Plan for praksisopplæring

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Førskolelærerutdanning studieår Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark

2 Forord Planen du nå har foran deg er en plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen. Den gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og den avklarer de ulike brukernes roller og ansvarsområder. Planen omfatter både praksisopplæringen for Campusstudenter (C) og Fluflexstudenter (Fl). Den gir dels generell informasjon om praksis i førskolelærerutdanningen og dels spesiell informasjon knyttet til det enkelte studieår. Planen for 1. og 2. studieår følger den nye studiemodellen, men den for 3. studieår følger gammel studiemodell. Vedlagt følger også sentrale skjemaer som skal brukes av student og/eller øvingslærer. Vi ønsker lykke til med praksisavviklingen og håper at den blir lærerik for alle parter. Hamar, august 2007 Karin Moen Studieleder 1

3 Innhold Forord Generelt om praksis Innledning Omfang Mål Obligatorisk deltagelse og møteplikt Praksissteder Skikkethetsvurdering Rammer og retningslinjer for praksis Taushetsplikt Politiattest Tuberkulinprøve Skriftlig vurdering til internt bruk Internevaluering av praksis Utenlandspraksis Roller og ansvar i praksis Innledning Studentens rolle og ansvar Øvingslærers rolle og ansvar Styrers rolle og ansvar Praksiskontorets rolle og ansvar Praksisveileders rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar Studentens arbeid i praksis Studentens praksisbok Lederdager Veiledning i praksis Om veiledning Refleksjon Organisering av veiledningsmøtene i praksis Vurdering av praksis Generelt om vurdering i praksis Midtveisvurdering Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Vurdering ved gjennomført praksis Vurderingskriterier for praksis Praksis første studieår Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering

4 11 Praksis andre studieår Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering Praksis tredje studieår Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering Vedlegg Vurdering av student i barnehagepraksis Vurderingskriterier Melding om fare for Ikke bestått praksis Vurdering av student i grunnskolepraksis Prosessnotat for praksis Avtale om praksisopplæring for studenter i førskolelærerutdanninga Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Skjema for melding om tvil om skikkethet 3

5 1 Generelt om praksis 1.1 Innledning Praksis har en sentral plass i førskolelærerstudiet. Gjennom å være en aktiv deltaker i barnehagens pedagogiske virksomhet, vil studenten utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse, yrkesetisk kompetanse. 1.2 Omfang Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager fordelt over tre studieår. Praksis skal være veiledet og i hovedsak være knyttet til arbeid i barnehage, men 10 dager skal være på første trinn i grunnskolen. Arbeidstid i praksis er som følger: Barnehagepraksis: 6 timer pr. dag + veiledning og pauser. I tillegg skal studentene delta på foreldremøter, personalmøter og lignende. Grunnskolepraksis: 7,5 timer pr. dag, inklusive veiledning, deltakelse i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og skolens felles samarbeidstid. For studenter som startet studiet i 2006 og 2007 vil praksisplanen se slik ut: Studieår Praksistype Periode Uker/dager Tidspunkt 1 (C) Barnehagepraksis Høst (Fl) Barnehagepraksis Høst 1 (C) Barnehagepraksis (Fl) Barnehagepraksis 2 (C) Barnehagepraksis (Fl) Barnehagepraksis Vår Vår Høst Høst 2 uker 1 uke Punktpraksis tils. 35 dager høst + vår 6 uker Punktpraksis 4 uker Punktpraksis 20 dager kan Uke Uke 43 Fra uke 44 Uke 2 7 Uke Fra uke 39 avsluttes etter nyttår 2 (C og Fl) Grunnskolepraksis Vår 2 uker Uke (C) Barnehagepraksis Vår 2 uker (Fl) Barnehagepraksis Vår 10 dager Fra uke (C og Fl) Barnehagepraksis Høst 20 dager Fra uke For studenter som går 3. studieår , vil det for Campusstudenter være 20 dager praksis som gjennomføres som punktpraksis høst og vinter , 5 dager knyttet til styrerpraksis og 15 dager til utviklingsarbeidet. For Fluflexstudenter vil det være 30 dager som gjennomføres som punktpraksis høst og vinter , 5 dager knyttet til styrerpraksis og 25 dager til utviklingsarbeidet. 4

6 1.3 Mål De generelle målene for praksis skal sammen med teori bidra til at studenten får: innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring samhandle med barn enkeltvis og i grupper kunnskap om og innsikt i barnehagen og grunnskolens første trinn som viktige læringsarenaer ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper kunnskap om styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver kunnskap om samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger utvide refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møte praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen, 2003) Ved siden av disse generelle målene er det spesifikke mål knyttet til de ulike praksisperiodene gjennom studiet. 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt Innholdet i praksis blir gjennomgått og drøftet i forkant av praksisperiodene av praksisveilederne. Etter praksisperiodene er det praksisbearbeiding på høgskolen. Det vil fremgå av semesterplanen når dette er. Praksis, inkludert forberedelse og etterarbeid, samt oppgavene gitt i praksis er obligatoriske arbeider. Studenter som ikke er til stede ved praksisforberedelsene og -etterarbeid må dokumentere relevant kunnskap. Praksisveileder har ansvar for å vurdere formen på denne dokumentasjonen. 1.5 Praksissteder Høgskolen har inngått avtale med flere barnehageeiere om faste praksisplasser. De fleste av disse er lokalisert i Hamarområdet. Fluflexstudenter får tildelt praksisplasser i Oppland, Hedmark, Akershus og Oslo. Høgskolen dekker unntaksvis reiseutgifter i forbindelse med reise til praksissted etter nærmere angitt retningslinjer. Det gis ikke anledning til å ha praksis i barnehage der studenten har et eier- eller arbeidsforhold til. Øvingslærere er førskolelærere/lærere i praksisbarnehager/-skoler som har veilednings- og vurderingsansvar for studenten i praksisperioden. 1.6 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Lærere, øvingslærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema. 5

