Nedre Eiker kommune. Grunnlagsdokument II. for perioden

Transkript

1 Grunnlagsdokument II for perioden Mjøndalen 4. november

2 Grunnlagsdokument for perioden Innhold 1 INNLEDNING 3 2 GRUNNLEGGENDE RAMMEBETINGELSER 4 GRUNNLAGSDOKUMENT 4 STATSBUDSJETTET 4 LØNNSVEKST 5 GJELD, RENTER OG AVDRAG 6 LIKVIDITET 7 DEMOGRAFI 7 UTBYTTE NEDRE EIKER EIENDOMSUTVIKLING AS (NEEAS) 7 EIENDOMSSKATT 7 NETTO DRIFTSRESULTAT 7 UT AV ROBEK, BYGGE DRIFTS- OG INVESTERINGSFOND 7 PRINSIPPER FOR GOD ØKONOMI 8 ØKONOMIPLANPERIODEN TALLDEL DRIFT 9 TABELL 1 HOVEDOVERSIKT DRIFT (HJELPETABELL) 9 OBLIGATORISK TABELLER 11 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 11 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 13 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT 15 BUDSJETTSKJEMA 1B - DRIFT 15 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING 16 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERING 17 4 RAMMEOMRÅDENE 21 INNLEDNING 21 SENTRALADMINISTRASJON 22 FORMANNSKAPET 26 SPESIALTJENESTER BARN OG UNGE 27 OPPVEKST 31 KULTUR OG FRITID 36 HELSE OG OMSORG 40 SOSIALE TJENESTER OG TILTAK 50 TEKNISKE TJENESTER 55 VANN OG AVLØP 64 KIRKEN 67 HERMANSENTERET KF 72 INVESTERINGSBUDSJETT 73 TABELL 2 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER (HJELPETABELL) 73 BESKRIVELSE AV INVESTERINGSPROSJEKTER 76 5 VEDLEGG 85 A UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA KUN KOMMUNEN 85 B UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA KONSERN

3 1 Innledning Rådmannen legger med dette fram Grunnlagsdokument II for budsjett og økonomiplan Dokumentet tar utgangspunkt i inneværende driftsår med framskrivning av driftsnivået for 2016 inn i Budsjett 2017 og økonomiplan er justert for antatt lønnsvekst, tiltak, bortfall av flere ikke-lovpålagte tjenester og rammeendringer. De frie inntektene er budsjettert etter KS prognosemodell gitt i forslag til statsbudsjettet for Til sammen utgjør dette det salderte forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplan Den økonomiske situasjonen for er meget utfordrende. Kommunen ligger svært lavt på frie inntekter, noe som ble ytterligere forverret med den nye utgiftsmodellen for rammetilskudd. Inntektssvikten kommer til syne i veksten i frie inntekter. Nedre Eiker er gitt et anslag på vekst i frie inntekter på 1,9 %, mens veksten for landet er på 2,7 %. Forskjellen på 0,8 % betyr en antatt inntektssvikt på 10,3 millioner kroner. Rådmannens budsjettforslag og økonomiplan er saldert med en inndekning av underskudd på kun 8,7 millioner kroner i Dette er langt mindre enn tidligere forutsatt og langt mindre enn hva som kreves for å nedbetale det akkumulerte underskuddet på 52 millioner kroner innen 3 år. Som ROBEK kommune er det nødvendig at det avsettes midler til inndekning av opparbeidet underskudd. Med en budsjettert inndekning i 2017 på kun 8,7 millioner, klarer ikke kommunen å komme ut av ROBEK uten at inntektene økes. Kommunen har gjennom flere år nedskalert driften, og det er nå svært lite å gå på uten at dette går vesentlig ut over tjenestetilbudet til innbyggerne. Rådmannen foreslår derfor å innføre eiendomsskatt fra I tillegg står kommunen overfor betydelige investeringsbehov i de nærmeste årene for å møte etterspørselen av tjenester som innbyggerne har krav på. Dette krever oppbygging av egenkapital fra driftsoverskudd. Ny kommuneplan med både samfunnsdel, handlingsdel og arealdel er nå på plass. I samfunnsdelen er det pekt på viktige satsingsområder med folkehelseperspektivet som det overordene satsingsområdet. Med trange økonomiske rammer er det særlig viktig å se sammenhengen mellom økonomi, drift og langsiktige samfunnsmål. I budsjett for 2017 og økonomiplanen , er kommuneplanens målsettinger operasjonalisert i form av mål på en rekke tjenesteområder. Kommuneplanens handlingsdel vil med dette budsjettdokumentet fases ut som et eget dokument og i stedet bli en del av budsjett og økonomiplaner i fremtiden. Rådmannen ser at budsjett 2017 og økonomiplan er utfordrende. Det gjøres kontinuerlig effektiviseringer for å produsere tjenestene billigere, men det er ikke lengre nok for å komme i balanse. Det kreves både nøkternhet og nytenkning når det reelle handlingsrommet er begrenset. Det finnes imidlertid alltid muligheter med en bred politisk konsensus og vilje til politisk handling. Kommunen har kompetente og dyktige medarbeidere som hver dag yter gode tjenester til det beste for Nedre Eikers innbyggere. Kommunen er rik på menneskelig kapital og kunnskap selv om inntektene er begrenset. Både innbyggere, politikere og medarbeidere må være forberedt på å bidra med en positiv holdning til endringer og løsninger på de utfordringene vi står overfor. Mjøndalen 4. november 2016 Truls Hvitstein 3 23

4 Grunnleggende rammebetingelser Grunnlagsdokument Kommunestyret vedtok budsjett 2016 og økonomiplan i møte 16. desember Grunnlagsdokumentet bygger på denne vedtatte budsjett og økonomiplan. ROBEK Nedre Eiker ble innmeldt i ROBEK 25. juni Bakgrunnen var et uinndekket merforbruk på 2,7 millioner kroner fra Budsjettvedtak og låneopptak for 2017, samt økonomiplan må godkjennes av Fylkesmannen. Utgangspunkt for budsjett 2017 Rådmannen legger fram en økonomisk hovedoversikt som tar utgangspunkt i vedtatte rammer for 2016 i møte 16. desember Disse rammene er videre justert for forventet lønnsglidning 2016 og lønnsvekst 2017, for endring i skatt og rammetilskudd iht. KS prognosemodell, samt for utbytte og rente- og avdragsutgifter på kommunens lån. Videre er det listet opp bør-tiltak som ikke er lagt inn i Tabell 1 Hovedoversikt drift. Statsbudsjettet Statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem torsdag 6. oktober. Kostnadsnøkler Kostnadsnøklene er basis for tildeling av utgiftsutjevningen (del av rammetilskuddet) mellom kommunene. Kostnadsnøklene er revidert for Revideringen har slått negativt ut for Nedre Eiker. Skatteøren Skatteøren holdes uendret på 11,8 % i Skatteøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal være 39 %. Det er positivt for Nedre Eiker, som har lave skatteinntekter, at skatteandelen i de frie inntektene holdes lavt. Manglende skatteinntekter kompenseres med økt rammetilskudd, noe som fører til at Nedre Eikers frie inntekter øker, og forskjellen fra kommuner med høye skatteinntekter reduseres. Skatt og rammetilskudd Positivt for Nedre Eiker er at kompensasjonsgraden for kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet ble trappet opp til 60 % for noen år siden. For inntekter under 90 % av landsgjennomsnittet er kompensasjonsgraden 35 %. Det betyr at for hver million i skatteinntekter som Nedre Eiker mangler vil kroner bli kompensert i rammetilskuddet. Nytt inntektssystem for kommunesektoren signaliserer en dreining over til mer penger til større kommuner og til de kommunene som velger å bli en del av et regionalt senter. I økonomiplanen er rammetilskuddet ikke justert for verken inflasjon eller befolkningsøkning. Det er det heller ikke gjort på utgiftssiden for tjenestene. Forventningen er at økning i rammetilskudd og skatt skal dekke økningen i etterspørselen av tjenester. Det er ikke forventet spesielt stor endringer i etterspørselen de neste fire årene. Imidlertid vil kommunereformen endre rammetilskuddet så langt vi er blitt informert, men alle tall har ennå ikke blitt tilgjengelige. Nedre Eiker har pr. september 2016: 82,4 % av landsgjennomsnittet på skatteinngang. 94,4 % av landsgjennomsnittet for skatt og inntektsutjevning 4 24

5 Skatteinntekter i % av landsgjennomsnittet Nedre Eiker 84,8 82,1 86,4 84,2 83,4 Drammen 96,3 96,6 99,0 97,8 99,0 Kongsberg 110,6 113,0 110,6 112,0 112,7 Lier 109,9 109,0 112,8 109,3 110,2 Ringerike 85,9 85,2 85,3 85,2 84,5 Øvre Eiker 91,5 89,4 90,0 88,7 87,0 Kilde: Finansdepartementet Skjønnsmidler Fylkesmannen i Buskerud fordelte i første tildeling av skjønnsmidler for 2017 i alt 21,24 millioner kroner til kommunene i Buskerud. 11,93 millioner kroner ble holdt tilbake til tildeling høsten Nedre Eiker ble tildelt 3,56 millioner kroner i første tildeling. Skjønnstilskuddet er inkludert i beløpet for rammetilskudd. Justeringer og oppgaveendringer Når kommunen blir pålagt nye oppgaver, og oppgaver blir avviklet, endres overføringene i rammetilskuddet. Den eneste endringen som påvirker rammetilskuddet er avvikling av øremerket tilskudd til frivilligsentralen. Andre føringer Kommunens egenandel for resurskrevende brukere og kompensasjonsgraden vil først bli klar når statsbudsjettet er vedtatt. Dette gjelder også for inneværende år. Deflator Deflator for 2017 er anslått til 2,5 %. Deflator for 2016 ble anslått til 2,7 %, mens i RNB er denne nedjustert til 2,6 %. Dette skal dekke lønns- og prisvekst, men ikke økte rente-, pensjons- og demografikostnader. Lønnsveksten teller knapt 2/3 av deflatoren. 0,5 % Effektivisering Kravet fra KRD om 0,5 % effektivisering er lagt inn i hvert rammeområde og utgjør samlet 8 millioner kroner Det er ikke beregnet ytterligere effektivisering i årene Gebyrsatser Gebyrene vil bli foreslått endret etter statlige maksimalsatser eller priser tilnærmet selvkost. Prisvekst i kommunens budsjett På mange områder er ikke budsjettet justert for prisvekst på mange år. Et eksempel er utgifter til kjøp av materiell og tjenester til eiendomsdrift som burde vært indeksregulert med 4,6 millioner kroner for å opprettholde samme volum av innkjøp. Konsumprisindeksen anslås til 2,8 % i Lønnsvekst I forslaget til budsjett for 2017 er det lagt inn en årslønnsvekst på ca. 2,5 %, som er deflator som ikke tar høyde for økte pensjonskostnader. I Norges Banks pengepolitiske rapport 2/16 (juni, 2016) anslås årslønnsveksten til 2,6 % for Dette gjelder for hele landet, ikke bare for kommunesektoren. KS anslår årslønnsveksten til 2,4 % ekskl. økte pensjonskostnader. Det er lagt inn en økning på lønnpostene (inkl. sosiale utg.) på ca. 23 millioner kroner. Pensjonskostnader De budsjetterte satsene for pensjon er uendret i forhold til 2016 budsjett. 5 25

6 Premieavvik var ved avslutning av regnskap 2015 på ca. 80 millioner kroner. Årlig amortisering er beregnet til ca. 12 millioner kroner i året. Amortisering (utgiftsføres i driftsregnskapet) av premieavvik er ikke budsjettert, men forutsettes dekket opp av samlet lønnsbudsjett inkl. sosiale kostnader og eventuelt positivt premieavvik. Et positivt premieavvik øker akkumulert premieavvik og øker inntektene i driftsbudsjettet. Imidlertid er premieavviket penger som er utbetalt og som svekker kommunens likviditet med de 80 millioner kroner som står i balansen. Dette beløpet må til tider dekkes opp gjennom kassakreditten. Gjeld, renter og avdrag Norges Banks styringsrente er i dag 0,5 %. Det forventes at bankenes påslag vil øke fremover, noe vi allerede har merket på at marginen på NIBOR renten har økt. I SSBs økonomiske analyser nr. 2/16 skrives det at Norges Bank vil holde styringsrenten på et historisk lavt nivå en stund fremover, men det har ikke blitt kutt høsten Dette betyr at det er rimelig å forvente et rentenivå på kommunens lån på maksimalt 2 % neste to år. Ca. halvparten av kommunens låneportefølje er lån til fastrente, mens resten av låneporteføljen er på ren flytende rente eller rente knyttet mot NIBOR. For 2017 er det budsjettert med 2 % rente for lånene med flytende rente og 2 % for nye lån. I årene er det budsjettert med 2,5 % rente i gjennomsnitt. Kommuneloven 50.7a regulerer minste tillatte avdrag, og budsjettet er basert på minimums avdrag. Dette er ikke realistisk for de siste årene i økonomiplanperioden siden det er varslet innstramninger i hvor lave avdrag kommunene kan betale. Utvikling i langsiktig gjeld for kroner Investerings-lån Nye invest. lån i året Avdrag Investerings-lån Tallene for årene er regnskapstall. I regnskap 2015 ble renter bokført med ca. 33,8 millioner kroner. En økning i renten med ett prosent poeng på en gjeld 1,5 milliarder kroner, betyr en ekstra renteutgift på 15 millioner kroner. Kommunen har i de senere årene betalt kun minste tillatte avdrag. Det er varslet at dette ikke lengre vil bli tillatt. Om forslaget som foreligger blir gjeldende, vil det bety en økt avdragsutgift på ca. 20 millioner kroner. Dette er ikke innarbeidet i økonomiplanen. Se forøvrig KOSTRA-tall for Nedre Eiker og omkringliggende kommuner i vedlegg bak. Nedre Eiker har lavere gjeld pr. innbygger enn landet både på kommune og konsern nivå. Imidlertid har kommunen lave frie inntekter og derfor dårlig evne til å betjene gjelden. Fylkesmannens anbefalinger vedrørende kommunenes gjeld: Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. 6 26

7 Likviditet Kommunen har hatt svak likviditet de senere årene som følge av akkumulert underskudd og premieavvik. Både underskudd og premieavvik er penger som er utbetalt. Ved årsskiftet utgjorde dette et beløp på 130 millioner kroner. I enkelte perioder har kommunen vært nødt til å benytte kassakreditten. Tilgjengelig kassakreditt er 200 millioner kroner. Demografi Nedre Eiker er en vekstkommune med gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % siste ti år. Målet i kommuneplanen er 1,5 %. Prognoser fra SSB anslår at det vil bli over innbyggere i I 2020 er det prognose på innbyggere som er flere innbyggere enn ved årsskiftet Veksten fordeler seg prosentvis likt på aldersgruppene og det kan forventes en økning i etterspørselen etter tjenester de neste årene. Dette er tema under de ulike tjenestene som renseanlegg, skole, barnehage, eldreomsorg mv. Utbytte Nedre Eiker Eiendomsutvikling AS (NEEAS) Det er budsjettert med et utbytte (inntekt) på 2 millioner kroner i hvert år i økonomiplanperioden. Selskapet er i en oppstartsfase og det er muligheter for kommunen å hente ut utbytte. Beløpet er et anslag basert på kunnskaper som foreligger i dag. Eiendomsskatt Det er lagt inn inntekt fra eiendomsskatt fra De budsjetterte tallene er basert på tall fra andre kommuner. Det er ikke gjort noen stor og grundig utredning for Nedre Eiker i år. Hvis eiendomsskatt blir vedtatt vil det komme opp som egen sak tidlig i Netto driftsresultat Budsjettet i tabell 1 Hovedoversikt drift er saldert med regnskapsmessig balanse og et positivt netto driftsresultat på 9,3 millioner kroner i Videre økes netto driftsresultat til 38,8 millioner kroner i 2018, til 32,2 millioner kroner i 2019 og til 41,3 millioner kroner i Årsaken til den store forbedringen er forslag om innføring av eiendomsskatt. Et ekspansivt investeringsbudsjett fører til stor økning i rente og avdragsutgiftene. I disse tallene er kun minste tillatte avdrag beregnet. Tallene vil bli minst 20 millioner høyere om og når det nye foreslåtte reglene for avdrag trer i kraft. På grunn av særegne regnskapsprinsipper anslår Teknisk beregningsutvalg (TBU) at kommunene over tid bør ha et netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekter. Det betyr at Nedre Eikers netto driftsresultat burde være minimum 30 millioner kroner. Det er kommunen innenfor i årene med eiendomsskatt. Ut av ROBEK, bygge drifts- og investeringsfond Nedre Eiker ble meldt inn i ROBEK for tredje gang etter ett stort underskudd i Akkumulert underskudd pr. 1. januar 2016 er ca. 52 millioner kroner. Dette må nedbetales før kommunen kan bli meldt ut av ROBEK-listen. Slik økonomiplanen er lagt i dette dokumentet vil kommunen være ute av ROBEK ved regnskapsavslutning 2019 og med virkning fra juni Videre må kommunen bygge opp et disposisjonsfond for å kunne takle eventuelle svingninger i driftsutgifter eller driftsinntekter utenfor kommunens egen kontroll. Anbefalt størrelse på en kommunes disposisjonsfond er 3-5 % av driftsinntektene eller ca millioner kroner for Nedre Eiker. Dette innebærer et driftsoverskudd på minst 100 millioner kroner samlet over flere år, før kommunen kan begynne å planlegge og sette av penger til nødvendige investeringer. Kommunen har de senere år ingen egenfinansiering av 7 27

8 investeringene, noe som ikke er bærekraftig i det lange løp. I tillegg har avdragene på gjelden vært på et minimums nivå i mange år, men vil måtte økes med ca. 20 millioner kroner pga. nye regler som kommer snart. Begge disse faktorene har ført til en kraftig gjeldsvekst. Før kommunen kan realisere nye investeringsprosjekt må egenkapital spares opp. Alle frie disposisjonsfond ble nullstilt (tomme)ved årsavslutningen 2014 og kommunen hadde et akkumulert underskudd på 52 millioner kroner ved inngangen til Prinsipper for god økonomi Prinsipp Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter millioner kroner Disposisjonsfond i % av driftsinntekter millioner kroner Lånegjeld pr. innbygger Egenfinansiering av investeringer Nedbetalingstid for lån Låneporteføljens sammensetning Eiendomsskatt Likviditet Pensjonsutgifter Anvendelse av avkastning Anbefalt Oppnådd ,75 % 28 millioner kroner 5 % - 80 millioner kroner 0,9 % 13,9 millioner kroner kroner Budsjett ,02 % 15,6 millioner kroner kroner % år Finansreglement Minimum lik kortsiktig gjeld 1 Har ikke Minste avdrag ca. 33 år ok Minsteavdrag ca. 33 år Budsjetteres ikke Ja Nei Nei Gjennomsnitt 0,32 Budsjetteres ikke 20 millioner kroner i merutgift ,5 millioner kroner Underskudd og premieavvik tar likviditeten Følger budsjett fra KLP/SPK. Anbefalingene på netto driftsresultat og størrelse på disposisjonsfond er fra Fylkesmannen i Buskerud og sentrale føringer. Økonomiplanperioden De største utfordringene for blir: å gjenopprette balanse i driften å dekke inn underskudd fra tidligere år å betjene den stadig økende gjelden å bygge drifts- og investeringsfond å opprettholde et forsvarlig og kvalitativt godt nok tjenestetilbud å takle nedgangen i frie inntekter å betjene pensjonskostnadene inkl. utgiftsføring av premieavvik Renter og avdrag blir en stadig større byrde. Inndekning av renter og avdrag må tas fra rammeområdene. I statens opplegg for kommuneøkonomien (frie inntekter) tas det ikke særskilt hensyn til økte pensjons-, rente- og avdragskostnader. 8 28

9 2 Talldel drift Tabell 1 Hovedoversikt drift (hjelpetabell) Tabell 1 Drift SENTRALADMINISTRASJON SPESIALTJENESTER BARN OG UNGE OPPVEKST KULTUR OG FRITID HELSE OG OMSORG SOSIALE TJENESTER OG TILTAK TEKNISKE TJENESTER VANN OG AVLØP Regnskap 2015 Budsjett 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt KIRKE Utgift HERMANSENTERET Utgift F-SKAPETS DISP.KTO Utgift FINANS (tab. B) Utgift Inntekt Sum rammeområder Utgift Sum rammeområder Inntekt Sum rammeområder Netto Korr. fond rammeområder EIENDOMSSKATT SKATT Inntekt RAMMETILSKUDD Inntekt Sum frie inntekter RENTEKOMP. HUSBANKEN Inntekt STATSTILSK. FLYKTNINGER Utgift Sum a. sentr. utg./inntekt Brutto driftsresultat Finansinntekter UTBYTTE GLITRE NETT AS Inntekt RENTEINNTEKTER Inntekt RENTER ANSV. GLITRE NETT AS Inntekt UTBYTTE NEDRE EIKER EIENDOMSUTVIKLING AS Inntekt MOTTATTE AVDRAG Inntekt Sum finansinntekter

10 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Tabell 1 Drift Finansutgifter RENTEUTGIFTER LÅN Utgift RENTEUTG. HUSBANKEN Utgift AVDRAG LÅN Utgift UTLÅN Utgift Sum finansutgifter ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 Resultat finanstransaksjoner MOTPOST AVSKRIVNINGER Inntekt Netto driftsresultat BRUK AV TIDL. ÅRS OVERSK. AVSETN. Inntekt BRUK AV DISPOSISJONSFOND Inntekt BRUK AV BUNDNE FOND Inntekt Sum bruk av avsetninger OVERF. TIL INVEST. REGNSKAPET Utgift INNDEKNING UNDERSKUDD Utgift AVSETN. TIL DISP. FOND Utgift AVSETN. TIL BUNDNE FOND Utgift Sum avsetninger Regnskapsmessig mer(+)/mindre(-) forbruk Inntekter har minus i fortegn. Utgifter har pluss i fortegn

11 Obligatorisk tabeller Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3 angir følgende for oppstilling av budsjett- og regnskapstall. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 (1A og 1B) og 2 (2A og 2B) til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Nedre Eiker har i en årrekke brukt egenkomponert tabell 1 Hovedoversikt Drift og tabell 2 Hovedoversikt Investering som ikke tilfredsstiller kravene i forskriften. Dette har blitt påpekt av Buskerud Kommunerevisjon og fra 2015 la rådmannen frem de obligatoriske tabellene for budsjettvedtak. I Grunnlagsdokument I er de obligatoriske tabellene for investering utelatt, men de er med i Grunnlagsdokument II. Tallene i gammel tabell 1 (hjelpetabell) og tallene i de nye tabellene er identiske. Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte

12 Økonomisk oversikt drift Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk

13 Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert

14 Økonomisk oversikt investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

15 Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter-utgifter Til dekning av tidligere regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnskapsmessig 0 0 mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk Budsjettskjema 1B - drift Budsjett 2016 Regnsk Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Formannskapet Sentraladministrasjon Spes. tj. barn og unge Oppvekst Kultur og fritid Helse og omsorg Sosiale tjenester og tiltak Tekniske tjenester Vann og avløp Kirken og Hermannsenteret Finans (B) Finans (A) 745 Sum rammeområder Finansiering

16 Budsjettskjema 2A Investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

17 Budsjettskjema 2B Investering Budsjettskjema 2B Investering Sentraladministrasjon Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP IKT-INVESTERINGER NEK Sentraladministrasjon Oppvekst OPPGRAD. UTEOMRÅDER SKOLER TILPASNING BYGG SKOLER BARNEHAGER OPPGRAD UTEOMRÅDER IKT-INVESTERINGER ELEVER BARNEHAGER VOGNSKUR OG LAGERPLASS 500 Oppvekst Kultur og fritid 1182 TILTAK FORSKJØNNING NEK WILDENVEYSPLASS Kultur og fritid Helse og omsorg 1809 INVENTAR/HJELPEMIDLER VELFERDSTEKNOLOGI Helse og omsorg Tekniske tjenester 1001 BARNEHAGER BEHOVSANALYSE DIGITALISERING BYGGESAKSARKIV EIENDOMMER KJØP OG SALG OMRÅDEPLANER NEDRE EIKER EIENDOMSUTVIKLING AS GATELYS NYE STREKK OG STOLPER SPINNERIET-NERDAMMEN NY VEI RENHOLDSMASKINER MASKINFORVALTNINGEN MASKINER OG TRANSPORTMIDLER UTSKIFTING DAMMER OPPGRADERING MILE GANG/SYKKELVEI OG KOLLEKTIV GANG/SYKKELVEIER

18 Budsjettskjema 2B Investering Regnskap Budsjett Budsjett ØP 2018 ØP 2019 ØP VEI OPPGRADERING TILTAK TRAFIKKSIKKERHETSPLAN MILJØR. HELSEVERN BYGG SENTERUTVIKLING ÅSEN UTBYGGING VEI UTBYGGINGSAVTALER FLOMSIKRING EGENANDEL FLOMSIKRING MATTER PARKER/LEKEPLASSER OPPGRADERING BYGG HAGLUND PU-BOLIGER OMGJØRING RIKTIG TJENESTETILBUD IKT-INVESTERINGER NEK LYSLØYPER - OPPGRADERING BEREDSKAP AKTIV I TETEN MIKKELSVEIEN PU OMSORGSBOLIGER 0 MJØNDALEN TANNKLINIKK OMBYGGING 0 OPPGRADERING SFO STEINBERG ENØK-PROSJEKT MJØNDALEN SKOLE VANNINNTRENGING RÅDHUSET UTEANLEGG VEIAVANGEN SKOLE SKISSEPROSJEKT UTBYGGING TRINN II RÅDHUSET INNBYGGERKONTAKT STRATEGISK EIENDOMSKJØP LANGLØKKA BARNEHAGE UTBYGGING 0 ÅSEN BARNEHAGE OPPGRADERING 0 DRIFTSBYGG FOR FORMÅLSBYGG BRÅTA - OMBYGGING KJØKKEN KNAS SOLBERG SPINDERI KILLINGRUD - UTBEDRINGER NYTT SYKEHJEM KROKSTAD SKOLE REHABILITERING SOLBERGLIA OMBYGGING SOLBERG SKOLE NYBYGG STRANDV MODULHUS

19 Budsjettskjema 2B Investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 LEKEPLASSER MJØNDALEN SENTRUM UTLEIEBOLIG HOVJORDET REG PLAN RIVING BYGNINGER TOMTER INNLØSNINGSERVERV FOLKETS HUS VANNSKADE BARNEHAGER VOGNSKUR OG LAGERPLASS FORSTERKEDE SMÅHUS MJ.SKOLE VANNSKADE VASSENGA ISANLEGG FJERDINGEN 15 BRANNSKADE SKOLER AREALUTVIDELSE SKOLEBRUKSPLAN ELEVER BYGG BEREDSKAPSMATERIELL KALOSJEJORDET BJØRKELUNDEN BELØNNINGSORDN STRAKSTILTAK 0 Tekniske tjenester Vann og avløp 1078 VANNMÅLER UTSKIFTING PROSJEKTERING VANNANLEGG RENOVERING VANNKVALITET DAMMER OPPGRADERING ÅSEN VANNFORSYNING UFORUTS. TILTAK VA RENSEANLEGG VANNSKADE RENSEANLEGG VANNSKADE BANEVEIEN DRAMMENSELVA YTTERKOLLEN-DALER SANERING VA AVLØPSANLEGG PROSJEKTERING SANERINGSPLAN VA UTBYGGING RENSEANLEGG OPPGRADERING RENSEANLEGG NYTT ØDEGÅRDSVINGEN, ETAPPE FLOM GVD PROSJEKTANDEL RENOVERING PUMPESTASJONER AVLØP LEDNINGSKARTVERK

20 Budsjettskjema 2B Investering OPPGRADERING VA Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP FLOMSIKRING EGENANDEL FLOMSIKRING MÅLEUTSTYR BEREDSKAPSMATERIELL PROSJEKT ETTERARBEID ØYA, STEINBERG SANERING VA KALOSJEJORDET BJØRKELUNDEN SOLBERGLEDNING RENOVERING 600MM VANN MJØNDALEN SENTRUM STADION/MUNKHAUGHJ SEPARERING VA 0 UTB.AVTALE OLLENGA I OV BATTERIVN IT-SYSTEMER VA VA HORGEN KONTORER VA BJØRKELUNDEN VA BREKKEVEIEN BUSKERUD PARK Vann og avløp Kirken 1755 KIRKE TILSKUDD Kirken Finans 1824 BRUK AV LÅN MOMSKOMPENSASJON EGENKAPITALTILSKUDD Finans T O T A L T

21 3 Rammeområdene Innledning Utfordringer på tvers av virksomheter og etater Mange oppgaver innen miljø, klima, forurensing, forsøpling, friluftsliv og lignende har i dag ikke en klar plassering i organisasjonen. Dels har ingen et klart ansvar, dels er oppgavene spredt på flere virksomheter og etater i kommunen. Dette er lite effektivt. Oppgavemengden og kommunens lovpålagte oppgaver på området er sterkt voksende. Situasjonen krever en annen organisering. Det må ses på en styrking av ressurser til oppgavene. Eierskap og deltakelse i interkommunale selskaper og andre samarbeidsstrukturer er i mange tilfeller utfordrende. Kjernevirksomheten, og alle ansatte, ligger i selskapet, og kommunen har ingen fagkompetanse eller personalressurs til oppfølging. Rådmannen vil, i samarbeid med våre nabokommuner, ha fokus på eierstyring. KOSTRA-tall viser at Nedre Eiker ligger helt i bunn nasjonalt når det gjelder tilgang på administrative ressurser. Dette medfører et press både på ledere og de som skal utføre kjernevirksomheten. Virksomhetsledere opplever lite støtte til administrasjon, personaloppfølging, fagsystemer med mer. Rådmannen vil vurdere om dagens ansvarsplassering er den mest effektive. Nytt rammeområde 2016 I 2016 ble det opprettet et nytt rammeområde Spesialtjenester Barn og unge. Det innebar flytting av barnevern, helsestasjon og familiesenter fra rammeområde Helse og omsorg og bl.a. PPT fra rammeområde Oppvekst. Derfor mangler det historiske regnskapstall for dette rammeområdet. Regnskapstallene for rammeområdene Oppvekst og Helse og omsorg er heller ikke direkte sammenlignbare for 2017 og tidligere år. Mål Styringsindikator Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Sykefravær 7,8 % 9,1 % 8,5 % 8,5 % Servicenivå etter Forbrukerrådets kommunetest på 54,51 48, skala poeng Oppgavemotivasjon* 4,4 4,3 4,4 4,4 Rolleklarhet* 4,3 4,3 4,4 4,4 * KS «10-faktor medarbeiderundersøkelse». Status er for

22 Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen fikk vedtatt et netto budsjett på 62,6 millioner kroner for 2016 i kommunestyret 16. desember En videreføring av driften i 2016 inn i 2017 med justeringer som vist i tabellen nedenfor gir en netto økning på 1,8 millioner kroner. Ramme i 2017 er 64,4 millioner kroner. Kommuneplanen Tjenester og produksjon, delmål 1: Kvalitet, omfang og nivå på kommunale tjenester er tydelig avklart. Saksgangen er effektiv og forutsigbar. Tiltak 7. Selvbetjeningsløsninger utvikles og gjøres tilgjengelig for innbyggerne. Sentraladministrasjonens oppgaver er støttefunksjoner til tjenestene som lønn, arkiv, regnskap og innbyggerkontakt. Disse funksjonene støtter tjenestene i den daglige driften hvor innbyggeren er sentral. Effektivisering foregår i samarbeid med D-IKT og tjenesteyterne for å sikre tilgjengelighet og kostnadseffektive transaksjoner i f.eks. søknadsprosesser, fakturering og annen kommunikasjon mellom innbygger og tjenesteyter. Digitalisering vurderes løpende som en løsning der hvor dette gir gevinster for alle parter inklusive miljøet. Mål Styringsindikator Sentraladministrasjon Landet 2015 Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Andel utgående papirløse fakturaer (antall) I/T 56 % 65 % 80 % Andel inngående papirløse fakturaer (antall) I/T 44 % 50 % 80 % Andel ehandelskjøp fra leverandører med ehandelskatalog (antall) I/T I/T 50 % 75 % Andel brev besvart elektronisk I/T I/T 50 % 80 % Responstid telefon innenfor ½ minutt i innbyggerkontakten (prosentvis) I/T Økonomiavdelingen har tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme mine behov* 4,9 I/T 5,0 5,2 Regnskapsavdelingen er løsningsorientert* 5,0 I/T 5,0 5,0 Innkjøpsavdelingen har tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme mine behov* 4,2 I/T 4,7 5,2 Personalseksjonen har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger * I/T I/T 4,5 4,5 Personalseksjonen leverer tjenester med god kvalitet* I/T I/T 4,5 4,5 Lønningsavdelingen er tilgjengelig i arbeidstiden* 4,7 I/T 4,7 4,7 *Målemetode er KS «Bedre kommunes» brukerundersøkelse for interne tjenester. Skalaen er fra 1-6 hvor 6 er best. Hovedutfordringer Politiske styringsorganer I 2016 ble det avholdt åtte politikerdager inklusive kommunestyrets budsjettmøte i desember. I tillegg var hovedutvalgene og kommunestyret på befaringer og det ble også avholdt to ekstra kommunestyremøter i Rådmannen foreslår å redusere antall politikerdager i 2017 til seks for Godtgjørelsene for folkevalgte har vært holdt på 2015-nivå i Det er tidligere vedtatt at ordførers lønn og godtgjøring til folkevalgte skal øke fra 1. januar Det bør vurderes hvilket nivå godtgjøringer til folkevalgte skal ligge på

23 I 2017 skal det gjennomføres stortingsvalg. Kommunestyret vedtok i sitt møte 12. oktober 2016 at det kun skal avholdes valg på valgdagen 11. september i Antall velgere som har benyttet søndagen til å stemme har vært synkende ved de siste valgene og forhåndsstemmegivningen i praksis starter 1. juli og avsluttes fredagen før valgdagen. Det er derfor liten grunn for å også ha valglokalene åpne på søndag. Endringer i valgloven gjør det mulig for alle kommuner å benytte seg av elektronisk avkrysning i manntallet. Dette vil gjøre at valghandlingen blir effektivisert i valglokalene, og i tillegg lette arbeidet under opptellingen. Elektronisk avkrysning fordrer at det investeres i mer datautstyr enn det som har vært tidligere for å gjennomføre valget, men det er lagt opp til prosedyrer for å videreselge dette utstyret etter valget. I tillegg vil det komme utgifter for kommunen til D-IKT for tjenester de som anser som nødvendige for at de skal stå ansvarlig for IT-delen av valget. Når det gjelder bemanningen i valglokalet ønsker rådmannen å fortsette den positive erfaringen som ble gjort under den lokale folkeavstemningen i 2016 som var å benytte ansatte som personale i valglokalet. Rådmannen anbefaler at de nye teknologiske løsningene tas i bruk. Dette som utløser behov for opplæring, men det unngås ved å bruke de kommuneansatte som personale i valglokalene. Skatteoppkreverfunksjonen Det jobbes med å innlemme kommunene Modum, Krødsherad og Sigdal i Skatteoppkreveren i Eiker. Dette arbeidet er ikke sluttført så budsjettet er holdt på samme nivå som tidligere år. IKT Nedre Eiker gikk inn i Drammensregionens Interkommunale IKT samarbeid (D-IKT) fra 1. januar Det er en rekke kostnader som blir igjen i Nedre Eiker. En vesentlig del av dette er investeringer som er uavhengig av tilknytning til D-IKT eller ikke. Dette er egen programvare, bl.a. Visma fagsystemer og ephorte sak- og arkivsystem som er de største. Eiertilskuddet til D-IKT driftsdel er budsjettert med estimatet fra D-IKT som er på 13,7 millioner kroner for Digitalisering Ekstern og intern digitalisering skjer i kommunen eller gjennom samhandling D-IKT kommunene imellom. D-IKT stiller med fagkompetanse blant annet i form av prosjektledere i denne typen arbeid. Digitalisering av kommunale tjenester skal sørge for at ansatte løser oppgaver raskt, nøyaktig og med høy kvalitet, samtidig som innbyggeren har en god opplevelse ved å ta i bruk selvbetjente løsninger. Gjennom heldigitaliserte selvbetjeningsløsninger kan kommunen kanalisere ressurser fra rutineoppgaver til tjenesteproduksjon. Selvbetjeningsløsninger kan også gi økonomisk gevinst dersom digitalisering fører til at antall ansatte kan reduseres som følge av dette. Det vil bli utarbeidet en digitaliseringsstrategi og IKT-plan i Utvikling og bruk av velferdsteknologi kan gi mulighet til økt kvalitet i tjenester parallelt med trygghet for brukere. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt

24 Utviklingstiltak i virksomhetene For 2017 er det ikke satt av kroner som det har blitt gjort tidligere år. Lærlinger har som mål at det skal tilbys en læreplass pr innbygger. Pr. i dag har kommunen 24 lærlinger fordelt på to forskjellige ordninger: Vanlig løp hvor lærlingene først går to år på skole for så å være lærling i kommunen i to år. Prøveordning hvor læreløpet går over 4 år hvor skole og læretid kombineres. Kommunen har fem personer inne på denne ordningen. Det foreslås ikke kutt i antall læringer. Lederutvikling For å utvikle enhetlig ledelse, samt å trygge lederne i rollen, ønsker rådmannen å igangsette et lederutviklingsprogram. Selv om det søkes eksterne midler fra KS til dette, vil det måtte påregnes en kommunal egenandel. Det er satt av kroner i budsjettet noe som vil gi omtrent det dobbelte når OU midler fra KS tas med. Endringer fra 2016 til 2017 Nødvendige behov for økning i budsjett 2017 i forhold til vedtatt budsjett 2016 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Vedtatt budsjett Tiltak som er innarbeidet i tabell I Lønnsvekst Valg (valgår i 2017 og folkeavstemming i 2016) 500 Arkiv mer plass 100 Lønningskontoret (mistet Lier drift) 360 Politisk sekretariat 620 Personforsikring 180 Revisjon og kommuneadvokat 200 Eiertilskudd D-IKT 400 Diverse 45 Lederutvikling 200 KS kontingent 75 Redusert med to politikerdager -200 Kutte frokost på politikerdagen -30 Barn og unges kommunestyre utgår -100 Erkjentlighetsgavefest utgår -200 Kompetanse og utviklingsmidler utgår -800 IKT avtaler lokalt 570 Sum innarbeidet i tabell I Sum rammeendringer og tiltak innarbeidet i tabell Netto utgiftsramme Sentraladministrasjon Kommentar Lønnsvekst Mesteparten av lønnsveksten er på politisk og administrativ ledelse. Lønningskontoret Redusert inntekt på salg av tjenester fordi Lier drift har sagt opp avtalen. Politisk 24 44

25 Økte satser og økt volum særlig på tapt arbeidsfortjeneste krever en økning av budsjettposten på kroner. Videre er det kuttet ut to politikerdager i forslaget til møteplan som legges frem som egen sak. Barn og unges kommunestyre foreslås nedlagt noe flere andre kommuner allerede har gjort. Frokosten på politikerdagene er foreslått kuttet ut. Valg Beløpet som er avsatt til stortingsvalget forutsetter en dags valg. Arkiv Arkivene i kjelleren i rådhuset tilfredsstiller ikke arkivlovens krav. Derfor har volumet på arkivet på Notodden oversteget det volumet som vi har avtale på. Avtalte hyllemetere må derfor økes. Personforsikring Prisen har økt de siste to årene uten at budsjett er økt tilsvarende for i år. D-IKT, revisjon og kommuneadvokat Beløpene er økt med deflator som varslet fra virksomhetene. IKT lokalt De første årene etter inntreden i D-KT var det mange kjøpte tjenester som måtte beholdes, men mange av disse har det vært mulig å kutte ut. Tiltak som ikke er innarbeidet 1 ÅV Personalrådgiver ÅV Innkjøper 800 Sum tiltak som ikke er innarbeidet i tabell Kommentar Personalrådgiver Personal-, økonomi- og fagansvaret er delegert til virksomhetslederne i etatene for å sikre at lederne har et totalansvar for driften i virksomhetene. Når ansvar delegeres er det viktig å etablere robuste rådgivnings- og støttetjenester sentralt for å bistå virksomhetene. Erfaringsmessig har vi sett at virksomhetene har stort behov for støtte i bl. a. konfliktsaker, sykefraværsoppfølging, problemstillinger i arbeidsavtaler, rekruttering, tariffspørsmål, lærlinger mv. Pr. i dag har vi landets laveste bemanning på personalområdet dersom vi sammenlikner oss med kommuner med et innbyggertall på mellom 20 og innbyggere. Selv etter en eventuell utvidelse med 1 årsverk vil vi ha landets laveste bemanning på personalområdet. Innkjøper Kommunen har siden 2013 hatt en stilling på fagområdet innkjøp. Innkjøp er delegert til virksomhetene og mange rammeavtaler gjøres i samarbeid med andre kommuner. Lovverket for innkjøp er komplisert og det er mange fallgruber. Det er gjort et stort arbeid for å effektivisere de daglige innkjøpene ved å ta i bruk e-handel, men det er fortsatt mange virksomheter og vare- og tjenesteområder som har uutnyttet potensiale. For å hente enda flere gevinster på innkjøp må det det mer innkjøpsfaglige ressurser til

26 KOSTRA-tall Sentraladministrasjon Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Brutto driftsutgifter til politisk styring pr. innb. i kroner Bto driftsutgifter til kontroll og revisjon pr. innb. i kroner Bto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger i kroner Kilde: ssb.no/kostra (juni 2016) Se flere KOSTRA-tall side 85. Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Kommu ne-gr. 13 Alle kommu ner u/ Oslo Nedre Eiker bruker mindre enn gjennomsnittet av kommunegruppe 13 til politisk styring målt pr. innbygger. Dette er også lavere enn landsgjennomsnittet. Nedre Eiker bruker mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og under halvparten av landssnittet på kontroll og revisjon pr. innbygger. Nedre Eiker bruker mer til administrasjon enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Årsaken til høye utgifter i 2014 og 2015 er konsulentbruk i Helse og omsorg. Formannskapet Det er budsjettert med kroner mot kroner tidligere år på formannskapets disposisjonskonto

27 Spesialtjenester barn og unge Rammeområdet Spesialtjenester barn og unge fikk vedtatt et netto budsjett på 115,7 millioner kroner for 2016 i kommunestyret 16. desember En videreføring av driften i 2016 inn i 2017 med endringer som vist i tabellene nedenfor gir en netto økning på 7,4 millioner kroner. Ny netto utgiftsramme er 123,1 millioner kroner. Kommuneplanen Folkehelse Delmål 1: Nedre Eiker reduserer ulikheter i levekår og bidrar til en god oppvekst. Delmål 2: Nedre Eiker legger til rette for sunne levevaner og bygger opp under folks mulighet til å ivareta egen helse. Delmål 3: Nedre Eiker er pådriver for å skape et inkluderende, sosialt og aktivt liv for alle. Delmål 4: Nedre Eiker jobber aktivt for å sikre barn og unge en god oppvekst med mulighet til utfoldelse og mestring. Delmål 5: har godt koordinerte tjenester som bygger på prinsippet om egen mestring og ivaretar innbyggernes behov. Tjenester og produksjon Delmål 2: Nedre Eiker arbeider strategisk for å ha et godt koordinert tjenestetilbud. Tilbudet tilpasses og dimensjoneres ut fra framtidige behov og prioriterte satsingsområder. Delmål 3: Nedre Eiker har riktig kompetanse innenfor alle fagområder og i alle ledd. Styringsindikatorer Landet Status 2016 Mål 2017 Mål 2020 Helsestasjon/Skolehelsetjeneste Andel nyfødte barn med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 89% 38% 70% 95% Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 99% 87% 90% 100% Andel barn som flyttes fra tyngre gruppe til lettere erfaringstall IT Ny 30% vektgruppe 2017 Vekt: Redusere andel barn med BMI over 30 erfaringstall IT Ny 10% 2017 Forbedringer på opplevd helse hos ungdommen i erfaringstall IT Ny 25% Helsesirkelen 2017 Hvor fornøyd er du med skolehelsetjenesten? (elevundersøkelsen)* 4 4,2 4,5 4,5 I hvilken grad er du fornøyd med veiledning i foreldrerollen?* 4,7 Ny 4,7 5,0 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema? * 4,9 Ny 4,9 5,0 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter fødsel?* 4,9 Ny 4,9 5,2 I hvilken grad har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha?* 4,6 Ny 4,6 5,0 Har en voksen i familien slått deg med vilje? (UNG-data) I/T Ny Har du forsøkt å si fra til noen om at en voksen i familien har slått deg med vilje? (UNG-data) I/T Ny Barnevern Andel bekymringsmeldinger behandlet innenfor frist (1 uke) 98% 99% 100% 100% Andel undersøkelser gjennomført innenfor frist (3/6 mnd.) 83% 90% 100% 100% Andel barn med lovbestemt antall oppfølgingsbesøk i 100 % 100 % 27 47

28 Styringsindikatorer Landet Status 2016 Mål 2017 Mål 2020 fosterhjem (4 eller 2 der det er fattet en skriftlig administrativ beslutning om reduksjon) Andel barn med aktiv tiltaksplan 83,5 % 98,7 % 100 % 100 % Andel barn med lovbestemt antall evalueringer I/T Ny 100% 100 % Andel barn med hjelpetiltak og tiltaksplan, hvor saken avsluttes som følge av at barneverntjenesten mener mål I/T Ny 75 % 85 % er nådd eller hvor saken avsluttes uten bekymring Brukerundersøkelsen foreldre * Barnevernet forstår min situasjon 4,4 Ny 4,4 Jeg er fornøyd med de tiltakene jeg får 4,5 Ny 4,5 Hjelpen fra barnevernet gjør det lettere for meg å gi god omsorg 4,3 Ny 4,3 Hjelpen fra barnevernet bidrar til at mitt barn utvikler seg på en god måte 4,3 Ny 4,3 Barnevernet følger opp meg som foreldre/foresatt på en god måte 4,3 Ny 4,3 Barneundersøkelse* Opplever bedring/positiv endring Opplever å få hjelpen jeg trenger Opplever å bli hørt I/T Ny *Målemetode er KS «Bedre kommunes» brukerundersøkelse.. Skalaen er fra 1-6 hvor 6 er best. Undersøkelsen er planlagt gjennomført i Hovedutfordringer Tidlig innsats - helsesøsterdekning Forebyggende enhets viktigste oppgave er å gi tjenester på lavterskelnivå for å sikre at mindre barn, unge og deres familier klarer seg godt selv uten hjelp av tjenester fra et høyere innsatsnivå. Nasjonale satsinger på helsesøstertjenester har kommet som anbefalinger i statsbudsjettet, men kommunen har sett seg nødt til å gjøre andre prioriteringer. Dette får nå konsekvenser når ytterligere midler stilles til disposisjon for kommuner som allerede har styrket området. Fra 2013 til 2014 ble området styrket, men dersom de nasjonale anbefalingene var fulgt skulle budsjettposten ha økt med kroner i perioden Parallelt med dette skjerper BUPA (barne- og ungdomspsykiatrien) inntakskriteriene og det forventes at kommunen skal håndtere flere saker selv. Felles styringssystem, organisasjonsutvikling og ledelse Effektuering av de organisatoriske endringene som kom frem gjennom Prosjekt Riktig tjenestetilbud fikk konsekvenser i form av effektivisering på ledernivå på Forebyggende enhet. Tilpassing av organisasjonskulturen til nye rammebetingelser er utfordrende. Rammeområdet skal ha egne målsettinger som harmonerer med handlingsdelen, og det tar tid å forankre og gjennomføre disse. Organisasjonsutvikling som skal skje parallelt med administrative oppgaver og tjenesteproduksjon knyttet til tidlig innsats og folkehelse er tidkrevende. Barn med spesielle behov tidlig innsats Kompleksiteten i behovene for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene er økende. Stadig flere barn trenger omfattende praktisk bistand en-til-en for å kunne være i barnehagen. Vi erfarer også at stadig yngre barn begynner i barnehage. Disse trenger tett oppfølging. Økonomisk gap fra 2016 til

29 Nødvendige behov for økning i budsjett 2017 i forhold til vedtatt budsjett 2016 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Vedtatt budsjett Tiltak som er innarbeidet i tabell 1 Lønnsvekst Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene 5.7 lovpålagte tiltak Økt egenandel SLT-stilling 200 Lønnsmidler overført fra rammeområde Oppvekst 800 Økte utgifter Frydenhaug skole Home start utgår -225 Reduksjon i bruk av konsulenter Barnevern -175 Sum innarbeidet i tabell I Sum rammeendringer og tiltak innarbeidet i tabell I Netto utgiftsramme Spesialtjenester barn og unge Kommentar Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene Flere barn trenger praktisk bistand og spesialpedagogisk hjelp for å kunne være i barnehagen. Med de vedtak som pr. dato foreligger mangler det ca. 5 åv for å dekke opp timer tilsvarende dagens nivå. Det ligger 16 åv i budsjettrammen til assistenttimer som kan brukes til enkeltvedtak og barn med nedsatt funksjonsevne i henhold til Barnehagelovens 19A og G. 16 årsverk skal dekke ni kommunale barnehager og 11 private barnehager. Denne ressursen har vært den samme i mange år og antallet barn har økt. Pr. 31. desember 2015 var det til sammen barn i barnehagene. Slik den økonomiske situasjonen har vært, er allmennpedagogisk styrking blitt omdisponert (delårsvirkning 2016) for å kunne dekke opp lovpålagt spesialpedagogisk hjelp. Selv etter dette tiltaket, noe som strider mot etatens mål om tidlig innsats, er budsjettrammen for liten. I tabellen ovenfor er helårsvirkning lagt inn. Økte utgifter Frydenhaug skole Budsjettet for 2016 er på 11,25, mens faktisk utgift ser ut til å bli 12,7 millioner kroner. Oppvekst har varslet at det ikke lenger vil bli betalt utgifter til SFO for ungdomsskoleelever noe som gir en innsparing på kroner. Det vil likevel være nødvendig å øke budsjettet med 1 million kroner hvis vi skal opprettholde samme antall elever ved skolen. Home start Tiltaket foreslås fjernet. Frelsesarmeen må da sannsynligvis nedlegge hele tilbudet. Reduksjon i bruk av konsulenter Barnevern Bruken av eksterne konsulenter forsøkes redusert. Kostnadene avhenger imidlertid av antall og type saker som meldes inn. Tiltak som ikke er innarbeidet Forebyggende enhet - helsesøster 700 Kommentar En styrking av det forebyggende arbeidet parallelt med at eksterne aktører legger lista høyere for hvilke saker de tar inn, fører til en økning i saker kommunen forventes å håndtere selv. Dette utfordrer eksisterende lavterskeltiltak i Forebyggende enhet. Bedre helsesøsterdekning kan avhjelpe et økende behov

30 Nøkkeltall Spesialtjenester barn og unge Antall bekymringsmeldinger barnevern Barn med hjelpetiltak i løpet av året I/T 328 Barn med hjelpetiltak pr Barn under omsorg pr Akuttplasserte barn totalt i løpet av året Totalt frivillig plassert pr Adferdsplasserte barn i løpet av året Tilsynsbarn Andel barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Timer pr. I/T uke Helsestasjon for ungdom, antall besøk % spesialpedagogiske tiltak barnehage 3,2 3,5 3,8 3,0 3,6 Nøkkeltall for barnevern viser en økning i antall bekymringsmeldinger og en økning i antall hjelpetiltak i løpet av året. Antall akuttplasserte barn har gått ned siden KOSTRA-tall Spesialtjenester barn og unge Komm. gr Alle komm. Nto. driftsutg. til barnevern pr. innb Nto. driftsutg. til barnevern pr. innb år Nto. driftsutg. til barnevern pr. barn i barnevern I/T Barn med undersøkelse ift. antall innb år 5,6 6,5 6,1 6,1 I/T 4,4 Andel barn med tiltak ift. innb år 7,5 6,7 6,7 6,0 I/T 4,8 Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk 23,6 19,9 17,9 18,5 I/T 16,2 Stillinger med fagutd. pr barn 0-17 år 3,8 4,5 5,0 4,5 4,1 4,2 Nto. driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Pr. innb. 0-5 år Nyfødte med hjemmebesøk innen 2 uker Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8 leveuke i % Andel barn med fullført helseundersøkelse 2-3 års alder Andel barn med fullført helseundersøkelse 4 års alder Andel barn med fullført helseundersøkelse 1. klasse Nto. driftsutg. til forebyggende arbeid, helse pr innb. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn ift til alle barn i komm.barnehager. 23,1 27,8 24,0 24,3 24,0 19,8 Korrigerte bto. driftsutg.pr. barn, ekskl. minoritetsspråklige som får ekstra ressurser i kommunale barnehager Netto driftsutgifter til barnevern gikk litt ned fra 2014 til 2015, men ligger fortsatt en god del høyere enn gruppe 13 og landet. Andelen barn med undersøkelse og tiltak ligger også høyere. Økt antall bekymringsmeldinger forårsaket det høye nivået. Gjennom arbeidet for å få flere saker over i Forebyggende enhet er målet å redusere utgiftene til barnevern. Ressursene som brukes til barn som faktisk har tjenester i barnevernet ligger lavere enn landssnitt. Kommunen ligger langt lavere enn sammenlignbare kommuner og landet når det gjelder netto driftsutgifter til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Utgiftene til forebyggende arbeid pr. innbygger ligger imidlertid høyere. Det er derfor grunn til å se nærmere på om ressursene kan omdisponeres, eller om ressursene til Helsestasjonen kan forsterkes. Kommunen ligger lavt i andelen dokumenterte hjemmebesøk til nyfødte innen to uker. Noe av dette skyldes feilrapportering Andelen barn i kommunale barnehager som får ekstra ressurser ligger høyere enn sammenlignbare kommuner og landet. Mens brutto driftsutgifter ligger en god del lavere enn gruppe

31 Oppvekst Rammeområdet Oppvekst fikk vedtatt et netto budsjett på 431,6 millioner kroner for 2016 i kommunestyret 16. desember En videreføring av driften i 2017 med endringer som vist i tabellene nedenfor gir en netto økning på 8,4 millioner kroner. Ny netto utgiftsramme er 440 millioner kroner. Kommuneplanen Folkehelse Delmål 1: Nedre Eiker reduserer ulikheter i levekår og bidrar til en god oppvekst. Delmål 2: Nedre Eiker legger til rette for sunne levevaner og bygger opp under folks mulighet til å ivareta egen helse. Delmål 3: Nedre Eiker er pådriver for å skape et inkluderende, sosialt og aktivt liv for alle. Delmål 4: Nedre Eiker jobber aktivt for å sikre barn og unge en god oppvekst med mulighet til utfoldelse og mestring. Delmål 5: har godt koordinerte tjenester som bygger på prinsippet om egen mestring og ivaretar innbyggernes behov. Tjenester og produksjon Delmål 2: Nedre Eiker arbeider strategisk for å ha et godt koordinert tjenestetilbud. Tilbudet tilpasses og dimensjoneres ut fra framtidige behov og prioriterte satsingsområder. Delmål 3: Nedre Eiker har riktig kompetanse innenfor alle fagområder og i alle ledd. Mål Styringsindikator Landet Status 2016 Mål 2017 Mål 2020 Barnehage Fravær av mobbing (tatt i bruk handlingsplanen) andel løste saker (innmeldte saker/antall løste) I/T Ny TRAS andelen innenfor normert alder ved skolestart Ny Matematikk andelen innenfor normert alder ved skolestart Ny Andel foreldre som har hatt oppstartsamtale i samsvar med samtaleskjema I/T Ny I hvilken grad er du fornøyd med ditt barns sosiale utvikling* 5,4 5,3 5,4 5,5 I hvilken grad er du fornøyd med hvordan barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns 4,9 4,7 4,9 5 læring?* I hvilken grad er du fornøyd med barnehagens uteområder? (med hensyn til barns utvikling, lek og 4,8 4,7 4,8 5 læring* I hvilken grad er du fornøyd med barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling?* 5,1 4,9 5,1 5,4 Godt vennskap med andre barn?* 5,2 5,0 5,2 5,5 Skole Andel elever på nivå 3-5 i Lesing 9. trinn 80 % 73 % 80 % 85 % Andel elever på nivå 3-5 i Regning 9.trinn 81 % 73 % 80 % 85 % Andel elever på nivå i Engelsk 8. trinn 73 % 66 % 80 % 85 % Andel elever på nivå 2-3 i lesing 5. trinn I/T 75 % 80 % 85 % Andel elever på nivå 2-3 i regning 5. trinn I/T 80 % 80 % 85 % Andel elever på nivå 2-3 i engelsk 5. trinn I/T 75 % 80 % 85 % Andel elever som trives svært godt/godt på skolen 90 % 91 % 95 % 95 % Andel elever som ikke mobbes (ikke i det hele tatt/en sjelden gang/2-3 ganger i mnd.) 97 % 98 % 99 % 100 % Andel elever som er interessert i å lære på skolen 80 % 82 % 85 % 90 % Andel elever som ofte får tilbakemeldinger i fagene 57 % 64 % 70 % 70 % 31 51

32 Styringsindikator Landet Status 2016 Mål 2017 Mål 2020 pr. uke (to øverste nivå) Foreldreundersøkelsen Andel som oppgir at barnet trives på skolen Ny Som land Økning Andel som oppgir at barnet er interessert i å lære på skolen Ny Som land Økning Andel som oppgir at barnet får tilbakemeldinger på hva som er bra med arbeidet som blir gjort Ny Som land Økning Egne data Tilstedeværelse elever (andel over 20 dager) 95 % NY 95 % 95 % * Måles i brukerundersøkelse, skalaen går fra 1-6, der 6 er best. Hovedutfordringer Skolekapasitet Arbeidet med skolebruksplan er godt i gang. Talldelen av denne planen vil foreligge i løpet av høsten. Skolebruksplanen vil kunne bidra til avklaringer på skolekapasitet og fremtidige behov. Tidlig innsats en investering for fremtiden At skoler og barnehager kan avsette ressurser til forebyggende arbeid er et vesentlig bidrag til tidlig innsats. Disse ressursene er ikke lovpålagte og kan derfor benyttes fleksibelt. Denne type timer i skole og barnehage kan benyttes til tilpasset opplæring og stimuleringstiltak innen grunnleggende ferdigheter. Andelen av skolenes ressurser som disponeres til lovpålagte tiltak innenfor spesialundervisning er en utfordring fordi disse ressursene legger beslag på rammetimer tildelt skolene der elevtallet er utgangspunkt for tildelingen. Kompleksitet i elevenes vansker og forutsetninger for læring knyttet til læreplanens kompetansemål utfordrer oss i forhold til lovverkets formulering tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbodet ( 5-1 i Opplæringsloven). En styrking av det ordinære opplæringstilbudet vil kunne ivareta flere elever enn i dag. Småskoletrinnet er styrket med øremerkede midler fra staten. Dette forklarer årsaken til at andelen er lavere for elever med rett til spesialpedagogisk hjelp på småskoletrinnet enn på mellomtrinnet. I barnehagene erfarer vi at behovet for tiltak med spesialpedagogisk hjelp (Opplæringslovens 5-7) er i sterk økning. Denne rettigheten har medført at ressurser til lavterskeltilbud i barnehagene er omdisponert. Dette er uheldig i det forebyggende perspektivet. Ledelse Lederressursene i skoler og barnehager ligger på et minimumsnivå. Konsekvensene av dette kommer til uttrykk i medarbeiderundersøkelsen under temaet «Mestringsledelse» som i praksis er oppfølging av medarbeidere. Tiden til å følge opp medarbeidere og videreutvikle kvalitet i virksomhetene er stadig under press i forbindelse med administrative oppgaver som gjelder drift

33 Økonomisk gap fra 2016 til 2017 Nødvendige behov for økning i budsjett 2017 i forhold til vedtatt budsjett 2016 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Vedtatt budsjett Tiltak som er innarbeidet i tabell 1 Lønnsvekst Økt tilskudd til private barnehager i Nedre Eiker Læringssenteret elevtallsøkning - 2,4 ÅV Reduksjon i bemanning SFO Økte inntekter -600 Lønnsmidler PPT hører hjemme i rammeområde Spesialtj Sum innarbeidet i tabell I Sum rammeendringer og tiltak innarbeidet i tabell I Netto utgiftsramme Oppvekst Kommentar Økt tilskudd til private barnehager Lønnsveksten, sammensetningen av barnegrupper og foreldrenes inntekt er faktorer som påvirker beregning av tilskudd. Telledato for barn i barnehagene er 15. desember 2016 for beregning Behovet for tilskudd er justert ned fra Grunnlagsdokument I. Dette skyldes i hovedsak at en statlig justering av kapitaltilskuddet gjør at tre private barnehager kommer i en gruppe med lavere tilskudd. I tillegg har deflator for 2016 og 2017 blitt lavere enn tidligere. Det er kommunens regnskap 2 år tilbake som er grunnlag for beregning. Et kutt i budsjettet til kommunale barnehager i budsjett 2017 vil først gi seg utslag i reduserte utgifter til private barnehager i Det ser også ut til at våre utgifter til barn i andre kommuners barnehager vil gå noe ned hvis nivået forblir lik utbetalinger for våren Læringssenteret har kapasitetsproblemer Læringssenteret har pr. 1. juni 2016 fått inn 24 søkere til grunnskole for voksne for skoleåret 2016/2017. I tillegg har kommunen vedtatt å ta imot fem enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen år. Ved utgangen av 2016 antas økt elevtall å ligge på 30 elver. Av disse vil ha status som flyktninger. Økningen i antall elever medfører behov for tilleggslokaler, økt antall lærere, flere lærebøker og IKT-utstyr. Reduksjon i bemanningen i SFO Antall barn i Mjøndalen SFO har gått ned pga. opprettelse av IFO i regi av MIF. Innsparingen medfører i tillegg at SFO holder stengt i høst- og vinterferie og at bemanningsnormen endres. Økt egenbetaling og økte inntekter I statsbudsjettet foreslås maksimalpris i barnehagene økt fra kroner til kroner pr. måned. Samtidig øker andelen foreldre med lav inntekt som får reduksjon i oppholdsbetalingen. Det foreslås 3 % økning i foreldrebetaling SFO. Inntektene går likevel ganske kraftig ned pga. IFO i Mjøndalen. Dette gjør det mulig å redusere bemanningen, jfr. innsparingstiltak. Det er lagt inn 25 % økning i foreldrebetaling i Kulturskolen. I 2015 ble hver elev subsidiert med nesten kroner

34 Tiltak som ikke er innarbeidet 1 ÅV allmennpedagogisk styrking ÅV ledelse i skolene ÅV skolenes mellomtrinn til styrking av tilpasset opplæring Sum tiltak som ikke er innarbeidet i tabell Kommentar Allmennpedagogisk styrking barnehager Ett årsverk fordelt på barnehagene gir i gjennomsnott 12,5 % åv pr. barnehage. Dette avhjelper noe i målrettet tidlig innsats. Allmennpedagogisk ressurs er ikke-lovpålagte timer og kan disponeres ved korttidsfravær og ferieavvikling. Skoleledelse Rammene for tid til ledelse er på et minimum og vi registrerer at nabokommunene avsetter mer tid til dette. Kvalitetsutvikling på resultatoppfølging og læringsutbytte kan få et større fokus dersom lederressursene øker. Tilpasset opplæring mellomtrinnet De faglige kravene på mellomtrinnet medfører at henvisninger til PP-tjenesten og sakkyndige vurderinger i stor grad konkluderer med at elever ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette er konsekvensen av at skolene ikke klarer å avhjelpe behovet innenfor tilpasset opplæring. En styrking av undervisningstimer til mellomtrinnet vil avhjelpe dette. Nøkkeltall Oppvekst Barne- (6) og ungdomsskoler (4) Elever i grunnskolen (i SFO) Antall fr.språklige i % av alle elever % spesialpedagogiske tiltak grunnskole Elever m/særskilt norskoppl./morsmål Elever i Kulturskolen Elever på Læringssenteret Barn i komm. barnehager (barnehager) Barn i private barnehager (barnehager) Fremmedspråklige barn i barnehagene (771) 566 (18,4%) 10,09 201/ (9) 611 (14) (752) 645 (20,6%) 9,2 209/ (9) 659 (15) (725) 650 (20,9%) 8,7 216/ (9) 682 (13) (647) 709 (22,6%) 8,9 211/ (9) 683(13) (683) 724(23,4%) 9,0 218/ (9) 671(12)

35 KOSTRA-tall Grunnskole Komm. gr Alle komm. Nto. driftsutg.til grunnskole i % av totale utg. 25,4 24,2 23,9 24,6 24,3 24,2 Nto. driftsutg.til grunnskoleopplæring 6-15år Gruppestørrelse årstrinn 15,7 14,5 14,4 13,7 14,2 13,2 Gruppestørrelse årstrinn 13,9 13,6 14,3 14,4 14,2 13,0 Gruppestørrelse årstrinn 16,1 15,5 15,7 15,1 15,1 14,1 Korr. bto. driftsutg. til SFO pr. bruker Korr. bto. driftsutg. til skoleskyss pr. elev som får skoleskyss Bto. driftsutg. til kommunal musikk- og kulturskole pr. bruker Andel elever i grunnskolealder i kommunen i musikk- og kulturskole, av antall barn 6 15 år 7,3 10,4 9,7 9,9 11,0 14,3 Netto driftsutgifter i % av de totale utgifter til grunnskole ligger over gruppe 13 og over alle kommuner i landet. Samtidig er netto driftsutgifter pr. elev i aldersgruppen betydelig lavere. Nedre Eiker har et trangere budsjett enn andre kommuner, og lovpålagte tjenester tar en større andel av totalbudsjettet. Det kan også skyldes prioritering i budsjettsammenheng. Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. bruker ligger fortsatt over gjennomsnitt både i gruppe 13 og landet. Dette til tross for at tjenesten ble redusert med tre årsverk i Gjennomsnittet i kommunegruppen har ligget stabilt de siste årene. Netto driftsutgifter er ikke tilgjengelig for gruppe 13 og landet. Brutto driftsutgifter er ikke direkte sammenlignbare, da tallene ikke tar høyde for sykepenger som finansierer vikarbruk og heller ikke forskjeller i foreldrebetaling. Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss pr. elev: Det er forholdsvis få elever som har rett til skolebuss, men i dette tallet ligger også spesialskyss av elever med ledsagerbehov til Frydenhaug skole. Dette trekker gjennomsnittet kraftig opp. Brutto driftsutgifter pr. elev i Kulturskolen økte fra 2014 til Kommunen subsidierer hver elev med kroner i året. KOSTRA-tall Barnehage Komm. gr Alle komm. Nto. driftsutg. til barnehager i % av totale utg. 17,3 16,5 17,3 17,3 15,9 14,7 Bto. driftsutg. pr. oppholdstime i barnehagene Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 18,8 37,7 38,5 40,2 36,5 36,4 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer pr. dag. 14,8 12,0 I/T 9,5 54,6 59,8 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer pr. dag. 81,5 84,0 I/T 90,5 41,1 35,8 Satsing på kompetanseheving blant ufaglærte og rekruttering av assistenter med fagutdanning har gitt positiv effekt. Økt kompetanse gir høyere lønn noe som får konsekvenser for lønnsbudsjettene i virksomhetene. Barnehagene har en større prosentandel av kommunens totale utgifter enn kommunegruppe 13 og alle kommuner. Brutto driftsutgifter pr. oppholdstime ligger imidlertid lavere enn for gruppe 13 og landet. Netto utgifter er vanskelig å måle, da nye regler gir redusert foreldrebetaling for husstander med lav inntekt. Dette vil gi seg forskjellig utslag fra kommune til kommune. Det er vanskelig å få helt korrekte tall for brutto utgifter også, da disse tar med seg vikarbruk uten å korrigere for syke-/fødselspenger. I Nedre Eiker er det praktisk talt bare heldags barnehager, mens andre kommuner har en større andel barnehager med redusert åpningstid

36 Kultur og fritid Rammeområdet Kultur og fritid fikk vedtatt et netto budsjett på 17,3 millioner kroner for 2016 i kommunestyret 16. desember En videreføring av driften i 2016 med endringer som vist i tabellene nedenfor gir en netto reduksjon på kroner. Ny netto utgiftsramme er 16,8 millioner kroner. Kommuneplanen Folkehelse Delmål 1: Nedre Eiker reduserer ulikheter i levekår og bidrar til en god oppvekst. Delmål 2: Nedre Eiker legger til rette for sunne levevaner og bygger opp under folks mulighet til å ivareta egen helse. Delmål 3: Nedre Eiker er pådriver for å skape et inkluderende, sosialt og aktivt liv for alle. Delmål 4: Nedre Eiker jobber aktivt for å sikre barn og unge en god oppvekst med mulighet til utfoldelse og mestring. Fortetting og stedsutvikling Delmål 2: Mjøndalen og Krokstadelva videreutvikles til et levende sentrumsområde og et attraktivt sted å bo. Tjenester og produksjon Delmål 1: Kvalitet, omfang og nivå på kommunale tjenester er tydelig avklart. Saksgangen er effektiv og forutsigbar. Delmål 4: Nedre Eiker samarbeider aktivt med ideelle og frivillige organisasjoner, private kunst- og kulturaktører, næringsdrivende og andre offentlige instanser. Styringsindikator Kultur og fritid Landet Status 2016 Mål 2017 Mål 2020 Antall utlån pr. innbygger (alle medier) 3,9 3,24 3,3 3,5 Er mediestammen relevant for bruker (omløpshastighet) Barn/Voksne 1,4/0,9 1,4/1,2 1,6/1,5 1,8/1,8 Besøk pr. innbygger bibliotek 4,4 2,7 2,8 3,0 Brukertilfredshet bibliotek 5,3/5,1 5,4 5,4 5,5 Antall arrangementer bibliotek (Samtale- og debattprogram, kulturprogram, opplæring/kurs/verksted, biblioteksopplæring, I/T Ny Som 2016 Økning klassebesøk, arrangementer for barnehage Antall arrangement pr. år som får bistand fra Kultur I/T Ny Som 2016 Økning Barn/unge (Ungdata 2013)* Andel unge som har benyttet ungdomsklubb 32%* 13%* 20% 30% Klubber og verksteder barn og unge I/T Antall deltagere (Kostra) Besøk pr. dag/kveld i åpningstid Åpne tilbud og kurs/verksteder Antall arrangement i egen regi (Verksteder, musikk, scenekunst, visuell kunst mm) Hovedutfordringer 30 (bare åpne tilbud) I/T Ny Som 2016 Økning Et inkluderende og mangfoldig kulturtilbud ligger lavt på økonomiske midler på kultur- og fritidsområdet (jfr. KOSTRA-tall). Dette gir føringer for antall arrangementer kommunen er i stand til å arrangere selv, eller bistå lag og foreninger. Kulturtilbud som stimulerer til et inkluderende, 36 56

37 sosialt og aktivt liv for alle kan være med på å utjevne forskjeller. Å få til god kvalitet og attraktive tilbud er en hovedutfordring. Planarbeid Ny plan for idretts- og friluftsliv er under utarbeiding. Planprogram er vedtatt. Parallelt med arbeidet med skolebruksplaner vil det være klokt å se på idrettens behov for nye lokaliteter og arealer. En økt befolkningsmengde genererer økt behov for hallkapasitet og etterspørselen etter treningstider i hall er allerede i dag større enn kapasiteten. Kommunen må være forberedt på en mer aktiv rolle i utviklingen av anlegg til idrett. Vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer skal følges opp i henhold til handlingsdelen. Frivillig arbeid Etterspørselen etter frivillige er stor og det er stadig større behov for hjelp til familier til barns oppvekst, språk- og praksisplasser, behov for praktisk hjelp til hjemmeboende eldre med hus/hage og behov på institusjonene/omsorgsboligene. Frivilligsentralen er til enhver tid avhengig av kapasitet og ønsker fra de frivillige som rekrutteres. Rekruttering av flere frivillige er en kontinuerlig prosess. Økonomisk gap fra 2016 til 2017 Nødvendige behov for økning i budsjett 2017 i forhold til vedtatt budsjett 2016 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Budsjett Tiltak som er innarbeidet i tabell 1 Lønnsvekst Reduksjon i inntekter 330 Nedleggelse av 2 juniorklubber, delår -400 Ikke gi tilskudd til Grip Dagen -285 Reduksjon i tilskudd til stiftelser og organisasjoner -345 Reduksjon i driftsutgifter -200 Sum innarbeidet i tabell I -500 Sum rammeendringer og tiltak innarbeidet i tabell I -500 Netto utgiftsramme Kultur og fritid Kommentar Reduksjon i inntekter Av statsbudsjettet fremgår det at statstilskuddet til frivilligsentralen går inn i rammetilskuddet. Øremerket tilskudd bli altså ikke utbetalt separat. Selv om det er lagt inn 3 % økning i leiepriser er det ikke mulig å øke inntektene pga. svikt i utleie. Nedleggelse av to juniorklubber Steinberg og Krokstad juniorklubber har lave besøkstall. Noen barn mister et uorganisert fritidstilbud i sitt nærmiljø. Grip Dagen Det foreslås å slutte å gi tilskudd til Grip dagen. Brukerne av tilbudet er relativt få sett i forhold til den potensielle brukergruppen. Det bør være mulig for stiftelsen å hente inn tilskudd fra andre steder enn kommunen. Reduksjon i tilskudd til frivillige organisasjoner og stiftelser Tilskuddet til idrettslag er på kroner i året. Tilskuddet foreslås redusert med 20 %, dvs kroner. Reduksjon i tilskudd til stiftelsene er fordelt slik: Verkstedet

38 kroner, Portåsen kroner og Temte gård kroner. Tilskudd frivillige voksenorganisasjoner er redusert med kroner. Alle kuttene går ut over kulturtilbud som er åpent for alle. Reduksjon i driftsutgifter En leieutgift på kroner utgår. Tiltak som ikke er innarbeidet Kulturtilbud eldre på institusjon 100 0,5 ÅV bibliotekar 350 Tilbud til barn og unge 200 Økning driftsstøtte idrett 200 Julegrantenning 150 Sum tiltak som ikke er innarbeidet i tabell I Kommentar Kulturtilbud eldre på institusjon Støtten til Kulturell spaserstokk er redusert fra statens side i en størrelsesorden på kroner. Dette medfører utfordringer sett i lys av at behovet har økt og det samme har behovet for tilrettelegging gjennom mer omsorgskrevende beboere på institusjon. Dette gjør at kulturtilbud må tilrettelegges i mindre enheter. 0,5 årsverk bibliotekar/arkiv Biblioteket/arkivet har utfordringer med å dekke forsvarlig bemanning i åpningstidene. Med en forholdsvis liten budsjettøkning vil det være mulig å starte arbeidet med en økning i personalressursene. Biblioteket har en svært lav bemanning i forhold til andre kommuner. Biblioteket har totalt 5,6 årsverk. Ifølge KOSTRA-tallene er gjennomsnittet på landsbasis, og i Buskerud for kommuner på vår størrelse, ca. 8 årsverk. Biblioteket er en lovpålagt oppgave og reguleres gjennom Lov om folkebibliotek. Loven er endret pr. 1. januar 2014 og stiller nye krav og forventninger til bibliotekene. I den nye formålsparagrafen heter det at biblioteket skal drive aktiv formidling, og være et sted for offentlig samtale og debatt. Med dagens ressurser vil biblioteket få store utfordringer framover med å gi et godt nok tilbud og drive aktiv formidling til viktige målgrupper som barn, unge, minoriteter og eldre. Tilbud til barn og unge Å tilby et likeverdig tilbud til alle grupper i samfunnet, samt å kunne opprettholde og videreutvikle et lokalt kultur- og organisasjonsliv innenfor nåværende rammebetingelser, er en utfordring. Nedre Eiker-samfunnet har levekårs- og folkehelseutfordringer som tilsier at dette er spesielt viktig. Inkludering av utsatte grupper og nye publikumsgrupper er en utfordring, og svært viktig for å kunne bidra til å hindre utenforskap spesielt når det gjelder barn og unge. Økning driftsstøtte idrett Støtte til idrett og øvrig foreningsliv har stått på samme nivå mange år uten å følge prisutviklingen for øvrig. I 2004 var driftstøtten til idretten kroner. I 2015 var driftsstøtten kroner. Prisstigningen i perioden har vært 20,8 % og det betyr at tilskuddet i 2015 burde ha vært kroner når man legger gjennomsnittlig prisjustering i 2014 til grunn. Legger man den gjennomsnittlige prisjusteringen i 2015 til grunn, burde tilskuddet i 2016 vært på kroner og ikke kroner

39 Publikum stiller generelt større krav til kvalitet og bredde i tilbudene innenfor kulturfeltet nå enn tidligere. Utvikling av tilbudene er avhengig av gode og forutsigbare rammevilkår. Det er nødvendig å samarbeide tett med frivillige og profesjonelle arrangørmiljøer innenfor kunst- og kulturfeltet for å gi et best mulig tilbud til publikum, og kunne bidra til å inkludere nye grupper av publikum. Dette gjelder innenfor alle aldersgrupper. Tidsriktige arenaer for kultur, både for egenaktivitet og opplevelse er en utfordring. Arenaene som kommunen rår over er ikke i samsvar med dagens behov. Julegrantenning Det er gjennom flere år bevilget midler til julegrantenning i Mjøndalen. For å kunne gi økt forutsigbarhet og mulighet til bedre og mer langsiktig planlegging bør dette legges inn i budsjett. Arrangementet lever nå fra år til år med løsninger som vil være lettere å planlegge og optimalisere med større grad av forutsigbarhet. Nøkkeltall Kultur og fritid Juniorklubber + Down Under/musikkverksted Besøk i fritidsklubbene og Down Under Kurs/grupper i fritidsklubbene, ant. deltakere Besøk bibliotek Digitale besøk i bibliotekets katalog Utlån bibliotek Besøkende i svømmehall Skolesvømming og N.E. Svømmeklubb Årsverk innarbeidet i Frivilligsentralen ) ,5 5 1) ) , ) , , ,5 1)Brudd i historisk tallrekke. 2) Omfatter kulturverksteder/kurs, diskotek, Girl train, musikkundervisning/veiledning, TV-aksjon, natteravn, Aktiv Eiker samt Utekontaktens bruk av Down Under. Tallet er lavere fra 2014, da skolen ikke har benyttet lokalene til undervisning 4 dager i uken som planlagt. Besøk på ungdomsdiskotekene/arrangement har gått sterkt ned og vi har gjennomført bare to diskotek i 2014, i motsetning til fire de tidligere årene. KOSTRA-tall Kultur og fritid Komm. gr Alle komm. Nto. driftsutg. til kultur pr. innbygger Nto. driftsutg. til kultur i % av komm. utg. 2,8 2,6 2,4 2,6 2,5 3,9 3,8 Bto. investeringsutg. til kultur pr. innbygger 32,5 123,7 1) 177 2)319, ,7 781,0 Nto. driftsutg. til folkebibliotek pr. innbygger ) Lyssetting av Mjøndalen bru. 2) Økning skyldes flomskader på kulturbygg og rehabilitering garderober Eknesbadet. Nedre Eiker bruker en liten del av det totale nettobudsjettet til kultur. Både driftsutgifter til kultur pr. innbygger og til folkebibliotek pr. innbygger er vesentlig lavere enn for kommunegruppe 13 og alle landets kommuner

40 Helse og omsorg Rammeområdet Helse og omsorg fikk vedtatt et netto budsjett på 342,4 millioner kroner for 2016 i kommunestyret 16. desember En videreføring av driften i 2016 inn i 2017 med endringer som vist i tabellene nedenfor, gir en netto økning på 19,9 millioner kroner. Ny netto utgiftsramme er 362,3 millioner kroner. Kommuneplanen Helse og omsorg vil satse på følgende områder i 2017 for å innfri målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Folkehelse, delmål 5: har godt koordinerte tjenester som bygger på prinsippet om egen mestring og ivaretar innbyggernes behov. Helse og omsorg arbeider for å øke livskvaliteten til den enkelte innbyggere og redusere brukernes tjenestebehov gjennom en dreining av tjenesten med fokus på egen mestring. Satsingsområdene i 2017 omfatter hjemmerehabilitering, hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud og bruk av velferdsteknologiske løsninger. Bedre samarbeid med frivillige vil gi større variasjon i tilbudet. Tjenester og produksjon, delmål 1 Kvalitet, omfang og nivå på kommunale tjenester er tydelig avklart. Saksgangen er effektiv og forutsigbar. Helse og omsorg har i 2016 utarbeidet kriterier for alle tjenester. Etaten er i ferd med å utarbeide tjenestebeskrivelser for å skape større forutsigbarhet for innbyggerne. Tjenester og produksjon, delmål 2 Nedre Eiker arbeider strategisk for å ha et godt koordinert tjenestetilbud. Tilbudet tilpasses og dimensjoneres ut fra framtidige behov og prioriterte satsingsområder. Helse og omsorg har startet arbeidet med en helse og velferdsplan for perioden Planen skal bygge på demografiske forutsetninger, sentrale føringer samt kommuneplanens samfunnsdel og gi retning for kommunens tjenestetilbud til befolkningen i det neste tiåret. Forebygging og rehabilitering blir et viktig element i planen. Etaten er i ferd med å utarbeide en strategi for innføring av velferdsteknologi både i institusjon og i den enkeltes hjem, denne vil komme til politisk behandling i februar/mars

41 Mål Styringsindikatorer Institusjonstjenesten Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Andel planlagte samtaler med brukere og pårørende som er gjennomført i løpet av året. I/T 90% 100 % 100 % Beboere/pårørende er med i utforming av tiltaksplaner*. 2,7 Ny 4,5 4,5 Fravær av alvorlige trusler og vold I/T Fravær av alvorlige** avvik i legemiddelhåndteringen I/T Beboere opplever at de kommer ut i frisk luft* 4,7 Ny 4,7 4,8 Tilfredshet med mattilbudet* 5,2 Ny 5,2 5,3 Andel brukere med ernæringsplan i løpet av de første 14 dager etter innkomst. I/T 65% 90% 100% Andel brukere med årlig legemiddelgjennomgang. I/T 70% 80% 100% Andel brukere med oppdatert IPLOS- registrering min. 2ggr pr. år. I/T 60% 90 % 100 % Styringsindikatorer hjemmetjenesten Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 De ansatte kommer til avtalt tid* 4,6 Ny 4,6 4,7 Brukere får beskjed når hjemmetjenesten er forsinket* 4,2 Ny 4,5 4,6 Andel hjemmeboende personer med demens hvor ernæringsstatus er kartlagt og oppfølging planlagt I/T Ny 85% 100% Antall tjenesteytere per pasient med 4 besøk per dag i en telleperiode på en uke (benytte MSolution) 16 NY Oppnådd ATA tid (Ansikt til ansikt tid) I/T Ny 61% 61% Fravær av alvorlige** avvik i legemiddelhåndteringen I/T Antall pasienter hvor medisindispenser erstatter besøk fra hjemmesykepleien (hos de som kan benytte dette) I/T Ny Andel gjennomførte førstegangssamtaler innen 3 uker I/T Ny 90% 100% Styringsindikatorer psykisk helse og rus Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Andel av beboere i omsorgsbolig for psykisk helse som har IP med egenformulerte mål I/T Ny 90% 90% Andel av beboere i botiltak for rusmisbrukere med handlingsplan med egenformulerte mål I/T Ny 80% 80% Antall opprettede, kunnskapsbaserte gruppetilbud ved psykisk helseteam I/T Antall alvorlige avvik vold og trusler I/T 2 < 2 <2 Styringsindikatorer Innsatsteam og ergo/fysio Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Antall gjennomførte hverdagsrehabiliteringsforløp I/T Ny Andel av de som gjennomfører hverdagsrehabilitering som får en betydelig bedring i funksjon etter 3, 6 og 12 mnd. I/T Ny 70% 75% Antall brukere som er meldt til institusjonsplass fra sykehus som kommer hjem med bistand fra Innsatsteam og hjemmetjenesten. I/T Ny >20 >25 Antall deltagere i fallforebyggende grupper årlig I/T 70 >70 >80 Andel av de som gjennomfører fallforbyggende grupper som går over i en lavere farekategori for fall (høy, medium og lav). I/T Ny >70% >80% Styringsindikatorer for funksjonshemmede Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Andel tjenestemottakere, med tjenester fra ambulerende team, som I/T Ny 70% 80% helt når avklarte mestringsmål satt ut i fra vedtak. Fravær av uønsket hendelse vold. I/T Fravær av uønsket hendelse trussel / sjikane / trakassering I/T Fravær av avvik fra kap. 9 bruk av tvang og makt I/T Fravær av alvorlige** avvik i legemiddelhåndtering. I/T Gjennomført samarbeidsmøte med bruker / pårørende / verge I/T Ny 90 % 100 % minimum en gang per år. Brukere / pårørende / verger som har medvirket i utarbeidelse av I/T Ny 90 % 100 % egen dags- og ukesplan. Andel brukere som har et aktivitetstilbud (både dag og fritid) i tråd I/T Ny 80 % 85 % med egne ønsker. * Måles ved brukerundersøkelse, skalaen går fra 1-6, hvor 6 er best. ** Bruker ikke fått medisiner, fått feil medisin, feil dose 41 61

42 Hovedutfordringer Økende kostnader Helse og omsorg har de siste årene hatt et merforbruk på regnskap i forhold til tildelt budsjettramme. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øker hvert år. Budsjettrammen økes med lønnsveksten, turnuskostnad samt økningen i ressurskrevende tjenester. Det har vært igangsatt mange tiltak for å redusere utgiftene i 2016, noe som vil gi et redusert kostnadsnivå i Målet er at rammeområdet skal gå i balanse. Kunnskap om ressursbruk, effekt og kostnader I 2015 endte merforbruket på 24 millioner kroner ut over budsjett, hvorav merforbruket til barnevern var 9 millioner kroner. Barnevern er fra 2016 overført til nytt rammeområde. Helse og omsorg sitt merforbruk, eksklusiv barnevern, var 15 millioner kroner. Det er gjennomført forbedringer i oppsett for budsjett og regnskap som gir mer presis informasjon om hver enkelt virksomhet. Det er byttet turnussystem fra Notus til GAT som har gitt bedre spesifikasjon av lønnskostnadene. Grunnlaget for lønnsutbetalingene går nå fra den første dagen i måneden til den siste dagen i måneden. Tidligere har grunnlaget for lønnsutbetalingene gått fra midten av måneden til midten av påfølgende måned. Erfaringstall for 2016 bidrar til at budsjettgrunnlaget for 2017 har blitt mer presist. Sykefravær, vikar- og overtidsbruk Det er i 2016 iverksatt en rekke tiltak blant annet i samarbeid med arbeidslivssentret, tillitsvalgte, vernetjenesten og personalavdelingen for å redusere sykefraværet i etaten. Dette samarbeidet er prosjektorganisert på tjenestenivå og virksomhetsleder leder prosessene for å sikre kontinuitet og forankring. Prosjektgruppene har i hovedsak fokus på arbeidsmiljørelaterte forhold hvor sykefraværsoppfølging er en naturlig del. Det er fokus på et felles ansvar for å etablere helsefremmende arbeidsplasser hvor mestring og arbeidsglede står sentralt. Tydeliggjøring av arbeidslivets spilleregler og bevisstgjøring av arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter i sykefraværsoppfølgingen, er også tema. Fokus på arbeidsmiljø, etablering og bevisstgjøring av selve begrepet «helsefremmende arbeidsplasser» og det partssammensatte arbeidet som er etablert, vil videreføres i Helse og omsorg har valgt å investere i skolering av ledere for å utvikle mer robuste og kompetente ledere som mestrer sin lederoppgave. Alle ledere i Helse og omsorg deltar derfor i et lederutviklingsprogram i regi av Høgskolen i Telemark. Programmet går over to år med avslutning våren 2017 og er finansiert gjennom midler fra KS og Fylkesmannen i Buskerud. Tjenestene vil fortsatt foreta nøye vurderinger av vikar- og overtidsbruk. Det vil være fortløpende vurderinger om fravær på den enkelte vakt må erstattes eller om man kan drifte noe lavere enn bemanningsplanene tilsier. Diskusjoner om hva som er «godt nok» vil være viktig i Kurs, undervisning og møtevirksomhet hvor turnuspersonalet skal delta må vurderes i hvert enkelt tilfelle, da de i de fleste tilfeller må erstattes med vikar. Samtidig som dette er økonomisk belastende, må tjenestene vurdere dette opp mot nødvendig kompetanseheving for å møte nye brukerbehov og sikre god kvalitet i tjenesten. Samhandlingsreformen og press på kommunale tjenester Samhandlingsreformen har medført at kostnad for utskrivningsklare pasienter, som ikke kan tas imot i kommunen, er overført fra sykehus til kommune. Pr. juli 2016 har Nedre Eiker betalt for 230 døgn med en samlet kostnad på kroner. Høy beleggsprosent på egne sykehjemsplasser gjør at denne kostnaden har vært økende i

43 Det er etablert pakkeforløp for den enkelte bruker på Bråta for å forberede på hjemreise fra første dag av et korttidsopphold. Målet er redusert liggetid og høyere sirkulasjon på plassene, noe som er vanskelig å oppnå pr. i dag da de fleste plassene pr.1. september er belagt med langtidspasienter. Kjøp av eksterne sykehjemsplasser er redusert fra 24 til åtte plasser, hvorav to som benyttes til korttidsopphold. Dette gir reduserte utgifter til institusjonsplasser, men øker samtidig presset på hjemmetjenesten som må gi mer omfattende tjenester i hjemmet. Fra januar 2016 fikk alle kommuner plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnoppholdsplasser (ØHD) for somatisk syke. Kommunen har etablert to plasser på Bråta og vil fra 1. mars 2017 ha kun en plass på legevakta noe som gir totalt tre plasser. Fra 1. januar 2017 vil denne plikten også gjelde for psykisk syke og rusavhengige. Det er beregnet at kommunen skal ha ca. 0,3 plass til denne brukergruppen. Det er ledig kapasitet på ØHD plassene som er etablert og kommunen planlegger å benytte disse også til psykisk syke. Hjemmetjenesten I prosjekt «Riktig tjenestetilbud» ble antall avdelinger i hjemmesykepleien redusert fra tre til to avdelinger og antall årsverk ble redusert med ca. 10. Målet var å redusere antall vedtak fordi kommunen ga tilbud til flere med lite behov enn gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13. Dette viste seg å være for optimistisk og den planlagte reduksjonen i tjenestebehov ble ikke oppnådd. Vedtakene evalueres nå kontinuerlig for å sikre at det er riktig tjeneste som ytes, og tjenesten har fått økt fokus på riktig timefesting av vedtakene samt riktig Iplos registrering for at KOSTRA-tallene skal gjenspeile virkeligheten i størst mulig grad. Hjemmetjenesten melder om at brukerne de nå gir tjenester til, har riktig tjeneste og er helt avhengig av hjelpen de får. Fra en svak nedgang i tjenestebehov i første halvår 2015, har behovet vist en jevn økning fra sommeren Høsten 2015 ble det gjort grep ved å dreie 8 årsverk fra Solberglia sykehjem til hjemmetjenesten for å gi dem mulighet til å oppfylle vedtakene. Dette medførte også økning i avdelingenes størrelse. Erfaringen etter 18 måneders drift med to avdelinger, er at avdelingene har blitt for store. Det planlegges derfor å dele avdelingene til tre/fire for å gi bedre oversikt og bedre oppfølging både av brukere og personalet. Presset på hjemmetjenesten har fortsatt å øke utover i 2016, pr. september har vedtakstiden økt med ca. 150 timer fra januar. Dette er ikke mulig å ta innenfor tildelt ramme og det er behov for å tilføre hjemmetjenesten 5 nye årsverk for å gi vedtatte tjenester. Samtidig gjøres det flere grep for å redusere behovet for tjenester og få bedre kontroll med utgiftene. Det er bl.a. igangsatt et prosjekt med mål om å innføre innsatsstyrt finansiering innenfor hjemmetjenesten fra 1. januar 2017 for å få bedre kontroll på utgiftsbehovet, og det arbeides med andre måter å gi tjenester på jfr. de neste punktene. Hverdagsrehabilitering og innsatsteam Innsatsteam, som ble etablert i mars 2015, gir tilbud om hverdagsrehabilitering, hjemmerehabilitering, og avansert sykepleie. Målet med tjenesten er å sette den enkelte bruker i stand til å klare seg best mulig selv og redusere behovet for tjenester. Teamet har siden oppstart jobbet mye med å få på plass gode rutiner og arbeidsprosedyrer, og hverdagsrehabilitering begynner å gi gode resultater. Det jobbes fortsatt med å utnytte de ressursene som ligger i innsatsteam på best mulig måte og det forventes økt effekt av dette tilbudet i Effektiviseringsnettverk for hverdagsrehabilitering i regi av KS, som kommunen har vært med i, er ferdig høsten Dette har vært et nyttig prosjekt og hverdagsrehabilitering begynner å få fotfeste i organisasjonen. Prosjektgruppen skal utarbeide forslag for det videre arbeidet med hverdagsrehabilitering, holdningsendring hos personalet og hvordan få 43 63

44 til en permanent dreining av tilbudet i hele hjemmetjenesten. Arbeidet vil fortsette ut i Velferdsteknologi Det er bestilt oppgradering av sykesignalanlegget på Bråta høsten 2016 slik at det kan tas i bruk teknologiske hjelpemidler. Når løsningene er testet ut på Bråta, vil de videreføres til Solberglia og Spinnerisletta. Det er etablert et samarbeid med Øvre Eiker kommune og Kongsbergregionen med mål om implementering av velferdsteknologi i kommunene. Det samarbeides om opplæring av medarbeidere, utarbeidelse av informasjonsmateriell og tjenestedesign, samt utredning av felles responssenter. Hjemmebaserte tjenester har startet med en teknologisk løsning for enkelt å registrere tidsbruk på de enkelte aktivitetene for å få en oversikt over produksjonen i tjenesten, bl.a. ansikt til ansikt tid. Det er anskaffet bl.a. lokaliseringsverktøy og medisindispensere for å øke selvstendighet og trygghet for brukerne og redusere/utsette behovet for tjenester. Refusjon ressurskrevende tjenester Ressurskrevende tjenester er en stor utfordring for kommunens økonomi. Innslagspunktet for refusjon var i 2015 på 1,081millioner kroner, mens refusjonsandelen var på 80 % som tidligere. Det ligger inne forslag i statsbudsjettet om å øke kommunenes egenandel med kroner pr. bruker utover deflator, men dette er foreløpig ikke vedtatt. Refusjon for ressurskrevende tjenester er også en betydelig inntekt for kommunen. Det er usikkerhet rundt refusjonens størrelse i kroner pga. usikkerhet om hvor mange brukere som vil være definert som ressurskrevende i 2017, samt kommunens kostnader for den enkelte bruker. Det forventes en økning i antall brukere i Ressurskrevende brukere År Antall Refusjon (i millioner kroner) , , , , , ,0 Tall er regnskapstall for refusjon for foregående år, tall 2017 er budsjettall

45 Endringer fra 2016 til 2017 Nødvendige behov for økning i budsjett 2017 i forhold til vedtatt budsjett 2016 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Vedtatt budsjett Tiltak som er innarbeidet i tabell 1 Lønnsvekst Oppjustering av turnuskostnad til realistisk nivå Økning ressurskrevende tjenester Økning 5 årsverk i hjemmesykepleien Aktiv Eiker, redusere ekstra årsverk -250 Øke egenandel på tjenester -250 Avvikle Veksthuset -350 Bråta Kafé, øke prisene -150 Rådhuskantina stenges helt -300 Si opp avtale «Alternativ til Vold» -250 Redusere bruk av omsorgslønn Sum innarbeidet i tabell I Sum tiltak innarbeidet i tabell I Netto utgiftsramme Helse og omsorg Kommentar Turnuskostnad Tidligere års vikarkostnad til turnusenheter har vært for lavt budsjettert. I 2013 ble vikarbudsjettet til Institusjonstjenesten og hjemmetjenesten redusert med 1,9 millioner kroner. Vikarutgiftene var i utgangspunktet lave etter at vikarbudsjettet ble redusert i 2011 med 6,2 millioner kroner til 5,3% av lønnspotten. Dette budsjettet dekket kun ferievikarer. Den budsjetterte besparelsen kan man ikke finne igjen i regnskapet. På turnusenheter kan det ikke forventes at det ikke settes inn vikar de første 16 fraværsdagene. Hjemmetjenesten og Institusjonstjenesten er pålagt å yte tjenester til brukerne hele døgnet alle dager i året og har begrenset handlingsrom når det gjelder å ikke erstatte vakter ved korttidsfravær. Behovet for vikarbudsjett er basert på variabellønn sin historiske regnskapsmessige andel av lønnsbudsjettet. Ressurskrevende tjenester Det er kommet til tre nye brukere med behov for omfattende tjenester i Kommunens egenandel for disse brukerne er på 3,85 millioner kroner før refusjon for ressurskrevende tjenester. Dette er brukere kommunen pr. i dag ikke kan gi tjenester i egen regi og tjenesten kjøpes av andre. Økt behov i hjemmesykepleien Økt antall vedtakstimer i hjemmesykepleien med ca. 150 timer pr. uke tilsvarer minimum fem årsverk for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Krever ansikt til ansikt tid på 70 % som er høyere enn målsetningen for 2017 som er 61 %

46 Aktiv Eiker Aktiv Eiker er et samarbeidstiltak mellom Øvre og r. Det finansieres gjennom tilskudd hvor Øvre Eiker betaler og Nedre Eiker kroner pluss ett årsverk fysioterapeut. Det at tilskuddene fra kommunene er ulike, gir utydelighet i driften og det er uklart hvilken merverdi Nedre Eiker har av det ekstra årsverket da tilbudene i kommunene er tilnærmet like (en time mer i uka i Nedre Eiker rettet mot ungdom). Tilskuddet fra NEK foreslås derfor økt til samme nivå som ØEK, kroner, samt at det ekstra årsverket fjernes. Øke egenandel på tjenester Egenandeler er beregnet til selvkost på alle områder som ikke er regulert av vederlagsforskriften. Prisen på middag levert hjem, foreslås økt med 10 kroner pr. porsjon, til 90 kroner for stor porsjon og 76 kroner for liten porsjon. I Drammen koster til sammenligning en porsjon i dag 99 kroner og i Øvre Eiker 98 kroner. Egenandeler på andre tjenester vil også bli vurdert opp mot hva omliggende kommuner tar. Veksthuset Det foreslås å avvikle dagens tilbud på Veksthuset og dreie deler av ressursen (1 åv) over til mer aktive lærings og mestringstilbud i grupper, noe som vil kreve høyskolekompetanse. Regjeringen har signalisert økt ansvar for lærings og mestringstilbud til kommunene og dette vil gi oss mulighet til å innfri kravet. Kronikergrupper som har benyttet tilbudet over år vil få redusert eller mister sitt dagtilbud. Tilbudet har liten avgang og rekrutterer få nye/unge brukere. Veksthuset har i dag 2,2 åv hvorav 0,2 åv er midler til å lønne brukere for oppdrag, som matlaging/servering. Kafeen på Veksthuset driftes i dag av brukere og Mental helse flere dager i uka. Nedleggelse av veksthuset vil gi reduksjon i kafétilbudet og kan gi økte ernæringsproblemer for enkeltbrukere. Etaten vil ta initiativ til økt samarbeid med Mental helse for å kunne opprettholde deler av tilbudet noen dager i uka. Bråta Kafe, øke prisene Prisene på Bråta kafé ligger i dag lavt og det er rom for å øke dem slik at kafédriften går tilnærmet i balanse. Økte priser gir mulighet for å opprettholde kafédriften og aktiviteten på senteret. Kafeen er et godt servicetilbud til besøkende og andre som benytter senteret. Rådhuskantina Rådhuskantina ordner med kaffe til møter, lunsjmat til ansatte og besøkende på rådhuset. Det er usikkert om avviklingen vil gi en besparelse over tid eller om det kun vil bidra til å forskyve kostnadene og arbeidet til andre steder i kommunen. Alternativ til Vold N. Eiker, Ø. Eiker og Lier har en avtale med Alternativ til Vold om behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer. Dette tilbudet betales av kommunene på bakgrunn av innbyggertall. Kommunen har i løpet av høsten ansatt to egne psykologer, en på familiesenteret og en i helsetjenesten. Kommunen vil derfor selv kunne gi dette tilbudet. Det er 6 måneders oppsigelse av avtalen. Omsorgslønn Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, jfr. 3-6 i helse og omsorgstjenesteloven. har flere mottakere av og et høyere nivå på omsorgslønn enn sammenlignbare kommuner. Etaten har i 2016 hatt fokus på reduksjon i både antall mottakere og nivå på omsorgslønn. Kommunen ligger imidlertid fortsatt svært høyt på området og det er et potensial for å redusere disse utgiftene. Det vil arbeides målrettet for å redusere utgiftene til omsorgslønn i

47 Tiltak som ikke er innarbeidet Rettighetsfestede tjenester Deflatorjustering av andre utgifter Sum tiltak som ikke er innarbeidet i tabell Kommentar Rettighetsfestede tjenester Rettighetsfestede tjenester som støttekontakt, avlastning og brukerstyrt personlig assistanse har de siste årene hatt store budsjettoverskridelser. Også omsorgslønn, som ikke er en rettighetsfestet tjeneste, har hatt en stor økning, men i 2015 og 2016 har vedtaksområdet vært gjenstand for revurdering. Den urovekkende trenden i forhold til 2014-nivå viser en redusert vekst, men totalforbruket på området ligger fortsatt på et for høyt nivå. Samtidig ser vi en innbyrdes forskyvning mellom aktivitetsområdene ved at brukerstyrt personlig assistanse nå tar en større andel av totalbudsjettet. Dette har sammenheng med rettighetsfesting av tjenesten til brukere under 67 år med behov for hjelp minst 32 timer pr. uke fra 1. januar Aktivitetsområdet har i 2016 hatt ekstra fokus på kriteriene og grunnlaget for tildeling av vedtakene, der terskelen for tildeling er skjerpet i henhold til BEON prinsippet. Andre utgifter Bl.a. kjøp av BPA og utenbygdsplasser hvor prisene økes med deflator hvert år. Har ikke vært justert de siste årene og har derfor vært et innsparingskrav. Investeringer Aktiviteten «Aktiviteten» er et aktivitetstilbud for eldre personer med utviklingshemming og demens. Aktiviteten tar også imot personer som ikke har andre tilbud å gå til. Tilbudet har i dag kapasitet til å ta imot 15 brukere pr. dag. Transport inngår i tilbudet. Bemanningen ved Aktiviteten er 3,6 årsverk med totalbudsjett på 2,5 millioner kroner. Dagens husleiekontrakt for Aktiviteten går ut 31. desember 2016 og det er usikkert hvor lenge tilbudet kan fortsette i disse lokalene. Det haster således med å skaffe Aktiviteten nye lokaler. Uten aktivitetstilbud må brukernes gis tjenester i egen bolig, noe som krever oppbemanning av omsorgsboligene og bli svært ressurskrevende. Det planlegges at «nye» Aktiviteten skal romme et aktivitetstilbud for til sammen 30 brukere. Totalt gir dette et tilskudd på 6,6 millioner kroner fra Husbanken. Siden vår leiekontrakt utgår ultimo 2016, forutsettes bygging våren 2017 og at hele investeringsbeløpet på 21 millioner kroner avsettes for investeringsåret Nye Aktiviteten gir store muligheter for tilpasning til framtidig drift til forskjellige brukerbehov. Kommunen har en intensjonsavtale med Øvre Eiker om kjøp av plasser og driften vil enten finansieres med dagens budsjett samt at Øvre Eiker kjøper plasser, eller ved at kommunen sier opp avtalen med Eiker aktivitetssenter og gir brukerne tilbud ved Aktiviteten. Nedre Eiker har i lengre tid hatt en utfordring med elever fra ungdomsskolealder som har behov for et SFO tilbud. Dette gjelder barn og ungdom som ikke kan klare seg uten tilsyn og der foreldrene/foresatte er i arbeid. Da kommunen ikke har eget egnet tilbud, kjøpes dette tilbudet på Frydenhaug for skoleåret 2016/17, mens andre har sitt tilbud på Evjeløkka. Tilbudet ved Evjeløkka er ikke optimalt da det blir for mange på et lite område, noe som medfører utageringer for de som til enhver tid bor der. I dag er det fire som har SFO tilbud 47 67

48 på Evjeløkka, men behovet er seks plasser. Dette behovet vil øke framover, og det er kartlagt 10 potensielle nye brukere. Det planlegges at SFO tilbudet kan gis ved Nye Aktiviteten innenfor dagens ramme. Mikkelsveien omsorgsboliger har stort behov for omsorgsboliger til utviklingshemmede og brukere med psykiske lidelser og behov for særlig tett oppfølging. I dag kjøper kommunen plass til to brukere fra private leverandører fordi vi ikke har tilbud i egen regi og det gis tjenester som brukerstyrt personlig assistanse i egen bolig i påvente av plass i omsorgsbolig med bemanning. Dette er dyre løsninger for kommunen. Det planlegges derfor bygging av åtte omsorgsboliger i Mikkelsveien på Hovjordet. Kommunen ønsker å bygge og eie disse boligene selv for å kunne bruke dem fleksibelt ut fra kommunens og brukernes behov til enhver tid. Når kommunen eier selv, kan det søkes støtte fra Husbanken beregnet til 10,4 millioner kroner. Brukerne vil betale husleie som er beregnet å skulle dekke renter og avdrag på lånet. Driften i boligene er planlagt finansiert ved å gi tilbud til brukerne vi i dag kjøper tjenester til, samt intern flytting av en bruker. Nøkkeltall Helse og omsorg Helsetjenester Henvendelser til kriseteamet Nye henvisninger psykiatrisk team Lev Vel Totale besøk i løpet av året Gjennomsnitt besøk pr. dag ,5 16,2 19,6 PRO Aktive brukere pr (Samord.hjemmetj., Institusjonstj., Funksjonshemmede) Liggedøgn Bråta Gj.snitt liggetid på Bråta 22,1 22,3 22,5 16,1 18,6 Hvorav liggedøgn akuttplasser (fra 16/09/13) Korttids/avlastnings/trygghetsopphold Brukere hjemmetjenester totalt Varmmat brukere pr ) Liggedøgn ved inst.opphold utenfor komm Tjenestekontoret Totalt antall saker: innvilget gitt avslag (klager) 298 (19) 170 (22) 145(23) 186 (22) 138 (31) - avsluttet uten behandling Saksbehandlingstid (dager) Totalt antall saker boligkontoret: innvilget gitt avslag (klager) 63 (1) 31 (2) 42(3) 36 (2) 42 (2) Avsluttet uten behandling Antall henvendelser koordinerende enhet innvilget under 18 år innvilget over 18 år avslag omgjort ) Levering av varm mat til antall hjemmeboende og til brukere av dagsentret. Gjelder ikke levering av mat i institusjonene. Tallet sier ikke noe om antall porsjoner pr. uke. 2) Koordinerende enhet er ansvarlig for vurdering av behov for Individuell plan (IP) etter henvendelse

49 KOSTRA-tall Helse og omsorg Nto. driftsutg. pleie og omsorg i prosent av kommunens totale nto. utg. Nto. driftsutg. pr. innb. i kroner pleie- og omsorgstjenesten Institusjoner andel av nto. driftsutg. til pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende andel av nto. driftsutg. til pleie og omsorg Korr. bto. driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleieog omsorgstjenester Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Nto. driftsutg. pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Kilde: ssb.no/kostra ( ) Kommune gr Alle kommuner 31,1 30,5 30,8 28,4 30,6 30, ,5 36,9 36,7 31,6 43,3 44,9 59,6 56,6 60,9 62,9 52,6 49, ,6 12,6 12,2 12,0 16,9 17,8 0,68 0,63 0,69 0,96 0,63 0, Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto utgifter viser at man ligger lavere enn sammenlignbare kommuner og landet. s netto driftsutgifter pr. innbygger synker og er lavere enn sammenlignbare kommuner og landet. Andel av netto driftsutgifter til institusjoner og tjenester til hjemmeboende viser at bruker en mindre andel driftsutgifter til institusjon og en større andel driftsutgifter til hjemmeboende i forhold til både kommunegruppe 13 og landssnittet. Nedre Eiker kommune bruker mindre på pleie og omsorgstjenesten pr. innbygger enn kommunegruppe 13 og landssnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger over 80 år viser at kommunen bruker mer enn kommunegruppe 13 og landssnittet. Dette er rimelig sett i forhold til den lave andelen institusjonsplasser i kommunen, det er kun de sykeste som får plass, resten ivaretas i hjemmet

50 Sosiale tjenester og tiltak Rammeområdet fikk vedtatt et netto budsjett på 76,1 millioner kroner for 2016 i kommunestyret 16. desember En videreføring av driften i 2016 inn i 2017 med endringer som vist i tabellene nedenfor gir en netto økning på 8,7 millioner kroner. Ny netto utgiftsramme er 84,8 millioner kroner. Kommuneplanen Tjenester og produksjon: delmål 2 Nedre Eiker arbeider strategisk for å ha et godt koordinert tjenestetilbud. Tilbudet tilpasses og dimensjoneres ut fra framtidige behov og prioriterte satsingsområder. Sosiale tjenester har fokus på arbeidsretting, arbeidspraksis og god kontakt med næringslivet for å hindre langvarig mottak av bl.a. sosialhjelp og redusere ulikhet. God integrering av flyktninger med bl.a. gode boliger og satsing på forebyggende helsearbeid ved å styrke helsesøstertilbudet til denne gruppen samt oppfølging av psykiske helseproblemer er et prioritert område. Mål Styringsindikatorer Sosiale tjenester Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Samlet antall personer med sosialhjelp I/T Gjennomsnittlig brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. klient pr. måned i perioden Avvik (differansen) mellom internt nettobudsjett for økonomisk sosialhjelp og prognosen for I/T -21 % -7 % 0 % forbruk på årsbasis Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år I/T Antall nye brukere av økonomisk sosialhjelp pr. måned I/T Avgang fra sosialhjelp pr. mnd. etter aktivitetspliktperioden - status 9 mnd. etter I/T Ny 5 7 oppstart* Styringsindikatorer Flyktningetjenesten Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Ande bosatte i henhold til vedtak I/T 100% 100% 100% Andel personer med rett og plikt som har startet opplæring innen tre I/T Ny 90% 90% måneder Andel overgang til arbeid eller utdanning ved avsluttet program. I/T Ny 55% 55% Sysselsatt og/ eller utdanning i alt ett år etter program 62% 50% 70% 70% * Over til arbeid, utdanning eller statlige tiltak eller ytelser Hovedutfordringer Sosialhjelp Forbruk pr. september 2016 ligger 7,2 % høyere enn tildelt budsjett. Prognose for året 2016 er ca. 5 millioner kroner i merforbruk. Staten gir veiledende satser på stønadsnivå som kommunen har vedtatt å følge. Utgiftene til sosialhjelp er i hovedsak et resultat av antall sosialhjelpsmottakere, stønadslengde og husstandens sammensetning. Arbeidsledighet og økte priser i boligmarkedet påvirker også utgiftene. KOSTRA-tall for 2015 viser at ligger omtrent på gjennomsnitt i netto driftsutgifter til sosialhjelp innenfor KOSTRA-gruppe 13. Tallene viser samtidig en økning i antall sosialhjelpsmottakere fra 2015 til 2016 og det forventes et økende antall 50 70

51 sosialhjelpsbrukere også i Stønadslengden har økt fra 2015 til 2016, fra snitt på 3,5 måneder til ca. 4,2 måneder. Dette gir grunn til bekymring. Mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp er langt fra arbeidsmarkedet. Markedet er fremdeles usikkert, og kommunen har gjennom året hatt høy ledighet sammenlignet med fylket forøvrig. Dette skyldes for en stor del et stort antall permitteringer innen industrien, både i kommunen og utenfor. Av de som står langt fra ny jobb, vil en del etter hvert måtte søke sosialhjelp når de går ut av dagpengerettighetene, etter 104 uker. Inngangen til Arbeidsavklaringspenger (AAP) blir trangere, flere vil få avslag og vil måtte søke sosialhjelp i stedet. NAV vil også gi færre unntak på «4 års regelen» (maks 4 år på AAP) og dette vil ventelig gi større inngang på sosialhjelp. Disse tendensene er nasjonale og det meldes om økende sosialhjelputgifter over hele landet. Det er en økende tilstrømning av flyktninger og innvandrere som er ferdig med introprogrammet og ikke har andre trygderettigheter og som står langt fra arbeidsmarkedet, både når det gjelder språk og kompetanse. Aktivitetsplikt Det har vært økt tilstrømning av nye unge sosialhjelpssøkere høsten Økning blant ungdom er særlig bekymringsfull og det iverksettes krav om aktivitet for å motta sosialhjelp. Dette tiltaket har bidratt til å få ned utgiftene til sosialhjelp flere steder i landet. Målet er flere over i arbeid/utdanning. I 2016 har NAV fått på plass to større tiltak med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottaker: Kommunale tiltaksplasser Samarbeidsprosjekt med MIF NAV har til enhver tid ca deltakere ute i disse tiltakene. NAV Nedre Eiker praktiserer ellers også aktivitetsplikt for alle som kan nyttiggjøre seg det gjennom statlige og kommunale tiltak, f. eks praksisplass, lønnstilskudd, AMO -kurs og Eiker Vekst. I statsbudsjettet er aktivitetsplikt for aldersgruppen år er varslet innført fra 1. januar Dette samsvarer godt med satsingen i som er rettet mot samme aldersgruppe. Dette er også den gruppa med størst endringspotensial og hvor det er mest å vinne, både menneskelig og samfunnsmessig. Kommunen og NAV er godt rustet til å få flere sosialhjelpsmottakere ut av sosialhjelpskøen og tilbake til/ut i arbeidslivet eller over i skolegang. Kommunen deltar med en veileder i prosjekt «NAV veileder i videregående skole» og prosjektet videreføres i Veilederen er med på alle kartleggingssamtaler for ungdom i alderen 16 og 21 år med rett til videregående skole. Målsettingen er å redusere antallet drop-outs fra videregående skole. Omsorgstilbud til rusmisbrukere Kommunen (ved helseavdelingen) søker samlet på dette hvert år. En av våre stillinger er finansiert av dette. De to andre er ordinært ansatte i NAV kontoret. Bostedsløse Kommunen er lovpålagt å tilby midlertidige boløsninger for akutt bostedsløse, og sørge for overgang til permanent bolig. Ansvaret er i loven lagt til NAV Nedre Eiker som over tid har finansiert en av to boveilederstillinger over Fylkesmannens prosjektmidler. Denne stillingen ble tidligere i år gjort om til en full fast stilling etter behovsvurdering. Siden medio august 2016 har teamet vært i dokumentert dialog med 120 personer som har hatt behov for oppfølging av ulik karakter. I tillegg til dette er det et antall mørketall på engangskontakt pr. telefon, til brukere som ikke er registrert i Velferd, på mellom

52 personer. Det er bidratt til å skaffe privat bolig eller kommunal bolig til 31 personer, samt at 21 personer har skaffet seg bolig på egenhånd etter råd, veiledning og annen bistand fra boveiledere. 30 voksne og seks barn i midlertidige boligløsninger har vært fulgt opp. Mangelen på kommunale gjennomgangsboliger er en kostnadsdrivende faktor. Kommunen har de senere årene utvidet sitt tilbud til bostedsløse. Hærverk og vandalisering utført av brukere med lav boevne er en utfordring, både økonomisk, menneskelig og kapasitetsmessig for kommunen. To nye, mer robuste enheter, er under oppføring og to er planlagt bygd i 2017 for å kunne avhjelpe behovet til noen av disse brukerne. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er et lovpålagt lavterskeltiltak som skal bidra til at langtids sosialklienter gradvis blir selvhjulpne. Det er få søkere til dette programmet i Nedre Eiker. For de deltagerne vi har, er det en utfordring å tilpasse et program på 37,5 timer. Det har vært tilsyn på denne tjenesten, og det er klar tilbakemelding om at tilbudet må være fulltidsprogram samt at det må være individuelt tilpasset. Flyktninger Flyktningtjenesten ble egen virksomhet fra august Den store økningen i antall flyktninger har ført til at det er behov for å ruste opp flyktningmottaket på en sånn måte at vi får et høyt nivå på bosetting, integrering og kvalifisering. Budsjettet for 2016 er basert på et mottak av 45 ordinære flyktninger. Imidlertid ble det ved årsslutt fattet et politisk vedtak på bosetting av 55 ordinære og fem enslige mindreårige for Bosettingstallet er også gjeldende for 2017, fram til nytt vedtak fattes. Det forventes en liten gruppe familiegjenforente i tillegg. Økt mottak medfører økt integreringstilskudd, men også økte kostnader. Det er en forutsetning for å klare å håndtere økt mottak, at Flyktningetjenesten tilføres økte midler til drift, sosialhjelp og deltagerlønn i henhold til vedtak. Alle nybosatte mottar en såkalt ventestønad fram til oppstart i program hvor de får deltagerlønn. Ventestønaden skal dekke livsopphold og husleie, samt nødvendig utstyr i forbindelse med bosetting. Denne stønaden er det samme som sosialhjelp. På grunn av økt bosetting av flyktninger, har kommunen behov for større grad av samhandling med kommunale og private bedrifter for å bidra til raskere kvalifisering til yrkeslivet. Dette for å unngå at antallet som vil trenge sosialhjelp i femårsperioden vil øke forholdsmessig sammenlignet med økt bosetting. Bofellesskap for enslige mindreårige Det er etablert et bofellesskap for fem enslige mindreårige flyktninger. Utgifter til dette innarbeides i budsjettet for Staten vil refundere 80% av hovedtyngden av løpende driftskostnader. De resterende kostnadene vil trolig kunne dekkes av kommunens integreringstilskudd som mottas for denne gruppen. Det må imidlertid beregnes noen kostnader for kommunen i forbindelse med drift av dette tiltaket 52 72

53 Endringer fra 2016 til 2017 Nødvendige behov for økning i budsjett 2017 i forhold til vedtatt budsjett 2016 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Vedtatt budsjett Tiltak innarbeidet i tabell I Lønnsvekst Økning sosialhjelp Merutgift økt flyktningmottak Vakansestyring -500 Sum innarbeidet i tabell Sum rammeendringer og tiltak innarbeidet i tabell I Netto utgiftsramme Sosiale tjenester og tiltak Sosial rådgivningstjeneste (NAV) hadde et netto budsjett på 51,95 millioner kroner, mens Flyktningtjenesten hadde netto budsjett på 24,15 millioner kroner og ble skilt ut som egen virksomhet fra 1. august Kommentar Økonomisk sosialhjelp Kommunen følger statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp. Rammeområdet har hatt merforbruk de siste årene. Prognosen for merforbruk for 2016 er 5 millioner kroner. Budsjettet justeres opp med 3 millioner kroner. Det forventes at innføringen av aktivitetsplikt vil få effekt i 2017 og bidra til å redusere kostnaden til økonomisk sosialhjelp. Økt flyktningmottak Kommunen får inntekter gjennom integreringstilskudd i forhold til antall bosatte flyktninger. Disse inntektene budsjetteres og føres sentralt. Tilskudd i 2017 er budsjettert med 35,3 millioner kroner mot 30,2 millioner kroner i Det vil si en inntektsøkning på 5,1 millioner kroner. De økte inntektene skal dekke utgifter til lønn og drift av nyopprettet bolig for 5 enslige mindreårige flyktninger. Vakansestyring Rammeområdet må redusere sine kostnader ved å holde stillinger vakante og redusere andre driftsutgifter til ett minimumsnivå

54 Nøkkeltall Sosiale tjenester NAV Antall helt arbeidsledige Arbeidsavklaringspenger Sosial Antall sosialhjelpsmottakere² Under 26 år² Antall søknader totalt behandlet² herav helt nye² Antall helt arbeidsledige er månedstall. Dvs. at tallene ved utgangen av et år er faktisk det antall ledige man har i desember måned. ² Alle tall for sosialhjelp er samlet tall for hele året. For 2016 er tallene anslag ut året. KOSTRA-tall Sosiale tjenester Kommune gruppe Alle kommuner Nto. driftsutg. til sosialtjenester pr. innbygger Nto. driftsutg. til sosialtjenesten pr. innbygger år Nto. driftsutg. til økonomisk Sosialhjelp pr. innbygger år Andel nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp i % 59,9 59,6 62,8 66,1 53,1 48,0 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i % 2,5 2,6 3,0 3,2 I/T 2,6 Sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer I/T 113 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned I/T I/T Sosialhjelpsmottakere med stønad mer enn 6 måneder I/T 113 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggende 32,1 28,1 31,1 28,1 33,1 36,4 arbeid Brutto driftsutgifter pr. sos.hjelpsmottaker i kroner I/T Kilde: ssb.no/kostra ( ). Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. innbygger totalt, og pr. innbygger mellom ligger under snittet for kommunegruppe landet. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp ligger over landsgjennomsnittet. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere viser en økning i Nedre Eiker. Antall sosialhjelpsmottaker med stønad 6 måneder eller mer er økende. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned viser en økning samtidig som antall langtids sosialhjelpsmottakere også øker. Nedre Eiker bruker under landsgjennomsnitt på brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, og en lavere andel til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid

55 Tekniske tjenester Rammeområdet Tekniske tjenester fikk vedtatt et netto budsjett på 117,3 millioner kroner for En videreføring av driften i 2016 inn i 2017 med endringer som vist i tabellene nedenfor gir en netto økning på 2,7 millioner kroner. Ny netto utgiftsramme er 120,0 millioner kroner i Kommuneplanen 2.1 Folkehelse Viktige bidrag til folkehelsearbeidet er å legge til rette for gåing og sykling til for eksempel skole, tog og buss, sentrumsfunksjoner med mer, samt ta vare på grøntdrag, rekreasjonsområder og atkomster til slike områder. Trafikksikkerhetsarbeid, standardheving på gang-/sykkelveier, etablering av rettigheter til turdrag og innarbeiding av grønnstruktur og turveier i planverk, er eksempler på faktorer som bidrar til folkehelse. Budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden legger opp til å videreføre et moderat ambisjonsnivå på disse områdene. 2.2 Fortetting og stedsutvikling Områdeplaner er et viktig grunnlag for å få til fortetting og stedsutvikling med helhet, sammenheng og kvalitet. Det samme gjelder kvalitetsmessig behandling av innkomne forslag til reguleringsplaner. Utarbeidelse av strategiske planer, samt behandling av innkomne reguleringsforslag forutsetter tilstrekkelig kapasitet på virksomhet Samfunnsutvikling. 2.3 Miljø og infrastruktur Tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på vann- og avløpsanleggene er av betydning for bl.a. å kunne levere nok og godt vann. Det foreslås å prioritere å frem føre nytt vann- og avløpsanlegg til Åsen, planlegge å bygge nytt renseanlegg, samt holde et moderat aktivitetsnivå innenfor flomsikring. Med den kapasiteten organisasjon kan etablere i løpet av 2017, vil det kunne gjennomføres en utskiftningstakt på vann- og avløpsnettet på ca. 1,5 %. Det foreslås et høyt ambisjonsnivå for ENØK-prosjekt, som er beregnet å ville gi betydelige innsparinger i driften på sikt, samtidig som det vil gi omfattende bygningsmessig oppgradering som finansieres av prosjektet uten kostnad og risiko for kommunen Næringsliv og arbeidsplasser Et planverk som sikrer forutsigbare rammebetingelser vil være viktig for næringslivet. Likeledes tilgjengelighet hos aktuelle kommunale tjenester. Tilstrekkelig kapasitet hos Samfunnsutvikling, Kommunalteknikk og Eiendom er vesentlig for å oppnå dette. 3.4 Tjenester og produksjon Teknisk etat er i stor grad en tilrettelegger for de andre etatenes tjenesteproduksjon. Dette gjelder for eksempel Eiendom og Renhold. Miljørettet helsevern i bygg er en viktig post i investeringsbudsjettet for at kommunens virksomheter skal ha forskriftsmessig inneklima. Driftsbudsjettet for Renhold er foreslått styrket med ca. ½ årsverk for å dekke opp for økt areal som følge av omstrukturering og øking av andre kommunale virksomheter. Samtidig foreslås en effektivisering i form av redusert frekvens på renholdet. Økt tjenesteproduksjon innen Helse og omsorg, delvis grunnet samhandlingsreformen, har medført en betydelig økning i etterspørselen etter transporttjenester, for eksempel til dagtilbud og etter hjelpemidler. At Teknisk etat faktisk får levert disse tjenestene, kan være avgjørende for at etat Helse og omsorg skal unngå kostnader ved overliggerdøgn. Transport- og hjelpemiddelavdelingen har behov for en styrking med ett årsverk

56 Innenfor byggesak, geodata og vann og avløp er Teknisk etat tjenesteleverandør direkte ut mot kunden/brukeren. Mål Styringsindikator Eiendom Landet 2015 Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Eiendomsavdelingen er imøtekommende når 4,6 I/T 4,6 4,6 bruker tar kontakt* Eiendomsavdelingen er tydelig på hva de kan 4,0 I/T 4,0 4,0 hjelpe bruker med* Eiendomsavdelingen levere tjenester med god 4,2 I/T 4,2 4,2 kvalitet* Eiendomsavdelingen har ingen klager på utført 0 0 arbeid Andel av bygningsmessige feil og mangler meldt 100 % 100 % som innen 48 timer enten gjort en utbedring eller opplyst når utbedring kan forventes utført. Fravær av ulykker som Eiendomsavdelingen 100 % 100 % kunne forhindret/gjort noe med** Fravær av ulykker som skyldes bygningsmessig 100 % 100 % standard** Styringsindikator Kommunalteknikk Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Veistandard Lavstandard vei % av tot. km 24, Snøbrøytet hovedankomster innen 8 timer <8 <8 <6 Styringsindikator Samfunnsutvikling Landet Status 2015 Mål 2017 Mål 2020 Byggesak Andel saker innenfor lovpålagte frister 100% 100% Opplevd informasjon (KS undersøkelse) Landssnitt Landssnitt Opplevd tilgjengelighet (Brukerundersøkelse) Kvalitet på saker. Antall saker omgjort av FMBU <20% <10% Geodata Andel saker innenfor lovpålagte frister 100% 100% **Målemetode er KS «Bedre kommunes» brukerundersøkelse for interne tjenester. Skalaen er fra 1-6 hvor 6 er best. ** Fravær av ulykker ref. registrerte ulykker i HMS-systemet Hovedutfordringer Samfunnsutvikling Det er et etterslep på utarbeidelse av overordnede og strategiske planer iht. planstrategien. Å ta igjen mye av dette er et mål for Strategisk næringsplan er et eksempel. Det er et mål at behandling av detaljregulering skal foregå med liten eller ingen ventetid for private forslagsstillere og at kommunens egne planer skal bli gjennomført som forutsatt i planstrategien. Områdeplan for Mjøndalen sentrum forventes ferdig i løpet av Områdeplan for Krokstadelva og Steinberg påbegynnes i henholdsvis 2018 og Samfunnets bruk av kart- og matrikkeldata øker kraftig. For å holde disse dataene à jour og tilgjengelige på en effektiv måte, bør arkivmateriale digitaliseres. Buskerudbysamarbeidet fortsetter å generere nye utredningsoppdrag og arbeidsgrupper som krever betydelige ressurser. Byggesaksavdelingen forventes å nå sine inntektsmål med en høy selvkostdekning på ca %. Inntekter fra oppmålingstjenester forventes å bli lavere enn tidligere pga. at det 56 76

57 ikke er byggefelt klare til oppmåling i Inntektsforventningen bør derfor nedjusteres for Eiendom Befolkningsøkning, økt andel eldre, økt antall flyktninger, nye krav til kommunale tjenester med mer gir økt etterspørsel etter kommunens tjenester. Kommunens virksomheter må tilpasse seg dette og trenger bl.a. større og bedre tilpassede lokaler. Langvarige leieavtaler går ut. En av Eiendomsavdelingens hovedutfordringer er å sørge for tilfredsstillende lokaler til enhver tid. Det skal gjennomføres en prosess for å kartlegge fremtidig behov, samt utarbeide en strategi for hvordan kommunens virksomheter skal lokaliseres fremover. Flere av skolene begynner å få for lite areal på grunn av økende elevtall. Veiavangen må utvides allerede i Skolebehovsanalysen sin kartlegging av elevtall, kapasitet og utvidelsesmuligheter i samtlige skolebygg vil danne beslutningsgrunnlag for videre utvidelse av skolearealer. Vedlikeholdsetterslep er en annen utfordring. Kommunen har et etterslep på de mest kritiske tiltak i størrelsesorden ca. 29 millioner kroner. Dette omfatter kun tiltakene som er klassifisert med konsekvensgrad 5 «svært alvorlig» eller 4 «alvorlig» for helse, miljø og sikkerhet, eller eskalerende økonomiske konsekvenser. Det totale etterslepet er på ca.193 millioner kroner. Mye gjelder lovpålagte branntekniske tiltak. Det er behov for omfattende utskiftning av gamle vannrør i formålsbyggene. Kommunens forsikringsselskap har varslet en avkortning i utbetalt forsikringssum ved skade dersom disse ikke utbedres. Det er tatt imot 65 nye flyktninger. Dette øker behovet for vedlikeholdsmidler til boligene. Eiendomsavdelingen dekker kostnader for alle andre virksomheters bruk av vann, avløp, renovasjon, samt husleieutgifter. Eiendomsavdelingens budsjetter bærer derfor også den økonomiske usikkerheten ved endringer i disse kostnadene. Budsjettet til park og grønt er for lavt til å skjøtte grøntområdene på dagens nivå. Det er utfordrende å håndtere alle henvendelsene om ønsket hevet nivå på park, grøntanlegg og friområder. Renhold Avdelingen er bemannet til å levere tjenester til eksisterende arealer og eksisterende bruk. Det er i forslaget til budsjett tatt høyde for nye arealer og endret bruk. Det jobbes videre med å få alle renholderne inn på kvalitetssystemet Clean Pilot. Faglig jobbes med effektive metoder, mest mulig maskinelt renhold, opplæring av renholdere og samarbeid med brukerne slik at det blir best mulig resultat og lavt sykefravær. Kommunalteknikk - Vei og trafikk RoSy er innført som fagsystem for oppfølging, kontroll og planlegging av vedlikehold av kommunale veier, gang- og sykkelstier, gatelys og sideanlegg. RoSy gir en tilstandsrapport på kommunens veier og beregner optimalt nivå for drift- og vedlikehold. Optimalt nivå for drift og vedlikehold innebærer ideelt sett de løsninger som gir lavest mulig totale kostnader for samfunnet over tid. Det benyttes to nøkkelverdier; veikapital og mengden lavstandardveier. Veikapital er veienes samlede verdi justert for teknisk tilstand. En lavstandardvei er en vei som har for lav standard i forhold til et verdibevarende vedlikehold og forringes i verdi, og dermed blir dyrere og dyrere å vedlikeholde over tid. I 2015/2016 er andelen lavstandardveier i er på 24,2 % og veikapitalen er på 401,8 millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet på veinettet er på ca. 18,7 millioner kroner første året av analyseperioden

58 Skader og mangler som får utvikle seg, fører til at reparasjonskostnadene øker jo lengre tid det tar før vedlikeholdet blir gjennomført. Forfallet på de veiene som allerede er dårlige akselererer hurtig, og veienes verdi taper seg raskt. Ved å øke budsjettet til om lag 4,5 millioner kroner i 10 år vil lavstandardveier reduseres til å representere 5 % av veinettet. Veikapitalen vil øke til 414 millioner kroner og risikofaktoren reduseres betraktelig. Utviklingen i valgt oppgradering av veiene går frem av tabellen. Alle tall er eksklusiv merverdiavgift. I investeringsbudsjettet foreslås 1,5 millioner kroner til årlig oppgradering av veinett. Strukturelle tiltak, som å gjøre om asfalterte veier til grusveier, slutte å brøyte private veier, nedklassifisering av enkelte kommunale veier og lignende vil kunne bli nødvendige konsekvenser ved å opprettholde dagens nivå. Kommunalteknikk drift forvalter kommunens maskinpark bestående av maskiner, biler og utstyr. For å opprettholde tilfredsstillende standard på maskinparken, er det behov for en investering på ca. 4,5 millioner kroner årlig. Transport og hjelpemidler Etter samhandlingsreformen har oppdragsmengden i avdelingen økt. Det er behov for en økning med 1 årsverk for å møte den økende oppdragsmengden