ÅRSRAPPORT Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2007 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og regnskap.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2007 Innhold Sammendrag side 1 Videregående opplæring.... side 5 Regional utvikling. side 20 Administrasjon og sentrale tjenester.... side 39 Fylkeskommunens ansatte side 44 Fylkeskommunens økonomi.. side 46 Sammenlikninger med andre fylkeskommuner... side 53 Folkevalgte organer. side 56 * I nettutgaven er det en del tilleggsinformasjon og lenker. Forord Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2007 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og regnskap. Årsberetningen er en kortfattet redegjørelse for virksomheten gjennom ett år, med vekt på økonomiske forhold. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten er en fyldigere rapport om hele fylkeskommunens virksomhet. Det legges vekt på å rapportere i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten kan fylkestinget ta til orientering. Sammendrag Videregående opplæring Hovedutfordringen var å fortsette innføringen av Kunnskapsløftet. Samtidig ble det satset stort på vedlikehold og planlegging av skolebygg, trådløse nettverk og bærbare PC-er til elevene. Bærbar elev-pc Ti av de videregående skolene startet skoleåret med bærbar PC i trådløse nettverk elever ble med i en frivillig ordning. Ordningen gav en helt ny undervisningshverdag for elever og lærere. Flere klasser Klassetallet økte med 8,5 fra 458,5 i skoleåret 2006/07 til 467 klasser i skoleåret 2007/08. Elevtallet sank fra 8568 til Det var 986 ledige plasser i videregående skole i Buskerud per 1. oktober. Førsteønsket oppfylt 90,75 % av elevene fikk oppfylt sitt første kursønske. 87,4 % av søkerne fikk oppfylt både primært søkt kurs og skole. 1

2 Læreplass Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om opplæring. På nytt har et rekordhøyt antall ungdommer startet i lære. Det var 1022 søkere til læreplass i lærlinger og 31 lærekandidater startet læretiden. Frafall Satsing mot frafall er et 3-årig program. Målet er å gi ungdommene økt mulighet til å fullføre skolen innenfor ordinær opplæringstid. Det ble gjennomført forberedende kurs og opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever. Skoleutbygging Ca. 66 mill. kr er investert i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer i Hovedarbeidet i 2007 var å følge opp fylkestingssak 035/06 om fremtidig behov for utbedring og utbygging av skolebygg: Utbygging av Røyken videregående skole ble påbegynt om høsten. For ny skole i Hurum og samlokalisering av Drammen videregående skole er det gjennomført arkitektkonkurranser. Utredning av mulige løsningsforslag fortsetter for skolene på Ringerike. Elev- og lærlingombudet Samtlige fylkeskommunale videregående skoler har hatt minimum to besøk av ombudet siste år. Ombudet arrangerte i oktober motivasjonsseminar for samtlige elevtillitsvalgte. Ombudet var til stede ved alle arrangementer for elevråd i regi av Elevorganisasjonen i Buskerud. Karrieresenter Papirbredden karrieresenter i Drammen åpnet 1. mars Senteret tilbyr gratis råd og veiledning om studier og yrkesvalg. Karrieresenter i Hallingdal er utsatt. Løsning for karrieresenter på Ringerike er utredet. Voksenopplæring Opplærings- og utviklingssentrene (OPUS) er nå mer integrert i skolenes virksomhet enn tidligere. OPUS Drammen har utviklet et tilbud innen hjelpepleier/helse- og sosialfag for minoritetsspråklige. OPUS Ringerike har startet etterutdanningskurs for hjelpepleiere i kreftomsorg og lindrende pleie. Arbeidsinstituttet Buskerud (AI) I skoleåret 06/07 var det 171 ungdommer som benyttet seg av AI som opplæringsarena. Av disse hadde 50 hjelpetiltak fra barnevern eller psykiatri. Samarbeidet med de videregående skolene er tett, og andelen ungdom med elevstatus ser ut til å øke for hvert år. Kunnskapsløftet Det har vært høy aktivitet knyttet til Kunnskapsløftet og Kompetanseløftet. Sentrale arbeidsområder har vært læreplananalyse, kompetanseheving, elevvurdering og IKT i fagene. Det har også vært arbeidet med å forankre Kunnskapsløftet i bedrifter og hos deres instruktører for lærlinger og lærekandidater. Regional utvikling Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold hadde også i 2007 ansvar for vesentlige oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging og internasjonalt arbeid. Forsøket ble avsluttet etter fire års samarbeid. Samarbeidet utarbeider egen årsmelding. Kompetanseutvikling Det ble inngått ny partnerskapsavtale og gjennomføringsavtale for 2007 mellom Buskerud fylkeskommune, Høgskolen i Buskerud og Papirbredden Innovasjon AS. Målet er å få til økt innsats og samordning innen innovasjon og kompetansebygging. Buskerud Utviklingsforum Fylkestinget opprettet Buskerud Utviklingsforum. Forumet har belyst og drøftet flere sentrale utviklingstemaer for Buskerud, blant annet internasjonalt samarbeid og regionalt innovasjonsarbeid. 2

3 Næringsrettede utviklingstiltak Kommunal- og regionaldepartementet gav tilsagn om Kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift på 1,4 mill. kr til to bedrifter i Rollag og Sigdal. Hovedutvalget for regionalutvikling gav 7,6 mill. kr til regionoverskridende prosjekter i Prosjektene skal bidra til næringsutvikling, innovasjon, kompetanseheving og stedsutvikling. Innovasjon VRI - Virkemiddel for regional innovasjon er en ny satsing fra Norges Forskningsråd for å regionalisere arbeidet med innovasjon i større grad enn tidligere. Det er utarbeidet et regionalt VRIprogram for Buskerud, i samarbeid med Høgskolen i Buskerud, NHO Buskerud, Innovasjon Norge, LO og KS. Det er inngått ny partnerskapsavtale og gjennomføringsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og SIVA (Selskapet for industrivekst SF). Reiseliv Handlingsplaner for reiselivstiltak er utarbeidet i alle regioner. Selskapet Innovativ Fjellturisme AS er etablert. Selskapets mål er å gjøre fjellturismen til en lønnsom helårsnæring, som skal være attraktiv i utvalgte internasjonale markeder. Hovedutvalget for regionalutvikling bevilget 5 mill. kr til reiselivsprosjekter i Buskerud i Miljø og klima Oppfølging av klimahandlingspakka har skjedd gjennom prosjektet Økt bruk av bioenergi i Buskerud. Rapport om konsekvenser av klimaforandringene legges fram vinteren Hynorprosjektet Knutepunkt Drammen har fått 15 mill. kr i støtte for kommende tre år. Hensikten er å innføre hydrogenstasjoner langs veien Oslo-Stavanger. Forsvarsomstilling Omstillingsarbeidet i Buskerud fortsatte i fire kommuner. Mange prosjekter pågår for å skape alternative arbeidsplasser i de gamle forsvarsområdene. Kommunal- og regionaldepartementet og Forsvarsdepartementet gav Buskerud 4,5 mill. kr til omstillingsarbeidet i Internasjonalt arbeid Fylkeskommunens internasjonale arbeid er rettet mot europeiske regionale samarbeidsorganisasjoner, som fjellorganisasjonen Euromontana og Assembly of European Regions (AER). I tillegg har fylkesutvalget bevilget midler til samarbeidsprosjekter med Pärnu fylke i Estland og Obrenovac kommune i Serbia. Fylkeskommunen har også fått midler fra Utenriksdepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS) til samarbeidet med Obrenovac. Den kulturelle skolesekken Det ble inngått partnerskapsavtaler med alle kommuner om Den kulturelle skolesekken. Dette er et nasjonalt satsingsområde for å sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud til alle elever i grunnskolen. Det ble også inngått avtale med tre videregående skoler om tilbud fra Den kulturelle skolesekken. Terra Buskerud Buskeruds historiebok på Internett, økte artikkelvolumet med 32 % i Det ble lagt inn nye filmer, illustrasjoner og kart. Teater De fire teaterverkstedene, som dekker fylkets fem regioner, fungerer med egne styrer og budsjetter, og er i stand til å yte faglig bistand til teatergruppene i sine regioner. Folkehelse Det er inngått partnerskapsavtaler med 20 kommuner. Oppfølging av partnerskapet skjer gjennom møter med kommunene og koordinatorsamlinger. Spillemidler til idrettsanlegg Buskerud fikk 28,3 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg, 24,6 mill. kr til ordinære anlegg og 3 mill. kr til nærmiljøanlegg. Det var 109 søknader til ordinære anlegg. 45 av dem fikk midler. Det var 35 søknader på nærmiljøanlegg, hvorav 21 ble tildelt midler. 3

