Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen"

Torild Mortensen
6 år siden
Visninger:

1 SOR 26. og 27. oktober 2017 Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

2 Relasjon som verktøy Tema Kritisk blikk på bruk av «relasjon» i miljøarbeid Kritisk blikk på relasjonskompetanse Bakgrunn Masteroppgave i sosialantropologi Rom for selvbestemmelse (Henriksen, 2015) Metode: Deltagende observasjon i fire måneder + fokusgruppeintervju av bo-koordinatorer og ansatte med vaktbokansvar + intervju av ansatte og ledelse (enhetsleder og fagleder) Funn er her satt i en større helse- og sosialfaglig kontekst

3 «Borken» Om «Borken» Norsk bofellesskap for personer med utviklingshemming og utfordrende atferd Stort bofellesskap Over seks beboere Ansatte jobbet én-til-én og to-til-én Overordnede mål for miljøarbeidet Lav bruk av tvang og makt Så høy selvbestemmelse som mulig Bygge «relasjon» med beboere Oppnå tillitt Skape trygghet Beboere tar imot bistand Beboere blir med på aktiviteter Beboere utagerer mindre

4 Hvordan gode relasjoner blir et verktøy Operasjonalisering av relasjonen mellom beboere og ansatte Gjør relasjonen klar til bruk; funksjonsdyktig Bruke relasjonen i miljøarbeidet Oppnåelse av helse- og sosialfaglige mål Verktøy Noe som brukes for å produsere noe eller oppnå resultat og mål Vi gir av oss selv Vi bruker oss selv i omsorgsarbeidet

5 Operasjonaliseringen er intet nytt Carl Rogers klientsentrerte terapi: «There must be a warmth of relationship between the counsellor and counselee if any progress is to be made» (Rogers 1940/1992:163) Ledelsesfag Trening av ledere for å oppnå bedre resultater gjennom samhandling (Spurkeland, 2012:318) Utfordringer Har vi anerkjent at det er et verktøy? Hvordan bruke verktøyet på en god måte? Faglig og etisk forsvarlighet i tjenestene Hvem har kompetanse til å anvende verktøyet? Relasjonskompetanse

6 Relasjonskompetanse ved Borken «De trygge ansatte» Klarte å bygge gode relasjoner og forhindre utagering Dyktige og profesjonelle Genuint opptatt av beboerne, ser personen bak diagnosen Ikke redd utagerende beboere Reell back-up Fleksible Trygge [ansatte] roer ned hele [Borken] Relasjonskompetansen, slik som jeg ser den, er det evnen til å analysere folk og tilpasse seg deres behov og deres utrykk - Enhetsleder - Vaktbokansvarlig Helgener Engler Uunnværlige - Ansatte Sånne som kan gå hvor som helst og ikke føler noen frykt - Enhetsleder

7 Tre funn 1. Er det å være «trygg» det samme som å ha relasjonskompetanse? Hvordan tildeles ansatte relasjonskompetanse? 2. Relasjonskompetanse vs. faglig kompetanse 3. Relasjonskompetansens økonomiske goder

8 Er det å være «trygg» det samme som å ha relasjonskompetanse? Trygge ansatte Trygge ansatte uten relasjonskompetanse Trygge ansatte med relasjonskompetanse

9 Trygge ansatte uten relasjonskompetanse «Sto i utageringer» Forhindret utageringer beboere var «rolige» Bruk av «tips og triks» Vær rak og stødig Ta et steg mot beboeren og han vil ta et steg tilbake Trengte ikke å ha kjent beboeren lenge Lite kommunikasjon med beboeren og hadde fokus på beboeren ved tegn på utagering Tilpasset seg egne behov Tjenesteyteren er i stand til å bygge relasjoner ved å være ekte (Røkenes & Hanssen, 2012) En relasjon må bygges opp over tid (Røkenes & Hanssen, 2012) En bærende relasjon bygges opp av god kommunikasjon (Røkenes & Hanssen, 2012) Anerkjennelse: den andre skal bli akseptert, anerkjent, respektert og bekreftet av tjenesteyteren (Røkenes & Hanssen, 2012)

10 Trygge ansatte med relasjonskompetanse «Sto i utageringer» Forhindret utageringer men beboeren var ikke alltid rolig Mindre bruk av tips og triks Hadde kjent beboere over lengre tid Kommuniserte mer og hadde fokus på beboeren også utenfor utageringssituasjoner Så seg selv som mulig utløsende faktor til utagering Ga tilbake den «ulovlige» kaffekoppen En bærende relasjon skal også gi «større handlingsrom» (Røkenes & Hanssen, 2012:28) Ansattes evne til empati og nestekjærlighet (Skau, 2011) Tjenesteyteren vurderer om egen væremåte og stil fremmer eller hindrer relasjonsbygging (Røkenes & Hanssen, 2012) Å være et subjekt innebærer å være en aktør; et selvstendig og selvbestemmende individ (Røkenes & Hanssen, 2012).

11 Hvorfor ble trygge uten relasjonskompetanse tildelt relasjonskompetanse? - Beboere var rolige - Mer bruk av tips og triks enn samhandling og relasjonsbygging? - Ble sett på som dyktige av ledelsen vanskelig å være kritisk? - Utrygge ansatte opplevde trygghet lite kritisk? Det handler om «hvem vi er som personer» (Skau, 2011:61) Det er ansattes verdier og væremåte som skal være i fokus (Skau, 2011; Røkenes & Hanssen, 2012)

12 Relasjonskompetanse vs. faglig kompetanse Relasjonskompetansen er det jeg vil sette mye høyere enn fagkompetanse - Enhetsleder Relasjonskompetanse Faglig kunnskap eks: etikk, miljøarbeid, juss Yrkesspesifikke ferdigheter eks: kommunikasjonsferdigheter Relasjonskompetanse er kun en del av helhetlig helse- og sosialfaglig kompetanse (Skau, 2011; Røkenes & Hanssen, 2012) Skiller vi disse fra hverandre, kan vi få ansatte som kan «analyserer» brukerne godt, men som ikke nødvendigvis tilpasser seg brukerne?

13 Relasjonskompetansens økonomiske goder Trygge ansatte Krevde mindre sikkerhetsutstyr Kunne være alene sammen med beboere som vanligvis hadde to-til-én-bemanning Kunne være sammen med alle beboerne Hadde ikke behov for back-up personale Hadde «relasjonskompetanse», men ikke nødvendigvis formell faglig kompetanse Mulige innsparinger 1. Unngår kjøp av sikkerhetsutstyr 2. Kan ha lavere bemanning 3. Kan ha billigere bemanning En bevisst taktikk? Aner ikke. Håper ikke.

14 Oppsummering Anerkjenne operasjonalisering Ethvert verktøy krever retningslinjer for anvendelse En god relasjon går alltid to veier og har en jevn maktbalanse Foregår på individnivå «Personlig kritikk» En god personlig relasjon er kanskje effektiv, men er den et etisk egnet verktøy? Økonomisk press fører til «kreative» definisjoner relasjonskompetanse vs. faglig kompetanse Hva gjør vi med uegnede ansatte i våre helse- og omsorgstjenester? Brukernes rett på faglig og etisk forsvarlig bistand vs. ansattes rett på jobb og økonomisk trygghet

15 Kilder Henriksen, Stine. (2015). Rom for selvbestemmelse. Hentet fra: Røkenes, Odd H. & Hanssen, Per-Halvard. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og arbeid med mennesker (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. relasjon i Skau, Greta M. (2011). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4. Utg.). Oslo: Cappelen Damm akademiske.

Like dokumenter

RELASJONSKOMPETANSE OG PERSONLIG KOMPETANSE I VEILEDERROLLEN ENDRING OG UTVIKLING

RELASJONSKOMPETANSE OG PERSONLIG KOMPETANSE I VEILEDERROLLEN ENDRING OG UTVIKLING Hva slags kompetanse trenger en rådgiver? En sosialrådgiver? Trenger vi andre yrkesgrupper enn lærere inn i skolen? Hvilke