SOR Konferanse 4. og 5. mai Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SOR Konferanse 4. og 5. mai Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog"

Samuel Andersen
6 år siden
Visninger:

1 SOR Konferanse 4. og 5. mai 2017 Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog

2 Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Tema Kritisk blikk på «avtaler» mellom personer med utviklingshemning og ansatte Bakgrunn Funn fra masteroppgave i sosialantropologi: Rom for selvbestemmelse Blogginnlegget Har ikke vernepleiere andre metoder enn «avtaler»? (Bloggen: Vernepleier en kjernepleier, en gjernepleier og en deler-gjernepleier)

3 «Borken» Norsk bofellesskap for personer med utfordrende atferd Stort bofellesskap Over seks beboere Ansatte jobbet én-til-én og to-til-én Personalgruppens omsorgsideologi: Høy selvbestemmelse Gode relasjoner Forebygge utfordrende atferd Lav bruk av tvang og makt

Jakten på Kims «avtale» Innlåsningsavtalen Monika: Viser Kims dagsplan og tror Tonje inngikk avtalen.

Hun sier «Men den er fornyet her, kanskje av Marla». Tina: «Jeg har bare fått beskjed om at den eksisterer».

Hun sier også den har blitt utvidet, er muntlig og er i samarbeid med habiliteringstjenesten.

4 Jakten på Kims «avtale» Innlåsningsavtalen Monika: Viser Kims dagsplan og tror Tonje inngikk avtalen. Tonje: Hun har ikke laget avtalen, og tror den er fra Kims forrige bolig. Hun sier «Men den er fornyet her, kanskje av Marla». Tina: «Jeg har bare fått beskjed om at den eksisterer». Hun foreslår å spørre Karianne. Karianne: Hun tror avtalen var laget av XXX. Hun sier også den har blitt utvidet, er muntlig og er i samarbeid med habiliteringstjenesten. Marla: Det er ikke hun som har laget eller fornyet avtalen, men XXX. Hun mener at innlåsningen på morgenen er det tvangsvedtak på. Nattevakt Hans: Tvangsvedtaket gjelder kun ved mistanke om avstikking eller selvskading.

? Kims dagsplan Tvangsvedtaket Avtalen er laget ved

dagsplanen det eneste skriftlige av «avtalen» Ansatte med

5 ? Kims dagsplan Tvangsvedtaket Avtalen er laget ved forrige bolig av ansatt XXX? Utvidet («fornyet») til tre ganger daglig ved Borken Ansatte uten overordnet faglig ansvar støttet seg på dagsplanen det eneste skriftlige av «avtalen» Ansatte med overordnet faglig ansvar støttet seg på habiliteringstjenesten Uformelt utvidet? Gjaldt alle nye ansatte

6 «Avtalesamfunnet» vårt Leiekontrakt Mobilabonnement Frisøravtale Samfunnet vårt baserer seg på avtaler i stor grad Vi har stor tillit til avtaler og vi er godt kjent med dem Huslån Arbeidskontrakt Garantiavtaler Avtaler stiller krav til oss men til gjengjeld får vi noe igjen Kontrakt med håndverker m.m. Strømavtale Studielån Avtaler om bonus og rabatt Kjøpsavtaler Avtaler gir orden, trygghet og forutsigbarhet Vårt samfunn er preget av gode avtaler

7 Beboernes «avtale-liv» Mobil- Leiekontrakt Avtaler som enkeltstående abonnement tiltak Frisøravtale Pengeavtaler Røykeavtale Avtaler som inngås for å oppnå mål og verdier Huslån Arbeidskontrakt Garantiavtaler Kaffeavtale Dusjeavtale Kan jeg få Kan en kopp jeg få Kan Kontrakt kaffe? mer vennen med penger? min håndverker overnatte? m.m. Nei, avtalen er Nei, kun 200 to Strømavtale Nei, før kroner middag avtalen er er avtalen at du skal si ifra to dager før Studielån Avtaler om bonus og rabatt Kjøpsavtaler Middagsavtale Innlåsningsavtale Godteriavtale Besøksavtale

8 Avtaler Avtale er enighet mellom to eller flere parter om noe Dette noe kan være en vare, en tjeneste eller penger: utveksling av goder Tilbud-og-aksept-avtaler En part gir et tilbud, en annen aksepterer eller ikke enighet om utveksling og partenes rettigheter og plikter ovenfor hverandre Forhandlingsavtaler Enighet på viktige punkter oppnås gjennom forhandlinger

9 Avtale som begrep og teori tilhører tradisjonelt markeds- og økonomifagene når og hvordan kom det inn i helseog sosialfagene? Målrettet miljøarbeid og atferdsanalyse? Horne og Øyen (1995/2005:182) om regelstyring: «Regler er beskrivelse av forhold mellom atferd og omgivelsene. For å kalle et utsagn for en regel, må regelen beskrive et forhold mellom en atferd og en konsekvens» Referer tilbake til tidligere teoretikere; 1987 Finstad (2001) og Moldestad (2008) om avtalestyring: Kjennetegn: Teoretisk forankret, mestring og motivasjon, ressursfokus, brukermedvirkning, basistiltak (et av mange tiltak)

10 Avtalers helseog sosialfaglige argumentasjon Argumenter ved Borken Å «sprekke boblen» og bygge relasjon med Kim Andre argumenter kan være Kostholdsregulering Røykeslutt, slippe å gå tom for røyk Økonomisk kompetanse Kunnskap om hygiene og sosiale normer Er en avtale et egnet tiltak for å oppnå disse målene og verdiene? For å forebygge angst eller depresjon? For å bygge relasjoner? For å lære regulering mat, drikke og røyk? For å lære om penger og varer sin verdi? For å lære om hvorfor man dusjer?

11 Den gode avtalen En god avtale er en rettferdig avtale 1. Bygger på enighet og frivillighet 2. Alle parter gagner og vinner på avtalen 3. Er bindende men kan alltid brytes på visse vilkår 4. Skriftliggjort er bedre enn muntlig, øker trygghet 5. Tydelig på plikter og rettigheter 6. Tidsbestemt, dato for avslutting eller fornyelse 7. Evalueres Er det gode avtaler beboerne har?

12 Prosjektet Mitt hjem Min arbeidsplass (se SORs hjemmeside: samordningsradet.no) Å hevde egne meninger overfor ansatte er vanskelig Hvem skal man snakke med om endring av avtalen? Avtaler fungerte litt som regler Ansatte sier at avtaler kan være til hinder for å gi god hjelp, man glemmer å snakke om hva beboeren vil nå

13 Gode avtaler og utfordringene Kjennetegn 1. Bygger på enighet og frivillighet 2. Alle parter vinner på avtalen 3. Er bindende men kan alltid brytes på visse vilkår 4. Skriftliggjort Utfordringene Hvordan sikre enighet og frivillighet? Hvem ønsker avtalen? Forhandler man om beboernes grunnleggende rettigheter? Hvem sine mål oppnås? Hva er vilkårene for å bryte den? Skriftlig arbeid krever ressurser; tid og kompetanse 5. Tydelig på plikter og rettigheter 6. Tidsbestemt 7. Evalueres Hvordan sikre at beboeren forstår avtalens innhold? Hva er ansattes plikter? Hva om beboeren ikke ønsker å fornye avtalen? Skriftlige arbeid krever ressurser; tid og kompetanse

14 Avtale eller tvang og makt Kjennetegn på en god avtale 1. Bygger på enighet og frivillighet 2. Alle parter vinner på avtalen 3. Er bindende men kan alltid brytes på visse vilkår 4. Skriftliggjort 5. Tydelig på plikter og rettigheter 6. Tidsbestemt 7. Evalueres Nei Nei Nei Samsvarer Nei Samsvarer Kjennetegn på tvangsvedtak 1. Bygger ikke på enighet og frivillighet Fokus på respekt, 2. Formålet er godt; forhindre integritet, Målet er faglig vesentlig skade selvbestemmelse og etisk 3. Vilkår og brukermedvirkningbeboeren kan ikke må oppfylles for før forsvarlig iverksettelse. avslutte et tvangsvedtak 4. Skriftliggjort Eksterne parter involveres; 5. Tydelig på ansattes plikter Tiltaket og må stå i spesialisthelsetje beboerens nesten, verger, rettigheter forhold til formålet 6. pårørende Tidsbestemt og Fylkesmann 7. Evalueres

15 Hverdagsmakt Hverdagsmakt Den hverdagslige makten Uskyldig og ubevisst eller bevisst og «skyldig» Når ansatte utøver hverdagsmakt mot beboerne blir det derimot maktmisbruk «Det er når planer, regler eller normer ikke blir fulgt, eller når beboeren ikke forholder seg til relasjonen som forutsatt, at makten oftest kommer synlig til uttrykk». (Sandvin m.fl., 1998: )

16 Hverdagsmakt og «avtaler» Avtaler med beboere Statusmakt Ansattestatus vs. Beboerstatus Kompetanse- og kunnskapsmakt Avtaler presenteres som målrettet miljøarbeid, med tilsynelatende helseog sosialfaglige argumentasjon Definisjonsmakt Begrepet «avtale» Uformelle avtaler Skjuler bruk av tvang og makt Dagsplan Begrepet «avtale» «gir skinn av at to jevnbyrdige parter har forhandlet seg fram til enighet eller et kompromiss om forpliktelser og eventuelle sanksjoner». (Dyrendahl, 1996:69)

17 Avtaler burde ikke være et enkeltstående tiltak, fordi 1. Tiltak og formål står ofte ikke i forhold til hverandre 2. Alene er ikke en avtale tilstrekkelig 3. En enkeltstående avtale er ikke det samme som målrettet miljøarbeid 4. Gode avtaler er utfordrende å sikre etisk, juridisk og faglig 5. Har man forsøkt alt må man vurdere om det er fare for vesentlig skade; om tvang og makt er nødvendig

18 Kilder Dyrendahl, Guri. (1996). Boligen - ble den et hjem?: et velferdsperspektiv på bolig og dagliglivstjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Finstad, Jonny. (2001). Avtalestyring en beskrivelse. Diskriminanten, 28 (2), Henriksen, Stine. (2015). Rom for selvbestemmelse. Hentet fra: Horne, Hans og Øyen, Bjarne. (2005). Målrettet miljøarbeid. Anvendt atferdsanalyse. Oslo: G.R.D. forlag. Opprinnelig utgitt i Moldestad, Ørjan. (2008). Avtalestyring. SOR Rapport, 4, Sandvin, Johans T., Söder, Mårten, Lichtwarck, Willy, og Magnussen, Tone. (1998). Normaliseringsarbeid og ambivalens: bofellesskap som omsorgsarena. Oslo: Universitetsforlaget. Østby, May, Haugenes, Marit, Asmyhr, Åse, Hellzen, Ove, Moe, Sissel, Oterhals, Ole Magnus, Sten, Magnus og Sormbroen, Kjersti. (u.d.). Mitt hjem Min arbeidsplass. Hentet fra

Like dokumenter

Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

SOR 26. og 27. oktober 2017 Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen Relasjon som verktøy Tema Kritisk blikk på bruk av