97/8 Rappo rter Reports. Knut Olav Oftedal. Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsmønster

Transkript

1

2 97/8 Rappo rter Reports Knut lav ftedal Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsønster Statistisk sentralbyrå Statistics orway slo- Kongsvinger 1997

3 Standardte n i tabeller ybols in tables Tall kan ikke forekoe Category not applicable ppgave angler Data not available ppgave angler foreløpig Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøres ot for publication ull il Mindre enn,5 Less than.5 of unit av den brukte enheten eployed Mindre enn,5 Less than.5 of unit av den brukte enheten eployed Foreløpige tall Provisional or preliinary figure Brudd i den loddrette serien Break in the hoogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the hoogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue Sybol, r ISB ISS Enegruppe 3.2 Helsetjenester Eneord Arbeidsarkedsodeller Helsepersonell Prognoser Sysselsettingsønster Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå

4 Saendrag Knut lav ftedal Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsønster Rapporter 97/8 Statistisk sentralbyrå 1997 Hvordan virker endret studie- og sysselsettingsønster inn på fretidig arbeidstilbud fra sykepleiere og leger? For å svare på slike spørsål har Statistisk sentralbyrå utviklet en arbeidsarkedsodell, HELSEMD. Denne odellen saenholder behovet for helsepersonell utfra deografiske og økonoiske forhold ed tilgangen på kvalifisert personell. Salet årsverkstilbud fra en faggruppe blir beregnet på grunnlag av gruppens kjønns- og aldersstruktur sat forutsetninger o yrkesdeltakelsen og rekrutteringen til yrket. Rapporten gir kvantitative anslag på hvordan salet arbeidstilbud fra leger og sykepleiere påvirkes av endringer i vesentlige forklaringsfaktorer bak freskrivingene av arbeidstilbudet i HELSEMD. Konkret studeres virkninger av idlertidige og peranente endringer i opptakskapasiteten, endret fullføringsgrad ved studiene, redusert alder ved studentopptaket, endret kvinneandel blant nye studenter og endringer i arbeidsinnsatsen til fagutdannede enn og kvinner i ulike aldersgrupper. Analysene er gjennoført ved å endre de respektive forutsetninger so odellfreskrivingene hviler på, og dernest saenholde resultatene fra skiftanalysene ed de korresponderende resultatene fra en basiskjøring av HELSEMD. Skiftanalysene viser at arbeidstilbudet fra leger og sykepleiere blir redusert de første 2 årene etter at opptaksalderen reduseres ved gitt studentantall, en at den langsiktige effekten er positiv, og langt sterkere enn den «kortsiktige» negative effekten. Den negative kortsiktige effekten skyldes at vi får ange flere nyutdannede i de yngste årsklasser so kjennetegnes ved svak tilknytning til arbeidsarkedet. Dette gjelder spesielt for kvinnene, so får redusert yrkesdeltakelse ved svangerskap og fødsel. På lengre sikt får vi en positiv effekt so følge av at antall fagutdannede i arbeidsdyktig alder blir større. Denne langtidseffekten er ye sterkere enn den initiale effekten so skyldes at nyutdannede helsefagarbeidere blir yngre, slik at totaleffekten er positiv på lang sikt. Videre er den positive langsiktige effekten sterkere for kortvarige enn for langvarige studier. Grunnen til dette er at den potensielle gevinsten i for av økt antall arbeidere i arbeidsdyktig alder er større jo kortere fagutdanningen er. De tte forholdet reflekteres også i resultatene fra skiftanalysene i denne rapporten, hvor vi finner at den positive langsiktige effekten er størst, både relativt og absolutt, for sykepleierne. Det blir en arkert reduksjon i totalt årsverkstilbud fra leger og sykepleiere derso andelen kvinnelige studenter øker ved de respektive studiene når vi holder studentantall og alle øvrige faktorer konstante. saken til dette er at ennenes yrkesdeltakelse forutse ttes å være høyere enn kvinnenes i HELSEMD. Det frekoer av skiftanalysene at arbeidsønsteret til kvinnelige leger blir stadig er avgjørende for det totale årsverkstilbudet fra denne yrkesgruppen, ens kvinnene i stor grad oppre ttholder sin doinerende stilling ed hensyn til årsverkstilbudet fra sykepleiergruppen i årene so koer. Arbeidsinnsatsen til personell i de eldste kategoriene får stadig større betydning for det totale arbeidstilbudet fra leger og sykepleiere derso opptakskapasiteten ved de respektive studier fryses på 1996-nivå over freskrivingsperioden. Analysene viser at effektene av endret opptakspolitikk strekker seg svært langt fre i tid. De tte gjelder både for peranente og idlertidige endringer i opptakskapasiteten. Eneord: Arbeidsarkedsodeller, helsepersonell, odellfraskrivinger, prognoser, sysselsettingsønster. Prosjektstøtte: Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedeparteentet (SHD) og Kirke-, og utdannings- og forskningsdeparteentet (KUF). 3

5

6 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Innhold 1. Innledning 7 2. Tilbudssiden i HELSEMD 9 3. Fretidig arbeidstilbud fra norske leger Lavere alder ved opptak til legestudiet Økt kvinneandel ved opptak til legestudiet Økt innenlandsk studiekapasitet for leger Redusert arbeidstilbud fra leger i forskjellige aldersgrupper Fretidig arbeidstilbud fra norske sykepleiere Lavere alder ved opptak til sykepleierhøgskolene Økt andel annlige sykepleiere Økt antall studieplasser ved sykepleierhøgskolene Økt arbeidstilbud fra sykepleiere i ulike aldersgrupper 21 Referanser 23 Vedlegg A. Arbeidstilbudet i HELSMD 24 B. Virkningstabeller i tilknytning til skiftanalysene i kapittel 3 og 4 25 Tidligere utgitt på eneorådet 26 De sist utgifte publikasjonene i serien Rapporter 27 5

