Forskning tilbake til klasserommet

Transkript

1 Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute, Maria Gaare Dahl Naturfagkonferansen, Oslo

2 Agenda for forelesning Om prosjektet Forskerføtter og leserøtter Noen forskningsresultater fra prosjektet Hvordan skal dette komme klasserommet til gode? Bursdagsgaven!

3 Begrunnelser for FFLR Kunnskapsløftet: Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter Reviderte læreplaner Forskningsmiljøet sier: Inquiry-based science Utforskende naturfag Teachers are encouraged to use scientific inquiry in their instruction as a means to advance students understanding of scientific concepts and procedures. (Minner, Levy & Century, 2009) Science and literacy Learning the language of science is a major part of science education. (Wellington & Osborne, 2001; Mortimer & Scott, 2003)

4 Forskerføtter og leserøtter Forsknings- og utviklingsprosjekt: UC Berkeley Lawrence Hall of Science Å lære naturfag vha. grunnleggende ferdigheter Å lære grunnleggende ferdigheter vha. naturfag Videreutdanningskurs? Utvikle en undervisningsmodell på grunnlaget Forskningsbasert utvikling (design research) Lærerne på kurs hjelper oss å utvikle modellen og undervisningsmateriale ved å samarbeide i forskningsprossessen Et metablikk på læreres læring Utvikle meningsfulle kurs

5 Lærerveiledning på nett

6 Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: «Læringsforløp over flere uker som gir robust læring» Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

7 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å variere læringsaktivitetene Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Se det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Skriv det! Les det!

8 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Erfaring Tekst Systematisk veksling Fokus på språk

9 Ulike måter å bruke tekster på i naturfagundervisningen Gi kontekst: Modellere: Støtte førstehånds utforskning: Støtte andrehånds utforskning: Gi faginnhold: Introdusere elever til et område eller en kontekst Modellere utforskningsprosesser Gi informasjon som tilrettelegger for praktisk utforskning Forsyne elever med data for tolkning Eksempler: Naturvitenskapelig informasjon Invitere elever til å engasjere seg i konteksten Modellere naturvitenskapens vesen Støtter elever i å skape mening av praktisk utforskning Numeriske data Tabeller, grafer, kart, diagram, fotografi, vitenskapelige illustrasjoner Gi informasjon og forklaring på ikkeobserverbare fenomen Forbindelse til verden utenfor klasserommet Modellere litterære prosesser Inspirerer til praktisk utforskning (Fra Seeds og Roots, Goss, 2011)

10 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å vise at leseforståelsesstrategier likner utforskingsstrategier

11

12 Gjør deg klar til å lese! (enig/ikke-enig) Du kan ikke avgjøre hva et dyr spiser ved å se på hodeskallen dens. Dyr som spiser gress har skarpe tenner Flodhester har flate fortenner Sommerfugler har lange munndeler Dyr som spiser samme type mat kan ha like kjennetegn.* Etter lesing: *Skriv hva du lærte om dette utsagnet av å lese boka.

13

14

15

16 Ozelot Sammenlign hodeskallene til andre dyr som spiser kjøtt. Kan du se noen av de samme tilpasningene du så på ulvens hodeskalle? Hvordan er hodeskallene like? Hvordan er de forskjellige? Forskjellene er bevis på variasjon. Variasjon betyr den måten alt levende er forskjellig på. Harpy ørn Komodo øgle Puma Skilpadde Coyote Tiger

17 Det fine med dette opplegget er at det gir støtte til de svake og utfordrer de sterke. Lærer, 4.klasse

18 Å vise at leseforståelsesstrategier er lik utforskningsstrategier Strategier som elever bruker for å forstå en tekst er de samme som de bruker når de gjør undersøkelser i naturfag Må bruke strategisk tenkning på begge områder (AFK, forutsigelser, inferens) When scientists read, they do inquiry. (Phillips & Norris, 2009)

19 Sagt om lesing: Lesing er tolkning av tekst, hvor leseren skaper mening fra teksten ved å integrere informasjon fra teksten med leserens relevante bakgrunnskunnskap. (Norris & Phillips, 2008) Resiprok leseopplæringsmodell har 4 grunnleggende lesestrategier: foregripe, stille spørsmål, oppklare, oppsummere (Palinscar & Brown, 1984) Forskerspiren: Hva vet vi fra før? Hva vil vi vite? Hvordan finner vi det ut? Hvordan skal vi forstå dette?

20 Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving visnings- modell: Da vi fokuserte på å lære noen få begreper, ( forskningsbasert utkast) opplevde vi at de minoritetsspråklige deltok mer i elevsamtalene fordi de hadde fått større ordforråd enn vanlig. Lærer, 4.klasse Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

21 Forskerordene hjalp elevene å komme inn i forskerverdenen. Lærer, 5.klasse Forskerord: observere, bevis/evidens, predikere, hypotese, trekke en slutning Fagord: hodeskalle, egenskaper, habitat, magnetisk, kraft

22 Hva har vi lært vi i klasserommet? Klasseromsstudier: 6 lærere på 4 skoler + deres elever ( klasse) Videoobservasjoner og intervjuer (lærere + elever) Klasseromsoppgaver

23 Videoanalyse kodeskjema: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Plenum Felleslesing Fellesskriving Fellesgjøring Gruppe/par Gruppelesing Gruppeskriving Gruppe-/ pargjøring Elevpresentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell gjøring Indre tale Individuell lesing Tegning Ref.: Barber et al., 2007; Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012

24 Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Aktivere forkunnskap Samle data Ulike tolkninger og ideer Muntlig kommunikasjon av resultater Undring Registere data Trekke slutninger Skriftlig kommunikasjon av resultater Formulere forskbare spørsmål Analysere data Diskutere implikasjoner Vurdering Prediksjon Koble teori og empiri Lage hypotese Planlegge Ref.: Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998

25 Video analysis with INTERACT Interact-bilde

26 Analyse av utforskende aktiviteter: Data engasjerer i diskusjonen! Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon (også data fra tekster) Aktivisere bakgr.kunnskap Undring Planlegge praktisk aktivitet Samle Organisere Ulike tolkninger Trekke slutninger Implikasjoner Koble teori og praksis Muntlig komm. av resultater Vurdering Si! Si! Gjør det! 1 t Si det! 2 t Begynn å forske Lag systemet på å lage et dere har system for å kommet «Hvilke «Hva fem menes sortere baller fram til. sanser med har «Observer vi?» funksjon?» hjulet på «Hvilken side 4.» form Kan har du si hjulet?» noe Kan om hjul Hvordan Planlegg funksjonen? uten eiker sortere hvordan gule dere Presenter Hva var trille? og blå baller? skal sortere systemet utfordringene? deres og hvordan (egenvurdering) dere tenkte Hvilken funksjon hadde slangen i det systemet dere laget?

27 Variasjon i utforskende aktiviteter for alle 6 lærere i alle observerte timer Do Gjør it det Write Skriv itdet Read Les det it Talk Si det it Mest tid brukes i: forberedelses- og datafasen Minst tid brukes i: diskusjons- og kommunikasjonsfasen 0 Preparation Data Discussion Communication Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon

28 Oppsummering: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Husk at skriving og lesing er naturlig del av en utforskende prosess Bruk tid på å diskutere elevenes resultater fra datainnsamling

29 Oppsummering: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Utforskning skaper engasjement som kan utnyttes i lese-, skrive- og muntlige aktiviteter! Husk at skriving og lesing er naturlig del av en Lese-, skrive- og muntlige aktiviteter gir struktur utforskende prosess til utforskningen i naturfag! Bruk tid på å diskutere elevenes sier resultater Marianne fra datainnsamling

30 Kunnskap tilbake til klasserommet Gaven: Etterutdanning basert på FFLR trinn & trinn 1 semester 3 kursdager Hver kursdag vil inneholde: en faglig del med vekt på emner beskrevet læreplanen en praktisk utforskende del hvor det faglige emnet er i fokus en reflekterende og konsoliderende del med erfaringsdeling Tema (2.-4.trinn): Utforske blandinger knyttet til hovedområdene: Fenomener og stoffer Forskerspiren naturfagsenteret.no Tema (5.-7. trinn): Kjemiske forandringer og Spenning med strøm knyttet til hovedområdene: Fenomener og stoffer Forskerspiren

31 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Husk utforskning i alle læringsaktivitetene! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! (Barber, J. et al., 2007, Cervetti et al., 2006)