STUDIEÅR 08/11. Plan for praksisopplæring Bachelor - førskolelærer 180 STUDIEPOENG

Transkript

1 STUDIEÅR 08/11 Plan for praksisopplæring Bachelor - førskolelærer 180 STUDIEPOENG

2 Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og den avklarer de ulike brukernes roller og ansvarsområder. Planen omfatter både praksisopplæringen for Campusstudenter (C), Fluflexstudenter (FF) og Flutostudenter (FT). Den gir både generell informasjon om praksis i førskolelærerutdanningen og spesiell informasjon knyttet til det enkelte studieår. Vedlagt følger også sentrale skjemaer og dokumenter som skal brukes av student og/eller øvingslærer. Planen gjelder for hele førskolelærerstudiet etter normert program. Mindre endringer kan forekomme, dette skal i så fall komme fram gjennom semesterplaner som deles ut ved studiestart hvert år. Vi ønsker lykke til med praksisavviklingen og håper at den blir lærerik for alle parter. Hamar, august 2008 Karin Moen Studieleder 1

3 Innhold Forord Generelt om praksis Innledning Omfang Mål Obligatorisk deltagelse og møteplikt Praksissteder Skikkethetsvurdering Rammer og retningslinjer for praksis Taushetsplikt Politiattest Tuberkulinprøve Skriftlig vurdering til internt bruk Internevaluering av praksis Roller og ansvar i praksis Innledning Studentens rolle og ansvar Øvingslærers rolle og ansvar Styrers rolle og ansvar Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Praksisveileders rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar Studentens arbeid i praksis Studentens praksisbok Lederdager Veiledning i praksis Om veiledning Refleksjon Vurdering av praksis Generelt om vurdering i praksis Midtveisvurdering Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Vurdering ved gjennomført praksis Praksisvurdering med vurderingskriterier (vedlegg) Organisering av praksisopplæringen Praksisforberedelser Øvingslærermøter Praksismøter Praksisetterarbeid Studentenes og øvingslærernes evaluering av praksis Praksis første studieår Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering

4 12 Praksis andre studieår Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering Praksis tredje studieår Innledning Mål Innhold Arbeidsformer Vurdering Vedlegg: Vurdering av student Barnehagepraksis Praksisvurdering Melding om fare for Ikke bestått praksis Vurdering av student Grunnskolepraksis Forventnings- og prosessnotat for praksis Studentens evaluering av øvingslærer og praksisbarnehagen Øvingslærers/styrers evaluering av høgskolens praksisopplæring Avtale om praksisopplæring for studenter i førskolelærerutdanninga Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Melding om tvil om skikkethet

5 1 Generelt om praksis 1.1 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars Praksis har en sentral plass i førskolelærerstudiet. Gjennom å være en aktiv deltaker i barnehagens pedagogiske virksomhet, vil studenten utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1.2 Omfang Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager. For Campus og Fluflexstudenter vil praksis fordeles på de 5 første semestrene, for Flutostudenter over de seks første semestrene av studiet. Praksis skal være veiledet og i hovedsak være knyttet til arbeid i barnehage. I tillegg skal 10 dager være praksis på første trinn i grunnskolen. Arbeidstid i praksis er som følger: Barnehagepraksis: 6 timer pr. dag + veiledning og pauser. I tillegg skal studentene delta på foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. For studenter som har praksis gjennom hele året, må mengden av slike møter vurderes. Grunnskolepraksis: 7,5 timer pr. dag, inklusive veiledning, deltakelse i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og skolens felles samarbeidstid. Nærmere tidspunkt for praksis framkommer i en egen praksisrute. Studieår Praksistype Periode Uker/dager 1 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis (FT) Barnehagepraksis Høst Høst Høst 2 uker 1 uke + Punktpraksis til sammen. 35 dager høst + vår 1 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis (FT) Barnehagepraksis 2 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis Vår Vår Vår Høst Høst 12 dager 6 uker Punktpraksis 18 dager (FT) Barnehagepraksis Høst 2 (C, FF og FT) Grunnskolepraksis Vår 2 uker 4 uker Punktpraksis, 20 dager må være avsluttet før vårpraksis starter 15 dager 2 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis (FT) Barnehagepraksis 3 (C og FF) Barnehagepraksis (FT) Barnehagepraksis Vår Vår Vår Høst Høst/vår 2 uker 10 dager 15 dager 20 dager 30 dager 4

6 Som praksisperiode regnes: 1. studieår: Campus: 2 uker + 6 uker barnehagepraksis Fluflex: 1 uke + 35 dager barnehagepraksis - punktpraksis Fluto: 30 dager barnehagepraksis - punktpraksis 2. studieår: Campus: 4 uker Fluflex: 20 dager barnehagepraksis - punktpraksis Fluto: 30 dager barnehagepraksis - punktpraksis Alle: 2 uker grunnskolepraksis 3. studieår: Campus: 2 uker (vår i 2. studieår) + 20 dager barnehagepraksis punktpraksis (høst 3. studieår) Fluflex: 2 uker (vår i 2. studieår) og 20 dager barnehagepraksis punktpraksis (høst 3. studieår) Fluto: 30 dager barnehagepraksis - punktpraksis 1.3 Mål De generelle målene for praksis skal sammen med teori bidra til at studenten får: innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring samhandle med barn enkeltvis og i grupper kunnskap om og innsikt i barnehagen og grunnskolens første trinn som viktige læringsarenaer ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper kunnskap om styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver kunnskap om samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger utvide refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møte praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars 2008.) Ved siden av disse generelle målene er det spesifikke mål knyttet til de ulike praksisperiodene gjennom studiet. 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt Innholdet i praksis blir gjennomgått og drøftet i forkant av praksisperiodene av praksisveilederne. Etter praksisperiodene er det praksisbearbeiding på høgskolen. Det vil fremgå av semesterplanen når dette er. Praksis, inkludert forberedelse og etterarbeid, samt oppgavene gitt i praksis er obligatoriske arbeider. Studenter som ikke er til stede ved praksisforberedelsene og -etterarbeid må dokumentere relevant kunnskap. Praksisveileder har ansvar for å vurdere formen på denne dokumentasjonen. 5

