Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Transkript

1 Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent av dekan 6. mai Informasjon om overordnede områder for progresjon i praksisopplæring i førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og matrise med progresjonsplan finnes i vedlegg 1 (under). Innledning Praksisopplæringen har et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker, hvorav 14 arbeidsuker er veiledet praksisopplæring utenfor eget arbeidssted. Praksisopplæringen i deltidsstudiet er lagt til utdanningens andre og tredje studieår. Praksisopplæringen skal være veiledet. Utbyttet av praksis er avhengig av kyndig veiledning, som bygger på praksisbarnehagens og øvingslærerens evne til å gi rom for studentens egne erfaringer, undring og refleksjon. Praksis skal i hovedsak være knyttet til barnehagen, men én til to uker skal være i det første året i grunnskolen. Etter hver praksisperiode skal studenten ha en vurdering, med karakteren bestått/ikke bestått. Avsnittet Roller og ansvar for de ulike aktørene i praksisopplæringen (under) gir en veiledende oppsummering av de ulike rollene lærere og studenter har i praksisopplæringen. Mål Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene: får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på omsorg, lek og læring får samhandle med barn enkeltvis og i grupper og får innsikt i og erfaring med barnehagen og grunnskolen som viktige læringsarenaer får ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av barnegrupper, personalgrupper, innsikt i styrerens oppgaver og i samarbeidet med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere får innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn, familier og personalet får innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge belastninger og gi hjelp til barn med særskilte behov kritisk analyserer praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger utvider refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møter praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanning ) Innhold Førskolelærerens yrkeskompetanse er basert på kunnskap og innsikt i fem målområder hentet fra Rammeplan for førskolelærerutdanning: Faglig -, didaktisk -, sosial -, yrkesetisk, utviklings- og endringskompetanse. Disse områdene er læringsområder for studenten gjennom hele studiet og følger en progresjon fra periode til periode, som gjenspeiles i mål og innhold for den enkelte praksisperiode. Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen, og det har en særlig faglig kopling til praksisopplæringen. Alle fag/tema i utdanningen skal på ulike måter

2 knyttes opp til praksisfeltet og praksisopplæringen. Sammenheng mellom teori og praksis er vesentlig i utdanningen. Organisering og arbeidsmåter Praksis i førskolelærerutdanningen er tilrettelagt slik at studentene skal få god innsikt i det å være førskolelærer i vårt flerkulturelle samfunn. I praksisopplæringen i andre studieår utformes arbeidsoppgaver i større grad fra HiOA for studenten. Det er likevel alltid et krav til studenten å formulere sine egne oppgaver i samarbeid med praksisbarnehagen. De egendefinerte oppgavene skal knyttes til studentens forutsetninger, og ta utgangspunkt i målene for den enkelte praksisperiode. Øvingslærer formulerer også oppgaver sammen med studenten for å kunne ha et godt grunnlag for vurdering. Studentens arbeidsplan for praksisperioden skal godkjennes av øvingslærer. Konkrete oppgaver fra høgskolen blir å finne i egne praksishefter. Veiledningens fokus er studentens læring. All veiledning skal ta utgangspunkt i studentens forutsetninger, kunnskaper og erfaringer. Veiledningen blir gitt av øvingslærer og styrer i praksisbarnehagen, av praksisveileder og faglærere ved høgskolen. Veiledningen er obligatorisk. Studenten skal utforme skriftlig veiledningsgrunnlag før veiledningssamtalene og føre skriftlig referat fra veiledningssamtalene. Oppgaver knyttet til praksis på eget arbeidssted Praksis på eget arbeidssted er en del av den totale praksisopplæringen i studiet og utgjør seks uker av de totale 20 ukene. Kombinasjonen av deltidsstudentenes arbeid i barnehage og førskolelærerstudiet innebærer at studentene skal utføre faglige oppgaver på eget arbeidssted utenom de fastsatte praksisperiodene. Disse oppgavene skal gå inn som en del av barnehagens eget arbeidsprogram og være tilpasset innhold og organisering av det daglige arbeidet. Oppgavene er knyttet til undervisningen på høgskolen, og det er lærere i de ulike fag som veileder og vurderer slike oppgaver. Oppgavene utformes med utgangspunkt i fagplanene til det enkeltes fag. - I første studieår skal det leveres tverrfaglig oppgave i fagene fysisk fostring, naturfag, pedagogikk og samfunnsfag. Se fagplan for faggruppe 1: Fra assistent til førskolelærerstudent (45 studiepoeng). - I andre studieår leveres oppgaver i hvert av de fire fagene drama, norsk og matematikk og pedagogikk. Se fagplan for faggruppe 2: Mangfold, kommunikasjon og samspill (37 studiepoeng). - I tredje studieår er det en tverrfaglig oppgave i forming og musikk, samt oppgaver i forming og RLE. Se fagplan for faggruppe 3: Estetikk og etikk, samspill og ledelse (40 studiepoeng). Faglig progresjon Studiet skal ha en progresjon blant annet i form av økte forventninger til studenten. Dette innebærer større grad av ansvar for egen læring og tilegning av kunnskap. Praksisperiodene skal gi mulighet for kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal i løpet av studiet utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med handlingskompetanse. Vurdering Retten til å få vurdering i praksisopplæring forutsetter deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Deltakelse i for- og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen (gjelder både praksisperioden i andre og tredje studieår) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i pedagogikk i inneværende studieår. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

