Bruk av strekkodedata i matvareindeksen

Transkript

1 Økonoiske analyser 6/22 Bruk av strekkodedata i atvareindeksen Bruk av strekkodedata i atvareindeksen Ingvild Johansen Delindeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer so inngår i Konsuprisindeksen (KPI) er i sin helhet basert på strekkodedata. Bruk av strekkodedata gjør det ulig å benytte løpende pris- og kvantusinforasjon på det est detaljerte nivået i beregning av prisindekser. Analyser viser iidlertid at dagens etode kan føre til skjevheter når det er store svingninger i pris og kvantu. I denne artikkelen viser vi at bruk av strekkodedata har gitt en viss skjevhet i atvareindeksen de siste årene. Selv o effekten på totalindeksen for KPI er liten, kan blant annet økende tilbudsaktivitet blant dagligvarekjedene bidra til å forsterke slike effekter på sikt. Statistisk sentralbyrå vil derfor fra og ed januar 23 innføre etoder so korrigerer for dette i indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI. Innledning Stadig flere nasjonale statistikkbyråer ønsker å utnytte strekkodedata ved beregning av sine konsuprisindekser (KPI) da dette er en kostnadseffektiv åte å skaffe seg godt datagrunnlag på. Dette har ført til økt fokus på å etablere gode internasjonalt anerkjente etoder og praksis for å utnytte disse dataene. Strekkodedata er elektroniske data so genereres på utsalgsstedet ved salgstidspunktet. Dataene inneholder blant annet inforasjon o transaksjonspris, osatt engde, utsalgssted, tidspunkt og en kort beskrivelse av produktene. Kvalitetsessig overgår slike data den tradisjonelle datainnsalingen blant annet ed hensyn på utvalgsog ålefeil. Så langt har SSB vært ett av svært få statistikkbyråer i verden so leder an utviklingen i bruk av strekkodedata direkte i KPI. SSB etablerte den første kontakten ed en av dagligvarekjedene på slutten av 99-tallet, og har siden 2 ottatt strekkodedata fra alle de store dagligvarekjedene. I tillegg til å dekke dagligvarearkedet, ottar SSB også strekkodedata fra de største apotekkjedene. Bruken av strekkodedata i KPI for Norge har blitt innført gradvis. Til å begynne ed ble kun prisinforasjonen fra strekkodedataene benyttet til å erstatte prisene fra papirskjeaene for et representativt vareutvalg. Strekkodedata gir enore elektroniske dataengder so gjør det ulig å lage prisindekser so ofatter tilnæret satlige varer innen segentet atvarer og alkoholfrie drikkevarer. Fra august 25 ble vareutvalget i prisindeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer, so inngår i KPI, kraftig utvidet til en tilnæret fulltelling fra et representativt utvalg av bedrifter. Ingvild Johansen er seniorrådgiver i Seksjon for prisstatistikk (Ingvild.Johansen@ssb.no). Gjenno den tradisjonelle prisinnsalingsetoden for KPI i Norge, so er bruk av papirskjea, er det kun prisinforasjon so har vært tilgjengelig på det est detaljerte nivået. Strekkodedata inneholder langt er inforasjon, og gjør det ulig å beregne prisindekser so nyttiggjør seg både pris- og kvantusinforasjon. Satidig ed utvidelsen av datagrunnlaget ble beregningsetoden i indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkvarer endret. For å ta hensyn til det faktiske konsuønsteret ble inforasjon o osatt engde tatt i bruk på det est detaljerte nivået. I dagligvarearkedet er utskiftningshastigheten på produkter høy, og det er viktig å fange opp endringer i konsuentens handleønster så tidlig so ulig. For å ta hensyn til at varekurven og vektinforasjonen å oppdateres ed jevne elloro å indeksene kjedes, noe so innebærer at den nye indeksserien linkes på den gale indeksserien. For å fange opp nye produkter og skift i konsuentenes handleønster så tidlig so ulig, var bruk av ånedlig kjeding 2 på det laveste nivået et naturlig valg. En prisindeks so benytter løpende pris- og kvantusinforasjon er