7 1.5 Praksissteder Høgskolen har inngått avtale med flere barnehageeiere om faste praksisplasser. De fleste av disse er lokalisert i Mjøsområdet. Fluflex- og Flutostudenter får tildelt praksisplasser i Oppland, Hedmark, Akershus og Oslo. Høgskolen dekker unntaksvis reiseutgifter i forbindelse med reise til praksissted etter nærmere angitt retningslinjer, se Fronter eller høgskolens hjemmeside. Det gis ikke anledning til å ha praksis i barnehage som studenten har nære relasjoner til eller et eier-/ansettelsesforhold til. Øvingslærere er å forstå som førskolelærere/lærere i praksisbarnehager/-skoler som har veilednings- og vurderingsansvar for studenten i praksisperioden. 1.6 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Lærere, øvingslærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema, se vedlegg. 2 Rammer og retningslinjer for praksis 2.1 Taushetsplikt Studenten har på lik linje med personalet i barnehagen taushetsplikt om forhold knyttet til barna, barnas hjem og til forhold i barnehagen som han/hun blir kjent med i praksisperiodene. Taushetsplikten gjelder også i forhold til medstudenter og andre på høgskolen. Praksisadministrasjonen har ansvar for at studenten har underskrevet taushetserklæringen før han/hun går ut i praksis. Taushetsplikten er hjemlet i Forvaltningslovens 13 og Lov om barnehager 20. Øvingslærer skal følge regler for taushetsplikt i alle forhold som gjelder studentens praksis i barnehagen. 2.2 Politiattest Det kreves politiattest for alle som skal arbeide i barnehage, jfr. 19 Lov om barnehager. Attesten innleveres til høgskolen ved studiestart. Studenter kan ikke gå ut i praksis før gyldig attest er forevist praksisadministrasjonen. 2.3 Tuberkulinprøve I følge Forskrift om tuberkulose fra MSIS 2005, kreves det tuberkulinprøve for studenter som har hatt opphold i 3 måneder eller mer i nærmere angitte land (se eget skjema i Fronter eller på høgskolens hjemmeside). Dokumentasjonen registreres av praksisadministrasjonen ved studiestart. 2.4 Skriftlig vurdering til internt bruk Vurderinger fra øvingslærere kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Øvingslærer sender vurderingen til praksisadministrasjonen. Studentene skal ha kopi av vurderingen. Studenten har ansvar for at vurderingen fra foregående studieår ligger til grunn for planlegging av praksis i inneværende studieår. 6

8 2.5 Internevaluering av praksis. Alle studentene skal gi en skriftlig evaluering av øvingslærer/praksisbarnehagen. Denne skal tas opp på evalueringsmøtet med øvingslærer som avholdes rett etter praksisperioden. Studenten leverer evalueringen til høgskolens praksisadministrasjon. For hver avsluttet praksisperiode skal et utvalg av øvingslærere evaluere praksis og høgskolens rolle i forbindelse med dette. Denne sendes høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis. 3 Roller og ansvar i praksis 3.1 Innledning For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Studieleder for førskolelærerutdanningen har det faglige ansvaret for praksis. Aktører ellers er studenter, øvingslærere, praksiskonsulenter, praksisveiledere og de ulike faglærerne. I det følgende vil deres roller og ansvarsområder bli nærmere presisert. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Student og øvingslærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til øvingslærer, og hvilke forventninger øvingslærer har til studenten. Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og øvingslærerrollen. 3.2 Studentens rolle og ansvar Generelt Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samspillpartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. Studenten skal: rette seg etter barnehagens gjeldende lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. gjøre seg kjent med og underskrive erklæring om taushetsplikt gjøre øvingslærer kjent med praksisvurderingen fra 1. og 2. studieår lage en plan for praksis sammen med øvingslærer delta aktivt i arbeidet og få økende ansvar, men ikke være vikar sette seg inn i barnehagens årsplan og bruke denne i sin planlegging bekrefte at øvingslærers sluttvurdering av praksis er lest ved å underskrive dokumentet, og få kopi av øvingslæreres skriftlige sluttvurdering evaluere øvingslærer/praksisbarnehagen ha medansvar for at målene for praksis innfris ha medansvar for at veiledningen blir meningsfull, bl.a. ved å møte forberedt til veiledning Studentens frammøte og fravær Praksis er en obligatorisk del av studiet. All praksis, praksisforberedelse og etterarbeid, forutsetter obligatorisk frammøte. Alt fravær meldes til øvingslærer. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over 3 dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Sykmelding sendes 7

9 praksisadministrasjonen. Øvingslærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Dersom det gyldige fraværet overstiger 10 % i en praksisperiode, vil det bli vurdert om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Det kan dispenseres fra dette etter en helhetlig vurdering som foretas av øvingslærer i samarbeid med høgskolen. Studenten følger barnehagen, ikke høgskolen, når det gjelder fridager og ferier. Studenten har rett til permisjon for å delta på møter i råd og utvalg som hører inn under skolens interne styringsorgan. Det skal føres fravær for dette (og det teller som en del av det totale fraværet). Studenter som sitter i styret for Pedagogstudentene (PS) eller skal delta på møter i studentpolitiske organer skal til vanlig innvilges permisjon. Søknad om permisjon sendes praksisadministrasjonen med kopi til øvingslærer. Møteinnkalling og program legges ved søknaden. For permisjoner utover dette må det sendes søknad til praksisadministrasjonen. Øvingslærer skal påtegne søknaden. Øvingslærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg Studentens praksis i barnehagepersonalets fravær Studenten har ikke anledning til å vikariere når noen av barnehagepersonalet er fraværende. Ved fravær på mer enn tre dager hos øvingslærer, må styrer ta kontakt med praksisadministrasjonen. Ved fravær i personalet må studenten ikke pålegges så mye ekstraarbeid at det blir vanskelig å gjennomføre praksisarbeidet. Studenten skal ikke fungere som vikar og skal ikke ha det formelle juridiske ansvaret i barnehagen Studentens oppgaver Studentens skriftlige arbeider skal forelegges øvingslærer til orientering før de leveres til høgskolen. 3.3 Øvingslærers rolle og ansvar Generelt Øvingslærer skal i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får en variert erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. Se Avtale om praksisopplæring for studenter i førskolelærerutdanningen (vedlegg) som er inngått med barnehageeier. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, fremheves følgende områder som spesielt viktige: tilrettelegging, veiledning og vurdering Øvingslærer har ansvar for at forventninger avklares i oppstartsamtalen og at det settes opp en plan for veiledning og lederdager. Tidspunkt for midtveisvurdering og sluttvurdering avtales i oppstartssamtalen Tilrettelegging Med tilrettelegging menes at øvingslærer har et særlig ansvar for studentens opplæring i barnehagen ved å sørge for at studenten får gode arbeidsvilkår. I dette ligger også å tilrettelegge for modellæring og erfaringslæring. Modellæring skjer ved at studenten lærer gjennom samvær med øvingslærer og andre voksne, og observerer deres samhandling med barna. Det er av stor betydning at 8

10 øvingslærer er en tydelig modell for studenten ved at studenten får rikelig mulighet til å se øvingslærer i arbeid i ulike situasjoner. Det er gjennom at øvingslærer er tydelig i dette arbeidet at studenten vil kunne få erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Erfaringslæring vil si læring hvor studenten er aktiv i sin egen læringsprosess og er deltaker i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Begge disse formene for læring vil forutsette at studentens har vilje og evne til refleksjon over både egne erfaringer fra praksis og begreper fra teorien som forutsetning for ny erkjennelse og læring Veileding Med veiledning menes både planlagte møter mellom student og øvingslærer, og fortløpende veiledning parallelt med det daglige arbeidet i barnehagen. Det skal avsettes regelmessig tid til planlagt veiledning i praksisperiodene. Øvingslærer skal gi både førveiledning og etterveiledning. Dette gjelder også i tilknytning til studentenes lederdager. Dersom det er flere studenter i barnehagen kan veiledning gjennomføres både individuelt og som gruppeveiledning. Ved starten av hver praksisperiode skal øvingslærer sammen med studenten gå igjennom vurderingen fra foregående periode. Denne skal danne grunnlag for planlegging av inneværende praksisperiode. Planlagt veiledning bør skje med utgangspunkt i et skriftlig grunnlagsdokument (mal må utarbeides/eller bestemmes). Se videre kap. 7, side Vurdering Med vurdering menes at øvingslærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, i tillegg til midtveisvurdering og sluttvurdering. Løpende vurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. Se videre kap. 8, side Øvingslærers fravær Ved øvingslærers fravær ut over 3 dager må øvingslærer/styrer gi praksisadministrasjonen beskjed slik at øvingslærersituasjonen kan vurderes i samarbeid med styrer i barnehagen. 3.4 Styrers rolle og ansvar Styrer er øvingslærers arbeidsgiver. Styrer har ansvar for: at det legges til rette for at studenten kan avvikle sin praksisperiode i tråd med de mål og intensjoner som ligger i øvingslæreravtalen og høgskolens mål og retningslinjer å forberede hele barnehagen på at det kommer studenter at studenter i 2. studieår får innsikt i styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver gjennom 5 dagers styrerpraksis at det legges til rette for at studenter i 3. studieår får delta i presentasjonen av utviklingsarbeidet for hele personalet, evt. på et personalmøte at høgskolen varsles ved øvingslærers fravær utover 3 sammenhengende dager. Styrer skal i samarbeid med høgskolen finne alternative løsninger for studentens mulighet til å gjennomføre praksis ved øvingslæreres lengre fravær 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Praksisadministrasjonen har medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. 9

11 Videre har praksisadministrasjonen spesielt ansvar for kontakten med og oppfølging av øvingslærere. Ansatte ved praksisadministrasjonen skal i samarbeid med studentene, pedagogikklærer/praksisveileder og studieleder medvirke til samarbeid for å utvikle det pedagogiske og faglige innholdet i praksis. Praksisadministrasjonen har ansvar for: å skaffe og fordele praksisplasser til alle studentene å bidra til å utarbeide/redigere plan for praksis å være bindeledd mellom høgskolen og barnehagen/skolen og barnehage-/skoleeier Praksisadministrasjonen har medansvar for: å planlegge øvingslærermøter i samarbeid med faglærere og pedagogikklærere/praksisveileder å planlegge og gjennomføre etterutdanningsdager og kurs 3.6 Praksisveileders rolle og ansvar Pedagogikkfaget har ansvar for å ivareta praksisveilederfunksjonen. Det innebærer å ha ansvar for studentenes praksis og særlig for veiledning i forhold til studenter og øvingslærere. Praksisveileder skal bidra med generell didaktisk kompetanse, og må holde seg orientert om barnehagen og grunnskolens rammer og innhold. Praksisveileder har ansvar for: å forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk å støtte og veilede øvingslærerne i deres arbeid å vurdere pedagogikkoppgaver som er relatert til praksis å avholde praksismøter med studenter, øvingslærere og praksisveileder å støtte øvingslærer i arbeidet med å vurdere studenten Praksisveileder har medansvar for: å planlegge øvingslærermøter/praksisseminar i samarbeid med faglærere og praksiskoordinatorer oppfølging av studenten gjennom praksisperioden 3.7 Faglærers rolle og ansvar Faglærer skal bidra til at: studenten gjennom praksis ser fagenes relevans i barnehagearbeidet og stiller nye spørsmål til videre fagstudier studenten utvikler og bearbeider fagdidaktiske perspektiv innen hvert fag dette gjelder fagstudiet generelt og praksisperiodene i barnehagen spesielt Videre skal faglærer: hvis mulig, besøke enkelte barnehager gi veiledning før, under og etter praksisperiodene i ulike fagdidaktiske spørsmål Faglærer har medansvar for: å delta i øvingslærermøter i samarbeid med praksisveileder og praksisadministrasjonen å forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk å bistå i vurderingen av studenten som står i fare for ikke å få bestått praksis 10