7 2 Rammer og retningslinjer for praksis 2.1 Taushetsplikt Studenten har på lik linje med personalet i barnehagen taushetsplikt om forhold i barnas hjem og i barnehagen som han/hun blir kjent med i praksisperioden. Taushetsplikten gjelder også i forhold til medstudenter og andre på høgskolen. Praksiskontoret har ansvar for at studenten har underskrevet taushetserklæringen før han/hun går ut i praksis. Taushetsplikten er hjemlet i Forvaltningslovens 13 og Lov om barnehager 20. Øvingslærer skal følge regler for taushetsplikt i alle forhold som gjelder studentens praksis i barnehagen. 2.2 Politiattest Det kreves politiattest for alle som skal arbeide i barnehage, jfr. 19 Lov om barnehager. Attesten forevises ved opptak. Studenter kan ikke gå ut i praksis før gyldig attest er forevist praksiskontoret. 2.3 Tuberkulinprøve I følge Forskrift om tuberkulose fra MSIS 2005, kreves det tuberkulinprøve for studenter som har hatt opphold i 3 måneder eller mer i nærmere angitte land (se eget skjema i Fronter). Dokumentasjonen registreres av praksiskontoret ved studiestart. 2.4 Skriftlig vurdering til internt bruk Vurderinger fra øvingslærere kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Øvingslærer sender vurderingen til praksiskontoret. Studentene skal ha kopi av vurderingen. Studenten har ansvar for at vurderingen fra 1. studieår ligger til grunn for planlegging av praksis i 2. studieår. 2.5 Internevaluering av praksis. Alle studentene skal gi en skriftlig evaluering av øvingslærer/praksisbarnehagen. Denne skal tas opp på evalueringsmøtet med øvingslærer som avholdes rett etter praksisperioden. Studenten leverer evalueringen til høgskolens praksiskontor. Et utvalg av øvingslærere vurderer praksis - høgskolens rolle, denne sendes høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis. 2.6 Utenlandspraksis Studenter som tar 3. studieår har anledning til å ha praksis i utlandet. Dette vil i første omgang være i land vi har inngått samarbeidsavtaler med. For å få mulighet for et slikt opphold, må studentene være àjour i sin studieframdrift. Studenter som går 1. og 2. studieår vil ha mulighet for utenlandsopphold via et internasjonalt semester i sitt 3. studieår. Dette vil da regnes som en fordypningsenhet i førskolelærerstudiet. 6

8 3 Roller og ansvar i praksis 3.1 Innledning For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Studieleder for førskolelærerutdanningen har det faglige ansvaret for praksis. Aktører ellers er studenter, øvingslærere, praksiskonsulenter, praksisveiledere og de ulike faglærerne. I det følgende vil deres roller og ansvarsområder bli nærmere presisert. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Student og øvingslærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til øvingslærer, og hvilke forventninger øvingslærer har til studenten. Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og øvingslærerrollen. 3.2 Studentens rolle og ansvar Generelt Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samspillpartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. Studenten skal: rette seg etter barnehagens gjeldende lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. gjøre seg kjent med og underskrive erklæring om taushetsplikt gjøre øvingslærer kjent med helhetsvurderingen fra 1. og 2. studieår lage en plan for praksis sammen med øvingslærer delta aktivt i arbeidet og få økende ansvar, men ikke være vikar sette seg inn i barnehagens årsplan og bruke denne i sin planlegging bekrefte at øvingslærers sluttvurdering av praksis er lest, ved å underskrive dokumentet få kopi av øvingslæreres skriftlige sluttvurdering evaluere øvingslærer/praksisbarnehage ha medansvar for at målene for praksis innfris ha medansvar for at veiledningen blir meningsfull, bl.a. ved å møte forberedt til veiledning Studentens frammøte og fravær Praksis er en obligatorisk del av studiet. All praksis, praksisforberedelse og etterarbeid, forutsetter obligatorisk frammøte. Alt fravær meldes til øvingslærer. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over 3 dager skal han/hun i tillegg kontakte praksiskontoret. Sykmelding sendes praksiskontoret. Øvingslærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Dersom det gyldige fraværet overstiger 10 % i en praksisperiode, vil det bli vurdert om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Det kan dispenseres fra dette etter en helhetlig vurdering som foretas av øvingslærer i samarbeid med høgskolen. 7