generelt ansett so et ideelt raeverk ved at den fanger opp det faktiske konsuønsteret. Satidig so en slik indeksforel i kobinasjon ed ånedlig kjeding gir en god teoretisk tilnæring viser det seg at den også kan skape probleer hvis dataene har visse egenskaper. Forskning både i Norge og internasjonalt har vist at store svingninger i pris og kvantu i kobinasjon ed hyppig kjeding kan føre til en bestet for for skjevhet i KPI, såkalt drifting. Drifting innebærer at prisene vender tilbake til sitt utgangspunkt ens indeksen ikke gjør det. I denne artikkelen skal vi forklare begrepet drifting nærere. Videre vil vi se på betydningen av drifting i de norske dataene og diskutere alternative etoder Prisobservasjonsnivå. 2 Generelt i KPI benyttes årlig kjeding. Statistisk sentralbyrå 5

2 Bruk av strekkodedata i atvareindeksen Økonoiske analyser 6/22 til de so benyttes i dag for å unngå dette. Vi ser også på konsekvensene dette kan ha for de norske indeksberegningene. Superlativ indeks en tilnæring til en levekostnadsindeks Forålet ed KPI for Norge er å åle utviklingen i levekostnadene til private husholdninger. En levekostnadsindeks skal gi svar på spørsålet o hvor ye utgiftssuen å endres når prisene endrer seg fra ett tidspunkt til en annet gitt at et individ (eller representativt individ i KPI) skal opprettholde sae levestandard (nyttenivå). å forsvare sat å kapre arkedsandeler. Ulike forer for tilbudskapanjer har de senere årene økt i ofang. Analyser foretatt av SSB basert på strekkodedata viser at konsuentene i stor grad reagerer på tilbudsaktivitet ved at varer so faller sterkt i pris ofte fører til en betydelig økning i osetning. I følge Triplett (23) kan osetningsskiftene so skjer i forbindelse ed tilbudsaktivitet henføres til to typer konsuenter; de so i all hovedsak handler når varene er på tilbud og de so hastrer og lagrer når varene er på tilbud. Graden av hastring blant konsuenter avhenger blant annet av lagringskapasitet, konsuentenes handleønster, type vare etc. Prisindekser so benytter pris- og kvantusinforasjon fra både statistikk- og prisreferanseperioden 3 og behandler begge perioder likt, tilhører gruppen superlative indekser. Tradisjonelt har ikke kvantusinforasjon vært tilgjengelig på det est detaljerte nivået, og beregning av superlative indekser har dered ikke vært aktuelt. Strekkodedata har således åpnet nye uligheter hva gjelder beregningsetoder. Gjenno å nyttiggjøre seg både løpende pris- og kvantusinforasjon fanger prisindeksen opp det faktiske løpende konsuønsteret. I henhold til internasjonale retningslinjer utarbeidet av International Labour Organization (ILO) for beregning av konsuprisindekser (ILO-anualen 24), er bruk av superlative indekser generelt ansett so en god tilnæring til en levekostnadsindeks når inforasjon o både pris og kvantu er tilgjengelig. I indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer ble en Törnqvist prisindeks 4, so tilhører gruppen av superlative indekser, tatt i bruk på det est detaljerte nivået fra august 25. Ideelt sett skal en levekostnadsindeks åle kostnader knyttet til konsu og ikke anskaffelse. Av praktiske årsaker deriot blir forskjellen ello anskaffelse og konsu vanligvis ikke tatt hensyn til, ed enkelte unntak so blant annet selveiernes bokostnader og flyreiser. Strekkodedata gir pris- og kvantusinforasjon for solgte enheter og ikke faktiske konsuerte enheter, noe so gjør det vanskelig å skille ello anskaffelse og konsu. Tilfeller der konsuenter hastrer varer i tilbudsperioder og lagrer for senere perioder, kan bidra til avvik ello tidspunktet for anskaffelse og konsu. Dette bryter ed forutsetningen i KPI o at varer antas konsuert uiddelbart ved kjøp. Slike «hastringseffekter» kobinert ed hyppig kjeding kan føre til skjevheter. Hva er drifting? Til tross for få og store aktører i dagligvarebransjen er det sterk priskonkurranse blant de enkelte kjedene for 3 Perioden hvor prisene so danner utgangspunktet for prisutviklingen er hentet fra (i en ånedlig kjedet indeks vil prisreferanseperioden være forrige åned). 4 En Törnqvist prisindeks er definert so et geoetrisk gjennosnitt av prisrelativene der prisrelativene er vektet ed et aritetisk gjennosnitt av osetningsandelene fra henholdsvis prisreferanse- og statistikkperioden. Når prisen på en vare vender tilbake til sitt «norale» nivå etter en tilbudsperiode forventer vi at den kjedede prisindeksen også skal gjøre det. Drifting kan deriot oppstå derso det tar en viss tid før osetningen noraliserer seg so en følge av at konsuenter hastrer i løpet av tilbudsperioder for så å lagre for senere perioder. Etterso en ånedlig kjedet superlativ indeks benytter osetningsandeler fra både statistikk- og prisreferanseperioden so vektinforasjon blir i slike tilfeller prisnedgangen vektet sterkere enn den påfølgende prisoppgangen. Desto kortere kjedeperioden er, dvs. perioden ello statistikk- og prisreferanseperioden, desto større sannsynlighet er det for at drifting oppstår. Med en lengre kjedeperiode øker sannsynligheten for at osetningen har noralisert seg etter en tilbudsperiode, og effekten av drifting blir dered redusert. Sesongbetont etterspørsel kan være en annen årsak til drifting. Produkter ed store sesongessige svingninger i pris og kvantu kan føre til at en prisnedgang vekt es er enn påfølgende prisoppgang eller ovendt. For svært sesongbetonte varer stiger etterspørselen kraftig i visse perioder av året uavhengig av en eventuell prisendring. Derso varene for eksepel dupes i pris i påfølgende periode og til tross for at osetningen kan være lav i denne perioden, vil den høye osetningen fra forrige periode påvirke bidraget til prisnedgangen. Den høye osetningsandelen fases deretter ut i neste periode, og påvirker dered ikke en eventuell påfølgende prisoppgang. Merk at drifting kan gi både en nedadgående og en oppadgående skjevhet. Fra et teoretisk ståsted finnes det altså indikasjoner på at også superlative indekser kan ha visse svakheter, til tross for at slike indekser generelt blir ansett so et ideelt raeverk. For å se nærere på hvorvidt drifting gjør seg gjeldende i dataene fra dagligvarekjedene i Norge per i dag er alternative prisindekser beregnet, deriblant en eksperientell prisindeks so per definisjon skal være driftfri og en prisindeks der den direkte bruken av vektandeler på det est detaljerte nivået er fjernet. En eksperientell prisindeks uten drifting På bakgrunn av det økende internasjonale fokuset på bruk av strekkodedata i prisstatistikk er det utarbeidet 52 Statistisk sentralbyrå

3 Økonoiske analyser 6/22 Bruk av strekkodedata i atvareindeksen alternative prisindekser, blant annet en prisindeks so per definisjon skal unngå probleet ed drifting, so vi velger å kalle en «driftfri» prisindeks. Prisindeksen ble lansert av Ivancic, Fox og Diewert i 29, og er en etode for å konstruere superlative prisindekser basert på strekkodedata. Utgangspunktet for denne prisindeksen er den såkalte GEKS etoden so ofte blir brukt for prissaenligninger ello land, dvs. kjøpekraftspariteter (Gini, 93; Eltetö og Köves, 964; Szulc, 964). Metoden er tilpasset for saenligninger over tid der hver tidsperiode (i stedet for land) blir brukt so en enhet. GEKS indeksene er transitive slik at de kjedede indeksene er identiske ed de direkte indeksene og dered driftfrie. GEKS etoden utnytter alle ulige «atch» so er i dataene og beregner direkte prisindekser ved å bruke hver tidsperiode so en prisreferanseperiode. Dered vil bare prisene på varer so er kjøpt i alle parvise perioder so saenlignes bli ed i beregningene. Når nye data blir tilgjengelig krever etoden at prisindeksene revideres, en løsning so i KPI-saenheng vil være uakseptabel. For å unngå denne problestillingen lanserte Ivancic, Fox og Diewert en «Rolling year» GEKS prisindeks (RYGEKS). «Rolling year- etoden» bruker pris- og osetningsinforasjon fra de siste 3 ånedene for å beregne en RYGEKS prisindeks der hver åned i dette «3-ånedersvinduet» blir brukt so prisreferanseperiode. Per i dag er denne etoden ikke tatt i bruk av noen statistikkbyråer eller blitt ipleentert i noen offisielle konsuprisindekser. Metoden befinner seg fortsatt på et tidlig stadiu og å inntil videre anses so en eksperientell prisindeks. Det foregår for tiden ye forskning internasjonalt på orådet, og nyere analyser tyder på at indeksen i gitte situasjoner uligens ikke er helt driftfri, se Ribe (2). En uveid prisindeks For å vurdere effekter av drifting har SSB testet ut alternative indeksforler for beregning av indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer, deriblant en uveid Jevons indeks 5. Ved å fjerne den direkte bruken av osetningsandeler på det est detaljerte nivået i beregningen blir eventuell drifting forårsaket av dette eliinert. Jevons forel benyttes ellers i KPI på det est detaljerte nivået der kvantusinforasjon ikke er tilgjengelig. Hovedinnvendingen ot å bruke en uveid Jevons forel i indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer, er at prisrelativene ikke vektes til tross for at denne inforasjon faktisk finnes tilgjengelig. Selv o den direkte bruken av osetningsandeler fjernes, vil en eventuell hastringseffekt fredeles virke inn i indeksen gjenno prisene. Prisene so benyttes er enhetspriser definert so suen av osetningen basert på satlige transaksjoner i løpet av åleperioden (ånedens idtuke) delt på suen av antall solgte enheter i sae periode. Dette kan påvirke de kortsiktige prisendringene, en det gir ikke opphav til drifting i en uveid indeks. I stedet for å legge alt dataaterialet til grunn for beregning av en Jevons indeks benyttes osetningsandelene til å lage et vareutvalg basert på «cut-off sapling», dvs. at kun varer ed osetningsandeler over en viss grense har sannsynlighet lik for å være ed i beregningen. Jevons indeksen ed «cut-off» er basert på Nederland sin etode for beregning av indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer so ble innført i januar 2. Nederland er saen ed Norge, det landet i verden ed lengst erfaring ed bruk av strekkodedata i offisielle indekser. Analyser av strekkodedataene viser at osetningsandelene innen de est detaljerte varegruppene er skjevt fordelt, i den forstand at et lite antall varer står for en stor del av osetningen. Dette viser at det er ange varer so kun har arginale osetningsandeler innen dagligvarearkedet. I snitt for de est detaljerte varegruppene står o lag 5 prosent av antallet observasjoner, dvs. unik EAN-kode 6 utsalgssted, for nærere 9 prosent av osetningen. Figur viser fordelingen av osetningsandelene for alle observasjonene innen varegruppen «Kaffe». Figur 2 viser fordelingen av de akkuulerte osetningsandelene basert på satlige observasjoner for sae varegruppe. For at ikke varer ed svært lav og fluktuerende osetning skal få for stor innflytelse i indeksen, og for å sikre representativitet i vareutvalget, kan det være hensiktsessig å kutte noe av utvalget. Varer ed lav osetning ser ut til å ha en flatere prisutvikling saenlignet ed varer ed høy osetning. Ved hjelp av en «cut-off» etode innføres en for for indirekte Figur. Fordeling av osetningsandeler innen COICOP6- gruppen «Kaffe» Osetningsandel,2,,8,6,4,2, Antall observasjoner Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5 En Jevons indeks er definert so et uveid geoetrisk gjennosnitt av prisrelativene. 6 EAN-kode (European Article Nuber) er en standardisert identifiseringskode so gjelder for et produkt. Statistisk sentralbyrå 53