12 4 Studentens arbeid i praksis Det er viktig at studenten får så allsidig praksis fra barnehagen som mulig. Dette gjelder alle sider av barnehagevirksomheten, men innholdet vil variere for de tre studieårene. Studentene må få mulighet til å delta i det daglige arbeidet med barna, i forberedelser, i planlegging, i foreldresamarbeid, personalsamarbeid og i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe av dette er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner, annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres i førveiledning. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og vurdering. Øvingslæreren må være tydelig rollemodell i dette arbeidet og vise både hvordan her-og-nå-situasjoner og planlagte situasjoner er en del av det sentrale pedagogiske arbeidet. Studenten skal lage loggboknotater av episoder i løpet av dagen som kan være gjenstand for pedagogiske overveielser. Slike loggboknotater vil kunne danne grunnlag for veiledning. Dette vil være den viktigste delen av praksis, det er i dette arbeidet i stor grad studentens dyktighet og kyndighet vil komme til syne. I tillegg vil studenten få oppgaver fra høgskolen innenfor ulike temaer som skal gjennomføres i barnehagen, slike oppgaver skal bare være en del av praksisarbeidet, og integreres i hverdagslivet i barnehagen ellers. 5 Studentens praksisbok Studenten skal lage en praksisbok som en del av praksis. Dette arbeidet bør starte i den første praksisperioden. Praksisboka skal inneholde: planlegging og evaluering av lederdager og oppgaver med grupper av barn over kortere og lengre tid (samlinger, uteaktiviteter, temaopplegg, formingsaktiviteter, lek m.m). Disse oppgavene skal vurderes av student og øvingslærer. loggboksnotater og praksisfortellinger Praksisboka skal inngå som en del av veiledningsgrunnlaget i praksis. 6 Lederdager Studentene skal i løpet av praksis i 1. og 2. studieår gjennomføre minst 10 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjema for Praksisvurdering (vedlegg). En forutsetning for at studenten skal få utbytte av dette er at de har hatt mulighet til å observere øvingslærer i det daglige arbeidet, og gjennom dette blitt gjort kjent med hva ledelse betyr. I denne sammenhengen handler det om å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogiske opplegg, det handler om å lede personalet, men ikke minst handler det om å utøve pedagogisk ledelse i hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal planlegges, gjennomføres og evalueres gjennom bruk av didaktisk tenkning. De skriftlige planene skal forelegges øvingslærer til førveiledning. 7 Veiledning i praksis 7.1 Om veiledning Studentene skal kunne gi faglige begrunnelser for sin virksomhet i praksis. Sammenheng mellom teori og praksis blir derfor et sentralt utgangspunkt for veiledning på dette området. 11

13 Veiledning i praksis er alle læreres ansvar, men praksisveileder vil ha et spesielt ansvar for koordineringen av dette arbeidet. Øvingslærer har ansvar for individuell og regelmessig veiledning med studenten. Veiledningen skal foregå dels i egne møter mellom student og øvingslærer og uforstyrret av andre arbeidsoppgaver, dels fortløpende og samtidig med arbeidet i barnehagen. Deler av avsatt tid til veiledningen skal brukes til før- og etterveiledning (se Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole vekst eller frustrasjon. Vallset: Oplandske Bokforlag). Øvingslærer som har flere studenter kan foreta både individuell veiledning og veiledning av flere studenter sammen. Forutsetning for at veiledning og praksisopplæring i barnehagen skal medvirke til utvikling fram mot førskolelæreryrket, er at studenten formulerer egne læringsmål og er aktiv i sin egen læreprosess. 7.2 Refleksjon Refleksjon forutsetter at studenten bruker egne handlinger, øvingslærers handlinger og andre ansattes handlinger sammen med teoretiske kunnskaper som utgangspunkt for ny innsikt. For å kunne lære av egne erfaringer forutsettes handling, refleksjon over handling og veiledning. Refleksjonsbegrepet kan forstås på flere måter. Generelt kan en si at pedagogisk refleksjon retter seg inn mot handlingen i en pedagogisk situasjon. Utgangspunkt for slik refleksjon vil være å la tankene kretse om de erfaringer og opplevelser som den pedagogiske handlingen ga. Dette vil så kunne danne grunnlaget eller være beredskap for planlegging av handling i nye situasjoner. Refleksjon over handling medvirker til endring og utvikling ved at en ikke bare tenker, men også begrunner de valgene en gjør, samtidig som en forholder seg kritisk til dem. Refleksjonen foregår i forhold til de tre nivåene handling, kunnskap (fra erfaringer og teori) og etisk/politisk rettferdiggjøring (verdier og normer), slik det er skissert i praksistrekanten (se Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole vekst eller frustrasjon. Vallset: Oplandske Bokforlag). Ved å reflektere over praksis på denne måten, vil studenten lettere kunne se seg selv som framtidig førskolelærer og bli bevisst sin egen grunnholdning. 8 Vurdering av praksis 8.1 Generelt om vurdering i praksis Vurderingen av studenten skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av hans/hennes innsats i praksis. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. All vurdering tar utgangspunkt i målformuleringer som beskrives under hvert studieår i gjeldende fagplaner og plan for praksisopplæringen. Med vurdering menes at øvingslærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, én midtveisvurdering og én sluttvurdering. Løpende vurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. 8.2 Midtveisvurdering Øvingslærer har ansvar for at det foretas en midtveisvurdering. Vurderingen som er muntlig skal ta utgangspunkt i skjema Praksisvurdering (vedlegg ) og Praksisvurdering med vurderingskriterier (kap 9). Andre momenter som øvingslærer og 12