9 Studenten følger barnehagen, ikke høgskolen, når det gjelder fridager og ferier. Studenten har rett til permisjon for å delta på møter i råd og utvalg som hører inn under skolens interne styringsorgan. Det skal føres fravær for dette (og det teller som en del av det totale fraværet). Studenter som sitter i styret for Pedagogstudentene (PS) eller skal delta på møter i studentpolitiske organer skal til vanlig innvilges permisjon. Søknad om permisjon sendes praksiskontoret med kopi til øvingslærer. Møteinnkalling og program legges ved søknaden. For permisjoner utover dette må det sendes søknad til praksiskontoret. Øvingslærer skal påtegne søknaden. Øvingslærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg Studentens praksis i barnehagepersonalets fravær Studenten har ikke anledning til å vikariere når noen av barnehagepersonalet er fraværende. Ved fravær på mer enn tre dager hos øvingslærer, må styrer ta kontakt med praksiskontoret. Ved fravær i personalet må studenten ikke pålegges så mye ekstraarbeid at det blir vanskelig å gjennomføre praksisarbeidet. Studenten skal ikke fungere som vikar og skal ikke ha det formelle juridiske ansvaret i barnehagen Studentens oppgaver Studentens skriftlige arbeider skal forelegges øvingslærer til orientering før de leveres til praksisveileder ved høgskolen. 3.3 Øvingslærers rolle og ansvar Generelt Øvingslærer skal i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får en variert erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. Se avtale som er inngått med barnehageeier, vedlegg 6 For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, fremheves følgende områder som spesielt viktige: tilrettelegging, veiledning og vurdering Tilrettelegging Med tilrettelegging menes at øvingslærer har et særlig ansvar for studentens opplæring i barnehagen ved å sørge for at studenten får gode arbeidsvilkår. I dette ligger også å tilrettelegge for modellæring og erfaringslæring. Modellæring skjer ved at studenten lærer gjennom samvær med øvingslærer og andre voksne, og observerer deres samhandling med barna. Det er av stor betydning at øvingslærer er en tydelig modell for studenten ved at studenten får rikelig mulighet til å se øvingslærer i arbeid i ulike situasjoner. Det er gjennom at øvingslærer er tydelig i dette arbeidet at studenten vil kunne få erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Erfaringslæring vil si læring hvor studenten er aktiv i sin egen læringsprosess og er deltaker i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Begge disse formene for læring vil forutsette at studentens har vilje og evne til refleksjon over både egne erfaringer fra praksis og begreper fra teorien som forutsetning for ny erkjennelse og læring. 8

10 3.3.3 Veileding Med veiledning menes både planlagte møter mellom student og øvingslærer, og fortløpende veiledning parallelt med det daglige arbeidet i barnehagen. Øvingslærer skal gi både førveiledning og etterveiledning. Dersom det er flere studenter i barnehagen, vurderer øvingslærer og studenter behovet for veiledning og finner en balanse mellom individuell veiledning og veiledning av flere studenter sammen. Ved starten av praksis 2. studieår, skal øvingslærer sammen med studenten gå igjennom vurderingen fra 1. studieår. Denne skal danne grunnlag for planlegging av 2. studieårs praksis. Se videre kap. 7, side Vurdering Med vurdering menes at øvingslærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, én midtveisvurdering og én sluttvurdering. Løpende vurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. Se videre kap. 8, side Øvingslærers fravær Ved øvingslærers fravær ut over 3 dager må øvingslærer/styrer gi praksiskontoret beskjed slik at øvingslærersituasjonen kan vurderes i samarbeid med styrer i barnehagen. 3.4 Styrers rolle og ansvar Styrer er øvingslærers arbeidsgiver. Styrer har ansvar for at det legges til rette for at studenten kan avvikle sin praksisperiode i tråd med de mål og intensjoner som ligger i øvingslæreravtalen og høgskolens mål og retningslinjer at studenter i 2. studieår får innsikt i styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver gjennom 5 dagers styrerpraksis at høgskolen varsles ved øvingslærers fravær utover 3 sammenhengende dager. Styrer skal i samarbeid med høgskolen finne alternative løsninger for studentens mulighet til å gjennomføre praksis ved øvingslæreres lengre fravær 3.5 Praksiskontorets rolle og ansvar Ansatte ved praksiskontoret har administrativt lederansvar og faglig medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. Videre har praksiskontoret spesielt ansvar for kontakten med og oppfølging av øvingslærere. Ansatte ved praksiskontoret skal i samarbeid med studentene, pedagogikklærer/praksisveileder og studieleder medvirke til samarbeid for å utvikle det pedagogiske og faglige innholdet i praksis. Praksiskontoret har ansvar for å: skaffe og fordele praksisplasser til alle studentene bidra til å utarbeide/redigere plan for praksis være bindeledd mellom høgskolen og barnehagen/skolen og barnehage-/skoleeier Praksiskontoret har medansvar for å: planlegge øvingslærermøter i samarbeid med faglærere og pedagogikklærere planlegge og gjennomføre etterutdanningsdager og kurs 9

11 3.6 Praksisveileders rolle og ansvar Pedagogikkfaget har ansvar for å ivareta praksisveilederfunksjonen. Det innebærer å ha ansvar for studentenes praksis og særlig for veiledning i forhold til studenter og øvingslærere. Praksisveileder skal bidra med generell didaktisk kompetanse, og må holde seg orientert om barnehagen og grunnskolens rammer og innhold. Praksisveileder har ansvar for å: forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk støtte og veilede øvingslærerne i deres arbeid vurdere pedagogikkoppgaver som er relatert til praksis avholde praksismøter med studenter, øvingslærere og praksisveileder støtte øvingslærer i arbeidet med å vurdere studenten Praksisveileder har medansvar for å: planlegge øvingslærermøter/praksisseminar i samarbeid med faglærere og praksiskonsulenter oppfølging av studenten gjennom praksisperioden 3.7 Faglærers rolle og ansvar Faglærer skal bidra til at: studenten gjennom praksis ser fagenes relevans i barnehagearbeidet og stiller nye spørsmål til videre fagstudier studenten utvikler og bearbeider fagdidaktiske perspektiv innen hvert fag dette gjelder fagstudiet generelt og praksisperiodene i barnehagen spesielt Videre skal faglærer: hvis mulig besøke enkelte barnehager gi veiledning før, under og etter praksisperiodene i ulike fagdidaktiske spørsmål Faglærer har medansvar for å: delta i øvingslærermøter i samarbeid med praksisveileder og praksiskontoret forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk. bistå i vurderingen av studenten som står i fare for ikke å få bestått praksis 4 Studentens arbeid i praksis Det er viktig at studenten får så allsidig praksis fra barnehagen som mulig. Dette gjelder alle sider av barnehagevirksomheten, men innholdet vil variere for de tre studieårene. Studentene må få mulighet til å delta i det daglige arbeidet med barna, i forberedelser, i planlegging, i foreldresamarbeid, personalsamarbeid og i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe av dette er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner, annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres i førveiledning. Både det spontane og det planlagt arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og vurdering. Øvingslæreren må være tydelig rollemodell i dette arbeidet og vise både hvordan her-og-nå-situasjoner og planlagte situasjoner er en del av det sentrale pedagogiske arbeidet. Studenten skal lage loggboknotater av episoder i løpet av dagen som kan være gjenstand for pedagogiske overveielser. Slike loggboknotater vil kunne danne grunnlag for veiledning. Dette vil være den viktigste delen av praksis, det er i dette arbeidet i stor grad studentens dyktighet og kyndighet vil komme til syne. 10

12 I tillegg vil studenten få oppgaver fra skolen innenfor ulike temaer som skal gjennomføres i barnehagen, slike oppgaver skal bare være en del av praksisarbeidet, og integreres i hverdagslivet i barnehagen ellers. 5 Studentens praksisbok Studenten skal lage en praksisbok som en del av praksis. Dette arbeidet bør starte i den første praksisperioden. Praksisboka skal inneholde: planlegging og evaluering av lederdager og oppgaver med grupper av barn over kortere og lengre tid (samlinger, uteaktiviteter, temaopplegg, formingsaktiviteter, lek m.m). Disse oppgavene skal vurderes av student og øvingslærer. loggboksnotater og praksisfortellinger Praksisboka skal inngå som en del av veiledningsgrunnlaget i praksis. 6 Lederdager Studentene skal i løpet av praksis i 1. og 2. studieår gjennomføre minst 10 lederdager. En forutsetning for at studenten skal få utbytte av dette er at de har hatt mulighet til å observere øvingslærer i det daglige arbeidet, og gjennom dette blitt gjort kjent med hva ledelse betyr. I denne sammenhengen handler det om å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogiske opplegg, det handler om å lede personalet, men ikke minst handler det om å utøve pedagogisk ledelse i hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal planlegges, gjennomføres og evalueres gjennom bruk av didaktisk tenkning. De skriftlige planene skal forelegges øvingslærer til førveiledning. 7 Veiledning i praksis 7.1 Om veiledning Studentene skal kunne gi faglige begrunnelser for sin virksomhet i praksis. Sammenheng mellom teori og praksis blir derfor et sentralt utgangspunkt for veiledning på dette området. Veiledning i praksis er alle læreres ansvar, men praksisveileder vil ha et spesielt ansvar for koordineringen av dette arbeidet. Øvingslærer har ansvar for individuell, ukentlig veiledning på praksisstedet til hver student. Veiledningen skal foregå dels i egne møter mellom student og øvingslærer og uforstyrret av andre arbeidsoppgaver, dels fortløpende og samtidig med arbeidet i barnehagen. Deler av avsatt tid til veiledningen skal brukes til før- og etterveiledning (se Børresen, Marit B. Veiledning i barnehage og skole vekst eller frustrasjon, Vallset, Oplandske Bokforlag 2005). Øvingslærer som har flere studenter kan foreta både individuell veiledning og veiledning av flere studenter sammen. Forutsetning for at veiledning og praksisopplæring i barnehagen skal medvirke til utvikling fram mot førskolelæreryrket, er at studenten formulerer egne læringsmål og er aktiv i sin egen læreprosess. 11

13 7.2 Refleksjon Refleksjon forutsetter at studenten bruker egne handlinger, øvingslærers handlinger og andre ansattes handlinger sammen med teoretiske kunnskaper som utgangspunkt for ny innsikt. For å kunne lære av egne erfaringer forutsettes handling, refleksjon over handling og veiledning. Refleksjonsbegrepet kan forstås på flere måter. Generelt kan en si at pedagogisk refleksjon retter seg inn mot handlingen i en pedagogisk situasjon. Utgangspunkt for slik refleksjon vil være å la tankene kretse om de erfaringer og opplevelser som den pedagogiske handlingen ga. Dette vil så kunne danne grunnlaget eller være beredskap for planlegging av handling i nye situasjoner. Refleksjon over handling medvirker til endring og utvikling ved at en ikke bare tenker, men også begrunner de valgene en gjør, samtidig som en forholder seg kritisk til dem. Refleksjonen foregår i forhold til de tre nivåene handling, kunnskap (fra erfaringer og teori) og etisk/politisk rettferdiggjøring (verdier og normer), slik det er skissert i praksistrekanten (se Børresen, Marit B. Veiledning i barnehage og skole vekst eller frustrasjon, Vallset, Oplandske Bokforlag 2005). Ved å reflektere over praksis på denne måten, vil studenten lettere kunne se seg selv som framtidig førskolelærer og bli bevisst sin egen grunnholdning. 7.3 Organisering av veiledningsmøtene i praksis Det vil i løpet av praksisen i 1. studieår bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, øvingslærere og praksisveileder. Høgskolen har valgt en tilpasset og forenklet støttegruppemodell til dette møtet. 8 Vurdering av praksis 8.1 Generelt om vurdering i praksis Vurderingen av studenten skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av hans /hennes innsats i praksis. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. Minstekravet for å oppnå karakteren Bestått i praksis er at studenten er underveis mot utdanningens mål. All vurdering tar utgangspunkt i målformuleringer som beskrives under hvert studieår i gjeldende fagplaner og plan for praksisopplæringen. Med vurdering menes at øvingslærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, én midtveisvurdering og én sluttvurdering. Løpende vurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. 8.2 Midtveisvurdering Øvingslærer har ansvar for at det foretas en midtveisvurdering. Vurderingen som er muntlig skal ta utgangspunkt i skjema Vurderingskriterier (vedlegg 2) og punkt 9 Vurderingskriterier for praksis. Andre momenter som øvingslærer og student synes er sentrale, kan også danne utgangspunkt for vurderingen. Dette skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisvurderingen gjennomføres for alle praksisperiodene. 8.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, dette vurderes av øvingslærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og Vurderingskriteriene for 12

14 praksis (pkt. 9). Praksisen vil da måtte tas på nytt. Øvingslærer tar kontakt med praksisveileder når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for Melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 3) til Høgskolens praksiskontor. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis øvingslærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for Melding om fare for Ikke bestått praksis. 2. Øvingslærer kontakter praksisveileder for drøftinger. Praksisveileder vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis øvingslærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller øvingslærer på Ikke bestått og sender skjema for Vurdering av student i praksis til praksiskontoret. 4. Studieleder (praksiskoordinator) innkaller til møte i praksisutvalget. Møtet består av praksiskoordinator, studieleder, praksisveileder og øvingslærer (evt. også en faglærer). 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. 6. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 8.4 Vurdering ved gjennomført praksis Øvingslærer vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for Vurdering av student i praksis (vedlegg 1). Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Øvingslærer skriver også en sluttvurdering på skjema Vurderingskriterier (vedlegg 2). Denne skal sees i sammenheng med mål for praksis. Det er viktig at det i vurderingen kommer fram hva studenten klarer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Vurdering av student i praksis (vedlegg 1) og Vurderingskriterier (vedlegg 2) sendes praksiskontoret innen 10 dager etter avsluttet praksis. Studenten skal ha en kopi av begge skjema. Høgskolen vil godkjenne praksisperioden med utgangspunkt i øvingslærers vurdering og at alle arbeidskrav knyttet til praksis er godkjent. Studenten kan ikke begynne på neste studieårs praksis før foregående studieårs praksis er godkjent. Dette vil sikre faglig progresjon i tråd med fagplanene. Faglærer har vurderingsansvar overfor de oppgavene som de har faglig ansvar for. Pedagogikklærer/praksisveileder har vurderingsansvar for praksisoppgavene i pedagogikk. Øvingslærer skal være kjent med innholdet i skriftlige arbeider som har utgangspunkt i praksis. Øvingslærer skal ikke vurdere skriftlige oppgaver som er gitt fra høgskolen. Øvingslærer i grunnskolen vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for Vurdering av student i grunnskolepraksis (vedlegg 4). Øvingslærer er medansvarlig for å vurdere om studenten er skikket for yrket. Studenter som stryker i praksis har bare anledning til å ta praksisperioden én gang til, jfr. Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark,

15 9 Vurderingskriterier for praksis Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: Faglig kompetanse: vise faglig kunnskap om barn og barndom utøve pedagogisk arbeid med små barn anvende faglig kunnskap i tverrfaglig/temaorganisert opplegg møte godt forberedt og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling Didaktisk kompetanse: evne til å kunne ivareta rollen som oppdrager og medspiller i læringsprosesser kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og begrunne arbeidet Sosial kompetanse: evne til kontakt og samhandling med barna evne til å lede læreprosesser for enkeltbarn og grupper av barn, herunder evne til konfliktløsning evne til kontakt og samarbeid med personalgruppa, og mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori Yrkesetisk kompetanse: vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har blitt pålagt/tatt på seg arbeide etter samsvar med verdier og normer som er nedfelt i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager vise punktlighet og møte forberedt til arbeidet Endringskompetanse og utviklingskompetanse: evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne evne til å innta flere perspektiv forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring Helhetlig vurdering: vist interesse og engasjement for praksisarbeidet vist interesse for egen utvikling innen yrkesrollen vist evne til å gi av seg selv 14

16 10 Praksis første studieår 10.1 Innledning Omfanget av praksis er til sammen 40 dager. Praksis for Campusstudenter: De to første ukene kalles orienteringspraksis, og er ment som en periode hvor studentene først og fremst skal bli kjent med barnehagen som pedagogisk virksomhet. Praksisperioden fortsetter i seks uker i samme barnehage etter nyttår, disse ukene betraktes som én periode og vurderes samlet. Praksis for Fluflexstudenter: Praksis er organisert som punktpraksis, dvs. 40 dager fordelt ut over hele studieåret, og med én sammenhengende uke ved praksisstart. Det vil være ulike obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksisperioden Mål Studenten skal: få kjennskap til barnehagens virksomhet og fysiske miljø lære enkle observasjonsmetoder trening i arbeid med barn med vekt på barnehagens arbeidsmåter innsikt i barns utvikling, atferd og samspill trening i å gjennomføre og vurdere observasjoner 10.3 Innhold praksisfortellinger observasjoner av samspill barns utvikling og atferd arbeid med barn individuelt og i gruppe, og pedagogisk ledelse se ellers fagplaner for de ulike fagene 10.4 Arbeidsformer Oppgaver Studentene skal først og fremst delta i det daglige arbeidet i barnehagen. Dette arbeidet skal danne grunnlag for veiledning og refleksjoner knyttet til pedagogisk arbeid, forholdet mellom teori og praksis og utvikling av egen fagkompetanse. Studentene skal i løpet av praksis 1. og 2. studieår gjennomføre minst 10 lederdager. Disse skal planlegges, gjennomføres og evalueres. Evalueringene skal være skriftlig av både student og øvingslærer. Studentene skal også ha ansvarsoppgaver av ulik størrelse. Ansvarsoppgavene bestemmes av øvingslærer og student. Oppgavene kan være både planlagte og spontane Veiledning Det er øvingslærer på praksisstedet som har ansvaret for veiledningen av studenten i praksis. Denne skal foregå etter en plan som avtales mellom student og øvingslærer og skal ha et omfang som nærmere reguleres via øvingslæreravtalen. 15

17 I tillegg vil det arrangeres et praksismøte som gjennomføres i grupper med medstudenter, øvingslærer og praksisveileder. Praksisveileder skal også ha gruppesamtaler med studentene etter praksis. Faglærer har ansvar for veiledning av eventuelle fagoppgaver. Den enkelte faglærer avtaler med klassen hvordan denne skal foregå. Pedagogikklærer har, sammen med praksisveileder, ansvar for å bidra til forståelse av sammenhengen mellom pedagogisk teori og praksis. All veiledning knyttet til praksis er obligatorisk Vurdering Øvingslærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått. Hvis øvingslærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt

18 11 Praksis andre studieår 11.1 Innledning Omfanget av praksis er til sammen 40 dager, 5 av dagene er knyttet til styrerpraksis og 5 til forberedelse av utviklingsarbeidet, 10 av dagene er grunnskolepraksis på 1. skoletrinn. Praksis for Campusstudenter: Barnehagepraksisen er for Campusstudentene fordelt med 4 uker på høsten og 2 uker på våren. Vårpraksisen inneholder styrerpraksis og starten på et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret. Praksis for Fluflexstudenter: Fluflexstudentene skal ha 20 dager barnehagepraksis fordelt som punktpraksis høst og vinter. Grunnskolepraksisen er to sammenhengende uker samtidig med Campusstudentene. Vårpraksisen kan avvikles som sammenhengende praksis eller punktpraksis. Den inneholder styrerpraksis og starten på et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret Mål Målet for barnehagepraksis er at studentene skal utvikle evne til å ta ansvar tilegne seg ferdigheter i pedagogisk ledelse trene seg i å planlegge, gjennomføre og vurdere et tverrfaglig emneopplegg i tråd med Rammeplan for barnehager få innsikt i styrers arbeids- og ansvarsområder få erfaring med å identifisere et tema i barnehagearbeidet som har behov for utvikling, dette skal skje i samarbeid med barnehagen Målet for grunnskolepraksis er at studentene skal få kjennskap til grunnskolens arbeidsmåte og pedagogiske virksomhet knyttet til første året på småskoletrinnet få erfaringer med å gjennomføre undervisningsopplegg 11.3 Innhold Innhold i barnehagepraksis arbeid med barn og pedagogisk ledelse didaktisk planlegging styrerrollen pedagogisk utviklingsarbeid, forberedelser Innhold i grunnskolepraksis begynneropplæringen på småskoletrinnet 17

19 11.4 Arbeidsformer Oppgaver i barnehagepraksis 20-dagersperioden (høst): Studentene skal delta i det daglige arbeidet i barnehagen. I denne praksisperioden skal studentene planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med sammenhengende ledelse (til sammen minst 10 dager i løpet av 1. og 2. studieår). I tillegg skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere arbeider knyttet til fagene de har i 2. studieår. Denne praksisperioden skal vurderes separat. 10-dagersperioden (vår): Denne praksisen er en del av praksis 3. studieår og er en start på utviklingsarbeidet som skal foregå siste studieår. Studenten skal i samarbeid med barnehagen starte en kartlegging av mulige utviklingsområder i barnehagen som kan danne utgangspunkt for det pedagogiske utviklingsarbeidet som studenten skal delta i høsten 3 studieår. Studenten skal observere styrer i dens arbeids- og ansvarsoppgaver i 5 dager. Styrerpraksisen kan avvikles over halve dager slik at studenten får så god oversikt som mulig over de ulike arbeidsoppgavene til styrer. Observasjonene skal dokumenteres i et refleksjonsnotat. Denne perioden vurderes sammen med 4 ukers praksis 3. studieår Veiledning Veiledningen på praksisstedet utøves av øvingslærer. Øvingslærer kan søke bistand hos praksisveileder når hun/han har behov for faglig støtte eller er i tvil om studenten skal bestå praksis. Det er en forutsetning for at veiledningen skal føre til faglig utvikling hos studenten at både student og øvingslærer er forbedt til veiledningssamtalen. Styrer har ansvar for veiledning i forbindelse med praksis knyttet til styrerrollen Oppgaver i grunnskolepraksis Studentene skal observere undervisning og gjennomføre mindre undervisningsopplegg. Det skal skrives en praksisrapport som beskriver aktuelle arbeidsområder som belyser praksisens innhold. Rapporten er fortrinnsvis et gruppearbeid og vurderes av pedagogikklærer. Øvingslærer skal være kjent med innholdet i rapporten Veiledning Øvingslærer har gruppevis veiledning av studentene. All veiledning knyttet til praksis er obligatorisk Vurdering Øvingslærer i barnehagen vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått. Hvis øvingslærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt Øvingslærer i grunnskolen vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått. 18

20 12 Praksis tredje studieår 12.1 Innledning Praksis 3. studieår har et omfang på 20 dager, disse dagene avvikles som punktpraksis på både Campus- og Fluflexstudiet etter en plan utarbeidet i samarbeid mellom student og øvingslærer. Praksis 3. studieår fortsetter i samme barnehage som studenten var på våren 2. studieår. Arbeidet med å kartlegge behov for pedagogiske utviklingsområder starter våren i 2. studieår og skal fortsette høsten 3. studieår. Det pedagogiske utviklingsarbeidet skal ta utgangspunkt i et tema eller område som barnehagen har behov for å endre eller være et utviklingsområde som barnehagen allerede arbeider med. Initiativet skal ligge i barnehagen, og studentens arbeid må foregå i et nært samarbeid med øvingslærer, praksisbarnehage og student. Arbeidet skal følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid og dokumenteres av studenten gjennom en rapport Mål Studenten skal ta i bruk kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og gjøre bruk av disse i et konkret arbeid delta i å planlegge, gjennomføre og evaluere et slikt arbeid kunne dokumentere arbeidet gjennom en skriftlig rapport 12.3 Innhold pedagogisk utviklingsarbeid 12.4 Arbeidsformer Oppgaver veiledning gis av øvingslærer/praksisveileder følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid delta i gjennomføringen av hele eller deler av utviklingsarbeidet evaluere utarbeide rapport Veiledning Øvingslærere har ansvar for å veilede studenten i utviklingsarbeidet som skjer i barnehagen. Dette omhandler faglig innhold, tema, framdrift og det praktiske arbeidet knyttet til barnehagen. Praksisveileder har ansvar for veiledning i forhold til utvikling av problemstilling, bruk av relevant teori og arbeid knyttet til skriving av rapport Vurdering Øvingslærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått Hvis øvingslærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt Praksisveileder vurderer den skriftlige rapporten, se plan for pedagogikk. 19

21 Vedlegg Vurdering av student i barnehagepraksis Vurderingskriterier Melding om fare for Ikke bestått praksis Vurdering av student i grunnskolepraksis Prosessnotat for praksis Avtale om praksisopplæring for studenter i førskolelærerutdanninga Skjema for melding om tvil om skikkethet 20

22 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Vurdering av student i barnehagepraksis Studentens navn: Klasse: Praksisveileder: Fravær: Øvingslærer: Barnehage: Barnas alder: Barnehagens adresse og telefonnummer: I tråd med de mål og retningslinjer som høgskolen har for barnehagepraksis. bekreftes det at praksisperioden er: Praksis er: Bestått Ikke bestått (stryk det som ikke passer) Praksisrapporten er lest av øvingslærer Vedlagt følger praksisvurdering Sted og dato: Øvingslærers underskrift: Studenten bekrefter å ha lest vurderingen: Sted og dato: Studentens underskrift: Høgskolen i Hedmark Tlf Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksiskontoret Fax Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

23

24 Vurderingskriterier Navn på studenten: Årstrinn: VURDERINGS- KRITERIENE 1. Faglig kompetanse STYRKE BØR/MÅ ARBEIDE MER MED 2. Didaktisk kompetanse 3. Sosial kompetanse 4. Yrkesetisk kompetanse 5. Endrings- og utviklingskompetanse Helhetlig vurdering Sted og dato: Sted og dato: Øvingslærers underskrift: Studentens underskrift:

25

26 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Melding om fare for Ikke bestått praksis Studentens navn: Klasse: Barnehage: Melding om at du står i fare for ikke å få praksisperioden bestått. Med dette meddeler vi deg at du står i fare for ikke å få bestått praksisperioden din. Denne meldingen er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at øvingslærer og praksisveileder er i tvil om du vil nå skolens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Spesielle kommentarer til praksisperioden, jfr. midtveisevalueringen: Fortsettes på baksiden hvis det er for liten plass. Dato Øvingslærers underskrift Dato Praksisveileders underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksiskontoret Fax Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

27

28 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturfag Vurdering av student i grunnskolepraksis Studentens navn: Klasse: Praksisveileder: Fravær: Øvingslærer: Skole: Trinn: Skolens adresse og telefonnummer: I tråd med de mål og retningslinjer som høgskolen har for grunnskolepraksis. bekreftes det at praksisperioden er: Praksisrapporten er lest av øvingslærer Bestått Ikke bestått (stryk det som ikke passer) Sted og dato: Øvingslærers underskrift: Sted og dato: Studentens underskrift: Høgskolen i Hedmark Tlf Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksiskontoret Fax Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

29

30 Prosessnotat for praksis Mål: Hva skal studenten lære/få trening i /få erfaring med knyttet til målene for praksis i den aktuelle perioden (se Plan for praksisopplæringen) Hva må gjøres for å oppnå målene (studentens arbeid, støtte fra øvingslærer) Ved starten av praksisperioden: Midtveis i praksisperioden: Mot slutten av praksisperioden:

31 Vedlegg 4, forts. Forventninger fra student til øvingslærer: Forventninger fra øvingslærer til student: Studenten Øvingslærer Notatet fylles i ved starten av praksisperioden og brukes videre midt i og mot slutten. Målene for praksis skal tydeliggjøres og konkretiseres. Det er også viktig at man mot slutten av praksisperioden tenker mot neste periode og tydeliggjør hvilke målområder studenten skal arbeide videre med. Det er studenten som har hovedansvaret for å fylle ut og bruke skjemaet, men det må skje i samarbeid med øvingslærer.

32 Avtale om praksisopplæring for studenter i førskolelærerutdanninga Avtalen er formulert med grunnlag i rundskriv F04-05 Nye avtaler for øvingslærere Avtalepartnere: Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Lærerutdanning og Barnehageeier: Formål: Formålet med praksisopplæringa i førskolelærerutdanninga er å forberede studentene til arbeid i barnehage og i første klasse på småskoletrinnet i grunnskolen. Førskolelæreryrket er et praktisk yrke. Praksisopplæringa har derfor en sentral plass i utdanninga med et omfang på 20 uker fordelt på 3 år. Praksisopplæringa skal gi studentene nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i dagens barnehage. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet ved å bli fortrolige med å utøve yrket og få erfaringer med de arbeidsområdene førskolelæreren har. Praksisperiodene bør også inspirere til refleksjon over yrkesutøvingen, slik at studentene utvikler sin faglige kyndighet. Forutsetninger Praksisopplæringa skal organiseres i samsvar med intensjoner og mål i nasjonal Rammeplan for førskolelærerutdanningen. og Høgskolen i Hedmark sin Studie- og praksisplan med fagplaner for førskolelærerutdanningen. Høgskolen Avdeling for lærerutdanning har det overordna faglige ansvar for praksisopplæringa. Dette innebærer blant annet utarbeidelse av en samlet plan for praksisopplæringa og godkjenning av praksisorganiseringen i barnehagen. Planlegging og gjennomføring av praksisperioden skal skje i samarbeid mellom ansatte ved førskolelærerutdanninga, styrer øvingslærere og studenter. Avdeling for lærerutdanning skal legge til rette for rutiner som ivaretar samarbeidet. Kommunene/barnehageeier Kommune/barnehageeier må stille til rådighet kvalifisert personale og sikre kontinuitet blant øvingslærerne. Utvelgelsen av hvilke førskolelærere som skal ha funksjon som øvingslærer, foretas i samarbeid mellom styrer, praksiskonsulent ved Avdeling for lærerutdanning og tillitsvalgt, etter intern utlysing. Styrer Styrer har i samarbeid med Avdeling for lærerutdanning, ansvaret for å utvikle barnehagen som praksisbarnehage. Ved øvingslærers fravær må styrer skaffe kvalifisert vikar. Dersom dette ikke er mulig skal praksiskonsulent ved Avdeling for lærerutdanning kontaktes. Øvingslærer Øvingslærer skal i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får en variert praksis som kan gi erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. Arbeid i barnegruppa skal utgjøre en hoveddel. Øvingslærers arbeid med praksisopplæringa omfatter forberedelse av praksisperioden, øvingsopplæring, veiledning, vurdering av studentene og etterarbeid som inkluderer oppsummering av praksisperioden. Veiledning omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk rettledning, felles forberedelse og etterarbeid i forbindelse med øvingsopplæringa. Samarbeidet mellom øvingslærer og lærerutdanningsinstitusjon omfatter også møtevirksomhet ved høgskolen og skikkethetsvurdering av studentene.

33 Praksisperioder Praksisperiodene legges i samsvar med vedtatt praksisplan ved høgskolen. Særskilte tilrettelegginger avtales med styrer/øvingslærere, student og praksiskonsulent ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Øvingslærernes lønns- og arbeidsvilkår. Øvingslærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/barnehageeier. Funksjon som øvingslærer skal i omfang pr. år utgjøre øvingslærers arbeidstid pr. uke i barnehagen i 16 uker er full stilling. Øvingslærer skal ha ansvar for en eller to studenter som følger øvingslæreren i praksisperioden. Det skal avsettes 80 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med en student og 105 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med to studenter til arbeidsoppgaver som nevnt ovenfor foruten faglig oppdatering og kontakt med lærerutdanningsinstitusjonen. Av disse timene kan det avsettes inntil 37,5 timer pr. år til høgskolens disposisjon til møtevirksomhet ved høgskolen. Kommune/barnehageeier utbetaler godtgjøring for funksjon som øvingslærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for øvingslærere i førskolelærerutdanningen. Godtgjøringen er pensjonsgivende hvis dette er mulig i henhold til den pensjonsordningen som gjelder for barnehagens personale. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende økes godtgjøringen med 10 %. Arbeidet som øvingslærer forutsettes gjennomført innenfor øvingslærerens ordinære stilling. Refusjon Høgskolen i Hedmark refunderer ekstra lønnskostnader ved praksisopplæring og eventuelle reiseutgifter til øvingslærermøter til kommunen/barnehageeier. Timeressursen refunderes i øvingslærers lønnstrinn. Medfører øvingslæreroppgavene arbeid utover ordinær stilling, refunderes ikke eventuelt overtidstillegg av høgskolen, med mindre overtida framkommer som resultat av merkjøp av tid fra høgskolens side. Avtalens varighet: Førskolelærer får funksjon som øvingslærer for et avgrenset tidsrom på inntil fire år. Avtalen med høgskolen og barnehageeier gjelder for inntil seks år. Avtalen kan sies opp med tre måneders varsel i avtaleperioden dersom en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen. Ved spesielle forutsetninger kan det inngås avtale for kortere perioder. Dato: enhetsleder for studie- og forskningadm. barnehageeier

34 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Unntatt fra offentlighet jfr. offentlighetslovens 5a fvl 13 Melding om tvil om skikkethet i henhold til: Lov om universiteter og høgskoler av nr. 15, 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Studentens navn: Studiested: Klasse: Jeg kjenner studenten i egenskap av å være studieleder/øvingslærer/faglærer/praksisveileder/medstudent/annet. Skriv det som passer: Grunnlaget for bekymringen: Skjemaet er også tilgjengelig på Classfronter Er det lite plass bruk baksiden Dato Melders underskrift Studenten er gjort kjent med denne meldingen i samtale/møte, dato: Studieleder er gjort kjent med meldingen ja/nei, dato: