Nedre Eiker kommune. Budsjettdokument. for perioden

Transkript

1 Budsjettdokument for perioden Mjøndalen 30. oktober 2018

2 Budsjettdokument for perioden Innhold 1 INNLEDNING 4 2 GRUNNLEGGENDE RAMMEBETINGELSER 5 OM DETTE DOKUMENTET 5 HANDLINGSREGLER FOR BUDSJETTARBEIDET I 2018 OG STATSBUDSJETTET 6 LØNNSVEKST 8 UTBYTTE NEDRE EIKER EIENDOMSUTVIKLING AS 8 DEMOGRAFI 8 GJELD, RENTER OG AVDRAG 9 LIKVIDITET 10 NETTO DRIFTSRESULTAT 10 UT AV ROBEK 10 ØKONOMIPLANPERIODEN SISTE ÅR SOM EGEN KOMMUNE 11 3 ÅRET VEKSLINGSFELT TIL NYE DRAMMEN KOMMUNE 12 INNLEDNING 12 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN I VEKSLINGSFELTET TIL NY KOMMUNE 12 TILPASNING TIL FELLES INNTEKTSFORUTSETNINGER 12 FELLES INVESTERINGSOVERSIKT 12 EFFEKTER PÅ DRIFTSBUDSJETT I JUSTERINGER I 1. TERTIALRAPPORT VALG 15 IKT-LØSNINGER I NYE DRAMMEN KOMMUNE 15 MOBILISERING OG BELASTNING PÅ NÅVÆRENDE ORGANISASJON 15 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 16 DET VIDERE ARBEID MED ØKONOMIPLAN SAMLET OVERSIKT OVER DRIFT 17 TABELL 1 HOVEDOVERSIKT DRIFT (HJELPETABELL) 17 5 OBLIGATORISK TABELLER DRIFT OG INVESTERING 19 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 19 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 21 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT 22 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT 22 BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERING 23 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERING 24 6 RAMMEOMRÅDENE 28 INNLEDNING 28 PLASSERING I KOMMUNEBAROMETERET SENTRALADMINISTRASJON 29 L.nr / Arkiv: 2018/

3 Budsjettdokument for perioden FORMANNSKAPET 31 SPESIALTJENESTER BARN OG UNGE 32 OPPVEKST 38 KULTUR OG FRITID 46 HELSE OG VELFERD 51 SOSIALE TJENESTER OG TILTAK 59 TEKNISKE TJENESTER 63 VANN OG AVLØP 72 KIRKEN 74 HERMANSENTERET KF 78 7 INVESTERINGSBUDSJETT 79 TABELL 2 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER (HJELPETABELL) 79 BESKRIVELSE AV INVESTERINGSPROSJEKTER 81 8 VEDLEGG INVESTERINGER ALLE TRE KOMMUNER 89 L.nr / Arkiv: 2018/

4 1 Innledning Rådmannen legger med dette fram budsjettdokument for budsjett og økonomiplan Dokumentet tar utgangspunkt i inneværende driftsår (2018) med framskrivning av driftsnivået for 2018 inn i Budsjett 2019 og økonomiplan er justert for antatt lønnsvekst, tiltak, bortfall av flere ikke-lovpålagte tjenester og rammeendringer. De frie inntektene er budsjettert etter KS prognosemodell gitt i forslag til statsbudsjettet for Til sammen utgjør dette det salderte forslaget til budsjett for 2019 og økonomiplan Nedre Eiker blir sammen med Drammen og Svelvik ny storkommune, Drammen, fra Dette arbeidet er godt i gang, men vil kreve mange ressurser i det siste året som egen kommune. Det økonomiske bildet er foreløpig noe ukjent for årene 2020 og 2022 hva gjelder de frie inntektene for den nye storkommunen. Det er beregninger som viser at sum inntekter for den nye kommunen blir litt lavere enn de tre kommunen har til sammen nå. Den økonomiske situasjonen for har frem til 2015 vært meget utfordrende, men det ble relativt store overskudd i 2016 og Kommunen ligger fortsatt svært lavt på frie inntekter og det er ikke rimelig å anta at skatteinngangen vil fortsette å bli like god de neste årene som den var 2016 og 2017 og ser ut til å bli i For årene får kommunen et ekstra tilskudd i rammetilskuddet på kroner på grunn av kommunesammenslåingen. Ved behandling av regnskapet for året 2017 ble resten av det akkumulerte underskuddet dekket inn og det er enda ca. 60 millioner kroner igjen på disposisjonsfondet. Bruk av overskudd fra 2017 til inndekning av underskudd betyr også at det ikke er nødvendig med ytterligere innsparinger til inndekning av akkumulert underskudd i driftsbudsjettet for Nedre Eiker vil være meldt ut av ROBEK-listen etter avleggelse av regnskap Dette forutsetter at kommunen ikke drar på seg et nytt underskudd i Kommunen står overfor betydelige investeringsbehov i de nærmeste årene for å møte etterspørselen av tjenester som innbyggerne har krav på. I stor grad er dette investeringer som planlegges gjennomført i den nye storkommunen. Tallene for investeringer i 2020 og 2022 er gjort etter beste anslag. Budsjett 2019 og økonomiplan er utfordrende. Det gjøres kontinuerlig effektiviseringer for å produsere tjenestene billigere, men det er ikke alltid nok for å komme i balanse. Rådmannen legger frem et forslag i balanse med et netto driftsresultat på null millioner kroner i Imidlertid skulle budsjettet for 2019 hatt et positivt netto driftsresultat på ca. 30 millioner kroner for å tilfredsstille fellesnemdas anbefalinger, og teknisk beregningsutvalgs norm til handlingsregler. Dette ville medført så store kutt i tjenester at rådmannen ikke har funnet dette forsvarlig, Imidlertid sier dette noe om den økonomiske situasjonen kommunen er og har vært i. Kommunen er heller ikke i stand til å gjennomføre nødvendige investeringer alene. Nye regler til krav om egenfinansiering ville tilsi at det ville ta over 20 år før store investeringer kunne tas alene. Det året som gjenstår som egen kommune krever svært stram ressursstyring. Rådmannen vil følge utviklingen nøye på de områdene som er spesielt utfordrende og iverksette utgiftskorrigerende tiltak og eventuelt forslag til budsjettendringer i løpet av Mjøndalen 30. oktober 2018 Truls Hvitstein L.nr / Arkiv: 2018/

5 2 Grunnleggende rammebetingelser Om dette dokumentet Kommunestyret vedtok budsjett 2018 og økonomiplan i møte 13. desember Dette budsjettdokumentet bygger på vedtatte budsjett og økonomiplan. Utgangspunkt for budsjett 2019 Rådmannen legger fram en økonomisk hovedoversikt som tar utgangspunkt i vedtatte rammer for 2018 i møte 13. desember Disse rammene er videre justert for forventet lønnsglidning 2018 og lønnsvekst 2019, for endring i skatt og rammetilskudd iht. KS prognosemodell, samt for utbytte og rente- og avdragsutgifter på kommunens lån. Videre er det listet opp bør-tiltak som ikke er lagt inn i budsjettet under rammeområdene. Handlingsregler for budsjettarbeidet i 2018 og 2019 Fellesnemnda anbefaler at kommunestyrene i Nedre Eiker, Svelvik og Drammen legger følgende føringer til grunn ved utarbeidelse av handlingsdel/økonomiplan og årsbudsjettene for 2018 og 2019: 1. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene skal være minimum 1,75% 2. Ingen av kommunene skal være registrert i ROBEK pr Ingen av kommunene skal være avhengige av eiendomsskatt i 2019 for å nå målsettingene ovenfor 4. Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden fram til 2020, som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune (jfr. Politisk plattform for ny kommune - punkt 11b). 5. Handlingsreglene legges frem som orienteringssak i de tre kommunenes formannskap Stortinget har vedtatt at Svelvik, Nedre Eiker og Drammen blir én kommune fra Til grunn for sammenslåingen ligger «Politisk plattform for ny kommune» og i denne plattformen beskrives enighet om regler for «Bærekraftig økonomi mål for økonomisk styring av den nye kommunen» (kapittel 5) og «Økonomisk styring i overgangsperioden» (kapittel 11). I kapittelet om økonomisk styring i overgangsperioden står: «Kommunene tilstreber å drive en økonomisk styring som skal gå i retning av mål om langsiktig og bærekraftig økonomisk styring. De tre kommunene har svært ulik økonomisk situasjon. Det har derfor vært vanskelig å finne kvantifiserbare mål som er realistiske for alle tre, samtidig som de heller ikke er til hinder for gjennomføring av allerede vedtatte aktiviteter og planer. Måltall som gjeldsgrad eller størrelse på disposisjonsfond vil kunne være indikatorer på bærekraftig økonomi, men disse indikatorene ville være urealistiske og til dels misvisende her. Målet om netto driftsresultat på 1,75% i forhold til driftsinntektene vil gi frihet til å disponere resultatet i forhold til disposisjonsfond, egenfinansiering eller annet, så lenge man ikke bryter med punkt nummer 4 over. På bakgrunn av plattformen foreslås derfor at Fellesnemnden anbefaler følgende handlingsregler og føringer for budsjettarbeidet i de tre kommunene i overgangsperioden fram til 2020 (årene 2018 og 2019): Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene skal være minimum 1,75% - dette er i samsvar med Teknisk Beregningsutvalgs (TBU) anbefalte minimumsnivå Ingen av kommunene skal være registrert i ROBEK pr Ingen av kommunene skal være avhengige av eiendomsskatt i 2019 for å nå målsettingene ovenfor Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden fram til 2020, som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune (jfr plattformens pkt 11, punkt b). Handlingsreglene legges frem som orienteringssak i de tre kommunenes formannskap Det er lagt inn i budsjettet 2,5 millioner kroner til prosjektrådmannen i L.nr / Arkiv: 2018/

6 Statsbudsjettet Frie inntekter Statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem mandag 8. oktober. Nedre Eiker fikk en antatt nominell vekst i frie inntekter på 3,3 %, mens snittet for Buskerudkommune ble 3,1 % og landet ble 2,9 %. Anslaget på frie inntekter (sum skatt og rammetilskudd) ble ca kroner som er en vekst på ca kroner (3,3 %) på anslag oppgavekorrigerte frie inntekter 2018 som er ca kroner. Deflator Deflator for 2019 er anslått til 2,8 %. Dette skal dekke lønns- og prisvekst, men ikke økte rente-, pensjons- og demografikostnader. Lønnsveksten anslås til 3,25 % og teller knapt 2/3 av deflatoren. Kostnadsnøkler Kostnadsnøklene er basis for tildeling av utgiftsutjevningen (del av rammetilskuddet) mellom kommunene. Kostnadsnøklene ble revidert for året 2017 og det er foretatt små justeringer av vektene i Totalt har Nedre Eiker et høyere antatt utgiftsbehov i 2019 enn i 2018 noe som slår positivt ut på inntektene, men negativt ut på de forventede utgiftene. Størst positivt utslag fikk indikatoren innbyggere 6-15 år som er skolebarn. Årsaken er lærenormen som gir høyere utgifter. Størst negativt utslag fikk indikatoren innbygger over 90 år. Årsaken er 21 færre innbygger i Nedre Eiker over 90 år samtidig som denne gruppen totalt sett har økt for landet. Skatteøren Skatteøren ble redusert med 0,25 prosentpoeng fra 11,8 % i 2018 til 11,55 % i Skatteøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal være 40 %. Det er positivt for Nedre Eiker, som har lave skatteinntekter, at skatteandelen i de frie inntektene reduseres. Manglende skatteinntekter kompenseres med økt rammetilskudd, noe som fører til at Nedre Eikers frie inntekter øker, og forskjellen fra kommuner med høye skatteinntekter reduseres. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er lagt inn med de tall som er oppgitt i Grønt hefte (KS prognosemodell). Positivt for Nedre Eiker er at kompensasjonsgraden for kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet ble trappet opp til 60 % for noen år siden. For inntekter under 90 % av landsgjennomsnittet er kompensasjonsgraden 35 %. Det betyr at for hver million i skatteinntekter som Nedre Eiker mangler vil kroner bli kompensert i rammetilskuddet. Nytt inntektssystem for kommunesektoren signaliserer en dreining over til mer penger til større kommuner og til de kommunene som velger å bli en del av et regionalt senter. Nedre Eiker får 5,5 millioner kroner i overgangsstøtte til kommuner som slår seg sammen og regionsentertilskudd på ca. 2,5 millioner kroner i 2018 og I økonomiplanen er rammetilskuddet ikke justert for verken inflasjon eller befolkningsøkning. Det er det heller ikke gjort på utgiftssiden for tjenestene, dermed er demografikostnadene tatt hensyn til gitt at disse også neste årene dekkes inn i statsbudsjettet. Forutsetningen er at økning i rammetilskudd og skatt skal dekke økningen i etterspørselen av tjenester, samt lønns- og prisvekst. Det er ikke forventet spesielt stor endringer i etterspørselen de neste fire årene. Imidlertid vil kommunereformen og kommunesammenslåing endre rammetilskuddet for Det vil bli utarbeidet et «skyggebudsjett» for en samlet ny Drammen kommune. Dette vil kun bli en skisse for det første året. L.nr / Arkiv: 2018/

7 Nedre Eiker har pr. september 2018: 82,7 % av landsgjennomsnittet på skatteinngang. 94,4 % av landsgjennomsnittet for skatt og inntektsutjevning Skatteinntekter i % av landsgjennomsnittet Nedre Eiker 82,9 83,2 84,8 82,1 86,4 84,2 83,4 Drammen 98,3 97,1 96,3 96,6 99,0 97,8 99,0 Kongsberg 101,7 105,7 110,6 113,0 110,6 112,0 112,7 Lier 111,5 110,6 109,9 109,0 112,8 109,3 110,2 Øvre Eiker 92,6 90,9 91,5 89,4 90,0 88,7 87,0 Kilde: Finansdepartementet Skjønnsmidler Fylkesmannen i Buskerud fordelte i første tildeling av skjønnsmidler for 2019 i alt 32,1 millioner kroner til kommunene i Buskerud. 5,5 millioner kroner ble holdt tilbake til tildeling høsten Nedre Eiker ble tildelt 3,75 millioner kroner i første tildeling og vil søke midler ved andre tildeling. Skjønnstilskuddet er alltid inkludert i beløpet for rammetilskudd. Det er ikke lagt inn skjønnstilskudd for Fylkesmannen i Buskerud fordelte i første tildeling av skjønnsmidler for 2018 i alt 22,16 millioner kroner til kommunene i Buskerud. 15,44 millioner kroner ble holdt tilbake til tildeling høsten Av dette er 4 millioner kroner delt ut til prosjekter, så det gjenstod 11,44 millioner kroner hvor Nedre Eiker bakgrunn lokale forhold fikk tildelt 1 million kroner. Justeringer og oppgaveendringer Når kommunen blir pålagt nye oppgaver, og oppgaver blir avviklet, endres overføringene i rammetilskuddet. Det er derfor ikke relevant å sammenligne tallene for frie inntekter fra år til år uten å ta med eventuelle oppgaveendringer. Ressurskrevende tjenester Kommunens egenandel for resurskrevende tjenester og kompensasjonsgraden vil først bli klar når statsbudsjettet er endelig vedtatt i begynnelsen av desember. Dette gjelder også for inneværende år. Effektivisering med 0,5 % Kravet fra KRD om 0,5 % effektivisering er lagt inn i hvert rammeområde og utgjør samlet ca. 8 millioner kroner i Det er ikke lagt inn ytterligere effektivisering i årene Gebyrsatser Gebyrene er foreslått endret etter statlige maksimalsatser eller priser tilnærmet selvkost. Det vil i gebyrsakene bli lagt vekt på å klargjøre de valgene som gjøres mht. størrelsen på gebyrene. Det vil også bli lagt ned en jobb i kommunesammenslåingsarbeidet med å tilpasse gebyrene i de tre kommunene med mål om sammen gebyr uansett hvor innbyggeren bor i den nye kommunen. Imidlertid skal summen av gebyrer ikke bli lavere. Prisvekst i kommunens budsjett På mange områder er ikke budsjettet justert for prisvekst på mange år. Et eksempel er utgifter til kjøp av materiell og tjenester til eiendomsdrift som burde vært indeksregulert med 4,6 millioner kroner for å opprettholde samme volum av innkjøp. L.nr / Arkiv: 2018/

8 Lønnsvekst I forslaget til budsjett for 2019 er det lagt inn en økning på lønnpostene (inkl. sosiale utg.) på ca. 30 millioner kroner. Dette er ment å dekke lønnsoppgjør for både Økningen på lønnspostene er i budsjettet fordelt på tjeneste områdene. Pensjonskostnader De budsjetterte satsene for pensjon er uendret i forhold til 2018 budsjett. Kostnadene for pensjon har vært stabile de senere årene, men premieavviket har skapt et for godt driftsresultat i forhold til hva som er betalt av fakturaer. Ordningen med premieavvik og amortisering er omdiskutert, men det er vanskelig å avvikle ordningen med premieavvik uten videre. Premieavvik var ved avslutning av regnskap 2017 på ca. 78 millioner kroner. Årlig amortisering er beregnet til ca. 12 millioner kroner. Amortisering (utgiftsføres i driftsregnskapet) av premieavvik er ikke budsjettert, men forutsettes dekket opp av samlet lønnsbudsjett inkl. sosiale kostnader og eventuelt positivt premieavvik. Et positivt premieavvik øker akkumulert premieavvik og øker inntektene i driftsbudsjettet. Imidlertid er premieavviket penger som er utbetalt og som svekker kommunens likviditet med de 78 millioner kroner som står i balansen. Dette beløpet må til tider dekkes opp gjennom andre bankinnskudd eller kassakreditten. Utbytte Nedre Eiker Eiendomsutvikling AS Det er ikke budsjettert med et utbytte (inntekt) i økonomiplanperioden. Selskapet er fortsatt i en oppstartsfase og det er mulighet for at kommunen kan hente ut utbytte, men av forsiktighetshensyn er inntekten ikke budsjettert. Demografi Nedre Eiker er en vekstkommune med gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % siste ti år. Målet i kommuneplanen er 1,5 % befolkningsvekst. Prognoser fra SSB anslår at det vil bli over innbyggere i I 2020 er det prognose på innbyggere som er flere innbyggere enn ved årsskiftet Dette er tema under de ulike tjenestene som renseanlegg, skole, barnehage, eldreomsorg mv. Demografi Innb. 0-5 år Innb år Innb år Innb år Innb år Innb. o/90 år Sum Endring fra året før Endring på 11 år +14 % Innb. o/ 80 år Endring fra året før Endring på 11 år 7 % 57 Innb år Endring fra året før Endring på 11 år +57 % 924 Innb år Endring fra året før Endring på 11 år +8 % 231 L.nr / Arkiv: 2018/

9 På 11 år har befolkningsveksten vært 14 % totalt i kommunen. Imidlertid har aldersgruppen over 80 år økt med bare 7 % og aldersgruppen 6 15 år med bare 8 %. Størst vekst har det vært i aldersgruppen år som har økt med hele 57 %. Det betyr at aldersgruppen over 80 år vil vokse svært mye de kommende årene. Statistisk sentralbyrås prognose anslår en vekst på 87 % neste 10 år. Statistisk sentralbyrå la frem nye befolkningsprognoser i år som viser de forventede endringene i de ulike aldersgrupper etter tjenestebehov som barnehage (+ 5 %), skole (- 8 %) og omsorgstjenester (+ 87 %). Videre viser tabellen endringen i gruppen år som er skatteyterne bare vil øke med ca. 8 %. Total forventet befolkningsvekst neste 10 år er på ca. 10 %. Hovedalternativet (MMMM) Nedre Eiker år år år år år år år år år år eller eldre Alle Gjeld, renter og avdrag Norges Banks styringsrente er i dag 0,75 %. Det er forventet at Norges Bank vil holde styringsrenten på et historisk lavt nivå en stund fremover. Dette betyr at det er rimelig å forvente et rentenivå på kommunens lån på maksimalt 2,2 % neste år og 2,5 % de påfølgende år. Kommunen har ikke rentesikringsfond. Ca. halvparten av kommunens låneportefølje er lån til fastrente, mens resten av låneporteføljen er på ren flytende rente eller rente knyttet mot NIBOR. For 2019 er det budsjettert med 2,2 % rente for lånene med flytende rente og 2,5 % for nye lån. I årene er det budsjettert med 2,3 % rente i gjennomsnitt. Utvikling i langsiktig gjeld for kroner Lån IB Nye lån Avdrag Lån UB Tallene for årene er regnskapstall. Slik forslag til investeringsbudsjett foreligger (tabell 2A og 2B) øker gjelden i 2019 med 119 millioner kroner. Låneopptakene i årene er basert (tabell 2A og 2B) med de prosjekt og beløp som er listet opp i tabellene. Dette er hva Nedre Eiker selv kan finansiere i den kommende fireårs perioden. Det påpekes at hverken nytt sykehjem, sentrumsutvikling Mjøndalen, skolebygg eller Åsen barnehage ligger inne i tabell 2B. Disse investeringene overstiger Nedre Eikers evne til å betjene lån. Dette er tema i kapitel 0 I regnskap 2017 ble renter bokført med ca. 30,8 millioner kroner. En økning i renten med ett prosent poeng på en gjeld 1,7 milliarder kroner, betyr en ekstra renteutgift på ca. 25 millioner kroner. L.nr / Arkiv: 2018/

10 Kommuneloven 50.7a regulerer minste tillatte avdrag, og budsjettet er basert på minimums avdrag. Dette er ikke realistisk for de siste årene i økonomiplanperioden siden det er varslet innstramninger i hvor lave avdrag kommunene kan betale. Det imidlertid ikke kommet signaler på hverken nivå på avdrag eller når endringen vil tre i kraft, men overslag basert på tilgjengelig informasjon viser en økning på minimum 20 millioner kroner. Nedre Eiker har ikke spesielt høy lånegjeld pr. innbygger, men lave frie inntekter og derfor dårlig evne til å betjene gjelden. Fylkesmannens anbefalinger vedrørende kommunenes gjeld: Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Mål for gjeld og egenfinansiering i ny kommune I politisk plattform for ny kommune heter det (se side 5). Kommunen skal ha en egenfinansiering av investeringer % Det er ikke lagt inn noe som helst egenfinansiering i investeringsbudsjettet for Nedre Eiker. Likviditet Kommunen har hatt svak likviditet de senere årene som følge av akkumulert underskudd og premieavvik. Både underskudd og premieavvik er penger som er utbetalt og som derfor må finansieres. I enkelte perioder har kommunen vært nødt til å benytte kassakreditten. Netto driftsresultat Budsjettet i tabell 1 Hovedoversikt drift er saldert med regnskapsmessig balanse og et netto driftsresultat på null kroner i Selv et moderat investeringsbudsjett fører til økning i rente- og avdragsutgiftene som økning i VA gebyrer dels dekker inn med økte inntekter. Til tross for at kun minste tillatte avdrag beregnet som utgift, ble det ikke rom for et positivt netto driftsresultat, På grunn av særegne regnskapsprinsipper anslår Teknisk beregningsutvalg (TBU) at kommunene over tid bør ha et netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekter. Det betyr at Nedre Eikers netto driftsresultat burde være minimum 30 millioner kroner. Dette kravet til driftsresultat er i tråd med handlingsregler for budsjettarbeid i nye Drammen kommune. Dette målet er ikke nådd i forslaget til budsjett 2019 og økonomiplan Ut av ROBEK Nedre Eiker ble meldt inn i ROBEK for tredje gang etter ett stort underskudd i Akkumulert underskudd pr. 1. januar 2018 var ca. 31 millioner kroner. Imidlertid fikk kommunen et overskudd i 2017 som gjorde det mulig å dekke inn akkumulert underskudd og enda ha igjen ca. 60 millioner kroner på disposisjonsfondet. Slik økonomiplanen er lagt i dette dokumentet vil kommunen være ute av ROBEK ved regnskapsavslutning for 2018 på sommeren Detter er i tråd med målet i plattform for ny kommune. L.nr / Arkiv: 2018/

11 Kommuner anbefales å bygge opp et disposisjonsfond for å kunne takle eventuelle svingninger i driftsutgifter eller driftsinntekter utenfor kommunens egen kontroll. Anbefalt størrelse, og nedfelt i plattform for ny kommune, på disposisjonsfond er 3-5 % av driftsinntektene eller ca millioner kroner for Nedre Eiker. Kommunen har de senere år ingen egenfinansiering av investeringene, noe som ikke er bærekraftig i det lange løp. I tillegg har avdragene på gjelden vært på et minimums nivå i mange år, men vil sannsynligvis måtte økes med ca. 20 millioner kroner pga. nye regler som kommer i ny kommunelov gjeldende fra 2020 eller senere. Økonomiplanperioden siste år som egen kommune De største utfordringene for blir: å beholde balanse i driften å betjene den stadig økende gjelden med renter og avdrag å opprettholde et forsvarlig og kvalitativt godt nok tjenestetilbud å takle nedgangen i frie inntekter å betjene pensjonskostnadene inkl. utgiftsføring av premieavvik å gjøre seg klar til å bli en del av ny storkommune å forberede investeringer i sykehjem, skole og barnehage bygg Renter og avdrag blir en stadig større byrde. Inndekning av renter og avdrag må tas fra rammeområdene. I statens opplegg for kommuneøkonomien (frie inntekter) tas det ikke særskilt hensyn til økte pensjons-, rente- og avdragskostnader. L.nr / Arkiv: 2018/

12 3 Året Vekslingsfelt til Nye Drammen kommune Innledning Gjennom stortingsproposisjonen 96 S ( ) om ny kommunestruktur vedtok Stortinget våren 2017 å opprette en ny kommune bestående av Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Kommunene fattet positive vedtak om sammenslåing i Den nye kommunen skal hete Drammen. En fellesnemnd, som består av folkevalgte fra de tre kommunene, har det politiske ansvaret for arbeidet med å etablere den nye kommunen. Saker som påvirker de ansattes arbeidsforhold drøftes i et felles partssammensatt samarbeidsutvalg, før fellesnemnda treffer avgjørelser. Elisabeth Enger ble ansatt som prosjektrådmann fra 1. januar Hun har det administrative ansvaret for etablering av Nye Drammen kommune. Sakspapirer til møtene i fellesnemnda og felles partssammensatt samarbeidsutvalg publiseres i Drammen kommunes innsynsløsning. En digital prosjektportal oppdateres jevnlig med all informasjon om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver og hvor langt de er kommet. Prosjektportalen er tilgjengelig gjennom nettsiden Alle møtene i fellesnemnda og felles partssammensatt samarbeidsutvalg er åpne, og via nettsiden publiseres viktige vedtak som fattes i forbindelse med etableringen av Nye Drammen kommune. Budsjett og økonomiplan i vekslingsfeltet til ny kommune Budsjettbehandlingen for perioden 2019 til 2022 er spesiell ettersom dette blir siste budsjettbehandling i de nåværende kommunene. Nåværende kommunestyrer/bystyre skal på vanlig måte vedta årsbudsjett for 2019, og på vanlig måte godkjenne økonomiplanen for Samlet investeringsoversikt fra de tre kommunene tas til orientering. Økonomiplanene vil være anbefalte prioriteringer fra nåværende kommuner som Nye Drammen vil gjennomgå på ny i et samlet perspektiv for den nye kommunen. Dette innebærer at både vedtak, struktur og budsjettinnhold vil være noe annerledes enn tidligere. De tre rådmennene og prosjektrådmannen har drøftet med Fylkesmannen hvordan dette vekslingsfeltet kan håndteres riktig. Tilpasning til felles inntektsforutsetninger Det er viktig at de tre kommunene allerede inn mot 2019 har et felles utgangspunkt for ressurssituasjonen fremover for beregning av frie inntekter som består av skatt og rammetilskudd. Grunnlaget er nye prognoser for befolkningsvekst som ble lagt frem av Statistisk sentralbyrå i juni Det er derfor utarbeidet en felles analyse som innebærer at de tre kommunene utarbeider budsjettet med samme forutsetninger om vekst i frie inntekter. Dette vil lette samordningen senere. Rådmennene har lagt til grunn Fellesnemndas anbefaling i arbeidet med økonomiplanen for Felles investeringsoversikt Det er viktig med et langsiktig perspektiv når årsbudsjettene behandles. Svelvik, Nedre Eiker og Drammen legger derfor frem en felles investeringsoversikt som vil fremstå som en anbefaling av investeringsprofil og konkrete prioriterte tiltak fra den enkelte kommune. Nedenfor vises felles investeringsoversikt som en oppsummering av de tre kommunenes prioriteringer. Oversikten er sortert ut fra KOSTRA-funksjoner og organisasjonsuavhengig. L.nr / Arkiv: 2018/

13 Samlet investeringsoversikt for Drammen, Nedre Eiker og Svelvik Område Samlet Budsjett Forslag økonomiplan Administrasjon 86,6 35,6 21,2 21,7 165,2 Barnehage 30,2 53,9 56,9 30,2 171,1 Barnevern 44,6 1,0 1,0 1,0 47,6 Bolig 88,9 55,2 33,1 33,4 210,6 Brann og ulykkesvern 1,8 2,0 2,0 2,0 7,8 Forvaltning 2,3 0,3 0,0 0,0 2,6 Idrett 74,3 14,6 10,6 10,6 110,1 Kultur 22,6 3,4 3,4 3,4 32,8 Livssyn 8,1 1,0 4,0 1,0 14,1 Næring 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Nærmiljø 79,7 91,0 64,9 52,9 288,5 Omsorg 118,2 176,3 219,0 229,0 742,5 Samferdsel 101,0 119,2 48,2 129,0 397,4 Skole 382,5 368,2 215,2 116,0 1081,8 Sosial 11,1 36,1 1,1 1,1 49,4 Teknisk 4,4 3,4 6,1 3,5 17,3 VAR 231,1 246,3 241,4 229,6 948,3 Økonomi 55,6 51,1 51,1 51,1 208,9 Totalsum 1344,3 1260,0 980,5 917,0 4501,8 Detaljert oversikt ligger som vedlegg Investeringsoversikten viser samlede foreslåtte investeringer i 4-års perioden 2019 til 2022 på cirka 4,5 milliarder kroner i hele perioden, hvorav 1,3 milliarder kroner i I 2019 utgjør investeringsplanene i Svelvik 154 millioner kroner, Drammen 991 millioner kroner og Nedre Eiker 193 millioner kroner. Investeringene er angitt i bruttobeløp, inklusiv merverdiavgift og før fratrekk for ulike investeringstilskudd. Investeringsoversikten inneholder de prosjektene som foreslås prioritert, og som kan dekkes inn innenfor hver av de tre kommunenes økonomiske rammer slik de er i dag. Investeringene i Nedre Eiker og Svelvik er i sin helhet foreslått finansiert med lån, uten tilførsel av egenkapital utover eventuelle statlige investeringstilskudd og refusjon av merverdiavgift. I budsjettforslaget til Drammen er det innarbeidet egenfinansiering i 4-års perioden på 437 millioner kroner, noe som oppfyller Drammen kommunes nåværende handlingsregel om 20 % egenfinansiering av ikkerentable investeringer. Utover de investeringene som er med i investeringsoversikten er det skissert både ønsker og behov for investeringer som rådmennene ikke har funnet rom for innenfor denne 4-års perioden. Dette kan for eksempel være investeringer i sykehjem/omsorgsboliger både i Nedre Eiker og Drammen, legevakt/helsehus, Byhus i Svelvik, mer skolekapasitet, fullfinansiering av bybrua i Drammen eller andre gode formål. Det vil altså være Nye Drammen som skal prioritere og finansiere investeringene for tiden fra 2020 og fremover. Investeringer må sees i et langsiktig perspektiv utover den kommende 4-års perioden Sum L.nr / Arkiv: 2018/

14 og prosjektrådmannen i Nye Drammen skal utarbeide en års investeringsplan for den nye kommunen. Investeringsbehovet vil samlet sett være på et nivå som utfordrer den nye kommunens investeringskapasitet. Investeringskapasitet uttrykkes gjennom evnen til å dekke drift og fremtidige rente- og avdragsutgifter, også om lånerenten øker. Samtidig skal det være rom for utvikling av tjenester. Dette krever en robust økonomi med størst mulig grad av egenfinansiering og derved lavest mulig låneopptak. Nye Drammen har skissert økonomiske handlingsregler som sier at en skal ha en egenfinansiering på % av investeringene, samtidig som det skal bygges opp fondsreserver på 3 % av brutto driftsinntekter. Egenfinansiering til investeringer fremskaffes først og fremst gjennom årlige overskudd fra driften. Salg av aktiva eller bruk av oppsparte fond er også kilder til egenfinansiering, men dette er begrensede ressurser. Etableringene av en ny stor kommune vil gi muligheter for å skape overskudd gjennom omstilling og effektivisering. Forsvarlig omstilling vil ta tid og mulighetene for egenfinansiering tilsvarende lav. Oppfyllelse av handlingsreglene allerede fra 2020 vil derfor innebære at samlet investeringsnivå vil måtte reduseres og ønskede investeringer dermed blir skjøvet ut i tid. Prosjektrådmannen tar sikte på å legge en slik gradvis opptrapping til grunn for arbeidet med første budsjett/økonomiplanen for Nye Drammen. Investeringsoversikten inneholder mange spesifikke prosjekter, men også mer generelle rammer for behov som til dels er overlappende mellom kommunene. Nye Drammen har den fordelen at dette muliggjør å skape handlingsrom ved stram prioritering og vurdere investeringsbehovene samlet og på tvers av tidligere kommunegrenser. Det er foreløpig ikke utarbeidet et samlet helthetlig og saldert driftsbudsjett for Nye Drammen for årene 2020 til Arbeidet med dette er startet opp og vil intensiveres når budsjettene for 2019 er fremlagt og behandlet i de tre kommunene. Samlet effekt av drift- og kapitalkostnader til investeringer fremover blir innarbeidet i den nye kommunens 4-årige økonomiplan og langtidsplan som legges fram av prosjektrådmannen og vedtas i nytt kommunestyre høsten Effekter på driftsbudsjett i 2019 Etableringen av prosjektorganisasjonen til nye Drammen er finansiert ved statlige tilskudd. Kommunene har fått utbetalt engangsmidler på til sammen 41 millioner kroner. I tillegg har Drammen fått utbetalt regionsentertilskudd på 5 millioner kroner og et tilskudd til nytt, felles sakog arkivsystem på 3,5 millioner kroner. I 2018 og 2019 forventes det regiontilskudd på samlet rundt 20 millioner kroner. Midlene disponeres av fellesnemnda. Når den nye kommunen er opprettet, vil det i 2020 bli utbetalt ytterligere 31,5 millioner 2018-kroner i reformmidler. Disse inntektene, som er særskilt knyttet til sammenslåingen, er disponert til kostnader til politisk styring av prosjektet, prosjektstab og prosjektene i styringsdokumentet. Kostnader utover disse må finansieres av dagens kommuner. Justeringer i 1. tertialrapport 2019 Før etableringen av ny kommune skjer i 2020 er det en rekke kostnader som trolig vil påløpe allerede i 2019, og som ikke er budsjettert i prosjektet. Det kan være flyttekostnader, kostnader til skilting mv som ikke kan skyves til 2020, kostnader til nytt kommunestyre, som kommer i tillegg til de eksisterende kommunestyrene. Det gjelder også nye faste lederstillinger, som vil inngå som en del av kapasiteten i forberedelsene. Det er forutsatt i politisk plattformen at ledergruppen jobber sammen med prosjektrådmannen. Kommunene må være tilbakeholdende med nyansettelser i perioden fram mot Det er innført et eget regime i medhold av omstillingsavtalen. Det forutsettes at reduserte lønnskostnader finansierer faste stillinger i Nye Drammen. L.nr / Arkiv: 2018/

15 Det er for tiden for tidlig i prosessen til å ha oversikt over effekten av alle slike kostnader. Det signaliseres derfor at rådmennene vil komme tilbake til dette i revidert budsjett i 1. tertialrapport Noen kostnader er imidlertid foreslått innarbeidet i driftsbudsjettet for Dette gjelder kostnader til valg 2019, samt utvikling og samordning av IKT. Valg Arbeid for økt valgdeltakelse, endrede forutsetninger og rammene fastsatt av fellesnemnda medfører at kostnaden for gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget er beregnet til 11 millioner kroner. I sak 26/18 vedtok fellesnemnda budsjettmodell for valggjennomføringen. Det ble i den forbindelse vedtatt at kostnaden fordeles etter innbyggertall. Med dette som bakgrunn er Svelviks andel 0,7 millioner kroner, Drammens andel 7,6 millioner kroner og Nedre Eikers andel 2,7 millioner kroner. IKT-løsninger i Nye Drammen kommune Prosjekt Nye Drammen har startet arbeidet med å etablere en felles plattform for kommunenes IKT-tjenester. De tre kommunene har rundt 150 fag- og støttesystemer. Prosjektet skal både videreføre dagens IKT-tjenester i kommunene og legge til rette for utvikling av en moderne IKTplattform som kan gi store gevinster for Nye Drammen. Dette arbeidet er avgjørende for at den nye kommunen skal kunne gi innbyggerne gode tjenester, slik som digital søknad om barnehageplass og SFO, innsynsløsning for politikere og innbyggere, eiendomsregister, løsning for byggesaksbehandling og for å tilrettelegge for bruk av ny velferdsteknologi. Nytt sak- og arkivsystem og økonomisystem vil effektivisere kommunens drift. Det er avsatt ressurser til å ivareta sikkerhet, både på drift og personvern. Prosjektet er inndelt i seks delprosjekter, med ett felles prosjektstyre. Delprosjektene dekker områdene arkiv og saksbehandling, administrasjon, helse og omsorg, oppvekst, tekniske tjenester og IKT-plattform. IKT-tjenesten i kommunene er i dag dimensjonert for en robust og stabil daglig drift. For fortsatt å kunne drifte dagens tjenester, samtidig som det skal bygges en ny IKT-plattform, kreves det at kommunene styrkes med kompetanse og kapasitet, spesielt innenfor prosjektledelse og IKT. I 2019 må eksisterende kommuner bidra med et samlet beløpet 64,5 millioner kroner som fordeles etter innbyggertall. Det innebærer at Svelviks andel er 4,3 millioner kroner, Drammen 44,2 millioner kroner og Nedre Eiker 16,0 millioner kroner. Harmonisering av IKT-systemer er komplisert. Prosjektet er i en tidlig fase, og det er både usikkerhet når det gjelder fremdrift og ressursbehov. Rådmennene vil følge prosjektet nøye, og kommer tilbake til prosjektet i kommunenes tertialrapporteringer i Mobilisering og belastning på nåværende organisasjon Arbeidet med å skape en ny kommune pågår med stor involvering av mange ansatte i dagens kommuner fordelt på en rekke prosjekter. Dette sikrer forankring og kvalitetssikring av prosessen, men fører samtidig til stor belastning på organisasjon og enkeltmedarbeidere som samtidig skal sikre driften av de eksisterende kommunene. Dette forventes å forsterkes utover i 2019 etter hvert som ny organisasjon blir satt og ledere og ansatte får hovedfokus på Nye Drammen. Fellesnemnden har sendt brev til de tre kommunene hvor de ber kommunene; «sikre at saker til behandling i kommunestyrene i 2018 og 2019 handler om normal drift, og ikke binder opp ressurser knyttet til krevende utvikling og nye satsinger. Fellesnemnda ber også kommunene se på aktiviteten i de tre kommunene og vurdere om det er tiltak som kan nedskaleres for å sikre ressurser til å realisere de mål og visjoner som er nedfelt for Nye Drammen» L.nr / Arkiv: 2018/

16 Interkommunalt samarbeid I 2019 vil det være et stort fokus på tilpasninger av nåværende interkommunale samarbeid. Nye Drammen har iverksatt to hovedprosjekter som arbeider med disse spørsmålene, prosjektene P3 regional posisjon og AP5 Interkommunalt samarbeid og eierskap. Enkelte samarbeid endres og etableres i basisorganisasjonen allerede fra som D-ikt og Landbrukskontor. Men andre samarbeid som for eksempel Kommuneadvokat og Kemner er besluttet avviklet fra Øvrige selskap og samarbeid som for eksempel AS er, IKS er og andre 28 samarbeid (f.eks. Betzy og Bris) er planlagt vurdert blant annet som følge av utvikling av en ny eierpolitisk plattform i Kommunesamarbeidet i Vestregionen er besluttet avviklet, mens kommunehelsesamarbeidet er forslått videreført til Det videre arbeid med økonomiplan Nedre Eiker, Svelvik og Drammen kommune vil legge fram sitt budsjett for 2019 samtidig den 30. oktober Deretter vil budsjettene på vanlig måte bli behandlet i den enkelte kommune. Etter at budsjettene for 2019 er vedtatt vil budsjettarbeidet for i Nye Drammen intensiveres og forankres i fellesnemnda. L.nr / Arkiv: 2018/

17 4 Samlet oversikt over drift Tabell 1 Hovedoversikt drift (hjelpetabell) Tabell 1 Drift Regnskap 2016 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 SENTRAL ADMINISTRASJON SPESIALTJENESTER BARN OG UNGE ØP 2020 ØP 2021 ØP OPPVEKST KULTUR OG FRITID HELSE OG VELFERD SOSIALE TJENESTER OG TILTAK TEKNISKE TJENESTER VANN OG AVLØP KIRKE HERMANSENTERET F-SKAPETS DISP.KTO FINANS (tab. B) Sum rammeområder Sum rammeområder Sum rammeområder Korr. fond rammeområder SKATT RAMMETILSKUDD Sum frie inntekter RENTEKOMP. HUSBANKEN STATSTILSK. FLYKTNINGER KALKULATORISKE AVSKRIV KALKULATORISKE RENTER AVSKRIVNINGER PENSJION OVERFØRING NYE DRAMMEN Sum a. sentr. utg./inntekt Brutto driftsresultat Finansinntekter UTBYTTE GLITRE NETT AS RENTEINNTEKTER RENTER LÅN. G N AS L.nr / Arkiv: 2018/

18 Tabell 1 Drift Regnskap 2016 Regnskap 2017 MOTTATTE AVDRAG Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum finansinntekter Finansutgifter RENTEUTGIFTER RENTEUTG. HUSBANKEN AVDRAG UTLÅN Sum finansutgifter ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Resultat finanstransaksjoner MOTPOST AVSKRIVNINGER Netto driftsresultat BRUK AV TIDL. ÅRS OVERSKUDD. AVSETN BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE FOND Sum bruk av avsetninger OVERF. TIL INVEST. REGN INNDEKNING UNDERSKUDD AVSETN. TIL DISP. FOND AVSETN. TIL BUNDNE FOND Sum avsetninger Regnskapsmessig mer(+)/mindre(-) forbruk Inntekter har minus i fortegn. Utgifter har pluss i fortegn. Tabell 2 for investering er på side 79. L.nr / Arkiv: 2018/

19 5 Obligatorisk tabeller drift og investering Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3 angir følgende for oppstilling av budsjett- og regnskapstall. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 (1A og 1B) og 2 (2A og 2B) til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Nedre Eiker har i en årrekke brukt egenkomponert tabell 1 Hovedoversikt Drift og tabell 2 Hovedoversikt Investering som ikke tilfredsstiller kravene i forskriften. Dette har blitt påpekt av Buskerud Kommunerevisjon og fra 2015 la rådmannen frem de obligatoriske tabellene for budsjettvedtak. De egenkomponerte tabellene er lagt inn i dette dokumentet: Tabell 1 Hovedoversikt drift (hjelpetabell) side 17 Tabell 2 Hovedoversikt Investeringer (hjelpetabell) på side79 Alle tall i de obligatoriske tabellene er i hele kroner og uten fortegn, som er minus for inntekter og pluss for utgifter. Det betyr at tallene ikke uten videre kan legges sammen uten å skille på hva som er utgifter og inntekter. Økonomisk oversikt drift Drift Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter L.nr / Arkiv: 2018/

20 Drift Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Netto driftsresultat for 2017 ble på 70,3 millioner kroner. Dette utgjør ca. 4,1 % av driftsinntektene. Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 56,3 millioner kroner. Det er i årene fremover lagt opp til nullresultat. L.nr / Arkiv: 2018/

21 Økonomisk oversikt investering Inntekter Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Husbanken Utlån Husbanken Kjøp av aksjer og andeler KLP, NEEAS Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Husbanken Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert L.nr / Arkiv: 2018/

22 Budsjettskjema 1A - drift Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter og -utgifter Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Budsjettskjema 1B drift Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Formannskapet Sentraladministrasjon Spesialtjenester barn og unge Oppvekst Kultur og fritid Helse og velferd Sosiale tjenester og tiltak Tekniske tjenester Vann og avløp Kirken Hermansenteret Finans (B) Finans (A) L.nr / Arkiv: 2018/

23 Budsjettskjema 2A - Investering Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Sum Finans (A) Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP 2022 Investeringer i anleggsmidler 2A Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg aksjer/andeler ført på ans Mottatte avdrag og refusjoner Tilskudd til investeringer Overført fra driftsregnskapet Moms ført på ansvar Kjøp av aksjer/andeler ansvar Sum tabell B L.nr / Arkiv: 2018/

24 Budsjettskjema 2B Investering Prosjektnummer Budsjettskjema 2B - investering Sentraladministrasjon Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 ØP 2020 ØP 2021 ØP IKT-INVESTERINGER NEK Sum Sentraladministrasjon Oppvekst 1222 SKOLER OPPGRAD. UTEOMRÅDER TILPASNING SKOLEBYGG BARNEHAGER OPPGRAD. UTEOMRÅDER IKT-INVESTERINGER ELEVER BARNEHAGER VOGNSKUR OG LAGERPLASS Sum Oppvekst Kultur og fritid 1225 WILDENVEYSPLASS BIBLIOTEK FORSAMLINGSHUS OPPGRADERING Sum Kultur og fritid Helse og velferd 1619 RIKTIG TJENESTETILBUD INVENTAR/HJELPEM. HELSE og VELFERD BÆRBAR PAS. JOURNAL VELFERDSTEKNOLOGI Sum Helse og velferd Tekniske tjenester 1001 BARNEHAGER BEHOVSANALYSE DIGITALISERING DELESAKSARKIV EIENDOMMER KJØP OG SALG OMRÅDEPLANER GATELYS NYE STREKK OG STOLPER BUSKERUDBYEN RENHOLDSMASKINER MASKINFORVALTNINGEN MASKINER OG TRANSPORTMIDLER UTSKIFTING MILE ETTERDRIFTSFORPLIKTELSER GANG/SYKKELVEI OG KOLLEKTIV GANG/SYKKELVEIER VEI OPPGRADERING TILTAK TRAFIKKSIKKERHETSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN BYGG KORVALDVEIEN OPPRUSTING ÅSEN UTBYGGING VEI UTBYGGINGSAVTALER FLOMSIKRING EGENANDEL FLOMSIKRING MØLLENHOF BARNEHAGE UTEANLEGG MATTER KNAS OVERDRAGELSE 45/ PARKER/LEKEPLASSER FONTENE V.HAGAN L.nr / Arkiv: 2018/

25 Prosjektnummer Budsjettskjema 2B - investering Regnskap Budsjett Budsjett ØP 2020 ØP 2021 ØP OPPGRADERING BYGG HAGLUND PU-BOLIGER REHAB TUNET FLISA IKT-INVESTERINGER NEK LYSLØYPER - OPPGRADERING BEREDSKAP BRÅTA OVERBYGG AKTIV I TETEN MIKKELSVEIEN PU OMSORGSBOLIGER STEINBERG BARNEHAGE, NY EKNES SVØMMEHALL ENØK-PROSJEKT VEIAVANGEN U SKOLE STRATEGISK EIENDOMSKJØP LANGLØKKA BARNEHAGE UTBYGGING ÅSEN BARNEHAGE DRIFTSBYGG FOR FORMÅLSBYGG FLYTTE LAGER/DEPONI TEKNISK DRIFT ÅSEN SKOLE LANGRAND 15 PU OPPGRADERING BRÅTA KJØKKEN KNAS SOLBERG SPINDERI HELDØGNS OMSORGSPLASSER - KROKSTADELVA SKOLER AREALUTVIDELSE PAVILJONGER SOLBERGLIA OMBYGGING UTLEIEBOLIG TOMTER INNLØSNINGSERVERV SKOLE OPPGRADERING A.ROM LÆRERE FORSTERKEDE SMÅHUS VASSENGA ISANLEGG VIKHAGAN NÆRLEKEPLASS SKOLER AREALUTVIDELSE SKOLEBRUKSPLAN ELEVER - BYGG TUSENÅRSSTEDET - AKTIVITETSPARK WIFI - SENTRALE MØTEPLASSER SOLBERG SKOLE STEINBERG SKOLE KALOSJEJORDET SANERING VA STADION/MUNKHAUGHJ. SANERING VA FOLKETS HUS Sum Tekniske tjenester Vann og avløp 1102 TILTAK VANNKVALITET ÅSEN NYTT VA-ANLEGG UFORUTS. TILTAK VA BANEVEIEN SANERING VA YTTERKOLLEN-DALER NYTT VA-ANLEGG OPPGRADERING PUMPESTASJONER SANERINGSPLAN VA UTBYGGING L.nr / Arkiv: 2018/

26 Prosjektnummer Budsjettskjema 2B - investering Regnskap Budsjett Budsjett ØP 2020 ØP 2021 ØP FJERNAVLESTE VANNMÅLERE RENSEANLEGG OPPGRADERING RENSEANLEGG NYTT MJØNDALEN SENTRUM FLOMSIKRING ETTERARBEID AVSLUTTEDE PROSJEKTER KALOSJEJORDET SANERING VA SOLBERGELVA NY VANNLEDNING STADION/MUNKHAUGHJ. SANERING VA IT INFRASTRUKTUR VA HORGEN NYTT VA-ANLEGG BUSKERUD PARK VA/VEI KORVALDVEIEN Sum Vann og avløp Kirken 1755 KIRKEN Sum Kirken Finans (A) 1001 BARNEHAGER BEHOVSANALYSE EIENDOMMER KJØP OG SALG OMRÅDEPLANER GATELYS NYE STREKK OG STOLPER BUSKERUDBYEN RENHOLDSMASKINER GANG/SYKKELVEI OG KOLLEKTIV VEI OPPGRADERING TILTAK TRAFIKKSIKKERHETSPLAN MILJØR. HELSEVERN BYGG WILDENVEYSPLASS FLOMSIKRING EGENANDEL FLOMSIKRING MATTER PARKER/LEKEPLASSER TILPASNING BYGG SKOLER BARNEHAGER OPPGRAD. UTEOMRÅDER OPPGRADERING BYGG RIKTIG TJENESTETILBUD IKT-INVESTERINGER NEK IKT-INVESTERINGER ELEVER LYSLØYPER - OPPGRADERING INVENTAR/HJELPEM. HELSE og V BRUK AV LÅN MOMSKOMPENSASJON BÆRBAR PAS. JOURNAL AKSJER/ANDELER EGENKAPITALTILSKUDD AKTIV I TETEN VELFERDSTEKNOLOGI MIKKELSVEIEN PU OMSORGSBOLIGER L.nr / Arkiv: 2018/

27 Prosjektnummer Budsjettskjema 2B - investering Regnskap Budsjett Budsjett ØP 2020 ØP 2021 ØP ENØK-PROSJEKT VEIAVANGEN U SKOLE ÅSEN BARNEHAGE DRIFTSBYGG FOR FORMÅLSBYGG KNAS SOLBERG SPINDERI UTLEIEBOLIG TOMTER INNLØSNINGSERVERV BARNEHAGER VOGNSKUR OG LAGERPLASS FORSTERKEDE SMÅHUS VIKHAGAN NÆRLEKEPLASS SKOLER AREALUTVIDELSE SKOLEBRUKSPLAN ELEVER - BYGG TUSENÅRSSTEDET - AKTIVITETSPARK KALOSJEJORDET SANERING VA STADION/MUNKHAUGHJ. SANERING VA Sum Finans (A) T O T A L T L.nr / Arkiv: 2018/

28 6 Rammeområdene Innledning Utfordringer på tvers av virksomheter og etater Mange oppgaver innen miljø, klima, forurensing, forsøpling, friluftsliv og lignende har i dag ikke en klar plassering i organisasjonen. Dels har ingen et klart ansvar, dels er oppgavene spredt på flere virksomheter og etater i kommunen. KOSTRA-tall viser at Nedre Eiker ligger helt i bunn nasjonalt når det gjelder tilgang på administrative ressurser. Dette medfører et press både på ledere og de som skal utføre kjernevirksomheten. Virksomhetsledere opplever lite støtte til administrasjon, personaloppfølging og fagsystemer med mer. Mål Styringsindikator Landet Status Mål 2018 Mål Sykefravær 7,8 % 8,9 % 8,5 % 8,5 % Oppgavemotivasjon* 4,4 4,3 4,4 4,4 Rolleklarhet* 4,3 4,3 4,4 4,4 * KS «10-faktor medarbeiderundersøkelse». Status er for Det gjennomføres undersøkelse i 2018, men resultatene er ennå ikke klare. Plassering i Kommunebarometeret L.nr / Arkiv: 2018/