FoU-virksomheten på Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU-virksomheten på Agder"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 2/2009 FoU-virksomheten på Agder Jørn Cruickshank Hans Christian Garmann Johnsen

2 Tittel Forfattere FoU-virksomheten på Agder Jørn Cruickshank og Hans Christian Garmann Johnsen Rapport Prosjekt -rapport nr. 2/2009 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning har fått i oppdrag å kartlegge FoU-virksomheten på Agder i forbindelse med Vest-og Aust-Agder fylkeskommunes arbeide med å utvikle en regional forskningsstrategi. Denne rapporten er resultatet av den kartleggingen som Agderforskning har gjort for å gi et mest mulig helhetlig bilde av den totale FoU-innsatsen i regionen.

4 2

5 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 INNLEDNING OG SAMMENDRAG FOU-VIRKSOMHETEN PÅ AGDER FOU I SEKTORENE UoH-sektoren Næringslivet Instituttsektoren FINANSIERING Norges forskningsråd Skattefunn Kompetansefondene Fylkeskommunene Grunnbevilgninger Egenfinansiering Utland Departementer Samlet finansiering STYRKER, SVAKHETER, MULIGHETER OG TRUSLER Styrker Svakheter Trusler Muligheter FoU-SWOT for Agder REGIONALE FORSKNINGSFOND KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG Fagmiljøer på Agder FOU INFORMASJON

6 4

7 Innledning og sammendrag Denne rapporten prøver å gjengi et bilde av FoU (Forskning og Utviklings)- aktiviteten på Agder. Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data. I denne rapporten har vi satt sammen tall fra to hovedkilder. For det første tall fra den nasjonale FoU statistikken. For det andre, har vi satt sammen regionale tall fra diverse kilder. I den nasjonale statistikken har Statistisk sentralbyrå og NIFU Step samlet inn tall fra bedrifter, forskningsinstitutter og utdanninsinstitusjoner som de så har beregnet den fylkesvise fordelingen av. De nasjonale tallene deles inn i tre sektorer; Instituttsektoren, UoH-sektoren og næringslivet. Disse tallene, med de forbehold som gjøres i forhold til representativitet, gir et bilde av den totale forsknings- og utviklingsinnsatsen i Norge og på Agder. De tallene som vi har samlet inn her i regionen er basert på telefon- og -kontakt som vi har hatt med bedrifter og institusjoner her i regionen som bedriver eller finansierer forsknings- og utviklingsrabeide. Disse to tallsettene kan ikke uten videre sammenlignes. Grunnen til at vi har brukt begge kildene er at de nasjonale tallene gir mulighet for nasjonal sammenligning samt at de gir et anslag på den totale FoUinnsatsen i regionen, mens de lokale tallene i større grad fanger opp regionens egen forståelse av FoU aktiviteter og i mindre grad også er samlet inn på en standardisert måte. Ut fra tallmaterialet kan vi trekke noen konklusjoner: Agder har lave FoU-utgifter og et lavt antall FoU-årsverk sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Med Oslo-, Bergen- og Trondheims-regionene trekkes landsgjennomsnittet opp, og det er antakelig urealistisk å ha som mål at Agder raskt skal komme opp på landsgjennomsnittet. Slik det er nå ligger imidlertid Agder på rundt halvparten av den FoUaktiviteten som en måtte hatt for å ligge på landsgjennomsnittet, målt per innbygger, og det må derfor være et mål å øke FoU-andelen på Agder. Både næringslivet, instituttsektoren og UoH (universitets og høyskole)-sektoren ligger langt bak landsgjennomsnittet, men det er spesielt FoU-utgiftene i UoH-sektoren som trekker ned totalen for Agder. 5

8 Den offentlige finansieringen av FoU er lav på Agder. Dette gjelder både relativt sett, i forhold til finansiering fra andre kilder, og absolutt, regnet i forhold til innbyggertallet. Mens det offentlige finansierer 44% av forskningen på landsbasis, er det tilsvarende tallet for Agder på 34%. Når det gjelder FoU-aktiviteten i næringslivet så ligger også den lavere enn for landet, men ikke så langt bak som UoH- og Instituttsektoren. Den lave andelen i næringslivet skyldes ikke at det er lite FoUaktivitet i industrien, men den skyldes primært at det er lite forskning innen tjenesteyting. Innen tjenesteyting er det næringskategoriene databehandlingsvirksomhet og teknisk testing og konsulentvirksomhet som er de store 'FoU-brukerne' på landsbasis. I disse sektorene, og stort sett i alle tjenestesektorer, har imidlertid Agder lavere FoUutgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Dette kan tolkes som at Agder har relativt lite av kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som skal bidra med informasjon, ideer og spesialisert kunnskap til innovasjonsvirksomhet i andre deler av næringslivet. Den offentlige finansieringen av næringslivet er høyere på Agder enn det den er i landet for øvrig, målt i utgifter per innbygger. Dette kan skyldes mange ting. Næringslivet på Agder kan være flinke til å søke på og utløse offentlige midler fra nasjonale og regionale myndigheter (Norges forskningsråd (NFR), departementer, fylkeskommuner). Når det gjelder NFR så har eksempelvis næringslivet betydelig høyere uttelling sammenlignet med de andre sektorene enn det næringslivet har for landet 1. Vi ser også i forhold til skattefunn at næringslivet på Agder ligger på høyde med landet for øvrig når det gjelder å utløse skattefritak fra denne ordningen. En annen tolkning er at regionale myndigheter oppfatter de dominerende næringene på Sørlandet som strategisk viktige og bevilger derfor FoU-midler til disse. Næringslivet er også flinke til å skaffe seg finansiering fra utlandet. Noen næringer på Agder har en høy FoU-aktivitet. De store FoUbrukerne på Agder er innen industrien, der særlig produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter samt produksjon av maskiner og ut- 1 Dette gjelder bare når en ser på styrkeforholdet mellom de tre sektorene. Regnet per innbygger så kommer imidlertid også næringslivet i Agder dårligere ut enn i hele landet. 6

