UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE

2 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen Sogndal Telefon BERGEN KOMMUNE UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE RAPPORT FEBRUAR 2013 OPPDRAGSNR. A DATO UTARBEIDD KONTROLLERT GODKJENT HELGE HENRIKSEN HELGE HENRIKSEN HELGE HENRIKSEN

3 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE COWI INNHOLD 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Grunnlag for uavhengig kontroll Krav til foretak/kompetanse Krav til undersøkelser og dokumentasjon Krav til kontroll 4 4 Vurdering av utført skredfarekartlegging Foretak/kompetanse Undersøkelser Dokumentasjon 6 5 Vurdering av rekkevidde og faregrenser Steinsprang Jordskred 11 6 Stikkprøve av et område Stabilitetsvurdering i løsneområdene Undersøkelser i utløpsområde Blokkstørrelser Modellering og faresonekart Løsmasseskred Sluttvurdering 14 7 Konklusjon 15 8 Referanser 16

4 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 1 1 Sammendrag COWI AS har utført uavhengig kontroll av skredfarekartlegging i Bergen kommune. Det utførte arbeidet, leveransen, foreligger som en masteroppgave fra Universitetet i Bergen med tittelen Skredfarekartlegging i Bergen kommune. På grunnlag av historiske data, feltarbeid, GIS -analyser og modelleringer gir masteroppgaven en vurdering og kartlegging av skredfaren i 9 områder i to fjellsider sentralt i Bergen kommune. Oppgaven inneholder faresonekart med faresonegrenser for skred med årlig nominell sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000, tilsvarende kravene i TEK10. Steinsprang er dimensjonerende skredhendelse i de fleste av områdene, og vurderingen av steinsprangfare hviler i stor grad på modelleringer av generaliserte data. Det er laget egne kart for steinsprangfare og jordskredfare, samt kart for samlet skredfare. Faren for steinsprang er grundig vurdert, mens faren for jordskred og flomskred er mindre grundig vurdert. Konklusjonen i vår vurdering er at leveransen ikke tilfredsstiller de kravene som NVE stiller til skredfarekartlegging i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker. Vår hovedinnvending er at feltbefaringene er utilstrekkelige og at kartleggingen derfor blir for grov. For jord- og flomskred er det kun brukt faglig skjønn til vurdering av sannsynlighet for utløsning og rekkevidde. På en del felt er dokumentasjonen dårlig. Faresonekartene er stedvis villedende og mangler en del elementer. Faregrenser for skred med sannsynlighet 1/5000 må etterkontrolleres. Skal leveransen brukes i reguleringsplaner- og byggesaker anbefales det i hvert enkelt tilfelle å vurdere om det er behov for tilleggsundersøkelser. Det kan også reises spørsmål om de formelle kompetansekravene til foretaket i forhold til krav om sentral godkjenning, ansvarsrett, ansvarsforsikring o.a. Dette er vesentlig hvis Bergen kommune tenker å bruke resultatene direkte i den kommunale saksbehandlingen.

5 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 2 2 Innledning Bergen kommune ønsker en uavhengig kontroll av skredfarekartlegging utført i henhold til TEK10. Rapporten (leveransen) foreligger som en masteroppgave fra Universitetet i Bergen med tittelen Skredfarekartlegging i Bergen kommune. Arbeidet er gjennomført etter forespørsel fra Bergen kommune, og de ni kartleggingsområdene i Bergensdalen ble valgt i samråd med kommunen. Oppgaven har en uklar problemstilling: hvordan kan skredfarekartlegging utføres på en best mulig måte. Det framgår ikke direkte av leveransen hva Bergen kommune ønsker utført. Men ut fra innholdet er det faresonekart med faregrenser relatert til TEK 10 for de valgte områdene som er det primære ønsket fra kommunen. Leveransen gir en vurdering og kartlegging av skredfaren i 9 delområder beliggende i fjellsidene under Løvstakken og Ulriken sentralt i Bergen kommune. Det er framstilt faresonekart med faresonegrenser for skred med årlig nominell sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000, tilsvarende kravene i TEK10. Det er laget separate kart for steinsprangfare og jordskredfare, samt kart for samlet skredfare. Faresonekartene er utarbeidet på grunnlag av historiske data, feltarbeid, GIS -analyser og modelleringer. COWI AS ble tildelt oppdraget med uavhengig kontroll den Fokuset på vår kontroll er om arbeidet virker fullstendig evt. har mangler i forhold til generelle krav og retningslinjer for skredfarekartlegging, og hvorvidt de viktigste vurderingene er tilstrekkelig diskutert eller begrunnet. Bergen kommune ønsker en kvalifisert kontroll av faresonene som er utarbeidet på faresonekartet i henhold til TEK10, bl.a. om disse er korrekt plassert ut ifra faregrad. Til dette arbeidet har vi gjort en stikkprøvekontroll av et område der vi bl.a. har etterprøvd utførte modelleringer.