3 Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering All praksisopplæring vurderes til bestått/ikke bestått. Øvingslærer er ansvarlig for å gi en helhetlig, skriftlig vurdering av studenten i alle veiledede praksisperioder. Vurderingen skal konkret knyttes til målene for den enkelte praksisperiode og være veiledende i sin form. I alle praksisperioder på tre uker eller mer skal øvingslærer gi skriftlig midtveisvurdering av studenten(e). Karakterskala Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått. Praksisperioden(e) vurderes av øvingslærer. Praksisrapport og annen dokumentasjon vurderes til godkjent/ikke godkjent. Vurderingen foretas av praksisveileder/faglærer. Øvingslærer får praksisrapporten til gjennomlesning. Vitnemål kan utstedes når all veiledet praksis er gjennomført og vurdert til bestått. Vurderingskriterier Studenten må ha vist ansvarlighet og forpliktelse i forhold til frammøte, avtaler, arbeidsoppgaver og samarbeid med øvingslærer og andre på praksisstedet. Øvingslærer skal i sin vurdering av studenten oppsummere praksisperioden i forhold til: - målene som er formulert i fagplanen for den aktuelle praksisperiode - kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endring/utvikling) Regelverk Studenten, øvingslærer, praksisveileder og styrer må sette seg inn i følgende regelverk: - Retningslinjer for praksisopplæring - Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus - Rutiner ved vurdering av studenter i praksisperioder - Praksisutvalg - Forskrift om skikkethetsvurdering Regelverket finnes på Kriterier for bestått/ikke bestått Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus bruker kriteriene til Nasjonalt råd for lærerutdanning som utgangspunkt for kriteriene for bestått/ikke bestått. Nasjonalt råd for lærerutdanning sine kriterier for bestått/ikke bestått: Bestått Har innenfor alle de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endring og utvikling) demonstrert et kunnskaps/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som førskolelærer (lærer).

4 Ikke bestått Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endring og utvikling) demonstrert et kunnskaps/ferdighetsnivå som ligger under det som kreves for å kunne praktisere som førskolelærer (lærer). Nasjonalt råd for lærerutdanning sine kriterier for bestått/ikke bestått er konkretisert av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier sine kriterier for bestått/ikke bestått: Bestått Ikke bestått Studenten har dokumentert evne til planlegging av egen praksis ut fra høgskolens og praksisbarnehagens mål og forventninger og ut fra egne behov og forutsetninger. Studenten har vist tydelig progresjon i sin utvikling i forhold til de overordnede fem kompetanseområdene. Studenten skal ha gjennomført alle oppgaver som er pålagt i perioden Studenten viser dårlig evne til planlegging av egen praksis og har ikke vist progresjon i sin utvikling til tross for oppfølging og veiledning gjennom praksisperioden i forhold til mål og kompetanseområder. Studenten mangler minst en av de pålagte praksisoppgavene. Melding om fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått I begynnelsen av alle praksisperiodene skal studentene ha fått konkret veiledning på de gjøremål og oppgaver som øvingslæreren har kunnet observere studenten i. (Se Rutiner ved vurdering av studenter i praksisperioder.) Studenten skal ha skriftlig melding dersom hun/han står i fare for å ikke bestå praksis. I henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal det avholdes et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen/veileder, øvingslærer/representant for praksisstedet). Dette møtet holdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning. Ved praksisperioder på fem uker eller mindre, må møtet holdes halvveis i perioden. Progresjon ved ikke bestått praksis, tolkning av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre inneværende semester. Studenter må deretter fra første påfølgende semester avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes. Utsatt praksis Progresjon ved innvilget utsatt praksis er nærmere beskrevet i retningslinjer for praksisopplæring. Veiledet praksisopplæring i andre studieår Veiledet praksisopplæring i andre studieår foregår i barnehage og i grunnskole og har et omfang på totalt åtte uker, hvorav syv uker i høstsemesteret og én uke i vårsemesteret. Høstsemesteret: praksisopplæringen i barnehagen (7 uker) Mål Studenten skal: tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i å ta barns perspektiv