4 Museer Seks konsoliderte museer i Buskerud har driftsavtale med fylkeskommunen. Alle museene har utarbeidet egne museumsplaner. Museene har tilbud til Den kulturelle skolesekken, tilpasset elever på ulike alderstrinn. Alle museene har egne opplegg for markedsføring overfor reiselivet. Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket flyttet inn i nye lokaler på Papirbredden. Fylkesbiblioteket, Drammen bibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud utgjør nå til sammen Drammensbiblioteket. Fylkesbiblioteket har jobbet aktivt for å fylle rollen som utviklingsenhet for befolkningen generelt og for bibliotekene spesielt. Det legges særlig vekt på bedre planlegging og styring av folkebibliotekene. Kommunedelplaner for kulturminner Ingen kommuner meldte sin interesse for kommunedelplan for kulturminner i I Ål er arbeidet med nyere tids kulturminner fullført. I Hole ble arbeidet påbegynt i Fredete bygninger Gjennomgangen av alle privateide, vedtaksfredete bygninger i Buskerud fortsatte i Til sammen 191 bygninger ble grundig undersøkt etter Norsk Standards kriterier. Detaljerte beskrivelser av bygningene og utbedringsbehov er lagt inn i Riksantikvarens landsdekkende database. Tilstandsvurderingen ble avsluttet i november. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Over funksjonshemmede har fått et dør -til-dør transporttilbud. Brukerkvoten er økt til Antall reiser har økt beskjedent, til om lag Løyver Ved utløpet av året var det 2000 løyver for godstransport, 829 løyver for turvogn, 376 løyver for drosje og 2 løyver for selskapsvogn. Det ble utstedt betydelig flere løyver for godstransport enn tidligere år; 249 løyver i 2007 mot 151 løyver i Administrasjon og sentrale tjenester Økonomistyring Tertialrapporter og årsregnskap viser at sektorene og virksomhetene har hatt god kontroll på kostnadene. Det har vært god styring av fylkesøkonomien. Frie inntekter, skatt og rammetilskudd ble mindre enn antatt i Nye hjemmesider Fylkeskommunens nye hjemmeside ble lansert i 2006 og videreutviklet gjennom Seks videregående skoler og Arbeidsinstituttet fikk i løpet av året hjemmesider på samme plattform som sentraladministrasjonen. Sidene er utviklet i samarbeid mellom skolene og informasjonsseksjonen. IKT Felles lagringsløsning ble innført i fylkeskommunen i løpet av året. Målet om global tilgang til data for elevene blir trolig nådd i løp et av handlingsprogramperioden. Ansatte Fylkeskommunen fikk 76 flere ansatte i løpet av året. Ved årsskiftet var det 2123 ansatte fordelt på 1867 årsverk. Av de ansatte i fylkeskommunen er 57 % kvinner og 43 % menn. Gjennomsnittsalderen er 49 år. Gjennomsnittlig pensjoneringsalder gikk ned fra 63 år i 2006 til 62,8 i Lite overtallighet Reformen Kunnskapsløftet i skolen fører til at noen fag faller bort, men det er ikke blitt stor overtallighet, slik fylkeskommunen var forberedt på. 19 lærere har fått støtte til etter - og videreutdanning og fått permisjon med lønn for å skaffe seg ny kompetanse. Sykefravær Samlet var sykefraværet 6,4 %, det vil si en nedgang på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med Sykefraværet er høyest for ansatte i aldersgruppen over 60 år. 4

5 Lærlinger Fylkeskommunen har i gjennomsnitt hatt 15 lærlinger i sine virksomheter. Seks lærlinger var oppe til fagprøve, og samtlige besto. De to siste årene har fylkeskommunen hatt flere tilgjengelige læreplasser enn det har vært tilgang på lærlinger. Innkjøp Felles innkjøpsenhet for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold har hatt sitt femte driftsår. I løpet av året økte kapasiteten for innkjøpstjenesten. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Samtlige kommuner og fylkeskommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold kjøpte inn samme valgsystem for å administrere valget. I tillegg benyttet alle tre fylkeskommuner og 18 kommuner samme optiske tellesystem. Dokumentasjon og saksbehandling Valg av nytt sak-/arkivsystem er gjennomført. Dokumenthåndteringssystemet ephorte tas i bruk våren 2008 i sentraladministrasjonen, Ringerike og Hønefoss videregående skoler og Buskerud fylkesbibliotek. Opplæringen har startet. Arkivplanarbeidet fortsetter i Likestilling Av fylkeskommunens 2123 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det én kvinne og fire menn. Av 177 topp- og mellomledere er 42 % kvinner. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. I tillegg arbeider likestillingsutvalget for likestillingen i fylket. Sammendraget er slutt. Her følger hovedrapporten: UTDANNING Videregående opplæring Hovedutfordringen var å fortsette innføringen av Kunnskapsløftet. Samtidig ble det satset mye på vedlikehold og planlegging av skolebygg, trådløse nettverk og bærbare PC-er til elevene. Bærbar elev-pc med trådløs nettilkopling ble innført som en frivillig ordning ved de videregående skolene elever på trinn en fikk bærbare datamaskiner i denne omgang. Ordningen gav elever og lærere en helt ny undervisningshverdag, med både pedagogiske og IKT-tekniske utfordringer. De sammenslåtte skolene i Drammen og på Kongsberg kom i drift fra årsskiftet. Kongsberg tekniske fagskole ble egen skole og heter nå Fagskolen Tinius Olsen. Opplæringsloven ble endret. Fylkesutdanningssjefen har nå sekretariatsansvar for både hovedutvalget for utdanningssektoren og yrkesopplæringsnemnda. Dette skal gjøre det lettere å ha en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Papirbredden karrieresenter åpnet 1. mars 2007 i Drammen. Senteret tilbyr gratis råd og veiledning om studier og yrkesvalg. Karrieresenteret er et samarbeidsprosjekt med kommuner og andre offentlige organer. Det ble innført web-basert energioppfølgingssystem ved skolene. De fylkeskommunale skolene i Hønefoss fikk installert fjernvarme. Mål og resultater 1. Prioriteringsmål 5

