I ' bebodd iirden" Han skriver. mørke

Transkript

1 BERG PRESTEGÅRD. Matr.nr. 591 gammelt matr.nr. 62lopenr. 250 a skyld 11 dir. 3 ort. Mal rikkelkommisjonen av 1866 an fører: Besetning: 3 hester 18 kyr 7 sauer. Avling: 65 tdr. bygg 80 tdr. havre 80 tdr. poteter 4 a 5 tdr. rug 210 lass hoi. Dyrket areal 271 mll. Ingen $kog eller havnegang. 1/. av gården noe tungbrukt. Glrden ~ veldyrket. I 1875 er opført : Folketall 13. Besetning: 5 hester I okse 22 kyr 4 ungnau! 4 sauer 2 svin. Utsed: 41/1 tdr. bygg 51/ tdr. havre 7 tdr. pottter. Berg prestejtård. løpenr. 250 I fikk g.nr. 59. b.n r. 1. I 1892 var skylden 2542 mark og i mark. Som allerede nevnt blev bispens lvisgard Berg ved delings forretning av 1( delt i flere deler. Hovedbolet sqm fikk løpenr. 250 I og pl hvilket den gamle bebyggelse stod gikk over til prestegård for Strinda sogneprest hvis embede fra den tid blev løst fra bispecmbedet og blev selvstendig. Hustne pl glrden var ved delingen svæ rt dlrlige og det før5te som mltte gjøres var l skaffe skikkelige hus til veie. Den ny ansalte sogneprest stnere stiftsprovst og stortingspresident Esstndrop gjorde her optakten. Den 14. oktober 1852 blev i formannskapet behandlel for5lag fra Esstndrop om opførelsen aven ny fjøsbygning av sten. Dette forslag blev enstemmig vedtatt i represen- 335

2 tan kapsmøte den 21. oktober 185 Dto 30. oktober 1857 blev fj øs.! og slallbygningen overtatt av f rmannskapd. Omkos tn i ng~e ved /dette byggtarbeide utgjorde 2400 spd. [ fradrag på denne SU~ gi kk verdien av den gamle ulhl\sbygning ~net til 400 spd. Pl f4m me tid blev op hovedbygningen opfert. Dep er en toetasjes bygning i -50renskriYffStil- Fra har prost Tycho Castbc for /bygdeboken følgftlde : ' bebodd iirden" Han skriver '/1911 blev jeg konstitutft som gnepresl i Strinda og flyttet in n i prestegarden. Var husene pl resteglrden i darlig forfatning i 1851 var de del i like grad i 191. ~ fanks ikke vannledning til prestens og forp~kte~ns bolig. }fannet matte ' kjøres i tønner det Ihele ir. Til fjøs og stall førte en ltdning fra nogen jord hull som vesentlii blev fylt med overi Isvann 0i som i årene fremove[ blev å~k til mc:gen strid ja prosess ~Iellem d e~ offentl~ge og rorpakteren. Elektnsk lys som I te op hjemmene I byen Ilke "i'. uterlor presteg!rdens grensemerker fantes naturligvis ikke. Hovedbygningen var i en sørgelig fonat.ing. Gulvene ' lignet nænnesl fjosgulv gulvplankene gik op og J ned eftersom man gikk over og var' mangelfult mall Ta~t e ne hang i laser vinduene var hal rllne og trakk forferdelig. Fra I. etasje forte en åpen trapp op til et stort uinnredet loft uten nderloft. Taket var gisseni. så solftrimene sendte sitt fantastiske skinn gjennem det uhyggelig loft og om vinteren unde snedrevet fare gjennem ru met og lave sml snefaner pl Ivet. Den eneste kjeller som st til rådighet lor preste- 0i forpakterfamilien samt ilrdens jordfruktaviing var en liten kjeuqr under hovmbygningen uten l mørke an~et gulv enn jorden som ti14e1s var så vit at ma n måtte gi mtjd kalosjer lor ikke I bli vit og sølet pl bena. Uth usene var ik e stort bedre. Ingen kjeller un~e r fjos og stald. )(jarene stod på trægulv som bokstavelig 11 i gj sel sl det sa ~sukk sukk. nlr kj rene gikk over det. Staldin nr ningen var nesten nedrltnel Fj lemmen var liten og trang til den store glrd. ' an kan forundre sig over at restefamilien kunde finne sig i 1 ve under sådanne forhold og i ke gjorde nogel lor 3. rette pl de vmte mangler. Men årsaken ~ i finne i det system for vedlikeholdet som gjennem umindelige tider har vært gjeldende den såhlte 3.bodsplikL Presten selv skulde vedlikeholde beboelseshusene og kommunen uthusene. f(ommunen hadde lilen intetc'sst av! vedlikeholdet og bevilget mjn~ mulig. Og presten hadde slett ikre rld til av sin 10nn I vedlike olde sl store bygninger. Man 336 I '

