ÅRSRAPPORT Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2006 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og regnskap.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2006 Innhold Sammendrag side 1 Videregående opplæring.... side 5 Regional utvikling. side 21 Administrasjon og sentrale tjenester..... side 38 Fylkeskommunens ansatte side 42 Fylkeskommunens økonomi.. side 45 Sammenligninger med andre fylkeskommuner... side 52 Folkevalgte organer. side 55 * I nettutgaven er det en del tilleggsinformasjon og lenker. Forord Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2006 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og regnskap. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom ett år. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten er en fyldigere rapport om hele fylkeskommunens virksomhet. Det legges vekt på å rapportere i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten kan fylkestinget ta til orientering. SAMMENDRAG I dette sammendraget omtales en del utvalgte, sentrale resultater for Fullversjonen har en fyldigere rapport om mål og resultater for alle avdelinger, seksjoner og virksomheter. Overskudd i 2006 Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2006 viser et resultat på 80,5 mill. kr før avsetning til driftsfond. Resultatet er ett av de beste Buskerud fylkeskommune har oppnådd. Utdanning Hovedutfordringen i 2006 var å gjennomføre første år i Kunnskapsløftet med nytt videregående trinn (Vg1) etter nye læreplaner. 1

2 Flere klasser Det ble 8,5 flere klasser i skoleåret 2006/07 i forhold til skoleåret før. Klassetallet økte fra 450 til 458,5. Elevtallet steg fra til Det var 693 ledige plasser i videregående skole i Buskerud per Førsteønsker oppfylt 90 % av elever med utdanningsrett fikk oppfylt sitt første kursønske, og 86,6 % av søkerne fikk oppfylt både sitt første kurs- og skoleønske. Rekordmange lærlinger Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om opplæring. På nytt har et rekordhøyt antall ungdommer startet i lære. Det var søkere til læreplass i 2006, en økning på ca. 50 i forhold til Alle som søkte fikk tilbud. 804 lærlinger og 32 lærekandidater startet læretiden i nye lærebedrifter Nettverket av godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer ble utvidet. Nærmere 100 nye bedrifter ble godkjent som lærebedrift for første gang i I tillegg fikk både opplæringskontorer og lærebedrifter godkjenning i nye lærefag. Skolesammenslåinger gjennomført Sammenslåingen av videregående skoler i Drammen og på Kongsberg ble gjennomført slik fylkestinget vedtok i skolestruktursaken. Rektorer er tilsatt. Nye ledergrupper og administrasjoner er etablert. Skolebygg Ombyggingsarbeidene ved Drammen videregående skole ble fullført våren Utbyggingen ved Lier videregående skole ble planlagt i løpet av året og igangsatt høsten Utdanningsavdelingen arbeidet også i 2006 med en analyse av skolebygg. Privatister Allmennfag og helse- og sosialfag dominerer blant dem som ønsker å ta eksamen som privatister. Innen helsefagene er hjelpepleierutdanningen særlig populær. Tallet på privatister som tar sikte på fagbrev, er stabilt med rundt Bruk av digitale hjelpemidler Bruken av digitale hjelpemidler på Internett i opplæringen har økt, men fortsatt er det mulig å bruke digitale verktøy mer. Gjennom program for digital lederutvikling høsten 2006 fikk skolelederne en god forståelse for strategisk arbeid med IKT i opplæringen fremover. PC-dekning Totalt er det PC-er ved de videregående skolene og Arbeidsinstituttet. Herav er om lag PC-er til disposisjon for elevene, 303 PC-er for administrasjonene og for lærerne. Om lag 90 % av maskinene til lærerne er bærbare PC-er. PC-ene til elevene er av ulik kvalitet og ytelse. Utvikling - plan, kultur, næring, nyskaping, samferdsel Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold overtok vesentlige oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging og internasjonalt arbeid fra 1. januar Se egen årsmelding. Buskerud fylkeskommune ivaretar alene også viktige oppgaver innen regional utvikling. Fylkeskommunale midler skal dekke partnerskapsavtaler, regionoverskridende tiltak og løpende prosjekter. Reiseliv Reiselivsstrategi for Buskerud har hatt sitt første operative år. Det arbeides videre med å lage gode handlingsprogrammer med prioriterte tiltak for hver av regionene. Det ble bevilget 5,2 mill. kr til ti prosjekter for å følge opp reiselivsstrategiene i

3 Næringsrettede utviklingstiltak Det ble bevilget 22,6 mill. kr til 17 prosjekter med næringsrettede utviklingstiltak i 2006 som kompensasjon for at bedrifter i Hallingdal, Numedal og Sigdal nå må betale den høyeste arbeidsgiveravgiften. Utdanning og kompetanse På bakgrunn av partnerskapsavtalen med Høgskolen i Buskerud, som er gyldig ut 2008, er det inngått en gjennomføringsavtale for Buskerud fylkeskommune har bevilget kr til flere prosjekter. Internasjonalt arbeid Samarbeidet med fylket Pärnu i Estland har fortsatt i 2006 innen temaene likestilling, utdanning, helse/sosial, barn/ungdom og kultur. Utenriksdepartementet har dekket utgifter til fylkeskommunens samarbeid med kommunene Obrenovac og Cajetina i Serbia. Samarbeidet i Serbia omfatter prosjekter innenfor temaene demokratibygging, miljøvern (vannforsyning og renovasjon), drivhusproduksjon, skolesamarbeid, ungdomsutveksling, kultur og likestillingsspørsmål. Partnerskap Buskerud fylkeskommune bevilget 12,2 mill. kr til ulike prosjekter i avtalene med de fem kommuneregionrådene i fylket. Avtalene skal bidra til å oppnå målene i fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram. Energi og miljø Prosjektet Økt bruk av bioenergi i Buskerud var sentralt i Gjennom prosjektet gis starthjelp til nye anlegg. Statistikk fra Innovasjon Norge viser at bruken av bioenergi øker i Buskerud. Omstilling i forbindelse med forsvarsomlegging Omstillingsarbeid i forbindelse med forsvarsomstilling har pågått i kommunene Ringerike og Hole, Ål og Kongsberg. De statlige midlene var 4,5 mill. kr i Den kulturelle skolesekken Alle elever i grunnskolen i Buskerud har fått fire tilbud i Den kulturelle skolesekken: To tilbud innen musikk, ett innen scenekunst, ett med visuell kunst. Tre videregående skoler ble i 2006 med i et forsøk med Den kulturelle skolesekken. Organisasjoner Målet for 2006 var å inngå partnerskapsavtaler med seks organisasjoner. Målet ble oppnådd gjennom avtaler med Buskerud Idrettskrets, Drammen og Oplands Turistforening, Oslofjorden Friluftsråd, Buskerud Røde Kors, Voksenopplæringsforbundet i Buskerud og Buskerud Bygdekvinnelag. Teater Arbeidet med å revidere teaterplanen for Buskerud ble påbegynt, men ikke fullført i Arbeidet fortsetter i Tiltak for spesielle grupper Vinterleir for mennesker med utviklingshemning ble i 2006 avholdt for 20. gang med 250 deltakerne. Musikkmønstringen for utviklingshemmede hadde også 10-årsjubileum i Folkehelse Det er inngått partnerskap om folkehelse med 19 av 21 kommuner i Buskerud. Konsolidering av museene Det er seks konsoliderte museer med i fem museumsregioner i Buskerud. Alle de konsoliderte museene har tilbud i Den kulturelle skolesekken, men ikke alle museumsavdelingene har tilbud. Kunstnerdalen kulturmuseum har gjennomført et organisasjonsutviklingsprosjekt. Drammens museum og Blaafarværket har laget gode tilbud til reiselivet, sammen med reiselivsbedrifter. Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket flyttet til Papirbredden og ble samlokalisert med folkebiblioteket og høyskolens bibliotek, i desember 2006-januar Fylkesbiblioteket bidro med 14 litterære produksjoner til Den 3

