NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen

Transkript

1 Statens vegvesen NOTAT-1 Til: Fra: Kopi: Vegavdelingen Tros v/ ariann Larsen arte Beate Øiesvold Sverre Barlindhaug Saksbehandler: arte Beate Øiesvold Kvalitetskontroll: Sverre Barlindhaug Vår dato: Geonr: Sveis: Koordinat UT33: FV57 GRØTFJORDEN FORPROSJEKT I SKREDSIKRING OG FRAKOELIGHET. INGENIØRGEOLOGISK VURDERING FOR UTBEDRING AV VEG OG TUNNELALTERNATIVER I GRØTFJORDEN I TROSØ KOUNE, TIL FORPROSJEKT. 1. Innledning Statens vegvesen planlegger skredsikringstiltak ed vei over fjorden og punktutbedring over fjellet på Fv57 Grøtfjorden, og ser også på tunnelalternativer gjenno iddagsfjellet (se oversiktskart i tegning 1 og 2). På oppdrag fra Vegavdelingen Tros er Geo- og laboratorieseksjonen bedt o å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering for punktutbedring av veg og alternativer ed tunnel gjenno iddagsfjellet. Det er gjennoført en kort felles befaring ved Grøtfjorden. Befaring ble utført den av arte Beate Øiesvold fra Statens vegvesen. Selve befaringen ble gjort fra vegen og litt i terrenget. 2. Geologi Det er ikke gjort noen kartlegging av geologien i orådet, en ut i fra NGU s berggrunnskart er det granitt og granodioritt i store deler av orådet for prosjektet, en også afibolitt, hornblendegneis, gliergneis og stedvis igatittisk i deler av veglinja (se tegning 3). Ut i fra NGU s kvartærgeologiske kart er det en del oreneateriale og skredateriale til stede i orådet.

2 Den beskrevne berggrunnen representerer ekanisk sterke bergarter. Sprengstein fra skjæringsarbeidene vil est sannsynlig være godt egnet til veifylling. Ved forsiktig kontursprengning vil det videre være ulig å etablere stabile skjæringer. 3. Ingeniørgeologisk vurdering 3.1 Punktutbedring langs eksisterende veg Linje Denne linjen blir nesten en kontinuerlig bergskjæring, bare avbrutt av noen så partier uten. Høyeste skjæring er 9, ens gjennosnittet ligger på ca.4. Fra profil er det bratt sideterreng. Linje Det er to bergskjæringer på linjen. Den lengste bergskjæring er fra profil , ed en varierende høyde på 1-8. Hvor det på profil er det bratt sideterreng. Det er også en fra profil ed en høyde på 2-3. Linje Det er fire bergskjæringer på denne linjen. Den lengste bergskjæring (so er lik so i linje 14000) er fra profil , ed en varierende høyde på 1-8. Hvor det på profil er bratt sideterreng. På profil er det en bergskjæring ed høyde varierende fra cirka 4-9. De resterende to bergskjæringene har en aks høyde på 3 og 4. I denne linjen innebefatter linje Linje Denne linjen er lik linje 14300, bare at denne linjen fortsetter videre ed tunnel gjenno fjellet og ut ved Bårsvikdalen og et lite stykke videre. Det er 2 korte bergskjæringer videre på linjen hvor den ene er rett etter tunnelen ved Bårsvikdalen ed en høyde på 12 ved profil og 4,5 ved Påhugget i vest ligger på ytterkanten av aktsohetsorådet for steinsprang, her er det ulig at det er litt ur. Det kan det være fare for steinsprang her. Påhuggene for tunnelen å kartlegges og undersøkes nøye for å kunne si noe er o forholdene. I denne linjen innebefatter både linje 14000, og Linje Her vil det bli to lave bergskjæringer. Fra profil er det en bergskjæring ed en høyde på cirka 2-4. Det er også en bergskjæring fra profil , hvor høyden ved profil er cirka 5. Ut i fra det an vet på dette tidspunkt er det ingen synlige probleoråder langs denne linjen.

