Lars Sivertstn Blekkan solgte i 1899 Øue Blekkan, g.nr. 8Q b.nr. I, lil sønnen Lars Larsen BJekkan. Sl.:ylden var i ;11 mark og i

Transkript

1 ".. i \ BLEKKA N Blekkan forekommer som gardsnavn pl lere steder. Slekkan i Strinda nevnes forste gang i 1277 og da under navneformen Blikar. Dette er flertallsformen av ordet -blik. som betegner noe blankt. noe som lyser elter blinker. Navnet kan hentyde pl en lys slenart f. eks. og det passer her da det finnes marmor pl gårdens grunn. Gårdsnavnet Blekkan skrives i ickum i 1026 Bleehen bj~ en som het Ame eier av Blekkan eller en del derav. Han fikk den v«l. makeskifte idet lo av prestene ved Korskirken i Nidaros makeskiftet denne glfd til ham mol nogen glrdparter i andre bygder. Denne Arne blev kalt Ame Blikafoli 'idel han fikk tilnavnet efter gltden. Foli~ betegner efter mltidens sprogbruk noget slikt som en losse eller lomse og navnet Blikafoli ml da bety tomsen fra Slekkan. _ Olrden Blekkan blev senere igjen kirkegods. Hele eiendommen var pa 3 spand og dtrav hørte 2 spand 1 øre frue kirkes sognepreslembede til mens 1 øre tilhørte bispestolen. Leilending pl garden var i 1645 Laurids Blekkan. [ 1657 og senere er Blekkan delt i to like store leilendi"gsbruk. Brukerne i 1657 var Erik og Oluf.. Besetningen var i 1657 pl den ene glrd: 3 hesttr 11 kyr 6 sauer 4 j/"eiter svin og på den andre: 3 hester 12 kyr 6 sauer4 geiter svin var Oluf og Ole B1rdsen brukere i 1683 Oluf og Erik i 1701 Einar Olsen og Anders Tollefsen i 1722 Henrik og Peder Olsen. som ogsa nevnes som brukere i Besetningen pl hver gard var i 1723: 2 hester 6 kyr. 4 sautr. Utseden pl hver glrd var: 1 td. bygg. 7 tdr. havre og høi avlingen 60 lass. Undtr den ene glrd hørte l husmannsplass. Olrdene har skog lil husbehov ligger i solli tr komviss slett til eng og tungvint 1772 utsteder prosl Hagerup en slags Urkonlrakt til Chrisloler Eriksen Blekkan som hadde vært bygselmann pl den ene av gardene men som da blev fratatt bygselen. Efter prostens uttalelse hadde bygselmannen vanskjøttet glrden og husene med hensyn til drift og vedlikehold sl proslen finner han kunde ha rett lil holde ulkastelsesdom over ham men har bestemi sig til la nlde gl fo r rett. sa bygselmannen skulde fl husrum pi garden samt bruken av et stykke jord pa 4 å 5 mil mot en del forpliktelser. nntil denne tid t.t ikke angitt h~ilken av de to Blekkangirder hver leilending brukte og bodde pl; men fra 1778 kan man følge hver gard for sig. 413 "

2 ØVRE gammelt matr.nr nytt.. 44 lopcnr. 230 av gammel skyld l spand øre 12 mark. n~ skyld 4 daler ore 23 skill" bruktes i 1778 av leilending Ole Jonss0n i 1790 av Peder Larssen. Han ~ ogil opført som bruker i folketallet pl gården var da 16 hvorav 2 tjenestedrtnger l tjeneslepil(e. l 1811 ov~ok Peder Larssens sønn Sivert Pede~ n garden tom leilending men kjøpte den m. kg l.' skjøte av u h h 844 0i blev d ledes stiveier. Dermed 19ikk denne drd over i ph... a! eie blev sistnevntes' sønn Peder Sivertsen eier Of i Bfl dennes bror Lars Sivertsen. [ 1810 var besetningen : 2 hester 8 storle og 12 smafe og 'ulseden: 7 tdr. korn: 2 tdr. poteter. Komq modnes fullkommen Di er fritt for frost og skinn. Til opdyrkning av nyland er ikke synd ' lig anledning. Drilten er nokså ~vær l l g. Enget er naget 'utnful 4 ljler avhoster del Glrden har fornøden brenneskog o( havn gang. l 183's var besetningen: 2 heste 8 storfe 10 sauer 2 svin og utseden: 1 td. byg&" 8 (dr. havre 8 tdr. poteter. Det samlede folketall pl gården var 13 hvorav 3 daglonnere var besetningen: 2 heste. 10 ky r 19 sauer og avlingen: 20 dr. byga' 35 tdr. havre 70 tdr. poteter 70 lass hoi. Gårdens dyrkede areal var 112 mll. Naturlig england 23 mål. Gården har havnegang lor bese ingen skog til husbehov og noget til salg. er noget tuna'brukt g veldyrket. Fer 1875 mangler opgave vedkommende denne glrd 414

3 Lars Sivertstn Blekkan solgte i 1899 Øue Blekkan g.nr. 8Q b.nr. lil sønnen Lars Larsen BJekkan. Sl.:ylden var i ;11 mark og i mark Dyrket jord 150 ma og 1000 mi l skog. Olrden har sagbruk. Besetning; 3 hesler 22 storfe 40 svin 10 sauer og 50 høns. Avlilli; 8000 kg bygg 1500 kg ha\re 2000 kg hvete og kg poteter. Havebruk til husbehov og lill til salg. 415

