RØNNINGEN (vfil Trondheim).

Transkript

1 RØNNINGEN (vfil Trondheim). Anglende dette glrdsnavns betydning henvises til det som derom er oplyst under Rønningen ved Ranheim. Den nuværende gard Rønningen (Rønningen vestre) utgjøt bar~ en rest av den oprinnelige eiendom Rønningen gammelt matr.nr. 495 av ga!nrnel skyld l spand 1 øre. Denne g!rd \nevnes i de gamle jordeboker og dokumenter som ~ R0nningen ved bye n~. visstnok til forskjell pl - Rønningen ved Vigelelven" som ogs1 var en betydelig eiendom dengang. Rønningen ved Trondheim hadde tidligere tilhørt Bakke kloster og eiedes i 16tH av borgermester Laurils Bastiansen. Han eide ogsl Persaunet Senere va r lagmann Peter DreiCOT eier av disse garder og tillike av Bakkaunet. Han opferes som eier i jordeboken for Disst: 3 glrder hørte nu de samme eiere til i en rekke av!r hell lil 1802 da Bakkaunet kom under en annen eier. I 1697 sees lagmann Dreier l være innslevnet til tingel pl Moholt for 200 riksdalers gjeld lil krigskassen. For denne gjeld hadde han pantsatt Rønningen og lovle nu l betale gjelden forat Rønningen ikke skulde gå til tvangsauksjon. Efter hans død blev sønnen justitsr.id Abraham Dreier eier av gårdene. Han var tillike eier av Rotvol1 og Leangen. I 1727 solgte han Rønningen med Persaunet samt Bakkaunet til prokurator Peter Thams. Rønningen hadde da 6 husmannsplasser hvorhos nevnes -eiendomsrett udi boemar\(en {bu marken) Lademoen kaldet og lii den av Lade glrds eiere derudi indhegnede jord 9g mark søndenfor Luusebekken ~ ; henhold til tvende derom avsa.g1e hoiesteretlsdommer av ISde og 22de april Denne rettighet i Lademoen gjenlages i overdragelses-dokumentene foll Rønningen i den efter følgende lid for hver gang glrden skiftel eier. Som under Lade oplysl avholdles ; 1732 en.istedssak i anledning tvistighet mellem Rønningen og Lades eiere ang.iendt ne-.lnte rettighet. Lades eier rj.dmann Rasmus Grue hadde nemlig tipss hoiesterettsdommene søkt l lilegne sig bruken av omhandl~e jordstykke pl Lademoen. Utfallet av dommen er nevnt under Lade. Peter Thams frasolgte i 1735 et par husmannsplasser. Nederdalsplassene under Renningen til r.idmann Hans Horneman. De skulde være fri kongelige skalter og ulredsler pl jorden som fremdeles skulde plhvile Rønningen. [ 17f/J blev disse frasolgte plasser særskilt skyldsatl under navnet Dalen og danner den oprinnelige del av den nuvvende eiendom D~l en. 121

2 r ] 735 lyser Abraham Peter Dreier Lund som nedstammtnde fra justitsrld Abraham Dreit!" sin odelsrett til Renningen. Dtone odelslysning sees forøvrig ingtn følger l ha hatt. Peter Thams solgte i 1753 sine garder tit stiftsbl;falingsmann Fredrich Ranlzow. r 17f:1) lyste Wilhelm August Tharrjs. bosatt i Kjobenhavn odelsrett til gardene efter sin farfar P~r Thams. Hel!er ikke denne odelslysning kan sees.i ha dratt ~~ere folger efter sig. Frederich Rantzow solgte i 1713 gardene til 'sin svigerinne kammerherreinne Oeilia Christine ~c h0i1er. Hun var en datter av generalløitnant Johan Frederich f rølich og enke efter kammerheitt Sti Tønsberg Selleller som ldooe i Efter hvad der fortella - dr. Chr. Thaulow - var hun en overmlte forfengelig dame og lot ople re StiftsgArden i Trondheim lor i prakt og fornt mllet I overgi st iftaml mannilln~ Mølmann som hadde latt oplere Harmonibygningen. DffI nuvlerende Stiftsglrd kalles derfor oprinnejig S<:høllerglrden og fikk navnet Stiftsgirden efteral staten hadde kjøpt den i Efter kammerherreinne S<:høller blev hennes datter.lenn kammerjunker v. Krogh eier av gardene. Han var en sønn av general Georg Frtdrich von Krogh og frasolgle i 1793 Pineberg Og Nøisomhet og i 1794 Rosenlund. I 1657 var besetningen Pl Rønninren: 3 hester 15 kyr 16 sauer. I 1723 var besetningff1 : 3 hesler~ 12 kyr 2 ungnau~ lo sauer og utseden: 2 Idr. byu. 12 Idr. havre. Høiavling 100 lass. 3 husmenn slr 2 td r. Gården har knapp brenneved ligger til S;ØC1 og i solli er komviss skarp li! eng. 122

3 'l.ii'c(n Dette var altsl før fraski ll.. lst>n av ovennevnte eiendommer.. Kammerjunker v. Krogh solgte i 1794 sine g1rder Rønningen med Persaunet samt Bakkaunet til fru landr1dinne Necoline Cathrine Ranlzow. Hun var enke efter landrad frederich Ranlzol1' som igjen var søn n av den tidli~ere eier av gårdene stillamtmann Frederich Rantzol1'. LandrAdinne Ralluow S()lgt~ i 1802 I3nkkaunct til kjøpmann Matz lensen men beholdt fremdeles Rønningen med Persaunet. Det gamle bruk Persaunet gikk sl inn i Rønningen og blev elt btijk med denne gird. Det nuværende Peruunet er senere utskilt av dette bruk. Fra 1832 var grosserer Lorentz Lorck eier av Rønningen iflg. testamente opretlet i 1825 av Iru Ranttow. L Lorck var nemlig gift med Necoline Frølich og hun var en brordatter av fru Rantzow som ikke selv hadde barn. I 1819 var besetningen pl den gjenværende del av Rønningen og Persaunet: 6 hester 40 storfe 38 smare og utseden: 40 tdr. korn og 20 tdr. poteter. Besetning og utsed på de underliggende plasser er medregnet. Kornet modnes godt men er ikke Iritt lor ski nn. Til opdyrkning av n~'land er ikke anledning. Driften er besværlig. Enget er nesten fritt for sten og skog. I S ljåer avhøster det. 05rden har t11ehg havnegang men mangler brenneskog var besetningen: 3 hester 34 storle 6 sauer Il svin og utseden: 1/1 Id. blandkom 6 td r. bygg 33 tdr. havre 80 tdr. 123

4 poteter. Dtt samlede folketall eiendommen var 153 hvorav 24 husmenn 13 dai1ønnere 7 tie erc. Forulen de parceller som allete<! tidligere var fradel t Rønningen foregikk fra I84O-lrene av ulparcel ering i større m5.lestokk. Eft~al det nuværende Persaunet i ]8 var utskilt hadde Rønningen da Lorck overtok eiendommen e landskyld efter ny skyld av 24 daler l ort 6 skilling. I 1848 fierat st6re utpa~lie r ingcr var foregatt og den gjenværende del v Rønningen nuværende Rønningen vestre SOlifes lil lensmanh fyhn_ hadde denne del en landskyld av bare 2 daler 4 ort 2 skilling. Å f.a med her alle de utskilte eler av det gamle Rønningen lar sig ikke gjøre. I malri kkelforte nelsen av 1886 mens de cnnu hørte Strinda til er nevnt over I slørre og mindre steder ulskilt av Rønningen. Storparten av dem blev ved byutvjdelsen i 1893 lagt til byen.! Den gjenværende del av Rønni~gen efter de ovennevnte slore utparcelleringer RØNNINGEN vestre av ny skyld 2 daler 4 ort 2 skilli] g solgtes i '1848 av Lorentz Loreks arvinger til lensmann i St [nda Hans Peter Fyhn. Hans enke Minda Fyhn solgte i 1874 g rden til agronom Jens Vigen for 6000 spesiedaler. Denne solgt til slaktermester Elias Aas i 1878 'for kroner. Aas fikk skjøte i Fra 1887 var Peter Oranhus eier. Han hadde formentlig ikke skjøte men bare kjøpekontrakt. I 1890 kjøpte Knut Høvig Rønningen for 26SOO kr. og det er den nzstsiste eier E. Aas som utsteder skjøte til ham. I 1891 kjøpte Lorentz Selen av H~vig. Kjøpesum kr. l 1866 var besetningen pl Røn1ngen vestre: 2 hester lo kyr og avlingen: 36 tdr. bygg 45 tdr. avre 50 tdr. poteler 100 lass hoi 150 tdr. turnips.. Fra tellingen i 1875 finnes for denne glrd ingen opgave. Ifølge oplysnillger av Rønningens' nuværende eier hr. Ole A. Brurok nedbrente husene pl Rønningen den 20de april De husbygninger som nu slår er oplørt av daværende eier Peler Oranhus. Den nedbrente hovedbygning var stor og i herskapelig stil. Under den var arrestrum hv~1 v ennu et par kan plvi~. Rønningen var jo i sin tid iingsted g senere også lensmannsglrd. Lorentz j. Selen solgte i 1899 nningen vestre gnr. 9 bnr. 39 til.afs Klinienbergløkken Rydrnngen og Singsager-. I 1902 kjøpte Axel H. Schreiner og i 191ii Ole A. Brurok. 124 "