6 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 3 3 Grunnlag for uavhengig kontroll En detaljert skredfarevurdering og kartlegging av faresoner med grenser for 100, 1000 og 5000 års skred må baseres på registrering og vurdering av en rekke data med stor detaljeringsgrad. På grunnlag av eksiterende data, feltkartlegging og observasjoner må det identifiseres løsneområder og rekkevidden for ulike skredtyper med sannsynligheter tilsvarende kravene i TEK 10 må vurderes og beregnes ved hjelp av faglig skjønn, regnemodeller og/eller topografiske/ statistiske modeller. Det foreligger ingen faste standarder for utførelse av skredfarekartlegging. Vår kontroll består derfor i å vurdere om utførelsesanbefalingene i NVE sine retningslinjer for skredfarekartlegging 1) er etterfulgt. I NVE-retningslinjer nr ) og veilederen til denne gis det nærmere retningslinjer og krav til skredfarekartlegging relatert til TEK10 tilpasset de ulike plannivåene i plan- og bygningsloven. COWI har vurdert rapporten i forhold til anbefalte krav for skredfarekartlegging på reguleringsplannivå og byggesaksnivå. Vurdering på byggesaksnivå kommer for eksempel til anvendelse hvis en tomt ligger innenfor en reguleringsplan som ikke er tilstrekkelig vurdert med hensyn til skredfare, eller dersom nyere kunnskap om skredfare som er kommet til etter at reguleringsplanen ble vedtatt gjør ny vurdering nødvendig. På byggesaksnivå kreves detaljert planlegging og dimensjonering av eventuelle sikringstiltak. I NVE-retningslinjene stilles en rekke krav til skredfarekartleggingen m.o.t. utøvende foretak, kompetanse, innhold, metodikk, dokumentasjon og kontroll. I det følgende gis en kort oversikt over anbefalte krav til skredfarekartleggingen. For nærmere detaljer vises til NVE 1). 3.1 Krav til foretak/kompetanse I retningslinjene til NVE (s.20) stilles en rekke anbefalte krav til den som skal utføre skredfarekartlegging. Skredfarekartlegging skal utføres av et firma som har dokumentert skredfaglig kompetanse og som har sentral godkjenning for ansvarsrett som dekker fagområdet i tiltaksklasse 3. Firmaet bør ha ansvarsforsikring for oppdragsarbeidet sitt som minst tilsvarer krav i NS 8401/8402.

7 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE Krav til undersøkelser og dokumentasjon Veilederen Kartlegging og vurdering av skred fare i arealplaner, som må brukes sammen med retningslinjene Flaum og skredfare i arealplanar, inneholder en rekke krav til omfang av skredundersøkelser og leveranser. For reguleringsplannivå står disse på s.16, på byggesaksnivå på s. 18. For undersøkelsen stilles følgende krav: 1) Datainnsamling; vurdering av historiske data o.a. 2) Feltbefaring der både utløsnings- og utløpsområder blir undersøkt 3) Kartanalyse basert på kart i målestokk 1:5 000 eller større og digital terrengmodell 4) Bruk av regneverktøy (statistiske/topografiske og dynamiske modeller) for beregning av stabilitet og rekkevidde For leveransen stilles krav om følgende dokumentasjon: 1) En analyse av topografi, vegetasjon, hydrologi og klima 2) Terrenghelningskart 3) Beskrivelse av grunnforhold 4) Beskrivelse av hva som er utført av feltbefaringer 5) Beskrivelse av regneverktøy og resultatene fra beregningene 6) Beskrivelse av sannsynlighet og utbredelse for alle aktuelle skredtyper 7) Kart som viser fareområder med nominelle gjennomsnittlige årlige sannsynligheter i samsvar med sikkerhetsnivåene i byggteknisk forskrift. Presisering av eventuelle forutsetninger for avgrensning av faresonene, f.eks. bevaring av skog. Områder der slike forutsetninger gjelder angis på kartet 8) Oversikt over og grovt kostnadsoverslag for aktuelle sikringstiltak dersom det planlegges utbygging innenfor fareområdene 3.3 Krav til kontroll 1) Vurderingene må underlegges faglig kontroll, enten av en sidemann eller en uavhengig part (avhengig av faregraden) med tilstrekkelig kompetanse.

8 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 5 4 Vurdering av utført skredfarekartlegging I det følgende har vi vurdert arbeidet (leveransen) opp mot kravene i Kap Foretak/kompetanse Leveransen er i form av en masteroppgave fra Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen er et statsforetak og tilfredsstiller etter COWI AS sin oppfatning ikke de formelle krav som NVE stiller til utøvende foretak som skal utføre skredfarekartlegging. Dette gjelder bl.a. sentral godkjenning, ansvarsrett, ansvarsforsikring o.a. som også er krav Bergen kommune stiller til utførelse av skredfarevurderinger. 4.2 Undersøkelser Leveransen har samlet en del relevant bakgrunnsinformasjon om historiske skredhendelser. Med unntak av område 8 er grunnlaget for spinkelt til å si noe konkret om skredfrekvens. Det er mulig det kunne gjort mer for å framskaffe historiske data. Men erfaringsmessig er dette tidkrevende arbeid som en ikke alltid har så mye igjen for. Feltbefaring er svært viktig i alle typer skredfarevurderinger. Det er bare brukt 5 feltdager til kartlegging. Fra omtalen av de enkelte områdene er det tydelig at detaljeringsgraden av feltarbeidet varierer. Lokaliteter er registrert med GPS, men det foreligger ikke lokalitetskart, feltkart med observasjoner eller sporingslogg fra GPS. Dette gjør det vanskelig å avgjøre hvor detaljert feltbefaringene har vært fra område til område. Ut over dette er utløsnings- og utløpsområder for steinsprang godt beskrevet i tekst og i egne skjema. Det er ikke gjort kartlegging av skredavsetninger fra løsmasseskred eller utført inspeksjonsgravinger. Kartanalyse har vært utført i et geografisk informasjonssystem (ArcGIS 9) ved hjelp av en høyoppløselig terrengmodell med cellestørrelse 2x2 m. Som grunnlag for feltarbeidet er det framstilt helningskart med terrenghelning i fire klasser for identifisering av løsneområder for steinsprang og løsmasseskred.

9 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 6 Regneverktøyet Rockyfor3D 2) er brukt til beregning av rekkevidde for steinsprang. Det er ikke brukt regneverktøy eller programvare til beregning av stabilitet i utløsningsområder for steinsprang. Slike program er tilgjengelige, som f.eks. DIPS og SWEDGE fra RocScience. Generelt er det gjort for lite strukturmålinger i løsneområdene til å danne et godt bilde av blokkvolum og stabilitet. De få strukturmålingene er utført med en applikasjon for mobiltelefon, noe som medfører en betydelig større usikkerhet i forhold til målinger med geologisk kompass. Resultatene fra steinsprangmodelleringene i Rockyfor3D er framstilt som kart der rekkevidden for steinsprang med sannsynligheter tilsvarende kravene i TEK 10 er tegnet opp. Det er ikke brukt regneverktøy for beregning av stabiliteten til løsmasseskråninger og rekkevidde til jordskred. Sannsynlighet og rekkevidde for jordskred er beregnet på grunnlag av faglig skjønn under feltbefaringen, med noe støtte av hydrologisk analyse i ArcGIS. Det finnes regneverktøy for analyse av stabilitet i løsmasseskråninger (f.eks. SLOPE/W) og til beregning av rekkevidde jordskred. Regneverktøy for rekkevidde er lite utprøvd under norske forhold. Det er ikke brukt statistiske/topografiske modeller for vurdering av rekkevidden til steinskred, steinsprang, sammensatte skred eller jordskred. 4.3 Dokumentasjon Vi har her sett nærmere på hvordan de ulike parametere, analyser, regneverktøy og resultat fra undersøkelsene er dokumentert (jfr. punktene 1-8 i kap.3.3) Datainnsamlingen i felt i hovedsak bestemt av de terreng- og materialparameterne som kreves av Rockyfor3D, i tillegg til terrengobservasjoner av betydning for utløsning av jordskred og flomskred. Totalt sett er det samlet inn data om bergartstype, blokkdimensjoner- og form, underlagets type og ruhet, tetthet og diameter på skog, jordtype inkludert kornfordeling/sortering og runding. Tegn på skredaktivitet og skredvoller er også registrert. For hvert delområde er alle data dokumentert i egne feltbeskrivelser og i spesielle skjema. Men leveransen inneholder ingen kart som viser lokaliteter eller befaringsruter, noe som gjør det vanskelig å vurdere hva som faktisk er utført av feltbefaringer (jf. punkt 4 Kap. 3.3). Analyse av topografi og hydrologi er utført i GIS, og dokumentert i form av terrenghelningskart og enkle avrenningskart. Vi savner terrenghelningskart som en frittstående del av dokumentasjonen. Klimatiske forhold er dårlig dokumentert. Skredaktiviteten m.o.t. løsmasseskred er generelt relatert til perioder med stor nedbørintensitet. Ofte kan nedbørmengde- og intensitet variere lokalt, avhengig av vendingsretningen til høydedrag og fjellsider (orografisk forsterkning). Dominerende