4 kulturelle skolesekken i Det felles kompetanseutvalget for Buskerud, Vestfold og Telemark gjennomførte kurs og konferanser for bibliotekansatte og for hele ABM.-sektoren i Kulturminner Kartlegging av verdifulle kulturminner og kulturmiljøer er startet opp i Ål og Hole kommuner, men ikke fullført. Registreringene fortsetter i Fredete bygninger Kongsberg, Øvre Eiker, Flesberg, Nore og Uvdal, Hol, Ål, Gol, Hurum, Røyken og Modum ble valgt for registrering i Flere steder ble det oppdaget til dels alvorlige skader som eiere ikke var klar over. Eierne har fått tilstandsrapport for sine bygninger tilsendt, som grunnlag for søknad til Riksantikvaren om tilskudd, og for planlegging av vedlikehold. Plansaker Fylkeskommunen har vært arrangør og bidragsyter i flere planseminarer og kurs i 2006: Seminar om utbyggingsavtaler Seminar for kommunenes representanter i planbehandlinga Seminar om digitale kommuneplaner Konferanse om universell utforming Seminar om pukk og grus Seminar om konsekvensutredning Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) TT-tjenesten har i 2006 gitt et dør-til-dør-tilbud for til sammen ca TT-brukere. De har foretatt ca reiser, det vil si ca. 25 reiser per bruker i gjennomsnitt. En brukerundersøkelse som Høgskolen i Bodø utførte i november 2006, bekrefter at 90 % av brukerne er godt eller svært fornøyd med tjenesten. Både kommunene og taxinæringen var tilfreds med Buskeruds TT-tjeneste. Transportløyver Ved utløpet av 2006 var det 1853 løyver for godstransport, 822 løyver for turvogn, 359 løyver for drosje og 1 løyve for selskapsvogn i Buskerud. Det har ikke vært noen store endringer i løyvetallet i 2006 i forhold til tidligere år. Administrasjon og sentrale tjenester Opplæring og markedsføring I 2006 er det arrangert flere fagdager, samlinger og opplæring av økonomipersonell ute på virksomhetene og i sentraladministrasjonen. Det har vært lagt særlig vekt på å lære opp brukere i et nytt system for elektronisk håndtering av fakturaer, Basware. Elektronisk faktura-gevinst Elektronisk fakturahåndtering er iverksatt, og systemet fungerer godt. Det kan bli mindre tilpasninger i fremtiden, men alt i alt har dette vært et vellykket prosjekt. Fylkeskommunen sparer både tid og penger ved nyordningen, men innsparingene blir synlige først når de nye rutinene er godt etablert. Ny hjemmeside Buskerud fylkeskommunes hjemmeside ble lansert på ny plattform og i ny design i november Hjemmesiden og intranettet er nå på samme plattform og kan redigeres med det samme verktøyet. I løpet av året ble også to andre nettsteder ferdigstilt på den samme plattformen: og Elektronisk pasientjournal I løpet av 2006 har fylkestannlegen innført felles elektronisk pasientjournal, etter hvert med digitale røntgenbilder på alle klinikkene. Fjerde driftsår for innkjøp 4

5 Felles innkjøpsenhet for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold, BTV Innkjøp, har hatt sitt fjerde driftsår. BTV Innkjøp har i året som har gått, laget nye felles rammeavtaler på områdene arbeidstøy og sko, storhusholdning og innenfor tanntekniske varer og tjenester. Etterspørsel etter dokumenter Dokumentasjonssenteret har registrert mindre etterspørsel etter dokumenter fra media, til tross for at postlistene ligger tilgjengelige på våre nettsider. Det har derimot vært større etterspørsel enn tidligere fra personer som har vært plassert i tidligere fylkeskommunale barneverninstitusjoner. Om de ansatte Det ble 78 flere ansatte i fylkeskommunen i løpet av Ved årsskiftet var det 2047 ansatte. Det meste av økningen fant sted blant undervisningspersonalet. Liten overtallighet Reformen Kunnskapsløftet i skolen fører til at noen fag faller bort, men det er ikke blitt stor overtallighet slik fylkeskommunen var forberedt på. Noen lærere har fått støtte til etter- og videreutdanning. Sykefravær Samlet var sykefraværet 6,7 % i Fraværet var høyest i den yngste og den eldste aldersgruppen, de under 30 eller over 60 år. Likestilling Av fylkeskommunens 2047 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det én kvinne og tre menn. Av 155 topp- og mellomledere er 40,6 % kvinner. I ledergrupper der det er skjev fordeling, oppfordres kvinner til å søke (SAMMENDRAG SLUTT) Utdanning Videregående opplæring Hovedutfordringen i 2006 var å gjennomføre første år i Kunnskapsløftet med nytt videregående trinn (Vg1) etter nye læreplaner. En forskningsrapport viste at Buskerud er det fylket hvor det størst mulighet for å få lærekontrakt. Fylkestinget vedtok i sak 35/06 en strategiplan for skoleutbygging i Buskerud for den neste handlingsplanperioden. BTV samarbeidet om fagskoleutdanningen ble avsluttet, da Vestfold fylkeskommune trakk seg ut. Mål og resultater Prioriteringsmål Mål 1.1: Et økende antall søkere (ungdom og voksne med rett) til videregående skole skal gis et tilbud i en kombinasjon mellom søkernes ønsker, arbeidslivets behov og en stram drifts- og investeringsøkonomi. Resultater: 5

6 Klassetallet økte med 8,5 klasser fra 450 i skoleåret 2005/06 til 458,5 klasser i skoleåret 2006/07. Elevtallet steg fra til elever. Det var 693 ledige plasser i videregående skole i Buskerud per % av rettssøkerne* fikk oppfylt sitt første kursønske, og 86,6 % av søkerne fikk oppfylt både sitt første kurs- og skoleønske. * Rettselever er elever som har fullført grunnskolen og som i følge opplæringsloven har rett til videregående opplæring. * Rettsvoksne er voksne født før og som ikke har gjennomført videregående opplæring. De har da i følge opplæringsloven rett til videregående opplæring tilpasset sin livssituasjon. Ombygginger og fleksibilitet De videregående skolene gav flere elever med opplæringsrett plass ved at det ble arbeidet systematisk med ombygginger ved flere skoler. Det ble også mer fleksibel organisering og bruk av alternative opplæringsarenaer. Ombyggingene, særlig i Drammen, har hatt størst effekt for å øke kapasiteten. Første helsefag-tilbud NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - godkjente fagskoleutdanning i Kreftomsorg og lindrende pleie. Det er det første tilbudet i helsefag som er godkjent innenfor regionsamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV samarbeidet). KOSTRA viste at Buskerud prioriterte 66 % av samlede netto driftsutgifter til videregående opplæring, mens fem andre fylkeskommuner prioriterte mer. KOSTRA viste også at Buskerud brukte kr per elev i korrigerte brutto driftsutgifter, mens fire fylkeskommuner brukte mindre. * KOSTRA (KOmmune STat Rapportering) gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhets prioriteringer, dekningsgrader, bruksrater og produktivitet. Fylkeskommunen har fire opplærings- og utviklingssentre (OPUS). De hadde i 2006 følgende aktivitet for rettsvoksne: Voksne med rett til videregående opplæring Tert 1/06 Tert 2/06 Tert 3/06 Antall realkompetansevurderte i (personer) Antall rettsvoksne med ventetid på opplæring mer enn 12 mnd Fagområde Tert 1/06 Tert 2/05 Tert3/06 Antall rettsvoksne i opplæring i allmennfag/studiespes Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag * Sum * I samarbeid med Jevnaker, Sør-Aurdal og Ringerike kommune samt Aetat, driver OPUS Ringerike hjelpepleierutdanning i bedrift med 18 deltakere. Dette kommer i tillegg til tallene ovenfor. Ved innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006 ble det ikke blitt gitt noen føringer for voksenopplæring. Dette gjorde det vanskelig å gi veiledning og råd som gjelder vurdering av realkompetanse og komprimerte opplæringsløp for voksne høsten Alle voksne ble realkompetansevurdert etter læreplanene fra Reform-94. Nettstøttet opplæring ble benyttet av personer med en krevende jobb- og livssituasjon. Slik opplæring gjelder voksne eller elever som i tillegg til vanlig undervisning får tilgang på digitale opplæringsprogrammer eller som via nettet kan få oppfølging av lærer eller veileder. Her er de viktigste grunnene til at voksne må vente mer enn 12 måneder: manglende norskkunnskaper, slik at de ikke kan følge med i undervisningen valgt annen sysselsetting eller fått seg arbeid private forhold Mål 1.2: Et økende antall søkere til læreplass skal gis et tilbud om læreplass eller et alternativt opplæringsløp i 6

7 skole. Resultater: Rekordmange lærlinger Alle skoler har gjort et stort nybrottsarbeid gjennom det nye tilbudet Prosjekt til fordypning. Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om opplæring. På nytt har et rekordhøyt antall ungdommer startet i lære. Det var søkere til læreplass i 2006, en økning på ca. 50 i forhold til Alle som søkte, fikk tilbud. 804 lærlinger og 32 lærekandidater startet læretiden i nye lærebedrifter Nettverket av godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer ble utvidet. Et opplæringskontor er et organisert samarbeid mellom to eller flere bedrifter som har felles opplæringsbehov. Nærmere 100 nye bedrifter ble godkjent som lærebedrift for første gang i I tillegg fikk både opplæringskontorer og lærebedrifter godkjenning i for dem nye lærefag. Antallet medlemsbedrifter i opplæringskontorene har også økt. Fagopplæring Resultat 2003 Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Styringstall 2006 Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte opplæringskontrakter Antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud Antall elever i alt. VK Antall fag- og svenneprøver Fagopplæringsstyret har utfordret Arbeids- og inkluderingsdepartementet om muligheten til å gi lærekandidatene lønnsstøtte og annen bistand. Dette vil følges opp i videre samarbeid med NAV. Fylkeskommunen hadde selv flere ledige læreplasser som ikke ble besatt. 2. Organisasjonsmål Mål 2.1: En effektiv administrasjon og skoleledelse i skjæringspunktet mellom kunnskapsledelse og mål/resultatstyring. Resultater: - Skolesammenslåingene i Drammen og på Kongsberg ble gjennomført som vedtatt i skolestruktursaken. Rektorer er tilsatt. Nye ledergrupper og administrasjon ble etablert. - Samordningsarbeidet i Lier og på Hønefoss fortsatte i 2006 innenfor særskilt tilrettelegging, driftstjenester, kontortjenester og deling av opplæringstilbud. Fra og med høsten 2006 ble fagtilbud, språktilbud og prosjekt til fordypning samordnet mellom skolene i Hønefoss. Dette ga elevene økte valgmuligheter. - Det store 2-årige lederutviklingsprogrammet ble avsluttet i 2006 etter at 140 ledere i de videregående skolene og i utdanningsavdelingen deltok. Tilbakemeldingene er gode. Mål 2.2.: Gjennomføre Kunnskapsløftet og Kompetanseløftet i organisasjonen i løpet av reformperioden. Resultater: - Skolereformen Kunnskapsløftet startet med videregående trinn 1 høsten Skolenes mellomledere og lærere har i 2006 jobbet med lokal læreplananalyse, samordning på tvers av skoler og utarbeidelse av lokale læreplaner for prosjekt til fordypning. Lærere har deltatt i sentral læreplangruppe og i etterutdanningskurs i de faglige nettverkene/regionale nettverkene. Til sammen fem hele dager i juni 2006 ble avsatt for ledere og lærere til planlegging og forberedelse til oppstart av Kunnskapsløftet fra august

8 - Det er gjennomført læreplanarbeid, fagdidaktiske nettverk, nettverksbygging, IKT-lederopplæring, videreutdanning for omstilling, fagkurs, yrkesfaglige utdanningsprogram, videreutdanning i yrkesog utdanningsrådgivning. - Innen skolestart høsten 2006 ble det ved flere skoler laget lokalt tilpassede læreplaner etter egen mal i alle fag. Noen skoler hadde lokale læreplaner for prosjekt til fordypning utarbeidet for alle yrkesfaglige programområder ved skolestart, men de fleste skolene har arbeidet med dette utover i skoleåret. - Prosjekt til fordypning har resultert i et sterkt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlige etater, og har gitt flere elever anledning til utplassering. - Sektoren har hatt fokus på å utvikle en lærende organisasjon i Tiltak og prosesser fra lederutvikingsprogrammet, dialogmøtene og Kompetanseløftet Buskerud ble utnyttet for videreutvikling. Mål 2.3: Fagopplæring skal gi utvikling i regionen gjennom mange og gode lærebedrifter. Resultater: Stadig flere bedrifter deltar i videregående opplæring med ansvar for lærlinger eller lærekandidater. Flere opplæringskontor og lærebedrifter har vært involvert i arbeidet med analyse av læreplaner i Kunnskapsløftet, og samarbeid knyttet til prosjekt til fordypning med mer. Fagopplæringsseksjonen har jevnlige møter med opplæringskontorene i Buskerud, der tema blant annet har vært videreutvikling av samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) for videregående opplæring. Skolene har også gjennomført møter med opplæringskontorene. Skolene har i tillegg samarbeidet både med opplæringskontorer og bedrifter om partnerskapsavtaler, materialer, utleie av verksteder, skolebasert opplæring for lærlinger og alternative opplæringsarenaer for elever. Det har også vært samarbeid om opplæring av elever som har deler av læreplanen som mål for opplæringen. Noen skoler har samarbeidet med opplæringskontorer om programfag som ungdomsskoleelever kan velge. Noen skoler har samarbeidet med bedrifter og opplæringskontorer om bransjedager. Godkjente lærebedrifter fikk i 2006 til sammen 570 besøk av veiledere for å følge opp opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Fagopplæring Resultat 2003 Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Styringstall 2006 Antall veiledningsbesøk i lærebedrifter I samarbeid med NHO fikk mange elever både fra ungdomstrinnet og videregående trinn 1 oppleve Yrkes-NM, som i 2006 ble arrangert for første gang på Lillestrøm. Arrangementet var en del av yrkesog utdanningsmessa som hadde fokus på behovet og yrkesmulighetene innen fag- og yrkesopplæring. Se Fagopplæringsstyret er i liten grad benyttet til øvrig samhandling mellom fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. 3. Læringsmål Mål 3.1: Alle skoler skal benytte læringsplakaten aktivt som verktøy for å forbedre elevenes læringsutbytte og øke gjennomstrømningen. Resultater: Skolene har arbeidet videre med å organisere sin opplæring variert og differensiert: - Det er økt grad av individuelle arbeidsplaner, mens de fleste skolene bare er i startfasen hva gjelder karriereplanlegging for den enkelte elev. 8

9 - Mange skoler organiserte skoledagen slik at samarbeid og nye arbeids- og undervisningsformer ble videreutviklet. - De aller fleste skolene hadde innen utgangen av 2006 enten ferdigstilt eller videreutviklet skolens pedagogiske plattform. - Kontaktlærerordningen ble igangsatt ved alle skolene. Noen få skoler hadde praktiske utfordringer med å klare å ha et tilstrekkelig antall kontaktlærere. - Elevmedvirkning og elevmedbestemmelse ble praktisert ved alle skoler, men med varierende resultater. Skolemiljøutvalg ble opprettet og igangsatt, med variert elevengasjement fra skole til skole. - Omfanget og trykket i samarbeid med grunnskolen varierte fra kommune til kommune. De videregående skolene opplevde i enkelte kommuner at de selv må dra hovedtyngden av samarbeidet. Samarbeidet med lokalt næringsliv fungerte bra de fleste steder i fylket. - Skolene arbeidet videre med å få flere alternative opplæringsarenaer, bla i arbeidslivet. - Arbeidsinstituttet i Buskerud benyttet både PPOT og BUPA* til veiledning. Arbeidsinstituttet hadde 35 elever som de samarbeidet med de videregående skolene om i forhold til opplæringstilbud. - KOSTRA viste at Buskerud hadde 81,7 % andel bestått VKII, mens tre andre fylkeskommuner hadde høyere resultat. For VK I var tallene henholdsvis 81,2 og fem, mens det for grunnkurs var henholdsvis 73,1 og seks. - KOSTRA viste at 93,3 % bestod fag-/svenneprøve i Buskerud, mens fire andre fylkeskommuner hadde litt bedre resultat. * BUPA Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Buskerud HF Mål 3.2: Alle skoler skal benytte læringsplakaten som grunnlag for arbeidet med kontinuerlig kvalitetsutvikling Resultater: Læringslabens elevundersøkelse og personalundersøkelse ble gjennomført i Undersøkelsene viste at flere skoler må arbeide videre med hvordan skolen er ledet og organisert for å fremme samarbeid, gjensidig læring og tilpasset opplæring. Skolene må også jobbe med å stimulere til mer læring. - Klageomfanget på standpunktkarakterer var totalt sett omtrent som for Noen få skoler hadde nedgang i antall klager som følge av bedre rutiner og informasjonsflyt. - Den digitale læringsplattformen It s Learning ble tatt i bruk i 2006, og det ble igangsatt et program for digital lederutvikling høsten Begge tiltak var i tråd med sektorens strategiske IKT-plan. - Fraværet blant elevene økte i skoleåret 2005/06. Antall elever som har avbrutt skolegangen, er stabilt. Det er nedgang i antall elever som ikke har fått vurdering, eller som ikke har bestått, i ett eller flere fag. Mål 3.3: Alle lærebedrifter og opplæringskontorer skal bruke læringsplakaten som verktøy for egenevaluering og bedring av lærlingene og lærekandidatenes læringsutbytte. Resultater: Fagopplæringsseksjonens veiledningskompetanse er videreutviklet i Det ble lagt vekt på å gjøre læringsplakaten kjent for lærebedriftene, blant annet gjennom fagopplæringens nyhetsbrev til lærebedriftene. Fagopplæring Resultat 2003 Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Styringstall 2006 Antall brutte lærekontrakter Antall brutte opplæringskontrakter Antall deltakere på instruktørkurs

10 Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve Elevinntak Til skoleåret 2006/2007 ble det registrert søkere til plasser, herav fra eget fylke og 286 fra andre fylker. I tillegg hadde 960 søkere læreplass som første ønske. Totalt var det heltidselever og elevplasser per Buskerud har 35 elever på naturbruksskoler i andre fylker. Flest er det på Tomb i Østfold som er friskole (17). 11 er elever i Vestfold eller Telemark hvor det er en samarbeidsavtale. Utdanningsdirektoratet har endret rutinene for rapportering fra friskolene. Tallene er ennå ikke tilgjengelige. Dekningsgrad - utvikling fra skoleåret 2005/06 til 2006/07 Antall ledige plasser 2005/2006 % plassutn yttelse Endring fra 2005 til 2006 Kapasitet 2006/2007 Antall ledige plasser % plassutn yttelse Skole/region Kapasitet Gol vgs ,4-2, ,6 Ål vgs ,7 3, ,6 Hallingdalsregionen ,3 0, ,3 Dyrmyr vgs ,7 Tinius Olsen vgs ,7 Kongsberg vgs ,0 5, ,7 Numedal vgs ,5-0, ,7 Kongsberg/Numedalsreg ,0 4, ,2 Hønefoss vgs ,1-0, ,8 Ringerike vgs ,2 3, ,0 Ringeriksregionen ,0 1, ,9 Eiker vgs ,9-3, ,2 Rosthaug vgs ,6 1, ,9 Midtfylkereg ,5-0, ,7 Drammen vgs ,0 3, ,9 St.Halvard vgs ,5 2, ,4 Røyken vgs ,3-1, ,6 Lier vgs ,1 11, ,6 Åssiden vgs ,7-1, ,3 Strømsø vgs ,4 Drammensreg ,2 1, ,6 Sum fylket ,63 1, ,04 * Ikke utfylte tall i tabellen skyldes at Dyrmyr videregående skole Tinius Olsens skole er lagt inn i tallene til Kongsberg videregående skole. Skolene er slått sammen i inntaket fra Tilsvarende er Strømsø videregående skole lagt inn i Drammen videregående skole fra Arbeidsinstituttene 10

11 Arbeidsinstituttet er ikke med i tabellen, da de har løpende inntak. Normtallet er 144 helårselever. Særskilt inntak. Behov for spesialundervisning Antall søkere var i 2006 omtrent som året før, litt under 10 % av total søkermasse. De som søkte ulike former for direkte inntak, utgjorde 4,3 % i 2006, mot 5,0 % i Av søkere til videregående trinn 1 ble 117 tatt inn til et særskilt utdanningsprogram. Kjøp og salg av skoleplasser For skoleåret 2006/2007 kjøpte Buskerud fylkeskommune 49 ordinære skoleplasser av andre fylker og solgte 49 plasser til andre fylker. For elever med stort tilretteleggingsbehov ble det kjøpt 8 og solgt 11 plasser. Det ble gitt gjesteelevsgaranti for 62 ordinære søkere og 40 søkere med behov for spesialundervisning fra Buskerud. I tillegg kommer 94 elever fra Jevnaker i Oppland som er tatt inn ved Ringerike og Hønefoss videregående skole. Ikke skoleplass Tabellen under viser oversikt over ungdom som ikke velger skoleplass. Gruppe 2003/ / /2006 pr Ikke søkere Takket nei Avbrudd Tallet for avbrudd inkluderer lærlinger. Studieretninger Tabellen under viser prosentvis fordeling av elever i studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger/utdanningsprogram ved skoler i Buskerud. Elever ved Arbeidsinstituttet og delkurselever er ikke tatt med. Skoleåret 2005/2006 Skoleåret 2006/2007 Antall elever Andel i % Antall elever Andel i % Studieforberedende * Yrkesfaglig Totalt *allmenne, økonomiske og administrative fag/studiespesialisering, idrettsfag og musikk/dans/drama Elevtall og -plasser i utdanningssektoren er vist i tabellen under. Beskrivelse 2004/ / /2007 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) Elever i egne vg. skoler per Lærlinger (nye kontrakter) Sum egne elever/lærlinger Særskilt inntatte elever Individuelt inntak minoritetsspråklige elever Kjøpte plasser i andre fylker Elever i private skoler * Solgte plasser til andre fylker Elever fra andre fylker * tall foreligger ikke Fagopplæring På ny er tidenes høyeste antall ungdommer i lære i Buskerud-bedrifter. 804 lærlinger og 32 lærekandidater startet læretida i Ved nyttår var det over løpende lærekontrakter. 777 fag- /svenneprøver ble avlagt i løpet av året. 11

12 Økningen av opplæring i bedrift er svært positiv både for utvikling av den enkelte ungdom og kompetansen i arbeidslivet i Buskerud. Dette viser at næringslivet ønsker faglært kompetanse både for tjenesteproduksjon og styrket konkurranseevne. Fagopplæringsstyrets råd om behovet for fagarbeidere i 2010, og antall lærlinger i 2008, har vært med som grunnlag for å dimensjonere skoletilbudet. Lenke i nettutgaven. Tabell for lærlinger per innbygger og kommune. Se nettutgaven. Kunnskapsløftet fokuserer på sammenhengen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. Både fagopplæringsstyret og hovedutvalg for utdanning har gitt høringssvar på Utdanningsdirektoratets Utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsdirektoratet har etter høringsinnspillene sammenfattet forslag til Nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Se lenke i nettutgaven. Det var søkere til læreplass i Dette er 50 flere enn i Antallet som søkte opplæringskontrakt økte også. Også i 2006 fikk et rekordhøyt antall ungdommer læreplass i Buskerud gjennom fylkeskommunens formidling. 677 søkere fikk læreplass i Til sammenlikning fikk 659 søkere læreplass i I tillegg til søkerne fra Buskerud fikk 102 søkere fra andre fylker læreplass i Buskerud. Det var 30 flere enn i Noen fikk også læreplass uten å være søkere. Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om læreplass eller alternativ opplæring. To søkere tok imot tilbud om alternativt videregående kurs i skole. Funn fra Bortvalg og kompetanse Forskningsinstitusjonen NIFU Step har fulgt et utvalg av ungdommer som gikk ut av grunnskolen i 2002 fra sju østlandsfylker, og undersøkt deres veier i videregående opplæring. Her skiller Buskerud seg ut på enkelte felt: Forutsatt alt annet likt var det størst sannsynlighet for at læreplass-søkeren ble lærling dersom hjemfylket var Buskerud. Buskerud, Akershus og Oslo er blant østlandsfylkene der den høyeste andelen av ungdommene (63-65%) fulgte normal progresjon i videregående opplæring. Buskerud er det fylket der færrest ungdommer velger bort videregående opplæring (13,4 %). * NIFU Step: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Senter for innovasjonsforskning. Gjennomføring av Kompetanseløftet Året har vært preget av utdanningssystemets arbeid med innføringen av første året av Kunnskapsløftet, skolesammenslåingene på Kongsberg og i Drammen og oppfølgingen av prosjekt Analyse av skolebygg. Kunnskapsløftet I tillegg til å starte opplæringen på videregående trinn etter nye læreplaner har skolene arbeidet i henhold til vedtatt plan for kompetanseutvikling. Prioritert område Tiltak Målgruppe Skolen som lærende organisasjon - Utarbeide pedagogisk plattform Alle bedre tilpasset opplæring Videreføring av lederutvikling Alle lederne Opprettet 15 fagdidaktiske nettverk Alle lærere, ledere med fagansvar, PPOT Nye læreplaner Utvikle lokale læreplaner i alle fag i Vg1 Alle 12

13 Yrkes-og utdanningsrådgiving Annen reformrelatert kompetanseutvikling Etterutdanning på grunnlag av innmeldte behov Videreutdanning i yrkes- og utdanningsrådgiving Kurs for PPOT Alle Alle rådgivere, PPOT, AI, VO Ansatte i PPOT Etterutdanning i 17 ledere og lærere entreprenørskap Videreutdanning Videreutdanning/omskolering 10 lærere Plan for videreutdanning og Særlig vekt på realfag rekruttering 2. fremmedspråk Språklærere Det ble gjort et betydelig arbeid på skolene med å få oversikt over behov for utstyr og tilpasning av lokaler. Skolene fikk 2,5 mill. kr innenfor budsjettrammen i sektoren. Innmeldt behov var 21,3 mill kr. Skolesammenslåingene i Drammen og på Kongsberg Det ble opprettet fusjonsstyrer på Kongsberg og i Drammen der representanter for lederne, tillitsvalgte, elever og personalmedarbeidere deltok. Fylkesutdanningssjefen ledet styrene og det ble engasjert en ekstern prosjektleder. Fusjonsstyrene sørget for utredning, drøfting og vedtak på følgende områder: overordnet plan for fusjonsarbeidet navn på de nye, sammenslåtte skolene utlysning av rektorstillingene fordeling av fag og elever mellom skolestedene organisasjons- og ledelsesstruktur tilsettingsprosess i lederstillingene Rektorene for de sammenslåtte skolene ble tilsatt våren 2006 og startet opp med forberedende arbeid sammen med fusjonsstyret fra høst Skolene ble formelt sammenslått fra med de nye rektorene og deres ledergrupper som ansvarlige. Skolebygg Ombyggingsarbeidene ved Drammen videregående skole ble fullført våren Utbyggingen ved Lier videregående skole ble planlagt i løpet av året og igangsatt høsten Utdanningsavdelingen arbeidet i 2006 med å gjennomføre en analyse av skolebygg. Med basis i denne analysen vedtok fylkestinget å utrede og planlegge følgende prosjekter: Prosjekt Utvidelse og utbedring av Røyken vgs. Samlokalisering av Drammen vgs. og Strømsø vgs. på Marienlyst Ny skole på Hurum Samlokalisering i Hønefoss Flytting av Bonnafilialen til Rosthaug vgs., avd. Buskerud Lokaler for dans på St. Hallvard vgs. Status Forprosjekt gjennomført. Prosjektering starter vår 2007 Prosjektledelse utlyst og anbud forhandlet og godtatt Tomt fastlagt og godkjent. Samarbeid med kommunen avklart. Samarbeid med reiselivsnæringen konkretiseres. Prosjektledelse utlyst. Fristilling av tomt og bygninger ved Hønefoss vgs. avklart. Kjøp av eiendom i Sundgata gjennomført. Prosjektledelse utlyst. Grunnforhold undersøkt. Kostnadsoverslag vurderes. Prosessen ledes av bygge- og eiendomsseksjonen Samarbeid med Lier kommune utredes. Leie av evt. nybygde arealer i St. Hallvardhallen i regi av Reistad idrettslag utredes. 13

14 Det har i tillegg vært arbeidet med tilpasninger av bygg og utstyr i forbindelse med nye utdanningsprogrammer i Kunnskapsløftet. Dette har i særlig grad vært aktuelt ved Åssiden videregående skole i forbindelse med matfag og bilskade og lakk. Voksenopplæring Flere henvendelser Det var et økende antall henvendelser om realkompetansevurdering i Drammensregionen i Det var også en markert oppgang i antall henvendelser fra minoritetsspråklige. Generelt om målgruppa Målgruppa voksne med rett til videregående opplæring er en svært sammensatt gruppe. Det er store regionale forskjeller når det gjelder antall søkere og deres opplæringsbehov og ønsker. Det er tradisjonelle forskjeller når det gjelder ønsket opplæring for menn og kvinner. Mange voksne kvinner søker for eksempel hjelpepleierutdanning. Mange i målgruppa kjenner ikke til rettighetene sine når det gjelder realkompetansevurdering og opplæring. Bedre informasjon har derfor økt tallet på henvendelser i Drammensregionen. Denne tendensen vil trolig forsterkes i Det samme gjelder antall henvendelser fra minoritetsspråklige, en gruppe som stiller særlige krav til veiledning og tilpasset opplæring. Spesielle utfordringer i 2006 Den sammensatte målgruppa stiller krav til de fire opplærings- og utviklingssentrene (OPUS) og deres kompetanse til å veilede den enkelte. Representanter fra OPUSene* ble i 2006 skolert i Karriereveiledning, i regi av Buskerud fylkeskommune og Høyskolen i Buskerud. Overgangen til nye læreplaner etter Kunnskapsløftet skapte behov for å heve kompetansen i realkompetansevurdering. Buskerud tok initiativ til felles kompetansetiltak i Østlandssamarbeidet. Rekruttering og engasjering av fagkonsulenter var et svært tidkrevende arbeid. Den fylkeskommunale voksenopplæringen har behov for samarbeid og avklaringer i forhold til mange aktører; særlig gjelder det andre fylkeskommuner og NAV, studieforbundene og kommunene. Det har vært arbeidet med det i * Opplærings- og utviklingssentre, OPUS. IKT i skolene Pedagogisk bruk Skolene brukte mye tid og ressurser i 2006 på innføringen av den digitale læringsplattformen It s learning. Opplærings- og oppfølgingstiltak førte til at innføringen ble vellykket. Det var likevel stor variasjon i enkeltlæreres bruk av It s learning overfor elevene. Bruken av digitale hjelpemidler på Internett i opplæringen har økt, men fortsatt er det mulig å øke bruken av digitale verktøy. Gjennom program for digital lederutvikling høsten 2006 fikk skolelederne en god forståelse for strategisk arbeid med IKT i opplæringen fremover. Nasjonal digital eksamen ble testet ut ved Kongsberg videregående skole og ved Tinius Olsens skole i 2006 med godt resultat. PC-dekning Totalt er det PC-er ved de videregående skolene og Arbeidsinstituttet. Herav er om lag PC-er til disposisjon for elevene, 303 PC-er for administrasjonene og for lærerne. Om lag 90 % av maskinene til lærerne er bærbare PC-er. PC-ene til elevene er av ulik kvalitet og ytelse. Ved Kongsberg videregående skole anskaffet elevene ved videregående trinn 1 (vg1) også i 2006 egne bærbare PC-er. Ved Åssiden og Rosthaug videregående skoler anskaffet vg1- elevene ved 14

15 henholdsvis medier og kommunikasjon og service og samferdsel egne bærbare PC-er. Teknisk drift I 2006 ble ny antivirusprogramvare tatt i bruk i skolene. Det ble investert 1,7 mill. kr, i hovedsak i infrastruktur og servere i undervisningsnettet. Numedal videregående skole fikk bredbåndstilgang på slutten av året. Arbeidet med å se på mulighetene til å standardisere datamaskintypene i de videregående skolene i fylket startet i Det har vært arbeidet med å forbedre og forenkle sikkerhet og innlogging for trådløse nettverk. Overvåkningsverktøyet ProCurve Manager er installert og tatt i bruk for overvåking av nettverkselektronikk. Utbygging av det trådløse nettverket pågikk gjennom hele året. Alle de videregående skolene fikk i løpet av året tilnærmet 100 % trådløs dekning. Skolesammenslåingene og innføring av It s learning krevde en del arbeid med å legge om rutiner for programmering. Det ble laget opplegg slik at elever og ansatte kan logge seg på med samme brukernavn og passord både til lokal server, It s learning, Skolearena og FirstClass. Arbeid med nye serverløsninger for lokal brannmur ved virksomhetene ble påbegynt. Planleggingen med å innføre den nasjonale identitetsforvaltningen FEIDE startet også i * FEIDE: Felles identitetsforvaltning Eksamen Vurdering og forsøk Vurdering og vurderingskompetanse var sentrale temaer ved skolebesøk og ved konferanser for skolenes eksamensansvarlige i Kunnskapsløftet har enda tydeligere enn i Reform-94 understreket at vurdering er et middel i opplæringen. Eksamenskontoret har lagt vekt på vurdering underveis som et viktig redskap. Det ble registrert færre forsøkssøknader fra skolene ved overgangen til nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet har godkjent fortsettelsen av et forsøk med skriftlig eksamen i norsk i tredje året i allmennfaglig studieretning ved Drammen videregående skole. Forsøket er begrenset til norsk hovedmål. I forhold til vanlig eksamen gir forsøket elevene bedre mulighet til å vise skriveferdigheter som er tilpasset mediene. Eleveksamen og sensoroppnevninger Eksamenskontoret oppnevnte sensorer ved eksamen der fylkeskommunen utarbeider, gjennomfører og sensurerer. Se oversikt her: VÅREN 2006 Muntlig Skriftlig Totalt Antall elever Antall partier Antall sensorer Antall privatister Antall privatisteksamener er nokså stabilt, med unntak av allmennfaglige privatister. Se egen kommentar. 15

16 praksiskandidater allmennfaglige privatister Helse- og sosialfagsprivatister Helsefag Som det går fram av oversikten, er det mange privatister innen helse- og sosialfag. Særlig hjelpepleierutdanningen er populær hos privatistene. Fagbrev Tallet på privatister som tar sikte på fagbrev, er stabilt med rundt Generell studiekompetanse Antall privatister som tar sikte på generell studiekompetanse, avtok i 2006 i forhold til året før. Mye tyder på at det blir færre eldre førstegangsprivatister, mens tallet på privatister som vil forbedre seg, er det samme. Eksamenskontoret har følgende oppgaver: gjennomføre privatisteksamen for studieforberedende utdanning i nedre Buskerud organisere eksamen for praksiskandidater oppnevne oppgavenemnder og sensorer samordne og anvise sensorer ved lokalgitt eksamen for elever og privatister i Buskerud-skolene, delvis i samarbeid med sju andre fylkeskommuner. Hjelpetjenester Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten (PPOT) er organisert med de fylkeskommunale kontorene PPOT Nedre Buskerud og PPOT Ringerike. Tjenesten samarbeider også med grunnskolens pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) i Kongsbergregionen. I Hallingdal er fylkeskommunen en del av det interkommunale selskapet som organiserer PPT for nedre Hallingdal. Tjenesten har en utadrettet arbeidsmåte med kontorer også ute i virksomhetene, det vil si skolene og arbeidsinstituttet. Det er et nært samarbeid med skolene om tilrettelegging for enkeltelever og mer systemrettete tiltak gav store utfordringer med tilrettelegging og tilpassing av undervisningen og satsing på minoritetsspråklige. Tilpasningsvansker og psykososiale vansker var hyppige tilmeldingsårsaker. Tjenesten gjennomførte skoleåret 2005/06 en omfattende undersøkelse av spesialundervisningen ved skolene. Rapporten gav et godt bilde på de utfordringene videregående opplæring står overfor i arbeidet med elever som har spesialpedagogiske behov. Lenke i nettutgaven. Noen elever velger å ikke ta imot skoleplass i videregående skole. Disse er omtalt under elevinntak. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Lerberg skole- og kompetansesenter i Hokksund ble etablert som resultat av en flerårig samarbeidsprosess mellom Sykehuset Buskerud, Bufetat* og fylkeskommunen. Senteret skal ivareta fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i institusjoner innen helse og barnevern. Senteret skal også utvikle kompetanse for denne typen opplæring. Tilsvarende opplæringsansvar på videregående nivå ivaretas av de ordinære videregående skolene, men også her kan senteret samarbeide med skolene etter avtale. 16