6 Mål 1.1: Tilby et økende antall søkere (ungdom og voksne med rett) til videregående skole et opplæringstilbud innenfor gitte økonomiske rammer som best mulig ivaretar søkernes ønsker og evner og arbeidslivets behov. Resultater: - Klassetallet økte med 8,5 klasser fra 458,5 i skoleåret 2006/07 til 467 klasser i skoleåret 2007/08. Elevtallet sank fra til elever. Det var 986 ledige plasser i videregående skole i Buskerud per 1. oktober, mot 693 året før. Årsaken til flere ledige plasser er særlig knyttet til dimensjonering av det nye Vg 2- tilbudet etter Kunnskapsløftet, hvor erfaringsgrunnlag manglet, samt søking til friskoler. - 90,75 % av rettssøkerne fikk oppfylt sitt primære kursønske, og 87,4 % av søkerne fikk oppfylt både sitt primære kurs- og skoleønske. Tilsvarende tall var henholdsvis 90 % og 86,6 % i Tabell: Nøkkeltall elever Elever per klasse gjennomsnitt 17,9 18,5 18,3 18,6 18,5 18,4 Andel elever inntatt på primært 84,1 % 89,7 % 87,6 % 88,2 % 88,6 % 90,7 % kursønske Ledige plasser per Ledig kapasitet i % 5,0 % 6,9 % 6,4 % 5,6 % 7,5 % 10,3 % Rettsvoksne med ventetid mer enn 12 mnd *) 37 Elever ikke møtt første skoledag Avbrudd *) 116 Ikke søkt videregående skole Nei takk til plass Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) samt innhentet OPUS-statistikk (voksne). * ) per Tabell: Nøkkeltall knyttet til videregående opplæring i utvalgte fylker 2006 (2007 tilgjengelig i 2008). Buskerud Telemark Vestfold Østfold Hedmark Oppland Netto driftsutgift per innbygger år til vgo. Andel netto driftsutgifter til vgo. av 64,8 63,2 71,0 74,3 61,1 59,4 samlede netto driftsutg. % Økonomisk belastning ved å drive vgo. i skole, per elev Økonomisk belastning ved å drive fagopplæring i arbeidslivet, per lærling/lærekandidat Elever per lærerårsverk 9,4 9,9 9,6 8,3 8,0 8,8 Andel elever med oppfylt 1. ønske 78,2 84,8 76,7 83,4 85,6 86,3 Andel lærlinger med oppfylt 1. 54,5 54,5 52,0 43,8 41,3 49,8 ønske Andel elever som har sluttet % 3,9 3,8 4,8 5,5 4,2 4,0 Andel elever bestått grunnkurs % *) Andel elever bestått VK I % *) Andel elever bestått VK II % *) Andel bestått fag-/sv prøve % 92,4 95,2 93,2 93,1 92,9 94,7 Kilde: SSB KOSTRA 2006 publisert *) tall ikke publisert fra SSB p.g.a. datakvalitet. - Skolene har videreført arbeidet med å bruke alternative opplæringsarenaer og opplæringsmetoder med ulike løsninger ved hver skole. Disse er prosjekt lærekandidat, samarbeid med Arbeidsinstituttet om enkeltelever, samarbeid med bedrifter om utvikling av fagtilbud og utplasseringer, faget prosjekt til fordypning, entreprenørskap, elevsenter, undervisning i studieøkter og blokklegging av undervisning, f. eks. å undervise mange elever i ett 6

7 fag per dag. - Få elever har valgt språkfag, men skolene har likevel valgt å tilby språkfag til små grupper. Fylkeskommunens fire opplærings - og utviklingssentre (OPUS) hadde følgende aktivitet for voksne med rett til videregående opplæring: Tabell. Realkompetansevurdering og ventetid for opplæring av voksne. Rettsvoksne Tertial 1/07 Tertial 2/07 Tertial 3/07 Antall realkompetansevurderte i (personer) Antall rettsvoksne med ventetid på opplæring i mer enn mnd. Kilde: Realdok OPUS. Til sammenlikning fikk 145 personer vurdert sin realkompetanse i 3. tertial 2006, mens 50 hadde ventetid. Det er to årsaker til nedgangen i 2007: Uklarhet om vurdering av kompetanse etter nye læreplaner og omlegging fra hjelpepleier til helsefagarbeider i Kunnskapsløftet. Det siste gir redusert behov for realkompetansevurdering. 33 av de 37 de som hadde ventetid tilhører Drammensområdet. Tabell. Opplæring for voksne med rett til videregående opplæring. Fagområde Tertial 1/07 Tertial 2/07 Tertial 3/07 Antall rettsvoksne i opplæring i allmennfag/studiespes Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag Sum Kilde: Realdok OPUS. Etter 3. tertial 2006 var det totalt 523 voksne i tilsvarende opplæring. Hele nedgangen i 2007 skyldes færre med behov for opplæring i allmennfag/studiespesialiserende fag. I Drammen samarbeider OPUS -Drammen nært med Drammen kommune om hjelpepleier/helsefagarbeiderutdanning. Mål 1.2. Et økende antall søkere skal gis et tilbud om læreplass. Resultater: Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om opplæring. På nytt har et rekordhøyt antall ungdommer startet i lære. Det var 1022 søkere til læreplass. 889 lærlinger og 31 lærekandidater startet læretiden, mot henholdsvis 804 og 32 i fjor. Både næringslivet og kommunal sektor øker nå fokuset på rekruttering og kvalitet på fagarbeidere. Mer bevisste lærebedrifter bidrar til økt tilgang på gode læreplasser. Tabell. Nøkkeltall fagopplæring Fagopplæring Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Styringstall 2007 Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte opplæringskontrakter Antall søkere til læreplass uten tilbud om opplæring Antall elever i alt. VK Antall fag- og svenneprøver Kilde: Fagopplæring VIGO 2. Organisasjonsmål 7

