Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

Transkript

1 Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

2 Kurs i nettverk Vise eksempel på hvordan kurs kan gjennomføres og eventuelt sette i gang videre arbeid i et nettverk

3 Tenk par - del Hvilke type kursvirksomhet tror du vil sikre et langsiktig og helhetlig utviklingsarbeid med realfag (i din kommune)? Tenk i ett minutt (tenk!) Diskuter med naboen i 1 minutt (par!) Del i plenum (del!)

4 Kursmodellen Nøkler til naturfag

5 Etterutdanningskurs for lærere i naturfag for trinn Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Kursdag I Utforske kjemiske endringer Kursdag II Partikkelmodellen Kursdag III Spenning med strøm Nettverksmøter Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Integrere grunnleggende ferdigheter for bedre læring Nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Resultater fra forskning Sjanger, nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling og oppsummering av «Kjemiske endringer» Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema med utforskende aktiviteter Nøkkelbegrep og vurdering Flere Forskerføtter ressurser Oppsummering av kurset Lærerdrevne nettverk Erfarings deling Refleksjon Prøve ut flere FFLRprogram Et semester Neste semester

6 Hvem har deltatt på dette kurset i Innlandet?

7 Tolga Karmøy Kongsvinger/ Eidskog

8 Hva handler dette kurset om?

9 Forankret i læreplanen, men også i internasjonale trender

10 Internasjonale trender Utforskende naturfag Lærere oppfordres til å bruke utforskende arbeidsmåter i undervisningen som et virkemiddel for å bedre elevers forståelse av naturvitenskapelige begreper og arbeidsmåter (Minner, Levy & Century, 2009) Science and literacy Å lære det naturvitenskaplige språket er en viktig del av naturfagundervisningen (Wellington & Osborne, 2001; Mortimer & Scott, 2003) LK06/13 Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter National Science Standards National Research Council (1996) Rocard-rapporten EU (2007)

11 LK06/13 Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Det handler å Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, stille spørsmål, sette seg inn i et tema eksperimentering, innhente og sortere systematiske ulike typer informasjon observasjoner, diskusjoner, lese kritisk vurdering, argumentasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger begrunnelser registrere, for bearbeide konklusjoner og tolke data og formidling. Forskerspiren sammenligne skal ivareta med andres disse resultater, dimensjonene i argumentere for gyldigheten av resultater opplæringen og integreres de andre diskutere egne resultater i lys av teori hovedområdene. skriftlig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!

12 LK06/13 Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster For eksempel ved å identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter,

13 Forskerføttermodellen Kjemiske endringer

14 Utviklet ved Lawrence Hall of Science Forskningsbasert Oversatt og tilpasset norske forhold Lærerveiledning og ressurser på naturfag.no Alle oversatte enheter er tilgjengelig for lærere som har gått på kurs

15 Lærerveiledning på nett Elevbøker Utstyrsbokser

16 Hovedprinsipper 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Læringsforløp over flere uker gir robust læring

17 Utforskende aktiviteter Tema/ Observasjon Stille et spørsmål Lage en hypotese Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre et eksperiment Kommunisere resultater Notere og organisere data Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultater Model from Seeds/Roots, Barber (2009)

18 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds undersøkelser Systematisk veksling Erfaring Tekst Fokus på språk og begreper

19 Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør Systematisk det! Si det! Les variasjon det! Skriv det! av Si det! aktiviteter Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Diskutere resultater. Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les Skriv Hvilket det! Gjør lim er det det! Skriv Les det! det! Si Gjør Gjør det! Les det! Elever skriver ned Gjør det! Skriv det! Les beste? det! Si det! oppskriften Gjør Undre det! over Si hva det! ting er Les Elever det! lager Skriv sitt eget det! lim Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv laget det! av og hvorfor Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det!

20 Begreper og begrepsforståelse Fokus på et lite utvalg nøkkelbegreper som elevene møter gjentatte ganger gjennom skrive, gjøre, lese og snakke Utvikles gradvis over tid: Å forstå et ord - ikke et enten eller fenomen, det varierer fra at man gjenkjenner ordet og vet man har hørt det før, til man kan bruke det aktivt på tvers av, og i nye situasjoner

21

22 Eksplisitt undervisning Tydelige mål Tydelige oppgaver Begrunnelser for hvorfor f.eks. lesestrategier Eksplisitt på hvordan forskere jobber Eksplisitt på begreper og koblinger mellom begreper f.eks. ved bruk av begrepsvegg

23 Mot slutten av dagen.. Hvordan forskere jobber Ikke bare praktisk Jobber mye med tekster Begrepene er viktig når forskere skal kommunisere om, og forstå det de gjør Verken forskere eller elever kan lære alt ved å bare gjøre de må også kunne lese, skrive og diskutere

24 Etterutdanningskurs for lærere i naturfag for trinn Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Kursdag I Utforske kjemiske endringer Kursdag II Partikkelmodellen Kursdag III Spenning med strøm Nettverksmøter Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Integrere grunnleggende ferdigheter for bedre læring Nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Resultater fra forskning Sjanger, nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling og oppsummering av «Kjemiske endringer» Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema med utforskende aktiviteter Nøkkelbegrep og vurdering Flere Forskerføtter ressurser Oppsummering av kurset Lærerdrevne nettverk Erfarings deling Refleksjon Prøve ut flere FFLRprogram Et semester Neste semester

25 Program kursdag 1

26 Kjemiske endringer Utforskning 1 (10 økter) Lese bok Hva kjennetegner kjemiske reaksjoner? Skrive en vitenskapelig Observere en kjemisk oppskrift - instruksjon reaksjon VGG (Varmt, Gult, Gass) (natron, CaCl 2, fenolrødt) Gjenta VGG for å forstå lage hypotese med og uten fenolrødt Stoffer m/fenolrødt u/fenolrødt Observasjon Lage modeller av molekyler Utforske VGG vha atomer, molekyler, kjemiske formler Skrive ny instruksjon

27 Under lesing ØKT 1.1. KJEMISKE REAKSJONER OVERALT 1. Les og fokuser på spørsmål Skjer kjemiske reaksjoner bare på lab en? Les resten av boka i par Ha spørsmålet i bakhodet Plasser post-it-lapp ved svaret

28 ØKT 1.2. OBSERVERE EN KJEMISK REAKSJON Forberedelse av utstyr

29 Elevforsøk utført ved Skudeneshavn skole

30 Program kursdag 2 13 april Hva Ansvar: Velkommen Erfaringsdeling fra undervisningen Lekse til neste kursdag Kursholdere Anne Bergliot Pause Hvordan og hva skal de yngste elevene lære om Anne Holt stoffer? Lunsj Partikkelmodellen Anne Holt Pause Repetere forsøk som er gjort til nå. Øve på å vurdere gode forskerspørsmål. Lage hypotese. Pause Gjøre egne forsøk ut fra valgte spørsmål Skrive forklaring Posterpresentasjon og Forskerkonferanse Diskusjon gjennomføring for de yngste elevene Oppsummering Anne Bergliot Anne Holt

31 Kjemiske endringer

32 Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon VGG 2.2 Still spørsmål 2.3 Lag hypotese Vi tror at hvis.så... fordi VGG 2.6. Utfør forsøk 2.7 Konklusjon Vi fant ut at. Dette betyr at vår hypotese Kommuniser resultater

33 Modellering av hvordan gjøre systematisk undersøkelse (Kursdag 2, Karmøy)

34 Forskerkonferanse (Kursdag 2, Kongsvinger)

35 Partiklene =?Molekyler Hva er partiklene i VGG? Karbondioksid (Gass) Atomer Ioner? Elevene skal kunne beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler (etter 7. trinn) Natriumklorid(Salt) Kalsiumkarbonat (Kritt) Vann Tenk Par - Del

36 Program kursdag 3

37 Ohms lov

38 Oppgave til kursdag 2 og 3 1. Gjennomføre 5-10 økter i Kjemiske endringer 2. Skriftlig oppgave a) Velge ut én aktivitet dere opplevde som vellykket. Beskriv og begrunn (Hvorfor var dette vellykket?), maks ½ side b) Velge ut én aktivitet dere opplevde som utfordrende. Beskriv og begrunn (Hvorfor var dette utfordrende?), maks ½ side

39 Eksempler på erfaringsdeling

40 3. Vi jobbet godt med økt 1.3 Skriv en instruksjon. Derfor visste elevene hva som er viktig når en skal skrive en instruksjon. De var veldig flinke til å skrive nøyaktige mål og instruksjoner. En annen grunn til at økta fungerte godt var at det var et nytt eksperiment. Vi brukte også eksperimentet i et påskespill vi lagde til fellessamling på skolen. Påskeharen var forsvunnet og forskere måtte lage en ny. De gjorde dette eksperimentet og fikk fram gul påskefarge. En ny hare ble resultatet av at en hamster og fenolrødt, CO 2 og vann ble blandet Grindhaug skole Vi synes at det mest vellykkede ved programmet hittil er at vi overraskende lett får elevene med på den teoretiske delen av vitenskapelig metode. Dette tror vi skyldes at opplegget: - fin gradvis introduksjon av ord og uttrykk - god forslag til spørsmål - lesetekster som er skreddersydde til temaet - fin variasjon i arbeidsgangen Norheim skole

41 4 Hypotese og gjennomføring av forsøket gjorde vi på foreldremøte, elever og foreldre sammen. Da gikk vi fort igjennom boka, med elevene veldig deltakende, da de var kjent med innholdet på forhånd. Deretter titta vi på det de hadde skrevet om utgangsstoffene, før elever og foreldre sammen lagde hypotese. Gjennomføringen sammen med foreldrene var veldig vellykket. Skotterud skole, 2 trinn Elevene leverte over det jeg hadde trodd de skulle klare. De husket veldig godt. De erfarte at det var gøy å jobbe sammen fordi de da husket bedre og fordi de kunne dele på skriveoppgaven. De måtte diskutere/snakke sammen for å bli enige utfordrende, men en fin oppgave for klassen. Klassen har vært veldig engasjerte, nysgjerrige, vitebegjærlige. De har stilt spørsmål. De har tatt i bruk begrepene på sitt nivå Magnor skole, 2 trinn

42

43 4 Den leksjonen som jeg opplevde måtte tilpasses litt ekstra var «Forstå kjemiske reaksjoner» trinn syntes det var vanskelig å lage setninger/finne nøkkelsetninger. Her måtte vi jobbe mer sammen og i plenum enn i 6.-7.trinn. De eldste klarte dette mye lettere, og fikk lagd fine papirstrimler med gode setninger på. De mestret også bruken av ordkortene bedre, de yngste trengte mer hjelp til å lage setninger Eidskog Montessoriskole

44 5 Utfordringa er tida.vi brukte jeg en hel skoledag, 5 undervisningstimer. For å få tatt forsøket denne dagen, kunne jeg Vi opplever at det blir i overkant mye papirer/kopiering. Dette gjør at det blir utfordrende/ vanskelig både å holde - og å få oversikt over hva elevene til en hver tid trenger.dette kan lett forbedres ved at opplegget blir digitalisert f.eks. ved bruk av læringsstier Norheim skole (Karmøy) ikke bruke lenger tid på forberedelsene, men savner å gå enda mer grundig igjennom arbeidet elevene gjorde sjøl med gule lapper og heftet. rukket å gjøre alt Skotterud skole, 5 trinn Det var enormt mye tekst å forholde seg til, og mange forskjellige utskrifter. Jeg brukte veldig lang tid for å forberede meg, mer enn vanlig, og følte at det ikke var så lett siden jeg ikke følte eierskap til dette opplegget. Antall timer til rådighet begrenser også mengden av muligheter. Det store spørsmålet og jobben er å klare å tilpasse dette til det trinnet du jobber på. Korta skole

45

46 Veien videre Bygget opp på samme måte Ulike læringsstrategier Begrepsinnlæring

47 Kursmodellen Nøkler til naturfag Hvordan kan en slik type kursmodell sikre et langsiktig og helhetlig utviklingsarbeid med realfag (i din kommune)? Tenk par- del

48 Elverum stasjon (på vei til Kursdag 2, Tolga)

49 Konduktøren gjør VGG-reaksjonen

50 Hele på toget gjør VGG-reaksjonen

51 Hele på toget gjør VGG-reaksjonen

52 Hele på toget gjør VGG-reaksjonen

53 Gjennom Kirkenær på vei til Kongsvinger for å gjøre VGG-reaksjonen

54 Kantinesjefen på Kongsvinger høgskolesenter gjør VGG-reaksjonen

55 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen

56 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen

57 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen

58 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen

59 Naturfagdidaktikere bruker VGG-reaksjonen i forskningen sin

60 Uteskolepedagog gjør VGG-reaksjonen

61 Uteskolepedagog gjør VGG-reaksjonen

62 Uteskolepedagog gjør VGG-reaksjonen

63 Uteskolepedagog analyserer data fra VGG-reaksjonen

64 Uteskolepedagog kommuniserer resultater fra VGG-reaksjonen

65 Hele Innlandet gjør VGG-reaksjonen

66 VGGreaksjonen gjør Innlandet litt gladere