4 NEDRE gammelt matr.nr. 595 nyll matr.nr. 43 løpenr. 229 av gammel skyld l spand ørt 12 mark. ny skyld 4 daler l ort 23 skill bruktes i 1778 av leilending Erik Jonssen. Han er også oplert som leilending og brukt!" ved tellingen i SO. Det samlede folketall på garden var da 13 hvora~ 1 tjenestedreng som var sønn pl garden. fra 1811 er Jon ErikSf" (anlagelig forannc:vnles sønn) bruker av nedre SJekkan. Besetni~g. utsw og beskri velse for 1'819 er for nedre Blekka" likelydende med opgavc:ne for øvre Blekkan. Jon Eriksen nevnes ogsl som leilending ved teningen i ]835. Bmlninren vat da: 2 hester 8 storft 12 sauer 2 svin og ut seden: J d. bygg 8 havre 6 dr. poteter solgtes guden ved kil. skjøte til Jon Eriksens enke ngeborg Arnlsdatter. Dermed iitk den over i privat eie blev glrden delt i 2 deler idet geborg Arntsdtr. so l gt~ d~n en~ ' halv ~ d ~l lepenr. 229 b av ny kyld 2 ' dal~r 1 ort 23 skilt. til sønn~n Erik Jonsen B~kk.n og v b~holdt d~n andre halvdel løpenr. 229 a. Hun bt~v s~ n~r~ gift med H.ldo Ol s~ n Sæt~r. som d~rved bl~v eier av s i stn~vnte e-lrd. Han solgte i 1853 den ene halvd~ 1 av denn~ gard til stedson~n Erik Jonsen som Jer var eier av løpenr. 229 b. Den andrt halvdel av løpenr. 229a solgte Haldo Olsen til sttdsonnen Arnt Jonsd1 Blekkan. Denne del av nedre Blekkan blev i 1892 av Amt Jonjens arvinger solgt til $erina og ngeborg Eriksdøtre Blekkan var besetningen pl Erik onsens 2 deler av nedre Blekkan 416

5 tilsammen: 2 lester 6 ky r 10 sauer og avlingen: 19 dr. bygg 21 dr. havre 26 tdr. poteter 45 lass høi. OJrdefl~ dyrkede areal ms. var 108 mil. Oirdene hadde tilstrekkelig havnegang skog til ved og gjerdefang var lettbrukt og slett dyrket. pj Ami Jonsens eiendom var besetningen: l h~t 3 kyr og avlingen: 10 dr. bygg tq dr. havre 12 tdr. poteter 30 lass høi. GArdens dyrkede areal var Oirden hadde hav negang for 5 kyr skog til ved og gjerdefang var leubrukl og middels dyrket var besetningen pa Erik Jonsens eiendom: 2 hester. 7 kyr 13 sauer svin og ulseden: 2 dr. bygg 6 dr. havre kg gressfrø 6 dr. poteter. Pi Am Jonsens eiendom var besetningff: 1 h~l 3 kyr4 sauer l svin og ulseden: i/4 d. bygg 1 d. havre 5 kg gressfrø 2 dr. poteter blev A. Grønbeck overdratt rett lil i utvinne marmor pi Blekkanglrdene. Denne reit tiltranspol1el1es Chr. Anker i ngebrigt Kvile gifl med ngeborg Arntsdatler Blekkan fikk i auksjonsskjote pl nedre Blekkan g.nr. 88 b.nr blev det holdt delingsforretning over skogen som for var felles med den annen nedre Blekkan-gArd var skylden 314 mark og i f mark. Nedre Blekka n (lepenr. 229b og al) fikk ved den siste matrikkel g.nr.88 b.nr. 2. Erik Jonsen Blekkan solgte i 1896 lil sønnen Jon Eriksen Blekkan. Denne solgte i 1932 til Lars Larsen Blekkan jnr. sonn av eieren av Øvre Blekkan. Skylden var i mark og i mark blev eiendommen ved odelssøksmal ovel1all av Anne Røstad. GArden har 114 mil dyrket og 30 udyrket men dy rk bar jord og 500 mil skog. et gjennemsnittsar selges kg høi. Besetning: 2 hester. Avling: 5000 kg bygg 1000 kg havre 2000 kg hvete og 5000 kg poteter. " 417

6 TVE REOOEN Om gardsnavnet Tvereggen uttakr O. Rygh : Hvis det er den nedre av gårdene som er den eldste kunde navnet ha sin grunn deri at den Ugier pl en høide lsom springer frem i en større bukl av Nidelven.> Forslvidt Q. RYE' med _den nedre av girdene her har tenkt pl den glrd som i matrikkelen av 1886 er kalt Tvereggen nedre sl er denne ald les ikke den eldste av Tvereggglrdene men som av det efterl"'l~nde vil ses den yngste og i senere tid utskilt av girden Utltr. Det kan aus! ikke være fra denne glrd navnet har sin oprinnel~. De andre to TvtTegg-glrdene er eldre og har utgjort den oprinnelige glrd Tvereggen. Navnet skrives i 1559 Tuereg i 1590 Tuer Egenn i 1631 Tuereggen. fra 1723 rvet Eggen. Første gang Tvereggen finnes of vol er i 1545 idel høvedsmann pl Stenviksholm Tord ~ undtr 28. Stptembfr 1545 i henhold til kongelig forordning om alme ~ni ngene nordenljelds bortfester til Erlend Olssønn den ode mark isom kalles Tuereg mellem Audtieren (Utleren) og Føldallen (Foldal) pl Wpstrinden (Opstrinden). følge delte borifestelsesbrey fikk neynt~ Erlend Olssønn rell til l rydde bebygge bruke og bfholde for sig 0i sine arvinger som eiendom s.\ meget ay neynte øderark som han kunde i nngi~rde. pl den bftingelse al han SkUldefvare kongen og Norges krone leding derav likesom andre jorde nde bønder. ngen mltte gjøre Erlend Otssøn nogen -hinder ell r forfang. i nogen mlte pl den her nevnte ødemark. Dette var arls! optinnelsen til glrden Tver-. 418

