fagmiljøer som kan identifiseres ellers har sannsynligvis potensial for utvidelse i forhold til temaområde eller bransjer, til å bli såkalt generiske forskningsområder, slik at en kan sikre kontinuitet og bredere fagmiljøer samtidig. Hovedbildet i denne rapporten er altså at Agder pr i dag burde ha mer enn dobbelt så mye forskning som det vi har i dag for å komme opp på landsgjennomsnittet for forskningsutgifter pr innbygger. Bak dette tallet skjuler det seg et mangfoldig mønster der Agder ligger over landsgjennomsnitt på noen tall (offentlig finansiert FoU i noen næringslivssektorer) mens ellers ligger langt under. Landsdelen er med andre ord ikke særlig forskningstung, og det å endre dette bildet er en bred, langsiktig og omfattende oppgave. Utviklingen av en regional forskningsstrategi er et viktig bidrag i denne sammenheng. Vi vil nå, i kapittel 1, presentere tallene for de tre sektorene samlet, for Agder og for Norge totalt sett. Her er det de nasjonale tallene fra SSB og NIFU Step som er grunnlaget. I kapittel 2 presentes FoU-aktiviteten i hver av sektorene på Agder, basert på tall som vi selv har samlet inn via telefon og , før vi i kapittel 3 gir et bilde av de viktigste finansieringskildene til FoU-aktiviteten i regionen. Disse tallene er en kombinasjon av statistikk fra NFRs prosjektdatabase, våre egne innsamlinger hos ulike finansieringskilder 7

10 og de tallene for finansiering som kan hentes ut av den nasjonale FoUstatistikken. I kapittel 4 presenterer vi styrker, svakheter, muligheter og trusler for FoU-virksomheten i regionen, før vi i kapittel 5 gir noen innspill til hvordan forholdet mellom forskning og samfunnsutvikling kan diskuteres i arbeidet med å utvikle en regional forskningsstrategi. 8

11 1 FoU-virksomheten på Agder For å få en oversikt over den pågående forsknings- og utviklingsaktivitet på Agder har vi hentet ut tall fra året 2007, som er det siste året der vi har kunnet få inn en mest mulig komplett statistikk på sektorer og finansieringskilder. Vi tar i dette kapittelet utgangspunkt i NIFU og SSBs Indikatorrapport som baserer seg på innsamlede data fra bedrifter i næringslivet, institutter i Instituttsektoren og rapportering fra enkeltforskere på Universitetene 2. På bakgrunn av dette grunnlagsmaterialet foretas det beregninger av FoU-utgifter og FoUårsverk i de tre sektorene 3. I 2007 var utgiftene til FoU 4 på Agder beregnet til 947,3 mill. kroner, eller altså nesten 1 mrd. kroner. Dette var en økning på 317 mill. fra Til å gjennomføre denne forskningen gikk det med 797 FoU-årsverk. Til sammenlikning ble det i Norge totalt sett forsket for 37,4 mrd. i 2007, fordelt på årsverk. Norge Agder Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren Totalt Tabell 1: FoU-utgifter per innbygger i Indikatorrapporten for 2007 er ikke fullstendig, så vi baserer oss i stor grad på tall som vi har fått tilsendt fra de ansvarlige for innsamling av dataene for UoH- og Instituttsektoren (NIFU) og næringslivet (SSB). 3 Vi har i det videre ikke skilt mellom forskning og utvikling. Når vi bruker begrepeen FoU-utgifter og FoU-årsverk i det videre så er dette basert på egenrapportering eller anslag på hvor stor del av virksomheten som er tilegnet forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Med forskning og utvikling forstår vi i det videre: Forskning er enten grunnforskning eller anvendt forskning. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utvikling er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. 4 Også andre driftskostnader enn lønn, samt innkjøp av maskiner og utstyr mv. er med i beregningene av FoU-utgifter. 9

12 Mens FoU-utgiftene for Agder i 2007 var på kr. per innbygger, var utgiftene for landet totalt sett på kr. per innbygger. Dette betyr altså at FoU-aktivteten på Agder er under halvparten så stor som for landet for øvrig, sett i forhold til folketall. Skulle Agder ligget på landsgjennomsnittet måtte FoU-utgiftene vært på 2,1 mrd., eller altså 1,2 mrd. mer enn tilfellet var i Det er ikke usannsynlig at den reelle forskningsinnsatsen i næringslivet på Agder er høyere enn det SSB har kunnet fange opp, fordi en stor andel av utviklingsarbeidet i næringslivet på Agder måles ikke gjennom de indikatorer som SSB ber bedriftene rapportere på. I en undersøkelse gjort av VRI Agder fant man eksempelvis at: the dominating mode of innovation in the four industries at Agder agrees mostly with the DUI model. Experience based knowledge developed in work life is very important for most of the firms (86.9 %) (Johnsen, 2008, s. 23) Hvorvidt næringslivet på Agder skiller seg markert fra resten av landet på dette punkt er det imidlertid vanskelig å si noe om. Det er de gamle Universitetsbyene som trekker opp landsgjennomsnittet, med Oslo og Sør-Trøndelag som de desidert mest forskningstunge regionene. Men Agder ligger også lavt i forhold til mange av de andre fylkene, og hadde i 2005 bare Nord-Trøndelag, Nordland, Finnmark og Hedmark bak seg på listen over FoU-utgifter per innbygger. I 2007 hadde Agder passert også Møre og Romsdal, Oppland, Østfold og Sogn og Fjordane, slik at landsdelen dette året hadde 10. høyest FoU-utgifter av landets fylker. Den største delen av forskningen på Agder foregikk i næringslivet, med 638 mill. i utgifter og 530 årsverk (av 900 FoUstillinger). Dette utgjorde 67 % av FoU-utgiftene i landsdelen. I UoH-sektoren var utgiftene på 177,4 mill. kr. fordelt på 145 årsverk (av totalt 521 faglige stillinger). De siste 14% av utgiftene finner vi i instituttsektoren, som stod for FoU-utgifter på 132 mill.kr, fordelt på 122 årsverk. Denne fordelingen mellom sektorer skiller seg fra landet totalt sett, der næringslivet spiller en relativt mindre viktig rolle: 10