3 :- ml erindre at i de tider vat lønningene meget sm!. Strinda sognep res~ inntekt var vtd!rhundrtdeskiftet vel 3500 kroner. Da det heller ikke vat nogd offentl ig eftersyn vat det ikke li vente annet enn at del blev skrall med vedlikeholdet Først vtd presleskiftet blev det holdt en slkal! Abodsforretning som sku lde p5peke hvad det manglet i vedlikeholdet og sa skulde den avgaende prest erstatte den tiltredende hvad det kunde kreves for 3. sette husene i tilbørlig stand. Men det sier sig selv at bygdens folk nødig pila presten noen større lbodssum og da denne ogs! var begrenset til et maksimum fikk den tiltredende prest pl langt nær det nødvendige: til Jo selle husene island og sl fortsatte husenes forfall. Heri blev del en gledelig forandring da det offentlige: overtok vedlikeholdet av husene i henhold lil lov av 27tc Kom munens ibodspllkt var i 1911 avløst med en irlig kommnnal erstatning pl ISO kr. og oplysningsvesenets fond innløste i 1930 all privat bebyggelse pl preslegirden. Istedet betaler sl presten glrdsog boligavgift hvorav vedlikeholdet utredes. Olrds- og boligavg1ft for sogneprestell. i Strinda er for tiden kr Som man lorstlr var det meget i ta latt pl da jeg i 1911 tok husene i besiddeise. I de første lr blev det innlagt ordentlig kloakk og utslagsvasker i begge bygninger samt vannledning fra Strinda vannverk. Men først i 1918 da jeg blev ntnevnt fast i embedet kunde jeg for al vor ta fat! pi utbedringtne. Og da jeg kom med mine krav nettop i den tid da pengene not rikelig inn fikk jeg gjennemfort de neste av mine planer. Hele ho\'edbygningen blev restaurert Alle gulver blev delvis nyinnlagt og-delvis belagt med linoleum. Alle vinduer blev erstattet med nye. Vann oj{ servanter blev innlagt i soveværelsene bad og va nnklosett Iikesl. Havefasaden blev pibygget en bred trøndera rk som muliggjorde inn redning av hele det store loft. Her blev innredet 3 soveværelser rullebod og snekkerrum foruten de gamle 2 kvistværelser. Førsteetasjen vtl' nemlig meget upraktisk innredet med stor selskaps leilighet pl ~ stuer men kun 2 soveværelset. Essendrop som var enkemann med voksne barn hadde innredet leiligheten lor sitt bruk Han kunde jo ikke ane at 60 1r efterpi kom det en prestefamilie med 13 familiemedlemmer med tjenere! Det offentlige vilde gi med pl lrønderarken men innredningen skulde utstå lil senere. Det kunde jeg imidlertid ikke vente pa og innredet loftet for egen regning. Utgiftene blev sl refundert ved ov/;nnevnte lov om ibodens avskaffelse Fremdeles blev det gravet 2 nye kjellere en for prtslen og en for forpakteren. Fjøs og stall blev cementert 337 l

4 ->'- og hell nye innredninrer l:titv Ojedselsrummet blev ogd cemenlert og forsynt med od mm. Høilo;ven blev J)ibygget 11 met~ mot syd for A fl rum den økende avling_ Samtlige disse arbeider har tilsammen k09tet!)tne sum 'av kr Men sl er ogsa prestcglrden en av landels vakreste og moderne innredet.- Om j6rdveic'n uttaler prost cs1vidt vites har prts~lrden Det har tildels vært mere! flinke mltttt bli begrensel.da prestene sørge for dreneri". I nler~ for girden selv da den forpakter gården ved min ansettelse i girden. Jeg oplok i denne tid 2 tilsammen 8000 kroner 0i hele ' bekjempelsen beiynte. ' Det Visle I de siste ir jeg drev gården p! 120 mm ca. 550 kg bygg kg turnips. meste vært bortforpaktet m" men utbyttet har ikke vjlde ~ jq var tok jeg sin konlrakttid som hadde 1922 til 1929 drev iei selv i ~fo rddyrkn inisfo ndet. pl ro" blev drenert og ugressstraks pl glrdens.avlinger. I" Cl kg strlfor havr.e 9000 kg poteter og Imidlertid blev min tid så Ol' tt av andre særlig offentlige.gjørtmll al jeg ikke fikk lid til dsdriften og i 1929 bortforpaktet jeg igjen ilrd~. lell blev gsl i de samme ir sterkt optatl med en annen oe mere innklrtciv qe benyttelse av presleglrdens jord. [ de gode tider dier.verden rigen hadde byens bebyuelse utvidet sig meget sterkt og jeg at presteeirden hadde muligheter som byfgqrunll Men it&' rstod ogsi snart al nogen be ' byggeise kunde del ikke venlts ørenn presteglrden kunde by liebhabere gater vann og kloakk. Her møtfe Jeg en slor vanskelighet. Jq søkte departementet om.offentlii" støtte tir disse forberedende arbeider men fikk bla Ikl avslag. Del offentlige kunde vente men det kunde ikke jeg. la jeg ivei med private midler. Jeg fikk kommunen til I anlegee vann- og kloa kkledn i ng~r langs Jonsvannsveien mot II jell'!pranl e for den prosent avanleggsomkostningene som vannvtrket 'prlangte i vinnavgift. _I nere Ir mitte jeg betale denne avgift. le oparbeidet for privat regning Overlæee Kindts gt. med vann- cw kloakkledninger. Mine utleii li! disse forberedende arbeider løp sli.tii omkring SOOO kr. Men sa be(ynte borifeslet av gg-etornter. I løpel av de siste 15 lr er 120 av prtsteglrdens 3 mil utstykket og bortbykslet til 80 villalomler. Sbnart bebyi Isen hadde optatl hele den del av prestqlrden som lieger me lem bygrensen. og dens huse. 338

5 . -.. _._.---:-~ fortsatte den videre opover nabogården øvre Berg. Nu er det planlagt bebyggelse pl arealene syd og øst lor gårdens huse med plass for ca. 140 villaer. for 1 muliggjore denne bebyggel~ har presteglrden ved optagelse av lån pl mit embede ydet 15000' kr. til den slore kloakk som kommunen nu legger mellem lerken dalsveien og Nidelven. Jeg antar al nar 15 år atter er gitt. er del Ikke meget igjen av Berg presteglrd som glrdsbruk. J 1936 var det dyrkede areal ca. 150 mll. Besetning: 4 hester lb slorfe 3 svin og JO høns. Avling: 1200 kg bygg 1400 kg havre og 8000 kg poieler. Det eneste jeg selv har av jorden er gårdens slore have med de mange svære gamle trzr. Dffi har nu kun sml m~ker efter den vistnok sjeldne have som biskop Ounnerus efterlot sig. Den vat i 1911 bade mindre enn dengang og var adskilhi forsømt. f 1919 omla jeg og utvidet haven samtidig som jeg plantet en hel del trær til avjosn~ng av ett gamle som tildels var halvrltne. Samtidig plantet jeg den bjørkea!l~ ~m nu pryder innkjørselen til presleglrden. Haven utgjør ca. 5 mil og er nærmest anlagt som park.' Matr.nr. 59 il Skyld BERO (ALVHEIM). Gml. mait.nr. 62 lopenr. 25Q a~ skyld 2 ort 8 skill. Ved delingsforrt!ning av 18. april 1863 blev delte bruk fradell Berg prtstegard og ved kgl. skjøte av 25. november 1863 solgt til overlæge Kindt. Malrikkelkommis}onen av 1866 anfører: BeseIning. Ant.).s 2 kyr. Avling 20 lass høi. Dyrket area! 16 mil. I 1875 er for dttte bruk oplort: Folketall 2. Besetning 3 sauer. Utsed 2 tdr; poteter. Berg (Alvheim) fikk ved den nyeste matrikkel g.nr.59 b.nt. 2 Da overlæge Christian Somm~ Kindt 'lir doo. solgte enken Sophie Kindt i 1903 ]il skibshandler Karl Kr. Johnsen. Johnstn dooe i 1908 og enken Thora født Vangen blev gift. med pianist Carl finbetg. Da disse var døde blev eiendommer i 1928 solgt til Torgny Hagerup. I 1892 var skylden 140 mark. { 339