9 styr trekker opp tallene. Her har Agder langt høyere FoU-utgifter per sysselsatt enn landet. Disse to industribransjene er altså mer FoUintensive enn tilsvarende sektorer på landsbasis. Økningen i FoU-utgifter mellom 2005 og 2007 var prosentvis høyere for Agder enn for landet. Spesielt er det næringslivet som bidrar til denne veksten. Her kan store enkeltprosjekter slå ut, så det er vanskelig å si om dette viser en generell trend. UiA (Universitetet i Agder) kommer godt ut når det gjelder finansiering fra det som kalles andre kilder, og her må nok de to kompetansefondene ta mye av æren, samt fra utlandet. Instituttsektoren er liten og fragmentert. Utenom Sørlandet sykehus Helseforskning (SSHF) og Agderforskning er institusjonene små, med kun sporadisk samarbeid med UiA. De tunge forskningsmiljøene i industrien og de klynger av fagmiljøer som kan identifiseres ellers har sannsynligvis potensial for utvidelse i forhold til temaområde eller bransjer, til å bli såkalt generiske forskningsområder, slik at en kan sikre kontinuitet og bredere fagmiljøer samtidig. Hovedbildet i denne rapporten er altså at Agder pr i dag burde ha mer enn dobbelt så mye forskning som det vi har i dag for å komme opp på landsgjennomsnittet for forskningsutgifter pr innbygger. Bak dette tallet skjuler det seg et mangfoldig mønster der Agder ligger over landsgjennomsnitt på noen tall (offentlig finansiert FoU i noen næringslivssektorer) mens ellers ligger langt under. Landsdelen er med andre ord ikke særlig forskningstung, og det å endre dette bildet er en bred, langsiktig og omfattende oppgave. Utviklingen av en regional forskningsstrategi er et viktig bidrag i denne sammenheng. Vi vil nå, i kapittel 1, presentere tallene for de tre sektorene samlet, for Agder og for Norge totalt sett. Her er det de nasjonale tallene fra SSB og NIFU Step som er grunnlaget. I kapittel 2 presentes FoU-aktiviteten i hver av sektorene på Agder, basert på tall som vi selv har samlet inn via telefon og , før vi i kapittel 3 gir et bilde av de viktigste finansieringskildene til FoU-aktiviteten i regionen. Disse tallene er en kombinasjon av statistikk fra NFRs prosjektdatabase, våre egne innsamlinger hos ulike finansieringskilder 7

10 og de tallene for finansiering som kan hentes ut av den nasjonale FoUstatistikken. I kapittel 4 presenterer vi styrker, svakheter, muligheter og trusler for FoU-virksomheten i regionen, før vi i kapittel 5 gir noen innspill til hvordan forholdet mellom forskning og samfunnsutvikling kan diskuteres i arbeidet med å utvikle en regional forskningsstrategi. 8

11 1 FoU-virksomheten på Agder For å få en oversikt over den pågående forsknings- og utviklingsaktivitet på Agder har vi hentet ut tall fra året 2007, som er det siste året der vi har kunnet få inn en mest mulig komplett statistikk på sektorer og finansieringskilder. Vi tar i dette kapittelet utgangspunkt i NIFU og SSBs Indikatorrapport som baserer seg på innsamlede data fra bedrifter i næringslivet, institutter i Instituttsektoren og rapportering fra enkeltforskere på Universitetene 2. På bakgrunn av dette grunnlagsmaterialet foretas det beregninger av FoU-utgifter og FoUårsverk i de tre sektorene 3. I 2007 var utgiftene til FoU 4 på Agder beregnet til 947,3 mill. kroner, eller altså nesten 1 mrd. kroner. Dette var en økning på 317 mill. fra Til å gjennomføre denne forskningen gikk det med 797 FoU-årsverk. Til sammenlikning ble det i Norge totalt sett forsket for 37,4 mrd. i 2007, fordelt på årsverk. Norge Agder Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren Totalt Tabell 1: FoU-utgifter per innbygger i Indikatorrapporten for 2007 er ikke fullstendig, så vi baserer oss i stor grad på tall som vi har fått tilsendt fra de ansvarlige for innsamling av dataene for UoH- og Instituttsektoren (NIFU) og næringslivet (SSB). 3 Vi har i det videre ikke skilt mellom forskning og utvikling. Når vi bruker begrepeen FoU-utgifter og FoU-årsverk i det videre så er dette basert på egenrapportering eller anslag på hvor stor del av virksomheten som er tilegnet forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Med forskning og utvikling forstår vi i det videre: Forskning er enten grunnforskning eller anvendt forskning. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utvikling er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. 4 Også andre driftskostnader enn lønn, samt innkjøp av maskiner og utstyr mv. er med i beregningene av FoU-utgifter. 9

12 Mens FoU-utgiftene for Agder i 2007 var på kr. per innbygger, var utgiftene for landet totalt sett på kr. per innbygger. Dette betyr altså at FoU-aktivteten på Agder er under halvparten så stor som for landet for øvrig, sett i forhold til folketall. Skulle Agder ligget på landsgjennomsnittet måtte FoU-utgiftene vært på 2,1 mrd., eller altså 1,2 mrd. mer enn tilfellet var i Det er ikke usannsynlig at den reelle forskningsinnsatsen i næringslivet på Agder er høyere enn det SSB har kunnet fange opp, fordi en stor andel av utviklingsarbeidet i næringslivet på Agder måles ikke gjennom de indikatorer som SSB ber bedriftene rapportere på. I en undersøkelse gjort av VRI Agder fant man eksempelvis at: the dominating mode of innovation in the four industries at Agder agrees mostly with the DUI model. Experience based knowledge developed in work life is very important for most of the firms (86.9 %) (Johnsen, 2008, s. 23) Hvorvidt næringslivet på Agder skiller seg markert fra resten av landet på dette punkt er det imidlertid vanskelig å si noe om. Det er de gamle Universitetsbyene som trekker opp landsgjennomsnittet, med Oslo og Sør-Trøndelag som de desidert mest forskningstunge regionene. Men Agder ligger også lavt i forhold til mange av de andre fylkene, og hadde i 2005 bare Nord-Trøndelag, Nordland, Finnmark og Hedmark bak seg på listen over FoU-utgifter per innbygger. I 2007 hadde Agder passert også Møre og Romsdal, Oppland, Østfold og Sogn og Fjordane, slik at landsdelen dette året hadde 10. høyest FoU-utgifter av landets fylker. Den største delen av forskningen på Agder foregikk i næringslivet, med 638 mill. i utgifter og 530 årsverk (av 900 FoUstillinger). Dette utgjorde 67 % av FoU-utgiftene i landsdelen. I UoH-sektoren var utgiftene på 177,4 mill. kr. fordelt på 145 årsverk (av totalt 521 faglige stillinger). De siste 14% av utgiftene finner vi i instituttsektoren, som stod for FoU-utgifter på 132 mill.kr, fordelt på 122 årsverk. Denne fordelingen mellom sektorer skiller seg fra landet totalt sett, der næringslivet spiller en relativt mindre viktig rolle: 10

13 Norge Agder Næringslivet 46 % 67 % Instituttsektoren 22 % 14 % UoH sektoren 31 % 19 % Totalt 100 % 100 % Tabell 2: Andel av FoU-utgiftene fordelt på sektorer Men Agder ligger altså, som vi så i tabell 1, godt under landet for øvrig når det gjelder FoU-utgifter per innbygger i alle de tre sektorene. Fordelingen mellom sektorene på landsbasis går i retning av at næringslivet utfører en litt større andel av forskningen de siste årene, men det dominerende bildet er at alle sektorene vokser: Figur 1 FoU-utgifter i Norge etter sektor Dette er også tilfellet for Agder, der riktignok næringslivets andel har gått ned fra 71% til 67% fra 2003 til FoU-utgiftene for Agder i 2007 på 947,3 mill. kr. representerte en økning fra forrige registrering i 2005, på 317 mill. Agder hadde da en 11