13 Norge Agder Næringslivet 46 % 67 % Instituttsektoren 22 % 14 % UoH sektoren 31 % 19 % Totalt 100 % 100 % Tabell 2: Andel av FoU-utgiftene fordelt på sektorer Men Agder ligger altså, som vi så i tabell 1, godt under landet for øvrig når det gjelder FoU-utgifter per innbygger i alle de tre sektorene. Fordelingen mellom sektorene på landsbasis går i retning av at næringslivet utfører en litt større andel av forskningen de siste årene, men det dominerende bildet er at alle sektorene vokser: Figur 1 FoU-utgifter i Norge etter sektor Dette er også tilfellet for Agder, der riktignok næringslivets andel har gått ned fra 71% til 67% fra 2003 til FoU-utgiftene for Agder i 2007 på 947,3 mill. kr. representerte en økning fra forrige registrering i 2005, på 317 mill. Agder hadde da en 11

14 FoU-utgift på kr. per innbygger, mot kr for landet. Agder kom dermed enda dårligere ut i 2005 enn i Prosentvis var derfor økningen på Agder betydelig større enn for landet fra 2005 til 2007 (50% mot 26% for landet). Den største økningen kom i næringslivet, med 210 mill. kr, mens økningen i instituttsektoren og UoH-sektoren var på henholdsvis 37 mill. og 70 mill. fra 2005 til Fra 2003 til 2005 var imidlertid økningen på Agder svært beskjeden (5%), som den var i landet for øvrig (8%). Finansieringen av denne forskningen kom hovedsakelig fra næringslivet (49%) og det offentlige (34%). Finansiering fra utlandet var på 12%, mens Andre kilder (blant annet SkatteFUNN) utgjorde de siste 4%. Agder skiller seg fra landet for øvrig ved at næringslivet er en relativt viktigere kilde til finansiering enn i landet totalt (5%-poeng mer for Agder), mens offentlige kilder er vesentlig mindre viktigere (10 %-poeng lavere enn for landet). Næringslivet Offentlige kilder Andre 5 Utlandet Totalt Agder Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren Totalt Landet Agder Landet Agder Landet Agder Landet Tabell 3 FoU-utgifter i 2007 etter sektor og finansieringskilde. Prosent Den klart viktigste årsaken til at næringslivet er viktigere som finansieringskilde på Agder enn ellers i landet er den høye relative betydningen av FoU i næringslivet på Agder sammenlignet med landet. Dette til tross for at næringslivet som kilde til finansiering er relativt sett mindre viktig for næringslivet på Agder (71%) enn for næringslivet i landet for øvrig (82%). Den lave andelen av offentlig finansiering 5 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 12

15 på Agder (34%) skyldes at UoH-sektoren, som har 91% offentlig finansiering, utgjør en mindre andel av forskningen på Agder enn tilfellet er i landet forøvrig. Dermed blir offentlig sektor mindre viktig på Agder, på tross av at også næringslivet har en relativt høy andel finansiering fra det offentlige (9%). Næringslivet på Agder har også en høyere andel finansiering fra utlandet enn landet ellers har. Offentlige kilder Andre Utlandet Totalt Næringslivet Næringslivet Agder 1 686,7 223,9 77,5 389, ,6 Landet 3 054,8 170,9 85,4 427, ,4 Instituttsektoren Agder 55,9 391,1 33,5 14,9 492,1 UoHsektoren Totalt Landet 384, ,6 64,1 192, ,1 Agder 2,6 603,4 36,1 18,6 660,8 Landet 106, ,7 106,8 64, ,4 Agder 1 745, ,4 147,1 423, ,5 Landet 3 524, ,1 277,7 662, ,2 Tabell 4 FoU-utgifter i 2007 etter sektor og finansieringskilde. kr. per innbygger Disse tallene for finansiering er relative, det vil si at sammenlikningene med landet er i forhold til den andelen av finansiering som kommer fra henholdsvis offentlig eller privat sektor. Fortsatt er det imidlertid slik at i forhold til folketallet så er beløpene på finansieringen av FoU høyere i landet generelt enn tilfellet er på Agder. Et unntak er det offentliges finansiering av næringslivets forskning, som er 53 kr. høyere per innbygger i Agder enn tilfellet er for landet. Den viktigste årsaken til dette store tallet er offentlig finansiering til Forskning og utviklingsarbeid i næringslivet i Vest-Agder i Agder scorer ikke høyere på finansiering fra Andre kilder, på tross av kompetansefondene i Aust- og Vest-Agder. 13

16 14

17 2 FoU i sektorene Vi skal i dette kapittelet presentere de tall som vi har innhentet via telefon og fra Universitetet, bedrifter og forskningsinstitutter i regionen. Disse tallene suppleres med noe mer detaljerte tall for regionen enn de vi presenterte i forrige kapittel som vi har spesialbestilt fra NIFU Step og SSB. Vi har også hentet ut tall for UiA fra NSDs database for statistikk for høyere utdanning. Vi beholder den inndeling i tre sektorer som vi opererte med i forrige kapittel. 2.1 UoH-sektoren Universitetet i Agder er det eneste lærested i NIFU s statistikk fra Agderfylkene, med 521 faglig ansatte i Totalt i landet var det i faglige stillinger ved norske universiteter og høgskoler, inkludert helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner, hvorav Universitetet i Oslo og Bergen samt NTNU stod for over halvparten av de faglige stillingene i Norge. UiA er det åttende største lærestedet i Norge målt i faglige stillinger, etter også Universitetet i Tromsø og Stavanger, samt Høgskolen i Oslo og Universitetet for Miljø- og biovitenskap. FoU-utgiftene ved UiA var som vi så på 177,3 mill. i 2007, eller 660 kr. per innbygger, mot 2504 kr. per innbygger for landet. Når det gjelder fordelingen mellom fagområdene i UoH-sektoren for hele landet, så er det medisin og helsefag som har den største andelen FoUårsverk, mens også samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap ligger høyt Fagområde FoU-årsverk Andel Humaniora % Samfunnsvitenskap % Matematikk og naturvitenskap % Teknologi % Medisin og helsefag % Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin % Totalt % Tabell 5 FoU-utgifter i UoH-sektoren i Norge

18 For UiA kan vi ikke lage en tilsvarende tabell. Dette skyldes at en har en annen inndeling i fakulteter, samt at den medisinske forskningen og landbruksog fiskeriforskningen foregår utenfor UiA. Fakultetene på UiA er følgende: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Avdeling/Fakultet Total Støttestillinger Anslått FoUårsverk Andel Fakultet for helse og idrettsfag 19 % 90,8 78,5 23,6 Fakultet for humanistiske 19 % fag og pedagogikk 138,2 118,1 23,7 Fakultet for kunstfag 58, ,0 9 % Fakultet for teknologi og 34 % realfag 157,2 134,5 45,0 Fakultet for økonomi og samfunnsfag 114,6 100,4 24,9 20 % Sum 758,9 145,8 100 % Tabell 6 Faglige stillinger og FoU-årsverk på UiA Kilde Her har det enkelte fakultet anslått antall FoU-årsverk for sine faglige ansatte. Mye av den medisinske forskningen på Agder foregår ikke på UiA, men i instituttsektoren, på Sørlandet sykehus HF (37,86 årsverk), som beskrives i neste kapittel. Finansieringen av forskningen på UiA skiller seg fra landet for øvrig ved at basisfinansieringa utgjør hele 80%, mens gjennomsnittet for landet er 65%. I tillegg fordeler kildene for den resterende finansieringa seg også forskjellig: Annen finansiering Totalt Totalt Nærings - livet Offentlige kilder Grunn - budsjett Forskningsråd Dep. m.v. Andre Utlandet kilder Totalt Herav: EU-kom. Norge 100 % 65 % 35 % 4 % 17 % 8 % 4 % 2 % 1 % UiA 100 % 80 % 20 % 0 % 9 % 3 % 5 % 3 % 2 % Tabell 7 Totale FoU-utgifter i UoH-sektoren. Etter finansieringskilde. Prosent

19 Næringslivet, Forskningsrådet og Departementer er mindre viktige finansieringskilder for UiA enn for gjennomsnittet av landet, mens Andre kilder og utlandet er viktigere for UiA. I andre kilder ligger ulike fond, og her er sannsynligvis Sørlandets kompetansefonds støtte til UiA viktigste forklaring. Ifølge kompetansefondet selv var støtten til UiA 11,6 mill. i Denne foredelingen viser den relative betydningen av ulike finansieringskilder. Gitt den markert høyere FoUinnsatsen per innbygger på landsbasis enn på UiA, viser tallene for finansiering per innbygger at UiA scorer lavere enn landet på alle finansieringskildene: Annen finansiering Totalt Grunn- Totalt Nærin gs- Offentlige kilder budsjett livet Forsk Dep. nings- m.v. råd Andre Utlandet kilder Totalt Herav: EU-kom. Norge 2 504, ,7 886,6 100,9 422,2 209,0 93,7 60,9 36,7 UiA 660,4 525,6 134,8 2,6 56,6 18,6 36,1 18,6 11,5 Tabell 8 FoU-utgifter i UoH-sektoren. Etter finansieringskilde. Kr. per innbygger Ifølge Forskningsrådets egen prosjektdatabase ble det innvilget 14 søknader fra UoH-sektoren i Agder i 2007, med en samlet prosjektstørrelse på 42 mill. kroner. 24 søknader med en samlet størrelse på 159 mill. ble avslått. I tillegg til UiA har Mediehøgskolen på Gimlekollen faglige stillinger. De anslår selv at FoU-innsatsen er på 2,7 årsverk til en kostnad på 1,5 mill. i In addition to this the region hosts a Department of BI Norwegian School of management in Kristiansand and UNEP GRID/Arendal UN University, which runs a net based education master programmes in global environment and development. Ingen av disse oppgir å bedrive FoU-virksomhet i BI har inneværende år fått opprettet to post-doc-stillinger i opplevelsesøkonomi. Ansgar Teologiske Høgskole eies og drives av Det Norske Misjonsforbund. Ansgarskolen er i dag landets største frikirkelige/ikke-lutherske utdanningsinstitusjon innen kristendom og teologi. I tillegg tilbyr skolen studier på BA nivå i fagområdene Musikk, Interkulturell forståelse og Psykologi med reli- 17

20 gion og helse. Skolen finansierer for tiden forsknings-prosjekter for tre av sine ansatte. I 2007 rapporterer de om 3,3 FoU-årsverk, til en utgift på 1,6 mill. 2.2 Næringslivet De totale egenutførte FoU-utgiftene som er rapportert inn fra bedriftene på Agder var på 638 mill. i 2007, utført av 530 årsverk. I tillegg ble det kjøpt inn FoU for 149 mill. Bedriftene finansierer 327 mill. av FoU-utgiftene selv, noe som tilsvarer 51% egenfinansiering. For landsgjennomsnittet er egenfinansieringen hele 76%. Når vi tar med finansiering fra norske foretak i samme konsern blir forskjellen mellom Agder og landet for øvrig mindre. Det er bedriftene i kategorien produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter som i all hovedsak er finansiert av ekstern privat norsk finansiering og finansiering fra norske foretak i samme konsern. Agder Landet Egen finansiering 51 % 76 % Ekstern privat norsk finansiering 20 % 5 % herav: Norske foretak i samme konsern 13 % 2 % Andre norske foretak 6 % 1 % Oljeselskap 0 % 2 % Utlandet 16 % 11 % herav: Utenlandske foretak i samme konsern 2 % 9 % Andre utenlandske foretak/institusjoner 12 % 1 % EU-institusjoner 0 % 0 % Øvrig finansiering fra utlandet 1 % 0 % Offentlig finansiering 9 % 5 % SkatteFUNN 3 % 3 % 100 % 100 % Tabell 9 Finansiering av egenutført FoU i