7

8 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger 1. Innledning' Den fretidige arbeidsarkedssituasjonen for helsepersonell avhenger av ange faktorer. Utviklingen i studentopptak, de nye studentenes fordeling på kjønn og alder, fullføringsgrader sat utviklingen i arbeidsønsteret er av stor betydning for det fretidige arbeidstilbudet fra en faggruppe. Likeledes vil politiske prioriteringer, økonoisk vekst sat deografiske utviklingstrekk spille avgjørende ro lle for personellbehovet i årene so koer. Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene bak anslag på den fretidige arbeidsarkedssituasjonen i helsesektoren. Flere sentrale forhold er en følge av yndighetenes prioriteringer so gjør seg gjeldende i for av politiske vedtak. Dette gjør det vanskelig å lage gode freskrivinger for tjenestetilbudet i helsesektoren. Siden yndighetene kan påvirke sentrale faktorer bak den fretidige arkedssituasjonen for helsepersonell, kan det være hensiktsessig ed et verktøy for å forenkle planleggingen på dette orådet. For å iøtekoe et slikt behov har Statistisk sentralbyrå utviklet HELSEMD, en ode ll for freskriving av arbeidsarkedet for helse- og sosialpersonell. Høsten 1996 ble det gjenno Rapport 96/15 fra Statistisk sentralbyrå offentliggjort freskrivinger av den fretidige arkedssituasjonen på grunnlag av denne odellen. Hittil er det nesten ikke utført skiftanalyser eller sensitivitetsanalyser på HELSEMD. Slike analyser kan være nyttige for å illustrere kilder til usikkerhet i freskrivingene, og kan også vise hvordan resultatene avhenger av det spesifikke settet av forutsetninger so legges til grunn for odellen. I tillegg kan skiftanalysene brukes til å vurdere effekter av ulike tiltak so kan tenkes iverksatt av yndighetene. Blant de 18 yrkesgruppene so inngår i HELSEMD, blir det i denne rapporten fokusert på legene og sykepleierne. Disse faggruppene er store, og de spiller en avgjørende rolle for tjenesteproduksjonen i helsesektoren. Hensyn til arbeidsinnsats og volu på frestillingen tilsier dessuten at vi vanskelig kan inkludere alle de Takk til ils Martin Stølen for nyttige koentarer. 18 faggruppene i denne typen skiftanalyser. Det er iidlertid ulig, til en viss grad, å bruke skiftanalysene for leger og sykepleiere so grunnlag for å si noe o hvordan utslagene ville ha blitt for de øvrige faggruppene i HELSEMD. Resultatene kan uligens også brukes so en første tilnæring til å si noe o virkninger av tilsvarende skift på arbeidstilbudet fra yrkesgrupper so ikke har sin priære tilknytning til helse- eller sosialsektoren, en so ellers har likhetstrekk ed legene eller sykepleierne. I en slik saenheng representerer legene en profesjon ed lang utdanning so tradisjonelt har vært annsdoinert, ens sykepleierne representerer kvinnedoinerte profesjoner ed en treårig høgskoleutdanning so grunnlag for kvalifisering til yrket. Rapporten viser hvordan arginale endringer i noen av de grunnleggende forutsetningene bak tilbudssiden i HELSEMD påvirker det salede arbeidstilbudet fra faggruppene. En type linearitet i odellen gjør at vi ved valg av passende ultiplikatorer kan vurdere virkninger av ofattende olegginger på grunnlag av de arginale endringene so blir analysert. For lettere å kunne saenligne skiftvirkninger for legene og sykepleierne, blir tilnæringsvis de sae eksperientene utført på de to faggruppene. Rapporten går ikke i detalj o oppbyggingen av HELSEMD eller det settet av iplisitte og eksplisitte forutsetninger so odellen hviler på. Det dveles heller ikke ved datasettet til grunn for ode llen. Detaljene i disse aspektene er otalt i Rapport 96/15 fra Statistisk sentralbyrå. 1 I det følgende blir det kun gitt et riss av tilbudssiden i odellen. Etterspørselssiden blir neglisjert fordi rapporten er avgrenset til å betrakte virkninger på salet årsverkstilbud av endringer i forklaringsfaktorene på tilbudssiden i arbeidsarkedet. Kapittel 2 gir, saen ed flyt-diagraet i vedlegg A, en kortfattet oversikt over tilbudssiden i 1 HELSEMD står også forklart i artikkelen «Marked for osorg ot år 23» i Økonoiske analyser nr. 8/96, utgitt av Statis tisk sentralbyrå (ftedal 1996b). 7

9 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8 HELSEMD. Effektene av endrede forutsetninger o faktorene so påvirker arbeidstilbudet fra norske leger blir behandlet i kapittel 3. Kapittel 4 tar for seg effekter på salet arbeidstilbud fra norske sykepleiere ved isolerte endringer i noen viktige forklaringsfaktorer. I vedlegg B er hovedresultatene fra skiltanalysene for legene og sykepleie rne oppsuert ved hjelp av to virkningstabeller. 8

10 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger 2. Tilbudssiden i HELSEMD2 HELSEMD er konstruert for å kaste lys over den fretidige situasjonen på arbeidsarkedet for 18 ulike personellgrupper ed tilknytning til helse- og sosialsektoren. Tilbudssiden og etterspørselssiden er behandlet separat i odellen. Siden det ikke er odellert sterke bånd ello tilbud og etterspørsel i odellen, og siden vi i det følgende kun skal se på utviklingen i arbeidstilbudet, ignorerer vi etterspørsselssiden og nøyer oss i det følgende ed å skissere hovedtrekkene ved tilbudssiden. HELSEMD beregner årsverkstilbudet fra en yrkesgruppe ved først å freskrive størrelsen på gruppen sat dens kjønns- og aldersspesifikke saensetning. De kjønns- og aldersspesifikke bestandstallene saenholdes deretter ed anslag på arbeidstilbøyeligheter og gjennosnittlig arbeidstid for sysselsatte personer ed de korresponderende karakteristika. Til slutt sueres arbeidsinnsatsen til de ulike delgruppene, og resultatet blir et anslag på salet årsverksinnsats fra faggruppen. Det er tilstrekkelig å vise hvordan tilbudssiden er bygget opp for én av faggruppene, siden arbeidstilbudet fra de ulike gruppene blir beregnet på en ensartet åte i HELSEMD. Ligningene (1)-(4) viser hvordan HELSEMD beregner det salede arbeidstilbudet fra personell so har fullført en gitt utdanning (u) på tidspunkt t: (1) Su,k,a,t = S u, (t-- Ø ) + 83,u,Cr-Ø) +SUu,(t Ø u ) -(FFu+95,u). + /32,u) / Su,k,Q,to ± el,u,k,a 8 Su^kato ^ ^ / (2) Bu,k,a,t = Bu,k,a-1,t-1 (1 -" Dk,a-1,t ) + Su,k,a,t 2 I vedlegg nr. 1 blir det ved hjelp av et flyt-diagra skissert hvordan arbeidstilbudet er odellert i HELSEMD. (3) Lu,k,a,t 'aua Iu,k,a ' 84ua)/,k,, - (Bu,k,a,t k,,k, 2 74 (4) L u,t Lu,k,a,t k=1 a=2 hvor Su)ga,t er antall uteksainerte studenter ed utdanning (u), kjønn (k) og alder (a) i år t, Su^ t er antall norske studenter tatt opp til studiu u i orge i år t, nora er norert studietid e ller noral gjennoføringstid for utdanning av type u, Ø3,ut er en skiftparaeter for ekstra studieplasser tildelt faggruppe u i år t, SUu, t er antall norske studenter so starter på studiu u i utlandet i år t, FFu er fullføringsprosenten for studenter so begynner på utdanning u. Fullføringsprosenten er gjennosnittlig og avhenger ikke av kjønn og alder, 95,u er en skiftparaeter for endret fullføringsprosent, KA.u, k er andel kvinner/enn so begynner på utdanning u, e2,u er en skiftparaeter for økt kvinneandel blant nye studenter ved studiu av type u, Øi,u,^,a er en paraeter for økt antall nye studenter ved utdanning u ed alder a og kjønn k, Bu,,sa, t er antall nordenn ed kjønn k og alder a på tidspunkt t so har fullført utdanning u, Dk,Q,t er dødssannsynlighet for ennesker ed kjønn k og alder a på tidspunkt t, Lu,ka,t er kjønns- og aldersspesifikt årsverkstilbud for gruppen ed utdanning u i år t, au, k,a er sannsynlighet for å være i arbeidsstyrken, gitt kjønn, alder og yrkesgruppe. Pu,k,a er gjennosnittlig tieverkstilbud pr. uke for de yrkesaktive so har fullført utdanning u, gitt kjønn, alder og yrkesgruppe, er prosentvis endring i gjennosnittlig 4,14k,a tieverksinnsats pr. uke for sysselsatte i forhold til basisåret, gitt kjønn, alder og yrkesgruppe, Lu, t er salet årsverkstilbud fra yrkesgruppen u i år t. 9