4 Bruk av strekkodedata i atvareindeksen Økonoiske analyser 6/22 Figur 2. Akkuulerte osetningsandeler for COICOP6-gruppen «Kaffe» Akkuulerte osetningsandeler,2,,8 Figur 3. Indeks for atvarer og alkoholfrie drikkevarer basert på ulike indeksforler. Deseber 28 juli 22. Deseber 28= RYGEKS Jevons (9% av os.) Jevons (8% av os.) Publisert Törnqvist 5,6 3,4 99,2 97, Antall observasjoner Juni Juni 2 2 Juni 2 2 Juni 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Statistisk sentralbyrå. vekting ved at kun varer ed osetningsandel over en viss grense inngår i beregningene. Noen alternative indeksberegninger Til tross for at RYGEKS uligens også innehar enkelte svakheter i gitte situasjoner er denne etoden per dags dato likevel det næreste an koer en driftfri prisindeks ed utgangspunkt i superlative prisindekser. Vi har derfor benyttet RYGEKS so benchark for å se hvordan en Jevons prisindeks og en Törnqvist prisindeks 7 faller ut ed hensyn på drifting. Figur 3 viser utviklingen i indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer for perioden deseber 28 til juli 22 basert på disse indeksforlene. Törnqvist indeksen er saenlignet ed RYGEKS prisindeks og en Jevons prisindeks testet ed ulike grenser for «cut-off». I løpet av perioden deseber 28 til juli 22 viser Törnqvist indeksen so benyttes for beregning av atvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI i dag en noe svakere vekst saenlignet ed RYGEKS og Jevons prisindeks. Målt over denne perioden stiger Törnqvist ed o lag 9 prosent, ens RYGEKS og Jevons stiger ed ello og 2 prosent. Avviket ello Jevons/ RYGEKS og Törnqvist prisindeks på total KPI er beregnet til å utgjøre i underkant av, prosentpoeng per år i perioden deseber 28 til juli 22. På er detaljert nivå blir prisforløpet for de tre indeksseriene er sprikende. For enkelte varegrupper har valg av indeksforel tilnæret ingen betydning for prisutviklingen. Mens for andre grupper so er er preget av kraftige svingninger i pris og kvantu, har valg av indeksforel større betydning for prisutviklingen. Jevons indeksene viser, so forventet siden den er «uvektet», indre svingninger saenlignet ed Törnqvist og RYGEKS prisindeks. Etterso konsuentene i stor grad reagerer på tilbudskapanjer, øker etterspørselen når produkter settes på tilbud, noe so edfører at særlig tilbudsvarer får en høyere vektandel og dered større utslag i en superlativ indeks saenlignet ed en uveid indeks. Gitt RYGEKS so referanseserie og at denne faktisk er tilnæret driftfri, ser det ut til at Jevons prisindeks salet sett treffer trenden bedre enn Törnqvist prisindeks. Hvorvidt Jevons prisindeks beregnes ed utgangspunkt i 8 eller 9 prosent av osetningen ser ut til å være av indre betydning, noe so kan tolkes so robusthet i indeksen. Deriot er det av større betydning derso satlige varer inngår i beregningen av en Jevons indeks, etterso varer ed lav osetning ser ut til å ha en flatere prisutvikling saenlignet ed varer ed høy osetning. Faktorer so kan bidra til å forklare avviket ello Jevons/RYGEKS og Törnqvist prisindeks er blant annet hastringseffekter knyttet til tilbudskapanjer, sat sesongbetont etterspørsel. So tidligere nevnt kan slike situasjoner føre til at prisnedganger og prisoppganger ikke vektes likt. En konsekvens av økt ofang av tilbudsaktivitet blant dagligvarekjedene kan edføre at avviket kan bli større på sikt, og det er derfor viktig at indeksberegningene i KPI tar dette innover seg før avviket blir for stort. En annen ulig faktor so kan påvirke utviklingen i de ulike indekseseriene er varehandelens uttesting av nye produkter. I prinsippet skal utgåtte produkter erstattes ed nye produkter av tilsvarende kvalitet. Dette er det iidlertid ikke ulig å gjennoføre i praksis ed en tilnæret fulltelling av varer og en «atched odel 7 Indeksen det refereres til her er tilbakeregnet basert på dagens etode for beregning av Törnqvist indeksen so fra og ed januar 22 er inkludert iputeringer. 54 Statistisk sentralbyrå

5 Økonoiske analyser 6/22 Bruk av strekkodedata i atvareindeksen approach 8» so benyttes i indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer. Produkter so testes ut på arkedet selges ofte ut til en lav pris derso det viser seg at disse ikke oppnår en viss osetning, noe so isolert sett bidrar til å trekke indeksen ned. Derso de utgående produktene ikke blir erstattet forblir indeksen liggende på et lavere nivå. Noe av dette frafallet tar vi høyde for gjenno et såkalt duping-filter. Dupingfilteret fanger blant annet opp varer på vei ut av arkedet so karakteriseres ed kraftig prisfall kobinert ed kraftig fall i osetning. Ved hjelp av dette filteret korrigerer vi for noe av det peranente frafallet, i tillegg til at vi korrigerer for enkelte kvalitetsendringer, eksepelvis varer so har gått ut på dato og so av den grunn selges til en sterkt redusert pris. Effekten av produktskifter kan gi noe ulike utslag avhengig av forelvalg. Utgående produkter er gjerne preget av lav osetning og har dered større sannsynlighet for å bli kastet ut av beregningsgrunnlaget i en Jevons prisindeks ed «cut-off». Effekten av utgående produkter er derfor trolig indre i denne indeksen saenlignet ed en Törnqvist prisindeks. Avvikene ello indeksseriene kan også påvirkes av enkelte forskjeller i saensetningen av datagrunnlaget grunnet forskjeller i egenskapene til indeksforlene. Problestillingene okring drifting og indeksvalg viser at den perfekte etoden neppe finnes når de ulike forålene so indeksen skal oppfylle kobineres. Satidig er det viktig å forske videre på ulike indeksetoder for å redusere ofanget av de problestillinger so tas opp i denne artikkelen. I SSB har vi en kontinuerlig forskning på slike indeksprobleer, so over tid vil gjøre indeksene våre bedre. For å redusere effekter av drifting vil SSB fra og ed januar 23 gå over til å benytte en uveid Jevons prisindeks for beregning av indeksen for atvarer og alkoholfrie på det est detaljerte nivået. Oppsuering So vist i denne artikkelen kan drifting oppstå i indeksberegninger so et resultat av store svingninger i pris og kvantu, kobinert ed hyppig kjeding på det est detaljerte nivået. Økt ofang av tilbudskapanjer blant dagligvarekjedene bidrar nettopp til større svingninger i pris og kvantu, spesielt for enkelte varegrupper. Forhold knyttet til hastring og sesongbetont etterspørsel so gir seg utslag i at prisnedgang og prisoppgang ikke vektes likt, er eksepler på egenskaper i dataene so kan føre til drifting i superlative prisindekser. Ulike analyser viser at drifting til nå har hatt liten betydning på total KPI i Norge. Effekten av hastring for produkter egnet for lagring kan være et økende fenoen i takt ed er utstrakt bruk av tilbudskapanjer blant dagligvarekjedene. På bakgrunn av uheldige effekter so kan oppstå ved bruk av både pris- og kvantusinforasjon, kobinert ed ånedlig kjeding i beregning av indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer, ønsker SSB å gå over til å Overgang fra Törnqvist til Jevons prisindeks på laveste varenivå fra januar 23 (3) M i s = = I dagens beregning av ikroindeksene for atvarer og alkoholfrie drikkevarer basert på strekkodedata benyttes en Törnqvist prisindeks. EAN-/PLU-kodene er koplet til en COICOP6-gruppe (COICOP er konsuklassifiseringen so benyttes i KPI), so representerer en gruppe av hoogene varer so har til hensikt å tjene sae forål. Beregningene på ikronivå basert på en vektet geoetrisk prisindeks er gitt ved: () ln P ( p K, p,s ) i = under forutsetning av at suen av andelene er lik ; 8 Unike EAN-koder benyttes til å saenligne priser ello to perioder. M i p sln p Dvs. logariten av indeks P for varene so inngår i COICOP6-gruppe K er en funksjon av prisene i basisperiode p, tellingsperiode p, og osetningsandel s i periode i; i=, (det vil si en kobinasjon av begge periodene) per EAN-/ PLU-kode og utsalgssted. Merk at () koer fre ved å ta logariten av: (2) P ( p, p, s ) K i M = p p s der (2) er den sanne eleentære prisindeksen sett fra en økonoisk tilnæring, se Pollak (989). I beregningen benyttes en kobinasjon av osetningsandelene fra prisreferanse- og statistikkperioden der begge perioder blir behandlet likt, noe so genererer en Törnqvist superlativ prisindeks. Metodeendringen fra januar 23 går ut på å fjerne den direkte bruken av osetningsandeler i beregningen ved å ta i bruk en uveid Jevons indeks på det est detaljerte nivået. Osetningsandelene benyttes til å lage et vareutvalg basert på cut-off sapling. På denne åten kan osetningsandelene benyttes indirekte gjenno å sikre et til enhver tid representativt vareutvalg. En vare blir inkludert i utvalget derso osetningsandelen i periode t og t- er over en viss terskel. Det vil ikke bli gjort noen endringer i aggregeringen, dvs. ingen aggregering over butikker, kjedeprofil eller kjede. Aggregering til gruppe-, konsugruppe- og totalindeksnivå vil so tidligere være basert på Laspeyres forel, der utgiftsandelene so benyttes i beregningen er basert på Nasjonalregnskapet. EAN (European Article Nuber) er en standardisert identifiseringskode so gjelder for et produkt, og so er felles uavhengig av utsalgssted. PLU, so står for «Product Look-Up» eller «Price Look-Up», er også en identifiseringskode for et produkt, en so kun er felles innenfor en kjede. Statistisk sentralbyrå 55

6 Bruk av strekkodedata i atvareindeksen Økonoiske analyser 6/22 benytte en uveid Jevons prisindeks fra januar 23. Ved å fjerne den direkte bruken av vektandeler på det est detaljerte nivået, eliineres effekten fra drifting. Osetningsandelene fra strekkodedata vil likevel nyttiggjøres ved å lage et vareutvalg basert på «cut-off sapling». Det sikrer et til enhver tid est ulig representativt vareutvalg, ved at varer ed lav osetning ikke får for stor innflytelse i indeksen. SSB vil fortsette å bruke ånedlig kjeding i indeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer, for å raskt kunne fange opp nye varer so introduseres i arkedet. Referanser Eltö, Ö, og Köves, P. (964): «On a Proble of Index Nuber Construction Relating to International Coparisons» (på ungarsk), Statisztikai Szele 42, Gini, C. (93): «On the Circular Test of Index Nubers», Metron 9:9, 3-24 Haan, J. de og Grient, H. van der (29): «Eliinating Chain Drift in Price Indexes Based on Scanner Data», artikkel presentert på Ottawa-konferansen, ai 29 ILO, International Labour Office (24): «Consuer Price Index Manual: Theory and Practice», utvidet versjon av «Consuer Price Indices: An ILO anual» (989) Ivancic, L., Fox, K.J. og Diewert, W.E. (29): «Scanner Data, Tie Aggregation and the Construction of Price Indexes», artikkel presentert på Ottawa-konferansen, ai 29 Johansen, I. og Nygaard, R. (2): «Skjevheter i prisindeksen for atvarer og alkoholfrie drikkevarer», Notater 3/2 Pollak, R.A. (989): «The Theory of the cost of living Index», New York: Oxford University Press Ribe, M. (2): «On the RGEKS price index forula for scanner data», artikkel presentert på scanner data workshop i Stockhol, juni 22 Rodriguez, J. og Haraldsen, F. (25): «Den nye atvareindeksen: Bruk av strekkodedata i konsuprisindeksen», ØA 4/25 Rodriguez, J. (24): «Strekkodedata for å beregne prisutviklingen på atvarer i KPI: Metoder, uligheter og resultater», internt notat, Statistisk sentralbyrå. Triplett, J.E. (23): «Using Scanner Data in Consuer Price Indexes: Soe Neglected Conceptual Considerations», s i Feenstra R.C. og Shapiro M.D.:»Scanner Data and Price Indexes», Chicago: University of Chicago Press. 56 Statistisk sentralbyrå