21 I offentlig finansiering vet vi fra NFRs prosjektdatabase at det ble bevilget 59,2 mill. fra NFR til prosjekter i næringslivet i Aust- (46 mill.) og Vest-Agder (13,2 mill.) i Den høye andelen offentlig finansiering kan delvis skyldes et større NFR-prosjekt på 25 mill. ved Vigeland Metal Refinery (VMR). VMR ligger ved Hunsfossen i Vennesla og er en av verdens ledende produsenter av Super Rent aliminium. VMR har ca. 60 ansatte. VMR produserer ca 6500 tonn super rent aliminium hvert år. Det er beregnet at 110 bedrifter bedrev FoU-virksomhet i 2007, noe som utgjorde 13% av bedriftene. Av disse vil vi i denne rapporten kun presentere et utvalg av bedrifter i NODE- og EYDE-nettverkene: Elkem i Kristiansand består av flere bedriftsenheter Elkem Research, som er Elkemkonsernets sentrale forskningssenter. Senteret arbeider primært innen materialteknologi og metallurgisk prosessutvikling, hvor det holder et høyt internasjonalt nivå. Elkem Research hadde i ansatte som drev med FoU. Disse utførte 115 FoU-årsverk, til en FoUutgift på 157,1 mill. Elkem Materials har sitt internasjonale hovedkontor i Kristiansand, og arbeider med microsilica og anvendelsesteknologi knyttet til dette. Bedriften har 30 personer knyttet til FoU, herav 10 forskere på PhD-nivå. Elkem Solar er inne i en større investeringsfase for utbygging av produksjon av rensilisium for bruk i solceller. Selskapet hadde i ansatte som drev med FoU. Disse utførte 14 FoU-årsverk, til en FoU-utgift på 12 mill. Elkem Carbon fremstiller karbonprodukter og kalsiumkarbid, og har sitt internasjonale hovedkontor i Kristiansand. Selskapet har produksjonsbedrifter i Norge (Fiskaa), Brasil, Kina, USA og Sør-Afrika. Bedriften har egne ansatte innen FoU, og kjøper ellers i stor utstrekning slike tjenester Elkem-internt. GE Healthcare i Lindesnes er verdens største fabrikkanlegg for produksjon av kontrastmidler til medisinske formål. Selv om mesteparten av forskningen skjer andre steder, har bedriften lokalt en egen utvik- 19

22 lingsavdeling som teller ca. 20 personer. I tillegg er anslagsvis 8-10 av prosessingeniørene engasjert i utviklingsoppgaver. Vestas Castings Group på Dalane i Kristiansand tilhører Vestaskonsernet som er verdens største produsent av vindkraftverk. Kristiansandsbedriften spesialiserer seg på komponenter fremstilt av støpejern, og har i den forbindelse blitt utpekt som Center of Excellence for hele Vestas internasjonale aktiviteter. Xstrata (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand er internasjonalt en betydelig produsent av nikkel, og fremstiller dessuten kopper, svovelsyre og ulike edelmetaller, langt på veg gjennom egenutviklede hydrometallurgiske prosesser. Selskapet har en egen utviklingsavdeling som teller 15 ansatte som utfører 15 årsverk FoU, beregnet til en utgift på 15 mill. De drøye 40 bedriftene som inngår i Node-klyngen (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) driver også et utstrakt utviklingsarbeid. Ved siden av et pågående felles FoU-prosjekt innen korrosjon med ramme på drøye 30 millioner NOK, er følgende bedrifter i gang med egne utviklingsprosjekter: Aker Kværner (MH og Pusnes), APL, Applica, Nymo, Hydramarine, National Oilwell (Varco), Origo Engineering, Sense Technology, UMOE Mandal og V-Tech. Denne listen er neppe komplett. Saint-Gobain Materials fremstiller silisiumkarbid i Lillesand og Arendal, og har en egen utviklingsavdeling som arbeider med spesialpulvere av silisiumkarbid, fortrinnsvis for bruk til keramiske komponenter. På Lista har Alcoa Automotive Castings SCC en egen utviklingsavdeling. Alcoa fremstiller bildeler og andre støpte aluminiumskomponenter. Bedriften ligger vegg i vegg med Elkem Aluminium Lista (EAL) som er produsent av primæraluminium (pressbolter samt flytende aluminium til bildelsfabrikken). Det aller meste av FOU aktiviteter for EAL skjer sentralt i divisjonen, der EAL blir belastet med en andel av denne kostnaden. Dette gjelder både tjenester fra universitetsmiljøer og personell fra Elkem Aluminium sentralt/øvrige Elkem enheter. Dette er her regnet som innkjøpt til EAL. Total egenutført 20