5 I I 1892 var skylden 1021 mark og i mark. Av de fra den oprinnelige eiendom Rønningen utskilte eiendommer kan foruten Dalen Pineberg Rosenlund Saxenborg og Noisomhtt som vil bli særskilt omtalt her nevnes: Vis/adløkken Iradelt Rønningen og i 1802 solgt til handelsmann Ounder Ulstad. Senere eiere: Johan O. Ulstad fra 1821 Ounerius Ulstad fra Overgltt til byen i VoJdsm;nde fradelt Rønningen og skyldsatt i Eiere : Skipper Jørgen Lorentzen Vold fra 1806 ritmester Lauritz Miiller fra dyrlæge Henning fra 1840 hans enke som blev gitt med lensmann Fyhn fra 1846 Lorentz ' Oxaal fra 1852 forstander Jacob Hersleb Hornemann fra 1857 Olaus Jensen fra Overgltt til byen Av Voldsminde blev i 1875 bland! andre deler eiendommen RoYllda/ utskilt. Sundlandsmillde var tidligere plass under Rønningen og kaltes da Bjørsplassen. Bru ktes fra 1783 av Ole JOnsen Sundiahd fra av skipskapl. jeppe Lorentzen. fra 1826 av Arnt Rønning og fra 1828 av politibetjent Sundland. Blev i 1839 særskilt skyldsatt under navnet Sundlandsminde og tilskjøtet brukeren politibetjent Sundland. Eiedes fra 1857 av Ove Jørgensen Løvøen og derefter av hans enke. OvergAtt til byen i LjlkMI/S prove var en plass under Rønningen fra først av og kaltes Scharffenbtrgplassen. Den beboddes av Obersl Herman NeCQlay Scharflenbtrg som i 1807 solgle husene til lensmann Ole A. Vold. Han fikk ogsl kjøpt jorden og stedet fikk ved skyldsttning navilet Lykkens prøve. Stedet hadde utigjennem Arene flere eiere og blev i 1874 utstykket i flere par~lle r. Eliplass utskilt Ira Rønningen og særskilt skyldsatt Eiedes fra 1812 av Mathias Conrad Pelterun fra 1833 av dyrlæge J. Hemmingsen. fra IMI av Lade kommune. Her hadde Lade kommune et skolested innlil byutvideisen i r 1866 va r Eri plass pa 18 mll jord heri innbefattet kirkegarden. Eliplass gikk i 1893 over lil byen. dog 'ikke kirkegarden. Lillt~dden blev Iradelt Rønningen i 1841 og solgt til kobberslager Andreas Matzow i Senere eiere : Skipskapt. Jacob Wangberg fra 1849 Anders Liakiev fra 1864 johannes Sevaldsen Aarem fra Herfra blev i 1864 utskilt Wangbergsminde og barnehjemmet Fridheim.og i 1875 Lilleby. Hovedbruket solgtes i 1900 til et interessentskap. Rønnin(lll nordff! blev utskilt fra Ronningen i 1841 og over '"

6 lokes v«l ski fte efter lortntz lo!' ek av enken Nicoline Lorck i IS«. Stnere ei~: Fru Paulinc: BIlfra 1859 C Jordan fra Herfra utskilles en rekke parcellerj Den resterende def overgikk til byen i Av de utskilte deler kan nevnes RøllninlfSmæll som utskilles fr~ Rønningen nordre i 1848 og i 1851 solgtes til murmestrene LaLbe og Holtz. ' Eiedes Fra 1855 av Kristian Larsen. Senere sammenslitt med Ladevollen og over gått til byen i SJrjønbtz utskilles fra Rønningen i Eiere: fra 1849 forvatter Ole Midtlyng fra 1851 Ole Knudsen og fra 1890 sønnen Kjelberg Olsen. kiopi Ingeniør Rolf Kl ingen~rg Skjønberg gnr. 9 bnr. 12 i [ solgte han til laeo Pedersen O. J. Johansen og K. Husby. I 1916 blev Husbye ecier. Og i 1921 blev Privatbanken i Trondhjem eneeier. I 1892 var skylden 265 mark og i ore. KlingtnlKTI{ (Klingenbergløkken)! Første del av denne eiendom utskilles fra Rønningen i og solgies til kjøpmann Halfdan Klingenberg i Annen hoveddel ulskilles fra Rønningen og solgtes til Klingenberg i Til disse blev senere tilkjøpt mindre pareeiler deriblandt Annah'st som ogs! var ulskilt av Rønningen. Den hele eiendom b l e ~ da pl 966 sk\'ldmark. ]']erav overgikk i 1893 en tredjedel alisa 322 skyldmark til byen mens det øvrige hører Strinda lil. Kling-enberg fikk gnr. 9 bnr. 28. I 1899 blev det utstedt skjøle fra H. F. Klingenbergs enke Martha og hans arvinger til konsulene H. F. Klingenberg junior og H. P. Jenssen grosserer Helge Klingenberg Ingvar Klingenberg og Rolf Klingenberg. Samtidig blev eiendommens navn forandret lil Rønninzsmarkell. Og sanjme l r blev eiendommen over. dratt lil -NS Klingenbergløkken Rydningen og Singsager-. Det meste av eiendommen er blitt utparcellert til villalomler var skylden 966 mark og i mark. Pl Rønningen og de glrder som er utskilt av det gamle Rønningen er dct særlig under og efter krigen utskilt en masse villatomler. RøllninKSbalcJt~1I var oprinn~lig en plass under Rønningen og var fra 1803 bykslet av jomfru Mehe Holst derefter fra 1822 av jomfru Martha Hanna Hagen. Ble~ særskilt skyldsatt i 1849 og kjøpt av Siver! Pedersen Torp. Fra 1872 va r apoteker Fredrik Skaarup eier og fra 1876 garverme;ster Johannes GriJstad. 126

7 I 1924 blev byggmester joh. Malvik eier av Rønningsoo.kken gnr. 9 bnr Og i 1927 kjøpte Birger Dybvik. l 1892 var skylden 88 ere og i ere. R!Jnninzszjm/eI utskilt fra Rønningen og skyldsatt i 184B. Solgtes til Nils Olsen Kuset i fra 1861 var smed Lagerfeldl eier. Rønningsgjerdet fikk gnr. 9 bnr. 43. Smed Mathias Morkman Lagerfeldts arvinger solgte i 1913 denne eiendom til Øivind Thorvaldsen. [ 1918 blev enkefru Valborg fånes eier. I 1892 var skylden 47 øre og i øre. R!Jnnin/{SSlelkn utskilt fra Rønningen og ved skifte efter L Lorck overdraget konsul f ritz lorek i Oåll over til byen. Kalrintlysl (tidligere Catharinalyst) blev utskilt fra Rønningen i Eiere: 0110 Beier fra jon.ls ViØi1l fra skipper lønslrup In Nils Morck fra 1834 larver Jørgen Elnan fra 1834 pastor A. Carlsen fra 1847 assessor Ole Bye fra : 853 jon M~n In 1854 repsl.lger DUII'el fra Ollt over til byen R!Jnninpn øslrt blev utskilt In Rønningen i 11)48 og lilhørte Ira 1849 hjulmaker Christian Nielsen fra 1852 kjøpmann Johan Sivertsen In sonnen kjopmann Peter Kjos Sivertsen og fra 1871 kjøpmann Jaeob Matheson. fra 1852 har Rønningen øslre tilhort eierne av Pine berg og er gått inn i Pineberg som ett bruk med denne gård. f ra Rønningen øsirt blev i 1863 utskilt Møritberz. som fra 1863 tilhørte handelsmann R. O. løkken og Ira 1871 Andreas Olsen Dahl. Marieberg fikk gnr. 9 bnr. 45. Berit Dahl enke efter Andreas O. Dahl var eier I blev Valborg flnes en ke efter j. O. Fines eier. I 1892 va r skylden 125 mark og i ore. I 1848 frasolgtes Rønningen' en pareeli pl 3 skylddaler 4 skilling som solgtes til eieren av Bromstad loitnan! Stabell. Denne del er gitt inn i Bromstad. 127

8 . -""'" -- w; ".. ' nylt matr.nr. 7 løpenr. 187 er Rønningen Jøitnant v. Krogh jordstykke kallet Pinneberg under Wilhelm Gotfried von Krause I Pineberg. Efter Krauses død i il av Rønningen: Eieren av i 1793 et ubebodd og udyrket til kaptein fl'ederich var den første eier av giftet hans enke Inger Marie I. Thode sig med I Orib som døde i Enken satt me1;l garden til Hun solgte da den del av Pineberg som 11 på nordre av hove<!landeveien i Sirinda til enkemadame Lorck som eide 1 Denne del av Pineberg løpe nr. 187 b kom på. den sammen med Dalen og gikk inn i denne eiendom. Den del av Pineberg nemlig den del som 11 pa søndre side av. solgte hun samme k til Andreas Oraae og det er denne del matr.nr. 7 løpenr. 187 a som for eftertiden sammen med det senete tillagte Rønningen østre som utgjør eiendqmmen Pineberg. Nevnte Andreas Oraae som ei e Pineberg fra 1832 var inn flyttet fra Danmark. Han opferte veirmølle pl Pineberg. Eide også andre møllebruk (Oraae mø na pl Baklandet). Møllen pl Pineberg brente senere ned og ~lrv ik ke opført igjen. Ved auksjon i Oraae's bo i 1815 solgtes Pineberg til Den al mindelige brannkasse som igjen i 1846 ved auksjon solgte gården til skredder Ole Lynum. I 1849 bl~v kjøpmann John O. Sivertsen eier og i 1862 hans sønn Peter Kloss Sivertsen. Kjøpmann John 128

9 ' O. Siverlsen kjøpte tillike i 1852 Rønningen østtt som fra den tid uli;øt ett bruk med Pine~rg. J 1878 solgtes Pineberg vtd auksjon til kjøpmann Jacob Matheson for kroner. Vtd tellingen i ]SOI anføres at gården be~ av 'avlsg!rds husmann_ f olketallet på gård~n er~. Kapt. Krause var Øa eier. I 1819 vat besetningen: 2 hester 8 storfe 9 småle og utseden: 8 tdr. korn 3 Idr. poteter. Kornet modn es fullkommen og er fri tt for frost og skinn. Til opdyrkning av nyland er anledningen benyttet. Driften er lett. Enget fritt for sten men noget bergfuht. 3 Ijler avhøsler det. GArden mangler skog og havnegang. I 1835 vat besetningen: 2 hester 4 storfe 3 sauer 5 svin og utseden : I Id. bygg 2 tdr. havre 3 tdr. poteter. Endel av gården var som ovenfor oplyst. blili frasolgt i I 1866 var bestlningen: l h~t. 7' kyr. og avlingen : :8 Idr. bygg 30 Idr. havre 30 Idr. poleter 70 lass høi. Glrden hadde 100 mll jord. 1?1 det til hørende Rønningen østre va r besetningen: l hest 8 kyr Og avlingen : 30 tdr. bygg 30 tdr. havre 30 Idr. poteter 80 Jass høi. Jordarealet var 80 mu I 1875 pa Pineberg og Rønningen østre tilsammen besetning: 3 hester 14 kyr 1 okse og utsed: 3 tdr. bygg 4 tdr. havre 40. kg. gressfrø 3 Idr. poteter. l Id. grønnfor.. I 1899 blev kjøpmann Christian Malheson jr. eier av Pineberg gnr. 9 bnr. 4. Samme lr blev Pineberg vestre utskilt som bnr. 128 av skyld 320 mark. I 1912 solgte Chr. Matheson til P. L Kirka une. I $alget medfulgte ogsj. Pineber&" vestre og Rønn ingen østre (bnr. 44). Disse bruk har siden hatt samme eiere som Pineberi.bnr. 4. Kirkaune solgte i 1924 til Ole A. Leinum for kroner. Og i 1926 kjøpte Kirkaune igjen for kr. Skylden pl Pineberg 9g Rø nningen østre var i ]892 henholds; vis 748 og 664 mark og i 1932 henholdsvis 399 og 507 mark. 129

10 SAXEN ORG nytt malr.nr. 7_ løpenr. 186 er uts ilt ~v Rønningen. Landrldinne Ranh:ow bortbyksjet i en pbss under Rønningen til kjøpmann Ole E. Qvam. Plassen som ivar på 34 mal hadde "tidl igere vært brukt og bebodd av Jon $axvik og kaltes Saxvikplassen. En måneds lid efter al kjøpmannl Qvam hadde bykslet plassen kjøpte han den av enkefru Rantz \1' og da blev det bestemt al stedet skulde ha navnet Saxenborg l 1812 kjøpte Qvam ytterligere el stykke jord av Rønningen. tte stykke laltes Sukkertoppen og grense! sammen med del f r kjøpte Saxenborg pl dettes østre side. Begge stykkene tilsamrpen skyldsattes for 4 marki. og innførtes i matrikkelen som bruketl Saxenborg. fra 1838 var kjøpmann Jacob Carstens-eier og fra \1855 hans datter frøken Cicilie Carstens. Hun blev gift med ct rl Christian Homemann Hirsch som i 1872 solgte.~}[enborg til tand. min. Wilhelm Carstens. I 1819 var besetningen: I hes!. 4 storfe 4 sm1!e og utseden: 4 1 /t td. kom 2 tdr poteter. Are et; omtr. 70 mål er opdyrkel Driften er lett enget. ikke fritt for ~ ten. 2 Uler avhøster det. I 1835 er ingen " besetning OP1ørt. Ulsed: l td. bygg 5 tdr. havre 12 tdr. poteter.. I 1866 var besetningen: 3 hes~r 4 kyr og avlingen: 9 tdr. bygg 45 tdr. havre 130 lass høi.! I 1875 er ingen besetning opfert Ulsed: lo kg gressfrø 1 Id. grønnfor. I 1883 frasolgtes stedet SoIIJ fru Martha Carstens enke efter solgte i 1924 Sa}[enborg gnr. 9 Carstens.fl til kiøpm. Sommerschield. verlærer Carl Wilhelm Carstens nr. 2 til docent Carl Wilhelm I 1892 var skylden 506 mark dg i mark I

11 ROSENL UND tr utskilt fra Rønningen. Eieren av Rønningen kammerjunker l'. Krogh solgte nemlig i 1794 et stykke kallet Rosenlund. til kjøpmalln Hans Peter Knudtzon for 599 riksdaler. Rosenlund blev ik ke sæl1kilt skyldsat føt i Fra 1806 eide stadskirurg Johan J>. Weise Rosenlund og fra 1813 grosserer Torris Eid. J 1827 blev stedet særskilt skyldsatt for 6 marki. og ved auksjon solgt ti! grosserer Chr. A. Lorck. Han fra solgte en del løpenr. IS5 l som va r p3 31/2 marklag ny skyld I dnler l ort 3 skilling. men beholdt selv den andre delen. lopenr. 185b. som var pl marklag ny skyld 4 ort 21 skilling. Denne siste del blev en bruk med Loreks eiendom Dalen og går inn i Dalen. Løpenr. IS5a som for eftertiden utgjoreiendommen Rosenlund tilhørte fra 1827 kjøpmann Rasmus Bere og fra 1838 kjøpmann Chr. L Sehreiner. Solgtes i 1867 av Sehreinen arvinger til gros serer Jacob Larsen var besetningen pl Rosenlund (alts1 før delingen): 3 storfe 4 sml le. og utseden: 4 tdr. korn 2 tdr. poteter Arealet er pl 60 msi. For 1835 ingen opgave. I 1866 lloldtes ingen besetning. Der anføres: «Avlingen føres ti! byen-o Avlingen utgjorde: 16 Idr. bygg 35 tdr. poteter. 70 lass hoi. Det dyrkede arul utgjorde 48 mil. I 1875 bcsdning: 3 kyr og u!sed : I/_ Id. havre 6 kg gressfro. t Id. poteter. 111 td. gfønnfor. Rosenlund fikk ved den nyeste matrikkel gnr. 9 bnr. I. 1 Eier i 1884 var fru Petra larsen født Bjørn Jacob larsens enke. Hennes sønn Hans Jørgen Larsen fikk skjøte pl eiendommen. i Samme Sr solgte han til Erik Bye. Bye's dødsbo solgte i 1910 til grosserer Tobias Lund. Lund døde i og enken satt med eiendommen lil Sirindens Sparebank blev eier i Skyldmarken i 1892 vat 4.50 og i

12 .. ~ammelt matr.nr. 496 av gal)lml.'l skyld I spand I øre tilhørte fra gammel tid av Bakke kloster som forøvrig eide en mengde jordegods i Stririda 0i" annetsteds tilsammen av skyld ca. 306 spand. Skjønt Bakke gard ikke va av de storste eiendommer som tilhørte klostret. ml den dog re es som den viktigste for det var pl Bakke gards grunn It kl ds bygninger stod. Bakke kloster var et nonneklost r som omtales allerede omkr. it Da dets historie formenl ig blir nrnnere behandlet pl et annel sted i bygdeboken skal her ba~ nevnes at klostret i den katolske tid I>e5tyrtes aven abbedisst. Den siste av disse het Benedikta Jonsdatter. Vtd reformasjonens innføre]s!.' blev Bakke kiosier med dets jordekods i likh It med det øvrige klosletgods i landet inndratt under kongens ei som krongods og' blevover. dratt en forstander til forvaltning. De nonner som enda hørie kloslret m fikk for sin levetid fritt ophold i klostret I 1564 blev klostrets bygni"ger ødelagt. Antag lig var det svenskene under Oaude Collarts anførsel som besørget det 5tenel av klostreis nliner blev senere i 1600 brukt til en restaurering av frue kirke. Under krigen med Sverige i 1658 blev de bygninger som til hørie Bakke gard nedbrent av svenskene. Der'fulgte fl ere for!tandctre efter verandre over klostrets eien dommer. Som ofleit var def dans e adelsmenn som fik k dem til -forlening-. Senere blev Bakke kl ters mange jordeiendommer '"

13 .. ~ tfterhvert bonsolgt til private for l skaffe penger i den norsk d;ulske konges kasse. J 1683 er president (borgermester) i Trondheim Anders Chri stophersen Tønder blitt eier av Bakke gard. Han døde i Efter ham' var hans svigersønn oberstløitnant og kommandant pa Mu nkholmen l"lans Kyhn eier en kort tid. Det var Kyhn's datter som tok imot Oriffenleldt i sitt hus i Trondheim da han blev tatt Ul av fangenskapet på Munkholmen. Kyhn døde 'i l b9s. Efter hans død kjøpte biskop Peder Krog Sakke glrd i 1009 og bodde der. Han var fødl 1M4 og døde 1731 og var biskoj'") Ira 1689 lil 1729 alis! i 40 lr an la ridmann Mais Tønder som var en sonn av Sakkes tidligere eier. J'")residenl Anders Tønder. sak mot biskop Kroll' for l la sig til kjent odelsløsningsretl til Bakke gård. Dom i saken blev avsagt i ]707; men saksøkeren tapic og biskoppen vedblei'. som eier. Krog vat som biskop ogs! sognepresl i Strinda og fikk utvirke! at Bakklandel som for sognet lil byen for eftertiden skulde sogne til Lade. Derved fikk biskoppen støm inntekter som sogneprest; men da bakk lendingene var mislomøiet med ordningen fikk han i for dem oplort Bakke kirke!10m han efter sin hustru kalte Anna Dorthea ki rke. I 1718 altsl mens biskop Krog var eier av lia kk e blev' girdeus bygninger alter nedbrent av svenskene. 51vidt vit<s var det sireif. patruljer fra general Armfelts arme!10m satte ild p1. Biskopen anga iflg. Chr. Thaulow tapet ved branden til 4450 riksdaler derav pl bygningene lor 3000 riksdaler. Han fikk derefter.oplor! ny hovedbygning (ikke den som nu silt). Efter biskop Krogs død salt ha ns enke med glrden til sin død i Derefter var sønnen justitsrnd og president Christian Krog eier men!iolgte den i 1748 lil søstersønnen brandmajor Christian Co11in for 4400 riksdaler. J skjøtet nevnes en reperban'e som hørte gl rden til og som medlulgte i kjø~. Det var biskop Krog som i sin tid hadde erholdt privilegium på anlegg av reperbanen. Efter Chr. Collins død i 1762 arvet hans bror amtmann i Romsdal Nils Collin Bakke glrd. Han solgte den i 1766 til fetteren kaptein Carl Henning Krog som var sønn av den fomevnle eier justits rld Christian Krog altsl biskopens sønnesønn og slledes odels berettiget Han lot rive den a\' biskopen opførte hovedbygning og opførte den som ennu sth; men den va r da dobbelt sl lang!10m nu idet 'en halvdel av den senere efter glrdens deling er bortrevel. 133

14 f I Efter kaptein C. H. Krogs satt enken Magdalene med gården. Ved auksjon i hennes sle bo i 1787 blev den solgt til kvartermester Johannes f;in ne for q200 rd. Efter hans død i 1822 var hans enke Abel Rebekka f. Bredahl eier til sin død I 1835 blev så Bakke delt i 2 deler Bakke vestre og Bakke østre den siste del senere kalt Rosenb6rg. KristianS/in er i sin tid utskilt fra Bakke gård lor delinged '). J 1723 var besetningen pa Bakkk: 2 hester 7 kyr 2 ungnaut. 6 sauer og utseden: ]1/2 Id. byggi \O tdr. havre. tløiavlingen var 60 lass. l husmann sår I Id. l GArden ligger ved sjøen i sol1r er kornviss skinn undergitt skarp til eng lettvint. Millrikkelkorpmisjonen av 1723 uttaler dessuten at glrden i sig selv ikke var av den beskaffenhet at den tålte iorhøielse i matrikkelen; men pl grunn aven del hertigheter under glrden kan den lores!å forhøieise Bland! disse hero ligheter nevnes en del av Bakklanqet som henhørte under Bakke Pl denne del fantes 38 OPSillerei;m svarte årlig grunnleie lir Bakk~ daværende eier bisk()p Kr Dessuten fantes pl gardens grunn en reperbane og et leglb ner!. Ennvidere. plassrum lil jækters og bmers opsettelse~ hvoray.\rlig avgift blev ydet. Endelig nevnes endel bryggeplasser som siden den fiendtlige invasjon stod øde men som ventelig med tiden vilde bli bebygget. I 1819 var besetningen: 4 hester30 storfe 24 sml!e og ulseden: 25 Idr. korn 6 tdr. poteter. I Kornet modnes fulkommen og er Iri tt lor frost og skinn Anledningen til opdyrkning er for jet meste benyttet. Driften er lett. Gården mangler brenneskog og har aldeles utilstrekkelig havnegang. Den ligger tett ved byrn og sjoen. Matrikkelkommisjonen av ISl9 bemerker bl. a_ at \den itorste del av forstaden Bakklandet ligger pi Bak~e g.\rd~ grunn og at denne del av Bakklandet svarte en.\rlig grunnleie omir. 800 spesiedaler årlig til Bakkes eier. BAKKE 'estre nytt matr.n r. 10 lope~ r. 267 a av y skyld 12 daler I ort 12 skilling lilfalt ved delingen i 1835 enkefru finnes datter Anne Margrethe som hadde vært gift m d sogneprest til frosta Svend Busch Brunn. Hun døde i I 1'859 blevartillerikaptein Johan Andreas Miiller eier av Bakke vestre Han solgte og bortbykslet 134 I) PI parcetlen Kristiansten blev i 1~ - 83 festningen efter plan av ingeniomne Coucheron log Cicignon. I K ri"tianst~n byggn

15 I ---- i en hel del pareelier av eiendommen. Efter hans død fortsatte hans enke utparselleringen og del var i hennes lid al den halvdel 3V hovedbygningen som hørte Rosenborg eiere til blev bortrevet så hovedbygningen på Bakke fikk den størrelse som den nu har. I 1864 overgikk omtrent det halve av Bakke vestre til Trondheim og ved byutvidelsen i 1893 de! som var igjen. Besetningen pl vestre Bakke i 1835: 3 hester 16 storfe 2 svin. Utseden: 2 1 f2 Id bygg 6 tdr. havre 50 tdr. poteter Folketallet på garden var 8 hvorav l selveier 5 tjenere. ra Møllenberg under Bakke \lat folketallet var besetningen: 2 hester 10 kyr og avlingen: 60 tdr. bygg 40 tdr. havre 130 tdr. poteter 130 lass hoi 90 tdr. turnips. Arealet var 173 mål dyrket jord. I 1875 var besetningen: 3 hester I okse 12 kyr 3 ungnaut og utseden : 3 tdr. bygg 3 tdr. havre 68 kg. gressfrø 61/2 td. poteter. BAKKE østre (Rosenborg) nytt matr.nf. 10 løpenr. 267 b av ny skyld 12 daler l ort 12 skilling tilfalt i 1835 Finnes datter Mette Margrethe som var gift med kaptein Jørgen Coldevin Rosenvinge. Det er vel efter ham at Bakke østre fikk navnet Rosenborg. Han overdrog straks gården til sønnen Abraham Bredahl Rosenvinge. En del av Ros;enborg blev lagt til Trondhjem i og det øvrige i

16 136 i I i 1. ~ " f I 1835 var oottnin~n. pl. Rosen g: 3 hester 16 storfe 2 svin og utseden~ 41/8 Id. bygg 4.'/8 tdr. havre 28 Idr. poteter. folketallet pi 'selve g!rden Rose borg var 6 hvorav 4 tjenere Oru~n- o~ strandsittere under Ro nborg er angitt 1 være 67. Pl Bakkestranden -under Roænbor var el samlei folketall av 472 hvorav 68 er opfert som dattønne e og 7 som tjenestefolk. I ''1866 "er-btsetningen: 3 ihester 17 kyr; og i!vhngen: 51 tdr. bygg 37 Idr;'!f;lvu 1l6. ldr: poteje 158 lass hei 193 tdr. turnips.. IQårdens areal var på 260 niål. i 1875 val' ~e!ietnhlg eri: 2 h~ste I svin og utsedtn: JI/t Id. bygg 11/4 Id. grønnfor. 'I. KRISTIA l okse 14 kyr 8 ungnaut kg gressfrø 6 tdr. poteter Iftn jordeiendom som i Inatrik -len er opført under navnet Kristianslen nytt matr.nr. 10. lepen 268 ljv ny skyld 3 daler 3 ort 20 skilling er ' oprinnelig ~ utskh fra Bakke gård. På denne jordeiendom blev i und Kristian den 5tes regjering festningen Kristiansten bygget efter qlan av ingehiørene Coucheroli og Cicignon. I 1744 avholdtes en 'Astedssak t taksasjon av jord som ved utvidelse av festning.ens grunn var litt denne tillagt. Det størst~ jordstykke var blitt tillagt fra Li legården og blev av retten taksert til en verdi av 200 riksdaler D~suten var tillagt mindre deler av andre tilgrensende 'eiendo mer hvoriblandt nevnes en cbergegang> tillagt fra Bakke gård Som bruker av jordeiendommen Kristiansten er l matrikkel Iqrtegnelsene opfert Trondhj~ms k4mm ilndantsk~p. I 1835 var utseden på denne iendom: 3 tdr. bygg 2 tdr. havre 4J1ntd. poteter hvorhbs ~r r feiet: c Denn~ jord har ingen beboer>. Besetning fantes ikke.. Av Kristianstens grunn blev i l en del lagt ~n under byen. Denne del skyldsatles til l daler ort 15 skill. '-fen resterende del pl l daler 4 ort 5 skill. hørte fremdeles unde ~ Strinda. I 1866 var avlinuen pl <:tenne del som utgjorde. 98 mll: 16 Idr. bygg 10 tdr. h e avre 32. tdr. eter 70 lass hi. Ved byutvidelsen i 1893 b'levo denne del tillagt Trondhjem.. t!.

17 I jdrdtbok~ for 1661 er nn-nt j glrdcr Bacheland hvor3\' den ene. Lille Bakkland var pa I lt spand og hver 3V de andre 2 pa 6 marklag. Lille Bakkland vat al ts1 den storste efter matrikkel skylden. I. LILLE BAKKLAND av gammel skyld 1/2 spand eller l orc 12 marklag eiedes i 160\ 3 V sogneprest til Domkirk en Mentz Christofe~n Darrt. Senere tilhørte denne g rd pu tor Peder Henrichsen AschaniliS og kom sa i tollforvalter Trtsehow's eie. Han var ogs! eier 3V Lade. Efter Treschow var hans svigersønn Carsten Carstensen Wolqvarts eier av Lille Bakkland. Il. Den ene av de 2 mindre deler på 6 marklag tilhorte i 1661 borgermester Jon Robtrtstns enke Margrethe. Brukertn het Hans Pedersen. Denne del kom øgs! i lo1!forvalter Treschow's eie og gikk Ira ham over til Carsten C. Wolqv:lJ'ts. Ill. Den andre delen pl 6 marklag tilhørte i 1661 borgermester ~ur itz Bastiansen og sene~ bergrld Peder Thams. Disse var også eiere av Rønningen. Thams solgte i ]736 dtnnt dt t.:tv Bakklandtt til Carsten C Wolqvarts som slledes fra dtn tid eide hele Bakklandet pl tilsammen 2 øre. Han døde i [ folketellingen fra 1701 nevnes at der da ialt var 44 husmenn og and~ opsittere pl Bakklandd. ' Efter Wolqvarts nevnes agent Lars Pedersen Lassen som eier. I 1777 blev Bakklandet med huse og 34 husmannsplasser ved auksjon i agent Lassens stervllo solgt til generalmajor Georg Fredrik 'von Krogh for 4800 riksdaler. Han var fra for av bl. a. eier av glrden Bluss uvoll og drev Bakklandet som underbruk under Blussuvol l. ' Han sola-te i 1808 en del av Bakklandet p.t l øre 12 marklag til grosserer Lorentz Johannsen. Denne del kalles fra nu av' Ullegirden. Den er av samme matrikkelskyld og \motsvarer formentlig den del som før benevnes Ulle Bakkland. Den øvrige del ~v Bakklandet pl 12 marklag overdrog general Georg von Krogh i 1812 til sin sønn som ogsl het Georg Frederich von ~rogh og var kammerjunker senere oberst 137

18 -. r LI LL EOÅ~ D EN Efter grosserer Lorentz JOhannseris død i var hans enke Sara Marie f. KnudlzOI1 eier av li leglrden. Hun overdrog den 'ltd testamente i 1846 tilsi" br r Broder Lysholm Knudtzon som igjen ved test:tmenle av t8/j 1 overdrog den til sin bror konsul Christian Knudtzons barn. isse solgte i 1865 Ullcgiirden til artilleriloitnant Carsten Schj 0CIt Due for spesi«laler. [ 1819 'lat besetningen PA Lil1eglrden : 3 hester 10 storfe 12 smue og ut5eden: 12 Idr. korn 3 tdr. poteter. Kornet modnes lullko"1men 0i er fritt for frost og skinn. Arealet 239 mil er opdyrket. Driften er ikke besværlig. I 1835 VIT besetningen: 2 hestej' 12 storfe og utseden: l Id. bygg 6 tdr. havn~ 20 Idr. poteter. - Den del av Bakklandet som fra 812 tilhørte kammerjunker m. m. Georg F. von Krogh bltv tfterlhans død solgt til advokatene Henrich lysholm og Qlaus Wahl. ' I 1853 kjøpte forstander Christian SChi... e Wahls del og i 1858 ogsl Lysholms del. I 1853 blev en del frasolgt til murmester Johan A Holtz; men denne del blev kjøpt tilbake i~en av Chr. Schive i 1857 sl han fra 1858 eide hele denne del avl Bakklandet som gikk over til Trondhjem i Matrikkelkommisjonen av 1819 bemerker om denne del av Ba.kklandet bl. a: at denne prd er tparsellert i plasser og strand sittergrunde av hvilke eieren von Krogh selv bruker nr samt at alle de under girden hørende grunde hadde tilhørt Strinda men allerede da sorttrte under byens jurisdiksjon. I 138