3 Linje Her blir det stedvis høye skjæringer ed bratt sideterreng videre over skjæringskant. Det er 3 så å si saenhengende bergskjæringer på linjen. Den første er fra pel ed en høyde på cirka 4, hvor det er stedvis bratt sideterreng ovenfor skjæringskant. Den andre er fra pel ed høye skjæringer. Første del av denne lange bergskjæringen går fra pel Denne går gjenno en kolle, og her kan arbeidene pågå uten særlig konflikt ed trafikken og fungere so et assetak for sjøfyllingen hvis det blir for lite asser. Bergskjæringen blir på det høyeste 19. Andre del av andre skjæring er fra pel og har en varierende høyde hvor store deler ligger på rundt Her er det eget bratt sideterreng ovenfor skjæringskant. Fra er bergskjæringen godt under 10. Den tredje er fra pel og har en eget varierende høyde fra 2-13, og det er stedvis bratt sideterreng ovenfor skjæringskant. Det er i dag sprengte bergskjæringer på denne strekningen og den eksisterende skjæringsflaten er stedvis kraftig oppsprukket, og det har flere ganger forekoet nedfall so har koet ut på vegbanen. En god del av oppsprekkingen i skjæringen har est sannsynlig saenheng ed at det ved sprengning av eksisterende skjæring har vært for kraftig ladning langs kontur og derfor etterlatt en oppsprukket og løs skjæringsflate. Ved å etablere en ny skjæring å det stilles strenge krav til forsiktig kontursprengning. ed den berggrunnen so er i orådet vil den nye skjæringen bli vesentlig er stabil enn den eksisterende. For å oppnå bedre sikkerhet ot at eventuelt nye nedfall fra skjæringen og terrenget over når ut på vegbanen, er det viktig ed god grøftebredde. Når skjæringen er indre enn 10 bør grøftebredde være inst 5. De orådene hvor det blir høye skjæringer (over 10 ) er det viktig ed 6 grøft (se utdrag fra tverrprofiler i tegning 4). ed forsiktig sprengning av konturen og ed avstanden fra veg til bergskjæring so beskrevet over, vil det i liten grad være behov for ytterligere sikring i skjæringen. Det anbefales videre at de nye skjæringene gjøres vertikale. Dette vil hindre at eventuelle nedfall fra toppen av skjæringen treffer skjæringen på vei ned og spretter inn på vegen. Videre vil ei vertikal skjæring begrense den totale høyden på skjæringen når terrenget over skjæringen fortsatt stiger på. Helning på skjæringen å for øvrig også tilpasses sprekkeretningen(e) i orådet for å oppnå optial stabilitet. På deler av strekningen er det særlig bratt sideterreng og derfor utfordrende å gjennoføre anleggsarbeidene uten at det blir lange stengningsperioder av veien. For i størst ulig grad å unngå probleer for trafikken er det viktig at uttaket kan bli så bredt at sprengning kan utføres ed brytning parallelt ed veien. Fra pel cirka er det fare for steinsprang, hvor det er beregnet en frekvens på 0,5. Altså i gjennosnitt går det et steinsprang på veg annethvert år. ed vertikal skjæring og en grøftbredde på 6 vil det alt vesentlige av steinsprang stoppe i grøften og ikke havne på veien slik so i dag. Sikring av bergskjæringer For å oppnå est ulig stabil bergskjæring og inst ulig tilleggssikring å det gjennoføres forsiktig kontursprengning. Valg av kontursprengningsetode å tilpasses forholdene på stedet. Til tross for forsiktig kontursprengning kan det bli aktuelt ed noe bolting i skjæringene. Til denne sikringen anbefales det fult innstøpte bolter eventuelt kobinasjonsbolter. For å unngå utfall i toppen av skjæringen kan det være aktuelt ed forhåndssikring ed fult innstøpte bolter før sprengningsarbeidene tar til. Det er uligens behov for isnett på enkelte plasser. Dette vil være spesielt viktig hvis det ikke er grøft på 6 og det er isprobleatikk. Det å nærere undersøkes for å vurdere tiltak.

4 Det anbefales grøft på 6 for å fange opp eventuelt nedfall hvor det er bergskjæringer på over 10. Ved indre grøft vil det ved høye bergskjæringene bli behov for er sikring i for av bolt og nett, og uligens fanggjerde i steinsprangorådene. Dette kan bli dyrere enn å sprenge seg lengre inn og få bredere grøft. 3.2 Tunnelalternativer gjenno iddagsfjellet Det er ikke gjort noe kartlegging/undersøkelser langs traseene eller ved påhuggene. Ut i fra kart og flyfoto er det koet ed forslag til påhuggsalternativene hvor an ser berg i dagen. Det er viktig at det blir gjort tilstrekkelige undersøkelser og kartlegging ved alle påhuggsalternativene, og langs de to tunneltraseene. Linje Her blir tunnelen cirka 3000 lang ed påhugg i Såbakkdalen i øst og cirka 500 unna fjordkryssingen i vest. NVE sine aktsohetskart viser at det er et ulig utløpsoråde for steinsprang ved påhugget i vest (ved fjordkryssingen), en det kan ikke utelukkes ved det andre påhugget også. Det kan være aktuelt ed lang portal for å bedre sikkerheten her. Ved å velge dette tunnelalternativet unngår an potensielt steinsprangpunktet ved Kollen (hp ). Linje Her blir tunnelen ca lang ed påhugg i Såbakkdalen og i bygda Grøtfjord. Ved påhugget ovenfor bygda i Grøtfjord er det usikkert o det er eksponert berg. Terrenget stiger her steilt på langs planlagt tunneltrase slik at det trolig ikke er stor ektighet av løsasser, og tunnelen vil raskt få tilstrekkelig bergoverdekning. Dette å for øvrig undersøkes nærere på et senere planstadiu. I følge NVE sine aktsohetskart for steinsprang ligger påhugget i bygda Grøtfjord rett utenfor et aktsohetsoråde, en an kan ikke utelukke steinsprangfare her. En kort portal vil iidlertid sikre ot steinsprang. Ved dette tunnelalternativet vil an ikke unngå det potensielle steinsprangpunktet ved Kollen (hp ). 4. Konklusjon Deler av de nye bergskjæringene vil bli over 10 og terrenget stiger videre opp fra skjæringstoppen. Det er her viktig å etablere 6 bred grøft for å fange opp eventuelt stein og is so faller ned. Det er særlig viktig langs store deler av linje Ved indre grøft vil det ved de høye bergskjæringene bli behov for er sikring i for av bolt og nett, og uligens fanggjerde i steinsprangorådene. Dette kan bli dyrere enn å sprenge seg lengre inn og få bredere grøft. For å oppnå est ulig stabil bergskjæring og inst ulig tilleggssikring å det gjennoføres forsiktig kontursprengning. Til tross for forsiktig kontursprengning kan det bli aktuelt ed noe bolting i skjæringene. Den generelle geologiske kunnskapen fra orådet indikerer at forholdene ligger til rette for tunneldriving. Vestre påhugg på linje synes å ligge i oråde ed ulig steinsprangfare, og det vil være aktuelt ed spesielle sikringstiltak. Dette gjelder ulig vestre påhugg på linje også. Tunnelene vil gi ye stein til eventuell fylling i Grøtfjorden, en det blir kostbar stein. Det vil trolig være billigere alternativ for å få tilstrekkelig ed stein.

5 Berggrunnen i orådet er ut fra geologisk kart doinert av granitt og granodioritt, en også afibolitt, hornblendegneis, gliergneis. Alle disse bergartene er generelt ekanisk sterke og sprengstein fra anleggsarbeidene vil derfor est sannsynlig kunne anvendes til veibygging. 5. Videre undersøkelser Geologisk kartlegging av bergassen langs punktutbedringene, tunneltraseene og tunnelpåhuggene. Eventuelt boringer av løsassetykkelse ved påhuggene. Ta steinprøver for å foreta laboratorieundersøkelser for analysering av aterialkvaliteten. 6. Referanser 1. NVE aktsohetskart: 2. Norges Geologisk Undersøkelser NGU. Nettbasert berggrunnskart 1: ed hilsen arte Beate Øiesvold Geolog Geo- og laboratorieseksjonen Vedlegg Oversiktskart 1: Oversiktskart ed alle linjeforslagene Berggrunnskart fra NGU Utdrag av tverrprofiler fra linje 16200

6 Tegning 1 1: eters

7 Terreng/veg steer ikke Linje Linje Tunnellengde 280 Overgang 2 felt til 1 felt profil feltsveg over høybrekk Linje og Linje Rasfare Overgang 1 felt til 2 felt profil Rasfare Linje Tunnel ca 2400 Linje Tunnel ca 3000 Linje Linje Sa3 tofeltsveg -20 P:\19FV00057U_001\08_2D DAK\Tea\T_Geoetri_Grøtfjorden.dwg, :13:32, DWG To PDF.pc3-30 Tegning 2

8 Tegning 3: Berggrunnskart fra NGU.

9 VIPS Strekning: Veg : Dato: Side: 24 Hor. = 1: 200 Ver. = 1: 200

10 VIPS Strekning: Veg : Dato: Side: 25 Hor. = 1: 200 Ver. = 1: 200