23 FoU i EAL i 2007 var på 1,5 mill, mens innkjøpt FoU var på 12,2 mill. EAL hadde 2 FoU-årsverk på Lista. All finansieringen var egenfinansiering. Dette selskapet har sammen med Elkem Aluminium i Mosjøen opprettet Elkem Aluminium Research, som er samlokalisert med Elkem Research i Kristiansand. 8 EYDE-bedrifter har rapportert følgende om sin FoU-aktivitet i 2007: Elkem aluminium Lista 3B Fiberglass Xstrata Prosessbedrift Elkem Solar Elkem Research Tinfos Utgifter til FoU i bedriften i 2007: Totalt egenutført FoU, Mill. kr 15 8, ,1 1,5 22 5,47 20 Innkjøpt FoU, Mill. kr 0 5,4 22 2,8 12,2 7,4 2,223 FoU-personell, Antall FoU-årsverk GE Healthcare Finansiering av FoU i bedriften i 2007 (mill kr.): Total finansiering 15 23, ,9 13,7 29,4 5,47 Egen finansiering 15 22,8 28,8 11,5 13,7 0 5,47 Ekstern privat norsk finansiering , Utlandet ,1 0 28,7 0 Offentlig finansiering 0 0 5,8 1, SkatteFUNN 0 0,7 1, ,7 0 Tabell 10 FoU-utgifter og finansiering av FoU i noen bedrifter på Agder Som vi ser summerer disse tallene til en liten andel av den totale FoUinnsatsen på Agder i For å få et bilde av totalen skal vi derfor gå tilbake til statistikken fra SSB på FoU i næringslivet i Agder: De bedriftene som sorterte under kategorien produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter utførte den største delen av FoU-innsatsen, med 202 mill. i utgifter. Disse var nesten utelukkende lokalisert i Vest-Agder. Produksjon av maskiner og utstyr utgjør den nest største FoU-næringen, med 154 mill.. Også databehandlingsvirksomhet og forskning og utvikling utgjorde en stor del av FoU-innsatsen i 2007, med henholdsvis 68 og 69 mill. Innen disse fire kategoriene finner vi 76% av FoU-innsatsen. Bedrifter med mellom 100 og 200 ansatte står for 221, av de totalt 638 mill. i FoU-utgifter, mens bedrifter med mel- 21

24 lom 10 og 19 samt bedrifter med over 500 ansatte stod for 140 og 144 mill.. Agder har totalt sett lavere FoU-utgifter pr. sysselsatt enn landet. Dette skyldes lavere FOU-utgifter per sysselsatt innen tjenesteyting, mens vi i industrien ligger omtrent på landsgjennomsnittet. 2.3 Instituttsektoren Det ble gjennomført 132 FoU-årsverk til en FoU-utgift på 122 mill. i instituttsektoren på Agder i Instituttsektoren på Agder består ifølge NIFU av Agderforskning (AF), Bioforsk, Havforskningsinstituttet, Museer, Norsk institutt for vannforskning og Sørlandet sykehus HF (SSHF). Med unntak av museer, AF og SSHF er de andre instituttene avdelinger av større nasjonale institutter. Siden disse ikke rapporterer hvor forskningsaktiviteten foregår har NIFU lagt en andel av instituttenes totale forskning til Agder. Vi har tatt en ringerunde til instituttene og fått følgende anslag på omfanget av FOU-aktiviteten i Ikke alle var villige til å anslå FoU-utgifter: 22

25 Institutt Ansatte FoUårsverk FoU-utgift (mill. kr.) Finansieringskilde Havforskningsinstituttet, 27, EU, NFR, Flødevigen i Fylk.k, FKD Arendal Bioforsk Øst Landvik i Grimstad Sørlandet Sykehus HF NIVA Sørlandsavdelingen, Grimstad Agderforskning, Kristiansand LMD, Dept.er, NFR, Innovasjon Norge, Fylker, private, interesseorg ,86 Egne midler, kompetansefondene, Helse- og rehabilitering NFR, direktorat, SFT, Aluminiumsindustri, kommuner, fylkesmenn 38 26,1 18 NFR, dept., kommuner/fylke, næring, kompetansefondene Fred, motstandsbevegelse, Kambodsja Agder naturmuseum og botaniske hage, Kristiansand Vest-Agder fylkesmuseum. Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal 23 Temaer Populasjonsgenetikk Kyst- og fjordøkologi Nordsjøen/skagerak økosystemstudier Forvaltningsoppgaver Mat og helse Kartlegging kulturlandskap Levende genbanker Grøntanlegg Klinisk forskning: Rus, psykisk helse, somatisk Forvaltningsoppgaver Kystforurensing, biologi, økologi, overvåking Sur nedbør, vassdragskalking Kultur og næring Regional innovasjon styringsut- Nye fordringer Mobilitet Velferd Stiftelsen Arkivet ,770 KAD, Kompetansefondet 1,8 Botanikk Geologi Zoologi 40 Fylke, kommune, stat 30 1,5 1 Tabell 11 FoU-virksomheten i instituttsektoren på Agder i 2007 Etter 2007 er Teknova etablert. Teknova er finansiert med lik fordeling mellom GE Healthcare, Elkem Solar, Aker Kvaerner MH, Devoteam Telecom and JB Ugland Holding, sammen med UiA. Fokus er på vitenskap og teknologi, og anvendt forskning for bedrifter i regionen. Teknova har planer om å være 9 ansatte ved utgangen av 2009, hvorav 6,6 årsverk vil være ren FoU. Det anslås en FoU-utgift på 10,8

26 mill. Finansieringskildene er 95% fra industrien, og noe midler fra VRI Agder. Temaene for forskningen er teknologiske løsninger/ boreteknologi/måleteknikk, energi/sol/vind og prosessindustri/kjemi. Finansieringen av instituttsektoren på Agder sammenliknet med landet for øvrig viser at offentlige kilder og Andre kilder utgjør en større andel på Agder. Totalt Næringslivet Offentlige kilder Utlandet Andre kilder Agder 100 % 11 % 79 % 3 % 7 % Instituttsektor totalt 100 % 21 % 65 % 10 % 4 % Tabell 12 FoU-utgifter i instituttsektoren i 2007 etter finansieringskilde. Agder-fylkene og Norge totalt. 24

