Plan for praksisopplæring

Transkript

1 Bachelor førskolelærerutdanning Plan for praksisopplæring Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning STUDIEÅRET praksisperiode

2 Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og den avklarer de ulike aktørenes roller og ansvarsområder. Planen omfatter praksisopplæringen for studenter som går på Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (heretter benevnt ABf) ved Høgskolen i Hedmark. Den gir både generell informasjon om praksis i førskolelærerutdanningen og spesiell informasjon knyttet til første praksisperiode. Vedlagt følger også sentrale skjemaer og dokumenter som skal brukes av student og/eller praksislærer. Planen gjelder for studenter som skal gjennomføre 1. praksisperiode i studieåret (over tre semestre). Mindre endringer kan forekomme, dette skal i så fall komme fram gjennom semesterplaner som deles ut ved studiestart. Vi ønsker lykke til med praksisopplæringen og håper at den blir utviklende og lærerik for alle parter. Hamar, august 2012 Karin Moen Studieleder

3 Innhold 1. Generelt om praksis Innledning Omfang Mål Obligatorisk deltagelse og møteplikt Praksissteder Rammer og retningslinjer for praksis Taushetsplikt Politiattest Tuberkulinprøve Roller og ansvar i praksis Innledning Studentens rolle og ansvar Praksislærers rolle og ansvar Styrers rolle og ansvar Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Pedagogikklærers rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar Studentens arbeid i praksis Profesjonsutøvelse Lederdager Studentens praksisperm Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen Veiledning i praksis Om veiledning og refleksjon Vurdering av praksis Generelt Midtveisvurdering Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Sluttvurdering Skikkethetsvurdering Organisering av praksisopplæringen Praksisforberedelser Førpraksismøter Praksismøter Praksisetterarbeid Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis Første praksisperiode Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering Skjemaer og dokumenter... 16

4 1. Generelt om praksis 1.1 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars Praksis har en sentral plass i førskolelærerstudiet. Gjennom å være en aktiv deltaker i barnehagens pedagogiske virksomhet, vil studenten utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1.2 Omfang Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager (20 uker), 5 dager gjennomføres i 1. trinn i skolen og 95 dager i barnehage. 30 dager praksis kan gjennomføres i den barnehagen der studentene jobber, resten i to andre barnehager. Praksis i egen barnehage gjennomføres i den siste praksisperioden, 7. og 8. semester. Praksis skal være veiledet og vurdert. Arbeidstid i praksis er som følger: Barnehagepraksis: 6,5 time pr. dag, inkludert pause. I tillegg kommer veiledning etter avtale med praksislærer. Studentene delta på foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. For studenter som har praksis gjennom hele året, må mengden av slike møter vurderes. Grunnskolepraksis: 7,5 timer pr. dag, inkludert veiledning, deltakelse i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og skolens felles samarbeidstid. Praksisperioden er en sammenhengende uke. Nærmere tidspunkt for praksis framkommer i en egen praksisrute, se Semester Praksistype Semester Uker/dager 2., 3. og 4. Barnehagepraksis Høst/Vår/Høst 35 dager 5. og 6. Barnehagepraksis Grunnskolepraksis 7. og 8. Barnehagepraksis i egen barnehage Vår/Høst Vår Vår/Høst 30 dager 1 uke 30 dager Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samarbeidspartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. For studenter i ABf vil tilnærmingen til praksis være noe annerledes enn for andre studenter fordi de også har en egen arbeidsplass å relatere kunnskap og erfaringer til. Sammenlignende perspektiver mellom egen arbeidsplass og praksisplassen vil slik sett være relevant og utviklende. Det vil for ABfstudenter også være en spesiell utfordring å ha fokus på hva som skjer i rollen fra assistent/fagarbeider til førskolelærer. 1. praksisperiode utgjør til sammen 35 dager som skal gjennomføres i samme barnehage og fordeles på tre semestre. Praksisperioden starter høst 2012 og avsluttes i desember Antall praksisdager 1

5 skal fordeles med dager pr semester og studentene skal gjennomføre ca 4 dager praksis i hver bolk. 1.3 Mål De generelle målene for praksis skal sammen med teori bidra til at studenten får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring kunnskap om og erfaring i å samhandle med barn enkeltvis og i grupper kunnskap om og innsikt i barnehagen og grunnskolens første trinn som viktige læringsarenaer ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper kunnskap om styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver kunnskap om samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsingsområder utvide refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møte praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars 2008.) Ved siden av disse generelle målene er det spesifikke mål knyttet til de ulike praksisperiodene gjennom studiet. 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt Innholdet i praksis blir gjennomgått og drøftet i forkant av praksisperiodene av pedagogikklærerne. Etter praksisperiodene er det praksisbearbeiding på Høgskolen. Det vil fremgå av semesterplanen når dette er. Praksis, inkludert forberedelse og etterarbeid, samt oppgavene gitt i praksis er obligatoriske arbeider. Studenter som ikke er til stede ved praksisforberedelser kan ikke gå ut i praksis før de har fått kunnskap/informasjon om temaet. Pedagogikklærer har ansvar for å følge opp dette. 1.5 Praksissteder Høgskolen har langtidsavtaler med barnehageeiere om faste praksisplasser, i form av partner- og praksisavtaler. I tillegg inngår vi kortere avtaler med barnehager for å dekke behovet for praksisarenaer for bl.a. studenter på ABf. Praksisadministrasjonen tildeler studentene praksisplass i sitt eget lokalmiljø så langt det er mulig. For at barnehager skal kunne være praksisbarnehager, er det en forutsetning at styrer for barnehagen og praksislærer er utdannet førskolelærer. Det er ønskelig at praksislærer har arbeidet som pedagogisk leder/førskolelærer i minst tre år. Dette er et ledd i kvalitetssikringen av profesjonsstudiet. Det gis ikke anledning til å ha praksis i barnehage som studenten har eller har hatt nære relasjoner til eller et eier-/ansettelsesforhold til. Studenter og barnehagene må merke seg at det ikke kan inngås vikaravtaler med studenter mens de er i praksis. 2

6 2. Rammer og retningslinjer for praksis Studenter kan ikke gå ut i praksis før erklæring om taushetsplikt er underskrevet og politiattest og tuberkulinprøve er levert praksisadministrasjonen. Disse obligatoriske attestene skal leveres til Høgskolen ved studiestart. 2.1 Taushetsplikt Studenten har på lik linje med personalet i barnehagen taushetsplikt om forhold knyttet til barna, barnas hjem og til forhold i barnehagen som han/hun blir kjent med i praksisperiodene. Taushetsplikten gjelder også i forhold til medstudenter og andre på Høgskolen. Praksisadministrasjonen har ansvar for at studenten har underskrevet taushetserklæringen før han/hun går ut i praksis. Taushetsplikten er hjemlet i Forvaltningslovens 13 og Lov om barnehager 20. Praksislærer skal følge regler for taushetsplikt i alle forhold som gjelder studentens praksis i barnehagen. 2.2 Politiattest Det kreves politiattest for alle som skal arbeide i barnehage, jfr. 19 Lov om barnehager. 2.3 Tuberkulinprøve I følge Forskrift om tuberkulosekontroll FOR nr. 205, kreves det tuberkulinprøve for studenter som har hatt opphold i 3 måneder eller mer i nærmere angitte land. 3. Roller og ansvar i praksis 3.1 Innledning For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker Høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Studieleder for førskolelærerutdanningen har det faglige ansvaret for praksis. Aktører ellers er studenter, praksislærere, praksiskoordinatorer, pedagogikklærere og de ulike faglærerne. I det følgende vil deres roller og ansvarsområder bli nærmere presisert. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Arbeidet med dette starter på førpraksismøter på Høgskolen der praksislærer og student deltar. Student og praksislærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til praksislærer, og hvilke forventninger praksislærer har til studenten (vedlegg 1). Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og praksislærerrollen. 3.2 Studentens rolle og ansvar Generelt Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samarbeidspartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. For studenter i ABf vil tilnærmingen til praksis være noe annerledes enn for andre studenter fordi de også har en egen arbeidsplass å relatere kunnskap og erfaringer til. Sammenlignende perspektiver mellom egen arbeidsplass og praksisplassen vil slik sett være relevant og utviklende. Det vil for ABfstudenter også være en spesiell utfordring å ha fokus på hva som skjer i rollen fra assistent/fagarbeider til førskolelærer. 3

7 Studenten skal rette seg etter barnehagens gjeldende lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. gjøre seg kjent med og underskrive erklæring om taushetsplikt gjøre praksislærer kjent med praksisvurderingen fra tidligere praksisperioder lage en plan for praksisperioden sammen med praksislærer delta aktivt i arbeidet og få økende ansvar sette seg inn i barnehagens årsplan og bruke denne i sin planlegging bekrefte at praksislærers sluttvurdering av praksis er lest ved å underskrive dokumentet, samt få en kopi evaluere praksislærer/praksisbarnehagen ha medansvar for at målene for praksis innfris ha medansvar for at veiledningen blir meningsfull, bl.a. ved å møte forberedt til veiledning ha ansvar for utfylling av veiledningslogg Studentens frammøte og fravær Praksis er en obligatorisk del av studiet og er regulert gjennom Rammeplan for førskolelærerutdanning. All praksis, praksisforberedelse og etterarbeid, er obligatorisk. Studenter som ikke deltar på praksisforberedelser kan ikke gå ut i praksis før dette er gjennomført. Studenten følger barnehagen, ikke Høgskolen, når det gjelder fridager og ferier. Det er viktig å merke seg at alt fravær registreres som fravær, uansett årsak. Fravær Fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom egenmelding, se eget egenmeldingsskjema. Dette skal legges ved sluttvurderingen for praksis. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen (gjelder for studenter når de har sammenhengende praksis). Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Det er 100 % obligatorisk frammøte i praksis. Alle fraværsdager skal tas igjen. Fravær inntil 20 % skal tas igjen som hele dager. Fravær utover 20 % regnes som ikke godkjent praksis. Studenten kan da få tilbud om en ny periode, dette regnes da som studentens andre forsøk. Ved dokumentert langtidsfravær kan praksisperioden avbrytes, den vil da ikke regnes som et forsøk. Avgjørelser knyttet til slike forhold tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Permisjonen vil regnes som fravær og må tas igjen. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming med inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. Oppmelding til ny/utsatt praksisperiode Studenter som skal ha ny/utsatt praksis, må selv ta kontakt med praksisadministrasjonen i god tid før perioden skal gjennomføres. 4

8 3.2.3 Studentens praksis i barnehagepersonalets fravær Studenten har ikke anledning til å vikariere når noen av barnehagepersonalet er fraværende. Det er styrers ansvar å sørge for kvalifisert vikar for praksislærer, slik at studenten får oppfølging/veiledning. Styrer har myndighet til å avgjøre om det er behov for å sette inn vikar ved personalets sykdom ut i fra en helhetsvurdering i barnehagen. Ved fravær på mer enn tre dager hos praksislærer, må styrer ta kontakt med praksisadministrasjonen. Studenten skal ikke ha formelt juridisk ansvar i barnehagen. 3.3 Praksislærers rolle og ansvar Generelt Praksislærere er å forstå som førskolelærere/lærere i barnehager/skoler som har veilednings- og vurderingsansvar for studenten i praksisperioden. Praksislærer skal følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring, herunder veiledning og vurdering ta kontakt med pedagogikklærer når det er tvil om studenten oppfyller målene for praksis forplikte seg til å delta på førpraksismøter, praksismøter og veiledningsmøter etter nærmere angitt plan mellom Høgskolen, studenten og praksisbarnehagen. forplikte seg på å delta på skolering for nye praksislærere når man er ny i denne rollen avsette tilstrekkelig tid til å utføre praksisopplæring i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får variert erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, fremheves følgende områder som spesielt viktige: tilrettelegging, veiledning og vurdering ha ansvar for at forventninger avklares i oppstartsamtalen og at det settes opp en plan for veiledning, lederdager, midtveisvurdering og sluttvurdering i praksisperioden ha medansvar for at det føres logg fra veiledningssamtalene sette seg inn i eventuelle vurderinger fra tidligere praksisperioder og sammen med studenten bruke dette som utgangspunkt for planlegging av inneværende periode informere Høgskolen når studenten har fravær utover tre dager eller uteblir fra praksis Tilrettelegging Med tilrettelegging menes at praksislærer i samarbeid med styrer har et særlig ansvar for studentens opplæring i barnehagen ved å sørge for at studenten får gode arbeidsvilkår. I dette ligger også å tilrettelegge for modellæring og erfaringslæring. Modellæring skjer ved at studenten lærer gjennom samvær med praksislærer og andre voksne, og observerer deres samhandling med barna. Det er av stor betydning at praksislærer er en tydelig modell for studenten ved at studenten får rikelig mulighet til å se praksislærer i arbeid i ulike situasjoner. Det er gjennom at praksislærer er tydelig i dette arbeidet at studenten vil kunne få erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse/arbeid er. Erfaringslæring vil si læring hvor studenten er aktiv i sin egen læringsprosess og er deltaker i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Begge disse formene for læring vil forutsette at studenten har vilje og evne til refleksjon over både egne erfaringer fra praksis og begreper fra teorien som forutsetning for ny erkjennelse og læring. 5

9 3.4 Styrers rolle og ansvar Generelt Styrer er praksislærers arbeidsgiver. Styrer skal delta aktivt i samarbeidet med Høgskolen og ta ansvar for praksisopplæringen ved egen barnehage følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring sørge for at praksislærer får tid til å utføre praksislærerfunksjonen, herunder avsette tid til veiledning og samarbeidsmøter med Høgskolen sørge for at studentene får hensiktsmessige arbeids- og læringsforhold, herunder også legge til rette for at studenten følger praksislærers arbeidstid gi studentene informasjon om arbeidslivets rettigheter og plikter forberede hele barnehagen og foresatte på at det kommer studenter legge til rette for en samtale med studenter og assistenter/fagarbeidere om deres yrkesroller i barnehagen, denne skal foregå i andre studieår gi studenter innsikt i sine arbeids- og ansvarsoppgaver gjennom fem dagers styrerpraksis (3. studieår) legge til rette for at studenter i tredje studieår får delta i presentasjonen av utviklingsarbeidet for hele personalet, evt. på et personalmøte ved praksislærers fravær utover tre sammenhengende dager, kontakte praksisadministrasjonen. Styrer skal da, i samarbeid med Høgskolen, finne alternative løsninger for studentens praksisavvikling 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Generelt Praksisadministrasjonen har medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. Videre har praksisadministrasjonen spesielt ansvar for kontakten med og oppfølging av praksislærere. Ansatte ved praksisadministrasjonen skal i samarbeid med studentene, pedagogikklærer og studieleder medvirke til samarbeid for å utvikle det pedagogiske og faglige innholdet i praksis. Praksisadministrasjonen skal gjøre avtaler mellom Høgskolen og barnehageeier/skoleeier om praksisopplæringen sammen med studieleder og pedagogikklærer, informere studentene om praksisopplæringen bidra til å utarbeide/redigere Plan for praksisopplæring være bindeledd mellom Høgskolen og barnehagen/skolen planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, pedagogikklærer og studieleder 3.6 Pedagogikklærers rolle og ansvar Generelt Pedagogikklærer har ansvar for å ivareta praksisveilederfunksjonen. Det innebærer å ha ansvar for studentenes praksis og særlig for veiledning i forhold til studenter og praksislærere. Pedagogikklærer skal bidra med generell didaktisk kompetanse, og må holde seg orientert om barnehagen og grunnskolens rammer og innhold. 6

10 Pedagogikklærer skal forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk støtte og veilede praksislærerne i deres arbeid vurdere pedagogikkoppgaver som er relatert til praksis avholde praksismøter med studenter, praksislærere og pedagogikklærer støtte praksislærer i arbeidet med å vurdere studenten planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, praksiskoordinatorer og studieleder følge opp studenten gjennom praksisperioden bistå i vurderingen av student som står i fare for ikke å få bestått praksis 3.7 Faglærers rolle og ansvar Generelt Faglærere har ansvar for de ulike fagene på førskolelærerutdanningen ved Høgskolen. Faglærer skal bidra til at studenten gjennom praksis ser fagenes relevans i barnehagearbeidet bidra til at studenten utvikler og bearbeider fagdidaktiske perspektiv innen hvert fag dette gjelder fagstudiet generelt og praksisperiodene i barnehagen spesielt hvis mulig, besøke enkelte barnehager gi veiledning før, under og etter praksisperiodene i ulike fagdidaktiske spørsmål delta på førpraksismøter sammen med pedagogikklærer, praksisadministrasjonen og studieleder ved behov informere praksislærere om obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksisperiodene forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk bistå i vurderingen av student som står i fare for ikke å få bestått praksis 4. Studentens arbeid i praksis Det er viktig at studenten får så allsidig praksis fra barnehagen som mulig. Dette gjelder alle sider av barnehagevirksomheten, men innholdet vil variere for de tre studieårene. 4.1 Profesjonsutøvelse Studenten skal først og fremst delta i det daglige arbeidet med barna, i forberedelser, planlegging, foreldresamarbeid, personalsamarbeid og i samarbeid med eksterne partnere. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner, annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig i førveiledning. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning. Praksislæreren må være tydelig rollemodell i dette arbeidet og vise både hvordan her-og-nåsituasjoner og planlagte situasjoner er en del av det sentrale pedagogiske arbeidet. Studenten skal skrive praksisfortellinger og lage loggboknotater av episoder i løpet av dagen som kan være gjenstand for pedagogiske overveielser. Slike praksisfortellinger og loggboknotater vil også kunne danne grunnlag for veiledning. Under følger en oversikt over praktiske arbeidsoppgaver som det er naturlig at studenten tar del i i løpet av praksisgjennomføringen: 7

11 Planlegge, gjennomføre og vurdere samlingsstunder og andre pedagogiske aktiviteter Delta i daglig stell og omsorg, slik som bleieskift mm Få erfaring med ledelse av personalet, f.eks. lede et avdelingsmøte Få erfaring med ledelse av barn, f.eks. ved å lede flere pedagogiske opplegg med barna. Dette kan gjelde enfaglige og tverrfaglige pedagogiske opplegg i barnehagen Få erfaring med helheten i barnehagens drift gjennom deltagelse på tidlig- og senvakter, personalmøter, foreldremøter, avdelingsmøter mm Få flere erfaringer med det daglige arbeidet i barnehagen, slik som oversikt over ulikt pedagogisk materiell, planleggingsverktøy, innkjøp m.m. Studenten skal bruke didaktiske verktøy når ulike aktiviteter skal planlegges, enten enkeltaktiviteter eller hele lederdager. Vedlagt følger et forslag til et skjema som studenten kan benytte (vedlegg 8). 4.2 Lederdager Studenten skal i løpet av praksis i 1., 2. og 3. studieår gjennomføre minst 15 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjema for praksisvurdering (vedlegg 2b). En forutsetning for at studenten skal få utbytte av dette, er at de har hatt mulighet til å observere praksislærer i det daglige arbeidet, og gjennom dette blitt gjort kjent med hvilke lederoppgaver en pedagogisk leder har. Lederdager innebærer at studenten skal få erfaring med pedagogisk ledelse i barnehagen. Pedagogisk ledelse kan defineres som ledelse av læringsprosesser (Gotvassli, 2006). I barnehagen innebærer dette å legge til rette for og lede barns læringsprosesser sammen med resten av personalet, foreldre/foresatte og eksterne samarbeidspartnere. Hovedansvaret for at disse prosessene kommer i gang, ledes og evalueres ligger hos praksislærer og styrer. Tre hovedområder er viktige: Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering Personalledelse Pedagogisk ledelse i samspill med barnet/barnegruppen Praksislærer skal være en modell for studenten og veilede studenten i dette arbeidet. Pedagogisk ledelse i praksis vil være noe ulik fra barnehage til barnehage. Dette innebærer at praksislærer har et rom her til å definere sin egen oppfatning av lederdager. I den forbindelse vil begrunnelser for den praktiske pedagogiske ledelsen i den aktuelle barnehagen være viktig for å synliggjøre tenkningen bak. Ved studentens planlegging av egne lederdager, står han/hun fritt med hensyn til å benytte barnehagens skjemaer for didaktisk planlegging, bruke egne utviklede skjemaer eller Høgskolen skjema (vedlegg 8). Det er helt sentralt at pedagogisk ledelse har et sterkt fokus på å utøve ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. Utvikling av pedagogisk blikk og evne til å se det enkelte barn og dets læringspotensial må være sentralt. Lederdager skal også inneholde ledelse av personalet. For studentene er det nødvendig å observere og stille spørsmål ved den pedagogiske ledelsen som kommer til syne i praksis. Studenten skal også synliggjøre sin didaktiske tenkning ved å planlegge mål, innhold og arbeidsmåter, begrunne valgene og vurdere sine lederdager. Dette skal gjøres skriftlig og brukes i før - og etterveiledning med praksislærer. Vurderingen blir særlig viktig i forhold til studentens forberedelse av neste lederdag, med tanke på de læringsmål studenten skal sette opp for å få til en progresjon i sin erfaringslæring. 8

12 Vårt fokus i forberedelsene vil være hvilken betydning pedagogisk ledelse kan få i forhold til arbeid med barn og hvilke pedagogiske perspektiver som ligger til grunn for dette arbeidet. De skriftlige planene skal forelegges praksislærer til førveiledning. 4.3 Studentens praksisperm Studenten skal lage en praksisperm som en del av praksis. Dette arbeidet skal starte i den første praksisperioden. Praksispermen skal inneholde planlegging og evaluering av lederdager og oppgaver med grupper av barn over kortere og lengre tid (samlinger, uteaktiviteter, temaopplegg, formingsaktiviteter, lek etc.). Disse oppgavene skal vurderes av student og praksislærer i veiledningssamtalene loggboksnotater, veiledningslogg og praksisfortellinger skriftlig midtveisvurdering evt. praksisvurderinger fra tidligere praksisperiode(r) Praksispermen skal inngå som en del av veiledningsgrunnlaget i praksis. 4.4 Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen Studenten får oppgaver fra Høgskolen innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i praksisperioden. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet, og integreres i hverdagslivet i barnehagen. Studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 5. Veiledning i praksis 5.1 Om veiledning og refleksjon Studentene skal øve på å gi faglige begrunnelser for sin virksomhet i praksis. Sammenheng mellom teori og praksis blir derfor et sentralt utgangspunkt for veiledning på dette området. Veiledning i praksis er alle læreres ansvar, men pedagogikklærer vil ha et spesielt ansvar for koordineringen av dette arbeidet. Veiledning i praksis bør derfor ta utgangspunkt i studentens egne og personalets handlinger i barnehagen, og reflektere over disse på bakgrunn av teoretisk, etisk og erfaringsbasert kunnskap. Refleksjon bidrar på denne måten til å skape handlingsberedskap til førskolelæreryrket. Praksislærer har ansvar for individuell og regelmessig veiledning med studenten. Veiledningen skal foregå dels i egne møter mellom student og praksislærer og være uforstyrret av andre arbeidsoppgaver, dels fortløpende og samtidig med arbeidet i barnehagen. Deler av avsatt tid til veiledningen skal brukes til før- og etterveiledning. Planlagt veiledning må forberedes av både student og praksislærere. Studenten skriver en praksisfortelling eller et praksisnotat. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. Forutsetning for at veiledning og praksisopplæring i barnehagen skal medvirke til utvikling fram mot førskolelæreryrket, er at studenten formulerer egne læringsmål og er aktiv i sin egen læringsprosess. Veiledningen skal være forberedt fra begge parter og ha følgende omfang: Enepraksis: 2 t veiledning pr uke ved sammenhengende praksis / 2 t veiledning pr. 5 dag i punktpraksis. 9

13 Parpraksis: 3 t veiledning pr uke ved sammenhengende praksis / 3 t veiledning pr. 5 dag i punktpraksis (individuell og i gruppe). Veiledningslogg Det skal føres veiledningslogg (vedlegg 9) for hver planlagte veiledningsøkt. Hensikten med loggen er å kvalitetssikre/dokumentere veiledningen mellom praksislærer og student i praksisbarnehagene. Loggen er beregnet på den veiledningen som er planlagt, forberedt og som foregår i egne møter. Det er studentens ansvar å fylle ut punktene i loggen underveis i veiledningstimen, og både student og praksislærer gjennomgår og signerer loggen når veiledningstimen er over. Loggen skal oppbevares i studentenes praksisperm, og praksislærer skal ha en kopi. Loggen vil være en dokumentasjon som viser at veiledningen har vært i samsvar med intensjonen i Plan for praksisopplæring og øvingslæreravtalen. 6. Vurdering av praksis 6.1 Generelt Med vurdering menes at praksislærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, i tillegg til skriftlige midtveisvurdering og sluttvurdering. Løpende vurderinger/underveisvurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. Vurderingen av studenten skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av hans/hennes innsats i praksis. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. All vurdering tar utgangspunkt i målformuleringer som beskrives under hvert studieår i gjeldende fagplaner og Plan for praksisopplæring. Faglærer har vurderingsansvar overfor obligatoriske arbeidskrav samt andre oppgaver tilknyttet praksis. Pedagogikklærer har vurderingsansvar for praksisoppgavene i pedagogikkfaget. Praksislærer skal ikke vurdere skriftlige oppgaver som er gitt fra Høgskolen, men studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 6.2 Midtveisvurdering Praksislærer har ansvar for at det foretas en individuell midtveisvurdering. Vurderingen skal være skriftlig og skal ta utgangspunkt i mål for praksis og vurderingskriteriene som er konkretisert i vurderingstrappa (vedlegg 3). Dette skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisvurderingen gjennomføres i alle praksisperiodene (unntatt grunnskolepraksis). Det presiseres at studenter kan stryke i praksis selv om de ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen. Praksislærer tar kontakt med pedagogikklærer ved tvil om studentens måloppnåelse. Midtveisvurderingen skal bare sendes høgskolen når det er fare for å få Ikke bestått praksis sammen med skjema Melding om fare for Ikke bestått praksis. 6.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, og dette vurderes av praksislærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og vurderingskriteriene som er konkretisert i vurderingstrappa (vedlegg 3). Praksisen gjennomføres da på nytt i en annen barnehage. Praksislærer tar kontakt med pedagogikklærer når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 4) til Høgskolens 10

14 praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis praksislærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 4). 2. Praksislærer kontakter pedagogikklærer for drøftinger. Pedagogikklærer vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis praksislærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller praksislærer på Ikke bestått og sender skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2) til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. I møtet deltar praksiskoordinator, studieleder, pedagogikklærer og praksislærer (evt. også en faglærer). 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 6.4 Sluttvurdering Det skal avholdes en individuell sluttsamtale med studenten der praksislærers vurdering legges fram. Denne vurderingen består av to deler. I del 1 vurderer praksislærer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2 a). I del 2 gir praksislærer en sluttvurdering innenfor de ulike kompetanseområdene (vedlegg 2 b). Det er viktig at det i vurderingen etter hver praksisperiode kommer fram hva som er studentens styrke, og hva studenten skal arbeide videre med innenfor hvert kompetanseområde. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Vurderingen av student i barnehagepraksis og praksisvurderingen (vedlegg 2 a+b) skal sendes av praksislærer til praksisadministrasjonen per post innen 10 dager etter avsluttet praksis. Studenten skal ha kopi av begge skjemaer. Studenten har ansvar for at vurderingen fra foregående praksisperiode legges fram for praksislærer i neste periode. Vurderinger fra praksislærere kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Studenter som vurderes til Ikke bestått praksis har anledning til å ta opp igjen praksisperioden én gang til, jfr. Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark, 3.6. Studenter må i dette tilfellet gjennomføre alle oppgaver knyttet til praksisperioden på nytt. Studenter kan ikke begynne på neste praksisperiode før foregående studieårs praksis er bestått. Dette for å sikre faglig progresjon i tråd med fagplanene. 7. Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på Høgskolen nettside Campus Hamar, Praksis, Felles dokumenter. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene. 11

15 Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig på avdelingen. Skjema for Tvil om skikkethet ligger på Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles i følge prosedyrer for behandling av skikkethet. 8. Organisering av praksisopplæringen 8.1 Praksisforberedelser Studentene har obligatoriske praksisforberedelser i forkant av praksisperioder. Her går pedagogikklærere og faglærere gjennom sentrale oppgaver knyttet til praksis, gir relevant informasjon og arbeider med aktuelt fagstoff som er knyttet til praksisperiodene. Det gjøres avtaler om praksismøter. 8.2 Førpraksismøter Som en del av øvingslæreravtalen blir praksislærerne innkalt til førpraksismøte. Møtene er obligatoriske for studenter og praksislærere og har til hensikt å avklare forventninger og få felles informasjon om praksisopplæringen. Det blir satt fokus på enkelte av oppgavene som skal gjennomføres, og aktuelt fagstoff blir presentert. På disse møtene skal praksislærer og student møtes for å avklare forventninger (vedlegg 1), og sammen sette opp en plan for praksisperioden. Det arrangeres ikke førpraksismøte i forkant av grunnskolepraksis. 12

16 8.3 Praksismøter Praksismøter avholdes mellom grupper av studenter, praksislærere og pedagogikklærer etter en nærmere angitt plan for studenter i første og andre studieår. Møtene avholdes på høgskolen for campusstudentene og i en barnehage/annet egnet sted for andre studenter. Forut for møtet skal student og praksislærer forberede studentens framlegg. Hovedmålet med møtet er at alle skal øke sin kompetanse i forhold til førskolelærerprofesjonen. Læringsstrategien i møtet er analyse av praksisfortellinger. Dette er en form for pedagogisk dokumentasjon som kan bidra til refleksjon og læring hos den enkelte. En forutsetning for møtet er at man møter hverandre som likeverdige partnere med et felles ansvar for å få belyst den situasjonen som undersøkes best mulig ut fra den kunnskapen og erfaringen hver enkelt sitter inne med. I dette møtet er alle en del av et utdanningssystem hvor deltakerne har ulike roller: Studentene er under utdanning og skal forberede et framlegg til møtet ut fra de praksisoppgaver som gis. Praksislærer skal delta med sin praksiserfaring og sin fagkunnskap. Pedagogikklærer skal lede møtet og delta med sin faglige kompetanse. Der studentens framlegg er et arbeidskrav, er det pedagogikklærer som vurderer dette til Godkjent/Ikke godkjent. Praksismøtene er organisert slik: Del 1, tid: ca. 30 min. pr. student Hver enkelt trekker frem en positiv opplevelse (fra praksisperioden) og begrunner hvorfor Deretter presenterer studenten sitt framlegg Alle får drøftet sitt framlegg i gruppa etter tur, og det forventes at alle i møtet er aktive Læringsprosessen i møtet evalueres til slutt Del 2, tid: ca. 5 min. pr. student Studenten får kort tilbakemelding på framlegget, og vurdering der framlegget er et arbeidskrav. Dette er det pedagogikklærer som har ansvar for. Praksislærer deltar på denne delen av møtet. Del 3, tid ca. 45 min. totalt Pedagogikklærer og praksislærere i gruppe har et eget møte der praksislærerrollen er i fokus. Aktuelle temaer til drøfting kan være: o Hvordan utvikle god praksis i utdanningen o Vurderingsarbeidet av studenten o Innhold i praksis i henhold til Plan for praksisopplæring o Hvordan stille faglige krav til studenten Møtenes varighet vil variere ut fra antall studenter. Alle må avsette tid i henhold til estimert tidsbruk angitt over. 1. praksisperiode Det vil i løpet av praksisen i første praksisperiode bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, praksislærere og pedagogikklærer. Hovedfokus på møtet er pedagogisk ledelse og 13

17 studentenes egne erfaringer knyttet til dette. Høgskolen har valgt en tilpasset og forenklet støttegruppemodell til møtet. 8.4 Praksisetterarbeid Etter avsluttet praksisperiode, vil det være fokus på obligatorisk praksisetterarbeid. Det er pedagogikklærer som er ansvarlig for dette arbeidet. 8.5 Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis Alle studentene skal etter hver praksisperiode evaluere praksisopplæringen i barnehagen. Dette skal gjøres på eget skjema (vedlegg 6). I sluttsamtalen, som skal avholdes siste dag i praksis skal praksislærer gjøres kjent med evalueringen, og det skal skje etter at studenten har fått sin sluttvurdering. Studenten leverer evalueringen til Høgskolens praksisadministrasjon senest 10 dager etter avsluttet praksis. Alle praksislærere skal evaluere Høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på eget skjema (vedlegg 7). Evalueringen sendes Høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis sammen med vurderingen av studenten. For praksislærer som har studenter i ulike praksisperioder i løpet av studieåret, kan det sendes en samlet evaluering etter at siste periode er avsluttet. 14

18 9. Første praksisperiode 9.1 Innledning Første praksisperiode går over tre semester, til sammen 35 dager. Dagene skal avvikles jevnt fordelt utover semestrene, dvs. ca. 4 dager i hver bolk, og det skal tilpasses det øvrige programmet i studiet. Student og praksislærer lager en plan for når dagene skal avholdes. 9.2 Mål Studenten skal få kjennskap til barnehagens virksomhet og fysiske miljø lære å ta i bruk enkle observasjonsmetoder og vurdere disse få trening pedagogisk ledelse, med spesiell vekt på arbeid med barn og barnehagens arbeidsmåter få innsikt i barns læring, utvikling, atferd og samspill vise begynnende forståelse for yrkesetiske spørsmål knyttet til yrkesprofesjonen 9.3 Innhold observasjoner av samspill barns utvikling og atferd arbeid med barn individuelt og i gruppe pedagogisk ledelse relevant fagstoff knyttet til hvert enkelt fag komparative perspektiver mellom praksisbarnehage og egen arbeidsplass yrkessosialisering 9.4 Arbeidsformer Studentene skal først og fremst delta aktivt i det daglige arbeidet i barnehagen. Dette arbeidet skal danne grunnlag for veiledning og refleksjon knyttet til pedagogisk arbeid, forholdet mellom teori og praksis og utvikling av egen fagkompetanse. Arbeidet skal dokumenteres gjennom praksisfortellinger og andre arbeidskrav. Studentene skal også delta på møtevirksomhet, foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. Studentene skal i løpet av praksisperiodene gjennomføre til sammen minst 15 lederdager, se kap Det betyr at i første praksisperiode må studentene observere praksislærer som pedagogisk leder, for så å gjennomføre deler av dager og etter hvert fem hele dager med pedagogisk ledelse selv. Lederdager skal planlegges skriftlig, gjennomføres og evalueres. Studentene skal også ha ansvarsoppgaver av ulikt omfang. Ansvarsoppgavene bestemmes av praksislærer og student og tar utgangspunkt i mål for praksis og Forventnings- og prosessnotat for praksis (vedlegg 1). Oppgavene kan være både planlagte og spontane. Studentene har oppgaver i ulike fag i praksis første studieår, se semesterplaner og studiehefte. 9.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget. 15

19 10. Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som er vedlagt: 1. Forventnings- og prosessnotat for praksis 2. a. Vurdering av student i barnehagepraksis b. Praksisvurdering 3. Vurderingstrapp de fem kompetanseområdene i praksis 4. Melding om fare for Ikke bestått praksis 5. Vurdering av student i grunnskolepraksis 6. Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehage/praksisskole 7. Praksislærers evaluering av Høgskolen 8. Skjema for didaktisk planlegging 9. Veiledningslogg Utover dette fins alle sentrale planer, skjemaer og dokumenter for praksisgjennomføringen på Høgskolens websider, Campus Hamar, Praksis, Felles dokumenter. I Fronter ligger praksislister, arbeidskrav og oppgaver i tilknytning til hver praksisperiode, i tillegg også semesterplaner, litteraturlister, støtteark til undervisning m.m. Praksislærere vil få tilgang til studentenes kullrom. Det blir orientert om brukernavn og passord på førpraksismøtet, eller ved henvendelse til praksisadministrasjonen. 16

20 Forventnings- og prosessnotat for praksis Vedlegg 1 Notatet fylles ut i forkant av, midt i og mot slutten av praksisperioden og skal brukes aktivt gjennom hele perioden. Målene for praksis skal tydeliggjøres og konkretiseres. Det er også viktig at man mot slutten av praksisperioden tenker mot neste periode og tydeliggjør hvilke målområder studenten skal arbeide videre med. Det er studenten som har hovedansvaret for å fylle ut og bruke skjemaet, men det må skje i samarbeid med praksislærer. Forventninger fra student til praksislærer: Forventninger fra praksislærer til student: (fortsetter neste side) 17

21 MÅL OG INNHOLD I PRAKSIS Hva skal studenten lære, få trening i, få erfaring med i praksisperioden? Dette må knyttes til målene for praksis i den aktuelle perioden (se Plan for praksisopplæringen) Ved oppstart Hva må gjøres for å oppnå målene? (studentens arbeid, støtte fra praksislærer) Midtveis Mot slutten Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens underskrift 18

22 Vedlegg 2 a Vurdering av student i barnehagepraksis Studentens navn Studentens årstrinn Studentnummer Studium Pedagogikklærer Antall dager i praksis Praksislærer Fravær Barnehage Barnas alder Barnehagens adresse og telefon I tråd med de mål og retningslinjer som Høgskolen har for barnehagepraksis bekreftes det at praksisperioden er (sett kryss): Bestått Ikke bestått Der praksislærer vurderer praksis til ikke bestått, bringes saken inn for førskolelærerutdanningens praksisutvalg som fatter det endelige vedtaket. Vedlagt følger praksisvurdering. Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf v/praksisadministrasjonen Fax Postboks 400, 2418 Elverum 19

23 Praksisvurdering Vedlegg 2 b Navn på studenten Antall gjennomførte lederdager Årstrinn 1. studieår 2. studieår 3. studieår VURDERINGS- KRITERIENE 1. Faglig kompetanse STYRKE BØR/MÅ ARBEIDE MER MED 2. Didaktisk kompetanse 3. Sosial kompetanse 4. Yrkesetisk kompetanse 5. Endrings- og utviklingskompetanse Helhetlig vurdering Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding 20

24 Vedlegg 3 Vurderingstrapp de fem kompetanseområdene i praksis I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene. De ulike kolonnene bygger på hverandre, så en må også se på punkter i de tidligere årene når en gjør vurdering av studenten. 1. studieår 2. studieår 3. studieår Faglig kompetanse Faglig kompetanse Faglig kompetanse Vise kunnskap om et nyere syn på barn og barns medvirkning fra aktuell teori Begynne å bruke R-06 aktivt i arbeidet Kunne anvende fagstoff om didaktisk planlegging og pedagogisk ledelse Vise kunnskaper om fagdidaktisk kompetanse i tverrfaglig/temaorganisert opplegg Vise kunnskap om teori som kan brukes som verktøy for å forstå praksis Vise kunnskaper om de yngste barna (spesielt for de som er i praksis med de yngste), barns lek og læring, og om barns utvikling av identitet, språk og kommunikasjon Må aktivt vise kunnskaper innen det aktuelle fagstoffet Kunne reflektere over pedagogisk grunnsyn og betydningen av det. Kunne bruke kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og anvende disse i et konkret arbeid Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse Vise kunnskaper om ulike læringsteorier og anvende disse i pedagogisk arbeid, f.eks. Vygotskys soneteori Kunne ta i bruk enkle observasjonsmetoder, som løpende protokoll Kunne anvende fagstoff om didaktisk planlegging og pedagogisk ledelse, og vise det gjennom skriftlige planer og vurdering i fbm. egne lederdager Orientere seg om hvilke samarbeidspartnere barnehagen har, og hva slags type samarbeid de eventuelt har med de ulike instansene. Begynne å reflektere rundt de fem kompetanseområdene sammen med praksislærer - underveis og mot slutten av praksisperioden Kunne legge til rette for gode læringsmiljø, både inne og ute Kunne anvende fagstoff om didaktisk planlegging og pedagogisk ledelse, og vise det i planlegging, gjennomføring og vurdering av et pedagogisk arbeid i tråd med Rammeplan for barnehager Trene på å utvikle evner til å identifisere et tema /område i barnehagearbeidet som har behov for utvikling Skal orientere seg om hvilke samarbeidspartnere barnehagen har, og hva slags type samarbeid de eventuelt har med de ulike instansene. Vise evne til å reflektere rundt de fem kompetanseområdene sammen med praksislærer - underveis og mot slutten av praksisperioden Må kunne aktivt planlegge, gjennomføre og vurdere et pedagogisk utviklingsarbeid sammen med de ansatte i barnehagen Bruke R-06 aktivt, samt barnehagens årsplan/virksomhetsplan Kunne bruke kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og anvende disse i et konkret arbeid Skal orientere seg om hvilke samarbeidspartnere barnehagen har, og hva slags type samarbeid de eventuelt har med de ulike instansene. Skal reflektere rundt de fem kompetanse-områdene sammen med praksislærer - underveis og mot slutten av praksisperioden 21

25 Sosial kompetanse Sosial kompetanse Sosial kompetanse Øve seg på å ta kontakt med barn i ulike situasjoner; lek, tilrettelagte pedagogiske situasjoner, spontane situasjoner, påkledning, matstunder m.m. Vise kunnskap om Misc og ORION metodene Øve seg på å lede ulike læreprosesser for enkeltbarn og grupper tilpasset barnas modning og interesser Trene på håndtering av konfliktløsing, bl.a. ved å lære barn til å bli selvstendige konfliktløsere Øve seg på å informere hele personalgruppa om planene for lederdager og oppgaver knyttet til praksis. Begynne å skaffe seg innsikt i de ulike yrkesrollene i barnehagen. Trene seg i å presentere seg for foreldra og ta i mot beskjeder ved bringing og henting. Vise innsikt i kommunikasjon og gruppepsykologi og anvende kunnskapen til å reflektere over samspill voksen-voksen Vise evne til å ta kontakt med barn i ulike situasjoner; lek, tilrettelagte pedagogiske situasjoner, spontane situasjoner, påkledning, matstunder m.m. Vise evne til å lede ulike læreprosesser for enkeltbarn og grupper tilpasset barnas modning Vise evne til å håndtere konflikter, bl.a. ved å lære barn til å bli selvstendige konfliktløsere Kunne informere hele personalgruppa om planene for lederdager og oppgaver knyttet til praksis. Vise innsikt i egen yrkesrolle i barnehagen. Må kunne presentere seg for foreldrene og ta i mot beskjeder ved bringing og henting. Skal kunne ta kontakt med barn i ulike situasjoner; lek, tilrettelagte pedagogiske situasjoner, spontane situasjoner, påkledning, matstunder m.m. Skal kunne lede ulike læreprosesser for enkeltbarn og grupper tilpasset barnas modning Skal kunne gå inn i og ta ansvar for å håndtere konflikter, bl.a. ved å lære barn til å bli selvstendige konfliktløsere Skal informere hele personalgruppa om planene for lederdager og oppgaver knyttet til praksis. Skal kunne presentere seg for foreldrene og ta i mot beskjeder ved bringing og henting. Skal vise innsikt i og kunnskap om styrers arbeids- og ansvarsområder. Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse Kunne gjenkjenne etiske dilemma som kan oppstå i barnehagen og reflektere på mulige handlingsalternativer og konsekvenser Ha kunnskap om barnehagens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2006:10-11) Kunne skille mellom naturlig og etisk omsorg Vise en anerkjennende holdning overfor barn og foreldre, i ord, i handling og i skriftlige arbeider Endringskompetanse og utviklingskompetanse Vise forståelse av hva veiledning er Reflektere over hva en trenger veiledning på Vise vilje til å ta i mot veiledning Begynne å utvikle refleksjon over egen praksis Trene på å skrive praksisnotat Vise evne til å lytte Kunne reflektere på etiske problemstillinger og begrunnelser knyttet til egen praksis (praksistrekanten, P3) Kunne opptre som gode rollemodeller for barna i samsvar med barnehagens verdigrunnlag Kunne ta vare på hvert enkelt barn og samtidig ta hensyn til fellesskapet Vise en anerkjennende holdning overfor medarbeidere i barnehagen Endringskompetanse og utviklingskompetanse Evne å etterspørre konkret veiledning Utvikle bruken av praksisnotat Vise evne og vilje til å endre praksis etter refleksjoner rundt veiledning Reflektere over barnas, praksislærers, andre ansattes og foreldres perspektiv Kunne drøfte fordeler og ulemper med ulike perspektiver og løsninger, som 22 Være bevisst på de yrkesetiske krav som stilles til en profesjonell yrkesutøver i barnehagen Være bevisst på etiske perspektiver knyttet til maktforhold i førskolelærerrollen Utvise etisk bevissthet i valg av lærestoff og arbeidsmåter Kunne skille mellom informasjonsplikt og taushetsplikt Utøve rollen som førskolelærerstudent med ansvarlighet og ydmykhet Endringskompetanse og utviklingskompetanse Være aktiv og konstruktiv i (forberedelser og) gjennomføring av veiledning Skal kunne vise til ulike pedagogiske perspektiver og begrunne mulige løsninger/arbeidsmåter Skal kunne identifisere områder i