17 Lerberg-senteret driver direkte opplæring i institusjoner i nedre Buskerud, og ivaretar samarbeidsavtaler med kommuner og skoler om tilsvarende opplæring i Hallingdal og Ringerike. Senterets hovedbase er samlokalisert med BUPA Behandlingsenhet for barn på Lerberg i Hokksund. Opplæringen i nedre Buskerud har tidligere blitt ivaretatt av små skoleenheter, dels eid av kommunene og dels av fylkeskommunen. Disse enhetene er tatt inn i Lerberg skole- og kompetansesenter. Fylkeskommunen har også ansvar for opplæring i institusjoner hvor det på grunn av geografisk avstand ikke er hensiktsmessig at senterets lærere utfører opplæringen. Senteret har samarbeidsavtaler med kommunene Gol, Modum, Ringerike og Hol, som driver institusjonsskolene. * Bufetat - Statlig etat som har ansvar for barne-, ungdoms og familiesaker i regionene (har erstattet det statlige og fylkeskommunale barnevernet). * BUPA - Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Buskerud HF. Ringerike folkehøgskole Buskerud fylkeskommunes folkehøgskole hadde i 2006 redusert søkning i forhold til tidligere år. Det slår ut på driftstilskuddet fra staten, da det er beregnet ut fra et snitt av elevtall de siste tre årene. I ettertid er det avdekket at fylkets databrannmur avviste søknadene som spam. Denne situasjonen blir nå fulgt opp og håndtert. EIENDOMSFORVALTNING Eiendomsoversikt Ved utgangen av 2005 eide fylkeskommunen omtrent m² bygg. Tabell. Bygningsareal i fylkeskommunens eie m 2 bruttoareal Skolebygg 198 Andre bygg 12 Boliger 1 Sum 211 I tillegg leier fylkeskommunen ca m², i hovedsak arealer i idrettshaller, undervisningslokaler, tannklinikker og kontorer. Kjøp av eiendommer I 2006 har fylkeskommunen kjøpt: Tomt/grunn på området til Tinius Olsen skole, Kongsberg for ca. 2 mill. kr Sundgt i Hønefoss som forberedelse for utbygging av Ringerike videregående skole. Salg av eiendommer Det er sluttført salg av eiendommer/boliger som fylkeskommunen beholdt etter sykehusreformen. Investeringer i nybygg, ombygging og rehabilitering Ca. 29 mill. kr er investert i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer i Det er det laveste tallet på mange år. Diagrammet under viser utviklingen i slike investeringer siden Tallene i diagrammet har med seg verdier for sykehusene for 2001 og tidligere. Diagram: Nybygg, ombygninger og rehabiliteringer 17

18 Serie ,9 88, ,

19 Hovedarbeidet i 2006 bestod i å analysere fremtidig utbyggingsbehov for de videregående skolene i Buskerud. Fylkestinget vedtok en utbyggingsplan i juni 2006 som inneholder utbygginger for ca. 650 mill. kr. Planarbeidet for disse utbyggingene er påbegynt. De fleste andre prosjekter i 2006 gjaldt ombygging og rehabilitering av eksisterende lokaler. De største prosjektene var: Utskifting av PCB (giftige klorforbindelser) i alle bygninger. Arbeidene pågår. Planlegging av større innemiljøprosjekt på Tinius Olsens skole. Planlegging og/eller tiltak for å øke elevkapasiteten, spesielt på Drammen videregående skole, Åssiden videregående skole og Lier videregående skole. Ekstraordinært vedlikehold av skoler. De samlede investeringer på ca. 29 mill. kr i nybygg, ombygginger og rehabiliteringer av bygningsmassen fordeler seg slik: Adm.bygg og fellestiltak: 8,7 mill. kr Skolebygg: 20,3 mill. kr Regnskap for utdanningssektoren 2006 Inkl. finanskostnader og pensjonstransaksjoner. Regnskap for utdanningssektoren (mill. kr) Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Lønn 789,2 814,6 832,8-18,2 Øvrige driftsutgifter 438,7 447,5 460,2-12,7 Sum driftsutgifter 1 227, , ,0-30,9 Sum driftsinntekter -332,2-286,3-343,5 57,2 Netto driftsresultat 895,7 975,8 949,5 26,3 Utdanningssektoren hadde et overskudd i 2006 på 26,3 mill. kr, dvs. 2,7 % av nettobudsjettet. Om lag 15 mill. kr av overskuddet kommer av mindreforbruk ved virksomhetene, og 2,5 mill. kr gjelder besparelser i pensjonsutgifter. En del av forklaringen på det gode resultatet er at sektoren fikk med seg et overskudd fra 2005 på 20,6 mill kr. Uferdige fagplaner ved innføringen av reformen Kunnskapsløftet har gjort at skolene har ventet med å skaffe en del utstyr i påvente av nærmere avklaring. En del sentralt fordelte kostnader blir først kjent etter utløpet av regnskapsåret. Dette medfører at virksomhetene garderer seg for å unngå overforbruk. Dette gjelder for eksempel energibruk, forsikringer og sykelønnsrefusjon. Tabellen under viser netto driftskostnad per elev. Denne måten å måle skolene på inneholder en rekke faktorer som forskjellsbehandler virksomhetene. Blant annet har noen skoler store husleiekostnader. 19

20 Tabell. Netto driftsutgifter per elev (kroner) Skole Drammen vgs (A) Dyrmyr vgs (Y) Eiker vgs (A) Gol vgs (A(k)) Hønefoss vgs (Y) Kongsberg vgs (A) Lier vgs (Y) Numedal vgs (K) Ringerike vgs (A) Rosthaug vgs (K) Røyken vgs (K) St. Hallvard vgs (A(k)) Strømsø vgs (A) Tinius Olsens skole (Y) Ål vgs (Y) Åssiden vgs (Y) Gjennomsnitt I tabellen under er elevkostnaden målt brutto. Da er kostnader som skolene har liten innvirkning på, trukket ut. Ved sammenligning er det viktig å være oppmerksom på skolens egenart, om den har hovedvekt på studiespesialiserende fag, yrkesfag eller om den er en kombinert skole (merket S, Y og K bak skolens navn i tabellen). Tabell. Elevkostnad på grunnlag av lønn og variable driftskostnader (kroner) Skole Drammen vgs (S) Dyrmyr vgs (Y) Eiker vgs (S) Gol vgs (S(k)) Hønefoss vgs (Y) Kongsberg vgs (S) Lier vgs (Y) Numedal vgs (K) Ringerike vgs (S) Rosthaug vgs (K) Røyken vgs (K) St. Hallvard vgs (S(K)) Strømsø vgs (S) Tinius Olsens skole (K) Ål vgs (Y) Åssiden vgs (Y) Gjennomsnitt Rosthaug videregående skole og Røyken videregående skole er sammenlignbare skoler når det gjelder fagtilbud. Rosthaug har likevel mye høyere kostnader enn Røyken. Årsaken er at Rosthaug har en stor naturbruksavdeling og mye spesialundervisning. STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2006 ÅRSRAPPORT FINNES SOM LENKE I NETTVERSJONEN 20