8 Mål 2.1: Alle lærere skal tilby sine elever digitale undervisningsformer som fremmer elevenes motivasjon for læring og bedrer kvaliteten på opplæring, informasjon og kommunikasjon Resultater: - Ti av de videregående skolene startet skoleåret med bærbar elev-pc i trådløse nett. Dette omfatter elever i Vg1, som tilsvarer 2/3 av elevene. Ordningen skapte en helt ny undervisningshverdag for elever og lærere. Det ble arbeidet mye med undervisningsformen. Innføringen gikk bra, men mange skoler opplevde ustabilitet i det trådløse nettverket gjennom deler av høsten. Dette satte den systematiske bruken av IKT som arbeidsredskap i undervisningen noe tilbake. - En oppfølging av de videregående skolene sent på høsten viste at skolene har et ulikt grunnlag for IKT i opplæringen i forhold til systematikk og krav til bruk. - Det er gjennomført skolering i Digital ledelseskompetanse av minst to ledere ved hver skole i regi av It s Learning og Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet (NTNU). Tiltaket munnet ut i krav til alle skoler om å utvikle en egen IKT-plan for infrastruktur, kompetansetiltak og forventninger til pedagogisk bruk. For å videreføre ledelsesprogrammet ble tre skoler etter søknad valgt ut til å delta i Fyrtårnprosjektet. Skolene får ekstern veiledning til å utvikle seg til gode digitale skoler. - Bruken av læringsplattformen It s learning fikk et kraftig løft. Det er fortsatt et potensial for økt systematisk bruk av It s learning i undervisningen. Variasjonen skolene imellom og innad i skolene er stor.. - Det ble etablert forum for erfaringsutveksling av pedagogisk bruk av IKT. Forumet består av 4 7 deltakere fra hver skole. De møtes minst 2 ganger pr. termin og samarbeider via It s Learning. Samlingene er brukt til kompetansetiltak i It s Learning, informasjon om digitale læringsressurser og presentasjon av gode pedagogiske eksempler fra skolene. - Prosjektet digitale mapper for overføring av informasjon mellom grunnskole og videregående skole er gjennomført i Kongsbergregionen. - Kompetansetiltak i IKT, herunder IKT-konferansen Den digitale allmenningen på Kongsberg, var en del av Kompetanseløftet Buskerud, jfr. mål 2.2. Indikatorer fra Utdanningsdirektoratets Resultat elevundersøkelse i poeng 2006/07 Er det mulig for deg å bruke PC/data/internett på skolen 4,2 når du trenger det? Hvor ofte bruker du PC/ data til arbeid på skolen? 4,1 Hvor ofte bruker du PC/data til skolearbeid hjemme? 4,2 Poengskala der 1 gir dårligst og 5 gir best poeng. Snitt 3,0. Undersøkelsen er endret fra 2005/06 og kan ikke sammenlignes. Mål 2.2: Utdanningssektoren i Buskerud skal utvikles til en lærende organisasjon med vekt på gode kunnskaps- og læringskulturer på alle nivåer og alle læresteder. Resultater: Kompetanseløftet legger vekt på tiltak som gir mulighet for å dele erfaringer og evaluere igangsatt tiltak. Tiltakene skal ses i lys av mål og analyse av virksomheten. - Resultatene fra elevundersøkelsen brukes aktivt som ledd i forbedringsarbeidet ved skolene. - Noen skoler bruker egen læringsevaluering i undervisningsgrupper gjennom skoleåret. 8

9 - 15 fagnettverk i Kompetanseløftet ble videreført. Mandatet var å identifisere, prioritere og iverksette tiltak mellom skolene innenfor læreplananalyse, faglig etterutdanning, fagdidaktikk* og prosjekt til fordypning. Enkelte fagmiljøer samarbeidet med fagmiljøer i Vestfold og Telemark. Det var til dels høy aktivitet i flere av nettverkene. Lærerundersøkelsen gjennomføres hvert annet år, og skal gjennomføres i * didaktikk undervisningslære. Mål 2.3: Ny yrkesopplæringsnemnd etableres og administrativ organisering av fagopplæring skal finne sin form for at fagopplæring fortsatt skal gi utvikling i kommuneregionene. Resultater: - Fylkestinget oppnevnte yrkesopplæringsnemnda som sitt rådgivende organ for fag- og yrkesopplæring. - Skolenes og fagopplæringsseksjonens nettverk til næringsliv / lærebedrifter er videreutviklet. - Det er skapt felles arenaer mellom skolene, bedriftene og opplæringskontorene i forhold til lokalt læreplanarbeid. I særlig grad gjelder det prosjekt til fordypning, blant annet ved samlinger med opplæringskontorene og skoleledelsen og deltakelse i arbeidsgrupper. Det er skapt felles arenaer for lærere og instruktører i bedrifter. Det er gode erfaringer med lærere som deltar på instruktørkurs. - Opplæring i bedrift følges blant annet opp gjennom veiledningsbesøk i lærebedriftene. Tabell. Veiledningsbesøk i bedrift Fagopplæring Antall veiledningsbesøk i lærebedrifter Kilde: Fagopplæring VIGO Resultat Resultat Resultat Resultat Styringstall Læringsmål Mål 3.1: Skolene skal gjennom systematisk arbeid med hele læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplan for fag - arbeide for å - bedre elevenes læringsutbytte - øke andelen elever med høy læringsmotivasjon Resultater: - En velfungerende elevmedvirkning og elevdemokrati er stadig en utfordring for de fleste skolene. Noen skoler melder at medvirkning i undervisningsgrupper gir bedre engasjement enn medvirkning i formelle organer, som elevråd og skolemiljøutvalg. - Alle skoler arbeider med kontinuerlig forbedring av elevsamtalen. Alle skoler melder at de har to elevsamtaler med hver elev i skoleåret. En skole melder om tre elevsamtaler. - Noen skoler har videreutviklet kontaktlærerfunksjonen. - Det ble igangsatt pilotprosjekter på fem skoler for å styrke kontaktlærers kompetanse og bevisstgjøre elever og lærere om ansvar, plikter og forventninger. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har en sentral rolle i utviklingen av prosjektet. - Alle lærerne deltok på fire samlinger i fagdidaktiske nettverk skoleåret 06/07 for å øke kompetansen i tilpasset og differensiert opplæring. Aktiviteten ble evaluert våren

10 Evalueringen viser store utfordringer for skolene til å følge opp tilpasset opplæring, særlig tidsmessig. - Det var seks dagsamlinger med alle lærere og skoleledere. Temaet var mer læringsstøttende elevvurdering og vurdering underveis. Alle skolene er i gang med å prøve ut mer læringsstøttende elevvurdering. - Skolene har arbeidet mye med elevvurdering etter endring av forskriften til opplæringslov. Vurderingsarbeidet oppleves som vesentlig mer arbeids- og tidkrevende enn tidligere deltakere deltok ved første modul i karriererådgiving ved Høgskolen i Buskerud. Deltakerne var i hovedsak rådgivere ved de videregående skolene i Buskerud. - Det ble etablert samarbeid med kommunene og representanter fra næringslivet i fire regioner: Drammensregionen, Kongsberg, Midtfylke/Modum/Ringerike og Hallingdal. Samarbeidet gjelder utprøving av programfag til valg. Mål 3.2: Bedre gjennomføringen i videregående opplæring i Buskerud med bakgrunn i GIVO- rapporten (Gjennomføring I Videregående Opplæring) Resultater: - Flere skoler har arbeidet systematisk med tettere oppfølging av elever som står i fare for å slutte eller har mye fravær. Likevel viste ikke tallene ved skoleslutt fremgang. Noen skoler har også meldt bekymring for frafall og fravær høsten Det er utarbeidet Handlingsplan Satsing mot frafall. Dette er et 3-årig program for å bedre gjennomstrømmingen i videregående opplæring. To prosjekter fikk midler høsten 2007: 1- årig forberedende kurs for minoritetsspråklige elever og Digitale overganger i Kongsberg og Numedalsregionen Tabell: Resultater og gjennomstrømning KOSTRA Buskerud Landssnitt Resultater målt i prosent Andel elever som har sluttet i løpet av året alle årstrinn, målt i antall kurs 5,3 3,9 3,9 4,5 Andel beståtte kurs grunnkurs 89,7 73,2 - - Andel beståtte kurs VKI 82,5 81,2 - - Andel beståtte kurs VKII 74,5 81,7 - - Andel beståtte fag- og svenneprøver 91,2 93,3 92,4 93,5 Gjennomstrømning Andel elever og lærlinger som har bestått vgo. i løpet av normert tid i fjor 57,9 57,9 - - Kilde: KOSTRA Gjennomstrømningstall for 2006 publiseres SSB har valgt å ikke publisere andel elever bestått på de ulike årstrinn pga usikker datakvalitet for alle fylkeskommunene. Tabell: Resultater fra elevundersøkelsen 2007 Indikator Resultat Trives du godt på skolen 4,16 Trives du sammen med lærerne dine 3,78 Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene 3,23 Hvordan er oppgavene du får på skolen 2,59 Prioriterer du å bruke tid på skolerbeidet 3,67 Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme 2,69 hvordan dere skal arbeide i fagene Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike 3,43 karakterene Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,27 Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen/opplæringen 3,22 at du blir bedre i fagene? 10

11 Hvor mange elevsamtaler har du hatt med din kontaktlærer dette 2,56 skoleåret? Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? 2,96 Kilde: Elevundersøkelsen 2007, Utdanningsdirektoratet. Poengskala der 1 gir dårligst og 5 gir best poeng. Undersøkelsen er endret fra 2005/06 og kan ikke sammenlignes. Tabell: Egne resultattall skole %-andel Resultat 2003/04 Resultat 2004/05 Resultat 2005/06 Resultat 2006/07 Fravær 6,02 6,17 7,85 8,16 Avbrudd skole 5,06 5,36 5,53 5,04 Ikke bestått ett eller flere 13,46 14,82 10,77 10,45 fag Ikke-vurdering 7,15 7,88 6,89 7,87 Kilde: Extenstall rapportert fra de videregående skolene, elektronisk løpende fraværsføring fra skoleåret 06/07. Mål 3.3: Alle lærebedrifter og opplæringskontor skal bruke læringsplakaten som verktøy for egenevaluering og bedring av lærlingene og lærekandidatenes læringsutbytte. Resultater: - Innhold i instruktørkursene og samarbeid med opplæringskontorene ble videreutviklet i tråd med Kunnskapsløftet. Læringsplakaten er laget i trykt versjon for å være mer tilgjengelig. - På vegne av Utdanningsdirektoratet ledet fagopplæringsseksjonen i Buskerud et prosjekt for å utvikle materiell for kompetanseutviklingstiltak for lærebedriftene. Utdanningsdirektoratet stanset prosjektet før det var sluttført. Tabell. Indikatortabell fagopplæring Indikatorer fagopplæring Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Styringstall 2007 Antall brutte lærekontrakter Antall brutte opplæringskontrakter Antall deltakere på instruktørkurs * 400 Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve Kilde: Fagopplæring / VIGO *Kurs i regi av opplæringskontor med støtte fra Kompetanseløftet inngår. Tallet på brutte lærekontrakter er stabilt i forhold til 2006, men tallet må ses i lys av at antall lærekontrakter har økt betydelig og at tallet er høyere enn styringstallet. Et meget stramt arbeidsmarked kan også ha medvirket til brutte lærekontrakter. Elevinntak Klassetallet økte med 8,5, fra 458,5 i skoleåret 2006/07 til 467 klasser i skoleåret 2007/08. Elevtallet sank fra til Det var 986 ledige plasser i videregående skole i Buskerud per ,75 % av elevene i Buskerud fikk oppfylt sitt første kursønske. 87,4 % av søkerne fikk oppfylt både primært søkt kurs og skole. Begge tall er høyere enn året før. Per 4. juli var det totalt søkere søkte til skoler i Buskerud, av disse hadde opplæringsrett. 930 søkere hadde læreplass som sitt første ønske. Av primærsøkere til grunnkurs var år eller eldre. Det er 120 ungdommer ved Arbeidsinstituttet i Buskerud skoleåret 2007/2008. Av disse er det 44 elever ved de videregående skolene som får deler av opplæringen ved Arbeidsinstituttet. 11

12 667 elever med opplæringsrett i i Buskerud er elever ved private videregående skoler skoleåret 2007/2008. Av disse er 453 elever ved private videregående skoler i Buskerud. 384 søkte ulike former for særskilt inntak, 312 ble tatt inn. Av søkere til videregående trinn 1 ble 124 tatt inn til et særskilt prioritert utdanningsprogram. Det utgjør 3,1 %, det samme som til skoleåret 2006/ søkte til det ordinære inntaket med behov for spesialundervisning. Det er fattet 534 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående skole i Buskerud. For skoleåret 2007/2008 betaler Buskerud fylkeskommune for 86 skoleplasser til andre fylker og mottar refusjon for 233 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har avtaler med Oppland og Vestfold. Inkludert i tallene over er 103 elever fra Jevnaker i Oppland. De går på skolene i Ringerike. 68 elever fra Sande og Svelvik i Vestfold går på skoler i Drammensregionen, og 37 elever fra Drammensregionen går på Sande videregående skole i Vestfold. Tabellen under viser prosentvis fordeling av elever i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram ved skoler i Buskerud. Elever ved Arbeidsinstituttet og delkurs-elever er ikke med. Tabell. Skoleåret 2006/2007 Skoleåret 2007/2008 Antall elever Andel i % Antall elever Andel i % Studieforberedende * ,1 Yrkesfaglig ,9 Totalt *Allmenne, økonomiske og administrative fag/studiespesialisering, idrettsfag og musikk/dans/drama. Tabell. Elevtall og plasser i utdanningssektoren. Beskrivelse 2005/ / /2008 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) Elever i egne vg. skoler per Lærlinger (nye kontrakter) Sum egne elever/lærlinger Særskilt inntatte elever Indiv. inntak min.språklige elever Elever i private skoler 483 * 667 Buskerud-elever i andre fylker** 86 Elever fra andre fylker** * Ikke sikre tall pga at rapportering til Utanningsdirektoratet ikke var kvalitetssikret ** Rettselever i off. skole som det refunderes for. Har ikke samme type tallgrunnlag for tidligere år. 12

13 Tabell. Dekningsgrad - utvikling fra skoleåret 2005/06 til 2007/ / / /2008 Ant ledige % plass- Antall ledige % plass- Antall ledige % plass- Skole/region Kapasitet plasser utnyttelse Kapasitet plasser utnyttelse Kapasitet plasser utnyttelse Gol vgs , , ,5 Ål vgs , , ,1 Hallingdalsregionen , , ,4 Dyrmyr vgs ,7 Tinius Olsen vgs ,7 Kongsberg vgs 1) , , ,6 Numedal vgs , , ,0 Kongsberg/Numedalsreg , , ,9 Hønefoss vgs , , ,5 Ringerike vgs , , ,9 Ringeriksregionen , , ,7 Eiker vgs , , ,6 Rosthaug vgs , , ,3 Midtfylkereg , , ,6 Drammen vgs 2) , , ,6 St.Halvard vgs , , ,0 Røyken vgs , , ,8 Lier vgs , , ,3 Åssiden vgs , , ,6 Strømsø vgs ,4 Drammensreg , , ,4 Sum fylket , , ,66 1) Dyrmyr vgs., Tinius Olsen vgs. og Kongsberg vgs. ble i 2006 slått sammen under navnet Kongsberg videregående skole. 2) Strømsø vgs. og Drammen vgs. ble i 2006 slått sammen under navnet Drammen videregående skole. Eksamen Vurdering og forsøk Kunnskapsløftet har enda tydeligere enn Reform 94 understreket at vurdering må ses som et middel i opplæringen. Eksamenskontoret har derfor lagt særlig vekt på å vurdere underveis. Det er videre lagt til rette for en felles forståelse av vurdering og klage i den nye forskriften til opplæringslova. Tabell. Oversikt over lokalgitt eksamen. EKSAMEN Totalt 2006 Muntlig 2007 Skriftlig 2007 Totalt 2007 Antall elever Antall partier Antall sensorer Antall privatister praksiskandidater allmennfaglige privatister Helse- og sosialfagsprivatister Helsefag Antallet privatister i helsefag har økt med 40 prosent. Siden våren 2008 er siste mulighet for å gå opp til eksamen etter Reform-94, benyttet svært mange seg av muligheten i

14 Fagbrev Det var 698 privatister som tok sikte på fagbrev i 2007 etter praksiskandidatordningen. Det er en økning på 150 kandidater. Generell studiekompetanse Antallet privatister som vil ha generell studiekompetanse øker. Flere ser ut til å benytte seg av muligheten til å ta eksamen etter Reform-94. Særskilt tilrettelegging Tabell. Oversikt særskilt tilrettelegging. Våren 2007 Høsten 2007 Totalt antall søknader 20 6 Innvilgede søknader 19 2 Herav annen eksamensform enn skriftlig 2 1 Herav rom med få personer, antall (ant eksamener) 3 (4) 0 Herav ekstra tid, antall (ant eksamener) 18 (45) 1 (1) Herav bruk av PC, antall (ant eksamener) 8 (17) 2 (2) Privatister som trekker seg eller ikke møter til eksamen Tabell. Privatister som trekker seg/ikke møter til eksamen i enkeltfag Vårsemesteret 30,0 % 33,5 % Høstsemesteret 35,0 % 42,0 % 25,7 % Klager Eksamenskontoret har ansvaret for klagebehandlingen for standpunkt, eksamen og realkompetanse. Klagene kommer fra elever, privatister, praksiskandidater og voksne fra OPUS (opplærings- og utviklingssentrene). Tabelll. Oversikt over klager. Klager 2007 Standpunktkarakterer 210 Herav returnert skolene pga mangelfull saksbehandling 165 Herav behandlet i klagenemda 45 Skriftlig eksamen 39 Muntlig eksamen 2 Praksiskandidater 19 Helse- og sosialfag 82 Voksenopplæring Opplærings- og utviklingssentrene (OPUS) er nå mer integrert i skolenes virksomhet enn tidligere. OPUS Drammen har i samarbeid med Drammen kommune utviklet et tilbud innen hjelpepleier/helseog sosialfag for minoritetsspråklige. Der kan elevene kombinere jobb og opplæring. Både NAV og Fylkesmannen i Buskerud er involvert i dette tilbudet. OPUS Ringerike har startet etterutdanningskurs for hjelpepleiere i kreftomsorg og lindrende pleie. Den sammensatte målgruppa stiller krav til OPUS-enes kompetanse i å veilede den enkelte. Representanter fra OPUS-ene har deltatt i studiet Karriereveiledning i regi av Buskerud fylkeskommune og Høyskolen i Buskerud. Kurset gir 10 studiepoeng. Det er gjennomført samlinger for lærere og fagpersoner om realkompetansevurdering etter de nye læreplanene i Kunnskapsløftet. Buskerud arrangerte disse samlingene i samarbeid med andre fylker i Østlandssamarbeidet. 14

