Svartelista ikke bare i svart/hvitt. Helsfyr 24. oktober Reidar Elven. Ekspertgruppeleder karplater, Fremmede arter i Norge 2012

Transkript

1 Svartelista ikke bare i svart/hvitt Helsfyr 24. oktober Reidar Elven Ekspertgruppeleder karplater, Fremmede arter i Norge 2012 Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Premisser for arbeidet Man skal prøve å hindre fremmmede arter å spre seg til og i NORSK NATUR, med spesiell vekt på arter som medfører skade på norsk natur (andre arter, naturtyper, livsbetingelser). Den siste kategorien er relevant for inkludering på svarteliste. Man skal ikke ta hensyn til eventuelle virkninger for mennesker, positive eller negative. Vurderingen skal ikke være antroposentrisk. Eventuelle tiltak eller anbefalinger om slike inngår ikke ikke i vurderingen. Dette er en del av forvaltningen; Artsdatabanken og ekspertgruppene leverer bare et premissgrunnlag. Vurderingen av risiko skal bygge på kvantitative kriterier, så langt disse er mulig å presisere. Man skal praktisere et FØRE VAR prinsipp i risikovurderingen. Noen definisjoner Som FREMMED ART reknes generelt en art som med menneskers hjelp er blitt flyttet ut fra sin naturlige biogeografiske region til en annen region, dvs. er blitt forflyttet langt ut over normal (og unormal) spredningsavstand. Ikke alle nye arter er fremmede arter; noen kommer med egen hjelp, bl.a. med havstrømmer. Langt fra alle fremmede arter er nye og faller inn under definisjonen for dette prosjektet; en stor del av de plantene vi finner i norsk kulturlandskap har fulgt med jordbruket og husdyrene i tusenvis av år. Som FREMMED ART for dette prosjektet reknes en art: (a) som er kommet til landet eller til våre naboområder med menneskers hjelp, enten som direkte innført og spredt eller plassert ut i norsk eller nabolands natur (f.eks. husdyr, jaktbart vilt, kulturplanter, hageplanter), som følgeart med menneskelig virksomhet (f.eks. åker og hageugras), eller som blindpassasjerer (f.eks. arter som følger med transporter, ballast, import av korn, sojabønner eller tømmer); (b) som har reproduserende bestand eller kan forventes å få det i norsk natur; og (c) som først er etablert med bestand i norsk natur etter år 1800.

2 Årstallet 1800 er noe vilkårlig, men sammenfaller omtrent med den perioden der vi begynner å få mer betydelig informasjon om hva som finnes i norsk natur, spesielt for karplanter. Som NORSK NATUR reknes strengt tatt alle utendørs arealer, men med noen begrensninger. For planter er én begrensning viktig: dyrkningsarealer reknes ikke som norsk natur for de planter som dyrkes der, f.eks. at plantefelt for fremmede bartrær ikke reknes som norsk natur for disse bartrærne, men kan være det for andre planter. Tilsvarende er kornåkrer og hager ikke norsk natur for de kornslagene, buskene og staudene som dyrkes der, men er det for åker og hageugras. Altså: fremmede bartrær, hageplanter og åker og engplanter er ikke å rekne som fremmede arter i norsk natur før de forlater sine dyrkningsarealer. Som etablert reknes en art når den har REPRODUSERENDE BESTAND og danner nye individer. For pattedyr er denne definisjonen grei, for planter ikke bestandig lite grei. Ved siden av normal seksuell frøsetting har planter også aseksuell frøsetting, vegetativ formering med bl.a. yngleknopper og plantefragmenter, og vegetativ vekst med krypende jordstengler, rotskudd, utløpere osv. Dette gjør også at det ofte er ugreitt å definere et individ. Det har vært antydet av den aggressive (og svartelistete) arten parkslirekne bare formerer seg vegetativt, og at hele den europeiske bestanden på trolig milliarder av fysiske individer består av bare ett genetisk individ. For planter må vi derfor ofte skille mellom genetiske individer (genets) og fysiske individer (ramets), og for dette prosjektet er det fysiske individer som gjelder. Plantene Karplanter omfatter tradisjonelt karsporeplanter (bregner, sneller, kråkeføtter), nakenfrøete (særlig bartrær) og dekkfrøete. Ingen fremmede karsporeplanter er etablert i norsk natur. Vurderingene for fremmedartprosjektet gjelder derfor blomsterplanter, inkludert bartrærne. Av de 2241 artene av dyr, sopp og planter som totalt er registrert som fremmede arter i prosjektet for fastlands Norge, utgjør blomsterplanter 1719 arter, litt over 3/4 (77 %). En stor del av disse er bare funnet tilfeldig, dvs. uten reproduserende bestand i norsk natur. Blant disse er f.eks. alle våre kornslag og potet, til tross for at de har vært dyrket i århundrer (potet) eller årtusener (korn), og til tross for at de er spredt over hele landet. Av de 1140 artene som reproduserer eller forventes å kunne reprodusere i norsk natur, og som dermed er vurdert for risiko ut fra kriteriesettet, hører 821 til blomsterplanter, nær 3/4 (72 %). Når det skrives og snakkes om fremmede arter i norsk natur, hører vi mest om amerikansk hummer, kongekrabbe, kanadagås, mink, mårhund og Gyrodactylus, men i realiteten dreier hoveddelen av fremmedarts problemet i Norge seg om blomsterplanter. Ikke bare i artsantall, men også i individtall og i biomasse, utgjør blomsterplantene den absolutte hovedtyngden, med estimerte individtall for

3 for eksempel hagelupin i milliard klassen. Hvorfor har blomsterplantene vært nesten fraværende i fremmedarts debatten mens fokus har vært på et fåtall fugler, pattedyr og krepsdyr? Sammenliknet med de aller fleste andre organismegrupper, er blomsterplanter meget godt forsynt med data. I de offentlige samlingene ligger det rundt 1,5 mill. herbariebelegg samlet gjennom år. Disse er stort sett stedfestet, tidfestet, ofte med noe økologiopplysning, og de kan kontrolleres med hensyn på identitet. I tillegg finnes noen millioner med andre opplysninger. I gjennomsnitt har vi dermed kanskje 500 herbariebelegg og opplysninger per art. De aller fleste av disse gjelder naturligvis vår stedegne flora, men også for fremmede planter er tilfanget godt. Stort sett er det så godt at vi kan estimere hvor raskt mengdene (antall forekomster) endrer seg, enten det er tilbakegang eller framgang, og vi kan også estimere økning eller tilbakegang i geografisk område. Kvantitative estimater ut fra herbariedata (belegg og antatt sikre skriftlige opplysninger) er grunnlaget for nesten hele vurderingen av fremmede arter i prosjektet Det finnes lite skrevet, bare om et fåtall arter (ca. 2 % av de aktuelle), og ingen arter av planter er fulgt opp på samme vis som man følger opp kanadagås, mårhund og Gyrodactylus. Omfanget av vurdering av karplanter for fremmedartprosjektet 2012 er dermed komplett så langt vår kunnskap rekker. Alle arter som er registrert som fremmede i norsk natur er i utgangspunktet vurdert. De som ikke er registrert formerende (seksuelt eller vegetativt), og som ikke forventes å gjøre det i rimelig framtid (noen generasjonslengder), er deretter listeført uten videre vurdering, mens de som formerer seg eller forventes å gjøre det er tatt videre til realitetsvurdering ut fra kriteriesettet. Spørsmål om kriterier for utvalg av arter til vurdering er dermed irrelevant. Utvikling av kriteriesettet Kriteriesettet som er utviklet for fremmedartprosjektet i 2012 er nytt og er et forsøk på å objektivisere og kvantifisere vurderingen. Målsetningen er dermed at: (1) om man aksepterer kriteriesettets relevans og (2) aksepterer hvordan det er anvendt, (3) må man godta resultatet. Kriteriesettet bygger på uavhengig vurdering langs to akser, en akse for invasjonspotensiale og en annen for økologisk effekt. Utvikling av kriteriesettet har vært nybrottsarbeid og var langt fra avsluttet ved oppstart av prosjektet. Utviklingsgruppen ved Senter for bevaringsbiologi, NTNU, har opplagt hatt en zoologisk hovedtyngde, og den første versjonen var uakseptabel for botanikerne. To eksempler fra denne versjonen: Organismer med en stor, statistisk trygg populasjon (anslagsvis 1000 individer) fikk automatisk en høg score langs aksen for invasjonspotensiale. For mårhund er dette sikkert relevant, men for planter som har etablert seg i Norge, kommer populasjonsstørrelsene rask opp i , eller mer. Flertallet av fremmede blomsterplanter med reproduksjon i Norge kom dermed ut i høgeste kategori langs denne aksen, med uskyldige eksempler som villtulipan, russeblåstjerne, påskelilje og krokus. Organismer med høg spredningshastighet fikk også høg score, men hvordan beregne spredningshastigheten for en karplante? Modellen tok hovedutgangspunkt i en art som sprer seg med en front, der nye forekomster i norsk natur skyldes spredning fra tidligere etablerte

4 forekomster i norsk natur. For f.eks. hageplanter skjer spredningen heller ut fra tusen ulike hager i landet, uten noen geografisk eller kronologisk sammenheng. For botanikerne var det viktigere med hvor rask økningen i antall forekomster var, uansett hvordan og hvorfra spredningen var. Justeringer på disse punktene, og på flere andre, skjedde underveis og gjorde at kriteriesettet i størst mulig grad kunne anvendes på tvers av organismegrupper, dvs. at de prinsipielt samme faktorene ble vurdert enten man hadde et krepsdyr eller en syrin foran seg. Et problem var imidlertid at det endelige kriteriesettet først var på plass i midten av januar 2012, nesten ett år etter prosjektstart og 1,5 måned før prosjektslutt. Det ble dermed meget knapp tid til sluttvurderinger, spesielt for karplanter med så mange arter. Kriteriesettet er fortsatt ikke perfekt, og blir det neppe noen gang, men det utgjør et vesentlig steg framover sammenliknet med kvalifisert synsing, som ville være alternativet. Kriteriene og hvordan de er blitt praktisert for blomsterplanter Aksen for invasjonspotensiale er den vi har hatt størst problemer med for blomsterplanter, til tross for at det er her vi har mest data. Langs denne aksen er artene vurdert opp mot tre kriterier (A C), ett av disse i tre varianter: A Populasjonens forventete levetid, i fire trinn, med grenser på 10, 50 og 1000 år eller 5, 10 og utallige generasjoner. Kriteriet gir bare maksimal score (4) dersom kombinert med høg score på B (3 4). Den teoretiske beregningsmodellen forutsetter at individtall (populasjonsstørrelse), årlig vekstrate i populasjonsstørrelse, og årlig variasjon som følge av interne eller eksterne faktorer er kjent. For blomsterplanter er individtall kjent for noen ganske få, de andre parametrene for ingen. Modellen kan dermed ikke brukes ut fra de data vi har, men de aller fleste aktuelle arter har store, trygge populasjonsstørrelser med positiv vekstrate (økning i antall forekomster) og liten varians. De kommer dermed automatisk i høgeste kategori. B1 Spredningshastighet, med grenser på 0,3, 10 og 30 km per år. Våre beregninger, ut fra den teoretiske beregningsmodellen, gir ikke biologisk meningsfulle resultater, trolig fordi blomsterplanter ikke er pattedyr eller fugl. Kriteriet er derfor i praksis ikke anvendt. B2 Økning i forekomstareal, med grenser på 0, 1 og 2 % per år. Vi har ikke data som kan passe inn i den teoretiske beregningsmodellen. B3 Økning av enkeltforekomster, med grenser på 0, 25 og 50 % per tiår. Dette kriteriet er utviklet for karplante data og det er anvendt konsekvent for våre planter. Det gir god differensiering mellom de som går tilbake (< 0 %), øker moderat (0 25 %) og øker sterkt (25 50%), og de som øker meget sterkt og raskt (>50 %). Kriteriet, liksom de andre variantene av B, gir bare maksimal score (4) dersom kombinert med høg score (3 4) på A kriteriet.

5 C Kolonisert areal av naturtype, med grenser på 5, 10 og 20 %. Vi har knapt kunnet anvende kriteriet. Hva innebærer det at en naturtype er kolonisert av en plante? Vi har verken arealdata for naturtypene eller forekomstdata sortert på naturtyper i denne skalaen. Aksen for økologisk effekt har også vært problematisk å anvende for karplanter, men i noe mindre grad. Langs denne aksen er artene vurdert opp mot seks kriterier (D I): D Fortrengning av truete arter (høge rødlistekategorier) eller nøkkelarter, med kategoriene: 1 usannsynlig, (2 ikke brukt), 3 liten effekt, og 4 svak eller sterkere effekt. Den teoretiske modellen har igjen litt zoologisk slagside. Plantearter konkurrerer sjelden direkte med andre enkeltplanter. Effekten når det gjelder ekspansive fremmedplanter er at de fortrenger et stort antall andre planter, hver av dem i liten grad. Kriteriet er derfor bare brukt der fremmedarten er svært ekspansiv i naturtyper med mange sjeldne arter, eksempelvis på kalkbergene på øyene rundt Oslofjorden, eller i de svært få tilfellene der det er en konkret fortrengning av en enkeltart, eksempelvis da fremmedarten vasspest fortrengte den yttersj sjeldne mjukt havfruegras i Steinsfjorden på Ringerike. Nøkkelarter har vi ikke brydd oss om. E Fortrengning av øvrige hjemlige arter, med kategoriene: 1 liten, 2 svak, 3 lokal fortrengning, 4 regional fortrengning. Ut fra samme argumentasjon som ovafor, så har vi ingen tilfeller av at en fremmed plante regionalt fortrenger en eller flere øvrige hjemlige enkeltarter, og bare noen få tilfeller av lokal fortrengning. Dette kriterier er dermed nokså lite nyttig for blomsterplanter. Ett unntak er spredningen av fremmede planter med mye saftige frukter. Disse kan forskyve balansen mellom stedegne planter med slike frukter og de dyrene, mest fuglene, som spiser og sprer dem. F Negative effekter (strukturendringer) på truete/sjeldne naturtyper: 1 usannsynlig, (2 ikke brukt), 3 negativ effekt på over 0 % av naturtypens areal, 4 negativ effekt på 5 % eller mer av naturtypens areal. Strukturendring er et problematisk begrep, men det inneholder bl.a. endring i lysforhold, næringsforhold og hydrologiske forhold, og endring i sjiktning. Innvandring av nitrogenfikserende planter i naturtyper (f.eks. lupin, robinia, kanskje gullregn) kan ha dramatiske effekter for alle andre arter og for hele naturtypens struktur. G Ditto effekter på øvrige naturtyper: 1 effekt på opp til 5 % av naturtypens areal, 2 på opptil 10 %, 3 på opp til 20 %, og 4 på 20 % eller mer. Det er knapt noen fremmed plante som foreløpig påvirker mer enn 10 % av arealet for noen naturtype i Norge, svært få som påvirker mer enn 5 %. Kriteriet blir brukt for blomsterplanter, men bare de nedre kategoriene. H Overføring av gener fra fremmedart til hjemlig art: 1 usannsynlig, (2 ikke brukt), 3 til hjemlig art, 4 til truet hjemlig art.

6 Med overføring av gener menes her introgresjon, ikke bare at det kan oppstå (sterile) hybrider. Dette kriteriet gir stort utslag og er blitt brukt flere ganger. Det mest slående eksempelet er trolig hybridisering med genflyt mellom dyrket eple og villeple. Villeple er sjelden og ville blitt rangert høgt på rødliste dersom dette fenomenet hadde blitt trukket inn i rødlistevurderingen i I Vektor for overføring av parasitter og patogener: 1 usannsynlig, 1 eksisterende parasitt til eksisterende vert slik at prevalensen øker, 3 eksisterende parasitt til ny vert, 4 (a) eksisterende parasitt til ny, truet vert, eller (b) overføring av ny parasitt. Vi har noen tilfeller blant blomsterplantene. Et par Cotoneaster arter er forbudt plantet og forsøkt utryddet fordi de er verter for pærebrann. Disse får høg score ut fra kriteriene i fremmedartprosjektet, ikke fordi de er vektor for en sykdom som skader fruktavlingene (noe som ville vært antroposentrisk), men fordi soppen også rammer ville trær og busker av rosefamilien. Det samme gjelder weymouthfuru og silkefuru som er vert for solbærfiltrust. Artene lander i svartelistekategoriene (svært høg og høg risiko) fordi soppen også går arter som defineres som hjemlige, bl.a. solbær. Hva med hagebruket og dets planter? Dyrkning av prydplanter (trær, busker, stauder) er den enkeltfaktoren som i størst grad av alle bidrar til spredning av fremmede arter (sopp, dyr og planter) i Norge per i dag: i antall arter, i antall individer, og i biomasse. Det har ikke alltid vært slik. Planter har vært den dominerende organismegruppen siden 1800 (og sikkert før dette også), men fram til ca var innførsel og spredning tilknyttet veier, jernbaner, havner og spesielt ballastjord og kornsiloer overveiende. Endring av transportmåter (containertransport, automatisk overlasting og ilandføring etc.), kombinert med en eksplosjon i privathager og anleggsgartneri og det planteutvalget som brukes, har ført til en dramatisk endring i norsk flora de siste år. I 1985 omfattet Norsk Flora én forvillet Cotoneaster og én Spiraea, i 2005 omfattet den 20 Cotoneaster og 17 Spiraea. Flere har kommet til siden. På de sju årene fra manus til siste utgave av Lids flora (november 2004) og fram til manus til Fremmedartlista (februar 2011), er det kommet til over 130 nye arter av bofaste fremmede planter i Norge, de aller fleste av disse med bakgrunn i hager. Dette innebærer at bare tilveksten av nye fremmede karplante arter på 7 år tilsvarer mye mer enn det totale antallet fremmede arter registrert for sopp og virveldyr de siste 210 år. Et viktig kriterium for dyrkning i norske hager er at planten er hardfør. Det betyr at den normalt har potensiale til å formere seg, og også at den kan formere seg ofte minst like godt i naturen utafor hagen. Prydplanter blir gjerne også hentet fra områder med sammenliknbare klimaforhold, for eksempel fra Asia fra Himalaya og Japan og nordover, fra vestlige og østlige Nord Amerika, og fra fjellstrøk lengre sør i Europa. De fleste av våre matplanter kommer fra strøk som er klimatisk mye mer forskjellige fra Norge (potet fra Andes, mais fra Mellom Amerika, andre kornslag fra Vest Asia). Foredlingen av disse har gjort dem avhengig av kultur. Sammenliknet med våre matplanter er prydplantene, og også fruktplantene, relativt lite foredlet. Det er dermed et samspill mellom opprinnelsesområder, testing for hardførhet, og liten grad av foredling som gjør prydplantene særdeles godt forhandstilpasset spredning ut i norsk natur. Noe tilsvarende gjaldt aldri for de plantene som kom innført med korn, sojabønner, ballastjord eller tømmer.

7 Dyrkning av potensielt ekspansive prydplanter tett opp til norsk natur, f.eks. på hyttetomter i skjærgården eller som dekorative plantinger på veiskjæringer i kulturlandskap eller skog, er som å sammenlikne med å opprette en minkfarm eller mårhund farm ute i naturen, uten bur og med store hull i gjerdene. Det er forbud mot utsetting av fremmede arter i norsk natur, men hva med å plante sibirlønn, rognspirea og Aronia i skogkanten langs E6 i Østfold eller på Romerike? Eller å plante rynkerose, gravmyrt og gravbergknapp på hyttetomta i sjøkanten på Hvaler? Hva kan være faresignalene ved en fremmed blomsterplante? Det er vanskelig å generalisere, men mange av de mer ekspansive fremmede blomsterplantene med hageopprinnelse har ett eller flere av følgende trekk: 1) God reproduksjon, enten med frø og frukter eller vegetativt, eller effektiv klondannelse. Eksempel på begge er f.eks. kanadagullris. Eksempel på det første er f.eks. kjempespringfrø og gullregn. 2) Har lett for å vokse seg store, slik at man graver opp og forsøker å kvitte seg med overskuddsmateriale (f.eks. Spiraea, gravmyrt, gravbergknapp, parkslirekne, kjempeslirekne, rynkerose). Særlig utsatt for utkast fra hager er effektive klondannere som spirea og slireknærne. 3) Vokser lett opp fra fragmenter (de samme artene). 4) Har vakre, saftige frukter i stor mengde (f.eks. Aronia, Amelanchier, Berberis, Cotoneaster, Crataegus, Malus, Ribes, etc. etc.). Disse virker som magneter på fugl som spiser store mengder, flyr noen kilometer ut i skog og kratt, og setter seg og skiter. Frøene plantes dermed i norsk natur med en porsjon gjødsel attåt. 5) Har evne til videre egenspredning i norsk natur (f.eks. rynkerose med havstrømmer, de andre fruktbuskene med fugl, de store slirekne artene med menneskelig aktivitet).