27 3 Finansiering Vi har nå anslått en total FoU-utgift på Agder tilsvarende 947,3 mill. kr. i Vi skal nå se litt nærmere på finansieringen av forskningen på Agder. Det vil ikke være slik at summen av de finansieringskildene vi her kartlegger vil tilsvare 947,3 mill. Dette skyldes delvis at vi ikke dekker samtlige kilder i dette kapittelet, samtidig som mange av de bevilgningene vi skal se på går over flere år. 3.1 Norges forskningsråd Vi har fått tilgang til utskrifter fra prosjektarkivet til Norge forskningsråd. Utskriftene viser avslåtte og innvilgede prosjekter fordelt på de tre sektorene for årene Totalt for årene fikk alle tre sektorer på Agder innvilget prosjekter i NFR for 238 mill., fordelt med 145 mill. i næringslivet, 71 mill. i UoH-sektoren og 22 mill. i instituttsektoren. Dermed er det næringslivet som er klart dyktigst til å få inn NFR-prosjekter, med 61% av midlene, mot 30% i UoH-sektoren og 9 % i Instituttsektoren. Her skiller Agder seg markert fra landsgjennomsnittet, ved at UoH-sektoren og Instituttsektoren tar en mye større andel av NFR-midlene nasjonalt. For prosjekter innvilget i de tre årene var næringslivets andel for landet bare på 23%, mens UoH-sektoren hadde hele 48% og Instituttsektoren 29%. Landet Sum Andel Instituttene % Næringslivet % UoH-sektoren % % Agder Sum Andel Instituttene 9,4 6,7 6, % Næringslivet 67,5 59,2 17, % UoH-sektoren 22,4 42 6, % 99,2 107,9 30, % Tabell 13: Innvilgede midler fra NFR fordelt på sektor. mill. kr. 25

28 I 2007 var det, som i de andre årene, næringslivet på Agder som hadde den største andelen av finansiering fra NFR, med 59,2 mill., mot 42 mill. i UoH-sektoren og 6,7 mill. i Instituttsektoren. Det er ikke mulig å lese ut støtten fra NFR per år utifra disse tallene, fordi prosjektene går over flere år. I 2006 var det innvilget prosjekter med en samlet ramme på 99,2 mill., fordelt på 9,4 mill. på Instituttene, 67,5 mill. i næringslivet og 22,4 mill. i UoH-sektoren. For 2008 var tallene beskjedne 30,7 mill. totalt, fordelt på 6,4 mill., 17,9 mill. og 6,4 mill. på de tre sektorene. Gjennomsnittlig årlig tilslag på NFR-midler disse tre årene er på 79,3 mill. NFR finansierte VRI Samhandling med 2,5 mill. i I 2008 og 2009 er denne finansieringen økt til 5,8 mill. per år. 3.2 Skattefunn SkatteFUNNer en finansieringsordning av FoU-virksomhet i norske bedrifter. Ordningen er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet og driftes av Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten. Ordningen treffer først og fremst små og mellomstore foretak og støtter altså opp om forskningsbehov som bedriftene selv føler på. Større foretak benytter også ordningen, men disse har ikke samme insitament til å bruke den på grunn av begrensningen som ligger i maksimal støttebeløp (henholdsvis 4 og 8 millioner kroner pr år) hvilket ofte blir for lavt for de store bedriftenes prosjekter. Ordningen fungerer slik at bedriftene selv velger hva de vil forske på eller utvikle av tjenester, produkter eller prosesser. Av de ressurser som legges inn i prosjektet fra bedriftenes og andre finansiørers side beregnes det så et skattefradrag (18% eller 20%), forutsatt at innholdet i prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Totalt i 2007 er det aktive prosjekter i Norge. Disse hadde budsjetterte FoU-investeringer på til sammen ca. 8,5 milliarder kroner og et samlet budsjettert skattefradrag på ca. 1,4 milliarder kroner. For Agders del i 2007 var det 242 aktive prosjekter med budsjetterte FoU-investeringer på 410,1 millioner. Det budsjetterte skattefradraget av disse prosjektene var 70,2 millioner kroner i Agders bruk av SkatteFUNNordningen lå noe under gjennomsnittet for landet, målt i skattefradrag per innbygger. Mens skattefradraget var på 300 kroner per innbygger 26

29 for landet, var tilsvarende tall for Agder ca. 260 kr. IKT utgjorde for Agder, som for landet for øvrig, den største andelen av prosjektene. I Indikatorrapporten fra SSB/NIFU oppgis det et betydelig lavere skattefradrag i bedriftenes egen rapportering. Istedenfor 70,2 mill. som SkatteFUNN oppgir, er tallet da bare på 21 mill. i Det er altså store avvik mellom disse tallene og de skattefradragene som selv har rapportert inn til SSB. Det er flere grunner til dette store avviket. Skattefradraget over refererer seg til et anslag basert på budsjetterte kostnader i godkjente prosjekter. Alle prosjekter ble imidlertid ikke gjennomført i samsvar med planene. Det faktiske skattefradraget godkjent av skattemyndighetene ble betydelig lavere. Den betydelige nedjusteringen skyldes også innstramming i timesats og antall timeverk pr. person fom (ikke tatt hensyn til i de budsjetterte utgiftene). SSBs tall er basert på egen innhenting til FoU-statistikken (under Finansiering av FoU). Det kan være avvik i det som blir rapportert til SSB og det faktiske skattefradraget. SSBs tall er også basert på et utvalg (under 50 syss.). Største forskjellen skyldes imidlertid at SSBs FoU-statistikk bare omfatter foretak med minst 10 sysselsatte, men mange foretak under 10 syss bruker SkatteFUNN. Dette fører til at det ikke er så stor forskjell melllom offisielle SkatteFUNN-tall og SSBs beregninger for samme gruppe av foretak. 3.3 Kompetansefondene Aust-Agder kompetanse og utviklingsfond tildelte 8,5 millioner til FoU-prosjekter i Tildelingene fra Aust-Agder kompetanse og utviklingsfond var fra på henholdsvis 7 mill., 9 mill., 8,5 mill., 5 mill. I likhet med Vest-Agder kompetansefond er det foreløpig ingen tildelinger for Det er strategiske satsinger på etablering av doktorgrad i IKT, Sørlandet kunnskapshavn i Arendal og forskningsvirksomhet ved Sørlandet sykehus i Arendal som utgjør de største postene. Av andre forskningsmiljøer får Bioforsk Øst, Flødevigen og NIVA småsummer år om annet. Det er langt fra alle prosjekter i fondet som kan klassifiseres som FoU-prosjekter. For Sørlandets kompetansefonds del var tildelingen i 2007 på 33,9 mill. kr. Fondet sorterer sine tildelinger inn i de fire satsingsområdene 27

30 for næringslivet; mekatronikk (1,4 mill.), prosessindustri (5,6 mill.), IKT (1 mill.) og opplevelsesøkonomi (2 mill.). I tillegg har de en egen satsing på det de kaller kunnskapsbaser, det som sorterer under overskriften Høyskole og forskning, der Universitetet i Agder (11,5 mill.), Sørlandet sykehus forskningsavdeling (3 mill.), Agderforskning (3,5 mill) og Mediehøgskolen er de største enkeltmottakerne. Totalt siden Sørlandets kompetansefond ble opprettet har UiA mottatt 93,4 mill. i støtte til universitetsbygging og ulike prosjekter. SSHF er blitt støttet med 18,9 mill. far , Agderforskning med 17,5 mill., mens Mediehøgskolen har mottatt 6,3 mill. fra Sørlandets kompetansefond. Tildelingene fra Sørlandets kompetansefond var totalt sett fra på henholdsvis 23,5 mill., 36,4 mill., 40 mill., 47,2 mill., 48,6 mill., 33,9 mill. og 1,4 mill. Til sammen bevilget Aust- og Vest-Agder kompetansefond 42,4 mill. i Fylkeskommunene I Forskningsrådets opplegg for Regional forskningsfond heter det at fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for å forvalte fondene og at fondet skal støtte opp om regionens prioriterte innsatsområder. Det heter også at fondet skal støtte forskning i og for fylkeskommunene. Vest-Agder fylkeskommune delte i 2007 ut 3,2 mill. i tilskudd til forskningsrelaterte prosjekter. De største postene er 1,1 mill. til VRI Agder Samhandling og kr. til UiA i arbeidet med å få universitetsstatus. Aust-Agder fylkeskommunes tilskudd til forskningsrelaterte prosjekter var på 3 mill. i Også Aust-Agder fylkeskommune finansierte VRI Samhandling med 1,1 mill. i Utover dette utgjorde arbeidet med universitetsstatus og forskning på marin verdiskapning i Flødevigen de største postene. I 2008 ble hver fylkeskommunes bidrag til VRI økt til 2,65 mill., mens de i 2009 finansierte prosjektet med 2,3. mill. Til sammen bevilget fylkeskommunene 6,2 mill. i

31 3.5 Grunnbevilgninger Både UiA og instituttene mottar i varierende grad grunnbevilgning fra NFR eller departementer. UiA mottok 141,1 mill. i grunnbevilgning i Agderforskning mottok 2,5 mill., Bioforsk 2,8 mill. og NIVA 2 mill. Sum= 148,3 mill. 3.6 Egenfinansiering Som vi så er den overveiende delen av forskningen i bedriftene egenfinansiering (327 mill.). 3.7 Utland Finansiering av FoU fra departementer og fra EU og utlandet har vi ingen data på i denne undersøkelsen. Det vi vet fra SSB og NIFUs statistikk er at 113 mill. av FoU-utgiftene på Agder er finansiert fra utlandet, hvorav det aller meste kommer til næringslivet. 3.8 Departementer UiA var finansiert med 5 mill. fra departementer. For instituttsektoren har vi ikke informasjon om hvor stor andel av inntektene som kommer fra departementene. 3.9 Samlet finansiering 2007 I vår oversikt mangler det rundt 200 mill. kr. i forhold til tallene fra NI- FUStep og SSB mill. kr. Andel SkatteFUNN 70,2 9 % Kompetansefond 42,4 5 % VAFK/AAFK 6,2 1 % NFR 79,3 10 % Grunnbevilgning 148,3 19 % Egenfinansiering % Utland % Dept 5 1 % 791,6 100 % 29

32 30

33 4 Styrker, svakheter, muligheter og trusler I dette kapittelet skal vi gjøre våre egne vurderinger av styrker, svakheter, muligheter og trusler for FoU-miljøene på Agder. 4.1 Styrker Økningen i FoU-utgifter mellom 2005 og 2007 var prosentvis høyere for Agder enn for landet. Spesielt er det næringslivet som bidrar til denne veksten. Her kan store enkeltprosjekter slå ut, så det er vanskelig å si om dette viser en generell trend. Den offentlige finansieringen av næringslivet er høyere på Agder enn det den er i landet for øvrig, målt i utgifter per innbygger. Dette kan skyldes mange ting. Næringslivet på Agder kan være flinke til å søke på og utløse offentlige midler fra nasjonale og regionale myndigheter (NFR, departementer, fylkeskommuner). Når det gjelder NFR så vi jo eksempelvis at næringslivet har høy uttelling sammenlignet med de andre sektorene 6. Vi ser også i forhold til skattefunn at næringslivet på Agder ligger på høyde med landet for øvrig når det gjelder å utløse skattefritak fra denne ordningen. En annen tolkning er at regionale myndigheter oppfatter de dominerende næringene på Sørlandet som strategisk viktige og bevilger derfor FoU-midler til disse. Næringslivet er også flinke til å skaffe seg finansiering fra utlandet. Noen næringer på Agder har en høy FoU-aktivitet. De store FoUbrukerne på Agder er innen industrien, og som vi så var det produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, produksjon av maskiner og utstyr, databehandlingsvirksomhet og forskning og utviklingsarbeid som trekker opp tallene 7. Her har Agder langt høyere FoU-utgifter per 6 Regnet per innbygger så kommer imidlertid også næringslivet dårligere ut enn NFRinntekter for næringslivet i hele landet. 7 Forsknings og utviklingsarbeid er trolig ikke FoU-avdelinger i større foretak, som Elkem research, fordi SSB pleier å kode om forskningssentre i større industrikonsern til de(n) næringen(e) produksjonen er klassifisert. Denne kategorien innbefatter dermed rene forskningsbedrifter. 31