15 Samarbeidet mellom OPUS og samarbeidsparter som VOFO (studieforbundene) og Karrieresenteret Drammen er systematisert i løpet av året. Søkere som har ventet mer enn 12 måneder, er en sammensatt gruppe. Det kan være personer som ønsker å vente, og det kan være personer med et tilrettelagt opplæringsløp, som det tar tid å organisere. Noen personer har heller ikke avklart hva slags videregående opplæring de ønsker. Elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet har en selvstendig rolle og jobber uavhengig av fylkesutdanningssjefen. Ombudets virkeområde er i hovedsak gjengitt nedenfor. Opplæring av og kontakt med elevråd Elevråd og elevrådsstyrer hadde kurs i oppstartsfasen, og elevrådene fikk råd og veiledning etter forespørsel. Ombudet har besøkt samtlige fylkeskommunale videregående skoler minst to ganger. Ombudet arrangerte i oktober et motivasjonsseminar for samtlige elevtillitsvalgte i Buskerud. For øvrig var ombudet til stede på alle arrangementer for elevråd i Elevorganisasjonen i Buskeruds regi. Oppfølging av enkelthenvendelser fra elever og lærlinger Ombudet fikk flere henvendelser fra lærlinger og deres foresatte enn fra elever. Ombudet samarbeider godt med fagopplæringsseksjonen om henvendelser fra lærlinger. Det er etablert et godt samarbeid med ungdomstillitsvalgte i ulike arbeidstakerorganisasjoner i fylket. Andre områder der ombudet samarbeider med andre: - Informasjonsarbeid om ombudsordningen. - Oppfølging av skolemiljøutvalg. - Kompetanseløftet, deltakelse i prosjektgrupper og på arrangementer. - Buskeruds deltakelse i internasjonalt ungdomsarbeid i bl.a. AER og BSSSC* gjennom koordinering av deltakere på Østlandssamarbeidets konferanser. - Arbeidsgruppe for iverksetting av kulturkort for ungdom. * Assembly of European Regions (AER) og Baltic Sea States Sub-regional Cooperation (BSSSC) Hjelpetjenester Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten (PPOT) er organisert med egne fylkeskommunale kontorer i PPOT Nedre Buskerud og PPOT Ringerike. I Hallingdal er fylkeskommunen med i det interkommunale selskapet som organiserer PPT for nedre Hallingdal. Fra er PPOT Kongsberg en del av et interkommunalt samarbeid hvor fylkeskommunen er en av eierne. PPOT har i alle regionene en utadrettet arbeidsmåte med kontorer ute på skolene og Arbeidsinstituttet (AI). Det er et nært samarbeid med skoler og AI om tilrettelegging for enkeltelever og mer systemrettete tiltak. Det er en klar målsetting å redusere enkelthenvisninger og styrke tilpasset opplæring. Tilpasningsvansker og psykososiale vansker er hyppige årsaker til henvisning. Innen rammen av Kunnskapsløftet har tjenesten i 2007 startet opp Kontaktlærerprosjektet. Der er målet å styrke kontaktlærerfunksjonen. For tiden er dette i gang ved fem videregående skoler. Tabell. Oversikt over ungdom som ikke søkte videregående opplæring, som takket nei og som avbrøt opplæringen. OT- gruppe per Ikke søkere Takket nei Avbrudd

16 Det er kun ikke søkere og takket nei som kan sammenlignes med de foregående skoleårene. Avbruddstallene for inneværende skoleår gjelder kun fram til årsskiftet. Arbeidsinstituttet i Buskerud (AI) Årlig benytter ca. 180 ungdommer seg av AI som opplæringsarena. I skoleåret 06/07 var antallet 171. Av disse hadde 50 ungdommer hjelpetiltak fra barnevern eller psykiatri. Arbeidsinstituttets vurdering var at de hadde 27 ungdommer i tillegg med samme behov. Samarbeidet med de videregående skolene var tett, og andelen ungdom med elevstatus økte. Opplæringen er individuelt tilrettelagt og tilpasses også ungdommenes behov gjennom året. Både skole, næringsliv og AIs egne verksteder er opplæringsarenaer. Suksessfaktorer er tett oppfølging, involvering og tett samarbeid. Eiendomsforvaltning Ved utgangen av 2007 eide fylkeskommunen omtrent m² bygg, fordelt med m² skolebygg, m² boliger og m² andre bygg. Fylkeskommunen leier i tillegg ca m², i hovedsak arealer i idrettshaller, undervisningslokaler, tannklinikker og kontorer. Salg av eiendommer Fylkeskommunen har endelig fullført salg av eiendommen Fossanåsen i Rollag kommune. Eiendommen tilhørte tidligere en psykiatrisk avdeling, som ble nedlagt før helsereformen. Investeringer i nybygg, ombygging og rehabilitering Ca. 66 mill. kr er investert i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer i Diagrammet under viser utviklingen i slike investeringer siden For årene inneholder tallene investeringer i sykehussektoren Diagram: Nybygg, ombygninger og rehabiliteringer. Hovedarbeidet i 2007 bestod i å følge opp fylkestingssak 035/06 om fremtidig behov for utbedring og utbygging av skolebygg (skolestrukturplanen): Utbygging av Røyken videregående skole ble påbegynt om høsten. For ny skole i Hurum og samlokalisering av Drammen videregående skole er det gjennomført arkitektkonkurranser. 16

17 Utredning av mulige løsningsforslag fortsetter for skolene på Ringerike. De fleste andre prosjekter gjaldt ombygging og rehabilitering av eksisterende lokaler. De største prosjektene var: Utbedring av innemiljøet på Kongsberg videregående skole, Tinius Olsen-bygget. Arbeidet pågår inn i Nybygg med kantine og bibliotek på Lier videregående skole. Utskifting av PCB i alle bygninger. Ekstraordinær tiltakspakke på 10 mill. kr for vedlikehold av skolene, i tillegg til ordinær bevilgning på 11,5 mill. kr. De samlede investeringer på 65,6 mill. kr i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer av bygningsmassen fordeler seg slik: Administrasjonsbygg og fellestiltak: 2,5 mill. kr. Skolebygg: 63,1 mill. kr. IKT-drift utdanning Servere Det ble installert ny felles lagringsenhet i fylkeskommunen med tilhørende servere. Lokale servere på virksomhetene er renovert. Det er videre satt opp «replikering» (deling/kopiering) av brukernes mapper fra lokale servere til sentral lagringsenhet. Katalogstrukturen (bruker- og maskintilhørighet) er noe forandret. Ny sentral lagringsenhet ble påbegynt og blir videreført. Det er installert servere på virksomhetene for bl.a. å stenge og åpne internettrafikk. En del utviklingsoppgaver gjenstår. Muligheten for felles pålogging til ulike systemer er forbedret. Elektronisk skolevalg høsten 2007 ble gjennomført teknisk tilfredsstillende. Nettverk Den kanskje største tekniske utfordringen i løpet av året var problemet med det trådløse nettverket ved de videregående skolene. Tiltak er iverksatt for å dele opp nettverket slik at tilsvarende situasjoner kan unngås. Det er videre innført sikker pålogging for ansatte og bærbare elev-pc-er, som skolene eier. Andre PC-er har en alternativ påloggingsmåte. Det er startet en prosess for å gjøre overvåkningsprogram og hastighetsmålingsverktøy tilgjengelig for lokale IKT-ansvarlige. Klient Den mest omfattende oppgaven har vært anskaffelse, innføring og oppfølging av ca PC-er til elever. Et nytt Helpdesk system for ansatte og elever er tatt i bruk ved enkelte forsøksskoler. Det planlegges full drift av dette i første halvdel av Det er lagt vekt på å utarbeide dokumentasjon til de skolenes IKT- ansatte for å effektivisere deres arbeid. Fagskolen Tinius Olsen Kongsberg tekniske fagskole skiftet navn til Fagskolen Tinius Olsen med eget styre oppnevnt av fylkestinget. 17