19 > BAKKAUNE gammelt matr.nr. 540 av gammel skyld lote nytt matr.nr. 9 løpenr Skriveformen av dette navn var i 1001 Bachøffn i 1683 Bachøufnne i 1722 B.chafnet senere Battle!"e og Bachevne og endelig Bakkaune. Siste ledd i navnet forekommer i en mengde stedsnavne dels alene og dels som siste-ledd og er avledet av -audn ' som betegner øde sted. fotste ledd tyder på at stedtt muligens fra først av har hørt under Bakke glrd. Bakkaune hørte i 1061 Bakke kloster til og kom senere i lag mann Peter Dreiers eie. Han eide ogsa Rønningen med Persaune og Bakkaune hørte sl Renningens eiere til inntil Om eierne inntil denne tid se under Rønningen. I den tid Bakkaune hørte under Rønningen opferes gården ofte som ubebodd. SAledes ved tellingen i \701: _Ingen opsitter> I 1723: -Er et eng under 465 (Røn n ingen)~. VM tellingen i 1801 bruktes gården av cavlsglrds husmann ~. Pl hele eiendommen fantes da 38 mennesker og der nevnes 4 husmannsplasser med }ord som hørte den til nemlig: Bjomplass Lademoen Renningsgrinden og Ladebroen. Dessuten lan tes visstnok under girden en del plasser uten jord vei. I 1802 solgte landradinne Ran tzow som da eide Bakkaune stedet til kjøpmann Matz Jenssen. Efler hans død i 1813 var enken Anna Schelderup I. Dorenleldt eier. Hennes arvinger 139

20 . ~. " "'t. - ~. -.. sol~ i akkaune til kjøpm hans enke Anna f. Jenssen eier. l Deres sønn var riksadvokat Bern hard Getz. n Anton Oett. Fra 1868 var rer. Av Bakaune som før hadfle en skyld av 978 mark lradeltes i 1893 en del på 428 som blev lagt til byen. I 1819 hadd~ Bakkau'ne følgen e besetoini/": l hest (I storfe 6 sm1fe og utseden var: ~ Idr. k n 2 Idr. poteter. Kornet modnts sent men er ikj.:ie utsatt for frost. Areal~ er omlr. 120 mil. Driften er ikke besværlig. Enget er ikke frin for sten. Avhøstes med :! ljj.er. [ 1866 var Deset"inge": 2 hester! 10 kyr 3 sauer og avlingen : 28 Idr. bygg 45 Idr' havre 80 Id poteter. 140 lass høi. Arealt1 IlO mil.. ' J 1815 var besetningen: 2 heste 11 kyr l ul1*"naut 4 sauer 1 svin og utseden: 2 tdr. bygg 2 It Id. havre II~ Id. vikker 18 kg gressfrø 7 Idr. poteter '/2 Id. rennfor. ' I I 1892 var s kyld~.n 978 mark pl Bakkaun~ gnr. I l bnr. 1. V«I byutvidelscn l. januar 1893 gikk endel av eiendommen over til byen. Johanne Getz var eier i ]907. Hu sola1e i dette Ir eiendommen til Joh. F. Bratt Bjarne lysholm o Ivar l ykke lo kroner. Da Brall var død gikk hans and 1 i ]923 over il lyshohn og Ly~ke. I 1927 kjøpte Rachow og versen for 120. kroner. Pl grunn av mange utpareeller nger var eiendpmmen i 1932 pl 96 skyld øre. Særlig efter 1920 ~ r det bygge! mange villaer pl Bakkaun~. I all var dtt i 1932 omkr. 70 hus lpi Bakkaune. ' 140 I

21 ny "..." "'(.... ". ~ -I lo I SELSUAN skrives i 1559 Selbu i l~ og 1661 B el~. Navnets oprinnelse er uklar. I SnAu finnes en gård av samme navn "(Selbu). Denne gård skrives i Aslak Boils iordebok lor Belgeboe. Rygh peker pl at dette navn muligens henger sammw rut<! dtt gamle ord belgr d. v. s. dyreskinn hvorav flere stedsnavn er dannet. Det har ogsj. vært antydet al lorleddet i navnet Helbuan kunde inneholde et nu forsvunne!. personnavn Bjålvi og at stedet oprinnelig har hett Bjllvabud d. v. s. mannen Bjllves bod eller hus. Belbuan til hørte Bakke kloster. Gårdens gamle matr.nr. var 510 av gl. skyld I spand; nytt matr.nr. 5. lopenr [ 1645 er som bruker nevnt Laurits Belboe. l folketellingen 1701 fi nnes Jochum Mantziln oplort som bruker. Han brukte Belbuan under ett med Ekren matr.nr. Sil som avlsglrd og var sannsynligvis eier av disse 2 garder altsj den første private eier som nevnes. BorjZer m.ester Hans Hageru p er i 1722 eier av Belbuan og Ekren. Hagerup var bl. a. levende interessert for Thomas von Westens misjonsvirksomhet blandt 4innene og gav i 1725 v. Westen lov til l bo frin pl glrden Selbuan. Thomas v. Westen finnenes apostel. flyttet da dit. Han døde i 1727 og har antagelig bodd på Selbuan de siste par ll.rene før sin død. Borgermester Hagerup solgte i 1737 girdene Selbuan og Ekren til krigsrid Peder Holsts enke Rebekka Frost. I saljzet medfulgte bl. a. et kvernhus og 2 mø1jestene. Enkefru Holst solgte i 1747 gardene til r!dmann Lorentz Lorek.. Eher ham va r sønnen kateket Knut Lorck eier. 141

22 Ved auksjon i dtnn~ stervbo i l 72 solgte! Selbuan og Ekre" til sekretær Martinus Nissen for 3 20 riksdaler. I 1775 solgte 51 sekretær Nissen garden Ekren til lejeren av Lille Leangen can cellierld Must men btholdl selv elbu'an fremdeles. Fra den iid ophøt1e fellesskapet rnellem Selbu Il og Ek~ idet Ekren blev ett bruk med Lille Leangen. Se Il nnere herom under leangen. I 1657 var besetningen pl Belb an: 2 hester 4 kyr 2 sauer. og pl Ekren : 2 hester 5 kyr. Bl1Ikeren a.v Selbua" hel dengang Christcn og pl Ekren var Jon bruker. I 1723 var besetningen pl Selbuan: 2 hester 8 kyr 2 ullgnaut og ulseden: 3 Idr. bygg 7 tdr. ht ". Høiavlingen var 80 lass. GArd Il ligger i solli er mislig' til korn skarp til ('Qg mltelig til b ks. Glrden er dragonkvat1er. -Under girdens gjmer er Ekren linoorporert som et e ngst ykke~. For Ekren er ingen besetning eller u!sed anført idet begge dele er medtatt under BeJbuan da beige glrdene hadde litt samme eier borgermester Hagerup som før er nevn t. Sekretær Nissen Irasolgte i av Selbuan en del udyrket jord til kjøpmann Peder Falck. Ddt blev eiendommen Falkellborg. I 1789 solgte sekretzr Nisstn Be1-Uln lil regimentskirurg Friese for riksdaler og Iret efter altd. i 179? ble~ garden solgt ved auksjon for 4170 nksdaler o blev da kjøpt "Ill embedsgard for stiftsprosten og sognepresten til Domkirken. Det vedblev den I være inntil den ved kgl. "resolusjon av LOft 1863 blev embedsglrd for kapellanen ved Domkirk~n. Ved tellingen i 1801 var Ole Simonsen avlsglrds husmann pl Belbuan. Til gården hørte en hu~annsplass Belboooget. I 1819 var besetningen: 2 hest r I ~ storfe 12 smlfe og ulstden: 14 tdr. kom 2 tdr. polet. Komet modnes fullkommen Ogl er fritt for lrost og skinn. Til Opdytkning av nyland er nogen anledning. Driften er lett. Enget fritt for sten og skog. 4 Ijter avliøster det. Eiendommen har fornøden havnegang men mangler brenneskog. I 1835 var besetningen : 2 hester 12 storfe I svin og utseden: 1 Id. bygg 8 tdr. havre 6 tdr. poteter. Det samlede antal) mennesker (I eiendommen va r l O hvorav 1 husmann og l tjener. I 1863 frasolgtes fra Bclbuan ruket By løptnr. 178 b av ny skyld 2 daler I ort 12 skill. Belbuan hadde før en skyld pl 8 daler 3 ort 7 skill Den gjenværende del blev pl 6 daler l ort 142

23 og 9 skill. Herfra utskiltts igjen i 1864 parsellen Myr av skyld 4 ort 16 skill og en parsel av skyld 2 ort 9 skilling som blev tillagt By. Den gjenværende del av Belbuan som var av ny skyld 4 daler 4 ort 12 skill. blev VM kgl. skjøte av U/Il 1880 solgt til fru Louise Finne for kr. I 1881 blev igjen Belbuan delt i hovedgården Selbuan av ny skyld 3 daler 4 ort og 22 skill. som solgtes til Peter Leihn og en parsel på 4 ort 10 skilling som enkefru Finne selv beholdt og som blrv lagt tit Louiselyst. I 1894 blev Selbuan solgt til stykkjunker J. Moe for kr. og det ~ fru louise Finne som utsteder skjølet s5 Peler Leihn som kjøpte i 1881 har formentlig!ikke hatt skjøte pl eiendommen. I ]866 var b~tningen ; 2 hester \O kyr og avlingen: 25 tdr. bygg 60 tdr. havre 100 td r. poteter 120 lass høi. Olrdens størrelse var pl 165 mal. I 1875 var besetningen : 2 hester I okse8 kyr 2 ungnaut 1 sau 1 svin og utseden : l Id. bygg 6 Idr havre 18 kg gressfrø 3 tdr. poteter. Btlbuan gnr. 12 bnr. I var i 1892 pl 10M skyldmark. Da stykkjunker Johan Martin Moe var død fikk hans enke Sigrid Moe i bevilling til l sitte i uskiftet bo. Samme l r solgte hun girden til Paul Andreas Paulsen Kvaal for kr. Da Kvaal var død fikk enken Kjersten Kvaal bevilling til l sitte i uskiftet bo i Samme lr solgte ' hun eiendommen ti! grosserer P. O. Jenssen for kroner. I 1926 solgte Jenssen til fylkesgartner Jon Hjelde for samme pris. I 1932 var skylden 865 mark. Eiendommen er nu pl 140 mil. all dyrket. Av jordveien brukes 10 mil til grønnsaker 10 mil til planteskole og '5 mll til bærhage m. m l 1934 var besetni ngen: 2 hester 5 storfe 5 svin 30 høns og avlillgen 2000 kg bygg l 500 kg havre l 500 kg hvete kg poteter. Der drives delvis salg av høi i 1934 blev solgt ca kg. BY blev fradelt Btlbuan i 1863 og ved kgl. skjøte av u / solgt lil overrelssakfører W. Hirsch som efter at nedenstlende bruk var fradelt i 1884 solgte den gjenværende del av By til Andreas O. Dahl for 5840 kroner. W. Hi rsch frasolgte By følgende deler: i 1879 Olsrud som solgtes til Ole Mikke\sen Bromstad i 1884 BaldersJwge som " 3

24 j".' : solgtes til handelsmann Smedsaas i 1884 Sokne som solgtes til KjeJberg Skjønberg. i 1884 JOIfSru som solgtes til Iver BTomSlad ' i 1884 FriEtfrd som solgles til -Jo n frigård. På By var i 1875 utseden: 51'~ Id. havre; 22 kg gressfrø. Ingen besetning_ Ubebodd.. Andreas Olsen Dahl solite i 907 By gnr. 12 bnr. 4; til slakter Jacob Ped~rsen Jacob red ~rsens konkursbo solgte i 1914 til Karl ]ermstad og P. Kirkaun~ l 1916 blev denne eiel)dom sammenføiet med Soleng bnr. 6 ~I ett under navnet ' { I 1917 blev S. SIvertsen eier i 1918 Kr. Moxnes og samme lir Rasmus Sæther og i 1929 blev ga:rlner I. J. Moum eier.. Skyldmarken pa By var i 189f 333 mark. [ 1932 var de sammenføiede eiendomme pl 507) skyldmark. r 1897 blev slakter Jacob Pedersen eier av Baldershage gnr. 12 bnr. 5. Efter denne tid er det pa Baldershage de samme eiere som pa bnr 4. Skyidmarken var i 1892 og i I skyldmark.. JONS UD Jonsrud fikk gnr. '12 bnr. 7. lenken efter Iver Ingebrigtsen Bromstad Ingeborg Bromstad likl( i 1924 bevilling' til.\ sitte i uskiftet bo. Skyldmarken i 1892 og 1932 v4r 029. FR[O~ RD. FrigArd fikk gnr. 12 bnr. 8. JOh ~ Pedersen Frig!rd døde i og datteren Oline Kristine 'gift med Ole Digre overtok garden. Skylden i 1892 var 142 mark dg i mark. OLSRlJD Olsrud fikk gnr. 12 bnt.. 9: Ol MIkkeLsen Bromstad var gift to ganger første gang med An Margiete Olsdatter. Da Ole Mikkelsen -var død satt.enken me garden til hun døde i 1918 Ifølge testament var henn-et Istedsø n Martin Mikkelsen enearving. Han solgte i 1926 til Ole Tanem.! Skyldmarken i 1892 og: i 1932 var { 1

25 I ~ "... ""......'" ~ BALDERS HAGE Handelsmann Smedsaas kjøpte noen i T efter sin overtagelse av Baldmhage en paritil Lekken gnr. 13 bnr; 2 av l-lromstad Denne pa!1e1l var pl 15 mil hadde en skyldmark pl 108 og blev tillagt Batdershage. l 1897 kjøpte slakter Jacob Pedersen Baldershage for kr. I 1907 kjøpte Jacob Pedersen ennvidere den gjen værende del av By gnr. 12 bnr. 4 av Andreas O. Dahl. Jacob Pedersens konku rsbo solgte i 10 ]4 til Karl Jermstad (lg P. Kirk aune. I 1916 blev By sammenfait! med Soleng til ett under navnet 145

26 SOIeng som fikk gnr. 12 bnr. 4 samme eiere som pl Baldershage Baldt:rShare bestlr alts! av'3 pa Iler: Det oprinnelige Baldershare gnr. 12 bnr. 5 Solen" gnr. 2 bnr. 4 hvortil er lagt By samt Løkken gnr. 13 bnr. 1 I 1917 blev S. Siver1scn eier i l 18 Kr. Moxnt:S og samme l r Rasmus Sæther. ] 1029 kjøpte ga ner I. J. Moum for kr. Eiendommt:n er pl: 114 mll dyo:et jord. Siden 1929 er opfert 4 drivhus det Ste er under anlegg. DrivhUSt:ne dekker tilsammen 2264 m 2 Hovedkulturen i IlUsent er: Tomater ca kg chrysantemum stk. rost:r 8 stk. begonia 1500 slk. Der selges en del høi i kg. Avlingen var: 75 tdr. bygg 30 Idr. havre og 20 Idr. pol e t ~ r. MYR nytt matr.nr. 5 lepe1'lr 178 at blev i 1864 utskilt fra Belbuan og ved kgl. skjøte solgt lii Lortntz Oxaal j Efter ham eide hans enke Cicilia Oxaal stedeit. Hun frasolgte i 1873 stedt:! Emiliesminde. Den gjenvært:nde ~e l av Myr som fikk uavnet Sommtrro blev i 1875 av enkefru Øxaal solgt til toba kksfabrikant Nicolaus Johnsen. J Henrik Johnsen kjøpte Sommerr6 gnr. 12 bnr. 2 pl auksjon i I 1809 solgte han tn fru :Oline Johnsen. Hun overdrog eit:ndommt:n til Sverre' og f. N. Johnson i I 1916 kjøpte overlærer Th. Nergaard. Skyldmarkt:n var i mark og j mark. EMILIESMINDE so"m j 1873 fradeltes 'Myr Mtv av bkefru Oxaal solgt til handelsmann Lars Braa! St:nere eiert:: Handelsbt:tj. Carl ~ ri dtjof Rønne fra 1884 Lorentz Hant:bo fra Pl Sommerro Vlr utseden i 1875 : 1/1 td. havre. 1 td. pott:!t:r lit mil rotfrukter. Ingen besetnini. Pl Emiliesminde var best:tningd1 : 1 hest 2 kyr l sau og utseden: 1/8 Id. bygg I/t Id. havrt: tkg gressfrø I Id poteter. Lorentz Hanebo solve i 1894 milit:sminde gnr. 12 bnr. 3 til -Lade skolestyre pl: Lade komm es vt:gne. som bygge! folkeskole der. / 1895 blev eit:ndommt:ns navn forandret til StrindMim. Skyldmarken var i og i "6

27 BROMSTAD gammelt matr.nr. 519 av gammel skyld 2 øre 12 marklag nytt matr.nr. 68 Jøpenr Dette glrdnavn skrives i 1559 Brunstadt i 1624 Brunstad. i 1661 Brundstad i 1723 Brunstad. O. Rygh uttaler at navnt! sannsynl igvis er en sammensetning med Brunn eller Bruni som finnes brukt b!de som almindelig mannsnavn og mannstilnavn. O1rden tilhørte bispestolen og var bykselgods inntil Ledingsskatten pl den utgjorde 6 mark smør og Ilt pund mel l rlig. Brukertn eller bykseimannen i 1657 het Jørgen i 1683 Claus Claussen. Han var sividl skjønnes borger i Trondhjem. Efter ham var hans en k ~ Maren bruker. I jordeboken for 1722 er guden oplert som øde eller ubebodd i 1746 var Ole Bromstad bruker i 1773 blev den av biskop Ounnerus bortbykslet til Truls Tangen og i 1778 er justilstad Carelius oplert som bruker. fra 1783 hadde major Christian fredrik Meyer girden pl byksel. og i 1794 utsteder biskop Schønheider skjøte til ham pl Bromstad. Han fikk i henhold til kgl. reskript av ult 1794 Bromstad overdratt som eiendom ved makeskifte idet han overdrog bispestolen sine eiende girder Stokke og Sælran i Stjørdalen. som tilsammen hadde en skyld av I spand 2 øre alis! dobbelt sl stor som Bromstad. Derved' kom Bromstad i privat eie. Efter Meyer var grosserer Johan Lorentsen eier. Ved auksjon i hans opbudsbo i 1819 sol eies Bromslad til kjøpmann Isak Dahl sen. for 4900 spesiedaler. Han soleie i 1820 til kaptein Mathias 147 '

28 eicihus StabtIl for ~100 ~~itd er: Dem;t overdrog i garden til sønnen løillllnt IAage inne.schjødt StabtIl. Stabell tilkjøpte i 1848 en p.t~11 lv Renningen. Denne parsell hadde en n y skyld av 3 daler 4 skill. Bromslad var av ny skyld 10 daltt 3 ort og 7.skill. Med den nevntel del av Rønningen som gikk inn i Bromstad fikk hele eiendommen en samlet skyld av 13 daler 3 ort I 1 s~itl. StabelIs arvinger SOl~l i ] 876 Bromstad til f!>rv.alttr Peder Moxnes for 11~ spesiedalft. Såvidt vites er den nuværende rovedbygning opført 'av ham.. I 16~7 var besetnin2en: I hest I kyr 8 sauer 2 svin besetning: "' hest.4 kyr" :? ung-naut og utsed: Jf Id. bygg 3 telr. havre. Høiavling 36 bss. 01rden ligger i solli er misslig til kom skarp til eng. I I 1819 btsctn ing : 3 hester 18 storfe 12 smul" og utsed: 18 tdr. korn 4 tdr. poteter. Komet modnes fullkommen og er' fritt for frost og skinn. Til opdyrkning er enhver anltdning ) nytte!. Driften er lett. Engtt er fritt Ilor sten og skog. ~ Ijler.t høster del. Omtrent 380 mål alt dyrket jord. I 1 83~ btsetnini: 5 hester 2Q orle 5 svin og' ulsed: 4 tdr. bygg 12 tdr. havre 31 tdr. pot~er. Det samltde folkdall på g"i\rden var 16 hvorav dag!ønnere 15 og.tjenere 6. I 1866 besetning: 5 hester 22 k ~ r og avling: 70 tdr. bygg. 100 tdr. havtt 60 tdr. polder 300 lass!lei. GArden har 535 mll) dyrket og 22 mil udyrket jord. Av glrd~1 s areal "er 133 mil bortbykslet. I 1875 besetning: 3 hester I ok t I ku og utsed: 5 tdr. bygg 8 tdr. havtt 00 kg rressfrø JO t. poteter. Til gården hørte 6 hu sm annspla~: Bromstadgjerdel Bromstadgrinnen Bromstaamark Bromstadm)'r og 2 av navnet Bromstadplass. Plassenes besetninll og utsed erlikke medregnet i ovenstiende. I 1892 var skylden 4094 mark på Brom ~tad gnr. 13 bnr. 1. Brukseier Peter Moxness døde ~ Enken johanue Kristine Elisabeth Moxness salt mtd gårdenl til hun i 1908 solgte til svigersonnen Karl jermstad for soooof ron'er. /ermstad solgte i 1929 til Ottar Vasseljen for kr. er... I 1932 var skylden 3783 mark. Gården har nu $00 mi l jord alt dyrk et I 1934 var besetningen: 7 hestjr 43 Slorfe 10 svin 2 sauer 30 hons. og avlingen: kg ~gg 3000 kg havre og kg poteter. I. Av ' høi selges i ti gjennmlsniltdr ca kg. 148

29 - - ~-~ "- ~ " BRØSE T matr.nr ~nr. 202 gl. skyld 1 spand ny skyld Il daler 3 ort Q. Rygh uttaler at navnet oprinnehg muligens kan ha vært Breidasetr sammensetning med adj. brei"r bred. Sikkert kan dog navnet ikke forklares da de eldste former ikke kjenn es. SkrivemAten; Brødsether 1559 Brodzett 1590 Brøsett 1624 Brøesett 1626 Brøedsett 1631 Broull 1667 Broset I skattemanntallet for 1645 er opsitttren opført som halvgårdsmann og heter Aren Brøset; han er gift men hustruens navn er ikke anført. Dessuten er opført Joon Anne og Kjersten. Om disse er barn av opsitteren eller hans tjenere star der intrt om. l manntallet for kvegskallen av 1657 er navnet pl den skattepliktige LauriU. l 1661 er Brøse! nevnt ~ m clauritz Bastians odel- - muligens den samme Lauritz som i Lauritz Bastiansen var borgermester i Trondhjem og dooe i Han var gift 2 ganger \. gang med Ka ren Eilertsdtr. Schøller og 2. gang med Susanne Pedersdtr. Krabbe. Han var en rik mann og eide flere glrder i Strinaa. J 11)83 eies glrden av Lars MortensoIl Lundes enke MaTtn. I 1701 ht'"lt'"r opsitteren Knut J~sen. Lorntsen AngelI kjøper glrden i Dtnne AngelI var slvidt skjønnes veier og mller i Trondhjem. I 1722 er auksjonsdirektør Markus Busch eier; han døde 1777 og hans sønn auksjonsdirektør Svend Busch overtok sl glrden. Dellnes dattersønn SI'elld Busch Smidt fikk ved skiftebrev av 30. desember 1795 Brøset tildelt som arv - takst 2000 rd. Svend Busch Smidl selger drden J. i~nuar Isn med besetning 149