7 . ~g~n. Hvorvidt Erlend Olsson ved delte bortitstelsesbrev fikk jorden til odel og eie eller om eiend ::>tnsretten bare var en bruksrett for ham og hans efterkommere er ikke aldeles klart da Tvereggen senere rna ha vært krongods solgte Erlend Olssonn den av ham opryddede ødemark T vmgg til Peter Pelerssønn for 24 lodd sølv 13 'loger fisk OR 2 mark i rede penger. Ledingen p~ Tvereggen angis i 1603 til 16 mark smør 1 pund 8 mark mel. Bruker av Tvereggen var i 1610 Peder Tvereggen i ]645 Nils Tvereggen. Ved tellingen i 1657 var glrdens ~setni ng: 4 hester 13 kyr 2 sauer 2 svin. Tvereggens gamle malr.nr. var 596. Nytt matr.nr. 48 løpenr ] jordboken lor 166] er g5rdens matrikkelskyld oplort med ' l sp3nd ore. Men der nevnes ogsl foruten Tvereggen el bruk av navnet Tveregøffn (Tvereggaune) som hadde en matrikkelskyld pl 12 mark. HovedgSrden Tvereggen tilhørte i 1661 rldmann i Trondhjem Erik Blix og' Tve reggaune til hørte Johan Gram som benev~ for.skriver i Slrinden~ 1683 er Kristian Fredr. rgens direktør ved Røros kobberverk opfort som eier bide av Tvereggen og Tvereggaune. Tvereggaune gikk dermed inn itvereggen blev elt bnlk med denne g:\rd og g~r dermed ut av matrikkelfortegnesen og Tvereggens sam lede matrikkelskyld blev 1 span d l øre 12 mark finnes magister Peder Schelderup som var sogneprest i Storen opfort som eier av Tvereggen. Som bruker av garden - forpakter eller lei lending - nevnes ved telli ngen i 170t Ole Bondesen. Nevnte. Peder Schelderup lot i 1707 brukeren av Kastbrekken Henrik Kastbrekken stevne for rellen fordi denne hadde innlagt til sin g:\rd Kastbrekken et stykke jord som horte Tvereggen til. Samtidig lot han innstevne Einer BJekkan fordi denne hadde tilvendt sig urettmessig en del av Tvereggens hestehage. Henrik Kastbrekken blev av retten dømt ti l l gi fra sig det innlagte jordstykke samt til :\ betale i leie 16 skilling :\rhg for de 8 :\r han hadde benyllet det samt til :\ betale l riksdaler i omkostninger. Einer Blekkan blev likeledes tilpliktet :\ ti lbakelevere det jordstykke han hadde tilegnet sig av Tve reggen [ solgte Peder Schelderup Tvereggen til søstersønnen Ove Schelderup som var amtmann over Nordland men bodde pl Storfosen. Han solgte i Tvereggen m. ll. glrder (Leir:\sen Rosmo og Rein.isen) til Bastian Krenchels enke Mari:!. f. Horneman. Efter "9

8 " henne var henn~ sønn kjøpmanp og fattigforstander Henrich Krenchel eier. Han solgte i 173~ Tvc:reggen og Rosmo til sin svoger kjøpmann William Hammopd som i 1739 avhendet disse glrder lil assessor Peter fro st.l l ~5 blev kjøpmann i Trondhjem O le (eller Olul) Tangen eier. Han solgte i 1773 Tvtreggen til sønnen Peder Tangen. Rosmoen var kommet i andre hender. Peder Tangen hadde Tvertggen til 1785 og solgte da garden til Ole Sivertsen som i 1787 igjen solgte den til Carsten WenselL fra 1829 var løitnant lorentz Sommerschield eier: Han kjøpte samme lr ogsl Foldalsspandri som hittil hadde vært bygselglrd oe: som sldan i en rekke av i T vært bygslet av Tvtreggens eiere og som underbruk hørt under Tveregeen. foldalsspandet har fra den tid samme eier som Tvereggen og gar inn i denne glrd. [ 1723 oplyses om Tvereggen : Besetning: 3 hester 8 kyr 8 sauer. Utsed: P / td. bygg 9 dr. havre. Høiavling 70 lass. Glrden ligger i solli er kom viss har leirjord er skarp til eng. målelig lil bruks beboddes den' av husfolk Til glrden hørte en husmann me~ jord. Det samlroe folketall P~ eiendommen var 13. l 1819 var besetningen: 4 hester 118 storfe 12 småfe og utseden: 16 dr. korn og 4 tdr. poteter. Kornet modnes fullkommen og ler fritt for frost og skinn. Anlroni.ngen lil opdyrking' er benyttel Driften er nogel besværlig. Enget er fritt for slen og skog. 7 jl~ avhøsler det. Grdens hele utstrekning er opdyrkel 1835 var del samlroe fojkttall pl eiendommen 19 hvorav 1 husmann og 2 tjenestefol k. Besetningen var: 3 hester 20 slbrfe 12 sauer l svin. Utseden : 211~ td. bygg 14 dr. ~lavre 20 dr. poteter. f ra 1836 av var blokkmaker iarne Rasmussen og Chrislen AndeTSSØn Gjervan eiere av Tvereggen. $(nere eides girden av seminarist Eilert Rosenvinge. Han solgte i 1843 den ene halvdel Tvereggen løpenr. 231 a til Ole Nilssen Tvereggen og den andre halvdel Tvereggen 231 b til Lars Nilssen Tvereggen. Disse kjøpere fikk sine skjøter utslrot 'ørst i 18$3 av Rosenvinges dødsbo. Lars Nilssen er forresten i som!l1e d~umenter kalt Lars Rasmussen; men ~nnsynligvis er Lars Nilssen) det rette navn. 420

9 TVEREGGEN løpenr. 231 a tilhørte som før nevnt Ole Nilssen Tvereggen fra 1843 derefter hans sonner Jon og Ole fra 1866 Jon Olsen alene fra 1869 hans bror Christian Olsen ra 1877 Arnt Olsen Tvereggen fra var pl denne gard besetningen: 2 hester 10 kyr 10 sauer og avlingen utgjorde 25 tdr. bygg 16 tdr. havre 70 tdr. poteter og 130 lass høi. GArdens dyrkede areal var 200 mil. Glrden har havnegang for 2 kyr; halvdelen av glrden er temmelig tungbrukt den er ikke aldeles ftostiri og er middemidig dyrket 1875 var bestlningen: 2 hester kyr 2 ungnau! 13 sauer 2 svin og utseden: 2 tdr. bygg 5 tdr. havre 9 kg erter 25 kg gressfrø og 3 tdr. poteter blev Tvereggen g.nr. 90 b.nr. solgt til Edv. Larsen Nervik overtok sønnen Anders Nervik gjrden. l 1892 var skylden 1286 mark og i mark Eiendommen er pl 210 mil dyrket og 3 mll udyrket men dyrkbar jord og 180 mil skog. Av glrdtn selges i et gjennemsnittsar kg høi. Besetning: 4 hester 4 storfe 40 svin 2Q høns. Avling: 6000 kg bygg og kg poteter. TVEREGGEN løpenr. 231 b tilhørte som før nevnt Lars Nilssen (eller Rasmussen) Tvereggen fra 1843 og hans sønn Anders Larssen Tvereggen fra var besetningen: 2 hester 12 kyr 12 sauer og avlingen : 30 tdr. bygg 55 tdr. havre 80 tdr. poteter 130 lass høi. Grdens dyrkede areal var 214 ml!. Havnegang for 8 kyr. Beskrivelsen forøvrig som foregiende g3rd var besetningen: 3 hester 15 kyr 4 ungnaut 12 sauer 3 svin. og u\:seden: 2 tdr. bygg 5 dr. havre 18 kg gressfrø 10 tdr. poteter. [ opgavene fra 1866 og 1875 for disse to girder Tvereggen er ogsl medtatt Foldalsspandet som da var gatt inn i Tveregg-glrdene med en halvdel i hver. r 1898 solgte Anders Larssen Tvereggen g.nr.90 b.nt. 2 til Ole Olsen Bramseth. Senere eiere: Laurits og Johan Ystines fra 1918 Gustav Sormo fra 1921 ngebrigt Re i 1924 Halvor Klungerbo 421

10 . f J ra 1924 Karl Jonsvald i " S. 0ie fra \927 Andreas og lohan Turbekmo fra 1929 og Gu edus Hokstad fra var skylden 12m mark blev parsellen Flatheim og i 1904 TveregiOaten fradelt Skyldmarken var i mark. Foruten forannevnte to Tveregg-tlrder 'inots i senere m~ l ri kkel fortegnelser enda en alrd Tvereggen som blev utskilt fra Utleren ]845 nemlig TVEREOOEN NEDRE ratr. nr. 47 løpenr. 223 b av ny skyld 3 ort 9 skill. Eier av ldenne gard var Sivert Pedersen ra 1845 og derefter enken Kare Nilsdalter blev Sivert P. Blekkan eier og han solgte den samme ir til lorentz Christian Næs. Fra 1878 var Oudbrand Hansen eier. [ 1806 var gardens besehtinr: l hest 2 kyr 3 sauer og avlingen: 5 dr. bygg 8 dr. havre 20 dr. poteter 12 lass hoi. Girdens dyrkede areal var 34 mll Havnegang for sauene. Girden er meget tungbrukt og "iddes godt dyrket. ] ]87~ var besetningen: l h~ 3 kyr ungnau t t svin og utseden : l td. bygg ltd. havre'l l td. poteter. Tvereggen nedre gjlt. 93 b.l1'. : Eiere: Gudbrand Hansens enke 5erine ra 1893 Rikard Hansen fra 1898 Johan Sk'lUge fra 1908 Olal Stene ra 1914 Bernt Grav fra 1 91~ og-sivert Grimsen fra Skylden i ]892 var 192 mark og i mark. 422

11 FO LDAL Ol. matr.nr Nytt matr.nr. '50.nr Gl. skyld 2 spand. Ny skyld dir. lort 16 skill. Senere tillagt av Foldalsspandet Tils. 5 dir. l oli 21 skill. Navnd. Efter O. Rygh: Uttales fardalen. Uttalefotmen har hovedtonen pl annen stavelse. r i første ledd er innkommet ved disimilasjon istedetfor l. Det synes uvisst om første ledd ler kan inneholde del alrriindelige elvenavn Folla. [ tilfelle måtte dette navn ha tilhørt en bekk som går nedover mol Sluppen langs den nye vei. SkrivemAten: folda!!en 1545 og Føldall og føeida! foldahl Føldal Eiere og brukere. GArden har oprinnelig vært kirkegods og nevnes i 1661 som tilhørende Halvardi og Erici præbende. J jordebok lor 1722 sees eierforholdet anført slledes: Leetor benifieeret for nolari capituli (lektor ved katedralskolen. Denne skole dreves sl 1 si av Domkirkens midler) heter opsitteren O luff og er opført som fu!lglrdsmann. Hån er gift (konens navn ikke anført) o~ har 4 barn: Nils Joen Kirsten og Mildri. [ 1661 er Halvardi og End præbende op/ørt som eier av 2 spand. pessuten er anmerket at Føldahls underliggende engslette brukes av bispen. Opsitteren heter Torgeir - skatt 6 daler heter opsitteren Anders. Men i \701 er der 423

12 m. folkelelline-en ingm op$itler - drenil'et er angitt 1 bo pl girden. Olrden blir brukt som avtsg.lrd aven borger i bym Ebbe Carstensen. Denne sees 1 ha [Vært bygsler ogs! i 1706 idet mag. Simen Hoff det r stevner Ebbe Carstensen til tings lor urettelig bruk aven engslette under f oldalog som tilhørte Hoff. Fra omkring 1701 har glrden vært delt mellem 2 byisltte. Pl ting avhol! på MohoJt 9. juli 1707 blev byeselseddel pl! spand i g~rden utstedt til Henrich Carslenko Schøltts og i 1708 blev by~lstddel til sal. Christian Fr enke tinglyst pl 1 spand. datert Uh er Ellen by ler av 1 spand og likeledes Margme Frost pl spand er der fremdeles lo bygslere nemlig Peller Svendsen (matr.nr. 619) og Petter Svendsens sønn Ole (matr.nr. 020). GArden er fra omkring denne tid delt i to matrikkelnummer 619 O& 620. Petter Svendsens 50nn Ole Peltmen overtar bygselen efter sin far i 1770 og dennes sønn Erik Olkn i glr glrden over i privat eie idet Gunhild Llrsdatter (ant. enke efter Erik Olsen) Qg hennes mann John Pede~n lar kgl. skjøte pl garden blir sønnen Peder Johnsen eier og dennes sønn John Petersen overtok glrden i 1892 PA ldenne gård har slledes samme slekt sittet siden først som bygslere siden som selveiere Besetning: 3 hester. 13 kyr 4 sauer 3 SVin Opsilter: Ole. Utsed: l td. byu 6 dr. havre. Besetning: 2 hester 5 kyr l ungnaut 4 $luer. Høiavling: 60 lass. Beskrivelse: Ugger i solli komvl. matelig til eng lettvunden. SO\. Opsitter: Erik Olsen. 4 jentstedrtnger (sønner) 2 tjenestepiker (døtre). Samlet folketall l O psi tt e~: Erik Olsen. Besetning: 2 hester 8 storfe 9 sm!fe. Utsed: a tdr. korn 2 tdr. poteter avler 4 og a fold. Beskrivelse: Kornet modnes fullkomment og er fritt for frost og skinn. Til opdyrkning av nyland mbngler ikke anledning. Engel er fritt for sten og skog 3 ljler l vhøster det. Girden har fornøden havnegang som dog tildels ~ 1 søkes i en seler l mil borte John Pedersens enke (eier). Samlet folketalla derav selveier l. tjenert 2. Utsed: l td. bygg 6 tdr. havre 5 tdr. poteter. j3esetning: 2lhester 8 storfe 10 sauer l svin Peder Johnsen (eier). 200 mil dyrket jord. Avling: 30 'dr. bygg 50 tdr. havre. 60 tdr. poteter 150 lass høi. Besetning: 2 ihester 12 kyr 10 sa u('t. 4.

13 Havning for ~ n ku. ngen skog. Lang og besværlig adkomstvel - privatvei. Jordveien noe lungbrukt middels... eldyrket Peder Johnsen (eier). Samle! folketall 10. Besetning: 2 hester 15 kyr 3 ungnaul 20 sauer 4 svin. Utsed : 311t d. bygg 8 tdr. havre 18 kg erter 18 kg gressfrø 10 tdr. poteter 1/4 mi l andre: rotfrukter. foldalsaunet (foldal øvtt). GL matr.nr Nytt matr.nr. 49.nr OJ.. skyld 1 spand. Ny skyld 2 dir. 4 or! 3 skill. Om denne glrdpart sies i matrikkelen for 1723: _Er et engslette har aldri været til sj.dd eller bebygget meget ringe til eng- Eiendommen var OpT. kirkegods Erid og Halvardi præbende og har vært drevet som underbruk under andre glrder. fra 1746 var Ole Pette~n bruker (se under Foldal) finnes Ole Tangen nevnt i forbindelse med foldalsaund; han var i sin lid driver av Tvereggen og har anlagelig halt Foldalsaund som underbruk lr kjøpmann Wensell bygselbrev pi eiendommen. Han var eier av Tvereggen og drev Foldalsaunet som underbruk. Såvel i 1778 som i 1790 er glrden i jordebøkene anført som ode. Da den blev drevd som underbruk er den derfor heller ikke opført i tellingen hverken for 1801 eller Heller ikke finn es glrden nevnt i distriklsmalrikulleringen for l 1829 glt g5rden over i privat eie idel løilnanl Lorentz Sommerschield som i det ir kjøpte Tvereggen f5r kgl. skjøte pl Foldalsaunel Eiendommen fulgte senere Tvereggen som underbruk og er ifl. matrikkelen av 1886 gltt inn i Tveregglrdene mt<! omtrentlig like fordeling blev tradell en parsell av.skyld l dr. 2 ort 2 skill. og solgt lil Lars Rasmussen (Nilsen?) som også eide en av Tveregglrdene. Denne parsell solgtes i 1867 til sønnen Anders larsen. [ 1836 blev blokkmaker Arne Rasmu!;!Cn og Chrislen Andersen Ojervan eiere av Foldalsaund; disse var ogsl eiere av Tvereggen. Fra 1853 er Ole Nilsen eier og fra 1866 dennes lo sønner John og Ol!. [ 1869 selger Ole sin del lil broren John og John selger til broren Christian Olsen Tvereggen i J 1884 selger Christian O lsens arvinger lil medarvingen Ami Olsen Tvereggen. Foldal g. nr. 91 b.m. l blev i 1898 solgt til Anders K. Ojervan. Skylden i 1892 var 1309 og i mark. 425

14 o LE RA Bide Leira og Vller antas l ha sitt navn aven bekk som gir forbi begge garder og faller ut i Nidelven. Denne bekk ml aus! ha hatt navnet ltira. Glrden Leira nevnn i 1277 under navncl Læiru Senert hos Aslak Bolt som Konungsleirin i 1559 som Lerenn i 1626 LetTenn i ffuer og Neder.Lehren i 1723 Ølre og Nedre Læren.. jordboken for 1661 er nevnt 4 ~ lrder av navnet Lehren hvoraven benevnes Øffuer Lehren (øm LeTen) og lo Ncder Lc:hml mens den fjerde er opfert med bare navne! Lehren. Antagelig var det i virkeligheten to øvre og lo nedre Lerenglrder. Øvre leira fikk senere matr.nr. 569 og nedre 'Leira 574. Dto ene av gardene øvre Leira hørte i 1661 Reinsklostrel til. Den nr pl 2 spand. ~ andre var pl spand l øre 12 marki. hvorav 1 spand ore var krongods og de øvrige 12 mark. hørte Frue kirke lill Til den sistnevnte gird hørte et mellested skyldsatt for 1 øre. Av girdene nedr~ Leita var d~n ~n~ pl spand 18 marki. og var kirkegods (ltdores præbend~) den andre var pl spand øre og var kroniods. Til d~nne hørte ogsl et mølle sted skyldsatt lor l ør~. L ~ dingsskatten utgjorde 1 pund smør 2 pund mel pl den ene 0i 20 mark smør l pund 20 mark mel pl den andre. formentlig gjelder den første opgave øvre 0i den andre nedre Leira. Som brokere (leilendinger) er i 1610 nevnt Torkild Olufr. Tore og Anders i 1645 Anders Siffer q av navnet Olluff og en enke 426

15 ialt 5 brukere i 1657 Rasmus Ole en enke og Ole Berssen ialt 4. AUerede temmelig tidlig har del vært industrielle anlegg p~ Leira omtales at borgermester i Trondhjem Jørgen Grum (Gram) hadde en sag der som han da fikk kgl. tillatelse til 1 mltte beholde. Denne sag eiedes senere av den danske adelsmann Erik Krag som i 1657 fikk bevilling av kong Fredrik den p1 sagen lor sin livstid og p.t de samme betingelser som Jørgen Gram før hadde drevet den. E. Krag solgte den imidlertid året efter med kgl. tillatelse og bekreftelse til NicoJau$ Paulsen ogsl en dansk adelsmann 1). l 1629 fikk også Oluf Parsberg kongens befalingsmann på Trondhjems gård kgl. tillatelse til l opfere en sag ved Lerfossen. Eiere av uira. [ 1683 er størstedelen av Leira gatt over i privat eie. En ke Else Baltzersen er da oplørt som eier av 5 spand i Leira (øvre Lei ra). Hun var enke efter stiftsamtsskriver i Trondhjem ver Baltzersen Balch som visstnok hadde vært eier. Av nedre Leira var en del i 1683 kommen i Schøllerfamiliens eie og tilhørte Kristofer Kaspersen Schøllers arvinger mens en del fremdeles var kirkegods (leetores præbende). Kristofer Schøllers sønn commerseråd Anders Schøller blev senere eier av hele Leira er han opført som eier av Leira med undtagelse av den andel som fremdeles var kirkegods.. l 1716 lyser Nils Baltzersen Balch odelsrett bide til øvre leira og en del andre gårder i Strinda som hans forlædre hadde eid (Engelsås Leirls Rosmo og Bjørken); men denne odelslysning sees ingen følger å ha hatt. Formentlig var han ikke istand til å innløse eiendommene. Anders Schøller blev nok også eier av sagbrukene og møllebrukene på Leira og eide tillike en rekke skogeiendommer i Tydalen Selbu og Klæbu som hørte Leira gods til og skaffet tømmer til sagbrukene pl Leira. hans tid nedbrente et av møllebrukene og møllemesteren Jon møller blev efter Sehøllers saksøking dømt til å betale 50 riksdaler for materialer til nylt kvernhus da han anlokes ved uforsiktighet å ha vært årsak til branden. Anders Schøl1er var gift med Stie Tønsbergs datter Anna Tønsberg og døqe i Hans enke blev i 1727 gift med oberstløitnant Johan J-enrik Wejnige. Vielsen fant sted pa Leira. Wejnigel opførte en del nye hus pl Leira og reparerte dem som hadde stått ') Rld~ Kras: og Paul""n h.dd mbffi.. i Danmark og bodd. d

16 der før lot han avholde em offentlig takstforrdning over det han hadde formtt mt<! husene. De forbedringer han hadde utført mt<! de tidligere bygninger' laksertes til 222 riksdaler og nybyggene til 2170 riksdaler. t takstforrdningen er gitt en meget detaljert beskrivelse av hvad han hadde utført med husene. Efter hans hustrus død blev hennes 50nnl av første ekteskap Stie Tønsberg Schøller eier av Leira gods. Hr" var gift med generalløilnanl Frølichs datter Cicilia Christiana SOm er omtalt under garden Rønningen. Stie Tønsberg Scholler blev stiflamlmann i Trondhjem og bodde der. Kun om sommeren bodde familien på Leira. Han hadde med sin hustru Cidlia Christina en datter Elisabeth som blev gift med generalloitnant Oeori" Fredrik von Krogh. Stholler fikk i 1761 kgl. btvil1ig til 1 skjære bord lrli& pl Leiras ste sag og til i skjære pl 2nen sag det kvantum som ikke kunde skjæres pl ste ug. Han døde i Efter enkens død i 1786 arvet hennes dattersøn. Stie Tønsberg Schøller von Krogh hennes eiendommer. Han var en sønn av generalløitnant Georg fredrik von Krogh 0i Elisabeth f Schøller og solgte i 1188 godset til sin far Georg f. von Krogh for riksdaler. Den samlede matrikkel skyld pl LeJraglrdene angives i 1788 til 7 spand øre 18 mark. 13 husmannsplasser hørte til. Generalløitnant Krogh var en bltydelig mann og en dyktig militær. sine yngre ir hadde ha n som kaptein med ære 'dellatt i syvlrskrigen i 'Tyskland under f rel:lrich den store. Pl Leira opførte han en ny hovedbygning som antagelig var ferdigbygget i Denne praktfulle bygning tillikemed øyt'ige hus pl Leira nedbrente dessværre 25. november Blandt de da nedbrente by& ninger var ogsl 2 senere opførte 0i merkverdige nemlig _folkebygningen_ 50 m. lani. og det monumentale S-kantede stabbur. At alt dette blev lagt i aske ml m~ rette betegnes som et uoprettelig kullurtap. jordboken fra 1790 er opført 2! ilendinger pl øvre Leira. Den ene var Ole Olessønn og den andre sak Jakobsen. Pl nedre Leira er ogs! nevnt 2 leilendinger Ole Olessønn og Tørris fenssen. Leilendingene bebodde glrdene. Ved folketellingen i 1801 er den ene glrd bestyrt aven rldsdreng. Til denne glrd hørte lo husmenn med jord. folketallet pl eiendom men var 19 hvorav 6 tjenestedrenger og 3 tjenestepiker. Den andre girden (slvidt kan skjønnes nedre Leira) va r bebodd av to leilendinger Jon saksen og Tørris Jen~n. Til denne ~rd hørte en rekke husmenn hvorav 17 1med jord. folketallet pl eien- 428

17 domm~n var 123 hvorav tj~n~ted~ng og l tj~n~t~pik~ pl hv~r glrd. Den sistnevnte ~i~r av leira g~n~ralløitnant Georg F. v. Krogh dod ~ i 1818 ov~r 80 r gammel. Han var annen gang gift med Margretha Lerche og hadde med henne en rekk~ barn deriblandt sonnen kammerherre Oeorg Fredrik von Krogh. Til denne overdroa- han i 1804 Leira gods. Kammerherre b. F. von Krogh bodde i den bygning som nu hø~r t elegrafv~net til i Trondhjem pl hjørnet av Nordre gate og Kongffls gate. Som eier av Leira glrd og fabrikk utviklet han stor virksomhet. Han anla s11ed~ et kobbervalseverk som skal ha kostet ham ca spesiedaler. Dett~ valseverk bidrog imidlertid til hans utarmel s~. Han skal av kong Fr~drik den 6te ha fatt løft~ om l ~veranse av den platekobber som trengtes til den danske flate; men Norg~ adskill~ls~ fra Danmark i 1814 førte med sig at forutsetningen for denne lev~ran se brasl Kammerherre v. Krogh døde i 1826 sbm en ruin~rt mann og hans eiendommer blev realisert. Val~~rket og gården Avtrelt i Selbu som hørte leira gods til blev da tilsammen betalt med l4s6 spesiedaler. En del av de girder som hittil hadde hørt leira gods til bl~v nu solgt til opsitterne. Selve leira med sagbruk~ne samt en d~1 av de øvrig~ garder som hørte under godset blev i 1828 solgt til Thoning Owesen. For øvr~ Leira betalte han spesiedaler og for nedre leira 3580 spesiedaler. Owesen forbedret i sin tid gardffl betydelig og d~ jorden pl systematisk mlte. lrl~ndmn Logan var forstander for jordbruket og bidrog meget til dets rasjonelle drift. Owesen.optørte ny fjosbygning pl Leira. Denn~ var ved sin hensiktsmessighet og tillike skjønnhet en sjeldenhet i silt slags i det nordenfjellske Norge. Da Thoning Owes~n v~d sine mange donasjoner i veldædig øiemed har gjort sig fortjent til '- minnes ikk~ al~ne i Strinda men i h~le vlrt land hits~ttes en del nærmere oplysninger om ham og d~ av ham oprettede testatoriske gaver. Oplysningene er et utdrag av det som finnes herom i det av Strinda kommune ved Magnus Lie utgivne hefte -legater og Stiftelser i Strinda~. Thoning Ovesen var født 27. april 1804 i Dublin i rland. Hans foreldre var grosserer i Trondhjem Otto Frederich Owesen og hustru J an~ Mari~ Allingham. Ha ns far Otto Frederich Owesen var født i Ftensborg i 1768 og kom i 17-lrsalderen til Trondhjem som handelsbetjent hos grosserer Johan Wider{)e Thoning. Thoning drev stor virksomhet som trelasthandl ~ r og Otto Ow~n 429 i

18 ~. ' vant ved sin flid og dyktighet sin prinsipals full e tillit. Han blev pl firmaets v~ne sendt ut pl reiser til Dublin hvor han ofte opholdt sig flere m!neder for hver ttb-. Han SttS ogsll ha opholdl sig i England. rlandsreisene fortsalle ogsl efterat han av Thoning var optall som medlem av firmaet; hvis navn da blev forandret lil ThoninR" 80 Owtsen. r Sre! ]803 blev han under et av sine ophold i rland gift mtd Jane Marie AUing-ham. Hun var lodi i 1784 i havnebyen Ballys /lannon i rland. _ Det første år fftera! de var gift bodde de f"idlertidig i Dublin og her plev da Thoning O"'tsen fodl. Han blev opkal! efter grosserer ThoninK så hans lulle navn var Johan Widerøe Thoning Owesen. Utp1.sommeren 1804 kom hans foreldre med lille rrhoning fra Dublin til Trond- jem. Hans far kjøpte sig et \ andsted i Strinda - en del av vie. Han kalte stedet Ballyslannon efter hustruens fødeby. Del er det nuværende ~Lovise lyst. Gross. Thoning døde i 1804 og Otlo Owesen overtok for retningen som eneinnehaver. Firmaet drev ogs5. forretning ; kolonialva..rer stent0~ malerva ~r kull spirituosa m. m. Owesen samlet sig efterhlnden en betydelig fonnul'. [ 1806 lødte hans huslru en datter som døde noren mlneder efter fødselen og Aret elter døde også. hans huslru elter noa-en mlneders sykeleie. Hennes familie sendte da familiens gamle barnepike Madge over fra rland for 5. hente den 3 år gamle Toning med di t hvis hans far var villig til det. Owesen hadde ingen _lekt i Trondhjem og besluttet hvor tungt det enn var å sende fra sig sin lille sønn at han fikk!)elro ham ti! besteforeldrenes o~sorg. Således kom Thoning Owe5en lil a vokse op i rland Of hans far fikk ikke se sin sonn igjen mere. Hans far kom nemlig ikke til rland oftere da han var oplatl med ledelsen av sin store forretnillg. Snart begynte ogsl: hans helbred 5. svikte 0i en langvarig sykdom endte lians 430

19 liv i 1812 Under sin sykdom bønnfalt han hustruens familie om 1 sende sønnen hjem til Norge men den bønn blev ikke efterkommel og som tidene den gang var var det vel ogs.i omtrent umulig å efterkomme den Otto Owesen og hans hustru ligger begravet pa VlT Frue kirkes hu nedlagte kirkegård Under sin lange sykdom var grosserer Owesen i hoi grad oplatt av tanken pl hvordan han på beste mlte skulde ' f1 ordnet alt for sin sonn. Tidene var 'dengang alvorlige og vanskelige og avviklingen aven så stor forretning som den han hadde var ikke nogen lett sak. Han fikk det dog lør sin død ordnet sådan at saken blev lagt i de beste hender sl den formue han efterlot sønnen også blev bevart for denne. Boet avsluttedes i En arv pa spd 4 ort 7 skill. - omtr kroner - tilfalt hans sønn. Otto Owesen hadde bestemt at sønnen skulde 11 den best mulige utdannelse og der blev da heller intet spart for!l. gi ham en sldan. Han blev i 1814 sendt til Londonderry for å gå pli. skole der og kom inn pli. undervisningsanstalten Foyle College. Undervisningen var helt og holden! viet de klassiske videnskaper Owesen visle utmerkede evner og gjorde gode fremskritt pli. skolen var han ferdig med skolegangen og reiste hjem til Ballyshannon i rland og.iret efter besøkte han. ledsa~et av sin onkel Edward Allingham for første gang Norge dl~r al han ~om 3-1rs gutt forlot sin lars hjem. Trondhjem blev han vel molta!! av sin fars gamle venner og kjenninger og skal under sitt ophold der dengang også sammen med onkelen ha vært en lur på Leira som da tilhorte kammerherre G. F von Krogh. To)r senere altså i 1822 kom han atler Norge. Hans mors famihe ønsket al han skulde bosette sig i rland og kjøpe en landeiendom der. Men Owesen befant sig vel i Norge og trivdes her. Han bodde hos en av sin fars gamle venner Michael Vrsin i Trondhjem men foretok reiser omkring i landet og følte sig tiltalt av norsk natur og av landet i det hele tatt og han bestemte sig lor å sl1 sig ned her.. Ved kammerherre Georg Fredrik von Kroghs død i 1826 blev som lor nevn! hans eiendommer tilsalgs og ved auksjon over disse i 1828 kom de pa lorskjehige hender. Som likeledes foran opjyst kjøpte Owesen da Leira med tilliggende herligheter kunde han tillræ sin nye eiendom og kom til å leve her som landmand i over 50 år. Han tok alt pl jordbruket med kralt og interesse og den store eiendom blev ikke bare holdt i hevd men 431

20 i mange henseender forbedret O esen hadde alltid en forvalter til hjelp ved bestyrelsen av det store gods. En av disse forvaltere var den nevnte irlender James Logan. Owesen hadde dog selv overtilsynet med all pl godset førte selv med stor nøiaktighet regnskapene og var i onnetidene hver dag med forvalteren ute pl jordene. Han var forøvrig en ~ann med mangt interesser og levde i sine yngre 1r noksl selskapelig i senere år mete tilbaketrukket. Han reiste meget Som yngre mann foretok han ofte reiser til utlandet og da gjeme i følge med en av sine venner. Han levde hele tiden ugift og hadde ingen slektninger i Norge. Sil.vidt vites stod han ikke i nogen forbindelse med eller kjente larens slekt i Flensborg. Med sin mors slektninger i rland hos hvem han hadde tilbragt sine bamdoms- og tidligste ungdomsår vedblev han stadig A stå i forbindelse og ibetenkte dem i sitt testamente med en stor del av sin formue kroner. Mange fremstående engelskmenh som besøkte Trondhjem og under sitt ophold her reiste o~er for A se leirfossene drog også opover ti! leira for å hilse pa Qwesen. Blandt dem var f. eks. prins Arthur av Storbritannien og rland da han i 1873 var l Trondhjem i anledning Oscar den 2nens kroning. Omtrent 15 lr før sin" død gjennemgikk Owesen en religiøs krise som for~ndret hans livssyn og bragte ham til en fast tro pl kristendommen og dens sannhet~r. Fra den tid lpnet han med glede sitt hjem fot religiøse sammenkomster. De siste Ar av sitt liv beskjeftiget han sig meget med tanken pl hvordan hans store fonnue sk ulde anvendes efter hans død. De bestemmelser som han i sitt testamente fastsatte derom var frukten av lange overveielser. Owesen hadde 'hatt en god helbred; men utpl høsten 1880 begynte han l skrante. og han d'fde ste mars Hans forvalter og hans husholderske var jilstedll ved dødsleiet. Da han ikke hadde slekt her var det eksekutorene av hans testamente som bekjentgjorde dødsfallet. Begravelsen foregikk 9de mars fra leira til DomkirkegArden. Minnetalen holdles av res. kapell. til Vl r Frue kirke Q. A. T. Krogness som tidligere hadde vært prest i Strinda og som i den tid hadde kommet i nært forhold til Owesen. Hans graver på sydsiden av kirken li ke ved Erkebispegårdens mur. En enkel stenplate dekker graven. Ved Dalen blindeskole er reist hans buste. huggen i kl ebers~1 n. Det skjønneste og varigste minnesmerke har han selv reist ~i ved de stiftelser som han ved sitt testamente oprettel og ved de fortjener hans navn l minnes. 432