Plan for praksisopplæring

Transkript

1 Bachelor førskolelærerutdanning Plan for praksisopplæring Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning ABF STUDIEÅRET praksisperiode

2

3 Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og den avklarer de ulike aktørenes roller og ansvarsområder. Planen omfatter praksisopplæringen for studenter som går på Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (heretter benevnt ABF) ved Høgskolen i Hedmark. Den gir både generell informasjon om praksis i førskolelærerutdanningen og spesiell informasjon knyttet til tredje praksisperiode. Vedlagt følger også sentrale skjemaer og dokumenter som skal brukes av student og/eller praksislærer. Planen gjelder for studenter som skal gjennomføre 3. praksisperioden vår og høst 2015, på egen arbeidsplass. Mindre endringer kan forekomme, dette skal i så fall komme fram gjennom semesterplaner som deles ut ved studiestart. Vi ønsker lykke til med praksisopplæringen og håper at den blir utviklende og lærerik for alle parter. Hamar, november 2014 Karin Moen Studieleder

4 Innhold 1. Generelt om praksis Innledning Omfang Mål Obligatorisk deltagelse og møteplikt Praksissteder Rammer og retningslinjer for praksis Roller og ansvar i praksis Innledning Studentens rolle og ansvar Fravær i praksis Praksislærers rolle og ansvar Styrers rolle og ansvar Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Pedagogikklærers rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar Studentens arbeid i praksis Profesjonsutøvelse Lederdager Studentens praksisperm Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen Veiledning i praksis Om veiledning og refleksjon Vurdering av praksis Generelt Midtveisvurdering Sluttvurdering Skikkethetsvurdering Organisering av praksisopplæringen Praksisforberedelser Førpraksismøter Praksismøter Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis Tredje praksisperiode Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering Skjemaer og dokumenter... 14

5 1. Generelt om praksis 1.1 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars Praksis har en sentral plass i førskolelærerstudiet. Gjennom å være en aktiv deltaker i barnehagens pedagogiske virksomhet, vil studenten utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1.2 Omfang Praksisopplæringen i tredje praksisperiode har et omfang på 30 dager praksis som skal fordeles på to semestre (vår og høst) og gjennomføres i den barnehagen der studentene jobber. Praksis skal være veiledet og vurdert. Arbeidstid i praksis er som følger: 6,5 time pr. dag, inkludert pause. I tillegg kommer veiledning etter avtale med praksislærer. Studentene skal i tillegg delta på foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. Veiledningen skal være forberedt fra begge parter og ha følgende omfang: Enepraksis: 2 t veiledning pr uke ved sammenhengende praksis Parpraksis: 3 t veiledning pr uke ved sammenhengende praksis (individuell og i gruppe). 3. praksisperiode: 3. praksisperiode er knyttet til fordypningen Barnehageutvikling som studentene skal gjennomføre det siste studieåret. Fordypningen vil ha temaer knyttet til ledelse og utvikling og være på 30 studiepoeng. For studenter som skal ha praksis på egen arbeidsplass, må praksisdager og arbeidstid avtales spesielt. Tiden angitt over er det som formelt avsettes til praksis, det kan komme tid i tillegg avhengig av den enkelte students arbeidstid. Det er viktig at arbeidsplassen legger til rette for at studenten skal få tid til å gjennomføre praksis slik det er angitt i Plan for praksisopplæring. Semester Praksistype Semester Uker/dager 7. og 8. Barnehagepraksis i egen barnehage Vår/Høst 30 dager Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samarbeidspartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. Det vil for ABF-studenter også være en spesiell utfordring å ha fokus på hva som skjer i rollen fra assistent/fagarbeider til førskolelærer. 1

6 1.3 Mål De generelle målene for praksis skal, i flg. Rammeplanen, sammen med teori, bidra til at studenten får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring kunnskap om og erfaring i å samhandle med barn enkeltvis og i grupper kunnskap om og innsikt i barnehagen og grunnskolens første trinn som viktige læringsarenaer ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper kunnskap om styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver kunnskap om samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsingsområder utvide refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møte praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap Ved siden av disse generelle målene er det spesifikke mål knyttet til de ulike praksisperiodene gjennom studiet. 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt Innholdet i praksis blir gjennomgått og drøftet i forkant av praksisperiodene av pedagogikklærerne. Etter praksisperiodene er det praksisbearbeiding på Høgskolen. Det vil fremgå av semesterplanen når dette er. Praksis, inkludert forberedelse og etterarbeid, samt oppgavene gitt i praksis er obligatoriske arbeider. Studenter som ikke er til stede ved praksisforberedelser kan ikke gå ut i praksis før de har fått kunnskap/informasjon om temaet. Pedagogikklærer har ansvar for å følge opp dette. 1.5 Praksissteder For at barnehager skal kunne være praksisbarnehager, er det en forutsetning at styrer for barnehagen og praksislærer er utdannet førskolelærer. Det er ønskelig at praksislærer har arbeidet som pedagogisk leder/førskolelærer i minst tre år. Dette er et ledd i kvalitetssikringen av profesjonsstudiet. 2. Rammer og retningslinjer for praksis Studenter kan ikke gå ut i praksis før ny politiattest er levert praksisadministrasjonen. Denne obligatoriske attesten skal leveres til Høgskolen i god tid før praksis starter. 3. Roller og ansvar i praksis 3.1 Innledning For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker Høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Studieleder for førskolelærerutdanningen har det faglige ansvaret for praksis. Aktører ellers er studenter, praksislærere, praksiskoordinatorer, 2

7 pedagogikklærere og de ulike faglærerne. I det følgende vil deres roller og ansvarsområder bli nærmere presisert. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Arbeidet med dette starter på førpraksismøter på Høgskolen der praksislærer og student deltar. Student og praksislærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til praksislærer, og hvilke forventninger praksislærer har til studenten (vedlegg 1). Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og praksislærerrollen. 3.2 Studentens rolle og ansvar Generelt Også i tredje praksisperiode forutsettes det at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samarbeidspartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Fokus skal knyttes til styrerpraksis og et utviklingsarbeid som barnehagen skal ha hovedansvar for. Studenten skal rette seg etter barnehagens gjeldende lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. gjøre seg kjent med og underskrive erklæring om taushetsplikt gjøre praksislærer kjent med praksisvurderingen fra tidligere praksisperioder lage en plan for praksisperioden sammen med praksislærer delta aktivt i arbeidet og få økende ansvar sette seg inn i barnehagens årsplan og bruke denne i sin planlegging bekrefte at praksislærers sluttvurdering av praksis er lest ved å underskrive dokumentet, samt få en kopi evaluere praksislærer/praksisbarnehagen ha medansvar for at målene for praksis innfris ha medansvar for at veiledningen blir meningsfull, bl.a. ved å møte forberedt til veiledning ha ansvar for utfylling av veiledningslogg 3.2 Fravær i praksis Fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom egenmelding, se eget egenmeldingsskjema. Dette skal legges ved sluttvurderingen for praksis. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Fravær Inntil 10 %: kan godkjennes av praksislærer ved dokumentasjon (sykdom eller annen velferdsgrunn) Mellom 10 og 20 %: kan godkjennes av praksisadministrasjon i samråd med studieleder etter en helhetlig vurdering, fravær som overstiger 10 % må tas igjen som hele dager Over 20 %: kan ikke godkjennes, studenten får tilbud om ny periode (andre forsøk). En student som har godkjent første del av praksisperioden (høstpraksisen) vil kunne få mulighet til bare å ta igjen vårpraksisen ved fravær utover 20 %, se kap Ved dokumentert langtidsfravær kan praksisperioden avbrytes, den vil da ikke regnes som et forsøk. Avgjørelser knyttet til slike forhold tas i samarbeid mellom praksislærer og høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. 3

8 Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Permisjonen vil regnes som fravær. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming med inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. 3.3 Praksislærers rolle og ansvar Generelt Praksislærere er å forstå som førskolelærere i barnehager som har veilednings- og vurderingsansvar for studenten i praksisperioden. Praksislærer skal følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring, herunder veiledning og vurdering ta kontakt med pedagogikklærer når det er tvil om studenten oppfyller målene for praksis forplikte seg til å delta på førpraksismøter, praksismøter og veiledningsmøter etter nærmere angitt plan mellom Høgskolen, studenten og praksisbarnehagen. forplikte seg på å delta på skolering for nye praksislærere når man er ny i denne rollen avsette tilstrekkelig tid til å utføre praksisopplæring i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får variert erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, fremheves følgende områder som spesielt viktige: tilrettelegging, veiledning og vurdering ha ansvar for at forventninger avklares i oppstartsamtalen og at det settes opp en plan for veiledning, lederdager, midtveisvurdering og sluttvurdering i praksisperioden ha medansvar for at det føres logg fra veiledningssamtalene sette seg inn i eventuelle vurderinger fra tidligere praksisperioder og sammen med studenten bruke dette som utgangspunkt for planlegging av inneværende periode informere Høgskolen når studenten har fravær utover tre dager eller uteblir fra praksis Tilrettelegging Med tilrettelegging menes at praksislærer i samarbeid med styrer har et særlig ansvar for studentens opplæring i barnehagen ved å sørge for at studenten får gode arbeidsvilkår. I dette ligger også å tilrettelegge for modellæring og erfaringslæring. Modellæring skjer ved at studenten lærer gjennom samvær med praksislærer og andre voksne, og observerer deres samhandling med barna. Det er av stor betydning at praksislærer er en tydelig modell for studenten ved at studenten får rikelig mulighet til å se praksislærer i arbeid i ulike situasjoner. Det er gjennom at praksislærer er tydelig i dette arbeidet at studenten vil kunne få erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse/arbeid er. Erfaringslæring vil si læring hvor studenten er aktiv i sin egen læringsprosess og er deltaker i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Begge disse formene for læring vil forutsette at studenten har vilje og evne til refleksjon over både egne erfaringer fra praksis og begreper fra teorien som forutsetning for ny erkjennelse og læring. 4

9 3.4 Styrers rolle og ansvar Generelt Styrer er praksislærers arbeidsgiver. Styrer skal delta aktivt i samarbeidet med Høgskolen og ta ansvar for praksisopplæringen ved egen barnehage følge opp intensjonene Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring sørge for at praksislærer får tid til å utføre praksislærerfunksjonen, herunder avsette tid til veiledning og samarbeidsmøter med høgskolen sørge for at studentene får hensiktsmessige arbeids- og læringsforhold, herunder også legge til rette for at studenten følger praksislærers arbeidstid forberede hele barnehagen og foresatte på at vedkommende student har en dobbel rolle, såde som student og ansatt gi studenter innsikt i sine arbeids- og ansvarsoppgaver gjennom fem dagers styrerpraksis (3. studieår) legge til rette for at studenter i tredje studieår får delta i presentasjonen av utviklingsarbeidet for hele personalet, evt. på et personalmøte ved praksislærers fravær utover tre sammenhengende dager, kontakte praksisadministrasjonen. Styrer skal da, i samarbeid med høgskolen, finne alternative løsninger for studentens praksisavvikling 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Generelt Praksisadministrasjonen har medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. Videre har praksisadministrasjonen spesielt ansvar for kontakten med og oppfølging av praksislærere. Ansatte ved praksisadministrasjonen skal i samarbeid med studentene, pedagogikklærer og studieleder medvirke til samarbeid for å utvikle det pedagogiske og faglige innholdet i praksis. Praksisadministrasjonen skal gjøre avtaler mellom Høgskolen og barnehageeier/skoleeier om praksisopplæringen sammen med studieleder og pedagogikklærer, informere studentene om praksisopplæringen bidra til å utarbeide/redigere Plan for praksisopplæring være bindeledd mellom høgskolen og barnehagen/skolen planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, pedagogikklærer og studieleder 3.6 Pedagogikklærers rolle og ansvar Generelt Pedagogikklærer har ansvar for å ivareta praksisveilederfunksjonen. Det innebærer å ha ansvar for studentenes praksis og særlig for veiledning i forhold til studenter og praksislærere. Pedagogikklærer skal bidra med generell didaktisk kompetanse, og må holde seg orientert om barnehagen og grunnskolens rammer og innhold. Pedagogikklærer skal forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk støtte og veilede praksislærerne i deres arbeid 5

10 vurdere pedagogikkoppgaver som er relatert til praksis avholde praksismøter med studenter, praksislærere og pedagogikklærer støtte praksislærer i arbeidet med å vurdere studenten planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, praksiskoordinatorer og studieleder følge opp studenten gjennom praksisperioden delta aktivt i vurderingen av student som står i fare for ikke å få bestått praksis sammen med praksislærer vurdere studentens praksisperiode 3.7 Faglærers rolle og ansvar Generelt Faglærere skal der det er relevant, bidra til veiledning i utviklingsarbeidet sammen med pedagogikklærer. 4. Studentens arbeid i praksis Det er viktig at studenten får så allsidig praksis fra barnehagen som mulig. Dette gjelder alle sider av barnehagevirksomheten, men innholdet vil variere for de tre studieårene. 4.1 Profesjonsutøvelse Studenten skal først og fremst delta i det daglige arbeidet med barna, i forberedelser, planlegging, foreldresamarbeid, personalsamarbeid og i samarbeid med eksterne partnere. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner, annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig i førveiledning. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning. Praksislæreren må være tydelig rollemodell i dette arbeidet og vise både hvordan her-og-nåsituasjoner og planlagte situasjoner er en del av det sentrale pedagogiske arbeidet. Studenten skal skrive praksisfortellinger og lage loggboknotater av episoder i løpet av dagen som kan være gjenstand for pedagogiske overveielser. Slike praksisfortellinger og loggboknotater vil også kunne danne grunnlag for veiledning. Under følger en oversikt over praktiske arbeidsoppgaver som det er naturlig at studenten tar del i i løpet av praksisgjennomføringen: Planlegge, gjennomføre og vurdere samlingsstunder og andre pedagogiske aktiviteter Delta i daglig stell og omsorg, slik som bleieskift mm Få erfaring med ledelse av personalet, f.eks. lede et avdelingsmøte Få erfaring med ledelse av barn, f.eks. ved å lede flere pedagogiske opplegg med barna. Dette kan gjelde enfaglige og tverrfaglige pedagogiske opplegg i barnehagen Få erfaring med helheten i barnehagens drift gjennom deltagelse på tidlig- og senvakter, personalmøter, foreldremøter, avdelingsmøter mm Få flere erfaringer med det daglige arbeidet i barnehagen, slik som oversikt over ulikt pedagogisk materiell, planleggingsverktøy, innkjøp m.m. Studenten skal bruke didaktiske verktøy når ulike aktiviteter skal planlegges, enten enkeltaktiviteter eller hele lederdager. Vedlagt følger et forslag til et skjema som studenten kan benytte (vedlegg 8). 6

11 4.2 Lederdager Studenten skal i løpet av praksis i 1., 2. og 3. praksisperiode gjennomføre minst 15 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjema for praksisvurdering (vedlegg 2b). En forutsetning for at studenten skal få utbytte av dette, er at de har hatt mulighet til å observere praksislærer i det daglige arbeidet, og gjennom dette blitt gjort kjent med hvilke lederoppgaver en pedagogisk leder har. Lederdager innebærer at studenten skal få erfaring med pedagogisk ledelse i barnehagen. Pedagogisk ledelse kan defineres som ledelse av læringsprosesser (Gotvassli, 2006). I barnehagen innebærer dette å legge til rette for og lede barns læringsprosesser sammen med resten av personalet, foreldre/foresatte og eksterne samarbeidspartnere. Hovedansvaret for at disse prosessene kommer i gang, ledes og evalueres ligger hos praksislærer og styrer. Tre hovedområder er viktige: Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering Personalledelse Pedagogisk ledelse i samspill med barnet/barnegruppen Praksislærer skal være en modell for studenten og veilede studenten i dette arbeidet. Pedagogisk ledelse i praksis vil være noe ulik fra barnehage til barnehage. Dette innebærer at praksislærer har et rom her til å definere sin egen oppfatning av lederdager. I den forbindelse vil begrunnelser for den praktiske pedagogiske ledelsen i den aktuelle barnehagen være viktig for å synliggjøre tenkningen bak. Ved studentens planlegging av egne lederdager, står han/hun fritt med hensyn til å benytte barnehagens skjemaer for didaktisk planlegging, bruke egne utviklede skjemaer eller Høgskolen skjema (vedlegg 8). Det er helt sentralt at pedagogisk ledelse har et sterkt fokus på å utøve ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. Utvikling av pedagogisk blikk og evne til å se det enkelte barn og dets læringspotensial må være sentralt. Lederdager skal også inneholde ledelse av personalet. For studentene er det nødvendig å observere og stille spørsmål ved den pedagogiske ledelsen som kommer til syne i praksis. Studenten skal også synliggjøre sin didaktiske tenkning ved å planlegge mål, innhold og arbeidsmåter, begrunne valgene og vurdere sine lederdager. Dette skal gjøres skriftlig og brukes i før - og etterveiledning med praksislærer. Vurderingen blir særlig viktig i forhold til studentens forberedelse av neste lederdag, med tanke på de læringsmål studenten skal sette opp for å få til en progresjon i sin erfaringslæring. Vårt fokus i forberedelsene vil være hvilken betydning pedagogisk ledelse kan få i forhold til arbeid med barn og hvilke pedagogiske perspektiver som ligger til grunn for dette arbeidet. De skriftlige planene skal forelegges praksislærer til førveiledning. 4.3 Studentens praksisperm Studenten skal lage en praksisperm som en del av praksis. Dette arbeidet skal starte i den første praksisperioden. Praksispermen skal inneholde planlegging og evaluering av lederdager og oppgaver med grupper av barn over kortere og lengre tid (samlinger, uteaktiviteter, temaopplegg, formingsaktiviteter, lek etc.). Disse oppgavene skal vurderes av student og praksislærer i veiledningssamtalene loggboksnotater, veiledningslogg og praksisfortellinger 7

12 skriftlig midtveisvurdering praksisvurderinger fra tidligere praksisperiode(r) Praksispermen skal inngå som en del av veiledningsgrunnlaget i praksis. 4.4 Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen Studenten får oppgaver fra Høgskolen innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i praksisperioden. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet, og integreres i hverdagslivet i barnehagen. Studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 5. Veiledning i praksis 5.1 Om veiledning og refleksjon Studentene skal øve på å gi faglige begrunnelser for sin virksomhet i praksis. Sammenheng mellom teori og praksis blir derfor et sentralt utgangspunkt for veiledning på dette området. Veiledning i praksis er alle læreres ansvar, men pedagogikklærer vil ha et spesielt ansvar for koordineringen av dette arbeidet. Veiledning i praksis bør derfor ta utgangspunkt i studentens egne og personalets handlinger i barnehagen, og reflektere over disse på bakgrunn av teoretisk, etisk og erfaringsbasert kunnskap. Refleksjon bidrar på denne måten til å skape handlingsberedskap til førskolelæreryrket. Praksislærer har ansvar for individuell og regelmessig veiledning med studenten. Veiledningen skal foregå dels i egne møter mellom student og praksislærer og være uforstyrret av andre arbeidsoppgaver, dels fortløpende og samtidig med arbeidet i barnehagen. Deler av avsatt tid til veiledningen skal brukes til før- og etterveiledning. Planlagt veiledning må forberedes av både student og praksislærere. Studenten skriver en praksisfortelling eller et praksisnotat. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. Forutsetning for at veiledning og praksisopplæring i barnehagen skal medvirke til utvikling fram mot førskolelæreryrket, er at studenten formulerer egne læringsmål og er aktiv i sin egen læringsprosess. Veiledningslogg Det skal føres veiledningslogg (vedlegg 9) for hver planlagte veiledningsøkt. Hensikten med loggen er å kvalitetssikre/dokumentere veiledningen mellom praksislærer og student i praksisbarnehagene. Loggen er beregnet på den veiledningen som er planlagt, forberedt og som foregår i egne møter. Det er studentens ansvar å fylle ut punktene i loggen underveis i veiledningstimen, og både student og praksislærer gjennomgår og signerer loggen når veiledningstimen er over. Loggen skal oppbevares i studentenes praksisperm, og praksislærer skal ha en kopi. Loggen vil være en dokumentasjon som viser at veiledningen har vært i samsvar med intensjonen i Plan for praksisopplæring og øvingslæreravtalen. 6. Vurdering av praksis 6.1 Generelt Med vurdering menes at praksislærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, i tillegg til skriftlige midtveisvurdering og sluttvurdering. Løpende vurderinger/underveisvurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. 8

13 Vurderingen av studenten skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av hans/hennes innsats i praksis. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. All vurdering tar utgangspunkt i målformuleringer som beskrives under hvert studieår i gjeldende fagplaner og Plan for praksisopplæring. Faglærer har vurderingsansvar overfor obligatoriske arbeidskrav samt andre oppgaver tilknyttet praksis. Pedagogikklærer har vurderingsansvar for praksisoppgavene i pedagogikkfaget. Praksislærer skal ikke vurdere skriftlige oppgaver som er gitt fra høgskolen, men studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til høgskolen. 6.2 Midtveisvurdering Praksislærer har ansvar for at det foretas en individuell midtveisvurdering. Vurderingen skal være skriftlig og skal ta utgangspunkt i mål for praksis og vurderingskriteriene som er konkretisert i vurderingstrappa (vedlegg 3). Dette skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisvurderingen gjennomføres i alle praksisperiodene (unntatt grunnskolepraksis). Det presiseres at studenter kan stryke i praksis selv om de ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen. Praksislærer tar kontakt med pedagogikklærer ved tvil om studentens måloppnåelse. Midtveisvurderingen skal bare sendes høgskolen når det er fare for å få Ikke bestått praksis sammen med skjema Melding om fare for Ikke bestått praksis. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 6.4 Sluttvurdering Før praksislærer skal avholde en individuell sluttsamtale med studenten der praksislærers vurdering legges fram, skal praksislærer ha en samtale med pedagogikklærer på høgskolen. Det er pedagogikklærer som tar initiativ til denne samtalen på telefon, Skype e.l. Samtalen skal sikre at vurderingen er i tråd med de føringer som er gitt. Den skal videre fungere som en støtte for praksislærere og være en kvalitetssikring av vurderingen utfra det forhold at student er i praksis hos sin egen arbeidsgiver. Vurderingen består av to deler. I del 1 vurderer praksislærer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2 a). I del 2 gir praksislærer en sluttvurdering innenfor de ulike kompetanseområdene (vedlegg 2 b). Det er viktig at det i vurderingen etter hver praksisperiode kommer fram hva som er studentens styrke, og hva studenten kan arbeide videre med. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Vurderingen av student i barnehagepraksis og praksisvurderingen (vedlegg 2 a+b) skal sendes av praksislærer til praksisadministrasjonen per post innen 10 dager etter avsluttet praksis. Studenten skal ha kopi av begge skjemaer. Studenten har ansvar for at vurderingen fra foregående praksisperiode legges fram for praksislærer i neste periode. Vurderinger fra praksislærere kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Studenter som vurderes til Ikke bestått praksis har anledning til å ta opp igjen praksisperioden én gang til, jfr. Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark, 3.6. Studenter må i dette tilfellet gjennomføre alle oppgaver knyttet til praksisperioden på nytt. 9

14 7. Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på Høgskolens nettside Campus Hamar, Praksis, Felles dokumenter. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig på avdelingen. Skjema for Tvil om skikkethet ligger på Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles i følge prosedyrer for behandling av skikkethet. 8. Organisering av praksisopplæringen 8.1 Praksisforberedelser Studentene har obligatoriske praksisforberedelser i forkant av praksisperioder. Her går pedagogikklærere og faglærere gjennom sentrale oppgaver knyttet til praksis, gir relevant informasjon og arbeider med aktuelt fagstoff som er knyttet til praksisperiodene. Det gjøres avtaler om praksismøter. 10

15 8.2 Førpraksismøter Som en del av øvingslæreravtalen blir praksislærerne innkalt til førpraksismøte. Møtene er obligatoriske for studenter og praksislærere og har til hensikt å avklare forventninger og få felles informasjon om praksisopplæringen. Det blir satt fokus på enkelte av oppgavene som skal gjennomføres, og aktuelt fagstoff blir presentert. På disse møtene skal praksislærer og student møtes for å avklare forventninger (vedlegg 1), og sammen sette opp en plan for praksisperioden. Det arrangeres ikke førpraksismøte i forkant av grunnskolepraksis. 8.3 Praksismøter 3. praksisperiode Det vil i løpet av praksisen i tredje praksisperiode bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, praksislærere og pedagogikklærer. Hovedfokus på møtet er pedagogisk ledelse og barnehageutvikling. Møtene avholdes i en barnehage/annet egnet sted. 8.4 Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis Student og praksislærer/styrer evaluerer praksisopplegget på eget skjema, se vedlegg. 11

16 9. Tredje praksisperiode 9.1 Innledning Denne praksisperioden starter våren fjerde studieår og avsluttes i november. Hovedinnhold i praksis er barnehageutvikling og styrerpraksis. Styrerpraksis: Studenten skal observere styrer i dens arbeids- og ansvarsoppgaver i til sammen 30 timer. Disse timene fordeles etter en hensiktsmessig plan utarbeidet av styrer og student. Styrerpraksisen avvikles i vårpraksisperioden. Barnehagepraksis: Praksis skal inneholde ordinært barnehagearbeid med fokus på lederrollen og barnehageutvikling. Det er viktig at studenten får så grundig trening som førskolelærer som mulig. Det skal gjennomføres minst 5 lederdager tilknyttet utviklingsarbeidet. Studentenes tidligere vurderinger fra praksis må danne grunnlag for innhold og utfordringer i denne praksisperioden. 9.2 Mål Studenten skal få innsikt i styrers arbeids- og ansvarsområder få erfaring med å identifisere et tema i barnehagearbeidet som har behov for utvikling, dette skal skje i samarbeid med barnehagen ta i bruk kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og gjøre bruk av disse i et konkret arbeid delta i å planlegge, gjennomføre og evaluere et slikt arbeid kunne dokumentere arbeidet gjennom en skriftlig rapport kunne vise yrkesetisk bevissthet og kompetanse 9.3 Innhold styrerrollen pedagogisk utviklingsarbeid arbeid med barn individuelt og i gruppe 9.4 Arbeidsformer følge styreren i dens arbeids- og ansvarsoppgaver planlegge, gjennomføre og vurdere minst fem lederdager følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid delta i gjennomføringen av hele eller deler av utviklingsarbeidet samt evaluere dette utarbeide rapport Styrerpraksis: Det er viktig at studenten får så god oversikt som mulig over de ulike arbeidsoppgavene til styrer. Observasjonene og refleksjonene skal dokumenteres i et notat. Et pedagogisk utviklingsarbeid er sentralt i perioden. Det skal ta utgangspunkt i et tema eller en utfordring i barnehagen. Motivet kan være et endringsbehov, et fordypningsbehov eller et kunnskapsbehov. Det kan også ta utgangspunkt i et utviklingsområde som barnehagen allerede arbeider med. Utviklingsarbeidet bør ha en tverrfaglig tilnærming i tråd med barnehagens 12

17 arbeidsformer. Det er videre viktig å presisere at arbeidet ikke bør være for omfattende. Initiativet skal ligge i barnehagen, og studentens arbeid må foregå i et nært samarbeid med praksislærer og praksisbarnehage. Det er barnehagen som har hovedansvar for å initiere utviklingsarbeidet og være aktive pådrivere i arbeidet. Studenten har et delansvar. Studenten skal vise aktiv deltakelse og engasjement i arbeidet i tråd med intensjoner om et pedagogisk utviklingsarbeid. Innholdet skal være knyttet til barnehagen som organisasjon og kvalitetsutvikling i organisasjonen, med fokus på bevisstgjøring og utvikling av personalets kompetanse i endring og utvikling av arbeidet med barna. I tilknytning til utviklingsarbeidet skal studenten gjennomføre minst fem lederdager. Innholdet i lederdagene må bygge på Rammeplan for barnehager, barnehagens årsplan og tema for utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet skal følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid og dokumenteres av studenten gjennom en rapport. Rapporten er en del av eksamen i fordypningen barnehageutvikling, og det er høgskolen som veileder på skriving av rapporten. Studenten skal gjennom praksis skaffe seg erfaringsbasert kunnskap ved å delta i barnehagens utviklingsarbeid. Studier av relevant fagstoff og selve skriveprosessen av rapporten skal ikke inngå som en del av arbeidstida i praksisperioden. Studentens deltakelse i utviklingsarbeidet er også en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer. 9.5 Vurdering Praksislærer i samarbeid med pedagogikklærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Den skriftlige rapporten sensureres i henhold til høgskolens plan for sensur. 13

18 10. Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som er vedlagt: 1. Forventnings- og prosessnotat for praksis 2. a. Vurdering av student i barnehagepraksis b. Praksisvurdering 3. Vurderingstrapp de fem kompetanseområdene i praksis 4. Melding om fare for Ikke bestått praksis 5. Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehage/praksisskole 6. Praksislærers evaluering av Høgskolen 7. Skjema for didaktisk planlegging 8. Veiledningslogg Utover dette fins alle sentrale planer, skjemaer og dokumenter for praksisgjennomføringen på Høgskolens websider, Campus Hamar, Praksis, Felles dokumenter. I Fronter ligger praksislister, arbeidskrav og oppgaver i tilknytning til hver praksisperiode, i tillegg også semesterplaner, litteraturlister, støtteark til undervisning m.m. Praksislærere vil få tilgang til studentenes kullrom. Det blir orientert om brukernavn og passord på førpraksismøtet, eller ved henvendelse til praksisadministrasjonen. 14

19 Forventnings- og prosessnotat for praksis Vedlegg 1 Notatet fylles ut i forkant av, midt i og mot slutten av praksisperioden og skal brukes aktivt gjennom hele perioden. Målene for praksis skal tydeliggjøres og konkretiseres. Det er også viktig at man mot slutten av praksisperioden tenker mot neste periode og tydeliggjør hvilke målområder studenten skal arbeide videre med. Det er studenten som har hovedansvaret for å fylle ut og bruke skjemaet, men det må skje i samarbeid med praksislærer. Forventninger fra student til praksislærer: Forventninger fra praksislærer til student: (fortsetter neste side) 15

20 MÅL OG INNHOLD I PRAKSIS Hva skal studenten lære, få trening i, få erfaring med i praksisperioden? Dette må knyttes til målene for praksis i den aktuelle perioden (se Plan for praksisopplæringen) Ved oppstart Hva må gjøres for å oppnå målene? (studentens arbeid, støtte fra praksislærer) Midtveis Mot slutten Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens underskrift 16

21 Vedlegg 2 a Vurdering av student i barnehagepraksis Studentens navn Studentens årstrinn Studentnummer Studium Pedagogikklærer Antall dager i praksis Praksislærer Fravær Barnehage Barnas alder Barnehagens adresse og telefon I tråd med de mål og retningslinjer som Høgskolen har for barnehagepraksis bekreftes det at praksisperioden er (sett kryss): Bestått Ikke bestått Der praksislærer vurderer praksis til ikke bestått, bringes saken inn for førskolelærerutdanningens praksisutvalg som fatter det endelige vedtaket. Vedlagt følger praksisvurdering. Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf v/praksisadministrasjonen Fax Postboks 400, 2418 Elverum 17

22 Praksisvurdering Vedlegg 2 b Navn på studenten Antall gjennomførte lederdager Årstrinn 1. studieår 2. studieår 3. studieår VURDERINGS- KRITERIENE 1. Faglig kompetanse STYRKE BØR/MÅ ARBEIDE MER MED 2. Didaktisk kompetanse 3. Sosial kompetanse 4. Yrkesetisk kompetanse 5. Endrings- og utviklingskompetanse Helhetlig vurdering Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding 18

23 Vedlegg 3 Vurderingstrapp de fem kompetanseområdene i praksis I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene. De ulike kolonnene bygger på hverandre, så en må også se på punkter i de tidligere årene når en gjør vurdering av studenten. 1. studieår 2. studieår 3. studieår Faglig kompetanse Faglig kompetanse Faglig kompetanse Vise kunnskap om et nyere syn på barn og barns medvirkning fra aktuell teori Begynne å bruke R-11 aktivt i arbeidet Kunne anvende fagstoff om didaktisk planlegging og pedagogisk ledelse Vise kunnskaper om fagdidaktisk kompetanse i tverrfaglig/temaorganisert opplegg Vise kunnskap om teori som kan brukes som verktøy for å forstå praksis Vise kunnskaper om de yngste barna (spesielt for de som er i praksis med de yngste), barns lek og læring, og om barns utvikling av identitet, språk og kommunikasjon Må aktivt vise kunnskaper innen det aktuelle fagstoffet Kunne reflektere over pedagogisk grunnsyn og betydningen av det. Kunne bruke kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og anvende disse i et konkret arbeid Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse Vise kunnskaper om ulike læringsteorier og anvende disse i pedagogisk arbeid, f.eks. Vygotskys soneteori Kunne ta i bruk enkle observasjonsmetoder, som løpende protokoll Kunne anvende fagstoff om didaktisk planlegging og pedagogisk ledelse, og vise det gjennom skriftlige planer og vurdering i fbm. egne lederdager Orientere seg om hvilke samarbeidspartnere barnehagen har, og hva slags type samarbeid de eventuelt har med de ulike instansene. Begynne å reflektere rundt de fem kompetanseområdene sammen med praksislærer - underveis og mot slutten av praksisperioden Kunne legge til rette for gode læringsmiljø, både inne og ute Kunne anvende fagstoff om didaktisk planlegging og pedagogisk ledelse, og vise det i planlegging, gjennomføring og vurdering av et pedagogisk arbeid i tråd med Rammeplan for barnehager Trene på å utvikle evner til å identifisere et tema /område i barnehagearbeidet som har behov for utvikling Skal orientere seg om hvilke samarbeidspartnere barnehagen har, og hva slags type samarbeid de eventuelt har med de ulike instansene. Vise evne til å reflektere rundt de fem kompetanseområdene sammen med praksislærer - underveis og mot slutten av praksisperioden Må kunne aktivt planlegge, gjennomføre og vurdere et pedagogisk utviklingsarbeid sammen med de ansatte i barnehagen Bruke R-11 aktivt, samt barnehagens årsplan/virksomhetsplan Kunne bruke kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og anvende disse i et konkret arbeid Skal orientere seg om hvilke samarbeidspartnere barnehagen har, og hva slags type samarbeid de eventuelt har med de ulike instansene. Skal reflektere rundt de fem kompetanse-områdene sammen med praksislærer - underveis og mot slutten av praksisperioden 19

24 Sosial kompetanse Sosial kompetanse Sosial kompetanse Øve seg på å ta kontakt med barn i ulike situasjoner; lek, tilrettelagte pedagogiske situasjoner, spontane situasjoner, påkledning, matstunder m.m. Vise kunnskap om Misc og ORION metodene Øve seg på å lede ulike læreprosesser for enkeltbarn og grupper tilpasset barnas modning og interesser Trene på håndtering av konfliktløsing, bl.a. ved å lære barn til å bli selvstendige konfliktløsere Øve seg på å informere hele personalgruppa om planene for lederdager og oppgaver knyttet til praksis. Begynne å skaffe seg innsikt i de ulike yrkesrollene i barnehagen. Trene seg i å presentere seg for foreldra og ta i mot beskjeder ved bringing og henting. Vise innsikt i kommunikasjon og gruppepsykologi og anvende kunnskapen til å reflektere over samspill voksen-voksen Vise evne til å ta kontakt med barn i ulike situasjoner; lek, tilrettelagte pedagogiske situasjoner, spontane situasjoner, påkledning, matstunder m.m. Vise evne til å lede ulike læreprosesser for enkeltbarn og grupper tilpasset barnas modning Vise evne til å håndtere konflikter, bl.a. ved å lære barn til å bli selvstendige konfliktløsere Kunne informere hele personalgruppa om planene for lederdager og oppgaver knyttet til praksis. Vise innsikt i egen yrkesrolle i barnehagen. Må kunne presentere seg for foreldrene og ta i mot beskjeder ved bringing og henting. Skal kunne ta kontakt med barn i ulike situasjoner; lek, tilrettelagte pedagogiske situasjoner, spontane situasjoner, påkledning, matstunder m.m. Skal kunne lede ulike læreprosesser for enkeltbarn og grupper tilpasset barnas modning Skal kunne gå inn i og ta ansvar for å håndtere konflikter, bl.a. ved å lære barn til å bli selvstendige konfliktløsere Skal informere hele personalgruppa om planene for lederdager og oppgaver knyttet til praksis. Skal kunne presentere seg for foreldrene og ta i mot beskjeder ved bringing og henting. Skal vise innsikt i og kunnskap om styrers arbeids- og ansvarsområder. Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse Kunne gjenkjenne etiske dilemma som kan oppstå i barnehagen og reflektere på mulige handlingsalternativer og konsekvenser Ha kunnskap om barnehagens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2006:10-11) Kunne skille mellom naturlig og etisk omsorg Vise en anerkjennende holdning overfor barn og foreldre, i ord, i handling og i skriftlige arbeider Endringskompetanse og utviklingskompetanse Vise forståelse av hva veiledning er Reflektere over hva en trenger veiledning på Vise vilje til å ta i mot veiledning Begynne å utvikle refleksjon over egen praksis Trene på å skrive praksisnotat Vise evne til å lytte Kunne reflektere på etiske problemstillinger og begrunnelser knyttet til egen praksis (praksistrekanten, P3) Kunne opptre som gode rollemodeller for barna i samsvar med barnehagens verdigrunnlag Kunne ta vare på hvert enkelt barn og samtidig ta hensyn til fellesskapet Vise en anerkjennende holdning overfor medarbeidere i barnehagen Endringskompetanse og utviklingskompetanse Evne å etterspørre konkret veiledning Utvikle bruken av praksisnotat Vise evne og vilje til å endre praksis etter refleksjoner rundt veiledning Reflektere over barnas, praksislærers, andre ansattes og foreldres perspektiv Kunne drøfte fordeler og ulemper med ulike perspektiver og løsninger, som 20 Være bevisst på de yrkesetiske krav som stilles til en profesjonell yrkesutøver i barnehagen Være bevisst på etiske perspektiver knyttet til maktforhold i førskolelærerrollen Utvise etisk bevissthet i valg av lærestoff og arbeidsmåter Kunne skille mellom informasjonsplikt og taushetsplikt Utøve rollen som førskolelærerstudent med ansvarlighet og ydmykhet Endringskompetanse og utviklingskompetanse Være aktiv og konstruktiv i (forberedelser og) gjennomføring av veiledning Skal kunne vise til ulike pedagogiske perspektiver og begrunne mulige løsninger/arbeidsmåter Skal kunne identifisere områder i

25 Være mottakelig for andres synspunkter på hvordan arbeidet kan gjøres Trene på å se flere løsninger i fht ulike perspektiv Se barnehagen i et samfunnsperspektiv Vise kjennskap til barnehagens virksomhet Begynne å utvikle en bevissthet til egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger f.eks. i fht. pedagogisk ledelse Være åpen for ulike utfordringer og prøve ulike innhold og arbeidsmåter Forstå at barnehagen er i stadig utvikling Reflekter over ulike roller/oppgaver for pedagogisk leder barnehagearbeidet som har behov for utvikling Skal vise kunnskap om og deltagelse i barnehagens utviklings- og læringsprosesser Helhetlig vurdering Helhetlig vurdering Helhetlig vurdering Stille spørsmål til praksislærer, ta initiativ i arbeidet sammen med barna og i forberedelser/ tilrettelegging Reflektere over egen læring, utvikling og erfaringer fra praksis Vise engasjement, og være til stede i lek med barna og aktuelt arbeid på avdelingen Vise tydelig lederskap Reflektere over pedagogisk leders rolle Reflektere over praktisk arbeid knyttet til fagstoff Vise yrkesetisk ansvar Vise interesse og forståelse for barnehagen som lærende organisasjon Reflektere over styrerrollen Vise forståelse for barnehagens rolle i et samfunnsperspektiv Vise evne til å reflektere over grunnleggende spørsmål knyttet til pedagogisk grunnsyn 21

26 22

27 Vedlegg 4 Melding om fare for Ikke bestått praksis Studentens navn Studentnummer Studentens årstrinn Barnehage Melding om at du står i fare for ikke å få praksisperioden bestått. Med dette meddeler vi deg at du står i fare for ikke å få bestått praksisperioden din. Denne meldingen er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at praksislærer og pedagogikklærer er i tvil om du vil nå skolens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Spesielle kommentarer til praksisperioden, jfr. midtveisvurderingen: Fortsettes på baksiden hvis det er for liten plass. Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf v/praksisadministrasjonen Fax Postboks 400, 2418 Elverum 23

28 24

29 Vedlegg 5 Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehage/praksisskole Barnehage/Skole Praksislærer Periode Student/Studenter Studieår Studium Mål: Forbedring og kvalitetssikring av praksis. Framgangsmåte: Studentene besvarer evalueringsskjemaet individuelt. Der flere studenter har vært hos samme praksislærer, kan de levere et samlet skjema. Skjemaet fylles ut før studenten avslutter praksis og skal danne utgangspunkt for en evalueringssamtale med praksislærer. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen, og selv beholde en kopi. Studenten/studentene leverer evalueringen til praksisadministrasjonen innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter, dvs. student, praksislærer, styrer/rektor og Høgskolen. Ta utgangspunkt i stikkordene nedenfor og skriv litt om hva som har vært bra og hvorfor, og hva som kunne blitt bedre og hvordan. Bruk evalueringsskjemaet på baksiden. Forberedelser: med praksislærer og praksisbarnehage/praksisskole Barnehagen/skolen: fysisk miljø, samspill med praksislærer, styrer/rektor og resten av personalet Innhold i praksisperioden: organisering, ansvars- og arbeidsoppgaver, oppgaver sett i forhold til mål for praksisen, sammenheng teori praksis Praksislærer: som veileder, som yrkesrollemodell Veiledning: førveiledning, etterveiledning, veiledning underveis, individuell, i grupper, midtveisvurderingen, kvalitet, tidsbruk 25

30 Evalueringsskjema Bra Hvorfor? Bedre Hvordan? Sted/dato: Evalueringen er foretatt av: Studentens navn Studentens navn Studentens navn Studentens navn Jeg er gjort kjent med innholdet i evalueringen: Praksislærers navn 26

31 Vedlegg 6 Praksislærers evaluering av Høgskolen Barnehage/Skole Praksislærer Styrer/Rektor Student/Studenter Studieår Studium Mål: Forbedring og kvalitetssikring av praksis. Framgangsmåte: Praksislærer fyller ut evalueringen og sender den til Høgskolen sammen med vurdering av studenten/studentene innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter, dvs. praksislærer, styrer/rektor og Høgskolen. Ta utgangspunkt i stikkordene nedenfor og skriv litt om hva som har vært bra og hvorfor, og hva som kunne blitt bedre og hvordan. Bruk evalueringsskjemaet på baksiden. Forberedelser: informasjon fra Høgskolen, førpraksismøte Innhold i praksisperioden: organisering, ansvars- og arbeidsoppgaver, innhold og arbeidsmengde Høgskolen: samarbeid, dialog, studieleder, faglærere og praksisadministrasjonen 27