14 FoU-utgift på kr. per innbygger, mot kr for landet. Agder kom dermed enda dårligere ut i 2005 enn i Prosentvis var derfor økningen på Agder betydelig større enn for landet fra 2005 til 2007 (50% mot 26% for landet). Den største økningen kom i næringslivet, med 210 mill. kr, mens økningen i instituttsektoren og UoH-sektoren var på henholdsvis 37 mill. og 70 mill. fra 2005 til Fra 2003 til 2005 var imidlertid økningen på Agder svært beskjeden (5%), som den var i landet for øvrig (8%). Finansieringen av denne forskningen kom hovedsakelig fra næringslivet (49%) og det offentlige (34%). Finansiering fra utlandet var på 12%, mens Andre kilder (blant annet SkatteFUNN) utgjorde de siste 4%. Agder skiller seg fra landet for øvrig ved at næringslivet er en relativt viktigere kilde til finansiering enn i landet totalt (5%-poeng mer for Agder), mens offentlige kilder er vesentlig mindre viktigere (10 %-poeng lavere enn for landet). Næringslivet Offentlige kilder Andre 5 Utlandet Totalt Agder Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren Totalt Landet Agder Landet Agder Landet Agder Landet Tabell 3 FoU-utgifter i 2007 etter sektor og finansieringskilde. Prosent Den klart viktigste årsaken til at næringslivet er viktigere som finansieringskilde på Agder enn ellers i landet er den høye relative betydningen av FoU i næringslivet på Agder sammenlignet med landet. Dette til tross for at næringslivet som kilde til finansiering er relativt sett mindre viktig for næringslivet på Agder (71%) enn for næringslivet i landet for øvrig (82%). Den lave andelen av offentlig finansiering 5 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 12

15 på Agder (34%) skyldes at UoH-sektoren, som har 91% offentlig finansiering, utgjør en mindre andel av forskningen på Agder enn tilfellet er i landet forøvrig. Dermed blir offentlig sektor mindre viktig på Agder, på tross av at også næringslivet har en relativt høy andel finansiering fra det offentlige (9%). Næringslivet på Agder har også en høyere andel finansiering fra utlandet enn landet ellers har. Offentlige kilder Andre Utlandet Totalt Næringslivet Næringslivet Agder 1 686,7 223,9 77,5 389, ,6 Landet 3 054,8 170,9 85,4 427, ,4 Instituttsektoren Agder 55,9 391,1 33,5 14,9 492,1 UoHsektoren Totalt Landet 384, ,6 64,1 192, ,1 Agder 2,6 603,4 36,1 18,6 660,8 Landet 106, ,7 106,8 64, ,4 Agder 1 745, ,4 147,1 423, ,5 Landet 3 524, ,1 277,7 662, ,2 Tabell 4 FoU-utgifter i 2007 etter sektor og finansieringskilde. kr. per innbygger Disse tallene for finansiering er relative, det vil si at sammenlikningene med landet er i forhold til den andelen av finansiering som kommer fra henholdsvis offentlig eller privat sektor. Fortsatt er det imidlertid slik at i forhold til folketallet så er beløpene på finansieringen av FoU høyere i landet generelt enn tilfellet er på Agder. Et unntak er det offentliges finansiering av næringslivets forskning, som er 53 kr. høyere per innbygger i Agder enn tilfellet er for landet. Den viktigste årsaken til dette store tallet er offentlig finansiering til Forskning og utviklingsarbeid i næringslivet i Vest-Agder i Agder scorer ikke høyere på finansiering fra Andre kilder, på tross av kompetansefondene i Aust- og Vest-Agder. 13

16 14

17 2 FoU i sektorene Vi skal i dette kapittelet presentere de tall som vi har innhentet via telefon og fra Universitetet, bedrifter og forskningsinstitutter i regionen. Disse tallene suppleres med noe mer detaljerte tall for regionen enn de vi presenterte i forrige kapittel som vi har spesialbestilt fra NIFU Step og SSB. Vi har også hentet ut tall for UiA fra NSDs database for statistikk for høyere utdanning. Vi beholder den inndeling i tre sektorer som vi opererte med i forrige kapittel. 2.1 UoH-sektoren Universitetet i Agder er det eneste lærested i NIFU s statistikk fra Agderfylkene, med 521 faglig ansatte i Totalt i landet var det i faglige stillinger ved norske universiteter og høgskoler, inkludert helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner, hvorav Universitetet i Oslo og Bergen samt NTNU stod for over halvparten av de faglige stillingene i Norge. UiA er det åttende største lærestedet i Norge målt i faglige stillinger, etter også Universitetet i Tromsø og Stavanger, samt Høgskolen i Oslo og Universitetet for Miljø- og biovitenskap. FoU-utgiftene ved UiA var som vi så på 177,3 mill. i 2007, eller 660 kr. per innbygger, mot 2504 kr. per innbygger for landet. Når det gjelder fordelingen mellom fagområdene i UoH-sektoren for hele landet, så er det medisin og helsefag som har den største andelen FoUårsverk, mens også samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap ligger høyt Fagområde FoU-årsverk Andel Humaniora % Samfunnsvitenskap % Matematikk og naturvitenskap % Teknologi % Medisin og helsefag % Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin % Totalt % Tabell 5 FoU-utgifter i UoH-sektoren i Norge

18 For UiA kan vi ikke lage en tilsvarende tabell. Dette skyldes at en har en annen inndeling i fakulteter, samt at den medisinske forskningen og landbruksog fiskeriforskningen foregår utenfor UiA. Fakultetene på UiA er følgende: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Avdeling/Fakultet Total Støttestillinger Anslått FoUårsverk Andel Fakultet for helse og idrettsfag 19 % 90,8 78,5 23,6 Fakultet for humanistiske 19 % fag og pedagogikk 138,2 118,1 23,7 Fakultet for kunstfag 58, ,0 9 % Fakultet for teknologi og 34 % realfag 157,2 134,5 45,0 Fakultet for økonomi og samfunnsfag 114,6 100,4 24,9 20 % Sum 758,9 145,8 100 % Tabell 6 Faglige stillinger og FoU-årsverk på UiA Kilde Her har det enkelte fakultet anslått antall FoU-årsverk for sine faglige ansatte. Mye av den medisinske forskningen på Agder foregår ikke på UiA, men i instituttsektoren, på Sørlandet sykehus HF (37,86 årsverk), som beskrives i neste kapittel. Finansieringen av forskningen på UiA skiller seg fra landet for øvrig ved at basisfinansieringa utgjør hele 80%, mens gjennomsnittet for landet er 65%. I tillegg fordeler kildene for den resterende finansieringa seg også forskjellig: Annen finansiering Totalt Totalt Nærings - livet Offentlige kilder Grunn - budsjett Forskningsråd Dep. m.v. Andre Utlandet kilder Totalt Herav: EU-kom. Norge 100 % 65 % 35 % 4 % 17 % 8 % 4 % 2 % 1 % UiA 100 % 80 % 20 % 0 % 9 % 3 % 5 % 3 % 2 % Tabell 7 Totale FoU-utgifter i UoH-sektoren. Etter finansieringskilde. Prosent

19 Næringslivet, Forskningsrådet og Departementer er mindre viktige finansieringskilder for UiA enn for gjennomsnittet av landet, mens Andre kilder og utlandet er viktigere for UiA. I andre kilder ligger ulike fond, og her er sannsynligvis Sørlandets kompetansefonds støtte til UiA viktigste forklaring. Ifølge kompetansefondet selv var støtten til UiA 11,6 mill. i Denne foredelingen viser den relative betydningen av ulike finansieringskilder. Gitt den markert høyere FoUinnsatsen per innbygger på landsbasis enn på UiA, viser tallene for finansiering per innbygger at UiA scorer lavere enn landet på alle finansieringskildene: Annen finansiering Totalt Grunn- Totalt Nærin gs- Offentlige kilder budsjett livet Forsk Dep. nings- m.v. råd Andre Utlandet kilder Totalt Herav: EU-kom. Norge 2 504, ,7 886,6 100,9 422,2 209,0 93,7 60,9 36,7 UiA 660,4 525,6 134,8 2,6 56,6 18,6 36,1 18,6 11,5 Tabell 8 FoU-utgifter i UoH-sektoren. Etter finansieringskilde. Kr. per innbygger Ifølge Forskningsrådets egen prosjektdatabase ble det innvilget 14 søknader fra UoH-sektoren i Agder i 2007, med en samlet prosjektstørrelse på 42 mill. kroner. 24 søknader med en samlet størrelse på 159 mill. ble avslått. I tillegg til UiA har Mediehøgskolen på Gimlekollen faglige stillinger. De anslår selv at FoU-innsatsen er på 2,7 årsverk til en kostnad på 1,5 mill. i In addition to this the region hosts a Department of BI Norwegian School of management in Kristiansand and UNEP GRID/Arendal UN University, which runs a net based education master programmes in global environment and development. Ingen av disse oppgir å bedrive FoU-virksomhet i BI har inneværende år fått opprettet to post-doc-stillinger i opplevelsesøkonomi. Ansgar Teologiske Høgskole eies og drives av Det Norske Misjonsforbund. Ansgarskolen er i dag landets største frikirkelige/ikke-lutherske utdanningsinstitusjon innen kristendom og teologi. I tillegg tilbyr skolen studier på BA nivå i fagområdene Musikk, Interkulturell forståelse og Psykologi med reli- 17

20 gion og helse. Skolen finansierer for tiden forsknings-prosjekter for tre av sine ansatte. I 2007 rapporterer de om 3,3 FoU-årsverk, til en utgift på 1,6 mill. 2.2 Næringslivet De totale egenutførte FoU-utgiftene som er rapportert inn fra bedriftene på Agder var på 638 mill. i 2007, utført av 530 årsverk. I tillegg ble det kjøpt inn FoU for 149 mill. Bedriftene finansierer 327 mill. av FoU-utgiftene selv, noe som tilsvarer 51% egenfinansiering. For landsgjennomsnittet er egenfinansieringen hele 76%. Når vi tar med finansiering fra norske foretak i samme konsern blir forskjellen mellom Agder og landet for øvrig mindre. Det er bedriftene i kategorien produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter som i all hovedsak er finansiert av ekstern privat norsk finansiering og finansiering fra norske foretak i samme konsern. Agder Landet Egen finansiering 51 % 76 % Ekstern privat norsk finansiering 20 % 5 % herav: Norske foretak i samme konsern 13 % 2 % Andre norske foretak 6 % 1 % Oljeselskap 0 % 2 % Utlandet 16 % 11 % herav: Utenlandske foretak i samme konsern 2 % 9 % Andre utenlandske foretak/institusjoner 12 % 1 % EU-institusjoner 0 % 0 % Øvrig finansiering fra utlandet 1 % 0 % Offentlig finansiering 9 % 5 % SkatteFUNN 3 % 3 % 100 % 100 % Tabell 9 Finansiering av egenutført FoU i

21 I offentlig finansiering vet vi fra NFRs prosjektdatabase at det ble bevilget 59,2 mill. fra NFR til prosjekter i næringslivet i Aust- (46 mill.) og Vest-Agder (13,2 mill.) i Den høye andelen offentlig finansiering kan delvis skyldes et større NFR-prosjekt på 25 mill. ved Vigeland Metal Refinery (VMR). VMR ligger ved Hunsfossen i Vennesla og er en av verdens ledende produsenter av Super Rent aliminium. VMR har ca. 60 ansatte. VMR produserer ca 6500 tonn super rent aliminium hvert år. Det er beregnet at 110 bedrifter bedrev FoU-virksomhet i 2007, noe som utgjorde 13% av bedriftene. Av disse vil vi i denne rapporten kun presentere et utvalg av bedrifter i NODE- og EYDE-nettverkene: Elkem i Kristiansand består av flere bedriftsenheter Elkem Research, som er Elkemkonsernets sentrale forskningssenter. Senteret arbeider primært innen materialteknologi og metallurgisk prosessutvikling, hvor det holder et høyt internasjonalt nivå. Elkem Research hadde i ansatte som drev med FoU. Disse utførte 115 FoU-årsverk, til en FoUutgift på 157,1 mill. Elkem Materials har sitt internasjonale hovedkontor i Kristiansand, og arbeider med microsilica og anvendelsesteknologi knyttet til dette. Bedriften har 30 personer knyttet til FoU, herav 10 forskere på PhD-nivå. Elkem Solar er inne i en større investeringsfase for utbygging av produksjon av rensilisium for bruk i solceller. Selskapet hadde i ansatte som drev med FoU. Disse utførte 14 FoU-årsverk, til en FoU-utgift på 12 mill. Elkem Carbon fremstiller karbonprodukter og kalsiumkarbid, og har sitt internasjonale hovedkontor i Kristiansand. Selskapet har produksjonsbedrifter i Norge (Fiskaa), Brasil, Kina, USA og Sør-Afrika. Bedriften har egne ansatte innen FoU, og kjøper ellers i stor utstrekning slike tjenester Elkem-internt. GE Healthcare i Lindesnes er verdens største fabrikkanlegg for produksjon av kontrastmidler til medisinske formål. Selv om mesteparten av forskningen skjer andre steder, har bedriften lokalt en egen utvik- 19

22 lingsavdeling som teller ca. 20 personer. I tillegg er anslagsvis 8-10 av prosessingeniørene engasjert i utviklingsoppgaver. Vestas Castings Group på Dalane i Kristiansand tilhører Vestaskonsernet som er verdens største produsent av vindkraftverk. Kristiansandsbedriften spesialiserer seg på komponenter fremstilt av støpejern, og har i den forbindelse blitt utpekt som Center of Excellence for hele Vestas internasjonale aktiviteter. Xstrata (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand er internasjonalt en betydelig produsent av nikkel, og fremstiller dessuten kopper, svovelsyre og ulike edelmetaller, langt på veg gjennom egenutviklede hydrometallurgiske prosesser. Selskapet har en egen utviklingsavdeling som teller 15 ansatte som utfører 15 årsverk FoU, beregnet til en utgift på 15 mill. De drøye 40 bedriftene som inngår i Node-klyngen (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) driver også et utstrakt utviklingsarbeid. Ved siden av et pågående felles FoU-prosjekt innen korrosjon med ramme på drøye 30 millioner NOK, er følgende bedrifter i gang med egne utviklingsprosjekter: Aker Kværner (MH og Pusnes), APL, Applica, Nymo, Hydramarine, National Oilwell (Varco), Origo Engineering, Sense Technology, UMOE Mandal og V-Tech. Denne listen er neppe komplett. Saint-Gobain Materials fremstiller silisiumkarbid i Lillesand og Arendal, og har en egen utviklingsavdeling som arbeider med spesialpulvere av silisiumkarbid, fortrinnsvis for bruk til keramiske komponenter. På Lista har Alcoa Automotive Castings SCC en egen utviklingsavdeling. Alcoa fremstiller bildeler og andre støpte aluminiumskomponenter. Bedriften ligger vegg i vegg med Elkem Aluminium Lista (EAL) som er produsent av primæraluminium (pressbolter samt flytende aluminium til bildelsfabrikken). Det aller meste av FOU aktiviteter for EAL skjer sentralt i divisjonen, der EAL blir belastet med en andel av denne kostnaden. Dette gjelder både tjenester fra universitetsmiljøer og personell fra Elkem Aluminium sentralt/øvrige Elkem enheter. Dette er her regnet som innkjøpt til EAL. Total egenutført 20