18 Skolen hadde 1.oktober 179 studenter innen automatisering, elkraft, drift og sikkerhet, bygg, anlegg, bilteknikk, maskinteknikk og mekatronikk. Skolen drev sin virksomhet innenfor tildelte statlige midler i Styret vedtok at skolen skal tilby nettbasert undervisning i bilteknikk og i drift og sikkerhet. En konsulent fra bilbransjen har vurdert Fagskolens behov for økt kompetanse innen nettbasert undervisning. Et kurs for alle ansatte er under planlegging. Det jobbes også med et forkurs til fagskolen, som et pilotprosjekt for NAV. Skolen har etablert tre nye partnerskapsavtaler og har videreutviklet eksisterende avtaler. Skolen har systematisert tilbakemeldinger fra tidligere og nåværende studenter. Resultatet brukes aktivt i å forbedre opplæringen. Det er jobbet med kontaktlærerordningen og sosial- og karriererådgiverfunksjonen. Skolen kartla kritiske faktorer for å kunne oppfylle kravene i NOKUTsøknaden*. Resultatet følges opp med tiltak til forbedring. Nye fagplaner har medført mye ekstra ressursbruk. * NOKUT nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Ringerike folkehøgskole Skolen har hatt linjetilbudene global solidaritet, idrett, kunst og design, og musikk og teater. Linjene har gjennomført studieturer til Paris, London, Alpene, Kenya og India. For å sikre søkningen til skolen, er året brukt til å videreutvikle nye linjetilbud. Tabell. Kurs ved folkehøgskolen. Kurstype Våren 2007 Høsten 2007 Årselever Hovedkurs ,5 Kortkurs Helsedans ,76 Kortkurs Helsesport ,15 Kortkurs Seniordans ,18 Kortkurs Reisekurs India 13 1,36 Kortkurs Aktivitetsseminar 96 3,15 Kortkurs Teaterkurs 43 2,25 Sum 114,35 Regnskapet viser at skolen også i 2007 holdt seg innenfor vedtatt budsjettramme. I prinsippet er det slik at fylkeskommunen ikke bidrar med tilskudd. I år har skolen imidlertid ved ekstraordinære vedlikeholdsmidler fra fylkeskommunen lagt tak over internatbygget for kr. På grunn av stort underskudd valgte skolen å stenge svømmehallen for publikum i mai. Kommunalt tilskudd muliggjorde grunnskolens svømmeopplæring fra høsten Ringerike kommune vedtok å støtte svømmehallen med ca. 1 mill. kr per år i en femårsperiode. Undervisning i sosiale og medisinske institusjoner Drammen videregående skole, avd. Lerberg skole- og kompetansesenter Senteret ivaretar fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i institusjoner innen helse og barnevern, og utvikler kompetanse innen denne typen opplæring. Tilsvarende opplæringsansvar på videregående nivå ivaretas av de ordinære videregående skolene, men senteret samarbeider med skolene etter avtale. Senteret driver direkte opplæring i institusjoner i nedre Buskerud, og ivaretar samarbeidsavtaler med kommuner og skoler om tilsvarende opplæring i Hallingdal, Hol, Modum og på Ringerike. Senterets hovedbase er samlokalisert med behandlingsenhet for barn (BUPA) på Lerberg i Hokksund. 18

19 Opplæring under fylkeskommunens ansvar, men i andres regi Det gis opplæring i institusjoner hvor det på grunn av geografisk avstand, ikke er hensiktsmessig at senterets lærere utfører opplæringen. Senteret har derfor samarbeidsavtaler med kommunene Gol, Modum, Ringerike og Hol. Kommunene driver institusjonsskolene, og har samarbeidsavtale og refusjonsgaranti fra senteret. Grunnet endringer i opplæringslova og statlige finansieringsordninger, er ansvarsområdet utvidet med skolen ved Modum Bad og skolen ved Geilomo Barnesykehus. Skolelokaler Sykehuset Buskerud HF eier lokalene på Lerberg. Senteret leier vel halvparten av hovedbygningen til skolelokaler. Lokalene ble rehabilitert ved innflytting, og skolen har investert vel 1 mill. kr i inventar og utstyr. Skolelokalene fungerer godt i forhold til elevenes og de tilsattes behov. At skolen er samlet på ett sted, gir stor fleksibilitet og god utnytting av personalressurser. Sykehuset Buskerud HF meddelte senhøsten at det i løpet av 2008 vil selge lokalene på Lerberg. Opplæringen i sosiale og medisinske institusjoner ble holdt innenfor budsjettet på 24,5 mill. kr. Fengselsundervisningen Buskerud fylkeskommune har fengselsundervisning ved Hønefoss videregående skole, avd. Ringerike Fengsel, Rosthaug videregående skole, avd. Hassel og Drammen videregående skole, avd. Drammen kretsfengsel. Til sammen 76 skoleplasser drives med et statsfinansiert budsjett på 11,4 mill. kr. Dette inkluderer et tilbud i ettervern ved kriminalomsorgen i Drammen. I Drammen får de innsatte undervisning i programmet for studiespesialisering, da lokalene bare er egnet for det. I tillegg får de som trenger det, grunnskolefag og IKT kurs og kurs innen estetiske fag. Det gis også tilbud for fremmedspråklige. I Ringerike Fengsel får de innsatte tilbud i studiespesialiserende program, også forberedende til studiespesialisering, i teknikk og industriell produksjon, i bygg- og anleggsteknikk, i design og håndverk og innen restaurant- og matfag. De har også noen elever på høyskolenivå og opplæring for fremmedspråklige. I Hassel Fengsel har de innsatte åpen soning. De innsatte har arbeidsplikt eller skoleplikt. Skolens basisvirksomhet er å føre hasselelevene fram til full studiekompetanse. Dessuten skreddersyr skolen opplegg innen yrkesfagene ved utplassering på samarbeidsskoler. Skolen arrangerer også fagprøvekurs etter behov. I tillegg arbeider skolen med prosjekter for elevene etter soning. Eksempelvis har skolen en samarbeidsavtale med Vestfold og utslusingsprosjekt i Skien. Fiskeanlegget i Hovet i Hallingdal Driften av fiskeanlegget har ikke gått som forutsatt. På grunn av et uhell med overmetning av oksygen, gikk store deler av to- og treåringene tapt. Uhellet skyldtes en kombinasjon av stor snøsmelting og stor kraftproduksjon. Dette er en del av risikoen ved å produsere settefisk, men risikoen søkes redusert. Angrep av sopp på den eldre fisken er fortsatt et problem og holdes i sjakk med å saltbehandle fisken rutinemessig. For øvrig var driften av anlegget tilfredsstillende. Det er godt samarbeid med grunneiere og kunder. Høstens rognfiske ble komplisert, men målet om mer enn 80 liter rogn ble nådd. Det er nå etablert samarbeid med grunneiere på Hardangervidda, og det er lagt inn rogn fra Hardangervidda øst, for leveranser til Ørteren og Ustevatn med flere fra høsten Det arbeides med å danne et aksjeselskap, der fylkeskommunen er med som en av tre eiere. Regnskap for utdanningssektoren 19