5 utvikle og dokumentere evnen til observasjon utvikle evne til samspill med barn og samarbeid med personale og foreldre tilegne seg erfaring med å planlegge og å gjennomføre pedagogisk arbeid med barn og reflektere over dette gjennom bruk av pedagogisk, faglig og didaktisk teori reflektere over barnehagen som pedagogisk institusjon i et samfunn preget av mangfold reflektere over barnehagehverdagens etiske problemstillinger Innhold Hovedfokuset i denne perioden er å lede praktisk-pedagogisk virksomhet, der omsorg, lek og læring står sentralt. I arbeidet samarbeider studenten med barn, foreldre og personalet. I den forbindelsen vektlegges en aktiv og analytisk bruk av varierte observasjonsformer samt kritisk refleksjon over faglig, pedagogiske og etiske overveielser i didaktisk arbeid. Vårsemesteret: praksisopplæring i grunnskolen (1 uke) Arbeidet i denne perioden skal relateres til første årstrinn i grunnskolen, med et spesielt fokus på overgangen mellom barnehage og skole og samarbeid mellom disse institusjonene. Mål Studenten skal tilegne seg kunnskap om og innsikt i skolen som pedagogisk institusjon tilegne seg kunnskap om og innsikt i samarbeid mellom barnehage og skole Innhold Kunnskap om og innsikt i lærer- og elevrollen Kunnskap om tilpasset opplæring i skolen Lek og læring i småskolehverdagen Fra barnehage til skoleelev Samarbeid mellom barnehage og skole Veiledet praksisopplæring i tredje studieår Veiledet praksisopplæring i tredje studieår foregår i barnehage og har et omfang på seks uker i vårsemesteret. Mål Studenten skal: videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i å være pedagogisk leder tilegne seg faglig og personlig kompetanse i personalsamarbeid tilegne seg faglig og personlig kompetanse i pedagogisk og administrativ ledelse og utøve dette i praksis tilegne seg kunnskap, innsikt og erfaring med veiledning lære seg til å se den pedagogiske lederrollen og styrerrollen i et etisk perspektiv Innhold Hovedfokus er å erfare og utøve ledelse og veiledning og få innsikt i de krav som stilles til en pedagogisk leder og til styrer. Det vil i denne perioden være nødvendig med et nært samarbeid mellom styrer, øvingslærer og student.

6 Roller og ansvar for de ulike aktørene i praksisopplæringen Dette kapitlet gir en veiledende oppsummering av de ulike rollene lærere og studenter har i praksisopplæringen. Hensikten er å skape en praksissituasjon som oppleves samlende og helhetlig for studenten. Studenten Innholdet i praksisopplæringen skapes i et samarbeid mellom student og øvingslærer innenfor de rammene fagplanen og praksisoppgaveteksten setter for de enkelte praksisperiodene. Dette gjøres på grunnlag av studentenes behov for læring og de områder øvingslærer mener den enkelte student har behov for å få innsikt i. Omfang og art av oppgaver i praksisperioden vil derfor kunne variere fra student til student, ut fra den bakgrunn og det ståsted studenten har. Plan over arbeidsoppgavene som skal gjøres i praksisperioden, avtales mellom øvingslærer og student. Avtalen kan revurderes i løpet av perioden ut fra studentens eller øvingslærerens vurdering. Gjennomføring av avtalte oppgaver skal følges opp i hele praksisperioden av student og øvingslærer, og særlig være gjenstand for oppmerksomhet ved midtveisevaluering mellom øvingslærer og student. Det forventes at studenten viser initiativ og interesse og er en aktiv deltager som selv tar ansvar for egen læring. Dette innebærer å skaffe seg trening i å observere, planlegge og vurdere arbeidet sitt eller få erfaring med ulike yrkesoppgaver. Studenten skal også sette seg inn i barnehagens årsplan. Studenten skal videre aktivt bruke tiden i barnehagen til å bli kjent med førskolelærerrollen og barnehagen som institusjon. Øvingslærer og barnehagen bør se på studenten som en ressurs og aktivt sette seg inn i hva studenten kan tilføre barnehagen i løpet av praksisperioden. To studenter hos en øvingslærer bør hele tiden støtte og hjelpe hverandre med pedagogisk refleksjon og konkret arbeid med barna. Styrer/leder for praksisbarnehagen Styrer har ansvar for at samarbeidsavtalen om praksisopplæring mellom barnehagen og høgskolen er kjent for øvingslærer og at den følges opp. Styreren har ansvar for å skape et godt læringsmiljø for studenten både gjennom intern organisering av praksisperioden og ved å sikre at øvingslærerne utvikler tilstrekkelig veiledningskompetanse. Sammen med personalet planlegger og tilrettelegger styreren studentens praksisopplæring slik at studenten får best mulig utbytte av den. Styreren skal gi studenten innføring i barnehagens visjoner og planer, og hjelpe studenten til å se sammenhengen mellom planene og hva som utføres i praksis. Styrer skal også gi studenten kjennskap til hva styrerfunksjonen innebærer. Dersom det oppstår problemer i barnehagen som får innvirkning på studentens gjennomføring av praksisperioden, har styreren det overordnede ansvaret for å finne en løsning. Styrer har sammen med øvingslærer ansvar for å vurdere om studenten er skikket til yrket. Øvingslærer Øvingslærer må ha godkjent kompetanse som førskolelærer. Øvingslærer har et spesielt ansvar for den praktiske siden av opplæringen i barnehagen og skal veilede studenten i forhold til yrkesrollen og de mål som settes for praksisopplæringen/praksisperioden. Øvingslærer, sammen med styrer, har det bredeste grunnlaget for å vurdere studentens skikkethet til yrket og innsats i praksisperioden. Praksisveileder

7 Praksisveileder har det overordnede ansvaret for veiledning av den enkelte student ved høgskolen. Praksisveileder har et koordinerende ansvar for praksisopplæringen og har ansvar for at kontinuitet, helhet, sammenheng og progresjon blir ivaretatt og skal samarbeide med øvingslærer, styrer og lærer i faglig pedagogiske studier. Praksisveileder har ansvar for å lede og koordinere samarbeidsmøter og vurderingsmøter der øvingslærere og faglærere deltar. Veiledningen av den enkelte student skal fremme en helhetlig og tverrfaglig tenkning. Faglærere Veiledningen fra faglærere skal fremme en helhetlig og tverrfaglig tenkning, og skje i nært samarbeid med skolen og pedagogikklæreren. Lærere i faglig-pedagogiske studier har ansvar for praksis på eget arbeidssted.

8 Vedlegg 1 Overordnede områder for progresjon i praksisopplæring i førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus I målene for praksisopplæringen skal det stilles et økende krav til studentens: 1. Selvstendighet og ansvar i forhold til utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen. 2. Kritisk refleksjon over teorier og praksiser, med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger. 3. Pedagogiske og faglige begrunnelser for ledelse av barn, personal og hjem- og barnehagesamarbeid i barnehagen. 4. Muntlige og skriftlige ferdigheter til å fremstille og drøfte ulike problemstillinger. 5. Anvendelse av arbeidsformer innenfor og på tvers av ulike fagområder. 6. Kunnskap om og innsikt i barns væremåte. (fortsetter under)

9 Matrise med progresjonsplan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Det forutsettes at studenten har forkunnskaper fra fagene/pedagogikk når studentene har praksisopplæring. Følgelig legges det primært vekt på ferdighetskrav og generelle kompetansekrav i kvalifikasjonsrammeverket. Kunnskaper 1. studieår 2. studieår 3. studieår heltid 4. studieår deltid/abf/fad Studenten har kunnskaper om: - barnehagen som pedagogisk virksomhet - pedagogisk og didaktisk arbeid i barnehagen for og med barn i liten gruppe - ulike observasjonsmetoder - å ta barns perspektiv - førskolelærerens yrkesrolle - barns rett til medvirkning - barns lek og læring - samspill med og mellom barn (fortsetter under) Studenten har kunnskaper om: - barnehagen som pedagogisk institusjon i et samfunn preget av mangfold - pedagogisk og didaktisk arbeid i barnehagen for og med hele barnegruppen - fagspesifikke observasjoner - pedagogisk og fagspesifikk dokumentasjon - barns rett til medvirkning - barns lek og læring - veiledning av personalet - ledelse av personalsamarbeid og hjem-barnehage samarbeid Studenter har kunnskaper om: - utviklings- og fornyingsarbeid - samarbeid med andre etater - barnehagen som organisasjon - ulike syn på kartleggings og dokumentasjonsarbeid og anvendelse av disse som grunnlag for pedagogisk og faglig arbeid/refleksjon. - veiledning av personalet - ledelse av personalsamarbeid og hjembarnehagesamarbeid - forsknings og utviklingsarbeid i tilknytning til eget UFA prosjekt - styrers faglige og administrative ansvarsområder

10 Ferdigheter 1. studieår 2. studieår 3. studieår heltid 4. studieår deltid/abf/fad - observere barns samspill, ved hjelp av varierte observasjonsmetoder - anvende og dokumentere bruk av ulike observasjonsmetoder - fokusere på barns perspektiv - gi rom for barns medvirkning - inngå i godt samspill med ulike barn - planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid for og med en mindre gruppe barn - reflekterer over teori og praksis - reflektere over yrkesetiske problemstillinger knyttet til; barn-voksen relasjoner og eget samspill med barn - benytte observasjon og dokumentasjon som grunnlag for refleksjon over pedagogisk og faglig arbeid - anvende faglig og pedagogisk kunnskap i didaktisk arbeid med hele barnegruppen - anvende pedagogisk og fagspesifikk dokumentasjon i arbeidet med barn og personale - gi rom for barns medvirkning i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk arbeid - reflektere over eget og andres samspill med barn, personale og foreldre - lede og begrunne didaktisk arbeid over tid i barnehagen - veilede personalet i tilknytning til en faglig og pedagogisk prosess - initiere en mindre utviklings- og fornyingsprosess over tid i barnehagen. - veilede personalet i tilknytning til utviklings- og fornyingsprosessen - reflektere over profesjonsetiske problemstillinger knyttet til: - den pedagogiske lederrollen - styrerrollen - samarbeid med andre etater - barnehagen som organisasjon - dokumentasjons- og kartleggingsarbeid - personal og hjembarnehagesamarbeid i et samfunn preget av mangfold - eget faglig og pedagogisk arbeid (fortsetter under)

11 Generell kompetanse 1. studieår 2. studieår 3. studieår heltid 4. studieår deltid/abf/fad Studenten har: - kunnskaper om krav og utfordringer som stilles til en førskolelærer/ pedagogisk leder. - inngå i godt samspill med barn - bruke observasjon som utgangspunkt for: - kritisk refleksjon over praksis og teori - planlegging og gjennomføring og vurdering av arbeid med barn - bruke sin innsikt i etiske krav og retningslinjer i didaktisk arbeid for og med hele barnegruppa i samarbeid med personalet og hjemmet - kan bruke veiledning som arbeidsform for å igangsette refleksjon og på den måten bidra til utvikling av god praksis - utveksle og nyttiggjøre seg synspunkter og erfaringer som andre bidrar med - med bakgrunn i sentralt fagstoff, begrunne, gjennomføre og vurdere en mindre utviklings og fornyingsprosess i barnehagen, som strekker seg over tid - utveksle faglige og pedagogiske begrunnelser og problemstillinger i tilknytning blant annet utviklings- og fornyingsprosessen - bruke sin innsikt i relevante yrkesetiske problemstillinger knyttet til ledelse, samarbeid, veiledning og innovasjon i barnehagen (fortsetter under)

12 Grunnskolepraksis Heltid, deltid og Abf/FAD Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Studenten har kunnskap om: - samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og hjem - likheter og ulikheter mellom skolen og barnehagens idégrunnlag - leke- og læringsmiljø i barnehage og skole - skolen som pedagogisk institusjon - ulike metoder for innhenting av data - innhente, analysere og vurdere informasjon knyttet til en problemstilling om tematikken; sammenheng og samarbeid mellom barnehage, skole og hjem - formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig knyttet til problemstillingen i temaperioden - kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser - utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Studenten har: - innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger