B R ATS B E R G ~ løpenr. 14.

Transkript

1 - ~ I B R ATS B E R G ~ løpenr. 14. som efter delingen av den oprinnr'ige glrd Bratsberi i 1831 utgjorde halvdelen av denne gard plev i 1832 ved kgl. skjøle solgt til Anders Jonsen. visslnok sønn.lv lidligere leilending på gården Jon Hanssen. Dtrmed blev også denne del av Bratsberg selveierbruk. Anders Jonsen solgte i 1835 garden til Anders Svendsen Kvll og Ole Paulsen Kvål for 1000 spesicdaler. I 1835 var bcse1ningen pl denne gård: 2 hesler 8 kyr 8 sauer 1 svin og ulscden: l Id. havre 1" Idr. bygg 3 Idr. poteter. I 1836 blev løpenr. 14 delt i Ilo særskilie matrikulerte bruk [øpenr. 14 a og 14 b. BRATSBERG /løpenr. 14 a blev i 1854 av eieren Anders Svendsen solgt lil $Ønnen Paul Andersen. Efter al en del av Bratsbergøien var blitt fradel! genne glrd blev den gjenværende del i 1866 ved auksjon solgt til John Haldosen Sæter. I folketell. for 1875 er Ami Olsen Braisberg oplørt som eier. I 1866 var besetningen: 1 hest. 5 kyr 8 sauer og avlingen: 9 Idr. bygi 25 Idr. havre 25 Idr! poteter 48 lass høi. Glrdens dyrkede areal var 71 mil og nei r[ig eng 32 mll. Glrden har havnegang for ky r og sauer er I ti tungbrukt men veldyrket. I 1875 var besetningen: 2 hes er 6 kyr 12 sauer l svin og ulseden: l Id. bygg 3 Idr. havre 4 Idr. poleter. Bratsberg. løpenr. 14 a. fikk ved den nyesle matrikkel g.nr. 119 b.nr. 4 og blev i 1893 av John Haldosen Sæters enke. Gunhild Olsdatler solgt til Elling S. Viken. 544 I

2 -.. _.. BRATSBERG lø pent. 14 b som siden 183S hadde lilhort Ole Paulsen Kvll blev i 1860 av hans enke Maria Larsdatter overdratt til sonnen Paul Olsen for 900 spd og av ham solgt til Mons Rasmussen Jyssum for 7600 kr. i f ra 1893 var Elling Sakariassen Viken eier. I matrikkelen for 1886 er Mons Jyssum også oplort som eier av løpenr. 14 a. l 1866 var besetningen pl lopenr. 14 b: [ hesl 7 kyr 7 sauer og avlingen : 10 tdr. bygg 25 tdr. havre 25 Idr. poteter 48 lass hoi. Q1rdens dyrkede areal var 74 mil naturlig eng 43 m ~ L O.\rden har havnegang for kyr og sauer er middels Jettbrukt og vcldyrket. I 1875 vat besetningen: l hest 1 okse5 kyr. 1 ungnaul 9 sauer 3 svi n. og utseden: l Id. bygg 4 Idr. havre. 5 tdr poteter. Bratsberg lopenr. 14 b. fikk g.nr b.nt.5 og blev av Mons R. Jyssum solgt til Elling Viken. Disse to bruk blev i 1892 sammenfeiet til ett under navnet Bratsberg (øvre) g.nr. 119 b.nr. 5. Viken solgte i 1907 til Petter S. Bratsberg som før var eier al' Bratsbergøien. Oirden har 140 mll dynet og mil udyrket men dyrkbar jord ca. 75 mil kulturbeite og 400 mil skog. Besetning: 3 hester 17 sto rfe 7 sauer 3 svin og 15 høns. Avling: kg bygg 1000 kg havre 5000 kg poteter og kg turnips. Skylden var 859 mark i "

3 Dette gardsnavn er avledet av sett som betegner et bosttd eller en gard (altså ikke det vi nu kaner en <sæter') Skreves i ammel tid setter. Sætra" var i eldre tid ett bruk og v~r pl 2 spand. Od tilhørte bispestolen. Ledingen var 16 mark smør og l pund 8 mark mel Jrlig. Od opførts som draaonkva I er. Leilending fra var Peder derefter til 1620 Siffuer Nils i 1683 Peder i ' 1701 Nils Halvorsen i 1722 Olle i 1746 Mikkel Larssen. Besetningen var i 1657: 4 hest t 20 kyr 20 sauer 10 geiler 5 svin. I 1723 var besetningen: 4 hester 8 kyr 4 ungnaul 9 sauer 5 geiter og utsede": l Id. byig 9 idr. havre. En husmann sår I tønde. Høiavlingen il var 00 lass. OArden har skog til husforn ødenhet ligger solli er koroviss meget skinn undergitt skarp til eng og ringe meget tungvint I 1778 er Sætran blitt delt i lo 'riendingsbruk. hvert pl i spand. Det ene av disse bruk fikk nytt r.atr.nr. 189 løpenr. ]5 og det andr~ matr.n r. ]89 løpenr. 16. OA*ens gamle matrlkktlnr. var 582. SÆTRAN matr.nr. 189 løpenr. 15. Uilendini' pa denne gard var Lars Mikkelsen antlielig sønn av leilendingen pl lopenr. 16. Efter ham kommtr Haklo Olsen fra 1810 og fra 1842.La Hal!iosen. Han kjøpte senere glrden og fikk kgl. skjøte' pl de 1882 I 1885 blev pike K.i~r- 546

4 stine Eriksdalter Blekkan eier av garden. Hu n blev gift med Peder Larssen Røstad som senere opføres som eier. I 1819 var besetningen: 2 hester 8 storfe 6 smme og utseden : 71ft tdr. korn 2 Idr. poteter. Kornet modnes fullkommen men er ikke fritt for l lide av skinn. Avlingen er meget besværlig i\ bringe i hus. Enget er berg- og stenfullt. Avhøstes med 4 Ijler. Gården har tilstrekkelig havnegang men for lite brenneskog I 1835 var besetningen: 2 hester 6 storfe 8 sauer l SVill og u!seden: 1 td. bygg 5 Idr. havre 3 Idr. poteter. Det samlede folketall pl. glrden va r 7 hvorav I tjener. I 1866 var besetningen: 2 hesler 8 kyr 7 sauer og avlingen: 12 Idr. bygg 28 tdr. havre 28 tdr. poteter 70 lass høl Girdens dyrkede areal var 66 ml l naturlig england 80 m!ll. Gården har havnegang for 8 kyr skog til ved og ijerdefang er temmelig tungbrukt og veldyrket. I 1875 var besetningen: 2 hester 10 kyr 2 ungnaut 11 sauer og u!seden: I Id. bygg 4 tdr. havre 5 Idr. poteter. Peder L Røstad solgte Sætran g.nr. 120 b.nt. I til Andr. Flaten som fikk skjøte i 1915 men eiet gården før. Andreas Flaten døde i 1934 og svigersønnen Nikolai Skikstein overtok garden. Eiendommen er pl 170 mil dyrket og ca. 50 mål udyrket men dyrkbar jord. Besetning: 3 hester 10 storfe lo sauer 3 svin og 30 høns. Avlin&": 8000 kg bygg 2000 kg havre 7000 kg poteter og kg turnips. Høisalg ca kg irlig. I 1937 blev solgt 73 mll utmark til bureisningsfelt. Skylden var 598 mark i 1892 og uforandret i SÆTRAN matr.nr. 189 løpenr. 16. Leilending pi denne gird var i 1778 Mikkel Larssen (den samme som i 1746) fra 1779 Tosten Anderssen fra 1814 Sivert Olsen fra 1862 Mikkel Torstensen o&" senere hans enke Gunhild Olsdatfer. I var besetning utsed og beskrivelse likedan som for (øpenr. 15. l 1835 val besetninien: 2 hester 6 storfe 8 sauer l svin og utseden : l Id. bygg 5 Idr. havre 3 tdr. poteter. Dd samlede folketall var 15 hvorav 1 husmann var besetningen: 2 hester 6 kyr 6 sauer og avlingen: 7 Idr. bygg 35 tdr. havre 18 tdr. poteter 60 lass høl. Girdens 547

5 dyrkede areal var 92 mal naturlig I gang for 8 kyr skog til ved og. brukt og slett dyrket 50 m1l. Gården har havneer lemmelig tung- I 1875 var bcsd.ninien: I hest 6 kyr 2 ung-naut 8 sauer I svin og ul$eden : l Id. byi&' 4 tdr. havre 4 tdr. poteter. I 1897 fikk (Paul) Andreas He 'ksen Sæther kongelig skjøte pa Sætran g.nr. 120 b.nt 2. Da ndreas Henriksen døde solgte faren Henrik Sæther glrden lil H en Lot i 1922 I 1923 blev Sigurd O. Oahlen eier. Og i kjøpte Ame Øien g.lrden pl frivillig auksjon. Ame Øien døde i 1933 Of enken Martha Øien har siden drevet garden. Eiendommen er pl 160 mil dyr~et og ca. 30 mll udyrket men dyrkbar jord. Til glrden liiier ~ mil skog. Besttning: 2 hester I 1 storfe 10 sauer 2 svin. 10 høns Av ling: 5500 kg bru ~ havre 5000 kg poteter og kg turnips. Høisalg ca. IOqoo kg 1rlig. r 1937 blev frasolgt av utmarken 25 mll til bureisningsbruk. I 1892 var skylden 582 mark og i mark. >4' I

6 KvAL Kv!! ~ et av v!rt'; almindeligstc: gårdsnavn avledet av det gammelnorske: ord. kvaa ll ~ som betegner en isolert rundaktig hoide. Dette passer til beligg~heten av Kv5.1 i Bratsberg. Skri\t$ i 1559 QuolIe i 1590 Qval1 ] 723 QuAle. GArden KvAl var pl 1 1 /2 spand. hvorav 1 spand l øre var kirkegods (erktdiakoni præbende) og 12 marki. krongods. Ledingen var Ils pund smør og l pund mel l rlig. Som bruker (leilending) nevn es Gregers Lau ritz i 1645 og 57 Haftor i 1001 Peder Haftorsen. Han var bruker ogsa ved folkdellingen i 1701 og var da 82 år gammel. J 1704 blev den del av KvAl SOJll føt hadde vært kirkegods. solø til sliftamlsskriver Erich i\-\al:zen som igjw samme i T solgte til kjobmann Morten Kiembler. Bruker av girden var Lars Mikkel ~n. Denne La rs Mikkelsen var gift første gang med Marit Brynildsvoll og annen gang med Marit Nilsdatter. Fra 1745 var Jon Olsen Kvil eier av Morten Kimbiers andel i glrden. Han var gift med Lars Mi kkelsens enke Marit Nilsdatter og fikk skjøte pi girden av Kiemblers arvinger blev Nils Larssen som var sønn av Marit Nilsdatter fra forste ekteskap eier av Kvål. Han kjø ple den altsj. av sin stedfar lon Olsen; men fi kk allerede tidligere nemlig fra 1756 kgl. skjøte pl den del av Kvil på 12 marklag som inntil da hadde vært krongods. f oruten det som han betalte sin stedfar som kjøpesum for girden mi tti' han ogsi betale Jørgen Mortensen (antagelig en sønn av Morten Kiembler) 100 riksda1e-r for dtnnes odelsrett til glrden. I 1765 solgte Nils Larssen hele girden Kvil til Simon Paulsen Randlien for 800 riksdaler. Besetningen var i 1657 : 3 hester 12 kyr4 sauer 4 geiter I svin. I 1723 var besetningen: 3 hester 6 kyr. 2 ung-nau t 8 sauer :; geiter. og utseden : l td. bygg 8 td. havre. Høiavlingen var 70 lass. Glrden har skog til husfornødenhet ligger i solli er temmelig viss til korn skarp til eng tungvint Efter Si mo~ Paulsens død blev Kvit i 1795 delt i lo deler. matr.nr. 188 løpenr. 17 og matr.nr. 188 lopenr. 18 mellem hans sønner Mikkel og Paul. I KvAL NEDRE. malr.nr. 188 lø pent. 17 tilhørte altsl fra 1795 av Mikkel Simonsen fra 1822 Bjørn Olsen fra 1847 dennes datter Berit Marta Bjørnsdalter. Hun blev gift med Paul Andreas Paulsen og deres sønn Paul Andreas den yngre var eier fra '49

7 I 1819 var besetningen : 2 hester 7 storfe 8 smme og utseden: 7./'I td. kom 2 tdr. poteter. 'Komet! modnes fullkommen og er frilt lor frost dg skinn. Avlingen er be~værlig 5. bringe i hus. Engel er fritt for sten og skog og avhøstes red 4 Ijler. GArden har lalelig havnegang sæter l mil bone n'i1 utilstrekkelig brenneskog. I 1835 var besetningen: l hest 8 storfe 8 sauer I svin: og u!seden : J Id. bygg 6 tdr. havr 2 tdr. poteter. Folketallet pl' garden var 2 horav I tjener. I 1866 var besetningen: 2 hester 6 kyr 6 sauer og avlingen: 12 Idr. bygg 30 tdr. havre 60 tdr. poteter 73 lass høl 01rdens dyrkede areal var 91 mil naturlig ng 6Q mll Olrden har havne Iirang for 6 kyr skog til ved og h lvi hus!ang er noget tungbrukt og veldyrkel I 1875 var besetningen: 2 hest 11 kyr 4 ungnaul 14 Sluer 3 svin og u!seden: 1 11 td. bylil"i 61 /t Id. havre 11 tdr. poteter. Paul Andreas Paulsen den ynrtc solgte i 1899 KvAl nedre g.nr. 121 b.nr. I lil Andreas O. Berg Senere eiere: Johannes Kristian fimland fra 1903 Lars Iversen Restad fra 1911 og Anion N. Orindnalen fra Eiendommen er pa 215 mal d el og ca. lo mil udy rket men dyrkbar jord. 400 mll skor. Besetning: 3 hester 24 storfe svin 6 sauer og 20 høns.' Avling: 8000 kg bygg 2000 g havre kg poteter og kg turnips. Høisalg ca. 15 kg ulia-. Skylden var i mark jog var ufofandret i 1932 "0

8 I KV Å L ØVRE matr.nr. 18S løpenr. 18 tilhørte Paul Simonsen fra 1795 og efter hans død hans enke. l 1821 kjøpte Anders Svendsen halvdelen av denne gard og i 1835 ogsi den andre halvdel. fra 1869 var dennes sønn Svend Anders Sf:n eier. l 1919 var besetning ulsed og øvrige oplysninger som for løpenr. 17. I 1835 var besetningen: 2 hester 6 storle 6 sauer l svin og utseden : 1/6 Id. bygg 5 tdr. havre 2 tdr. polrler. Det samlede folketall ' var Il hvorav 2 tjenere. J 1866 var beseiningen: 2 hester 7 kyr 8 sauer og avlingen: 12 tdr. bygg 36 tdr. havre 40 tdr. poleter 70 [ass hoi. Gårdens dyrkede atul var 115 mil naturlig eog 50 mu Olrden har havnegang lor 8 kyr skog til ved og gjerdefang er nogcl lungbrukt og godt dyrket.. I 1875 var beselningen: 3 hester 8 kyr 2 ungnaut 18 sauer 3 svin og utstden: 11/1 td. byg~ 5 tdr. havre. 7 tdr. poteter. Kv31 evre g.nr b.nr. z: blev i 1897 solgt av Svend Anderstn til Anders Svendsen. Anders Svendsen solgte i 1907 til Iver Jonsen Røstad solgte hans enke.!(aren Restad. til Lars Q. Dalen og to av hans bredre. I 1916 blev Lars Dalen enffier og fikk skjete utstedt til sig fra Karen Restad. Eiendommen er pl ca. 200 m31 dyrket og ca. 50 m3l udyrket men dyrkbar jord. Til g3rden ligger 800 m31 skog. ' Bratsberg kirke sur pl gj.rden og eier 5 m31 grunn. 551

9 Besetning: 3 hester 19 storfe ~6 I sauer 2 svin 40 høns og r~glrd.. I Avling: 3600 k& bygg 1000 k( havre 4000 kg potder og kg turnips. HøisaIg ca. 15~ kg Arlig. Av utmarka var i 1936 solgt 42tf mil til 4 bureisningsbruk. Skylden var i mark OF i mark. I I 5"

10 " ROSfAD I BRATSBERG. Om betydningen av dette navn se Røstad i Lade. Røsta d i Bratsberg vat kirkegods horte bispestolen til og var pl 2 spand. Var fra forst av ett leilendingsbrok. Til girden hørte iflg. de eldste jordbøker et kvemsted. Olrdens gamle matr.nt. vat 583. n)"lt matr.nr Ltdingen utgjorde 16 mark smør I pund 8 mark mel lrji ~. Som bruker nevnes i Anders. i 1017 Esten i 1620 enken i 1645 Bjorn Røstad i 1(67 Olle. i 1661 QUuii (anlagelig den samme) i 1683 Estcn Jonsen i 1701 Rolf Jakowll. 50 i r gammel i 1723 den samme. Besetningen var i 1657: 4 hester 13 kyr;' sauer" geiter 2 svin. t 1723 var besetn ingen: 3 hester (j kyr 2 ul11<uaut l) sauer. 3 geiter. og ulsedcn: 1 Id. bygg 6 tdr. havre. Der avledes 80 las; hoi. Olrdw har skog til huslornødenh et den har sæter og Ilt kvern hvorav svares 6 skilling i skatt. Den ligger i solli er kornviss meget slett til eng tungvint. Fra 1746 av er Røstad i jordbøkene opløn som to leilending5 bruk. Det t ne av disst fikk senere lo penr. 19 og det andre I"IX' nr. 20. RØSTAD løpenr 19. Leilending pa delte bruk var i 1746 Anders og efter IIaTn Ole Andersen (antegelig den førstnevntes sonn). Han var ved folketel lingen i l r gammel. Fra 1825 var Peder Pedersen Digre bruker. I 1856 solgtes denne glrd ved kgl. skjøte til Lars Si\'ertsen og gikk dermed over til selveierbruk. l 1819 var besetningen: I hest4 storfe 4 smul' og.ulseden : 3 tdr. korn I Id. poteler. Kornet modnes fullkommen og er ikke utsan for frosl eller skinil. Avli ngen er ikke besværlig 1 bringe i hus. Engel er temmelig slenfullt og avhøsles med 2 liler. Olrden har fornøden havne ' gang men mangler brenneskog. I 1835 var besetningen: l hest 3 storle 5 sauer 1 svin og utseden : I/t td. bygg 3 tdr. havre l Id. " ateter. Del samlede folketall var 14 hvorav I husmann og 1 daglønner. I 1866 var besøningen: 1 hest 4 kyr 6 sauer og avlingen : 8ldr. bygg 18 tdr. havre 20 tdr. poteter 24 lass høi. Gårdens dyrkede areal var 58 mil naturlig eng 18 m!l GArden har havnegang for 4 kyr skog lil In ved er noget!unebrukl og middels dyrket. l 1875 var ~n in gen : I hest 2 kyr. 2 ungnaul. 8 sauer 3 svin og ulseden: 1/2 td.. bygg 3 tdr. poteter. '"

11 Restad g.nr. 122 b.nt. I blev i 896 av Lus Sivertsen solgt til Johan Pder Olsen 11aug1bak. H ugsbak solgte i 1923 til Ole Johnsen Midtslokke. I 1928 fikk idtstokkes enke Anne Midtslokke bevilling lil " sitte i uskift bo. Eiendommen er pl l~ ml;! dyrwet jord og har 600 mll skog. Besetning: 2 hester 13 storfe 3 ivin 5 sauer og 20 høns. Avllni: 3000 kg byir' kg havre 0i 5000 kg poteter. GArden har sagbruk. Skylden var i mark o i mark. R0ST:AP 'fptnr. 20. Efter Rolf jakobsen som hadde var bruker av hele Røstad gard. blev hans sønn Ole Rolfsen bruken av denne del. Han finnes opført som leilending i Efter hap1 kommer Johan Olsen senere Dreis Andersen og sl dennes sønn Andvs Dreisen. Fra 18J6 var Ole Andersen bruker. l 1864 solil-es sl g!rden vtd kgl. skjøte til hans sønner Anders og Paul og b ev da selveierbruk efterat som det ser ul lil den samme slekl i enftre lid hadde halt garden som leilendinger. I 1819 er besetning ' utsed og a dre oplysninger som for loj)(' nummer 19. I 1835 v~ r besttnineen: l hesl 3 storfe 5 sauer I svin og uts«len: Ilt td. byge 3 Idr. havre I Id. poteter. Det samlede folketall var 8 hvorav l tjener. l 1866 var beselnineen: l hest4!tyr O sauer og avlingen: 5 tdr. byeg 12 td r. havre 14 tdr. poleter!24 lass høi. Det dyrkede areal var 55 rnl l naturlig eng 30 mil. ~e n har havn~gang for 4 kyr skog til ved oe ajerdefang er 1)0 et tungbrukt middels dyrket. I 1875 var besetningen: l hest 5 kyr 2 ungnaut 14 sauer 2 svin og ulseden: " td. byia 3 1 1t Id. havre 5 tdr. poteter Restad løpc:nr. 20. fikk g.nr. 122 b.n r. 2. Paul Olsen Restad blev i 1905 eneeier av guden da broren Anders var død. Paul O. Røstad var læn!r og kirkesanger. Hans sønn Kristian var aift med Marit Kristiansdatter; Kristianidøde tidlig og enken blev gift med Karl Einarsen Bandlien. Bandlien sol2te i 1921 afrden til Edv. O. Bratseth. l. Eiendommen er p.t ISO mll d y r~ jord og har ca. SO mil skog. Besetning: 3 ~ester 13 storfe 3 svi n 7 sauer' og 24 høns. Avling: 3000 kg byig I 000 kg havn! I 100 kg hvete og 2000 kg potettt Olrden har 5aabru k. '54 I 1892 var skylden 327 mark og [ mark. I j

12 I BRURÅK GArden nevnes hos Aslak Bolt under navnet Bruarkre. som altd har vært dens gamle navn. Dette navn betegner det samme som bro-akeren aktten ved broen og Rygh nevner at glrden ligger mel1em to bekker hvorover v~en mellem Bratsberg kirke og Jonsvannet gll Senere blev navnet skreve!: i 1559 Brurock i 1590 Bruager i 1667 Bruroch. Q!rden Brurlk vat pl 2 spand hvorav i eldre tid en del tilhørte Bakke kloster og en mindre del Domkirken (~kediakoni præbende). Q1rden var fors! ett leilendingsbruk men blev senere delt i to. VI!d skattemannbllet i 1645 er nevnt lo brukere. l edingen utgjorde 11 mark smør og 22 mark mel årlig. Som leilending i Arene nevnes Haldor Jon og Torkel i 1683 Tommes og Haldor i 1701 Baro Olsen og Ole lng"ebrigtsen. Senere gikk g:lrden over i pri vat eie idet kjøpmann Morten Kiembler i 1706 kjøpte en del bg i 1712 den øvrige del ' av BrurIk. Det ene av brukene har han i 1723 bortbygslet til leilendingen Jon del andre brukte han selv. Besetningen var i 1657 på den ene gir<!: 3 hesler I l kyr 8 sauer 2 geiter 2 svin; pl den andre: 3 hesler 13 kyr 8 sauer 5 geiter 1 svin. I 1723 var besein.: 2 hester 6 kyr 3 ungnaut 9 sauer. og: geiter og utseden pl hver glrd: l Id. bygg 8 Idr. havre. Der avledes 60 lass høi på hver gard. OSrdene har skog lil husfomooenhet '50

13 ligger i sol- og bakli er noget m i~ig til korn og tildels noget frostlendt.temmelig til eng' letlvi t. Efter Morten Kiemblers d0d titlai Brurlk glrdene hans sønner løitn. Henrich Kiembler og sortnsk ri ver i Nordland Claus Kiembl!"r. De solgt~ i 1745 den ene glrd BRURÅK VESTR E løpent. 21 av ny skyld 8 daler 2 ort 8 skilling til t laldo Jonsen Brur.ik. Denne Haldo Jonsen er antagelig ~n n av den Jon som var leilending pl glrden i 1723: Haldo lfnsen solgte i 1757 gardeli til Haldo Anderstn Tiller. Ved skifte efter ham i 1792 blev glrden tillagt hans enke ~it Olsdatier. Hun overdrog den senere til sønnen Ole Hardostn. Efter hans død blev der i 1827 inngitt mindelig forlik mellem ha ns bror Bersvend Haldosen Brurlk og /ljom Olsen Kvll og ifølge dette forli k blev Bjørn Olsen eier av glrden. Han blev fra 1830 ogsl eier av BrurAk løptnr. 22 som fra denne tid har samme eier som ~ eptnr I 1864 solgte Bjørn O l s~ n si n ~ deler av Brurik til S0i'nen O laus Martinus Bjørnsen som fra 1861 av ogsl eide Bruråk løptnr. 23 sl at hele BrurAk igjen blev samlet pl samme eiers l nd fn Olaus M. BrurAk solete i 1879 hele Brurik til cand. Johannes Midelfart for kr. Denne solgte straks til Anders Johnsen Hlgensli for kr. idet all htl~trett i skogen forbeholdtes. selgeren. I va r besetninien pl løptrr. 21: 2 hester 16 storfe. 12 smlfe og utstden: 12 tdr. korn 3 tdr. poteter. Kornet modnes litt ujevnt Og et ikke fritt for 1 ta s kad~ av frost. Til opdyrkning av nyland mangler ikke anledning ennskjønt den ogs.i er benyttet. Avlingen er I ikke besverlig 1 bringe i hus. Enget er fritt for sten og skog. Avhøstes med 5 Ijler. 05.rden har fornøden havnegang og brenneskog samt tømmer til husenes vedlikeholdeise. Pl dens grunn er et lite vannfall som om foråret driver en liten kom mølle. I 1835 va r besetningen pa IØpt1r. 21 og 22: 3 hester 12 slorfe 12 sauer 2 svin og uiseden: 2 dr. bygg 10 tdr. Itav re 4 tdr. poteter. Det samlede folketall var zrr hvorav 2 husmenn med }ord og 4 tjenestefolk. I 1866 va r besetningen pl hele BrurAk som da tilhørte samme eier: 4 hester 24 ky r 16 sauer og avlingen: 2.5 tdr. bygg 80 tdr. havre 100 tdr. poteter 260 Jass høi. Det dyrkede areal var 281 mil naturlig eng 230 mll. 0 1rden har havnegang for 4 hester '50

14 12 kyr skog til ved gjerdtsfang og hus!ang. OJrden er veldyrkd halvdl!l~ litt tung-brukt. l 1875 var besetningen: 4 hester l okse 27 kyr 3 ungnaut 23 sauer 3 svin og ut~en : 4 td r. bygg. Ilt Id. blandkom 10 tdr. havre 18 tdr. poteter. Som eier står alleredt: i folketellingen for 1875 opfert cand. Johannes Midtlfart mens han i pantmgistret er opfert som eier fra IXtte ml vel ha sig slik at han fi kk tinglest skjøte i 1879 mens kjøpet av gården og ovenagelstn av den var skjtdd 'ør. Som bruker 1875 tt nevnt Lars Kristofferstn. BRURÅK ØSTRE som utgjorde den andre halvdelen av den oprindelige glrd Brurlk blev i 1745 av Morten Kiemblers sønner Henrich og Claus solgt til Ole Arntsen Brurlik. Han overdrog i 17M garden til sin svigersønn Nils Sivertsen som i ' 1775 solgte den til Ole Olsen Storuglen fra Klæbu. Den neste eier var Ingebrigt Ingebrigtsen fra Han solgte i 1796 til Peder Qvammen Peder Digre Ole Bjerken og jon (eller joh~n) Uen. I 1798 blev g!rden delt i lo deler løpenr. 22 og løpenr. 23. BRURAK løpenr. 22 som altsl utgjorde ha l v~ delen av Brurlk østre blev sl av ovennevnte eiere solgt til Lar.; johnsen Rottum og av ham i 1809 solgt til Ber.;vend Haldosen kjøpte Bjørn Olsen BrurAk garden. Han var fra 1827 av som ovenfor nevnt ois-å eitt.r av Brurlk vestre og fra 1830 av hører Brurlk vestre løpenr. 21 og Brurlk løpenr. 22 til samme eier. BRU RAK. Ispenr. 23 som utgjorde den annen halvdel av BnJT!k østre blev i 1798 av. ovennevnte eiere Peder Qvammen m. 11. solgt til Ole Kristiansen som i 1829 overdrog den til sønnen Kristian Olsen. 'I 1835 var besetningen pl denne g!rd: ] hest 3 storfe 6 sauer 1 svin og utseden : 1/1 td. bygg 3 tdr. havre I td. potet~. Det samlede folketall pl girden var 11 hvorav I daglønner 2 tjenere. I 1859 solgtes g!rden ved au ksjon til Ole Kristiansen Bru rak. Fra 1861 var Olaus Martinus Bjørnsen eier. Da han i 1864 ogsj blev eier av løpenr. 21 og 22 hører fra den tid som under Brurok vestre bemerket hele Bruri k den samme eier til. Som nevnt var Anders johnsen HAgens]i eier av hele garden fra omkr 1879 og han eide den til 1000 da han solgte den til 557

15 l _. I sin sønn Einar H!a"tnsli for ~r. + kar. Leirikerslctten hørte ogsa. med i eiendommen. Einar Hlgensli solgte i 1906 til Ole O. Dahlen lor kr. + klr. [ solgte Q. Dahlell gardm li! agronom Ole Nordland fra Skatval lor kr. Brurlk vlir i 1892 på 2074 skyldmark og i Eiendommen er p1330 mll dyrkd jord og 100 mil udyrket men dyrkbar jord som delvis brukes sonf kulturbeite og 800 mll skog. Besetning: 4 h~ter ~ storfe 8 ~vin. 30 sauer og 20.høns. Avling: 9000 kg bygg 6000 kil havre kg' hvete kg poteter og ca kg turnips. Leirikersletten (g.nt. 124 br.nr. l og 2) av skyld 100 mark drives sammen med Brurik og dert opferte avling og besetning ' gjelder detfor begic bruk. Det selges irug ~ til kg høl Til eiendommen hører sagbruk. Fra Brurik blev utskilt: l BRUAAKMOEN g.nr. 123 br.nr. 2 i Peder Bækvold som nu eier gården kjøpte av Ole Melvold i Eiendommen er på 65 mål dyrket og 5 mål udyrket met! dyrkbar jord. Besetninz: l.hest 7 storfe 3 svin lo sauer og lo høns. Avling: 1000 kg l}ygg 1800 k~ havre og ~g poteter. BRURAKt(LEIV g. nr. 123 br.nr. 3 blev av Ole O.l!>ahlen solgt til Kristian Bratseth I Eiendommen er på 45 mål dyrket jord og 50 mll skog. Besetning: I hest 5 storfe 3 svin 4 sauer og 20 høns. Avling: 1300 kg bygg og 250Q kg poteter. BRURÅK ~KOLE fikk tomt i Ved skylddelinftj fikk dette jordslyue som er på 3 mil b.nr. 4. FLATA~OEN blev utskilt i 1926 og fikk g.nr. 123 b.nr. 5. Nikodemus Helåsaune kjøpte eiendommen som den gang var ute.n hus og hadde 12 mil jord (bureisningsbruk). Nu ' i 1938 er eiendommen på I ~ mil dyrket jord og har 50 mål udyrket men d yrkbar jord. Besetning: 2 hester 10 storfe 3 svin og 10 sauer. Avling: 3500 kg bygg 500 kg/ havre og 6000 kg poteter. 55' I

16 - RUNDHAUOEN -i.nr. 123 br.nr.6 blev utskilt i Bruket er pl 95 mll dyrket og 55 mll udyrket men dyrkbar jord. Eier er Johan J. Rundhaug Besetnini: 2 hester 11 storfe 7 sauer og 20 høn$. Avling: 1500 kg bygg 1500 kg havre kg poteter og 6000 kg turnips. LEI RÅKERSL.F1E ICfI EN. Rygh: Det oprinnelige navn er vel Leirakr. Tilltggel.s l etten~ ml det ha Ult pl en tid da a"lrden Il øde og bruktes som slåtteland- Navnet skrives i 1590 Lerager i 1667 Let'ran:er i 1723 Lcragerslelten. Olrden tilhørte bispestolen. Dens gamle matrikkelskyld var på I øre. Ledingen utgjorde 111! mark smør 3 mark mel Arlig. Som leilending nevnes i ødegl rdsmann Jocn Leirlker i 1661 Anders. Sl er Leir!ker i jordbøkene oplurt som øde inntil Da nevnes leilendingen Nils Bruråk. I 1797 blev garden bortbygslel av biskop Schønheider til Peder Qvammen Peder Digre Ole Bjerken 02' Jon Uen og i 1799 til Ole Kristensen og Lars Jonsen Brurik Disse eide hver sin del av BrurIk og brukte sine lilbygslede deler av Leirlkersletten som underbruk til sine deler av Brurik. LEIRÅKERSLETTEN løpenr. 24 a som fra 1799 var bygslet av Ole Kristiansen BrurIk og senere av hans $Ønn Kristian Olsen BrurIk som eide Brurlk løpenr. 23 blev pl denne ml te brukt under denne del av Brurik. Kristian Olsen fikk i 1856 kgl. skjøte pl Leirlkerslelten [øpenr. 24 a. J 1877!tikk den ved salg over til hans datter Karen Kristiansdaller. I matrik kelen for 1886 er Anders HAgensli opført som eier. LEIRÅKERSLETTEN lørtnr. 24 b. blev som før nevnt i 1799 bygslet av Lars Jonsen BTUrlk som eide Brurlk løpenr 22. Senere var glrden bygslet' av de efterføl gende eiere av BrurAk løpent. 22 inntil denne glrds eier Olaus Bjørnsen ved kgl. skjøte fikk den overdnll lil eiendom i Han solgte i 1883 til Anders HAgensli. Ved kvegskatt telhngen i 1657 er Leir!kersletten ikke nevnl. [ 1723 stir om denne gird; Er en engslette har aldri vært litdet formedelst frost. 559

17 I 1819 var b6e1ning1!n pl begge deler tilsammen: 1 ku 4 sauer. Denne parsell er sl meget utsatt tdr frost al den ikke har vært 0i rimeligvis ikke vil bli bes1et. Den har aldeles ingen havnegang elj~ skog. I 1866 var besetningen pl løpenr. 24 a: 1 ku. Der avledes 10 lass høi. Gudens dyrkede areal var 11 mi l naturlig eng 3 ml!. Ingen havnegang. Slett dyrket. Pl løpenr. 24 bingen b6e1ning. Der avledes 6 lass høi. Det dyrktde artal var 6 mil naturlig eng 6 mll. Ingen havnegang. Almindelig dyrket. Benyttes som underbruk under Brurik. Leirikersletten løpenr. 24 a og 24 b fikk g.n r. 124 b.nr. 1 og 2 og liar siden Anders J. Hlgensli kjøpte hatt samme eiere som Brurlk. Skyldmarken pl de to bruksnummer var i 1892 og i '60

18 D IG RE Navnet DijZTe er jllg. Rygh en sammen~ning av adjektivet ~diger' og substantivet «vin. Od forekommer nemlig første gang under formen Digrini. Adjektivet diger ener tykk betegner i stedsnavn nærmest det samme som stor og da navn ordet vin i steds navn bettgner gressgang eller ~gslelle skulde g!rdsnavnel Digre kunne oversettes med: «den store gressgangen>. OArden Digre omtales allerede i kong Sverres saga. Se avsnittet om.strinda i sagn- og sagatid' Digre var pl 21h spand. Det var kirkegods og høne under Domkirken (erkediakoni præbende). Ledingen utgjorde 2Q mark smør og 1/2 våg 4 mark mel lrlig. Til glrden hørte et kvemsted. Digre var f011it ett leilendingsbruk men blev senere delt i to. Som leilending nevnes Ol uff i 1612 Anne Siffuer Iver. I 1661 er Digrt dtlt i to bruk. Begge leilendingene htt da Iver og det fremgir av skattemanntallet i 1645 a( det var far og. sønn er den yngre Iver bruker av hele gården. J 1701 var Lars Eriksen bruker og hans efterkommtre va r forst Itilendinger og senere eiere av den ene del av Digre i lang tid som det efterfølgende" vil vise. I 1719 var Digre kommet i privat eie "og tilhørte da justitsrld Abraham Dreier som var eier av flere store gårdsbruk i Strinda. Han lornyede i 1719 bygselen til leilendingen Lars Eriksen. Dreier solgte i ] 736 til kjøpmann Carsten Schiødt. Besetningen pl Digre i 1657 var: 4 hester 16 kyr 12 saller 4 geiter t svin. t 1723 var besetningen: 4 hester 12 kyr. 5 ungnaut S geiter og utseden: 2 tdr. bygg 10 tdr. havre. Der avledes 140 lass høi. 1 husmann 51r 2 skjepper korn. Oirden har skog til tømmer og husbehov og sæter. Til girden hort r en kvern. Den ligger i bakli er mislig til kom. frostlendt ~Iemmelig til eng- mittlig til bruks. I 1746 er Digre igjen delt i to leilendingsbruk. Ei e r~n var fremdeles Carsten Schiødt. Leilending pl det ent bruk var Jon Jonsen pa det andre enken Ellen Andendatter som var enke efter ovennevnte Lars Eriksens sønn Erik Larssen. I 174S' selger 51 Carsten Schiødt den ene halvdel av girden løpent. 25 til ovennevnte Jon Jonsens sønn Esten Jonsen og i 1749 og51 den annen halvdel lopenr. 26 til Erik Larssens sønn soldat Lars Eriksen Digre. ""

19 . DIGRE. 25. Eslen Jon~n. som blev eier g1rd i 1748 solgte i 1757 til Jon larssen Storuglen som ii'jen.lret efter solgte den til Anden Nilssen Ojerpstad. Efter dennes død i 1765 blev hans enke Marit Ptdersdatter gift mt(! Peder Torst~nsen Digre som derved blev eier. Han blev senere gift med M~ Iversdatter som t;fter hans dm! omkr satt med &'Ilden. ~res sønn Torstein Pedersen fikk skjele på girden i 1812: Ved skiftebrev efter ham i 1834 blev Eskild Paulsen Forseth. som var gjft med hans datter Marta Tor steinsdatter eier av girden. Efter. ~ns død i \842 satt enken med girden. Hun blev senere gift med fredrik Olsen og deres sønn Torstein fredriksen fikk skjøte pl /linten i Han solgte i 1865 glrden til. skolelærer Hans Ldvig Forstlh for 1000 spesie daler. Han var tillike eier av Digr Jøptnr. 26 b og solgte i 1875 del hele til Anders Roaldsen Dig«! for s~itdaler. I 1801 var IqlkttBllet pl ilrdery Il hvorav 2 tjene5tedrenger 0i I tjenestepike.. Den tilhørte da enken Marta Iversdalter. Til girden hørte en husmann med jo.4:!. I 1819 var besetningen: 2 hester" 7 storfe 8 smlfe 0i ulseden: 1 tdr. korn Of 1 Id. poteter. Komet modnes sent og er utsatt for l ta skade av trost Til opdyrkninf av nyland er anledningen benyttet. Driften er mltelig besværlig. Enfet er noget stenfullt Avhøst" med 5 IJler. Olrden thar fdrnooen havnegang og brenneskog samt fornøden tømmerskog til husbehov og litt trefani til salgs. Pl dens grunn er et lite v.nnfall som om fouret driver en kommølle. 562

20 . --~-- I ]835 var besetningen: 2 hester 5 storfe 6 sauer 4 geiler I svin og ulseden: 1 Id. bygg fl Idr: havre 2 Idr. poteter. Det samlede fo lketall pl glrde'n var 1'7. hvorav 2 husmenn 2 dag lønnere 4 tjenere_ r 1866 var besetningen: 2 hester 8 kyr 12 sauer og avlingen: 8 Idr. bygg 40 Idr. hav re 40 Idr. poteter S4 lass hoi. Dtt dyrkede areal var 120 mal naturlig eng 133 mll. GArden har havnegang til besetn ingen skog til ved gjerdelang og husfang. Den er fo r en del litt lungbrukt for en del Htt frostlendt og almindelig dyrket. Løpe"r. 26 b er heri medregnel I 1875 var besetniningen: 2 hester 1 okse 12 kyr '4 ungnaul. 25 sauer 4 sv in og utseden: l Id bygg 3 Idr. havrt. 5 Idr. poteter. Fra lopenr. 25 blev sl i 1875 utskilt en parsell lopenr. 25 b. Den gjenværende: del løpenr. 25 a solgtes i 1880 ved auksjon til Peder Olsen Bjerken. ' Digre lør>enr. 25 a fikk g.nr. 125 b.nr. I. -[ 1907 blev Ole og Paul Pederssønner eiere av denne glrd. Og fra 1930 blev Paul Dive enetier. løpenr. 25 b og 26 b som fikk g.nr. 125 b.nr. 2 og 3 har siden 1880 hatt sam me eiere som b.nr. I.. Den samlede skyld pl disse tre bruksnummer vat i \ mark og i mark. Den fra lo penr. 25 utskilte parsell IOpen r. 25 b blev sammen med den fra løpenr. 26 i 1865 utskilte parsell lopenr. 26 b under ett bruk DIGRE. lopenr. 25 b og 2(i b 3V eieren Anders Roaldsen i 1877 solet til T. H. Ue Carl Holm og A. Solem lor kr. [ 1880 blev dette bruk av T. H. Ue's konkursbo samt Carl Holm og A. Solem solgt til Peder O. Bjerken som samme lr ogsl var blitt eier av løpenr. 25 a og blev da ett bruk med denne del av Digre. Fra lør>enr. 25 b og 26 b blev i 1882 utskilt et eget bruk matri kulert under navne! DIORESAU NE og av Peder Olsen Bjerken eller Digre solgt til Johannes Larssen. Fra 1894 var dennes sønn Lars Johannessen eier. 563

21 i.' : i I Den annen halvdel av den opri1nelige glrd Digre DlORE løpenr. 26 \ blev som før nevnt av Carsten Schiødt i 1749 solgt til soldat Lars Erik~n Digre hvis forfedre hadde vært leilending~ pl garden. Han solgte til søn~n Lars larssen i Pl den tid hørte til glrdene Digre i fellesskap et sagbruk. Eierne fikk i 1767 kgl. beling til A la skjære 1500 bord Ar l ~ pl Digre saug av glrdenes skog. LU5 Larssen dooe i Hans enke Kare n Jonsdatter blev gift med Peder Haldorsen som dbrefter overtok garden. I 1818 solgte han den til stedsønni'n Lars! larsen som alts.l var en sønn av den i 1786 avdooe Lars La~n. I 1829 blev Ole Andreas Pedersen Qvammen eier og fra 1842 hans enke Sigrid Arntsdalter. Hun blev ~ n ere gift med Jon Olsen. Etterat løpenr. 26 b i 1865 rar frad elt og tillagt løpenr. 25. blev den gjenværende delløpenr. 26 a av Jon Ol~n Dif Te i 1868 solgt lil Jon O l ~ n EngelslslTøen for 982 spesiedaler. rei efter solgte han til Andm Roald~n Hammerberg for 10tH spesiedaler. lallders Roaldsen blev jo i ]875 ogsl eier av de øvrige deler IV Digre sl hele Digre da kortelig iilhørle en og $amme ei~. I 1877 blev løpenr. 261 ved auksjon solgt lil Torslen fredriksen Digre. I 1801 var det samlede folketall pl denne eiendom 29 hvorav 3 husmenn med jord l Ijenestedreng og 2 tjenestepiker. J 1819 Vlr besetningen: 2 hester 6 storfe 8 småfe. Utseden og øvrige opjysninger likedan som I for løpenr. 25 nar undlas at :gen her er av ringere beskafft het.

22 [ 1835 var btse1ningen: 2 hesler 7 st orf~ 9 sauer 4 geiter I svin og utseden: I Id. bygg fl tdr ha\l~. 2!dr. poteter. ~ t S3mlede folketall var ] 5 hvorav 1 daglønner 4 tjenen-. I 1866 er bes<;tning avling og øvrige oply$llinger likedan som (or [øpent. 25 nir undlas at det dyrkede areal her utgjør 90 mil l. naturlig ellg 52 mål. For 1875 foreligger ifllrtn særskilt opgal't'. FOrmtlltiig er besetning m. m. medtatt under lop enr. 25 som tilhørte samme eier. Digre lopenr. 26 ble\' tildelt g.nr. 125 b.nr. 4. Tors!en f redriksen solgte i 1894 til &:rtil E f Olln I 1921 kjopte Q. Brodtkorb. Og i 1930 blev eiendommm solgt pl auksjon til Johs. flat jord. som i 1937 overdrog den til sonnen Atle Flat jord. Olrden er pl 90 IIl AI dyrket og 10 ml l udyrket men dyrkbar jord. Dessuten 900 ml l skog. Beselnip&: 2 hester 15 storfe 2 svin 8 sauer og 20 høns. Avling: Ca kg bygg 1000 kg hav re og 8000 kg poteter. Eiendommen har sagbruk. r 1892 var skylden 635 mark og i mark. I 1911 blev Lidarende en pa.rsell pl 53 skyldøre fraskilt denne ilrd og solgt til Erik Hult. Hult solgte i 19 ]2 til Arnt P. Dragsten.

23 RÅ N Navnet er C'll b.iningsfonn av liggende sted. Skrives i 1631 Ru RI ens gamle matrikktlskyld var smør og 3 mark mel lrlig. OArd leilendinlfsbruk helt til ri- vr. eller krok et avsidesn senere Raaen. lon!. Ledingen var 11/1 mark hørte bispestolen til og var Som leilending nevnes i O luf RI i 1645 Tore i 1657 og 1661 Rasmus i 1683 Sifuer i 701 Ole Eskildsen som da var 50 lr g-ammel. l husmann hørte da under girden. I In2 og het brukeren Peder. i 1778 ruktes den aven enke i 1790 var PWeT Pedersen bruker. Ved t li i n~n i 1801 er Peder Ptdersen 33 li r gammel opfert!om b ku. Det samlede folketall p5 girden var 15 hvorav I husmann med jord I tjenestedreng og l tjenestepike. l 1817 fikk ovennevnfes sønn Peder Pedersen byisel rar brev. Han d(kie i Senere Hen ri~ AUsen bygselmann. Han fi kk i 1862 kgl. skjøte pl. l rden for 1124 sptsiedaler 0i blev selveier. I folketellingen for 1875 er p r en opfert som ubebodd og lilhans adkomsl til den linnes hørende emissær KaUem ; men o intet i panterer islret hvorimot er n vnl al Jon Einersen Rye kjøpte garden ved auksjon i l 1723 var besetningen: l hest 13 kyr 2 ungnaut 4 sauer og utseden: 3 skjepper bygg 3 tdr. havre. Ikr avledes 24 lass hoi pa garden som har skog til h9sfomødenhet ligger i solli er markeglrd froslnem~ uviss til kom ml tetig til bruks -temmelig til eng-o I var besetningen: I hest 4 storle 4 smile" og utseden: 31/. teride kom 1 Id. poteter. Ko et modnes ujevnt og er temmelig utsatt for frost. Driften er ikke eget besværlig. Enget er berg" og stenlullt saml bevoksel med kra. Avhøstes med 4 ljler. GArden har mltelig brenneskog og- fornøden havnegang som dog tildels ml søkes i sæter l mil fral iggend ~. I 1835 var besetningen: I hes~ 14 kyr 4 sauer 2 geiler l svin og utseden : Ilt td. bygg 3!dr. halltt. Det samlede folketall var I I var beselnina-en : 1 hes.y 4 kyr () sauer og avlingen ~ 3 tdr. bygg 15 tdr. havre 12 td'l poteter 40 lass høi. GIrdens dyrkede areal var 56 mil nalurlit!ena 45 mai. GIrden har havnegang til besetningen skoi" til veil i;erdefang og hus!ang og er almindelii dyrket. Halvdelen nog~t Irostnem.. Ved lellinien j 1875 er kun anført at girden er ubehodd og tilhører emissæ:r Kallem. 566

24 . Jon Einersen Rye har antagelig tiltridt som eier for han fi kk skjøle j Han star oplort som eier i matrikkelfortegnelsen fra J. Rye solgte Råen g.nr. 126 b.nt. I og 2 til Hans E. f onn som fikk skjøte i 1897 men han hadde da vært eier nogen l r. I 1920 kjøpte Einar Fonn girden av sin far. Eiendommen er pi 95 mji dyrket og ca. 100 mål dyrket men dyrkbar jord. Skog 570 mål. Besetning: 2 hester 12 storfe 2 svin og 5 sauer. Avling; 2500 kg bygg 500 kg havre og 8500 kg poteter. GArden har sagbruk. Den samlede skyld var i mark og i mark. FLATJORD blev i 1906 ulskilt fra Råen og solgt til Johs. FIaljord. flat jord solgte i 1930 til Severin Velvang. GArden er tildelt g.n r. 120 blnt. 3 og er pi :l6 skyldar/!. Eiendommen er pl 70 mil dyrket jord og ha r 10 mil skog. /ksttning: l hest IQ storfe 5 sauer og 15 hans. Avling: 800 kg bygg 500 kg havrt 8000 kg poteter og kg turnips. Bærhage 1 mu - 56'

25 ~' ' Girden nevnes første av lsoo tallet under formen f iermestad. I glrdsnavn fieringstad i 1590 fierumstadt i 1607 i 1723 Fjerumslad. Rygh glr ul fra al den oprinneliat form pl navnet var Fjarmarstadir og at førsle ledd av dette er -dann' t avelvenavnet fjorm som i eieform heler fjarmar. Dette t lve fl menes 1 ha forbindelse med det i somme bygdedialekl~ tnnu rukle ord fjarma; 1 fare hastig eller 1 Il!mle avsttd. Navnc1 bttyr elter dette: bosted ved bekken Fjorm. Girden ll'gg~ itlg. Rygh en bekk som har avlør> i en bielv til Nide ven. GArden Fitrstad var pl I spa nd 12 mark lag 0i tilhørte Bakke kloster. Som leilending pl glrden nevn~ i en enke i Esten i 1614 Torleir. i 1617 H a~or 1620 Peder i og 1661 ogsl Ped~. i 1683 Tom as.. Ved folketellingen j 1701 brukte gården av Lorns Vegr (J : veier) og Erik kjørtr i Trondhjtm. ~ Ørstntl/nlt htt tgtntlig Lortntz Ang-til og var msltr og vtitr i Tr ndhjtm. Han fikk bygselstddtl i Til gardtn hørtt da 2 hus enn. I 1718 blev stiftamtmann li/er I/on Ahnen eier av garden. t;filn tidt fltrt glrdtr i Strinda. f. eks. Tesli og Ol/trvik. Fra 1723 var tollkasstrtr Johan Luitkis eier og tfttr ham tnktn Anna Catharine. Hans sønn itntnlskipsmller Hans Hagerup Luitkis bl cjv som odtlsbcrtttiget eier av glrdtn Ira Som bruktr un~ r Johan Luitkis nevnes i 1746 Anders Andtrssen. Han døde i I 54. H. H. Luitkis solgte i

26 ..' Fjtrmstad lil Ole [verst" lor 950 riksdaler. )(joptren forpliktet sig dessuten til 1 levere: 30 favner ved lrlig i 20 I r lor en betalinji! av 5 riksdaler hvert lr. Veden skulde leveres pl gården Oranåsen som tilhørte H. H. luitkis. Ved tellingen i 1801 opfores ovennevnte O le Iversen. 60 ar garnmel som eier. Folketallet pl gården var 7 hvoav l tjenestedreng (hjemmev. sønn) og 2 tjenestepiker. Ole Iversens efterkommere satt på g!rden i vel 100 1r. Han solgte i 1805 ttl sønnen Paul Olsen og denne igjen til sin sonn Ole Paulsen og denne igjen til sin sønn Ole Paulsen i [ 1853 utskiltes og frasolgtes parsellen roptnr. 28 b. Den gjenv:trende del Fjermstad lopenr. 28 l solgte Ole Paulsen i lsil til sønnen Peder Olsen som i 1879 solide gården til Arnt Jenssen fremstad (fikk tinglest skjøte i lssl). Besetningen pl Fjermstad i 1651 var: 2 hester 9 kyr 6 sauer 4 geiter 2 svin. t 1123 var besetningen: 2 hester 6 kyr 3 ungnaut 6 $auer og ul$eden: 'fl Id bygg 6 tdr. havre Høiavlingen var 80 lass. Garden har sko/;! til husfornødenhet ligger i solli er mislig- til kom frostlendt god til eng milefig til bruks. r 1819 var besetningen: 2 hester 8 storfe 8 sm1lfe og utseden : 7 1 1'11 tdr. korn 2 tdr poteter. Kornet modnes sent og er meget utsatt for frost Driflen er ikke besværlig Engel er meget stenfullt. Avhostes med 4 Ij5er O!rden har fornoden brenneskog Ol< havnegang. I 1835 var besetnirigen: 2 hester 6 storfe 8 sauer I s\ in og utseden: 1 Id. bygg 5 Idr. havre 2 Idr. poteter. Det samlede fol ketall var 14 hvorav 1 husmann og 2 tjenere. I 1866 var besetningen: 2 hester 6 kyr 10 sauer og avlingen: 6 tdr. bygg 30 tdr. havre.40 tdr. poteter 70 lass hol Det dyrkede areal utgjorde 123 mil naturlig eng 98 mll. GArde n har havnegang for besetningen skog til v" d og gjerdesfang er lettbrukt og veidyrkei halvdelen noget frostne.l. I 1815 var besetningen : I hest 8 kyr 2 ungna u!. 13 Sauer '; svin og ulseden ; I Id. byr&' 5 Idr. havre 6 tdr. poteter. Efter Arnt j. fremstad (e11t!" Fjermstad) blev sønnen jens A. fjermslad eier av f jermslad g.nr. 121 b.nr. l. jens f jermstad hadde ikke tinglest skjole pl eiendommen. Delte blev fot$t utstedt til hans sonn Ame fjermstad i Eiendommen er pa 160 mil dyrket jord og har 500 mll skog. Besetning: 3 hc'sler 18 storfe 10 svin 20 sauer og 60 hons "'"

27 . r. - " ~._. < Avling; 4000 ka' lbyii 1500 havre 6000 kg poteter og ca kr turnips. I Der selfts iblandt noe høi. Glrden har sagbruk. I 1892 var skylden 7W mark i 1932 uforandret. Den fra Fjermstad j 1853 utskil parsell FJERMS:rAD l penr. 28 b blev av Ole Paulsen Fiermstaq solgt til økonom Nils A. Walsot. I 1859 blev Ole Kristiansen Brurok eier. Han var eier av Oreistad. og d.enne del av Fjermstad blev derfor fra den tid underbruk under Oreislad. I