Normalitet eller annerledeshet?

Transkript

1 Normaitet eer anneredeshet? Per Koren Sovang Høgskoen i Oso

2 Definisjon av normaitet Statistisk, medisinsk eer normativ

3 Normaiteten som gode Brekkstang for kompensasjoner Trygghetsskapende Samkang med norsk kutur og væremåte Men vanskeig å gi det normative et konkret innhod

4 Normaiteten som probem Er det normae det beste for ae? Er det pass for skjebnens ro eer ekstasens idenskap? Er rehabiiteringens må å skape en annenrangs som-om-normaitet?

5 Anneredesheten som muighet Bind egenart Døvt feesskap Tvetydig begjær av amputasjon Nevroogiske særtrekk som patoogi eer geniaitet? Det er en annen stemme i et menneske, noe som ikke gir seg, det er noe ekstra. ( ) Jeg fikk tibud en gang om å gjøre noe med det, men jeg vie ikke. Jeg er så iveredd for fantasien min, den må jeg ta vare på, det er den jeg ever av. Jeg ser for meg at det å bi kurert er å bi et ganske aminneig menneske, det har jeg ikke yst ti å være. (Odd Nerdrum)

6 Anneredesheten som strategi Annenhetsperspektiv Anneredesheten er det nye normae Livet bøyes i ferta Vi må utvike et mangfodighetsperspektiv, gjøre muig en anayse av sosia eksistens basert på «annenhet» snarere enn forskjeighet meom mennesker eer grupper. Vi må gå bort fra normen og se på diversiteten i våre anayser av samfunnet, hvor ae sosiae eksistenser bir ikestit i et annenhetsperspektiv. (Hakan Sicakkan ) Konkusjon: baansegang

7 Referanser Adeson, Betty M. (2005). The ives of dwarfs. Their journey from pubic curiosity toward socia iberation. New Brunswick, N.J.: Rutgers University Press. Davis, Ronad D. (1995). The gift of dysexia. Why some of the brightest peope can t read and how they can earn. London: Souvenir Press. Enerstvedt, Regi Th. (1995). Critique of the concept of normaization as a basis for dignity of ife: And three reated contributions. Oso: Faken forag. Kaimer, Gerhard (2002). Bindhedens verden. Træk af bindes kuturhistorie. Århus: Kim. Kristeva, Juia (2008). Brev ti presidenten. Om mennesker med funksjonshemming. Oso: Cappeen akademisk forag. Ladd, Paddy (2003). Understanding Deaf cuture. In search of deafhood. Bristo: Mutiingua Matters. Lundberg, Pia (2005). Bindhed. Antropoogisk anayse af de bindes verden fra renæssancen ti i dag. Phd-avhanding. København: University of Copenhagen. Moser, Ingunn (2003). Road Traffic accidents: the ordering of subjects, bodies and disabiity. Oso: Unipub. Pambad, Eva (2002). Normaity, confessions and identity, i Scandinavian Journa of Disabiity Research, vo. 4, nr. 2, side Røsstad, Anna (2002). Leonardo da Vinci dysektiker og geni? [Leonardo da Vinci dysexic and genious?] i Tidsskrift for Den norske Lægeforening, no 122/2002, pp Sandvin, Johans, Mårten Söder, Tone Magnussen og Wiy Lichtwark (1998). Normaiseringsarbeid og ambivaens. Bofeesskap som omsorgsarena. Oso: Universitetsforaget. Seip, Anne Lise (1989). Poitikkens vitenskapeiggjøring. I: Nytt norsk tidsskrift, vo. 6, nr. 3, side Skarpenes, Ove (2007). Den egitime kuturens moraske forankring. I: Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 4, vo. 48, side Sovang, P., Breivik, J. and Hauaand, H. (2005). Minority poitics and disabiity discourse at goba deaf events, in Gustavsson, A., Sovang, Per (2007). The amputee body desired: Beauty destabiized? Disabiity re-vaued?, in Sexuaity and Disabiity, vo. 25, no 2, pp Sovang, Per (2007). Deveoping and ambivaence perspective on medica abeing in education: case dysexia, in Internationa Studies in Socioogy of Education, vo. 17, nos 1-2, pp Sovang, Per Koren (2009). Anneredes eer norma?, i Køber, Mats og Kari Rudjord (red.): Bare røre, ikke se. Om Lois Braie, språk og skrift. Oso: Akademisk Pubisering. Tøssebro, J., Sandvin, J. and Traustadottir, R. (eds): Resitance, refection and change: Disabiity and the roe of research. Lund: Studentitteratur. Stiker, Henri-Jacques (1999). A history of disabiity. Ann Arbor, MI: The University of Michigan Press. Tideman, Magnus (2004). Lika som andra. I: Anders Gustavsson (red.): Deaktighetens språk. Lund: Studentitteratur.