34 sysselsatt enn landet i tre av næringene (unntaket er databehandlingsvirksomhet). UiA kommer godt ut når det gjelder finansiering fra Andre kilder, og her må nok de to kompetansefondene ta mye av æren, samt fra utlandet. VRI samhandling og VRI forskning er store FoU-prosjekter som bidrar poitivt til å få opp FoU-andelen i landsdelen. VRI forskning representerer rundt 11 mill. i FoU-utgifter alene. Både UiA og kanskje spesielt SSHF publiserer regelmessig i internasjonale tidsskrifter. Sammenlignet med andre Universiteter kommer imidlertid UiA ut noe lavere, spesielt på nivå 2-tidsskrifter. 4.2 Svakheter Agder har lave FoU-utgifter og et lavt antall FoU-årsverk sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Med Oslo-, Bergen- og Trondheims-regionene trekkes landsgjennomsnittet opp, og det er antakelig urealistisk å ha som mål at Agder skal komme opp på landsgjennomsnittet. Slik det er nå ligger imidlertid Agder på rundt halvparten av den FoU-aktiviteten som en måtte hatt for å ligge på landsgjennomsnittet, målt per innbygger, og det må derfor være et mål å øke FoUandelen på Agder. Både næringslivet, instituttsektoren og UoHsektoren ligger langt bak landsgjennomsnittet, men det er spesielt FoU-utgiftene i UoH-sektoren som trekker ned totalen for Agder. Dette skyldes ikke primært at UiA er et lite Universitet, at det har få faglige stillinger i forhold til størrelsen på regionen. UiA er den åttende største utdanningsinstitusjonen i Norge innenfor UoH-sektoren. Den lave FoU-aktiviteten skyldes hovedsakelig at FoU-intensiteten må sies å være lav på UiA. FoU-aktivitet målt i andel FoU-tid per faglig ansatte er på 55% for landet, mens faglige ansatte på UiA bare bruker gjennomsnittlig 28% av tiden til forskning. UiA er dårligere enn landet for øvrig på å bringe inn finansiering fra andre kilder enn den årlige basisbevilgningen. Dette gjelder også fi- 32

35 nansiering fra NFR og ulike departementer. Ser en på forholdet mellom de tre sektorene, så har UoH-sektoren på Agder bare 30% av regionens prosjekttildelinger fra NFR, mens sektoren på landsbasis har hele 48% av NFR-midlene. I absolutte tall er tildelingene til UoHsektoren per innbygger på 260 kr. for Agder, mot nesten kr. for landet. Den offentlige finansieringen av FoU er lav på Agder. Dette gjelder både relativt sett, i forhold til finansiering fra andre kilder, og absolutt, regnet i forhold til innbyggertallet. Mens det offentlige finansierer 44% av forskningen på landsbasis, er det tilsvarende tallet for Agder på 34%. UiA blir i den ennå ikke publiserte OECD-analysen (Verdiskapningsevnen på Agder) kritisert for å være for lite engasjert i regionens utvikling: Some respondents suggested to the OECD study team that UiA is isolated from the community, and that its university status has resulted in even less connection than previously (Potter et al., 2009) Næringslivets finansiering av UoH-sektoren og Instituttsektoren er lav i forhold til det vi ser i landet for øvrig. Så mens næringslivet altså mottar en høy andel offentlig finansiering, så er næringslivets bruk av forskning på UiA og i Instituttene på Agder lav. Etableringen av Teknova er et initiativ som bryter med dette. Når det gjelder FoU-aktiviteten i næringslivet så ligger også den lavere enn for landet, men altså ikke så langt bak som UoH- og Instituttsektoren. Den lave andelen skyldes imidlertid ikke at det er lite FoUaktivitet i industrien, men den skyldes primært at det er lite forskning innen tjenesteyting. Innen tjenesteyting er det næringskategoriene databehandlingsvirksomhet og teknisk testing og konsulentvirksomhet som er de store 'FoU-brukerne' på landsbasis. I disse sektorene, og stort sett i alle tjenestesektorer, har imidlertid Agder lavere FoUutgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Dette kan tolkes som at Agder har relativt lite av kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som skal bidra med informasjon, ideer og spesialisert kunnskap til innovasjonsvirksomhet i andre deler av næringslivet. 33

36 Instituttsektoren er liten og fragmentert. Utenom SSHF og Agderforskning er institusjonene små, med kun sporadisk samarbeid med UiA. Samfunnsvitenskapelig forskning på Agder er konsentrert til Agderforskning og fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap i Kristiansand, med til sammen rundt 50 FoU-årsverk. Det er ingen samfunnsvitenskapelige institusjoner i Aust-Agder. Instituttsektoren på Agder er avhengig av offentlig finansiering og de to kompetansefondene i større grad en sektoren nasjonalt som har en høy andel FoU som er finansiert av næringslivet. 4.3 Trusler Det relativt smale og spesialiserte FoU-miljøet på Agder ekskluderer mange høyt utdannede personer fra å finne seg interessant arbeide i regionen. Det er få FoU-tunge såkalte nye næringer i regionen, som life sciences eksempelvis. Dette kan føre til både brain-drain av mennesker fra regionen, samt manglende rekruttering av høyt kompetent arbeidskraft. Agder kan risikere å havne i en lock-in situasjon hvis en i for stor grad støtter opp under og forsker innenfor de næringene som dominerer i landsdelen. Modne industrielle regioner konfronteres ofte med lockin ; for sterk klynging og mangel på utenom-lokale kilder til kunnskap, siden regionene blir overspesialiserte i modne industrier som opplever nedgang, noe som resulterer i tap av regional konkurransefordel og innovasjonskapasitet (Bathelt, Malmberg and Maskell, 2004): The main lines of this criticism are that when you focus too much resources on local learning processes and knowledge transfer between local actors you risk that local learning processes freezes up, and you experience negative lock-ins. The reasoning for this is that possibilities for new ideas, attitudes, and the development of new knowledge are exhausted when the collaboration happens in too large extent between a set core of local enterprises and organisations (Asheim & Isaksen 2006). 34