6 - BERO Malr.nr. 62 løpenr. 250 c. Skyld Denne pusel1 som ved delt bispegarden og tillagt overgart til byen. "'. av SfIO 1851 blev frasogneprest er Ira 1/ Ingen besetning da avlingen Dyrket areal 33 mll. l Matr.nr. SO '. Skyld BERO ØVRE. bortføres. Bispens avlsglrd blev vtø deli gen som det frema:lr av det ovenfor anlerte. betydelig redu Ira 25 dir. 2 ort 22 skil l. Ul 8 dir. 2 ort I skill. Olrden har ra den lid gll1 under navn Øvre Berg. Matrikkelkommisjoneq av 1866 anfører lor denne glrds vedkommende: Besetning: 2 hester. Avling: 121 td r. rug 50 tdr. bygg 70 Idr. havre!is tdr. poteter 190 lass høl Dyrket areal 1 ~ mll. Ingen ha)lnegang eller skog. Vel dyrket. Selger for. ' 1875: folketall a Besetning: 11hest. 1 ku l sau 2 svin. Ulsed: 3 ldr. bygg 5 Idr. hav" 50 kg gressfrø. I 1863 bit\! tradel! bispens avlsglrd (Øvre Ikrg) et bruk skyld satt til l dir. 4 ort 1 skill. Se beskrivelse av følgende eiendom. Øvre!krf (bispens avlsglrel) løpent. 250 b fikk g.nr. 59 b.nr.3 I 1897 solgte slalen denne gru-d ti! Ole Olsen Stene. I 1914 kjøpte Anders Sivertsen Ojervan. Og i 1917 gikk eiendommen over til AlS Øvre Berg. I 191 blev Ole O. Stene atter eier. I 1922 kjøpte Olaf Sigurd Stene girden pl auksjon. Og i 1927 kjøpte Gunnar Rangul. Eiendommens skyld i 1892 var Ir22 mark 0i i mark. BERO ØSTRE Matr.nr. 62 løpenr. 250 b 2 skyldsatt lil l dir. 4 ort 7 skill. Denne eiendom blev som lorah nevnt Iradell bispens avlsglrd Øvre Berg ved delingsforretning lav I/lO og ved kgl. skjøte av Il solgt til EJiszus Wivkh.us Wessel Ved auksjonsskjøte av 18. september 1870 blev To en Gundersen Tellugen eier. I.. Besetniug 2 kyr. Avling 50 høi. Dyrket areal 40 mu Lettbrukt middels dyrket.!

7 1875. Torsten Gundersen opfort som eier. Besetning: l hest 7 kyr 3 sauer 2 svin. Utse<!: 1 1 /1 Id. bygg '1. Id. havre 30 kg gressfrø 5 Idr. poteter 1/. mål andre rotfrukter. Nuværende g.nr. 59. b.nt. 4 (lopenr. 250 b2) har hatt følgend e eiere: Nils li. Bugge og J. Gjølme fra 1900 Anne Pedersdatter Mohol! fra f ra denne tid har Lerhaugen (g.nr. 55 b.nt.2) en parstl1 av Valentinlyst tilhørt Berg. Trondhjems Aktieteglværk var eier fra 1913 fru Elisa Paulsen fra ]921 og igjen Trondhjems Aktie!eglværk Ira Skylden i 1892 var 524 og i mark. I BERG (HEIM). Matr.nr. 5Q' Skyld 3 mrk. 97 øre. Matr.nr. 62 lepenr. 250 d. Skyld l dir. 2 ort 7 ski ll. Dette bruk blev også ved delingsforretning av 8/ fradelt bispegirden Berg. Parsellen hadde en tid før vært bortbygslet og var bebygget forpaktet Est~n Hagen dett~ jordstykk~ som ~ r opgitt til 30 mal og er benevnt Plassen. Der var gjen nem hene flere brukere og husene blev efter hvert so l.~t av den gamle bruker til den nye. Efter Esten Hagen er Henning Hansen nevnt som bruker og denne solgle husene ifl. skjøte av 1* til ridsluetjener Thomas Koch som sl blev bruker. l 1825 kjøpte garvennesler Esten Eberg husene og bygslet jordveien. Efter ham har visstnok stedet Ult navnet Eberg. r 1833 bortforpaktet biskop P. O. Bugge jordveien til Peder Pede~en Berg I 1852 gikk parsellen over til eget bruk idet Peler L Lassen ill. skjøte av l/i 1852 kjøpte eiendommen. fra 1868 er kjøpmann Hans Jensen eier og han solgte gården i 1887 til dr. Olaf Kindt og gardens navn blev fra nu av Heim. [ 1866 var besetningen pl denne eiendom: 1 hest 2 kyr. 2 sauer og avlingen: 9 Idr. bygg 15 tdr. havre 30 Mr. poteter20 lass høi. Dyrket areal 47 mai. Doktor Olaf Kindt solgte i 1904 Heim g.nr. 59 b.nr.. 6 lil handelsmann Anton FAnes Da han var død fikk coktn Anna fanes i 1915 bevilling til A silte i uskiftet bo. I 1925 blev gardens navn forandret til Eberg Skylden i 1892 var 397 og i mark. 341

8 Matr.nr _ Matr.nr. 62 løptnr. 250 e. Ddte bruk blev ved li bispcgl rd. Eiendommen blev i av Torstein 0ir Hans Olssønner. alcne ved skjøte av 30. januar av broren Nils Olsen MohoIt dlr...j ort 21 skill. av 8( fradel! Berg av 7. januar 1652 kjøpt overtok senere bruket 18!l9 blev garden kjøpt Iksetning: l hes! 2 kyr :l Avling: 9 Id r. by". 15 Idr. Dyrket artal 57 mll. 30 tdr. poteter 15 lass høi 1875 Folketall 6. Besetning: t hest kyr 3 sau~r l svin. Utscd: 'It idr. bylli Id. havre 4 tdr. poteter. I m!l til andre rotfrukter. Denne gard var en tid i ldatlig ble kalt Betseme. I' 1898 overdrog NiI~ Olsen M olt Berg matr.nr. 62 løpenr. 250 c g.!lr..59 b.m. 7 ti] sønne onen Anne Pedersdatter født Stokke og i ift med Nikolai Nilse: Moholt. Senere eiere har vært. Agronom Mads Olsen Kleven fra I lærer Olaf Olsen Vassehen fra 1904 John Iversen Næss fra 912 0i gartner Adolf Nilsen fra Skylden i 1892 var 41 7 'mark ' i i mark. Matr.nr. 62 I"~nr Skyl I 4aJ~ l ort 12 skill. Dette bruk blev oas! ved delin fortetning av 'IlO 1851 tradelt bispegården Berg. Eiendommen blev kjøpt av løitnan! Christoffer Homemann skjøte av 1/ ~ 1857 kjøpte kjøpmann Peter Chr. Buch bruket skjøte av li/jt' l f!57. J 1862 kjøpte Peder Jensen eiendommen. Peder Jensen som var eier av Utle Reitgjerdet solgte i 1883 bide denne ilrd o parsellen ~g til Johan Bjørnslad og siden den tid har sist evnte bruk hørt sammen med Utle Reitgjerdet I 342

9 '" ELGESETER Rygh me~r at den oprinnelige form av dette navn var Elgisetr. Betydningen av Isle ledd i navnet er usikker. Det forekommer pl flere: steder i sammenseining med otd~ tun (EIgelUn flgtton OSII.). Efter at kloster Oi kirke blev bygget pl Elgeseter blev navnet for~n dret til Helgaseler (;): det hellige sæte) eller Helgeseter ; men denne form formidde ikke: 1 fortrenge den gamle og oprinnelige form av navnet Elgeseter glrd hørte i sin tid til kl ostret som Il pl glrdens grunn Dtt blev bygget i begynnelsen av det 12te Jrhundre. Efter refonnasjonen blev g'irden inndratt under kronen og kl ostret var bolig for de første evangelisk-luth erske b'isper. Klosterbygniogene befanles snart sl dlrlige al de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av '~ongsgl rde n' m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebra nn engang nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild pl det for l fl fall i hertug Skule. 1 I~ fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl tillatelse til fritt uten all avgift l bruke og benytte Elgeseter glrd som plskjønnelse lor al han cudi lori eden leide skal have ladet sig trolig. bruge mod rigens fiender-o Det ml form entlig ha vært i den da tilendebragte nordiske syv-lrskrig ( ) al nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig. Elgeseter glrd vedblev.5. være krongods til 1669 og solgtes da lil oberstløilnanl Wel1ichen i I(jøbenhavn som s11edes blev den førsle private eier av g.5.rden. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peler Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken. GIrdens gamle matr.nr. var 568 av gammel skyld 5 spand 1 øre 12 marklag. I 1723 var Msetningen pl Elgeseter: 6 hester 30 kyr 10 ung nau~ Hi sauer og ulseden var: 6 tdr. bygg 36 tdr. havre. Høiavli ngen var 300 lass. O.5.rden ligger i solli er kornviss temmelig til eng tildels mosegrodd lellvunden. O!rdens bumark er aven vidløftig utstrekning sl at adskillige av byens kreaturer gir der pl gresning om sommeren mol betaling. Sorenskriver Jouch solgte i 1125 garden til overaudilør Johannes Klingenberg som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg. l 1766 oprettet A. Klingenberg og bakermester Peter Iversen 343 I

10 kontrakt med hverandre anglende av en heste eller oksemølle pl E1gtsder. A. solgte i 1796 gården til sønnen Hans Fredrik og fra nu av begynner en rekke større og mindre parseller I utskilt og frasolgt Elgeseter. Hans fr. Klingenberg døde i og hans enke Adelgunde Christina blev gift med.cand. som derved blev eier av Elgeseter og fortsattes i stor målestokk. I 1819 var malrikkelskylden pa den da gjem'ærende del av hoved bruket Ela-eseleT 1 spand 15 marklag. Besetningen pl denne del var 181 9: 3 hester 18 storle 12 smile og utseden Vlr: 18 tdr. ka 3 tdr. poteter. ' Komet modnes fullkomilien og r fritt fo r frostlog skinn. Det hele areal 375 mll er opdyrkel 30 mll nær. Driften er leit. Fra 1837 var forst kaptein Joha D. frølich og dernæst Chr. A. Lorck 8< Sønner eier av den d gjellværende og: ubetydelige del pa SI/a marki. av Elgeseter. Denne resl gikk over til Trondhjem i I matrikkelen fra 1838 er nevnt henimot 30 slorre og mi ndre matrikkulerte eiendommer som in lil da var utskilt fra Elgeseter. Den største av dem er Singsak. Av andre SlOTre deler kan nevnes: Oløshaugen Tempe Pa lineglrd Elisefryd Sorgenlri Tillr e dshe~ en del av Lerkendal vardsminde Valoen Veisletten. Uligjennem de følgende Ir foregikk yt~ligere Opdeling av de parseller av Elgeseter som enda horte Strinda til. I matrikkelen lor 1886 er nevnt 112 bruksnummer som enda 11 innen Strindas grenser av det oprinnelige Elgeseter dera v 83 bruksnummere utstykket av Singsaker. Sivel Singsa.er som en hel del av de øvrige b~ksnummere blev lagt til T ron~hj e f!1 ved byulvidelsen i I Strinda \'ar det i 1932 over bruk som er utskilt av den gamle eiendom Elgeseter. Omkri.g 1900 blev det bygget meget under Eigseter. Og mange villa er ogs! byggel der efter

11 - TEM PE l Den oprinnelige del av Tempe blev LItskilt fra EI~eseter i 1806 og skyldsatl som nyll matrikkelnr. 29 løpenr. 253 al' gammel skyld I ore 6 marklag. Stnm blev andre mindre deler av Elgeseter ti [kjøpt sa den hele eiendom blev pl l øre 2 ] 1/2 marklag eller av ny skyld 5 daler 3 ort 14 skilling. Den forste eier av Tempe var krigsrld lan Blol1l. Han blev eier i Bitt ham var Peder Dreier eier. Dreier kjøpte forst en liten parsell av Tempe i 1830 og i ]831 ogsl hovedbruk~. Han solgte i 1839 Tempe tillikemed flere eiendolluuer til sonnen Nils Order. Senere eiere: Carsten Ottesen Ira Erik Berntsen fra Eilert Scholler Rosenvinge fra 1$47. Sakforer J. Chr. Orabow fm Peder Svendsen Rod fra 18~. Peder Svendsen Rods enke Kari Pedersdatier Irasolgte i lsoi en del av Tempe nemlig Tempe østre til konsul C. A. K)1ud tzon for 2250 spesiedaler. Senere samme 1r solgte hun den gjenværende og ston;te del. nemlig Tempe vestre til Peder Johnsen Flottum for 4300 spesiedaler. r 1866 solgte Peder J. Fløtlum sin gird Tempe v(slre lil eieren av Tempe østre. konsul C. A. Knudlzon. og s.iledes fikk beg-ge girder samme eier fra I 1882 blev begge g1rder solgt av C. A. Knudlzons konkursbo til distriktssjef Q. Oxaal for kr. Han frasolgte i 1887 bruket ValsleIten av Tempe østre. Den gjenværende del av Tempeglrdene solgte han til Sivert Larsen Blekkan i 1888 for kr var besetningen på Tempe; 2 hester 9 storfe 12 sm!le. og utseden; 9 Idr. kom. 3 tdr. poteter. Kornet modnes vel og er fritt for Irosl og skinn. Arealet er omtrent 200 mi l opdyrket mark. Drilten er leit Glrden er meget utsatt for påbrudd av Nea dv var besetningen: 4 hester 1<\ storfe I svin. og ulseden; 8 tdr. bygg. 16 tdr. havre 40 Idr. poteter. Folketallet p! eiendommen var 6 hvorav 1 leilending 1 daglønner. 4 tjenere. Den daværende eier. megler Peder Dreier. hadde altså girden bortforpaktet I opgaven for 1835 er under Tempe også. medtatt beselning og ulsed på Sorgen fri som dengang tilhørte samme eier. megler Peder Dreier. I 1866 star blde for østre.og v(s!re Tempe oplyst at beselningen var på g1rden Edvardsminde som tilhørte den samme eier nemlig konsul C. A. Knudtzon. 345

12 '. Om Tempe vestre oply5es at var: 12 Idr. bygg 8 tdr. havre 12 tdr. pottter 60 lab Det dyrkede areal" er pl 100 havnegang. Den har adglng til Om Tempe 'østre oplysts at var pl 50 lass høi og eller 100 tdr. turnips. Det dyrkede ""I vat 50 mll. Ingen skog eller havnegang. Tempe vestre g.nr. 62 bnt. 2 i 1899 av Sivert Blekkan. solgt til groøerer OlIveT. ~~'~~ I 0i restauratør Carl Sorkstad. Oliver Fossum blev eneeier i. Efter hans død fikk enken uskiftebevilling i Skyldtn var i mark qg i mark. Sivert Blekkan solgte i 1902 :'lempe østre g.nr. 62 b.nr. 3 til Johs. Hammer. Samme Ir solete Hammer til O. Røvii og Chr. Haugness. Byumester HaujllUs blev eneeier i I 1911 kjøpte Brenne Bmke. I t913 kjøjlte Q. A. Hartmann og Gunnar Birkeland. I IQ32 bltv B re~no Bniske [Kjen 'eier. Skylden vat i mark ~ &' i øre. ' I VALS1...t i I EN av ny skyld l daler 7 skilling ~ i 1887 blev frasolgt Tempe øslre blev av Tempes eier Q. Oøal solgt til Karl Lysholm. Karl Lysholm $Olite i 1900 Valsietten g.nr. 62 b.nr. 4 til gartner Martin Rolfsen. I 1910 kjøpte ga1ner Ole Ørdal. I kjøpte B. A. Haug en halvpart i eien'dommen. I 1923 blev Ole Ørdal igjen eneeier. Skylden var i mark (lg i mark.. EDVARDS INOE Kjøpmann.Edvard Otding ha e i sin lid landsted pl bygslet grunn av Elgeseter. Otding var f dt i flensborg i 1762 og døde i Hans enke Else kjøpte i 1819 dette bygselsted for 900 spesiedaler av Elgeseters eier. Det blev da skyldsatt under navnet Edvardsminde (visstnok efter henn 5 avdøde mann). Hun tilkjøpte i 1827 enda en liten parsell av Elgeseter og del hele bruk blev da tilsammen av ny skyld 2 daler 19 skilling. Efter mad. Otdings død i 1837 blev svli'th"nmn m. ler Job Thode Sommlrschleld eier av Edvardsminde. Hi n i i stedet solg\es til konsul Christian Aug. Knudtzon f "'50 spesiedaler. r 1882 bkv

13 .~ ' '" ;-" det av Knl.ldtzons konkursbo solgt for kr. til hattemaker C Q. Sjeberg som i 1883 solgte til skomakermester Odin Strøm lor kr. fra 1893 var prtmierløitnant Olaf Sive~ eier. Han betalte kr. i kj0~um. I 1819 var besetningen pa Edvardsminde: I hest 3 storfe 6 småfe og ulseden: 4 Idr. korn. I 1835 lantes ingen besetning. Utseden var I/t Id. bygg I Id. havre 6 Idr. poteter. f olketallet pl eiendommen var 2- I 1866 vat bese1ningen: 2 hester JO ky r og avlingen: 35 Jass høi og grønnfbr. En mindre del av glrden er tungbrukt Der er adgang til lakstfiske Den er utsatt for elvebrudd. I 1907 blev w-sjant senere fam'junker Q. HAiensi! eier av Edvardsminde g.nr. 62 b.nt. 5. Senere eiere: Magnus Skaugstad fra Privatbanken i Trondhjem fra 1920 og Flatjords kasserabrikk rra Sky ld~n var i mark og i øre

14 I var oprinnelig et stykke jord en husmannsplass som horte under Elgeseter og som var I)lot ~f1ig avgift. Sted e! har sitt navn efter kommandørkaptein :Chr. Lerehe som hadde det til bruk i l 77G-lrene. Han opforte de prektige husbygninger pi Lerkendal. Efter sigende skal disse tidligere ha slitt pl Steindal da Ojl:'rl Hornemann var eier a~ denne gard. Hvis sa er ml Homemann ha solgt bygninge~ til Lerche og beholdt bare jordeiendommen plsteindal 50 han senere solgte til general Schested. Sen~ hørte Lerkendal il bergskriver Gjert Busch og fra ham gikk eiendommen som arv over til hans brorsønn Otto Busch som senere kalte sig Otto Beier. Han var ogd eier av glirden Halset pl Byisen. Beier gjorde opbud omkring 1820 ' og Lerkendal blev solgt lii grosserer lchr. A. Lorck lor 7200 spesiedaler. Hertil kjøpte Lorch i 1820 en del av Elgeseter som blev lari til lerkendal. for denne d betalte han Il)()() spesiedaler. Begge deler blev sær.;kilt skyldia i 1821 for henholdsvis 16 og 20 marklag eller av ny skyld til mmen 7 daler 1 ort 4 skilling. fra 1834 var Chr. A. lorck5 shnn Jens Schive lorck eier av lerkendal fra 1836 kjøpmann Ol~ Moe og fra 1839 Ole Nicolaisen Berg. I 1876 utskilles bruke! lerkendalsminde. Den gjenvætf:nde del av hovedbrukei Le~endal solgtes i 1879 til John Evensen Sæther for kr. L I 1819 var besetningen pllerkerdal: l hest 7 storfe 6 smlfe og :den: 6ldr. korn I. Id. poteter. Arlet 115 mål er aldeles opdyrket.

15 'T I 1835 var Msetningen: 2 h~ler 12 storfe I svin og u~en: 2 Idr. bygg 8 tdr. hav«: 12 Idr. poteter. Dtl samlede folketall var 5 hvorav 1 leilending I tjener. Som foran nevnt var i 1820 tilkjøpt en del av Elgeseter. l 1866 var besetningen: 2 hester 10 kyr og avlingen var: 40 tdr. bygg 30 Idr. havrt 100 tdr. poteter 170 lass høl Jord arulet yat pl 20(\ mll. I 1898 solgte John E. Sæther Ltrkendal g.nr. 62 b.nr. 6 til restauratør C Sorkstad for kroner. I 1899 kjøpte L Sæther lor kroner. Dyre Halse og Tabias lund kjøpte i og betalte kroner. De solgte igjen til Trondhjems kommune for kroner i Hovedbygningen pl eiendommen er fredet. Skyldmarken var i og i mark. Eiendommen er pl 70 mll dyrket jord. I 1935 var beselnini~n~ 3 hester I storfe 60 svin og avlingen 2500 kg bygg 1200 kg havre 6000 kg poteter. 48 mll av eiendommen er utlagt til kolonihaver. LERKENDALSMINDE av ny skyld 3 ort 15 skilling. blev utskilt fra Lerkendal i 1876 og av Lerkendals eier Ole Nicolaisen Berg ved arvefesteskjøte overdratt sønnen Ole Nicolai Olsen Berg. Da Ole N. O. Berg var død blev enken eier av Lerkenda!sminde g.nr. 62 b.nr. 7. [ 1892 var skyldmarken 185 og i 1932 uforandrt:t VEISLEI [ EN hørte under Elgeseter inntil Kjøpmann Peler Schmidt bygslet jorden og kjøpte de philende husbygninger i Tidligere hadde VeisleIten.vært brukl av kjøpmann Hans Wulff i Trondhjem. I 1824 fikk kjøpmann P. Schmidt ogs3. skjøte pl jorden som hørte Veislelten til og eiendommen blev da særskilt skyldsatt som malrikkelnr. 29 løpenr. 263 h. av skyld I daler 2 ort 23 skilling. I 1827 blev VelsleIten ved auksjon i Schmidts konkursbo solgt lil assessor Jacob Roll for 2225 spesiedaler. Han solgte stedet ig"jen i 1829 for den samme sum til frøkenene Inger Kristine og Abel Katrine Motzfeldt. Fra 1849 var konsul Fritt Lorek eier av Veisl~tlen og fra 1862 ritmester Lorentz Lorck. Han solgte eiendommen i 1871 til kjøpmann Julius Tharum for 3500 spesiedaler. I 1891 blev John Knudsen Kvande eier av den. Han betalte kr. i kjøpesum. 349

16 1 183~ var besetninaen pl Yeillrite ~ 1 hest 4 kyr og utseden var: IIlt td. byi'&' 3 tdr. havre 9 tdr. ler. Folketallet pl eiendommen som da tilhørte frøknene Motifeldt. 'lat 6 hvorav 3 tjtnert var besmtingefi: 2 h!ste~ ' 12 kyr 0i avlingen: 12 tdr. ham 88 lus ~øi 0i irønnf6r. ~ dyrkede areal var 69 mil. GArden har ikke skoi eller havnei g. Den er lettbrukt og veldyrket selger en del for er utsatt for elvebrudd. John K. Kv.nde solgte i 1915 Vdsletten g.nr. 62 b.nt. 25 til Hans Kunig. Av Kunlg kjøpte Old Q. M yhr r Skylden i 1892 var 649 mark og 'l mark. VAI.ØEN var oprinnelig en plass under EI~r. I 1821 blev denne plass med p1st!ende husbygninger og ~td. tioegr av et stykke utmark ialt omkr. 60 mil jord av El~ter1 l eier solgt til ' branndirektør Fredrik Georg Oade lor 1200 spetiedaler. Den hadde' tidligere vært brukt av kjøpmann Søren Meyer. Den blev i 1821 særskilt skyldsalt som matr.nr. 29 løpenr. ]263 g av skyld I daler l ort 10 skillini. Efter Gades død kjø pte høker Nils Beri Valøen i Berrs arvina-er solgte " stedet til skipper frode Em il Vold i 1846 for 2500 spesiedaler. I 1835 var utseden pl Valøen : I Id. bygi. 2 tdr. havre 15 tdr. poteter. Besetning er ikke opført. I 1866 vaf besetnina-en: I hest 3 kyr: og avlingen: 16 Idr. bygg 20 tdr. havre 55 tdr. poteter! 40 lass høi. Skip per f. E. Volds arvinger sglgte i 1907 Valetn g. nr. 62 b.nr. 24 til byumester O. A. M~rvold. Senere eiere: john R. Aursand fra 1013 johs. Moe 0i ~. Nilsen i 1915 AlS Lorenlz Erbe 8< Sønn fra 1018 og P~ter S irstad fra Skylden var i 'mark i i mark. SOROENFRI nytt matrikkelnr. 29 løpenr. 251 blev utskilt fra Elgeseler i 1814 og VaT oprinnelig av ny skyld 4 daler 2 ort 81/1 skilling. Herav blev senere fradelt 2 daler l ort Sil? skilling som antageli~ blev lai! til Hestehagen hvorefler Sori fri fikk ny skyld 2 daler lort. Den flll'ste eier av Sorg-enfri var megler Peder Dreier. Han fikk skjele av Elgeseters eier i H ri var tillike eier av Tempe og' solgte Sorgenfri tillikemed t empe til sønnen Nils Dreier i Denne solile i 1840 Sorgenfri for 2500 spesiedaler til konsul H. P. jenssen som ved gavebrev ~rog eiendommen til senne- 350

17 '.--.. sønnene Anthon Jenssen 0i Hans Peter Jenssen. De solgte den i 1880 til distriktssjef Q. Oxaal for 2~ 000 kr. Oxaal var ogd. eier av Tempe. Han $Olile igjen $ora-enld i 1881 til kjøpmann Peder Lykke for kroner. I 1819 oplyses om Sorienfri at eiendommen tilhører stadsmegler P. Dreier og bestlr av 64 1/t mll opdyrket mark. Komet modnes noget stilt. Besetning eller utsed nevnes ikke. formentlig medtatt under en av de andre eiendommer som I tilhørte Dreier. Ved tellingen i 1835 er besetning m. m. medtatt under Tempe som da tilhørte samme eier nemlig P. Dreier. I 1866 var besetningen: 2 hester 3 kyr og avlingen 65 lass høl Det dyrkede areal var 64 mll. I(jobmann Peder Lykke solgte i 1907 Sorgenfri g.nr. 62 b.nt. l til John K Kvam. Av Kvam kjøpte AlS Sorgenfri i 1915 Skylden var i mark og i mark. ELISEFRYD. nytt matr.nr. 29 løpenr er utskilt fra Elgeseter og tilhørte i 1802 politimester Mons Lie som 1 dette lr sees 1 ha Rantsatt Elisefryd for lin i Angellske stiftelser. Ue eide ogsl Solem pl Bylsen og finnes nærmere omtalt under denne glrd. Han døde i 1827 og blev il1g. Chr. Thaulow begravet i familiegravsted pl Elisefryd. Dette gta~ted er senere utrasert. Fra 1829 hørte Elise fryd obentløitnant Ræder til og fr.a 1843 innenlandshandler Carl I 'ssewitz. / 1855 so/gtes st~et ved auksjon til Knud ErilGen Solberg. Det gikk over til Trondhjem ved byutvideisen i Fra EHsefryd blev utskilt et par mindre steder Btllet og Voldø sletten som ogsl er innlemmet i byen. Ukes! Øen som utskiltes fra Elisdryd i 1840 og gikk over til byen i TILFREDSHET matr.nr. 29 lø penr. 258 er utskilt av Elgeseter. Tilhørte fra 1817 kjøpmann Michal UTSin.. I 1819 var besetning~ pl T i1fr~shet: 2 hester 8 storfe 12 smlfe og u!seden: 8 tdr. korn 2 tdr. poteter. Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. Arealet 140 mil er opdyrket. Driften er lett. r 1827 blevenkemadame Trine Rechilieu eier av Tilfredshet. Hun overdrog i 1840 eiendommen til sin sønn Nathanae! Caren sius Rechelieu. I 1858 solgtes den v~ auksjon til Fredrik Lorck. Gikk over til byen i

18 t - NIDA matr.nr. 29 løpenr. 261 er utskilt a'ol Elgeseter eller visstnok egentav det fra Elgeseter utskilte bruk I Elisdryd. Som første eier av Nidarø nevnes apoteker Acherma n som fikk skjøte pa eiendommen i 1801 og betalte 2388 'ksdaler for den. I 1816 blev forvalter Pt!er frtdrik Suhm Ville politimester Mons Ue's svigersønn eier av Nidarø og solgte 1831 eiendommen ti! enkemadame Anne Berg-itle Dahl enke efter kjøpmann Christopher Dahl for 2400 spesiwaler. Hun ~ Iev senere gift mw kjøpmann O. A. Krognes som d..ervw blev Oier av Nidarø. Om Nidarø oplyw:r mattikkejko misjonen av 1819 kun at den eies av forvalter Ville at parsellen bestlr av 56 mil dyrkt! mark samt al den ikke er fri for elvens pabrudd. Besetning eller utsed er ikke nevnl Nidarø gikk i l over til byen. SINOSA/<ER Den opr. form av navnet Singsaker var Siniulsakrt. Rygh mener at første Iwd i navnt! er dannt! av mannsnavnet Singul eller Sin2"ulfr. Singsaker hørte under Elieseter jiard inntil 1796 og blev da av Elgeseters eier Hans f. Klingenborg frasolgt denne gard til kjøpmann i Trondhjem Hans Jessen; ' mer. Singsaker blev skyldsatt for 1 s and eller efter ny skyld 8 dårer 18 skilling. Sommer betalte 4650 ksdaler i kjøpesum. Efter ham var hans sønn som også het Hans Jessen Sommer ~ie r av Singsaker fra 1805 og efter ham i2"jen en~emadame Martn Brun Sommer. J 1829 soigies girden vw auksjon til overrt!ssaklører Olaus Wahl for 5800 spesiedaler. fra 1853 var overrettsåsscsor J. N. Angell eier og Ira 1859 E. Brodtkorb. an betalte spesiedaler i kjøpesum. Vw auksjon i hans en es dødsbo solgtes Singsaker i 1873 til megler Rasm us Lund og Torstein Olsen for spe-' siedaler. Torstein Olsens arving overdrog senere sin andel i eiendommen til megler Lund som dermed blev eneeier. f ra 1874 beiynte utparselleringen av Singsaker (se under Elgeseter). Singsaker gikk over til Trondhjem vedl byutvideisen i I 1819 var beselningen på Sinisaker: 2 hester 12 storfe 12 smile Of{ utseden: 12 tdr. korn 3 tdr. poteter. Komet modnes fujtkomm~n og cf fritt for frost og skinn. Artalet omtrent 200 mil er pl litt nær o yrket Driften er ikke besværlig. I 1866 var' besetningen: 3 hest 18 kyr 5 sauer og avlingen : 65 tdr. bygg J 20 tdr. havrt 300 tdr. pott!er 270 lass hai. Innmarken var pl 240 mll. 352

19 --_._ H ESTHAOEN (eller 01øshaugen) gammelt matr.nr. 637 nytt matr.nr. 30 lopen r. 256 av gammel skyld oprinnelig 1 øre 12 marklag horte Elgeseters eiere til inntil 1798 og blev da solgt ved auksjon til Trondhjems lektorat for 2616 riksdaler. Gården benevnes i auksjonsskjotet for Hesthagen eller OJoshaugen. HestItagen horte sl. lektoratet til inntil Ved folketellingen i 1801 er oplyst at gården be~ av avlsg1rds husmann ulen jord vei. folketallet pl garden var 4. I 1808 blev Hesthagen efter rekvisisjon av forstanderen for Trondhjems Katedralskole solgt ved auksjon til handelsmann i Trondhjern Johan Christian VogeJsang. Han kjøpte dertil i 1810 en del av El~esete r. Denne del blev også skyldsalt for 1 øre 12 marklag hvorved den samlede skyld pa Hestehagen eller Oløshaugen løpenr. 256 blev tilsammen 1 spand. l 1819 var besetningen på denne eiendom: 3 hester 14 slorfe 12 smlfe og utseden: 15 tdr. korn 4 tdr. poteter. Kome! modnes lullkommen og er fritt for frost og skinn. Det hele areal 280 mil er opdyrket. Driften er noge! besværlig. Enge! er fri tt for stell og skog. 5 ljter avhøster det. Av den fra Elgeseter tilkjøple del frasolgies igjen i en parsell løpenr. 256 b pl 20 marklag. Denne parsell blev lag! lit Lerkendal. Senere frasolgtes en parsell løpenr. 256 c på 16 marklag. Den tilbakeværende del av Heslhagen nemlig I.nr. 256a av ny skyld 5 dir. 13 skill. tilh. efter Vogeisangs død hans enke Karen Vogelsang var. besetningen pl denne eiendom: I hesl 6 storfe 1 svin og ulseden : 1/2 Id. bygg 8 tdr. havre 20 tdr. poleter. Od samlede lolketall var 7 hvorav l leilending og 1 tjener. Madame Vogelsang hadde alis. g1rden bortforpaklet. Bier madame Vogelsang'S død solgtes t-testhagen eller Oløshaugen lil loilnanl Sissener for 6400 spcsiedaler i Han opførte iflg. Chr. Thaulow storartede bygninger pl eiendommen. Fra 1864 var hans enke Walborg Sissener eier. I 1866 var besetningen: 2 hester. 9 kyr Of! avlingen: 551dr. bygg 55 Idr. havre 120 tdr. poteter 100 lass høi. Det dyrkede artal var 130 mu Glirden var veldyrket. l matrikkelen lor 1886 er navnet Hesthagen Ia lt bort pli denne eiendom. Den er der opfort under navnet Oløshaugen og var da dell i 2 deler hvorav den ene og største del bruktes av S. Strøm den andre og mindre del av kandidat O. Stabell. Begge deler gikk inn i Trondhjem i l ag3. I " 353

20 løpenr. '256 c blev 'utskilt ifra Hesthagen i 1840 Den første eifl" av dette bruk ""I kobbersllger Hans Moe. Fra til hørte det Ole Soll)ert og 1869 Peder Olsen Solberg. I 1866 var besttninien: l ht'st 4 og avlingen: 16 tdr. bygg 16 tdr. hiyre. 40 tdr. pottter 60 høi. Det dyrktde areal var 54 mål Ddle bruk er opført under "" Hesthili"en også i matrikkelen fra Som bruker ei der '~ "I Sivert A. Kvil. Det gikk formentlig over tit TrondhJlim i gammelt matr.nr. 568 nytt matr.nr. en plass unokt Elgeseter som Hans F. K linge~beri blev blev skyldsatt for. 'l ø~ 12 m" 5 daler 3 ort 6 Skilling. løpenr. '257 var oprinnelig Elieseters daværende eier kapt~n von Muller. Stedet efter gammel skyld ny skyld I 1819 var besetningen : 2 9 storfe 12 småfe og ulseden: 9 tdr. korn 3 tdr. poteter.. Komet modnes fullkommen og r fritt for frost og skinn. Det hele areal.. omtrent 150 mil er o yrktt. Driften er lett. Etler kap~in MOllers død tilhe e eiendommen hans arvinger. Hans datter BoIelIe Muller solite en i 1838 til Ole Sommervold for 3300 spesiedaler. Sommervold frasolite i 1863 d største del av glrden nemlig Ole~ha\li"en løpenr. 257 b av ny kyld 4 daler 3 ort 18 skilling I og dessuten i 1864 en mindre pa ell av ny skyld 2 ort. Denne siste del blev straks lagt til byen. Den del som han selv ~holdt nemlig Oføshauzen føpenr. 257 a av ny skyld 2 ort 12 skilling blev ~ere utstykket i smlparsell som formentlig alle er gitt inn under byen. OLØS H ~UOEN løpenr. 257 b lilhø~ fra 1863 Ni s Vlvisaker og fra 1872 Halvor Jenssen. l 1866 var besetningen pl den e eiendom: 2 hester 4 kyr 8 sauer og avlingen: 40 tdr. byglt 40 tdr. havre 250 tdr. poteter 80 lass høi. Det dyrkede areal var 118 mil. Overgikk til Trondhjem i