11 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8 Ligning (1) gir antall nyutdannete ed en spesifikk utdannelse. orske studenter i utlandet blir inkludert når vi lager anslag på totalt antall nyutdannete. Det åpnes opp for endringer i antall studieplasser over siuleringsperioden. Antall uteksainerte etter kjønn og alder er en funksjon av studiekapasitet, norert studietid, fullføringsgrad, kjønnsandeler og aldersprofilen til nye studenter. I ligning (2) føres de nyutdannete saen ed den allerede eksisterende populasjon av fagutdannede, satidig so edleene i faggruppen eldes. Ligning (3) viser hvordan arbeidstilbudet fra en yrkesgruppe avhenger av gruppens kjønns- og aldersprofil, sannsynligheten for å være i arbeidsstyrken gitt kjønn og alder, og kjønns- og aldersspesifikk gjennosnittlig arbeidstid for de sysselsatte i gruppen. Arbeidstilbudet blir ålt i antall årsverk. Et årsverk tilsvarer ifølge (3) en gjennosnittlig arbeidstid på 35 tier pr. uke. I (4) blir de kjønns- og aldersspesifikke årsverksinnsatsene fra (3) suert til totalt antall tilbudte årsverk fra yrkesgruppen. Det kjønns-, alders-, og utdanningsspesifikke ønsteret i arbeidstilbudet inngår so et sett av eksogene faktorer i HELSEMD og består av bearbeidede tall fra Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). De bearbeidede AKU-tallene er hentet fra datagrunnlaget til ikrosiuleringsodellen MSART i Statistisk sentralbyrå. Det kjønns- og aldersspesifikke ønsteret i yrkesdeltakingen for legene blir beregnet ut fra et gjennosnitt av kjønns- og aldersspesifikke sysselsettingsdata for jurister, sivilingeniører, leger og tannleger.' Videre blir jobbsannsynligheter og gjennosnittlig antall utførte tieverk for annlige ingeniører benyttet når årsverkstilbudet fra annlige sykepleiere beregnes i HELSE- MD. For kvinnelige sykepleiere benyttes observerte jobbsannsynligheter og gjennosnittlig tieverksinnsatser for kvinnelige sykepleiere fra AKU.4 årsklassene. Høyeste alder for yrkesdeltakelse er iidlertid satt til 74 år. Antall nyutdannede fordelt på kjønn og alder beregnes på grunnlag av et sett ed eksogene faktorer. Den viktigste forklaringsfaktoren er historiske norske opptakstall og forutsetninger o fretidig opptak ved norske utdanningsinstitusjoner. Det blir også gjort forutsetninger o antall norske studenter so kvali fiserer seg i utlandet. Kjønn og alder på nye studenter, den norerte studietiden og fullføringsprosenten er også viktige forklaringsfaktorer. Til grunn for basiskjøringene av HELSEMD ligger det forutsetninger o uendret innenlandsk studiekapasitet og uendret antall utenlandsstudenter innen helsefagene over perioden fra 1996 til år 25. Videre blir det forutsatt at kjønns- alders- og utdanningsspesifikt arbeidstilbud holder seg konstant over freskrivingsperioden. Det blir også lagt til grunn en konstant fordeling av de nye lege- og sykepleierstudentene på kjønn og alder. Arbeidstilbudet fra leger og sykepleiere ed utenlandsk statsborgerskap blir satt lik nu ll i beregningene. saken er at det råder stor usikkerhet okring antallet utenlandske leger og sykepleiere so praktiserer sitt yrke i orge. Vi har i tillegg begrenset kunnskap o ønsteret i yrkesdeltakelsen for yrkesaktive utenlandske leger og sykepleiere i orge. Forutsetningene og datagrunnlaget bak basiskjøringene av HELSEMD er forøvrig identisk ed det so ligger til grunn for freskrivingene i Rapport 96/15 fra Statistisk sentralbyrå. Den fretidige størrelsen og saensetningen til den enkelte faggruppen blir beregnet ed utgangspunkt i opplysninger o den norske populasjonen ed den gitte utdannelsen ved utgangen av basisåret for odellen (1994). Utviklingen i kjønns- og aldersspesifikke dødssannsynligeter besteer frafallet. De nyutdannede representerer tilveksten. Det er ikke satt noen ordinær pensjonsgrense i odellen, en det inngår AKU-tall i HELSEMD so fanger opp at arbeidstilbudet reduseres gradvis for personer i de høyeste 3 Vi trekker inn tannlegene, juristene og sivilingeniørene for å få nok inforasjon til å beregne tilpasningen til yrkeslivet fordelt på kjønn og alder for legene. Denne tilnæringen er lagt til grunn både for opplysningene o andelen sysselsatte og for å få et estiat på gjennosnittlig arbeidstilbud fordelt på kjønn og alder for de sysselsatte legene 4 Datagrunnlaget for MSART er beskrevet i Fredriksen og Spurkland (1993) og Fredriksen (1993, 1996). 1

12 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger 3. Fretidig arbeidstilbud fra norske leger Med `lege' skal vi ene en person so har fullført et studiu so gir rett til den akadeiske graden Cand. ed. Vedkoende blir regnet so lege selv o han eller hun senere gjennofører en spesialistutdanning eksepelvis so psykiater eller indreedisiner (Dr. ed.-utdanning). Arbeidstilbudet fra norske leger forventes å øke over hele perioden fre ot år 25. Økningen er særlig sterk fre ot år 21. Deretter avtar veksten noe. I 1995 er det beregnede salede arbeidstilbudet årsverk for de norske legene. sverkstilbudet er anslått å øke til 12 5 i år 2, 13 7 i år 25, 14 9 i år 21, 16 2 i år 22, 17 9 i år 23, til det stabiliserer seg på rundt 19 2 fra år 24 og utover. Veksten i beregnet årsverkstilbud fra norske leger å ses i saenheng ed oppbyggingen av studiekapasiteten ved de edisinske fakultetene de senere år. I 199 ble det tatt opp 31 studenter ved de edisinske fakultetene i orge. I 1996 var opptaket steget til 491 pr. år. I freskrivingene forutsettes det at opptaket av nye edisinerstudenter holder seg på 1996-nivå over hele freskrivingsperioden. Det antas videre at 1 nordenn hvert år vender tilbake til orge etter fullført lege-studiu i utlandet. Effekten av kapasitetsutbyggingen på salet arbeidstilbud fra legene strekker seg fre ot slutten av freskrivingsperioden. E tter år 25 er iidlertid hele effekten av den peranente kapasitetsøkningen uttøt. ver perioden fra 1997 til år 25 vil vi ikke bare oppleve en stor økning i antall leger, en legenes fordeling på kjønn og alder forventes å gjennogå store endringer over dette tidsintervallet. Forutsetningen o de nye edisinerstudentenes kjønns- og aldersfordeling, gjengitt i figur 3.1, besteer den fretidige saensetningen av legebestanden i HELSEMD. Anslagsvis 4 prosent av de nye legestudentene forutsettes å være 19, 2 eller 21 år i HELSEMD. Videre er anslagsvis 4 prosent av de nye legestudentene i aldersgruppen fra 22 år til 26 år, ens 18 prosent av de nye studentene anslås å være 27 år eller eldre. Figur 3.1. ye legestudenter fordelt på kjønn og alder Prosent av salet opptak av nye Kvinner Ii1Menn Alder Kilde: Utdanningsregisteret (1994), Statistisk sentralbyrå. Kvinnene so i 1994 startet et legestudiu i orge var jevnt over yngre enn ennene. For 1994 er det beregnet at 27 prosent av de nye kvinnelige legestudentene var yngre enn 23 år, ens det tilsvarende tallet for ennene var 23,4 prosent. Ifølge våre opplysninger for studentopptaket i 1994 var 48,4 prosent av de nye legestudentene kvinner. pptaksønsteret gjengitt i figur 3.1 besteer, i kobinasjon ed det totale opptaket til edisinske studier, nyrekrutteringen til legeyrket. pptaksønsteret får dered en avgjørende betydning for den fretidige fordelingen av legebestanden på kjønn og alder. Figurene 3.2 og 3.3 skildrer utviklingen i henholdsvis den kvinnelige og annlige bestanden av leger over perioden fra 1996 til år 25. Derso forutsetningene bak tilbudssiden i HELSEMD blir i tråd ed den faktiske utviklingen, blir det en arkert økning av antall kvinnelige leger i alle aldersgrupper. For året 1996 indikerer beregningene at det er 3 37 kvinnelige norske leger i alderen 2 til og ed 69 år. For året 21 anslår odellen at det er 6 7 kvinnelige leger i denne aldersgruppen. Det blir ed andre ord en fordobling i antall kvinnelige norske leger i løpet av de næreste 14 årene derso dagens opptaksønster til legestudiene blir oppre ttholdt. Deretter fortsetter bestanden av kvinnelige leger å øke slik at vi i 22 har 8 8 kvinnelige leger, i 23 er tallet 1 2, i 24 er tallet 11 2 ens vi i år 25 får 11

13 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8 Figur 3.2. Antall kvinnelige norske leger over pe rioden 1996 til 25 fordelt på tiårige aldersgrupper Figur 3.4. Kjønns- og aldersspesifikt gjennosnittlig årsverkstilbud for norske legers Antall kvinnelige leger 3 - Arbeidstilbud so andel av et helt årsverk 1, _ ;"". ^. i i i ^.. i i ^. 2-29år 3-39år 1, år, år 6-69år,4 -, Menn Kvinner 1 rn rn rn 1`, L. ^ C ^ ^ Alder Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Kilde: MSART, Statistisk sentralbyrå Figur 3.3. Antall annlige norske leger over perioden 1996 til 25 fordelt på tiårige aldersgrupper Antall annlige leger L ^ C ^ Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå 2-29år 3-39år år år år 11 3 kvinnelige leger i yrkesaktiv alder. Forutsetningene bak denne sterke veksten er at utdanningskapasiteten holder seg på 1996 nivå og at opptaksønsteret forblir uendret over freskrivingsperioden. Figur 3.3 viser utviklingen i bestanden av annlige norske leger under disse forutsetningene. En saenligning av figurene 3.2 og 3.3 indikerer at utviklingen i antall kvinnelige og annlige leger blir eget ulik i årene so koer. Mens det for kvinnelige leger blir en kraftig vekst i alle aldersgrupper over freskrivingsperioden, ser vi at det salet sett kun blir en oderat økning i antall annlige leger over denne perioden. Videre ser vi et kraftig bølgeønster i de tiårige aldersgruppene for annlige leger. Bølgene vil i en stor grad nøytralisere hverandre, slik at utviklingen i antallet annlige leger blir noenlunde stabil. For året 1996 viser beregningene ed HELSEMD at det er 8 84 annlige leger ed norsk statsborgerskap. I 21 er dette tallet økt til 1 6, i 22 er tallet 1 5, i 23 er tallet 1 7, ens det for året 25 blir beregnet å være anslagsvis 11 7 annlige norske ^ Lf1 leger. Ved å saenholde tallene for enn og kvinner, ser vi at andelen kvinnelige leger vil øke sterkt over perioden fre ot år 25. Andelen kvinnelige leger blir anslått til 27,5 prosent for året I år 21 er denne andelen økt til 39 prosent, ens andelen kvinnelige leger etter år 23 stabiliserer seg på 49 prosent. På bakgrunn av utviklingen i bestanden av kvinnelige og annlige leger over freskrivingsperioden, er det ved HELSEMD ulig å beregne utviklingen i det salede årsverkstilbudet fra legene. Konkret blir dette gjort ved å koble bestandstallene opp ot kjønns- og aldersspesifikke opplysninger o prosentvis andel so er sysselsatt sat gjennosnittlig ukeverksinnsats til de sysselsatte. I figur 3.4 gjengis det kjønns- og aldersspesifikke arbeidsønsteret so blir forutsatt å gjelde for norske leger over freskrivingsperioden. Figur 3.4 viser at kvinnelige leger jevnt over forutsettes å ha lavere grad av yrkesdeltakelse enn ennene i HELSEMD. Kvinnelige leger ed alder ello 4 og 65 år er est aktive på arbeidsarkedet. Dette kan ses i saenheng ed at hjeearbeid i tilknytning til osorg for egne barn spiller en indre rolle for kvinner i denne alderen enn for kvinner so er yngre enn 4 år. Det kan være nyttig å se resultatene av de følgende skiltanalysene i lys av bestandsutviklingen sat det studie og arbeidsønster so er lagt til grunn og so er beskrevet i tilknytning til figurene Å rsverkstilbudet er beregnet på bakgrunn av opplysninger o faktisk utførte tieverk pr. uke for kvartal 1993 ved hjelp av tall for leger, tannleger, farasøyter og psykologer so er i eller utenfor arbeidsstyrken ifølge Arbeidskraftundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Antall tieverk pr. uke er dividert ed 35 for å koe fre til årsverk so åleenhet for arbeidstilbudet. Glidende gjennosnitt for tre årsklasser benyttes for å glatte ut kurvene i figuren, slik at eksepelvis årsverkstilbudet for 33-åringer er gjennosnittet av årsverkstilbudet fra personer ed alder ello 32 og 34 år. 12

14 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger 3.1. Lavere alder ved opptak til legestudiet Figur 3.1 viser at det er relativt stor spredning ed hensyn på alder for nye legestudenter. Gjennosnittsalderen på en student so startet et edisinerstudiu er beregnet til 23, 5 år på grunnlag av opplysninger fra Utdanningsregisteret for Vi skal nedenfor analysere hva so skjer ed salet arbeidstilbud derso gjennosnittsalderen til nye legestudenter blir redusert peranent over freskrivingsperioden. Vi finner det naturlig å illustrere effektene av redusert gjennosnittsalder ved hjelp av fire atskilte eksperienter. Eksperientene gjennoføres ved å velge passende verdier på 8 1,u,k,a (1) ved siulering av det fretidige årsverkstilbudet fra legene. I det første eksperientet blir alderen til alle nye legestudenter satt lik 23,5 år. Vi får dered uendret gjennosnittsalder, en det skjer en draatisk endring i den relative aldersprofilen blant de nye legestudentene. I det andre eksperientet senker vi gjennosnittsalderen ed ett år ved å la alle nye legestudenter være 22,5 år gale. I det tredje eksperientet parallellforskyves aldersforde lingen i figur 3.1 ed ett år, slik at alle nye studenter blir ett år yngre enn det so er tilfellet i basiskjøringen. Det siste eksperientet gjennoføres under forutsetningen o at a lle legestudenter er 19 år ved tidspunktet for opptak. A lle eksperientene er gjennoført under forutsetning o at det endrede ønsteret trer i kraft fra og ed 199- opptaket og ut freskrivingsperioden, og at a lle andre forhold holdes konstante og identiske ed grunnlaget for basiskjøringen av HELSEMD. Hovedgrunnen til at vi gjennofører fire eksperienter er ønsket o å belyse to otstridende effekter ved endringer i gjennosnittsalderen til nye edisinerstudenter. oe fritt fortolket kan vi si at vi har en initial og en er langsiktig effekt. Den initielle effekten går ut på at når vi reduserer alderen til studentene ved studentopptaket, vil alderen til de nyutdannede legene reduseres. So det frekoer av figur 3.4, endres legenes tilknytning til arbeidsarkedet over livsløpet. Dette gjelder spesielt for kvinnene so gjennogår en «fruktbarhetskarriære» satidig so de går gjenno en karriære i arbeidslivet. Men også for ennene endres arbeidstilknytningen over livsløpet. I tillegg til den første effekten, har vi en er langsiktig effekt so skriver seg fra at legepopulasjonen gradvis blir yngre so følge av at uteksainerte leger er yngre enn tidligere. Virkningen av denne andre effekten på det totale arbeidstilbudet koer gradvis, slik at den initiale effekten doinerer på kort sikt, so i denne saenheng vil si de to første tiårene av freskrivingsperioden. De to otstridende effektene koer forholdsvis klart fre i figur 3.5, hvor resultatene fra de fire eksperientene blir rapportert. Figur 3.5. Endring i salet årsverkstilbud fra legene so følge av at gjennosnittsalderen på nye legestudenter reduseres Antall årsverk ^ crl.-- ( lf) Eksperient Eksperient 2 Eksperient 3 - Eksperient 4 å å Lf1 Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Figur 3.5 viser en tendens til at arbeidstilbudet fra legene går ned de første 2 årene etter at det inntreffer en peranent reduksjon i alderen på nye legestudenter. Dette ser vi tydeligst av resultatene fra eksperient nr. 4, hvor vi lot alle nye legestudenter være 19 år gale. I 1997 er årsverkstilbudet redusert ed 194 årsverk i forhold til basiskjøringen. Situasjonen forverrer veg gradvis ot år 218 hvor figuren viser at vi har en reduksjon på 8 årsverk i forhold til basiskjøringen. Dette tilsvarer en reduksjon i årsverksinnsatsen på hele fe prosent for året 218. Etter år 218 er veksten i årsverkstilbudet so følge av at legepopulasjonen blir yngre, større enn den negative effekten av at de nyutdannede legene har lavere yrkestilbøyelighet, slik at veksten i antall årsverk blir større enn veksten i basiskjøringen. Etter 23 doinerer den langsiktige effekten slik at vi får et større årsverkstilbud enn tilfellet var i basiskjøringen. Etter 24 stabiliserer den positive nettoeffekten seg på anslagsvis 18 årsverk so tilsvarer drøye ni prosent av salet årsverkstilbud under basiskjøringen av HELSEMD. I det første eksperientet holdt vi gjennosnittsalderen uendret og lot alle nye legestudenter være 23,5 år gale. Vi ser av figur 3.4 at nettovirkningen av denne endringen tilnæret er lik null fre til år 21 og etter år 24. I tidsintervallet ello år 21 og 24 får vi iidlertid en betydelig økning i årsverkstilbudet i forhold til basiskjøringen. Det hele topper seg rundt år 23 hvor vi får 5 flere tilbudte årsverk enn tilfellet var i basiskjøringen. Denne økningen i årsverksinnsatsen ello år 21 og år 24 kan vi tolke so en effekt av at populasjonen idlertidig får en endret alderssaensetning. Denne idlertidige endringen i aldersstrukturen blant legene virker gunstig inn på salet arbeidstilbud fra gruppen. De to første eksperientene viser et tilnæret identisk ønster fre ot år 23. Etter år 23 blir det iidlertid et vedvarende positivt skift i arbeidstilbudet so følge av at populasjonen blir gjennogående yngre i eksperient nr. 2. En slik effekt gjør seg ^, ^ 13

15 ^ Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8 iidlertid ikke gjeldende i det første eksperientet. I det første eksperientet blir det kun en beskjeden langsiktig økning i arbeidstilbudet fra legene. Denne økningen skyldes at alderssaensetning blant edleene i faggruppen er endret. I det tredje eksperientet forutsettes alle studentene å være ett år yngre enn tilfellet er i basiskjøringen av HELSEMD. På denne åten blir gjennosnittsalderen redusert ed ett år satidig so det relative aldersønsteret fra figur 3.1 blir opprettholdt. Av figur 3.5 ser vi at resultatet fra det tredje eksperientet er en negativ nettoeffekt på arbeidstilbudet fre ot år 23, og deretter en positiv nettoeffekt. Ved å saenligne eksperient nr. 2 og nr. 3, ser vi at eksperient nr. 2 koer gunstigst ut derso ønsket er å få flere årsverk ut av et utdanningssyste ved å senke gjennosnittsalderen på studentene når vi holder alle andre faktorer konstante økt kvinneandel ved opptak til legestudiet Figur 3.1 gjengir forutsetningene o alders- og kjønnsfordelingen til nye legestudenter so ligger til grunn for basiskjøringen av HELSEMD. Ut fra denne fordelingen blir det beregnet at 48,4 prosent av de nye legestudentene er kvinner. De senere år er andelen kvinnelige legestudenter økt betraktelig. Det kan derfor være interessant å undersøke hva so skjer ed totalt årsverkstilbud fra legene derso det blir en y tterligere økning i andelen kvinner ved legestudiene. Konkret bygger vi inn en forutsetning i HELSEMD so gjør at 5, prosent av de nye legestudentene er kvinner fra og ed 199 og ut siuleringsperioden. Dette gjøres ved å velge passende verdi på 2,u i (1). Gjennosnittsalderen på legene sat alle andre faktorer holdes konstant og lik de so ligger til grunn for basiskjøringen av ode llen. So ventet blir det en reduksjon i det totale årsverkstilbudet fra legene derso andelen kvinnelige edisinerstudenter øker. Figur 3.6 viser antall tapte årsverk ved at andelen kvinner so starter et edisinerstudiu øker fra 48,4 til 5, prosent. Figur 3.6 viser at det blir en gradvis reduksjon i salet årsverksinnsats fra legene ved at andelen kvinner blant de nye edisinerstudentene øker ed 1,6 prosentpoeng. På lang sikt reduseres arbeidstilbudet fra legene ed knappe 1 årsverk i forhold til salet årsverksinnsats ved basiskjøringen av HELSEMD. Den reduserte årsverksinnsatsen å ses i lys av at de annlige legene forutsettes å ha høyere yrkesdeltakelse enn kvinnene. Mot slutten av freskrivingsperioden reduseres det langsiktige årsverkstilbudet fra legene ed,5 prosent derso andelen kvinnelige legestudenter øker ed 1,6 prosentpoeng. Figur 3.6. Tapte årsverk so følge av økt andel kvinnelige legestudenter fra 48,4 til 5, prosent Antall årsverk Lfl ^- o al 1 1F1 1 1 M -1,6 % økt kvinneandel cr, Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Lll ^ 3.3. økt innenlandsk studiekapasitet for leger pptakskapasiteten ved de edisinske utdanningsinstitusjonene er avgjørende for det fretidige arbeidstilbudet fra norske leger. I det følgende belyses virkninger av så endringer i denne kapasiteten. Virkningene illustreres ved hjelp av to skiftanalyser. Disse analysene benevnes alternativ 1 og 2. Alternativ 1 representerer en økning i det innenlandske opptaket av nye legestudenter ed én person peranent fra Dette vil i praksis si at innenlandsk kapasitet øker fra 491 til 492 plasser fra og ed Konkret gjøres dette ved at i (1) settes lik, når t < 1997 og lik 1, når t > Ligning (1) viser at HELSEMD er odellert slik at virkningen av de tte skiftet er identisk ed at én ekstra student begynner på et legestudiu i utlandet pr. år fra og ed Alternativ 2 representerer virkninger av å foreta et ekstraordinært opptak av 1 legestudenter i Dette gjør vi ved å sette 3,u, til 1 i (1), ens skiftnu for alle de andre 1997 paraeteren tilordnes ennullverdi årene. Slik HELSEMD er odellen, blir virkningen av alternativ 2 identisk ed å opprette 1 idlertidige studieplasser for legestudenter i utlandet i Det kan naturligvis tolkes so en svakhet at vi behandler studieprogresjonen syetrisk ello norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner i HELSEMD. Denne syetrien, illustrert i (1), er iidlertid først og frest et odellteknisk fenoen. Ved en passende oforulering av forutsetningene bak de norske studentene so tar legeutdanningen i utlandet, går det an å leve ed» denne syetrien. En slik oforulering kan være å si at 1 flere norske leger koer hje 6 Virkninger av er realistiske skift i opptakskapasiteten kan utledes ved å anvende passende ultiplikatorer på resultatene fra ski ftet under alternativ 1. Eksepelvis kan en på grunnlag av den rapporterte skiftanalysen undersøke effekten på salet årsverkstilbud av at opptakskapasieten øker ed 1 eller 1 peranente plasser. Dette gjøres ved å ultiplisere resultatene fra skiftanalysen under alternativ 1, gjengitt i figur 3.7, ed henholdsvis 1 og 1. lij cn 14

16 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Figur 3.7. økt salet årsverlcsinnsats fra legene so følge av økt utdanningskapasitet Antall årsverk f^ M Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå 1.11 fra utlandet i år 23 enn de 1 so vi forutsetter at koer hje etter endt legestudiu i utlandet for hvert av de andre årene. Figur 3.7 illustrerer det økte årsverkstilbudet fra legene so følge av de to skiftene skissert ovenfor. Det økte arbeidstilbudet åles so differansen ello årsverkstilbudet ved skiltanalysen og årsverksinnsatsen ved basiskjøringen av HELSE- MD. Den langsiktige effekten av én ekstra peranent studieplass er cirka 32 årsverk, en det tar lang tid før denne effekten oppnås. Ved å øke kapasiteten peranent ed én studieplass fra og ed 1997, får vi en økning i arbeidstilbudet på seks årsverk i 21, 15 årsverk i 22 og 25 årsverk i år 23 saenlignet ed basiskjøringen. Denne langsoe veksten i årsverksinnsatsen illustrerer noe av vanskeligheten ed å planlegge det fretidige arbeidstilbudet fra legene. Alternativ 2 representerer en er draatisk endring enn tilfellet er under alternativ 1, og effekten på salet arbeidstilbud blir større og koer tidligere enn under alternativ 1. Allerede i år 23 vil legene anslagsvis øke arbeidstilbudet ed 7 årsverk. Deretter stiger årsverksinnsatsen so følge av endringen gradvis til toppen nås rundt år 225. Deretter reduseres virkningen av skiftet år for år. Ved slutten av freskrivingsperioden er det ikke lenger noen effekt av den idlertidige endringen i studiekapasiteten i Derso fullføringsgraden blant norske legestudenter reduseres, vil en slik endring ha tilsvarende virkning so redusert opptakskapasitet ved de edisinske fakultetene. Dette frekoer også fra (1), hvor det fregår at skiftparaeteren 5,u kan brukes til å justere fullføringsprosenten i HELSEMD. Ved å redusere fullføringsgraden ed ett prosentpoeng fra og ed 199 og ut freskrivingsperioden, reduseres salet arbeidstilbud ed 6 årsverk i 1996, 21 årsverk i år 2, 45 årsverk i år 25, 71 årsverk i 21, 125 årsverk i år 22 til knappe 2 årsverk fra 23 og utover. vr n t fr1 1 Lf1 ' Redusert arbeidstilbud fra leger i forskjellige aldersgrupper Legene er en gruppe ed stor yrkesaktivitet, og de yrkesaktive legene kjennetegnes ved stor arbeidsinnsats eksepelvis ålt i antall tier pr. uke. Av ange hensyn kan det være interessant å se hva so skjer ed arbeidstilbudet fra legene derso deres tilknytning til yrkeslivet blir er lik den tilknytningen andre faggrupper har. En første tilnæring til å studere en noralisering av legenes arbeidstilbud, er å se hvordan arginale reduksjoner i arbeidstilbudet fra den enkelte lege påvirker det totale arbeidstilbudet fra legene. HELSEMD gir oss ulighet til å foreta denne type analyse. Vi er i stand til å skille ello kvinnelige og annlige leger, og kan dered studere virkninger av reduksjon i arbeidstiden separat for kvinnelige og annlige leger. Vi har også ulighet til å se på arginal reduksjon i årsverksinnsatsen fra kvinner og enn i ulike aldersgrupper. Analysene utføres ved at skiltparaetrene 4,u,k,a i (3) gis passende verdier. Resultater fra analysene er rapportert i tilknytning til figurene 3.8, 3.9 og 3.1. Vi begynner ed en analyse av virkningen i for av tapte årsverk ved å la arbeidstilbudet til alle leger reduseres ed én prosent. Deretter ser vi på virkninger av reduksjon i årsverksinnsatsen isolert for fe aldersgrupper. Vi skiller hele tiden ello kvinnelige og annlige leger. Kvinnelige leger vil representere en stadig større del av total årsverksinnsats fra norske leger i årene so koer. En prosent reduksjon i arbeidsinnsatsen for alle aldersgrupper fører til anslagsvis 24 tapte årsverk for kvinnene og 93 tapte årsverk for ennene i For ennene stabiliserer det reduserte arbeidstilbudet seg på 1 årsverk, ens vi for kvinnene får et stadig større tap utover i freskrivingsperioden. En reduksjon i arbeidsinnsatsen til sysselsatte kvinnelige leger på én prosent i 23 er eksepelvis beregnet å edføre et tap på er enn 7 årsverk. Figur 3.8. Antall tapte årsverk ved én prosent reduksjon i arbeidsinnsatsen til alle norske leger Antall årsverk n 1 1 Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå kvinner enn rn Lfl C 15

17 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8 Figur 3.9. Antall tapte årsverk fra annlige leger so følge av en isolert reduksjon på én prosent i årsverkstilbudet fra annlige leger i fe forskjellige aldersgrupper Figur 3.1. Antall tapte årsverk fra kvinnelige leger so følge av isolert reduksjon på én prosent i årsverkstilbudet fra kvinnelige leger i fe forskjellige aldersgrupper Antall årsverk H 18-29år 3-39år 4-49år 5-59år 6-74år Antall årsverk år 3-39år 4-49år 5-59år 6-74år 15, 1H 5-a Ar Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Ut fra figur 3.8 kan vi trekke en konklusjon o at salet årsverkstilbud blant legene i stadig større grad vil bestees ut fra hvordan de kvinnelige legene i fretiden vil tilpasse seg arbeidsarkedet. Det vil derfor bli stadig viktigere å ta hensyn til endringer i kvinnenes yrkestilpasning ved prognoser over fretidig arbeidstilbud fra norske leger. Vi går nå over til å se på effekter av at enkelte aldersgrupper blant legene får redusert arbeidstid ed én prosent. Konkret blir legene gruppert i forskjellige aldersgrupper, slik at den yngste gruppen består av leger i alderen 2-29 år, deretter følger en gruppe ed alder 3-39 år, så følger gruppene 4-49 år, 5-59 år og 6-74 år. Vi foretar ti skiftanalyser. I hver av analysene foretar vi en isolert reduksjon i det kjønnsspesifikke årsverkstilbudet fra én av de fe aldersgruppene. Eksepelvis ser vi på virkningen på totalt årsverkstilbud ved at kvinner i alderen 3-39 år reduserer sitt arbeidstilbud peranent ed én prosent. Figur 3.9 viser antall tapte årsverk so følge av hvert av de fe skiftanalysene for ennene, ens figur 3.1 viser tilsvarende antall tapte årsverk for kvinnene over perioden fre ot år 23. verk ved at de yngste kvinnelige legene reduserer sin arbeidsinnsats ved starten av freskrivingsperioden. Utover i perioden ser det iidlertid ut til at det relative arbeidstilbudet ello de ulike aldersgruppene ser ut til å jevne seg ut ello kjønnene, slik at det også for kvinnelige leger er personer eldre enn 4 år so blir viktigst for det salede årsverkstilbudet. I år 23 er det kun så forskjeller i det relative ønsteret i tapte årsverk ello aldersgruppene for annlige og kvinnelige leger. Figur 3.9 viser at vi i 1997 får størst utslag av redusert arbeidstilbud blant annlige leger i alderen 4-49 år. Blant disse reduseres årsverkstilbudet ed 38 årsverk so følge av redusert arbeidstid ed én prosent. Deretter følger de annlige legene i alderen 5-59 år ed en reduksjon på 28 årsverk i Mannlige leger i alderen 3-39 år vil få en relativt større betydning for årsverkstilbudet i årene freover enn tilfellet er idag. Ved å saenligne figurene 3.9 og 3.1, ser vi noen klare forskjeller. De kvinnelige legene er jevnt over yngre enn sine annlige kolleger. Dette forholdet frekoer også av figurene 3.2 og 3.3. Det faktu at den kvinnelige legepopulasjonen er yngre enn den annlige, bidrar til at vi får de største tapene av års- 16

18 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger 4. Fretidig arbeidstilbud fra norske sykepleiere rdinære sykepleiere og spesialsykepleiere innen eksepelvis psykiatri eller geriatri slås i det følgende saen til en felles gruppe so benevnes «sykepleiere». I basiskjøringen av HELSEMD forventes en arkert økning i antall tilbudte årsverk i perioden fre ot år 25 for norske sykepleiere. So for legene er veksten i salet årsverkstilbud sterkest fre ot år 21. Deretter avtar veksten noe. I 1995 er det beregnede salede arbeidstilbudet på 44 4 årsverk for sykepleie rne. sverkstilbudet blir beregnet å øke til 52 3 i år 2, 6 i år 25, 65 9 i år 21, 73 1 i år 22, 76 2 i år 23, og 77 7 årsverk i år 25. Veksten i beregnet årsverkstilbud fra norske sykepleiere å ses i lys av oppbyggingen av studiekapasiteten ved de norske utdanningsinstitusjonene de siste årene. I 199 ble det tatt opp studenter til sykepleierstudiet i orge. I 1995 var dette opptaket steget til pr. år. I freskrivingene forutsettes det at opptaket av nye sykepleierstudenter holder seg på 1995-nivå over hele freskrivingsperioden. Det antas videre at 6 nordenn hvert år vender tilbake til orge etter fullført sykepleierstudiu i utlandet. Effekten av kapasitetsutbyggingen innen utdanningssektoren de senere år strekker seg helt fre til år 25. Etter år 25 er iidlertid virkningen av den peranente kapasitetsøkningen uttøt. Figur 4.1 viser det kjønns- og aldersspesifikke ønsteret til nye sykepleierstudenter so ligger til grunn for HELSEMD. Dette ønsteret staer fra bearbeidede tall o kjønn og alder på nye sykepleierstudenter fra Utdanningsregisteret for Det er denne fordelingen av nye sykepleierstudenter på kjønn og alder so besteer sykepleierpopulasjonens fretidige saensetning i basiskjøringen av HELSEMD. Figur 4.1 viser at det i all hovedsak var kvinner so i 1994 begynte på sykepleierhøgskolene, og at over halvparten av de nye sykepleierstudentene var 23 år eller yngre. Figuren viser også at det er et betydelig antall nye sykepleierstudenter so er 3 år og eldre. For 1994 beregner vi at én fjerdedel av de nye syke- Figur 4.1. ye sykepleierstudenter fordelt på kjønn og alder Prosentvis andel av alle nye sykepleierstudenter Kvinner Menn Alder Kilde: Utdanningsregisteret, Statistisk sentralbyrå pleierstudentene tilhørte denne aldersgruppen. Ved å saenholde figur 4.1 ed figur 3.1, ser vi en arkert forskjell i aldersfordelingen til nye studenter ved de to studiene. Blant nye legestudenter i 1994 ble det beregnet at 6 prosent var yngre enn 24 år og 9,3 prosent var 3 år eller eldre. Figurene 4.2 og 4.3 illustrerer utviklingen i henholdsvis den kvinnelige og annlige bestanden av sykepleiere over perioden fra 1996 og fre ot år 25. Det blir en arkert økning i de eldste aldersgruppene derso studiekapasitet sat den kjønns- og aldersessige fordelingen av nye studenter holder seg konstant over freskrivingsperioden. Denne økningen blir spesielt sterk fre ot år 22. Figur 4.3 viser den korresponderende utviklingen til den annlige sykepleierbestanden fre ot år 25. Det blir en arkert vekst i anta ll annlige sykepleiere i årene so koer derso forutsetningene bak basiskjøringen av HELSEMD blir i tråd ed den faktiske utviklingen. For 1996 er det anslått at det er 522 annlige norske sykepleiere. For året 21 viser odellen at det er 9 9 annlige sykepleiere, i 22 er det 125 og i år 25 beregnes antall annlige sykepleiere å ha steget til 14 4 ved uendret studiekapasitet og studieønster. 17

19 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8 Figur 4.2. Antall kvinnelige sykepleiere over perioden 1996 til 25 fordelt på tiårige aldersgrupper Figur 4.4. Kjønns- og aldersspesifikt gjennosnittlig årsverkstilbud for norske sykepleiere Antall e' ^^. i - - i, i _- - ^^r^^...-.^ år 3-39år år år 6-69år Gjennosnittlig arbeidstilbud so andel av et årsverk 1,2,8,6 -,4 -,2 - Menn Kvinner VD l 1.11 C rn o1 o o o o T- lp J 1 Lf1 fr1 fm "Tr d Lfl J Alder Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Kilde: MSART, Statistisk sentralbyrå Figur 4.3. Antall annlige sykepleiere over perioden 1996 til 25 fordelt på tiårige aldersgrupper Antall annlige sykepleiere ^ f^. f 25 - i-,'-.^ % --- / ' 2 ^ i. = ^,r 5 -^-^ i i.' IIIIIIIIIIIIII11111 o1 Ln ^ d r- 1 1 I Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå ^^^^ a a.riarr+titia+v a... i a IIIIIIIIIIIIIIIIIIII IIII II 1I lo 1 III -- I 2-29år 3-39år år år år ^t.4^ Ved å saenholde tallene for ennene og kvinnene, ser vi at andelen annlige sykepleiere vil være tilnæret konstant over perioden fre ot år 25. Beregningene viser at andelen enn var 8, prosent i I år 25 er denne andelen økt til 12,2 prosent. På bakgrunn av utviklingen i bestanden av kvinnelige og annlige sykepleiere over freskrivingsperioden, er det ved HELSEMD ulig å beregne utviklingen i det salede årsverkstilbudet fra sykepleierne. Konkret blir dette gjort ved å koble bestandstallene opp ot kjønnsog aldersspesifikke opplysninger o prosentvis andel so er sysselsatt og gjennosnittlig ukeverksinnsats til de sysselsatte. I figur 4.4 gjengis det kjønns- og aldersspesifikke arbeidsønsteret so blir forutsatt å gjelde for norske sykepleiere over freskrivingsperioden. 7 Å rsverkstilbudet er beregnet på bakg runn av opplysninger o faktisk utførte tieverk pr. uke for kvartal Til grunn for figuren ligger bearbeidete tall fra Arbeidskraftundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Antall tieverk pr. uke er dividert ed 35 for å koe fre til årsverk so åleenhet for arbeids tilbudet. Glidende gjennosnitt for tre årsklasser benyttes for å glatte ut.' Gjennosnittlig arbeidstid for annlige sykepleiere forutsettes å ligge over den gjennosnittlige arbeidstiden for kvinnelige sykepleiere ed unntak for de yngste årsklassene. Mannlige sykepleiere i aldersgruppene 3-39 år, 4-49 år og 5-59 forutsettes å ha en gjennosnittlig arbeidsinnsats tilsvarende ett årsverk, ens gjennosnittlig årsverksinnsats for kvinnelige sykepleiere i disse aldersgruppene er beregnet til henholdsvis 66, 78 og 71 prosent av et fu llt årsverk. På sae åte so for legene utfører vi noen sensitivitetsanalyser på sykepleiergruppen. Hovedforålet ed analysene er å undersøke hvor følsot det totale arbeidstilbudet fra sykepleierne er ed hensyn på endringer i noen av de grunnleggende forutsetningene bak HELSEMD. Resultatene å sees på bakgrunn av utviklingen i sykepleierbestanden over freskrivingsperioden sat det forutsatte arbeids- og studieønsteret, slik disse størrelsene er beskrevet gjenno figurene Lavere alder ved opptak til sykepleierhøgskolene Sykepleierstudentene er ikke en ensartet gruppe ed hensyn til alder. Gjennosnittsalderen ved opptak til en sykepleierhøgskole er i HELSEMD anslått til 26 år. Dette gjennosnittet er beregnet på bakgrunn av ta ll fra Utdanningsregisteret for 1994, og gjennosnittsalderen for enn og kvinner er anslått å være tilnæret identisk ved opptak. Det blir i det følgende analysert hva so skjer derso gjennosnittsalderen til nye sykepleierstudenter reduseres peranent over freskrivingsperioden. Sae fregangsåte benyttes for sykepleierne so den vi i forrige kapittel benyttet for legene. Effektene av redusert gjennosnittsalder på salet årsverkstilbud illustreres ved hjelp av fire atskilte eksperient. kurvene i figuren, slik at eksepelvis årsverkstilbudet for 33-åringer er gjennosnittet av årsverkstilbudet fra personer ed alder ello 32 og 34 år. 18

20 Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Eksperientene gjennoføres ved å velge passende verdier på 8i,u,k,a i (1). I det første eksperientet lar vi alle sykepleierstudentene være 26 år ved opptak til studiet. Gjennosnittsalderen forblir uendret, en aldersprofilen blir kraftig endret i dette eksperientet. I det andre eksperientet senkes gjennosnittsalderen ed ett år ved at alle studentene forutsettes å være 25 år ved opptak til sykepleierhøyskolene. I det tredje eksperientet opprettholdes en gjennosnittsalder på 25 år, en nå foretas reduksjonen i gjennosnittsalderen ved å la alle nye studenter være ett år yngre enn det so er tilfellet i basiskjøringen, og so står gjengitt i figur 4.1. I eksperient nr. 3 opprettholdes den relative aldersfordelingen, ens gjennosnittsalderen blir lavere. Vi ser at eksperient 1 og eksperient 3 i llustrerer hver av deleffektene i eksperient 2. Vi får dered studert den isolerte virkningene på salet arbeidstilbud både av endret aldersprofil og av redusert gjennosnittsalder for de nye sykepleierstudentene. I det fjerde eksperientet forutsettes det at alle nye sykepleierstudenter er 19 år ved tidspunktet for opptak. Felles for eksperientene er at endret ønster trer i kraft fra og ed 1993-opptaket og ut freskrivingsperioden, og at alle andre forhold holdes konstante og identiske ed grunnlaget for basiskjøringen av HELSEMD. Figur 4.5 rapporterer resultatene fra de tre første eksperientene, ens figur 4.6 illustrerer resultatet fra eksperientet hvor alle nye sykepleierstudenter er 19 år gale. Figur 4.5 viser en tendens til at arbeidstilbudet fra sykepleierne går ned de første årene etter at alderen på nye sykepleierstudenter blir redusert. I det første eksperientet, hvor vi holdt gjennosnittsalderen uendret og lot alle nye sykepleierstudenter være 26 år gale, ser vi at virkningen på det totale arbeidstilbudet tilnæret er lik null fre til år 21. I tidsintervallet ello årene 21 og 24 blir det iidlertid en betydelig økning i årsverkstilbudet i forhold til basiskjøringen. Det hele topper seg rundt år 228 hvor vi får 4 7 flere tilbudte årsverk enn tilfellet er for basiskjøringen. Økningen i arbeidstilbudet i perioden fra 21 til 24 kan tolkes so en effekt av at populasjonen idlertidig får en endret alderssaensetning so virker gunstig på arbeidstilbudet. gså etter år 24 er nettovirkningen av endringen i aldersfordelingen positiv, en denne effekten er beskjeden og ed beregnet størrelsesorden lik 3 årsverk. Ved å saenholde resultatene fra det første og det andre eksperientet, får vi et ensartet ønster fre ot år 228. Deretter blir det et vedvarende positivt skift i arbeidstilbudet so følge av at populasjonen gjennogående blir ett år yngre i eksperient nr. 2. Den peranente, langsiktige økningen i arbeidstilbudet under det første eksperientet, er ye lavere Figur 4.5. Endring i salet årsverkstilbud fra sykepleiee so følge av endret aldersprofil ved opptak til sykepleierhøgskolene Antall årsverk al å al ^ Eksperient Eksperient 2 Eksperient 3 al L!1 Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå enn tilsvarende økning i arbeidstilbudet under det andre eksperientet. Eksperient 4 rn L!1 å 1/4 al rn._ I det tredje eksperientet er gjennosnittsalderen for nye sykepleierstudenter redusert ed ett år satidig so det relative aldersønsteret fra figur 4.1 blir opprettholdt. Fra figur 4.5 ser vi at vi får en negativ nettoeffekt på arbeidstilbudet fre ot år 223, og deretter en positiv nettoeffekt. Ved å saenligne eksperient nr. 2 og 3, ser vi at eksperient nr. 2 koer gunstigst ut derso ønsket er å få flere årsverk ut av et gitt utdanningssyste ved å senke gjennosnittsalderen på studentene ed ett år, når vi holder alle andre faktorer konstante. Figur 4.6 gjengir resultatene fra eksperient nr. 4 hvor studentene ble forutsatt å være 19 år ved opptak til sykepleierstudiet. Figur 4.6 viser at arbeidstilbudet fra sykepleierne går ned de første 25 årene etter at alderen på nye syke- Figur 4.6. Endring i salet årsverkstilbud fra sykepleiee so følge av at alle studentene er 19 år ved opptak til de norske sykepleierhøgskolene. Antall årsverk Kilde: HELSEMD, Statistisk sentralbyrå Lf1 Ln C 19