14 student synes er sentrale, kan også danne utgangspunkt for vurderingen. Dette skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisvurderingen gjennomføres for alle praksisperiodene. Det presiseres at studenter kan stryke i praksis selv om de ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen. 8.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, dette vurderes av øvingslærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og Praksisvurdering med vurderingskriterier (kap. 9). Praksisen må da gjennomføres på nytt. Øvingslærer tar kontakt med praksisveileder når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for Melding om fare for Ikke bestått praksis (vedlegg) til Høgskolens praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis øvingslærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for Melding om fare for Ikke bestått praksis. 2. Øvingslærer kontakter praksisveileder for drøftinger. Praksisveileder vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis øvingslærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller øvingslærer på Ikke bestått og sender skjema for Vurdering av student Barnehagepraksis (vedlegg) til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. Møtet består av praksiskoordinator, studieleder, praksisveileder og øvingslærer (evt. også en faglærer). 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. 6. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 8.4 Vurdering ved gjennomført praksis Øvingslærer vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for Vurdering av student i Barnehagepraksis (vedlegg). Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Øvingslærer skriver også en sluttvurdering på skjema Praksisvurdering (vedlegg). Denne skal sees i sammenheng med mål for praksis. Det er viktig at det i vurderingen kommer fram hva studenten klarer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Vurdering av student Barnehagepraksis (vedlegg) og Praksisvurdering (vedlegg) sendes av øvingslærer til praksisadministrasjonen innen 10 dager etter avsluttet praksis. Studenten skal ha kopi av begge skjemaer. Høgskolen vil godkjenne hele praksisperioden når den er vurdert til bestått og alle arbeidskrav i pedagogikk er godkjent. Studenter som får Ikke bestått i en praksisperiode, må gjennomføre alle oppgaver knyttet til praksis ved nytt forsøk. Studenten kan ikke begynne på neste praksisperiode før foregående studieårs praksis er godkjent. Dette vil sikre faglig progresjon i tråd med fagplanene. Faglærer har vurderingsansvar overfor de oppgavene som de har faglig ansvar for. 13

15 Pedagogikklærer/praksisveileder har vurderingsansvar for praksisoppgavene i pedagogikk. Øvingslærer skal være kjent med innholdet i skriftlige arbeider som har utgangspunkt i praksis. Øvingslærer skal ikke vurdere skriftlige oppgaver som er gitt fra høgskolen, se punkt Øvingslærer i grunnskolen vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for Vurdering av student Grunnskolepraksis (vedlegg). Øvingslærer er medansvarlig for å vurdere om studenten er skikket for yrket. Studenter som stryker i praksis har bare anledning til å ta praksisperioden én gang til, jfr. Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark,

16 9 Praksisvurdering med vurderingskriterier (vedlegg) Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: Faglig kompetanse: vise faglig kunnskap om barn og barndom utøve pedagogisk arbeid med små barn anvende faglig kunnskap i tverrfaglig/temaorganisert opplegg møte godt forberedt og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling Didaktisk kompetanse: evne til å kunne ivareta rollen som oppdrager og medspiller i læringsprosesser kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og begrunne arbeidet Sosial kompetanse: evne til kontakt og samhandling med barna evne til å lede læreprosesser for enkeltbarn og grupper av barn, herunder evne til konfliktløsning evne til kontakt og samarbeid med personalgruppa, og mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori Yrkesetisk kompetanse: vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har blitt pålagt/tatt på seg arbeide etter samsvar med verdier og normer som er nedfelt i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager vise punktlighet og møte forberedt til arbeidet Endringskompetanse og utviklingskompetanse: evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne evne til å innta flere perspektiv forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring Helhetlig vurdering: vist interesse og engasjement for praksisarbeidet vist interesse for egen utvikling innen yrkesrollen vist evne til å gi av seg selv 15

17 10 Organisering av praksisopplæringen 10.1 Praksisforberedelser Studentene har obligatoriske praksisforberedelser i forkant av praksisperioder. Her går faglærerne igjennom sentrale oppgaver knyttet til praksis, gir relevant informasjon og arbeider med aktuelt fagstoff som er knyttet til praksisperiodene. Det gjøres avtaler om eventuelle praksisbesøk Øvingslærermøter Som en del av øvingslæreravtalen blir øvingslærerne innkalt til øvingslærermøte i forkant av praksis. Så langt det er mulig legges disse møtene når studentene har undervisning i pedagogikk, slik at både studenter og øvingslærere kan bli kjent med hverandre og få tilgang til den samme informasjon. Det blir satt fokus ved enkelte av oppgavene skal gjennomføre i praksis, og aktuelt fagstoff blir presentert Praksismøter 1. studieår Det vil i løpet av praksisen i 1. studieår bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, øvingslærere og praksisveileder. Hovedfokus på møtet er pedagogisk ledelse og studentenes egne erfaringer. Høgskolen har valgt en tilpasset og forenklet støttegruppemodell til dette møtet. 2. studieår Campus: Studentene vil bli fulgt opp i praksis gjennom veiledning ved behov. Praksisveiledningen 2. studieår har ellers et fokus på øvingslærerrollen. Øvingslærerne får tilbud om fagkurs innenfor sentrale temaer knyttet til øvingslærerrollen. Fluflex: Det vil bli avholdt praksismøter som beskrevet for 1. studieår. 3. studieår Det vil tidlig på høsten bli arrangert praksismøter i grupper mellom studenter, øvingslærere og praksisveileder. Møtene skal ha fokus på utviklingsarbeidet. Videre vil det knyttes veiledningsressurser til studentenes arbeider i praksis og til rapportskrivingen Praksisetterarbeid Når studentene kommer tilbake til skolen, arrangeres det obligatorisk praksisetterarbeid. Det er faglærerne i pedagogikk som er ansvarlig for dette arbeidet Studentenes og øvingslærernes evaluering av praksis Alle studentene skal evaluere øvingsopplæringen i barnehagen. Dette skal gjøres på eget skjema Studentenes evaluering av øvingslærer og praksisbarnehagen (vedlegg). Et utvalg av øvingslærerne skal evaluere høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på skjema Øvingslærers/styrers evaluering av høgskolens praksisopplæring (vedlegg). 16

18 11 Praksis første studieår 11.1 Innledning Praksis for Campusstudenter uker De to første ukene er en periode hvor studentene først og fremst skal bli kjent med barnehagen som pedagogisk virksomhet. Praksisperioden fortsetter i seks uker i samme barnehage etter nyttår, de 8 ukene betraktes som én periode og vurderes samlet. Praksis for Fluflexstudenter 40 dager Praksis er organisert ved at det er én uke sammenhengende ved praksisstart og 35 dager som punktpraksis fordelt ut over hele studieåret. Det vil være ulike obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksisperioden. Praksis for Flutostudenter 30 dager Praksis er fordelt på 5 bolker gjennom første studieår. I perioden mellom samlingene skal studentene ha gjennomført 6 praksisdager Mål Studenten skal: få kjennskap til barnehagens virksomhet og fysiske miljø lære enkle observasjonsmetoder trening i arbeid med barn med vekt på barnehagens arbeidsmåter innsikt i barns utvikling, atferd og samspill trening i å gjennomføre og vurdere observasjoner 11.3 Innhold observasjoner av samspill barns utvikling og atferd arbeid med barn individuelt og i gruppe, og pedagogisk ledelse se ellers fagplaner for de ulike fagene 11.4 Arbeidsformer Oppgaver Studentene skal først og fremst delta i det daglige arbeidet i barnehagen. Dette arbeidet skal danne grunnlag for veiledning og refleksjoner knyttet til pedagogisk arbeid, forholdet mellom teori og praksis og utvikling av egen fagkompetanse. Arbeidet skal dokumenteres gjennom praksisfortellinger og andre arbeidskrav. Studentene skal også delta på møtevirksomhet, foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende, se punkt 1.2. Studentene skal i løpet av praksis 1. og 2. studieår gjennomføre minst 10 lederdager. Disse skal planlegges, gjennomføres og evalueres. Evalueringene skal være skriftlig av både student og øvingslærer. Studentene skal også ha ansvarsoppgaver av ulik størrelse. Ansvarsoppgavene bestemmes av øvingslærer og student. Oppgavene kan være både planlagte og spontane. 17

19 Veiledning Det er øvingslærer på praksisstedet som har ansvaret for veiledningen av studenten i praksis. Denne skal foregå etter en plan som avtales mellom student og øvingslærer og skal ha et omfang som nærmere reguleres via øvingslæreravtalen. I tillegg vil det arrangeres et praksismøte som gjennomføres i grupper med medstudenter, øvingslærer og praksisveileder. Praksisveileder skal også ha gruppesamtaler med studentene etter praksis. Faglærer har ansvar for veiledning av eventuelle fagoppgaver. Den enkelte faglærer avtaler med klassen hvordan denne skal foregå. Pedagogikklærer har, sammen med praksisveileder, ansvar for å bidra til forståelse av sammenhengen mellom pedagogisk teori og praksis. All veiledning knyttet til praksis er obligatorisk Vurdering Øvingslærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått. Hvis øvingslærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt

20 12 Praksis andre studieår 12.1 Innledning Praksis for Campusstudenter 4 uker + 2 uker (grunnskolepraksis) + 2 uker Barnehagepraksisen er for Campusstudentene fordelt med 4 uker på høsten og 2 uker på våren. I tillegg skal studentene ha 2 uker grunnskolepraksis på 1. årstrinn i februar. Denne gjennomføres som gruppepraksis. Vårpraksisen i barnehagen inneholder styrerpraksis og starten på et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret. Vårpraksisen regnes som en del av 3. års praksis. Praksis for Fluflexstudenter 20 dager + 2 uker (grunnskolepraksis) + 2 uker Fluflexstudentene skal ha 20 dager barnehagepraksis fordelt som punktpraksis høst og vinter. Grunnskolepraksisen er to sammenhengende uker samtidig med Campusstudentene. Denne gjennomføres som gruppepraksis. Vårpraksisen avvikles som sammenhengende praksis. Den inneholder styrerpraksis og starten på et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret. Vårpraksisen regnes som en del av 3. års praksis. Praksis for Flutostudenter 30 dager + 2 uker (grunnskolepraksis) Barnehagepraksisen er fordelt med praksisdager mellom hver samling. Grunnskolepraksisen vil være sammenhengende over to uker og gjennomføres i vårsemesteret Mål Målet for barnehagepraksis er at studentene skal utvikle evne til å ta ansvar tilegne seg ferdigheter i pedagogisk ledelse trene seg i å planlegge, gjennomføre og vurdere et tverrfaglig emneopplegg i tråd med Rammeplan for barnehager få innsikt i styrers arbeids- og ansvarsområder få erfaring med å identifisere et tema i barnehagearbeidet som har behov for utvikling, dette skal skje i samarbeid med barnehagen Målet for grunnskolepraksis er at studentene skal få kjennskap til grunnskolens arbeidsmåte og pedagogiske virksomhet knyttet til første året på småskoletrinnet få erfaringer med å gjennomføre undervisningsopplegg 12.3 Innhold Innhold i barnehagepraksis arbeid med barn og pedagogisk ledelse didaktisk planlegging styrerrollen (ikke Fluto) pedagogisk utviklingsarbeid, forberedelser (ikke Fluto) Innhold i grunnskolepraksis begynneropplæringen på småskoletrinnet 19

21 12.4 Arbeidsformer Oppgaver i barnehagepraksis Campus og Fluflex : 4 uker/20 dagersperioden: Studentene skal delta i det daglige arbeidet i barnehagen. I denne praksisperioden skal studentene planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med sammenhengende ledelse (til sammen minst 10 dager i løpet av 1. og 2. studieår). I tillegg skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere arbeider knyttet til fagene de har i 2. studieår. Denne praksisperioden skal vurderes separat. 2 ukersperioden (vår): Denne praksisen er en del av praksis 3. studieår og er en start på utviklingsarbeidet som skal foregå siste studieår. Studenten skal i samarbeid med barnehagen starte en kartlegging av mulige utviklingsområder i barnehagen som kan danne utgangspunkt for det pedagogiske utviklingsarbeidet som studenten skal delta i høsten 3 studieår. Studenten skal observere styrer i dens arbeids- og ansvarsoppgaver i 5 dager. Styrerpraksisen kan avvikles over halve dager slik at studenten får så god oversikt som mulig over de ulike arbeidsoppgavene til styrer. Observasjonene skal dokumenteres i et refleksjonsnotat. Denne perioden vurderes sammen med 4 ukers praksis 3. studieår. Fluto - 30 dager: Studentene skal delta i det daglige arbeidet i barnehagen. I denne praksisperioden skal studentene planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med sammenhengende ledelse (til sammen minst 10 dager i løpet av 1. og 2. studieår). I tillegg skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere arbeider knyttet til fagene de har i 2. studieår Veiledning i barnehagepraksis Veiledningen på praksisstedet utøves av øvingslærer og er obligatorisk. Øvingslærer kan søke bistand hos praksisveileder når hun/han har behov for faglig støtte eller er i tvil om studenten skal bestå praksis. Det er en forutsetning for at veiledningen skal føre til faglig utvikling hos studenten at både student og øvingslærer er forbedt til veiledningssamtalen. Styrer har ansvar for veiledning i forbindelse med praksis knyttet til styrerrollen. Ved punktpraksis er det en fordel at det gjennomføres veiledning hver dag når studenten er i praksis Oppgaver i grunnskolepraksis Studentene skal ha fokus på overgangen mellom barnehage og skole, og ellers bli kjent med undervisning på 1. årstrinn i grunnskolen. Det skal skrives en praksisrapport som beskriver og reflekterer over praksisens innhold. Rapporten er et gruppearbeid og vurderes av pedagogikklærer. Øvingslærer skal være kjent med innholdet i rapporten Veiledning i grunnskolepraksis Øvingslærer har gruppevis veiledning av studentene. Denne er obligatorisk Vurdering Øvingslærer i barnehagen vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått. Hvis øvingslærer innstiller 20

22 på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt Øvingslærer i grunnskolen vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått 21

23 13 Praksis tredje studieår 13.1 Innledning Campus og Fluflex - 20 dager: Praksis 3. studieår har et omfang på 20 dager, disse dagene avvikles som punktpraksis på både Campus- og Fluflexstudiet etter en plan utarbeidet i samarbeid mellom student og øvingslærer. Praksis 3. studieår fortsetter i samme barnehage som studenten var på våren 2. studieår. Arbeidet med å kartlegge behov for pedagogiske utviklingsområder starter våren i 2. studieår og skal fortsette høsten 3. studieår. Fluto - 30 dager: Flutostudentene skal avvikle praksis gjennom hele året fordelt etter nærmere avtale med øvingslærer, student og høgskolen. Hovedinnholdet i praksis i 3. studieår er styrerpraksis (5 dager) og pedagogisk utviklingsarbeid. Styrerpraksis: Studenten skal observere styrer i dens arbeids- og ansvarsoppgaver i 5 dager. Styrerpraksisen kan avvikles over halve dager slik at studenten får så god oversikt som mulig over de ulike arbeidsoppgavene til styrer. Observasjonene skal dokumenteres i et refleksjonsnotat. Campus, Fluflex og Fluto: Et pedagogisk utviklingsarbeid som skal ta utgangspunkt i et tema eller område som barnehagen har behov for å endre. Det kan også ta utgangspunkt i et utviklingsområde som barnehagen allerede arbeider med. Initiativet skal ligge i barnehagen, og studentens arbeid må foregå i et nært samarbeid med øvingslærer og praksisbarnehage. Arbeidet skal følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid og dokumenteres av studenten gjennom en rapport Mål Studenten skal ta i bruk kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og gjøre bruk av disse i et konkret arbeid delta i å planlegge, gjennomføre og evaluere et slikt arbeid kunne dokumentere arbeidet gjennom en skriftlig rapport I tillegg for Flutostudenter: få innsikt i styrers arbeids- og ansvarsområder 13.3 Innhold pedagogisk utviklingsarbeid I tillegg for Flutostudenter: styrerrollen 22

24 13.4 Arbeidsformer Oppgaver veiledning gis av øvingslærer/praksisveileder følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid delta i gjennomføringen av hele eller deler av utviklingsarbeidet evaluere utarbeide rapport Veiledning Øvingslærere har ansvar for å veilede studenten i utviklingsarbeidet som skjer i barnehagen. Dette omhandler faglig innhold, tema, framdrift og det praktiske arbeidet knyttet til barnehagen. Praksisveileder har ansvar for veiledning i forhold til utvikling av problemstilling, bruk av relevant teori og arbeid knyttet til skriving av rapport Vurdering Øvingslærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått Hvis øvingslærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt Praksisveileder vurderer den skriftlige rapporten, se plan for pedagogikk. 23

25 Vedlegg: (Følgende skjema er også å finne på Høgskolens hjemmesider) Vurdering av student Barnehagepraksis Praksisvurdering Melding om fare for Ikke bestått praksis Vurdering av student Grunnskolepraksis Forventnings- og prosessnotat for praksis Studentens evaluering av øvingslærer og praksisbarnehagen Øvingslærers/styrers evaluering av høgskolens praksisopplæring Avtale om praksisopplæring for studenter i førskolelærerutdanninga Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Melding om tvil om skikkethet 24

26 Vurdering av student Barnehagepraksis Studentens navn Klasse Praksisveileder Fravær Øvingslærer Barnehage Barnas alder Barnehagens adresse og telefon I tråd med de mål og retningslinjer som høgskolen har for barnehagepraksis bekreftes det at praksisperioden er (stryk det som ikke passer): Bestått Ikke bestått Der øvingslærer vurderer praksis til ikke bestått, bringes saken inn for førskolelærerutdanningens praksisutvalg som fatter det endelige vedtaket. Vedlagt følger praksisvurdering. Dato Øvingslærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksisadministrasjonen Fax Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

27 Praksisvurdering Navn på studenten Antall gjennomførte lederdager Årstrinn VURDERINGS- KRITERIENE 1. Faglig kompetanse STYRKE BØR/MÅ ARBEIDE MER MED 2. Didaktisk kompetanse 3. Sosial kompetanse 4. Yrkesetisk kompetanse 5. Endrings- og utviklingskompetanse Helhetlig vurdering Dato Øvingslærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding

28 Melding om fare for Ikke bestått praksis Studentens navn Klasse Barnehage Melding om at du står i fare for ikke å få praksisperioden bestått. Med dette meddeler vi deg at du står i fare for ikke å få bestått praksisperioden din. Denne meldingen er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at øvingslærer og praksisveileder er i tvil om du vil nå skolens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Spesielle kommentarer til praksisperioden, jfr. midtveisvurderingen: Fortsettes på baksiden hvis det er for liten plass. Dato Øvingslærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/ praksisadministrasjonen Fax Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

29 Vurdering av student Grunnskolepraksis Studentens navn Klasse Fravær Øvingslærer Skole Trinn Skolens adresse og telefonnummer I tråd med de mål og retningslinjer som høgskolen har for grunnskolepraksis. bekreftes det at praksisperioden er (stryk det som ikke passer): Bestått Ikke bestått Dato Øvingslærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksisadministrasjonen Fax Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

30 Forventnings- og prosessnotat for praksis Notatet fylles i ved starten av praksisperioden og brukes videre midt i og mot slutten. Målene for praksis skal tydeliggjøres og konkretiseres. Det er også viktig at man mot slutten av praksisperioden tenker mot neste periode og tydeliggjør hvilke målområder studenten skal arbeide videre med. Det er studenten som har hovedansvaret for å fylle ut og bruke skjemaet, men det må skje i samarbeid med øvingslærer. Forventninger fra student til øvingslærer: Forventninger fra øvingslærer til student: Dato Øvingslærers underskrift Dato Studentens underskrift

31 Hva skal studenten lære, få trening i, få erfaring med i praksisperioden? Dette må knyttes til målene for praksis i den aktuelle perioden (se Plan for praksisopplæringen) Ved oppstart MÅL FOR PRAKSIS Hva må gjøres for å oppnå målene? (studentens arbeid, støtte fra øvingslærer) Midtveis Mot slutten

32 Barnehage Studentens evaluering av øvingslærer og praksisbarnehagen Øvingslærer Periode Student Studieår Mål: Forbedring og kvalitetssikring av praksis i barnehagen. Framgangsmåte: Studentene besvarer evalueringsskjemaet individuelt. Der flere studenter har vært hos samme øvingslærer, kan de levere et samlet skjema. Skjemaet fylles ut før studenten avslutter praksis og skal danne utgangspunkt for en evalueringssamtale med øvingslærer. Øvingslærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen, og selv beholde en kopi. Studenten leverer evalueringen til praksisadministrasjonen innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter, dvs. student, styrer, øvingslærer og høgskolen. Ta utgangspunkt i stikkordene nedenfor og skriv litt om hva som har vært bra og hvorfor, og hva som kunne blitt bedre og hvordan. Bruk evalueringsskjemaet. Forberedelser: med øvingslærer, egne forberedelser Barnehagen: fysisk miljø, samspill med styrer og resten av personalet Innhold i praksisperioden: organisering, ansvars- og arbeidsoppgaver, oppgaver sett i forhold til mål for praksisen Øvingslærer: som veileder, som yrkesrollemodell Veiledning: førveiledning, etterveiledning, veiledning underveis, individuell, i grupper, midtveisvurderingen, kvalitet, tidsbruk Studenten: egeninnsats, måloppnåelse, sammenheng teori - praksis