23 FoU i EAL i 2007 var på 1,5 mill, mens innkjøpt FoU var på 12,2 mill. EAL hadde 2 FoU-årsverk på Lista. All finansieringen var egenfinansiering. Dette selskapet har sammen med Elkem Aluminium i Mosjøen opprettet Elkem Aluminium Research, som er samlokalisert med Elkem Research i Kristiansand. 8 EYDE-bedrifter har rapportert følgende om sin FoU-aktivitet i 2007: Elkem aluminium Lista 3B Fiberglass Xstrata Prosessbedrift Elkem Solar Elkem Research Tinfos Utgifter til FoU i bedriften i 2007: Totalt egenutført FoU, Mill. kr 15 8, ,1 1,5 22 5,47 20 Innkjøpt FoU, Mill. kr 0 5,4 22 2,8 12,2 7,4 2,223 FoU-personell, Antall FoU-årsverk GE Healthcare Finansiering av FoU i bedriften i 2007 (mill kr.): Total finansiering 15 23, ,9 13,7 29,4 5,47 Egen finansiering 15 22,8 28,8 11,5 13,7 0 5,47 Ekstern privat norsk finansiering , Utlandet ,1 0 28,7 0 Offentlig finansiering 0 0 5,8 1, SkatteFUNN 0 0,7 1, ,7 0 Tabell 10 FoU-utgifter og finansiering av FoU i noen bedrifter på Agder Som vi ser summerer disse tallene til en liten andel av den totale FoUinnsatsen på Agder i For å få et bilde av totalen skal vi derfor gå tilbake til statistikken fra SSB på FoU i næringslivet i Agder: De bedriftene som sorterte under kategorien produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter utførte den største delen av FoU-innsatsen, med 202 mill. i utgifter. Disse var nesten utelukkende lokalisert i Vest-Agder. Produksjon av maskiner og utstyr utgjør den nest største FoU-næringen, med 154 mill.. Også databehandlingsvirksomhet og forskning og utvikling utgjorde en stor del av FoU-innsatsen i 2007, med henholdsvis 68 og 69 mill. Innen disse fire kategoriene finner vi 76% av FoU-innsatsen. Bedrifter med mellom 100 og 200 ansatte står for 221, av de totalt 638 mill. i FoU-utgifter, mens bedrifter med mel- 21

24 lom 10 og 19 samt bedrifter med over 500 ansatte stod for 140 og 144 mill.. Agder har totalt sett lavere FoU-utgifter pr. sysselsatt enn landet. Dette skyldes lavere FOU-utgifter per sysselsatt innen tjenesteyting, mens vi i industrien ligger omtrent på landsgjennomsnittet. 2.3 Instituttsektoren Det ble gjennomført 132 FoU-årsverk til en FoU-utgift på 122 mill. i instituttsektoren på Agder i Instituttsektoren på Agder består ifølge NIFU av Agderforskning (AF), Bioforsk, Havforskningsinstituttet, Museer, Norsk institutt for vannforskning og Sørlandet sykehus HF (SSHF). Med unntak av museer, AF og SSHF er de andre instituttene avdelinger av større nasjonale institutter. Siden disse ikke rapporterer hvor forskningsaktiviteten foregår har NIFU lagt en andel av instituttenes totale forskning til Agder. Vi har tatt en ringerunde til instituttene og fått følgende anslag på omfanget av FOU-aktiviteten i Ikke alle var villige til å anslå FoU-utgifter: 22

25 Institutt Ansatte FoUårsverk FoU-utgift (mill. kr.) Finansieringskilde Havforskningsinstituttet, 27, EU, NFR, Flødevigen i Fylk.k, FKD Arendal Bioforsk Øst Landvik i Grimstad Sørlandet Sykehus HF NIVA Sørlandsavdelingen, Grimstad Agderforskning, Kristiansand LMD, Dept.er, NFR, Innovasjon Norge, Fylker, private, interesseorg ,86 Egne midler, kompetansefondene, Helse- og rehabilitering NFR, direktorat, SFT, Aluminiumsindustri, kommuner, fylkesmenn 38 26,1 18 NFR, dept., kommuner/fylke, næring, kompetansefondene Fred, motstandsbevegelse, Kambodsja Agder naturmuseum og botaniske hage, Kristiansand Vest-Agder fylkesmuseum. Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal 23 Temaer Populasjonsgenetikk Kyst- og fjordøkologi Nordsjøen/skagerak økosystemstudier Forvaltningsoppgaver Mat og helse Kartlegging kulturlandskap Levende genbanker Grøntanlegg Klinisk forskning: Rus, psykisk helse, somatisk Forvaltningsoppgaver Kystforurensing, biologi, økologi, overvåking Sur nedbør, vassdragskalking Kultur og næring Regional innovasjon styringsut- Nye fordringer Mobilitet Velferd Stiftelsen Arkivet ,770 KAD, Kompetansefondet 1,8 Botanikk Geologi Zoologi 40 Fylke, kommune, stat 30 1,5 1 Tabell 11 FoU-virksomheten i instituttsektoren på Agder i 2007 Etter 2007 er Teknova etablert. Teknova er finansiert med lik fordeling mellom GE Healthcare, Elkem Solar, Aker Kvaerner MH, Devoteam Telecom and JB Ugland Holding, sammen med UiA. Fokus er på vitenskap og teknologi, og anvendt forskning for bedrifter i regionen. Teknova har planer om å være 9 ansatte ved utgangen av 2009, hvorav 6,6 årsverk vil være ren FoU. Det anslås en FoU-utgift på 10,8

26 mill. Finansieringskildene er 95% fra industrien, og noe midler fra VRI Agder. Temaene for forskningen er teknologiske løsninger/ boreteknologi/måleteknikk, energi/sol/vind og prosessindustri/kjemi. Finansieringen av instituttsektoren på Agder sammenliknet med landet for øvrig viser at offentlige kilder og Andre kilder utgjør en større andel på Agder. Totalt Næringslivet Offentlige kilder Utlandet Andre kilder Agder 100 % 11 % 79 % 3 % 7 % Instituttsektor totalt 100 % 21 % 65 % 10 % 4 % Tabell 12 FoU-utgifter i instituttsektoren i 2007 etter finansieringskilde. Agder-fylkene og Norge totalt. 24

27 3 Finansiering Vi har nå anslått en total FoU-utgift på Agder tilsvarende 947,3 mill. kr. i Vi skal nå se litt nærmere på finansieringen av forskningen på Agder. Det vil ikke være slik at summen av de finansieringskildene vi her kartlegger vil tilsvare 947,3 mill. Dette skyldes delvis at vi ikke dekker samtlige kilder i dette kapittelet, samtidig som mange av de bevilgningene vi skal se på går over flere år. 3.1 Norges forskningsråd Vi har fått tilgang til utskrifter fra prosjektarkivet til Norge forskningsråd. Utskriftene viser avslåtte og innvilgede prosjekter fordelt på de tre sektorene for årene Totalt for årene fikk alle tre sektorer på Agder innvilget prosjekter i NFR for 238 mill., fordelt med 145 mill. i næringslivet, 71 mill. i UoH-sektoren og 22 mill. i instituttsektoren. Dermed er det næringslivet som er klart dyktigst til å få inn NFR-prosjekter, med 61% av midlene, mot 30% i UoH-sektoren og 9 % i Instituttsektoren. Her skiller Agder seg markert fra landsgjennomsnittet, ved at UoH-sektoren og Instituttsektoren tar en mye større andel av NFR-midlene nasjonalt. For prosjekter innvilget i de tre årene var næringslivets andel for landet bare på 23%, mens UoH-sektoren hadde hele 48% og Instituttsektoren 29%. Landet Sum Andel Instituttene % Næringslivet % UoH-sektoren % % Agder Sum Andel Instituttene 9,4 6,7 6, % Næringslivet 67,5 59,2 17, % UoH-sektoren 22,4 42 6, % 99,2 107,9 30, % Tabell 13: Innvilgede midler fra NFR fordelt på sektor. mill. kr. 25

28 I 2007 var det, som i de andre årene, næringslivet på Agder som hadde den største andelen av finansiering fra NFR, med 59,2 mill., mot 42 mill. i UoH-sektoren og 6,7 mill. i Instituttsektoren. Det er ikke mulig å lese ut støtten fra NFR per år utifra disse tallene, fordi prosjektene går over flere år. I 2006 var det innvilget prosjekter med en samlet ramme på 99,2 mill., fordelt på 9,4 mill. på Instituttene, 67,5 mill. i næringslivet og 22,4 mill. i UoH-sektoren. For 2008 var tallene beskjedne 30,7 mill. totalt, fordelt på 6,4 mill., 17,9 mill. og 6,4 mill. på de tre sektorene. Gjennomsnittlig årlig tilslag på NFR-midler disse tre årene er på 79,3 mill. NFR finansierte VRI Samhandling med 2,5 mill. i I 2008 og 2009 er denne finansieringen økt til 5,8 mill. per år. 3.2 Skattefunn SkatteFUNNer en finansieringsordning av FoU-virksomhet i norske bedrifter. Ordningen er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet og driftes av Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten. Ordningen treffer først og fremst små og mellomstore foretak og støtter altså opp om forskningsbehov som bedriftene selv føler på. Større foretak benytter også ordningen, men disse har ikke samme insitament til å bruke den på grunn av begrensningen som ligger i maksimal støttebeløp (henholdsvis 4 og 8 millioner kroner pr år) hvilket ofte blir for lavt for de store bedriftenes prosjekter. Ordningen fungerer slik at bedriftene selv velger hva de vil forske på eller utvikle av tjenester, produkter eller prosesser. Av de ressurser som legges inn i prosjektet fra bedriftenes og andre finansiørers side beregnes det så et skattefradrag (18% eller 20%), forutsatt at innholdet i prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Totalt i 2007 er det aktive prosjekter i Norge. Disse hadde budsjetterte FoU-investeringer på til sammen ca. 8,5 milliarder kroner og et samlet budsjettert skattefradrag på ca. 1,4 milliarder kroner. For Agders del i 2007 var det 242 aktive prosjekter med budsjetterte FoU-investeringer på 410,1 millioner. Det budsjetterte skattefradraget av disse prosjektene var 70,2 millioner kroner i Agders bruk av SkatteFUNNordningen lå noe under gjennomsnittet for landet, målt i skattefradrag per innbygger. Mens skattefradraget var på 300 kroner per innbygger 26

29 for landet, var tilsvarende tall for Agder ca. 260 kr. IKT utgjorde for Agder, som for landet for øvrig, den største andelen av prosjektene. I Indikatorrapporten fra SSB/NIFU oppgis det et betydelig lavere skattefradrag i bedriftenes egen rapportering. Istedenfor 70,2 mill. som SkatteFUNN oppgir, er tallet da bare på 21 mill. i Det er altså store avvik mellom disse tallene og de skattefradragene som selv har rapportert inn til SSB. Det er flere grunner til dette store avviket. Skattefradraget over refererer seg til et anslag basert på budsjetterte kostnader i godkjente prosjekter. Alle prosjekter ble imidlertid ikke gjennomført i samsvar med planene. Det faktiske skattefradraget godkjent av skattemyndighetene ble betydelig lavere. Den betydelige nedjusteringen skyldes også innstramming i timesats og antall timeverk pr. person fom (ikke tatt hensyn til i de budsjetterte utgiftene). SSBs tall er basert på egen innhenting til FoU-statistikken (under Finansiering av FoU). Det kan være avvik i det som blir rapportert til SSB og det faktiske skattefradraget. SSBs tall er også basert på et utvalg (under 50 syss.). Største forskjellen skyldes imidlertid at SSBs FoU-statistikk bare omfatter foretak med minst 10 sysselsatte, men mange foretak under 10 syss bruker SkatteFUNN. Dette fører til at det ikke er så stor forskjell melllom offisielle SkatteFUNN-tall og SSBs beregninger for samme gruppe av foretak. 3.3 Kompetansefondene Aust-Agder kompetanse og utviklingsfond tildelte 8,5 millioner til FoU-prosjekter i Tildelingene fra Aust-Agder kompetanse og utviklingsfond var fra på henholdsvis 7 mill., 9 mill., 8,5 mill., 5 mill. I likhet med Vest-Agder kompetansefond er det foreløpig ingen tildelinger for Det er strategiske satsinger på etablering av doktorgrad i IKT, Sørlandet kunnskapshavn i Arendal og forskningsvirksomhet ved Sørlandet sykehus i Arendal som utgjør de største postene. Av andre forskningsmiljøer får Bioforsk Øst, Flødevigen og NIVA småsummer år om annet. Det er langt fra alle prosjekter i fondet som kan klassifiseres som FoU-prosjekter. For Sørlandets kompetansefonds del var tildelingen i 2007 på 33,9 mill. kr. Fondet sorterer sine tildelinger inn i de fire satsingsområdene 27