10 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 7 nedbørførende vindretning i Bergensdalen er fra SØ-NV. Størst nedbørsmengder og større sannsynlighet for jordskred kan dermed ventes i vestvendte fjellsider, som område 8-9 ved Ulriken. Ut fra bergartstype (grønnstein og glimmerskifer) kan en også forvente større sannsynlighet for jordskred i disse områdene. Data om vegetasjon (trær) er dokumentert i feltskjema. Men dokumentasjon om hvordan dataene i filen treefile.txt som er brukt i Rockyfor3D er samlet inn foreligger ikke. I leveransen står nevnt hvordan slike data kan samles inn, men ingen ting om hvordan dette har vært gjort (feltregistrering, flyfoto eller flybåren laserscanning). I regneverktøyet RockyFor3D 2 simuleres enkeltblokkers bevegelse i 3D fra utløsningsområdet og nedover i terrenget. Rockyfor3D et relativt nytt verktøy, som kan gi betydelig mer informasjon om utløpsbaner og rekkevidde enn de tradisjonelle todimensjonale modelleringsprogrammene som har vært mye brukt til nå. Det tar bl.a. hensyn til terrengformer og skog. Rapporten gir en nødvendig dokumentasjon av de innstillinger som er brukt til modelleringene og viser ellers til programmanualen. I tillegg til terrengmodellen krever Rockyfor3D omfattende inndata. De viktigste av disse er blokkdimensjon, blokkform, overflateruhet, grunnforhold og jordtype samt tetthet- og stammebredde på skog. Modelleringsresultatene avhenger av hvordan disse data er samlet inn, deres kvalitet og hvordan de er brukt i beregningene. Dette synes grundig diskutert for hvert delområde, bl.a. med egne kapitler om datakvalitet. Modelleringsresultatene er vist i egne rasterkart som viser rekkevidden for steinsprang med sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000 pr. år. Disse er vist sammen med topografiske data, bygninger veier o.a., og danner grunnlaget for faresonekartene med grenser relatert til TEK10. Tilsvarende kart er framstilt for jordskred. Men siden sannsynlighetene for utløsning av jordskred med ulike gjentaksintervall ikke er systematisk vurdert, må disse nærmest bli å betrakte som aktsomhetskart. Faresonekart som viser samlet skredfare (steinsprang og jordskred) er også framstilt.

11 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 8 5 Vurdering av rekkevidde og faregrenser Bergen kommune ønsker en faglig begrunnet vurdering om faresonekartene i oppgaven kan brukes i kommunens arealplanlegging og i behandlingen av byggesaker. For å gi en vurdering av dette har COWI AS sett grundigere på metodikk og kvaliteten på de data som er benyttet til framstilling av faresonekartene. Steinsprang er i hovedsak dimensjonerende skredhendelse. Vurderingen av rekkevidde og dermed plassering av faregrenser er i stor grad basert på modellering. Vi har etterprøvd resultatene ved å kjøre modelleringen med samme data, under like betingelser og med samme programvare som ble brukt i leveransen. 5.1 Steinsprang En faresone viser rekkevidden for skred med en bestemt sannsynlighet. Leveransen har som utgangspunkt at skredfare (P skred ) i et punkt er produktet av den årlige sannsynligheten for utløsning av skred (P utløsning ) i kildeområdet og sannsynligheten for at skredet som utløses når dette punktet nede i skråningen (P utløp ). I praksis kan skredfaren i et bestemt punkt/område finnes ved å estimere den årlige sannsynligheten for utløsning av skred i et potensielt kildeområde og ved å finne ut hvor stor andel av de utløste skredene som minst vil nå frem til punktet i skråningen. Sannsynligheten for utløsning av steinsprang (P utløsning ) kan estimeres på grunnlag av stabilitetsanalyser i kildeområdet og/eller daterte steinspranghendelser. I tillegg kommer det alltid inn en komponent av faglig skjønn. Det er få daterte steinsprang i de aktuelle områdene, og det er heller ikke gjort forsøk på dateringer av for eksempel steinsprangblokker i forbindelse med leveransen. Stabiliteten (P utløsning ) til en fjellskrent avhenger av bergartstype, graden av oppsprekking, sprekkeavstand, sprekkenes orientering og konnektivitet, sprekkeplanets ruhet, sprekkeåpning, sprekkefylling, sprekkevann, røtter og forvitringsgrad. En kinematisk analyse basert på orienteringen til sprekker og andre diskontinuiteter gir mulighet for vurdering av utløsningsmekanisme (planutglidning, kileutglidning, utvelting) eller om utløsning i det hele tatt er sannsynlig. Generelt er disse faktorene dårlig kartlagt i forbindelse med dette arbeidet. Dokumentasjonen er mangelfull for alle kildeområdene. Det er gjort svært få strukturmålinger, og disse er presentert på en måte som er lite hensiktsmessig med tanke på vurdering av utløsningsmekanisme. Det er heller ikke utført kinematiske analyser med relevant programvare, som for eksempel DIPS, SWEDGE eller ROCPLANE fra RocScience. Selv om stabilitetsanalyser ikke direkte tar hensyn til tidsaspektet, gir mangelen på gode strukturobservasjoner i utløsningsområdene et dårlig grunnlag for å si noe om dimensjoner, blokkvolum og sannsynlighet for framtidige hendelser.

12 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 9 P utløsning for en bestemt skrent er i denne leveransen bestemt indirekte ut fra antagelsen om at det er en sammenheng mellom størrelse av et steinsprang og frekvens. Spesielt tilordnes frekvensene 1/100, 1/1000 og 1/5000 bestemte blokkstørrelser i utløpsområdene. I utgangspunktet antas det etter denne metoden at de største blokkene, som oftest danner blokkområdets ytre avgrensning, representerer steinsprang med returperiode 5000 år. Blokker med gjennomsnittsstørrelse antas å svare til steinsprang med returperiode på 100 år. Steinsprang med returperiode 1000 år får en blokkstørrelse mellom disse. Ved endelig fastsettelse av dimensjonerende blokkstørrelse (bredde høyde lengde) kan det så trekkes inn informasjon om oppsprekningsgrad og sprekkeorientering, i tillegg til faglig skjønn. For et gitt kildeområde kan det ut fra dette kjøres tre separate modelleringer der rekkevidden til henholdsvis 100, 1000 og 5000-årsblokker simuleres. En lignende tilnærming har vært brukt av NGI 3) i Arnadalen utenfor Bergen. Blokkstørrelse er dermed en viktig parameter som kan gi store utslag på modelleringsresultatene. I denne leveransen har de blokkstørrelsene som er brukt i modellen svært liten støtte i observasjoner i løsneområdene, for eksempel polygon 1i s. 37). De benyttede blokkstørrelsene fra talusavsetninger i utløpsområdene, trenger nødvendigvis ikke korrespondere med dagens og framtidige blokkstørrelser. I leveransen refereres det i denne sammenhengen til en paraglasial modell (s. 100) som impliserer at det like etter siste istid var en større frekvens av steinsprang og steinskred i forhold til i dag grunnet av hurtig trykkavlastning og dermed kraftigere oppsprekking /mindre sprekkeavstand i bergartene. Et resultat av kraftigere oppsprekking og raskere skredfrekvens for år siden kan ha vært mindre gjennomsnittlig blokkstørrelse i utløpsområdene i forhold til dagens og framtidige størrelser. Mange av utløsningspolygonene er kartlagt med lav detaljeringsgrad og er ikke fullstendige utløsningspolygon i den forstand at bare deler av dem vurderes som aktive utløsningsområder. I slike tilfeller er det gjort en nedskalering av blokkstørrelse for å tilpasse modelleringen (polygon 1i, s.37; polygon 4a, s.58, polygon 8a s.80). For kildepolygonet 4a settes f.eks. dimensjonen av 100- årsblokker til det halve av snittstørrelsen til antatte utløste blokker i utløpspolygonet (s.58). Samtidig er dagens observasjon at kildepolygonet ikke er «særlig oppsprukket». Karakteriseringen av oppsprekningsgrad er rent kvalitativ der kategorier som lite oppsprukket, svært oppsprukket, ikke like oppsprukket er brukt. Det er ikke definert hva som ligger i disse begrepene. For kildepolygon 8a resulterer nedskaleringen i blokkstørrelse på m (0.002m 3 ) til modelleringen av 100-årsblokker. I dette området er det tre steinspranghendelser i løpet av 100 år (1979, 1955 og 1930). Den ene, i 1979, hadde blokkstørrelse på 4-5 m³. Blokken i 1930 (s. 79) må også ha vært stor. I områder der det «virker å ha vært mye steinsprangaktivitet» (f.eks. polygon 9a) oppskaleres blokkstørrelsen. Generelt er det COWI sin oppfatning at det er gjort for mye i retning av å tilpasse de reelle forholdene til modellen, mens det ideelt sett burde vært

13 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 10 omvendt. Det er gjort lite for å sjekke utløpsrekkevidder i felt, og maksimal utbredelse av steinsprangblokker er ikke vist sammen med faresonegrensene. På forespørsel har COWI AS fått de inndata som ble brukt i modelleringen. Vi har også mottatt tilhørende utdata som ble brukt til framstillingen av faresonekartene for steinsprang. Vi har først kjørt modelleringer i Rockyfor3D med mottatte inndata under de samme initialbetingelsene som i rapporten (s.28-29). Våre egne resultatfiler (utdata) fra modelleringen har vi deretter bearbeidet og klassifisert videre i ArcGis10.1 på samme måte som beskrevet i leveransen på side 30. Modelleringsresultatene som fremkommer stemmer overens med kartene for steinsprangfare (VEDLEGG A1-A3) i leveransen. Et unntak er faresonen for steinsprang med sannsynlighet 1/5000 pr. år. Dette er nærmere diskutert under. Deretter har vi benyttet utdataene fra rapporten (nr_passages_100.asc, nr_passages_1000.asc, nr_passages_5000.asc, nr_passages_mega.asc) til å framstille faresonekart i ArcGiS 10.1 for steinsprang på samme måte som overfor. For steinsprang med sannsynlighet 1/100 og 1/1000 finner vi igjen fullstendig samsvar mellom modelleringsresultatene våre og leveransens (VEDLEGG A1-A3). Faresonene for steinsprang med sannsynlighet > 1/5000 har imidlertid større omfang i leveransen enn i COWI AS sine beregninger (Fig. 1). Vi har ikke klart å spore opp årsakene til dette. Erfaringsmessig kjøres det en rekke simuleringer i forbindelse med et oppdrag, og en forklaring kan være at vi ikke har mottatt de riktige filene som faktisk ble brukt til simulering av steinsprang med 5000-års gjentaksintervall. Vi har også brukt en nyere utgave, versjon 5.1, av Rockyfor3D. Dette skyldes at versjon 5.0, som er brukt i leveransen, bare fungerer t.o.m Til tross for avviket viser COWI AS sine resultater også at bygninger i sikkerhetsklasse 3 (Grønlien, Kristian Bings vei, Haraldsplass og Haukelandsbakken) kan treffes av steinsprang med sannsynlighet større enn 1/5000, men med mindre omfang. Dette kan ha konsekvenser for vurdering av sikkerhetssituasjonen til disse bygningene. Vi anbefaler derfor en ny gjennomgang og eventuelt revurdering av faregrensene for skred med sannsynlighet 1/5000 pr. år. I leveransen er det også gjort modellering i tre områder av megablokker som antas å løses ut sjeldnere enn hvert 5000 år (områdene 3a, 8a og 9m). Men det er ikke oppgitt en spesifikk tidsperiode for utløsning av megablokker, slik at vi ikke klarer å beregne P skred for disse hendelsene på samme måte som for 100, 1000 og årshendelsene. Dermed blir det vanskelig å spore virkningen av disse i faresonekartene basert på summen av P skred for hver celle. Vi er usikre på hvordan resultatene av simuleringen av megablokker med gjentaksintervall > 5000 år er håndtert i kartframstillingen. Hvis megablokkene inngår sammen med 5000-årsblokkene i den endelige kartframstillingen kan dette forklare den større utbredelsen av faresonene for skred med sannsynlighet > 1/5000 i rapporten. Men COWI AS observerer større omfang av denne faresonen også der megablokker ikke er modellert.

14 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 11 På flere av faresonekartene er det tegnet inn skredfaregrenser som går parallelt med helningsretningen til terrengskråningene/dalsidene, selv der terrenget heller jevnt nedover. Noe av dette skyldes åpenbart terrengforsenkninger som er naturlige skredbaner, men ikke alt. For skråninger med jevn terrenghelning nedover kan vi finne faresoner med liten skredfare høyere oppe i skråningen enn faresoner med større skredfare. Dette gir inntrykk av at skredfaren avtar oppover.vi finner også at soner med samme skredfare repeteres langs et profil parallelt skråningshelningen. Alt dette er misvisende. Det bør foretas en gjennomgang av kartene med sikte på å ta bort faregrenser som ikke er reelle. Skredfaregrenser i prinsippet usikre. Spesielt der eksisterende bebyggelse ligger innenfor faregrensene for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 og 1/5000 kunne det vært ønskelig å angi en øvre og nedre faregrense. Generelt bør sikringstiltak, voller og nett, samt maksimal utbredelse av steinsprangblokker tegnes opp på faresonekartene. Nå er dette tegnet opp mer tilfeldig på ortofoto av områdene. Dette er forvirrende. 5.2 Jordskred Jord og flomskredfaren er lite grundig vurdert. Identifiseringen av mulige løsneområder har støtte i terrenghelningskart, enkle feltobservasjoner av løsmassetype- og tykkelse og enkle avrenningsmodelleringer i ArcGis. Meteorologiske bakgrunnsdata kunne i større grad vært tatt i bruk i vurdering av jordskredfaren (jf. s. 6-7). Det foreligger ikke kvartærgeologisk kart over områdene, og det er heller ikke registrert eller kartlagt tidligere skredrelaterte avsetninger. Sannsynlighet for utløsning og rekkevidde er kun skjønnsmessig vurdert. Der jord- og flomskredfaren er vurdert som reell må det utføres mer feltarbeid for å avklare stabilitet, sannsynlighet for utløsning og rekkevidde. Dette gjelder områdene 1,2,4,5, 7 under Løvstakken og område 8 under Ulriken.

15 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 12 6 Stikkprøve av et område Vi har sett nærmere på område 3, Løvstakken Området har en markant klippe som er løsneområde for steinsprang. Klippen er delt inn i to kildepolygon, 3a og 3c. Under disse er utløpspolygonet 3b. Det er gjort felbefaring i løpet av to dager. Men det er ikke feltkart som dokumenterer omfanget av feltbefaringen eller strukturmålinger i løsneområdet. 6.1 Stabilitetsvurdering i løsneområdene Det opplyses at klippene er tydelig oppsprukket i flere retninger. Det er et sprekkesett parallelt med skråningen som refereres til som et glideplan. Ut fra bildet (fig. 12c) er det noe usikkert hva som er glideplanet. Det sies ikke noe om helningen til glideplanet, heller ikke til skråningen. Begge deler er viktig m.o.t. potensial for utglidning. Det er også registrert 2-3 nær vertikale sprekkesett med sprekkeavstand på 0.5-2m. Sprekkplanene, ca målinger, er vist som stereografiske projeksjoner i stereonett, men ikke i tabell. De er ikke gruppert i sprekkesett. Slik de er framstilt kan disse dataene ikke brukes til noe. I tillegg til sprekkene bør skråningshelning være med på stereonettet ved bruk i stabilitetsvurdering. Den sørlige delen av klippen (3 c) opplyses å være mye mindre oppsprukket, uten at det er spesifisert nærmere. Det refereres til en stor blokk på m i sentrale deler av polygon 3a som «virker å være løs» (fig. 12e, 12f). Sprekken bak den avløste blokken har helning ut dalsiden med brattere helningsvinkel enn terrenget. Hvis blokken er understøttet lengre nede i terrenget er ikke faren for utløsning reell, hvis det ikke er andre sprekker internt i blokker med helning ut dalsiden. Dette er vanskelig å vite ut fra beskrivelsen. 6.2 Undersøkelser i utløpsområdet Utløpsområdet er en typisk steinsprangur som kan datere seg langt tilbake i tid. Det refereres til en fersk steinsprangblokk på m. Etter størrelsen å dømme er dette en 1000-årsblokk og dette stemmer overens med faresonekartet. På ortfotoet (fig. 11) er det i tillegg markert to blokker som sannsynligvis er moreneblokker. Ingen av disse blokkene er avmerket på faresonekartet. Nedre avgrensning av kartleggingspolygonet 3b er overfor bebyggelsen. Betyr dette at områder under dette ikke er systematisk kartlagt m.o.t. bl.a. utbredelsen av blokker, og at denne informasjonen derfor ikke er trukket inn i vurderingen av faresonegrensene? 6.3 Blokkstørrelser Polygon 3a vurderes som aktivt over det hele og blokkstørrelsen for 100- årsblokkene settes til snittstørrelsen av blokker i utløpspolygonet, årsblokkene til maksstørrelsen og 1000-årsblokkene til en mellomting. Det er ikke gjort vurderinger/justeringer av blokkstørrelse ut fra observerte sprekkeretninger og sprekkeavstand. Polygon 3b vurderes som mindre aktivt og blokkstørrelsen er justert ned i forhold til dette for å tilpasse modellen. Grunnen til at det er mindre

16 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 13 aktivt er at det er «mye mindre oppsprukket». Teoretisk sett kan det derfor avgi større blokker enn polygon 3a, gitt at det er en sprekkekonnektivitet mellom sprekker med stor sprekkeavstand. 6.4 Modellering og faresonekart I arbeidet gjøres oppmerksom på en feil i terrengmodellen som kan påvirke modelleringen. Dette er nyttig informasjon. Utløpslengden for 5000-årsblokker i nordre delen er blitt justert i forhold til dette. Det er også modellert utløpslengder til megablokker. Dette er blokker som antas blir utløst sjeldnere enn hvert 5000 år. Men det er ikke opplyst nærmere om periodisitet noe som gjør det vanskelig å etterprøve modelleringen av megablokkene. Her er kartet uklart. Er det megablokker som når helt ned til Søndre Skogvei 89? Det er ikke definert faresone med årlig sannsynlighet < 1/5000 på kartet. I den øvre delen av området kan faresonekartet leses slik at skredfaren avtar oppover. Er dette reelt? Noen grenser på kartet for vurdert steinsprangfare (VEDLEGG A1) går parallelt med terrenghelningen oppover i terrenget. På det samme kartet er det vanskelig å skille symbolene for faregrensene for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 (linjefargene er for like). Fig.1 Kart for område 3, framstilt av COWI AS, basert på utdatafilene number_passages_100.asc, number_passages_1000.asc og number_passages_5000.asc etter framgangsmåten beskrevet på s. 30. Det er samsvar med kartet i VEDLEGG A1 for skred med sannsynlighet 1/100 og 1/1000, men noe avvik for skred med sannsynlighet 1/5000. Grå og lys grå skravur viser løsne- og utløpssoner for aktsomhetskartet for steinsprang fra

17 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 14 Skredvollen over Grønlien og er lagt inn i modellen årsblokker som i modelleringen (VEDLEGG A1) går forbi vollen vurderes likevel ikke å gå forbi denne (VEDLEGG A7). Skredvollen er ikke markert på faresonekartet. Tre hus nord for skredvollen vil etter modelleringen rammes av skred med sannsynlighet 1/ Løsmasseskred Det vurderes mindre sannsynlighet for løsmasseskred enn 1/5000 begrunnet i massetype. Vi er enige i dette. 6.6 Sluttvurdering Generelt er det for lite feltdata fra utløsningsområdene og de data som fins er ikke brukt til noe. Stabilitetsvurderinger for megablokker er mangelfulle, og dokumentasjonen er dårlig. Modelleringene for skred med sannsynlighet 1/100 og 1/1000 er etterprøvbare. Faregrensene for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 virker rimelige, men de støtter seg lite på observasjoner av blokker i terrenget. For steinsprang med sannsynlighet 1/5000 og < 1/5000 får vi ikke samsvar med faresonekartene.

18 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 15 7 Konklusjon Leveransen har fokus på utforsking av metodikk og tilnærming til vurdering av skredfare. Dette gjøres på en god måte og det stilles mange relevante spørsmål både til eget arbeid og gjeldende metodikk. Ut fra målsettingen er leveransen et viktig og interessant bidrag for utvikling av metodikk for skredfarekartlegging her i landet. Vi er likevel skeptisk til om resultatene i form av faresonekart kan brukes direkte i den kommunale saksbehandlingen. Vi vurderer det slik at utførelsen ikke tilfredsstiller de kravene som NVE stiller til skredfarekartlegging i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker. Vår hovedinnvending er at feltbefaringene er utilstrekkelige. I tillegg er dokumentasjonen på en del områder mangelfull. Skredfarekartleggingen dekker relativt store områder hvor det er tegnet inn faregrenser for steinsprang og jordskred relatert til TEK10. Det er bare brukt 5 dager til feltarbeid. Hovedtyngden av arbeidet er basert på modellering. Detaljeringsgraden i befaringene er varierende, og ikke alle områdene er befart i felt. Generelt baseres faregrensene for mye på modellering med generaliserte data og for lite på faktiske feltobservasjoner. Spesielt er løsneområdene for steinsprang lite undersøkt. For jord- og flomskred er det kun brukt faglig skjønn til vurdering av sannsynlighet for utløsning og rekkevidde. Faresonegrensene virker i hovedsak fornuftig plassert, men er likevel vanskelig å vurdere ettersom grensene de fleste steder er plassert uten særlig støtte i feltobservasjoner. COWI AS har etterprøvd modelleringene med de data som har vært brukt, og har med unntak av steinsprang med sannsynlighet 1/5000 ingen problem med å reprodusere faresonekartene for steinsprang. Avviket er ikke stort og har liten betydning for faresituasjonen til bygninger. Vi anbefaler likevel å undersøke dette nærmere. Faresonekartene er i enkelte områder villedende. Eksisterende sikringsvoller og steinsprangnett er ikke tegnet inn, heller ikke utbredelsen av steinsprangblokker. Kartleggingen er i all hovedsak utført innenfor områder med eksisterende bebyggelse i sikkerhetsklasse 2 og 3. Den mest aktuelle problemstillingen er skredfarevurdering i forbindelse med fradeling, påbygging eller ombygging av enkelthus. Dette er detaljvurderinger, og vi anser det som nødvendig med ytterligere feltarbeid i skråningene over de aktuelle eiendommene for å få sikrere informasjon om sannsynlighet for utløsning og å fastlegge faregrensene mer eksakt. Forslag til sikringstiltak og dimensjonering må eventuelt også utføres. Det er fremkommet viktig informasjon om skredfaresituasjonen for bygninger i sikkerhetsklasse 3. Igjen vurderer vi det som nødvendig med ytterligere feltarbeid for å avklare faresituasjonen for disse bygningene. Det kan også reises spørsmål om de formelle kompetansekravene i forhold til foretakets ansvarsrett, ansvarsforsikring o.a. Dette er vesentlig hvis Bergen kommune tenker å bruke resultatene direkte i kommunal saksbehandling.

19 UAVHENGIG KONTROLL AV SKREDFAREKARTLEGGING, BERGEN KOMMUNE 16 8 Referanser 1. NVE 2011:Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplanar. Vegleiar/Vedlegg 2 til NVE retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. 2. Dorren, L.K.A. 2012: Rockyfor3D (v5.1) revealed- Transparent description of the complete 3D rocfall model. EcorisQ paper ( 31 s. 3. NGI 2011: Arnadalen, Bergen kommune. Kartlegging av faresoner for skred. NGI-rapport R, 23 s.