30 for næringslivet; mekatronikk (1,4 mill.), prosessindustri (5,6 mill.), IKT (1 mill.) og opplevelsesøkonomi (2 mill.). I tillegg har de en egen satsing på det de kaller kunnskapsbaser, det som sorterer under overskriften Høyskole og forskning, der Universitetet i Agder (11,5 mill.), Sørlandet sykehus forskningsavdeling (3 mill.), Agderforskning (3,5 mill) og Mediehøgskolen er de største enkeltmottakerne. Totalt siden Sørlandets kompetansefond ble opprettet har UiA mottatt 93,4 mill. i støtte til universitetsbygging og ulike prosjekter. SSHF er blitt støttet med 18,9 mill. far , Agderforskning med 17,5 mill., mens Mediehøgskolen har mottatt 6,3 mill. fra Sørlandets kompetansefond. Tildelingene fra Sørlandets kompetansefond var totalt sett fra på henholdsvis 23,5 mill., 36,4 mill., 40 mill., 47,2 mill., 48,6 mill., 33,9 mill. og 1,4 mill. Til sammen bevilget Aust- og Vest-Agder kompetansefond 42,4 mill. i Fylkeskommunene I Forskningsrådets opplegg for Regional forskningsfond heter det at fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for å forvalte fondene og at fondet skal støtte opp om regionens prioriterte innsatsområder. Det heter også at fondet skal støtte forskning i og for fylkeskommunene. Vest-Agder fylkeskommune delte i 2007 ut 3,2 mill. i tilskudd til forskningsrelaterte prosjekter. De største postene er 1,1 mill. til VRI Agder Samhandling og kr. til UiA i arbeidet med å få universitetsstatus. Aust-Agder fylkeskommunes tilskudd til forskningsrelaterte prosjekter var på 3 mill. i Også Aust-Agder fylkeskommune finansierte VRI Samhandling med 1,1 mill. i Utover dette utgjorde arbeidet med universitetsstatus og forskning på marin verdiskapning i Flødevigen de største postene. I 2008 ble hver fylkeskommunes bidrag til VRI økt til 2,65 mill., mens de i 2009 finansierte prosjektet med 2,3. mill. Til sammen bevilget fylkeskommunene 6,2 mill. i

31 3.5 Grunnbevilgninger Både UiA og instituttene mottar i varierende grad grunnbevilgning fra NFR eller departementer. UiA mottok 141,1 mill. i grunnbevilgning i Agderforskning mottok 2,5 mill., Bioforsk 2,8 mill. og NIVA 2 mill. Sum= 148,3 mill. 3.6 Egenfinansiering Som vi så er den overveiende delen av forskningen i bedriftene egenfinansiering (327 mill.). 3.7 Utland Finansiering av FoU fra departementer og fra EU og utlandet har vi ingen data på i denne undersøkelsen. Det vi vet fra SSB og NIFUs statistikk er at 113 mill. av FoU-utgiftene på Agder er finansiert fra utlandet, hvorav det aller meste kommer til næringslivet. 3.8 Departementer UiA var finansiert med 5 mill. fra departementer. For instituttsektoren har vi ikke informasjon om hvor stor andel av inntektene som kommer fra departementene. 3.9 Samlet finansiering 2007 I vår oversikt mangler det rundt 200 mill. kr. i forhold til tallene fra NI- FUStep og SSB mill. kr. Andel SkatteFUNN 70,2 9 % Kompetansefond 42,4 5 % VAFK/AAFK 6,2 1 % NFR 79,3 10 % Grunnbevilgning 148,3 19 % Egenfinansiering % Utland % Dept 5 1 % 791,6 100 % 29

32 30

33 4 Styrker, svakheter, muligheter og trusler I dette kapittelet skal vi gjøre våre egne vurderinger av styrker, svakheter, muligheter og trusler for FoU-miljøene på Agder. 4.1 Styrker Økningen i FoU-utgifter mellom 2005 og 2007 var prosentvis høyere for Agder enn for landet. Spesielt er det næringslivet som bidrar til denne veksten. Her kan store enkeltprosjekter slå ut, så det er vanskelig å si om dette viser en generell trend. Den offentlige finansieringen av næringslivet er høyere på Agder enn det den er i landet for øvrig, målt i utgifter per innbygger. Dette kan skyldes mange ting. Næringslivet på Agder kan være flinke til å søke på og utløse offentlige midler fra nasjonale og regionale myndigheter (NFR, departementer, fylkeskommuner). Når det gjelder NFR så vi jo eksempelvis at næringslivet har høy uttelling sammenlignet med de andre sektorene 6. Vi ser også i forhold til skattefunn at næringslivet på Agder ligger på høyde med landet for øvrig når det gjelder å utløse skattefritak fra denne ordningen. En annen tolkning er at regionale myndigheter oppfatter de dominerende næringene på Sørlandet som strategisk viktige og bevilger derfor FoU-midler til disse. Næringslivet er også flinke til å skaffe seg finansiering fra utlandet. Noen næringer på Agder har en høy FoU-aktivitet. De store FoUbrukerne på Agder er innen industrien, og som vi så var det produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, produksjon av maskiner og utstyr, databehandlingsvirksomhet og forskning og utviklingsarbeid som trekker opp tallene 7. Her har Agder langt høyere FoU-utgifter per 6 Regnet per innbygger så kommer imidlertid også næringslivet dårligere ut enn NFRinntekter for næringslivet i hele landet. 7 Forsknings og utviklingsarbeid er trolig ikke FoU-avdelinger i større foretak, som Elkem research, fordi SSB pleier å kode om forskningssentre i større industrikonsern til de(n) næringen(e) produksjonen er klassifisert. Denne kategorien innbefatter dermed rene forskningsbedrifter. 31

34 sysselsatt enn landet i tre av næringene (unntaket er databehandlingsvirksomhet). UiA kommer godt ut når det gjelder finansiering fra Andre kilder, og her må nok de to kompetansefondene ta mye av æren, samt fra utlandet. VRI samhandling og VRI forskning er store FoU-prosjekter som bidrar poitivt til å få opp FoU-andelen i landsdelen. VRI forskning representerer rundt 11 mill. i FoU-utgifter alene. Både UiA og kanskje spesielt SSHF publiserer regelmessig i internasjonale tidsskrifter. Sammenlignet med andre Universiteter kommer imidlertid UiA ut noe lavere, spesielt på nivå 2-tidsskrifter. 4.2 Svakheter Agder har lave FoU-utgifter og et lavt antall FoU-årsverk sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Med Oslo-, Bergen- og Trondheims-regionene trekkes landsgjennomsnittet opp, og det er antakelig urealistisk å ha som mål at Agder skal komme opp på landsgjennomsnittet. Slik det er nå ligger imidlertid Agder på rundt halvparten av den FoU-aktiviteten som en måtte hatt for å ligge på landsgjennomsnittet, målt per innbygger, og det må derfor være et mål å øke FoUandelen på Agder. Både næringslivet, instituttsektoren og UoHsektoren ligger langt bak landsgjennomsnittet, men det er spesielt FoU-utgiftene i UoH-sektoren som trekker ned totalen for Agder. Dette skyldes ikke primært at UiA er et lite Universitet, at det har få faglige stillinger i forhold til størrelsen på regionen. UiA er den åttende største utdanningsinstitusjonen i Norge innenfor UoH-sektoren. Den lave FoU-aktiviteten skyldes hovedsakelig at FoU-intensiteten må sies å være lav på UiA. FoU-aktivitet målt i andel FoU-tid per faglig ansatte er på 55% for landet, mens faglige ansatte på UiA bare bruker gjennomsnittlig 28% av tiden til forskning. UiA er dårligere enn landet for øvrig på å bringe inn finansiering fra andre kilder enn den årlige basisbevilgningen. Dette gjelder også fi- 32

35 nansiering fra NFR og ulike departementer. Ser en på forholdet mellom de tre sektorene, så har UoH-sektoren på Agder bare 30% av regionens prosjekttildelinger fra NFR, mens sektoren på landsbasis har hele 48% av NFR-midlene. I absolutte tall er tildelingene til UoHsektoren per innbygger på 260 kr. for Agder, mot nesten kr. for landet. Den offentlige finansieringen av FoU er lav på Agder. Dette gjelder både relativt sett, i forhold til finansiering fra andre kilder, og absolutt, regnet i forhold til innbyggertallet. Mens det offentlige finansierer 44% av forskningen på landsbasis, er det tilsvarende tallet for Agder på 34%. UiA blir i den ennå ikke publiserte OECD-analysen (Verdiskapningsevnen på Agder) kritisert for å være for lite engasjert i regionens utvikling: Some respondents suggested to the OECD study team that UiA is isolated from the community, and that its university status has resulted in even less connection than previously (Potter et al., 2009) Næringslivets finansiering av UoH-sektoren og Instituttsektoren er lav i forhold til det vi ser i landet for øvrig. Så mens næringslivet altså mottar en høy andel offentlig finansiering, så er næringslivets bruk av forskning på UiA og i Instituttene på Agder lav. Etableringen av Teknova er et initiativ som bryter med dette. Når det gjelder FoU-aktiviteten i næringslivet så ligger også den lavere enn for landet, men altså ikke så langt bak som UoH- og Instituttsektoren. Den lave andelen skyldes imidlertid ikke at det er lite FoUaktivitet i industrien, men den skyldes primært at det er lite forskning innen tjenesteyting. Innen tjenesteyting er det næringskategoriene databehandlingsvirksomhet og teknisk testing og konsulentvirksomhet som er de store 'FoU-brukerne' på landsbasis. I disse sektorene, og stort sett i alle tjenestesektorer, har imidlertid Agder lavere FoUutgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Dette kan tolkes som at Agder har relativt lite av kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som skal bidra med informasjon, ideer og spesialisert kunnskap til innovasjonsvirksomhet i andre deler av næringslivet. 33

36 Instituttsektoren er liten og fragmentert. Utenom SSHF og Agderforskning er institusjonene små, med kun sporadisk samarbeid med UiA. Samfunnsvitenskapelig forskning på Agder er konsentrert til Agderforskning og fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap i Kristiansand, med til sammen rundt 50 FoU-årsverk. Det er ingen samfunnsvitenskapelige institusjoner i Aust-Agder. Instituttsektoren på Agder er avhengig av offentlig finansiering og de to kompetansefondene i større grad en sektoren nasjonalt som har en høy andel FoU som er finansiert av næringslivet. 4.3 Trusler Det relativt smale og spesialiserte FoU-miljøet på Agder ekskluderer mange høyt utdannede personer fra å finne seg interessant arbeide i regionen. Det er få FoU-tunge såkalte nye næringer i regionen, som life sciences eksempelvis. Dette kan føre til både brain-drain av mennesker fra regionen, samt manglende rekruttering av høyt kompetent arbeidskraft. Agder kan risikere å havne i en lock-in situasjon hvis en i for stor grad støtter opp under og forsker innenfor de næringene som dominerer i landsdelen. Modne industrielle regioner konfronteres ofte med lockin ; for sterk klynging og mangel på utenom-lokale kilder til kunnskap, siden regionene blir overspesialiserte i modne industrier som opplever nedgang, noe som resulterer i tap av regional konkurransefordel og innovasjonskapasitet (Bathelt, Malmberg and Maskell, 2004): The main lines of this criticism are that when you focus too much resources on local learning processes and knowledge transfer between local actors you risk that local learning processes freezes up, and you experience negative lock-ins. The reasoning for this is that possibilities for new ideas, attitudes, and the development of new knowledge are exhausted when the collaboration happens in too large extent between a set core of local enterprises and organisations (Asheim & Isaksen 2006). 34

Agderforskning. Prosjektrapport 2/2009. FoU-virksomheten på Agder

Agderforskning. Prosjektrapport 2/2009. FoU-virksomheten på Agder Agderforskning Prosjektrapport 2/2009 FoU-virksomheten på Agder Uferdig utkast Pr. 24. april 2009 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 FoU-virksomheten på Agder... 5 3 FoU i sektorene... 9 3.1 UoH-sektoren...

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet RAPPORT 22/2007 Hebe Gunnes og Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

EVALUERING AV FOU SATSINGEN I NORDLAND 2003-2011

EVALUERING AV FOU SATSINGEN I NORDLAND 2003-2011 EVALUERING AV FOU SATSINGEN I NORDLAND 2003-2011 Foreløpige funn og anbefalinger Tor Borgar Hansen og Jon P Knudsen 18. juni 2012 Oxford Research AS Visjon: «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé:

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 3, august 2005: FoU og innovasjon i næringslivssektoren i 2003 Rapporten er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå 1 FoU og

Detaljer

Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon

Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon Sørlandet 100 år med kontinuerlig innovasjon PROSIN-konferansen 2012 Kai Rune Heggland, General Manager Alcoa Norway 1 Alcoa Etablert i 1888 200+ steder i verden med aktivitet 31 land $25.0 mrd Inntekt

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010.

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010. 202 FoU-statistikk Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 980-200 og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Kilde: Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon,

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett)

5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett) 5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU innovasjon (kun nett) Innledning....................................... 5.5. Østfold..................................... 4 5.5. Akershus...................................

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn Akvakulturseminar i NMBU Vitenparken, 17. desember 2015. v/ Svein Hallbjørn Steien, DVM, Spesialrådgiver En rettighet Skattepliktige

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp JORUNN VOJE Project Manager R&D Innovation, process & product development Elkem Technology 2013 09-24 EYDE nettverket

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet

Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet Fra enestående bedrifter til suverent samspill på Sørlandet NODE visjon: Utvikle en klyngekultur for å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende, uansett konkurranse. Lokomotivene

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2005

Bioteknologisk FoU 2005 RAPPORT 8/2007 Bioteknologisk FoU 2005 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: 22 86 80 10 Telefaks: 22 86 80 49 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Ole Wiig 14.02.2013 Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Gardermoen Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 3 Ressursbruk

Detaljer

Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er

Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Bergen Næringsråd 16/04/2009 1 Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Arvid Nøttvedt Bergen Næringsråd, 16 april 2009 Bergen Næringsråd 16/04/2009 2 Først noen generelle betraktninger om norsk

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016 Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004 Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004 2008/EØS/10/32 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer