Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen"

Transkript

1 Flosonekartprosjektet Floberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Turid-Anne Drageset D O K U M E N T

2 Floberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000

3

4 Dokuent nr 4 Floberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Capingplass ved Dovre (Foto: K. Schult) ISSN: Saendrag: Eneord: So grunnlag for vannlinjeberegning og flosonekartlegging er det utført floberegning for sju elvestrekninger i Otta og Gudbrandsdalslågen nord for Losna i forbindelse ed Flosonkartprosjektet i NVE. Kulinasjonsvannføringer for floer ed forskjellige gjentaksintervall er beregnet for til saen 27 punkter. Til kalibrering av hydraulisk odell er det også gjort beregninger av vannføring for observerte vannlinjer under floen i Floberegning, flovannføring, Otta, Gudbrandsdalslågen Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Februar

5 Innhold Tabeller og figurer 3 Forord 4 Saendrag 5 1. Beskrivelse av oppgaven Avgrensning av delprosjektene so skal kartlegges Beskrivelse av vassdraget Ottavassdraget Gudbrandsdalslågen nord for Losna Hydroetriske stasjoner Hydroetriske stasjoner i Ottavassdraget Hydroetriske stasjoner i Gudbrandsdalslågen Karakterisitske vannføringsverdier og observerte floer Flofrekvensanalyser Flofrekvensanalyser for Ottavassdraget Flofrekvensanalyser for Gudbrandsdalslågen Regional analyse Beregnede flovannføringer Døgniddelfloer i Ottavassdraget Døgniddelfloer i Gudbrandsdalslågen Kulinasjonsvannføringer i Ottavassdraget og Gudbrandsdalslågen Kalibreringsdata til hydraulisk odell Observerte floer Usikkerhet 39 Referanser 40 2

6 Tabeller Tabell 1 De fe største floene for ålestasjonene Sælatunga, Lal, Rosten og Losna s.16 Tabell 2 Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Ottavassdraget, Q T s.17 Tabell 3 Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Ottavassdraget, s.18 Tabell 4 Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Gudbrandsdalslågen, Q T s.21 Tabell 5 Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Gudbrandsdalslågen, s.22 Tabell 6 Regional flofrekvensanalyse på årsfloer, Q T s.24 Tabell 7 Grunnlag for beregning av døgniddelflo i Ottavassdraget s.25 Tabell 8 Flovannføringer ved ulike punkter i Ottavasssdraget, døgniddel i s.26 Tabell 9 Flovannstander i Vågåvatn, døgniddel i eter s.26 Tabell 10 Grunnlag for beregning av døgniddelflo i Gudbrandsdalslågen s.28 Tabell 11 Flovannføringer ved ulike punkter i Gudbrandsdalslågen, døgniddel i s.29 Tabell 12 Flovannstander i Losna, døgniddel i eter s.29 Tabell 13 Flovannføringer i Gudbrandsdalslågen inkludert Ottavassdraget, s.31 kulinasjonsvannføringer i Tabell 14 Kulinasjonsvannstander () i Vågåvatn og Losna s.31 Tabell 15 Sahørende verdier for vannføring i hovedelva ved kulinasjon i sideelvene s.33 Tabell 16 Kulinasjonsvannføring () under floen i 1995 s.35 Tabell 17 Kulinasjonsvannstander () under floen i 1995 s.35 Figurer Figur 1 Kartskissse over Otta og Gudbrandsdalslågen s.8 Figur 2 Hypsografisk kurve for Ottavassdraget s.9 Figur 3 Hypsografisk kurve for Gudbrandsdalslågen oppstrøs Losna s.10 Figur 4 Karakteristiske hydrologiske data for Otta ved Lal s.13 Figur 5 Karakteristiske hydrologiske data for Lågen ved Rosten s.13 Figur 6 Karakteristiske hydrologiske data for Lågen ved Losna s.14 Figur 7 Vannføringen ved Lal i 1994 s.14 Figur 8 Vannføringen ved Rosten i 1937 s.15 Figur 9 Vannføringen ved Losna i 1975 s.15 Figur 10 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Lal i Otta s.18 Figur 11 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Fredriksvatn i Otta s.19 Figur 12 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Akslen i Bøvra s.19 Figur 13 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Sælatunga i Finna s.20 Figur 14 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Tora i Tora s.20 Figur 15 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Losna i Gudbrandsdalslågen s.22 Figur 16 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Dobås i Jora s.23 Figur 17 Flofrekvensanalyse for ålestasjon Rosten i Gudbrandsdalslågen s.23 Figur 18 Floforløp for 1938-floen (døgniddelverdier) i forskjellige deler av vassdraget s.38 Figur 19 Floforløp for 1995-floen (døgniddelverdier) i forskjellige deler av vassdraget s.38 3

7 Forord Flosonekartlegging er et viktig hjelpeiddel i arealdisponering langs vassdrag og for beredskapsplanlegging. NVE arbeider ed å lage flosonekart for floutsatte elvestrekninger i Norge. So et ledd i utarbeidelse av slike kart å flovannføringer beregnes. Grunnlaget for floberegninger er NVEs ofattende database over observerte vannstander og vannføringer, og NVEs hydrologiske analyseprograer, for eksepel det so benyttes for flofrekvensanalyser. Denne rapporten gir resultatene av en floberegning so er utført i forbindelse ed flosonekartlegging av flere elvestrekninger i Otta og Gudbrandsdalslågen. Rapporten er utarbeidet av Turid-Anne Drageset og kvalitetskontrollert av Lars Evan Pettersson. Oslo, februar 2000 Kjell Repp avdelingsdirektør Sverre Husebye seksjonssjef 4

8 Saendrag Floberegningen for Gudbrandsdalslågen, inkludert Ottavassdraget, oppstrøs utløpet av Losna ofatter sju delprosjekter i Flosonekartprosjektet i NVE. Disse er ved tettstedet Lo, ved tettstedet Vågåo, ved tettstedet Otta, ved Lesjaleirene, ved Selsyrene, ved Harpefossen-Hundorp og ved Frya-Losna. Floberegningen for disse delprosjektene er basert på vannføringsobservasjoner fra ålestasjonene Lal, Fredriksvatn, Akslen, Sælatunga, Tora, Vågåvatn og Ofossen i Ottavassdraget og ålestasjonene Losna, Harpefoss, Dobås (i Jora), Eide, Rudi (i Frya) og Rosten langs Lågen. Det er beregnet kulinasjonsvannføringer ved forskjellige gjentaksintervall på floer ved til saen 27 punkter i OttaLågen. Resultatet av beregningene ble: Delprosjekt nr. Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_34 Otta i innløpet til Ski Bøvra oppstrøs Lo sentru fs 002_33 Otta i utløpet av Vågåvatnet I Finna Otta nedstrøs saløp ed Finna fs 002_31 Otta før saløp ed Lågen fs 002_35 Lågen nedstrøs tilløp fra Lora Lågen ved Botthei fs 002_32 Lågen ved Nord-Sel bru Lågen oppstrøs tilløp fra Ula fs 002_31 Lågen nedstrøs tilløp fra Ula Lågen oppstrøs saløpet ed Otta Lågen nedstrøs saløpet ed Otta fs 002_30 Lågen ved Harpefoss Lågen ved Hundorp bru fs 002_29 Lågen oppstrøs saløp ed Frya I Frya Lågen nedstrøs saløpet ed Frya Lågen oppstrøs saløpet ed Våla I Våla Lågen nedstrøs saløp ed Våla Lågen før saløp ed Trosa I Trosa Lågen etter saløp ed Trosa Lågen ved utløpet av Losna Delprosjekt nr. V M V 10 V 20 V 50 V 100 V 200 V 500 fs 002_34 Vågåvatn, SK-høyde 363,22 363,63 363,80 363,99 364,14 364,27 364,44 fs 002_29 Losna, SK-høyde 182,49 183,28 183,60 183,98 184,26 184,54 184,89 5

9 Sideelvene Bøvra og Finna til Otta og sideelvene Frya, Våla og Trosa til Lågen kulinerer i forkant av kulinasjonen i hovedelven. Dette har betydning for beregning av flovannføringer i hovedelva nedstrøs tilløp fra sideelvene. Beregning av vannføringen i hovedelva under kulinasjonen i de forskjellige sideelvene ga følgende resultat: Delprosjekt nr. Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_34 Bøvra oppstrøs Lo sentru I Vågåvatn (vst., SK-høyder i ) 362,92 363,33 363,50 363,69 363,84 363,97 364,14 fs 002_33 I Finna Otta nedstrøs saløp ed Finna fs 002_29 I Frya Lågen nedstrøs saløp ed Frya I Våla Lågen nedstrøs saløp ed Våla I Trosa Lågen nedstrøs saløp ed Trosa

10 1. Beskrivelse av oppgaven Flosonekart skal konstrueres for floutsatte elvestrekninger langs Ottavassdraget og langs Gudbrandsdalslågen. I Ottavassdraget er det tre delprosjekter. Disse er ved Lo sentru der Bøvra renner inn i Otta, ved Vågåo der Finna tilløper Otta og ved Otta sentru der Otta øter Gudbrandsdalslågen. I Gudbrandsdalslågen er det fe delprosjekter nord for Losna. Disse er ved Lesjaleirene, ved Selsyrene, ved Otta sentru der Otta tilløper Gudbrandsdalslågen og på strekningen ello Harpefoss, Hundorp, Frya, Fåvang til innløpet i Losna. Strekningene er tegnet inn på figur 1. Nærere beskrivelse av avgrensning av elvestrekningene i de ulike delprosjektene er gitt under. So grunnlag for denne konstruksjon skal idlere flo og floer ed gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år beregnes for de aktuelle elvestrekningene. Kalibreringsdata til hydraulisk odell skal freskaffes for floen i Avgrensning av delprosjektene so skal kartlegges Ottavassdraget Delprosjekt 1. (fs 002_34) Delprosjekt 2. (fs 002_33) Delprosjekt 3. (fs 002_31) Lo tettsted. Oppstrøs avgrensing er ved Marstein i Bøvra og Otta (Ski) før saløpet ed Bøvra. Nedre avgrensning er i Otta rett nedstrøs saløpet ed Bøvra. Vågåo. Oppstrøs avgrensning er ved utløpet av Vågåvatn og i Finna rett oppstrøs saløpet ed Otta. Nedre avgrensing er rett nedstrøs saløpet ed Finna. Otta tettsted. Avgrensning er i Otta rett oppstrøs saløpet ed Gudbrandsdalslågen. Prosjektet henger saen ed prosjekt nr. 3 i Gudbrandsdalslågen. Gudbrandsdalslågen Delprosjekt 1. (fs 002_35) Delprosjekt 2. (fs 002_32) Delprosjekt 3. (fs 002_31) Lesjaleirene. Øvre avgrensning er i orådet der Lora tilløper Gudbrandsdalslågen. Nedre avgrensning er ved Botthei. Selsyrene. Øvre avgrensning er ved Nord-Sel, nedre avgrensning er ved Sel rett oppstrøs tilløpet fra Uladalen. Otta tettsted. Øvre avgrensing er ved Selsverket rett nedstrøs tilløpet fra Uladalen. Nedre avgrensing er ved Kringen rett nedstrøs tilløpet fra Otta. Prosjektet henger saen ed prosjekt nr. 3. i Ottavassdraget. Delprosjekt 4. (fs 002_30) Delprosjekt 5. (fs 002_29) Hundorp. Harpefossen til Hundorp. RingebuFåvang. Hundorp til Losna. Prosjektnuer i parentes refererer til delprosjektnuer i Flosonekartprosjektet. 7

11 N 0 25 k Figur 1. Kart over Otta og Gudbrandsdalslågen. Strekninger so skal flosonekartlegges, og so det er gjort floberegninger for, er inntegnet. 8

12 2. Beskrivelse av vassdraget 2.1. Ottavassdraget Ottavassdraget er et sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen, so videre er en del av Gloavassdraget. Det strekker seg i vest-østlig retning fra Strynefjellet på hovedvannskillet ot vest til tettstedet Otta i Gudbrandsdalen i øst. I sør er vassdraget avgrenset av Jotunheien. Nedbørfeltet er på 4066 k 2, og er ca 123 k langt. Det er et høytliggende vassdrag ed store høydeforskjeller. Bortiot 80 % av vassdraget ligger over 1000 oh. Høyeste punkt i vassdraget er Galdhøpiggen i Jotunheien ed 2469 oh., so har avrenning ot Bøvra i Bøverdalen. Laveste punkt er tettstedet Otta på ca. 300 oh., i saløpet ello Otta og Gudbrandsdalslågen. Otta, so har sitt utspring på hovedvannskillet, og Bøvra, so har sitt opphav i Jotunheien, drenerer begge inn i Ski. Finna tilløper Otta ved tettstedet Vågåo nedenfor Vågåvatn. Herfra går dreneringen salet via Lal til tettstedet Otta. Videre blir benevnelsen Ski brukt o strekningen fra Rastadstrondi til Lo. Vågåvatn strekker seg fra Garo til Vågåo. Ottavassdraget har effektiv sjøprosent på 0,49 %, og snaufjellprosent på ca. 70 %. Vassdraget er preget av vårfloer. Årlig iddelavrenning i vassdraget er ca. 27 ls*k 2 (ved Lal ), en variasjonene i årlig iddelavrenning er store innenfor feltet. Den varierer fra 60 ls*k 2 i de høytliggende orådene okring Strynefjellet til ca. 13 ls*k 2 i de laveste orådene okring Otta. Vannføringen i Otta er liten på vinteren fra nov.des. til april. Siden store deler av feltet ligger over tregrensen og har stabile vinterforhold vil avrenningen øke kraftig i ai og juni i forbindelse ed snøseltingen. Vanligvis opptrer alle store floer i hovedelva i ånedene juni, juli og august. Otta er regulert. Det er fire reguleringsagasin i vassdraget; Breiddalsvatn, Rauddalsvatn, Aursjøen og Tesse. Disse reguleringene har so regel indre innvirkning på flobildet i hovedelva. Reguleringsprosenten i Ottavassdraget ved Eidefossen kraftverk er på 12,2 % Høyde (oh.) Høyeste punkt: 2469 oh. Median høyde: 1320 oh. Laveste punkt: 300 oh Prosent Figur 2. Hypsografisk kurve for Ottavassdraget. Areal 4066 k 2. 9

13 2.2. Gudbrandsdalslågen nord for Losna Lågenvassdraget utgjør en del av Gloavassdraget. Ottavassdraget, so beskrevet i kap. 2.1, inngår i Lågenvassdraget. Lågenvassdraget strekker seg i nordvest-sørøstlig retning fra Strynefjell- og Dovrefjellsorådet på hovedvannskillet i nord, ned til Årnes i saløpet ello Gudbrandsdalslågen og Gloa. Vassdraget avgrenses ot vest av Jotunheien og ot øst av Dovrefjell og Rondane. Hele nedbørfeltet til Gudbrandsdalslågen er på k 2. I dette dokuentet skal strekningen fra utløpet av Losna og nordover floberegnes. Denne delen av nedbørfeltet utgjør et areal på k 2, og er i luftlinje ca. 170 k langt. Høyeste punkt er Galdhøpiggen på 2469 oh., laveste punkt er ved Losna på ca. 181 oh. Gudbrandsdalslågen har utspring i Lesjaskogsvatn. Nord for Lesja tilløper Lora fra sørvest, og ved Dobås renner Jora inn i Lågen. Ved tettstedet Otta har Lågen saløp ed elva Otta vestfra. Ottavassdraget utgjør bortiot 40 % av den delen av Lågenvassdraget so her skal floberegnes. På strekningen ello tettstedet Otta og Losna får Lågen bidrag fra flere større sideelver: Sjoa, Vinstra, Frya, Våla og Trosa. Gudbrandsdalslågen nord for Losna har en effektiv sjøprosent på 0,16 %, og en snaufjellprosent på 61 %. Vassdraget er preget av vårfloer. Årlig iddelavrenning er ca. 22 ls*k 2 (ved Losna ), og den årlige iddelavrenningen varierer fra 60 ls*k 2 i de høytliggende orådene okring Strynefjellet til ca. 10 ls*k 2 i de laveste orådene okring Losna. I Gudbrandsdalslågen er det, i likhet ed i Ottavassdraget, vårfloer so doinerer grunnet stor snøselting. Flosituasjoner inntrer vanligvis i ånedene ai, juni og juli. Gudbrandsdalslågen er regulert. Otta er regulert so beskrevet i kap.2.1. Videre er Vinstravassdraget regulert ed følgende agasiner: Bygdin, Vinsteren, Kaldfjord, Øyangen, Olstappen og Heidalsvatn. Reguleringsprosenten for Lågen ved Hunderfossen kraftverk nedstrøs Losna er 12,6 %. I tillegg er det flere reguleringer i Gudbrandsdalslågen sør for Losna, en disse beskrives ikke her. Basert på odellstudier av floen i 1995 ved Losna i Gudbrandsdalslågen, har det vist seg at reguleringene i vassdraget har en viss flodepende effekt (Wathne & Alfredsen 1998) Høyde (oh.) Høyeste punkt: 2469 Median høyde: 1140 Laveste punkt: Prosent Figur 3. Hypsografisk kurve for Gudbrandsdalslågenvassdraget oppstrøs Losna (inkludert Otta). Areal k 2. 10

14 3. Hydroetriske stasjoner 3.1. Hydroetriske stasjoner i Ottavassdraget De viktigste hydroetriske stasjonene i Ottavassdraget er 2.25 Lal, Fredriksvatn, Akslen, Sælatunga, Tora, Vågåvatn og Ofossen. Se figur 1 for lokalisering av ålestasjonene Lal er den ålestasjonen so ligger lengst ned i hovedelva, ed et nedbørfelt på 3942 k 2. Stasjonen har vært i drift siden Reguleringsprosenten er 12,2 %. Vannføringskurven er god. Største vannføringsåling er 868. Dette tilsvarer ca. 126 % av iddelflo Fredriksvatn ligger i Otta på strekningen ello Heggebotvatn og Pollvatn. Nedbørfeltet er 935 k 2. Målestasjonen har vært i drift siden 1933, en ble regulert i Vannføringskurven er brukbar. Største vannføringsåling er 124. Dette utgjør ca. 63 % av iddelflo. Stasjonen er påvirket av reguleringen i Breiddalsvatn og Rauddalsvatn Akslen ligger langt ned i Bøvra, ca. 6 k oppstrøs Lo sentru. Nedbørfeltet er 791 k 2. Måleserien strekker seg over perioden , en før 1961 er den saenkoblet ed ålestasjon 2.94 Marstein, so har dårlig vannføringskurve. Måleperioden for Akslen er derfor valgt å gjelde fra Feltet er uregulert. Vannføringskurven regnes for å være god etter Største vannføringsåling er 187. Dette utgjør ca. 102 % av iddelflo Sælatunga ligger langt ned i Finna, so tilløper Otta ved Vågåo. Nedbørfeltet er 454 k 2. Målestasjonen har vært i drift siden 1966, ed avbrudd i fe år i perioden Vannføringskurven er brukbar. Største vannføringsåling er 58,7. Dette utgjør ca. 56 % av iddelflo. Stasjonen er ikke påvirket av reguleringer Tora ligger nederst i Tora etter tilløpet fra Føysa, og rett før saløpet ed Otta. Stasjonen har observasjoner siden 1966, og er uregulert. Nedbørfeltet er 260 k 2. Vannføringkurven er brukbar. Største vannføringsåling er 75,8. Dette utgjør ca. 64 % av iddelflo Vågåvatn ligger i Vågåvatn. Vannføringsålinger gjøres i utløpet. Nedbørfeltet er 3415 k 2. Målinger har foregått siden Vannføringskurven er brukbar. Største vannføringsåling er 312. Dette utgjør ca. 53 % av iddelflo. Stasjonen er påvirket av reguleringene i Breiddalsvatn, Rauddalsvatn, Aursjøen og Tesse Ofossen ligger i Otta ca. 3 k oppstrøs innløpet til Ski. Nedbørfeltet er 1576 k 2. Målinger har foregått siden Vannføringskurven er brukbar. Største vannføringsåling er 436. Dette utgjør ca. 117 % av iddelflo. Stasjonen er påvirket av reguleringene i Breiddalsvatn, Rauddalsvatn og Aursjøen Hydroetriske stasjoner i Gudbrandsdalslågen De viktigste hydroetriske stasjonene langs Gudbrandsdalslågen er Losna, Harpefoss, Dobås, Lesjaskogsvatn, Eide og Rosten. Se figur 1 for lokalisering av ålestasjonene. 11

15 2.145 Losna er plassert i Losna, et stykke sør for Fåvang. Nedbørfeltet er på k 2. Vannføringsålinger gjøres i utløpet. Målinger har pågått i over hundre år siden 1896, og vannføringskurven regnes for å være god. Største vannføringsåling er Dette utgjør ca. 113 % av iddelflo. Vassdraget inkluderer reguleringer både i Ottavassdraget og i Vinstravassdraget. Reguleringsprosenten er 12,6 % Harpefoss lå ved Harpefossen kraftstasjon nord for tettstedet Harpefoss. Nedbørfeltet er 9647 k 2. Målinger foregikk i perioden Vannføringskurvens kvalitet er usikker. Største vannføringsåling er Dette utgjør ca. 109 % av iddelflo. I idten av 50-åra tilko flere reguleringsagasiner i Vinstravassdraget. Stasjonen er påvirket av reguleringene i Ottavassdraget og Vinstravassdraget Dobås ligger i Jora før saløpet ed Gudbrandsdalslågen. Nedbørfeltet er 490 k 2. Målinger har pågått siden 1967, og stasjonen er ikke regulert. Vannføringskurven er brukbar. Største vannføringsåling er 91,7. Dette utgjør ca. 90 % av iddelflo Lesjaskogvatn er plassert i østenden av Lesjaskogsvatn helt øverst i Gudbrandsdalslågen. Lesjaskogsvatn drenerer både vestover ut i Raua og østover ut i Gudbrandsdalslågen. Det er dered probleatisk å bestee feltarealet for den delen av nedbørfeltet so drenerer østover. Observasjoner har foregått siden 1972, og feltet er ikke regulert. Vannføringskurven er ikke spesielt god, pga. probleatikken ed toveis avrenning. Største vannføringsåling er 5,04. Dette utgjør ca. 60 % av iddelflo Eide er plassert rett oppstrøs tettstedet Vinstra. Nedbørfeltet er 7826 k 2. Målinger har pågått siden Vannføringskurven antas å være brukbar. Største vannføringsåling er 702. Dette utgjør ca. 67 % av iddelflo. Stasjonen er påvirket av reguleringene i Ottavassdraget Rosten ligger rett nord for Selsyrene, før saløpet ed Otta. Nedbørfeltet er 1824 k 2. Observasjoner har foregått helt siden Feltet er uregulert. Vannføringskurven er brukbar. Største vannføringsåling er 370. Dette utgjør ca. 119 % av iddelflo. Benyttede feltareal er fastlagt ved nye beregninger av Seksjon for geoinforasjon (HG), og kan avvike noe fra de arealer so er oppgitt i Hydrologisk avdelings database, Hydra II Karakteristiske vannføringsverdier og observerte floer Figur 4-6 viser karakteristiske vannføringsverdier for hver dag i løpet av året for de viktigste ålestasjonene i vassdraget so skal kartlegges, ålestasjonen Lal langt ned i Otta, Rosten i Lågen før saløpet ed Otta og Losna lengst ned. Øverste kurve (ax) viser største observerte vannføring og nederste kurve (in) viser inste observerte vannføring i løpet av åleperioden. Den idterste kurven (ed) er ediankurven, dvs. det er like ange observasjoner i løpet av referanseperioden so er større og indre enn denne. De øvrige kurvene (1.kv og 3.kv) viser henholdsvis 25- og 75-persentilen for observasjonene. Med 25- persentilen forstås at 25 % av observasjonene ligger under den vannføringen, og tilsvarende ed 75-persentilen, 75 % av observasjonene ligger under. Mediankurvene i figur 4-6 viser idlere vannføringsforhold over en lang årrekke, en illustrerer dårlig hvordan vannføringen faktisk varierer i et enkelt år. I figur 7-9 er vannføringen vist for de sae ålestasjonene for år ed otrent noral årsvannføring. 12

16 Tabell 1 gir en oversikt over døgniddelvannføringen ved de største floene i observasjonsperioden for utvalgte ålestasjoner i Otta og Gudbrandsdalslågen. Mer o observerte store floer i Otta og Lågen i kap. 7. Figur 4. Karakteristiske hydrologiske data for Otta ved Lal. Figur 5. Karakteristiske hydrologiske data for Lågen ved Rosten. 13

17 Figur 6. Karakteristiske hydrologiske data for Gudbrandsdalslågen ved Losna vannføring Lal ver:0 iddelverdier HYDAG_POINT Døgn verdier Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 7. Vannføringen ved Lal i

18 vannføring Rosten ver:0 iddelverdier HYDAG_POINT Døgn verdier Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 8. Vannføringen ved Rosten i vannføring Losna ver:1 iddelverdier HYDAG_POINT Døgn verdier Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 9. Vannføringen ved Losna i

19 Tabell 1. De fe største floene i løpet av observasjonsperioden for ålestasjonene Sælatunga, Lal, Rosten og Losna. Stasjon Observasjonsperiode År Dato Døgniddelvannføring, 2.25 Lal Losna Sælatunga Rosten

20 4. Flofrekvensanalyser Flofrekvensanalysene so er utført både i Otta og i Lågen er utført på årsfloer, dvs. at frekvensanalysene er basert på de høyeste observerte døgniddelvannføringene hvert år. I disse vassdragene er vårflo doinerende, en det er gjennogående observert én stor høstflo ved de fleste ålestasjonene so får betydning for frekvensanalysen, floen i begynnelsen av septeber i Denne floepisoden inngår i frekvensanalysene Flofrekvensanalyse for Ottavassdraget De fleste store floer ved de hydroetriske stasjonene i Ottavassdraget opptrer i ånedene ai - juli, og er priært forårsaket av snøselting. Enkelte store høstfloer har forekoet. Den største observerte floen ved Lal var den 1. septeber 1938 ed en døgniddelverdi på 1387 (352 lsk 2 ). Tilsvarende floepisode er også registrert so den høyest ålte ved Losna lenger ned i Gudbrandsdalslågen. Reguleringene i Ottavassdraget kan i noen tilfeller ha en viss innvirkning på flovannføringene. Det er utført flofrekvensanalyse på årsfloer for sju ålestasjoner i Ottavassdraget. Resultatet er vist i tabell 2, ed idlere flo ( ) i spesifikke verdier og floer ed forskjellig gjentaksintervall (Q T ) so en faktor i forhold til idlere flo. For stasjoner so er påvirket av regulering er kun data etter siste større regulering benyttet. Disse dataene kan forutsettes å være representative for floforholdene so kan ventes i fretiden. Resultatet av frekvensanalysen for ålestasjonene Lal, Fredriksvatn, Akslen, Sælatunga og Tora er illustrert i figur I tabell 1 i kapittel 3.3 er de største floene so inngår i analysen for de viktigste stasjonene presentert. Tabell 2. Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Ottavassdraget, Q T Stasjon Antall år Varighet døgn Q 10 ls*k 2 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q Lal ,31 1,45 1,62 1,75 1,88 2, Fredriksvatn ,41 1,61 1,87 2,09 2,31 2, Akslen ,37 1,52 1,72 1,86 2,01 2, Sælatunga ,47 1,67 1,93 2,12 2,31 2, Tora ,44 1,62 1,84 2,01 2,18 2, Vågåvatn ,28 1,40 1,57 1,69 1,82 2, Ofossen ,39 1,51 1,65 1,74 1,81 1,90 Store forskjeller i spesifikk idlere flo ello enkelte av stasjonene skyldes store forskjeller i nedbørfeltenes utstrekning. Spesifikke floverdier er noralt adskillig lavere i store enn i så nedbørfelt. I tabell 3 er resultatene for de ulike ålestasjonene presentert ed idlere flo i absolutte verdier,, og floer ed forskjellige gjentaksintervall, Q T, for varighet ett døgn. 17

21 Tabell 3. Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Ottavassdraget,. Stasjon Antall år Varighet døgn Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q Lal Fredriksvatn Akslen Sælatunga Tora Vågåvatn Ofossen Figur 10. Flofrekvensanalyse for ålestasjon Lal i Otta. 18

22 Figur 11. Flofrekvensanalye for ålestasjon Fredriksvatn i Otta. Figur 12. Flofrekvensanalyse for ålestasjon Akslen i Bøvra. 19

23 Figur 13. Flofrekvensanalyse for ålestasjon Sælatunga i Finna. Figur 14. Flofrekvensanalyse for ålestasjonen Tora i Tora. 20

24 4.2.Flofrekvensanalyser for Gudbrandsdalslågen De fleste store floer ved de hydroetriske stasjonene i Gudbrandsdalslågen opptrer i ånedene ai-juni, og er priært forårsaket av snøselting, en også her forekoer store høstfloer. Den største observerte floen ved ålestasjonen Rosten, et stykke nord for Otta, opptrådte den 2. juni 1995, ed en døgniddelverdi på 627 (357 lsk 2 ). Lenger ned i Gudbrandsdalslågen, ved ålestasjonen Losna, er den største observerte floen registrert 2. septeber 1938 ed en døgniddelverdi på 2852 (257 lsk 2 ). Det er utført flofrekvensanalyse på årsfloer for fe ålestasjoner langs Gudbrandsdalslågen og for én konstruert serie. Resultatet er vist i tabell 4, ed idlere flo ( ) i spesifikke verdier og floer ed forskjellig gjentaksintervall (Q T ) so en faktor i forhold til idlere flo. For stasjoner so er påvirket av regulering er kun data etter siste større regulering ed i analysen, ed unntak av Harpefoss (se kap. 5.2). Disse dataene kan forutsettes å være representative for floforholdene so kan ventes i fretiden. Resultatet av frekvensanalysen for Losna, Dobås og Rosten er illustrert i figur I tabell 1 i kapittel 3.3 er de største floene so inngår i analysen for de viktigste stasjonene presentert. Tabell 4. Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Gudbrandsdalslågen, Q T. Stasjon Antall år Varighet døgn Q 10 ls*k 2 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q Losna ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2, Harpefoss ,47 1,68 1,94 2,14 2,33 2, Dobås ,44 1,63 1,86 2,03 2,21 2, Eide ,48 1,69 1,95 2,15 2,35 2, Rosten ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 Konstruert serie ,35 1,48 1,64 1,76 1,88 2,03 Midlet serie 1,36 1,50 1,69 1,83 1,96 2,14 Den konstruerte serien er representativ for Lågen rett nedstrøs saløpet ello Lågen og Otta, dvs. nedstrøs tettstedet Otta. Serien er laget på bakgrunn av serien 2.25 Lal i Ottavassdraget og serien Rosten i Lågen et stykke oppstrøs tettstedet Otta. Disse seriene er skalert opp ed en skaleringsfaktor so representerer økning i feltareal ello ålestasjonene og saløpet. Deretter er døgnverdiene i disse seriene addert, og gir en estiert vannføringsserie nedstrøs saløpet. Frekvensanalysen for den konstruerte serien nedstrøs saløpet ello Lågen og Otta gir lave verdier, spesielt på store gjentaksintervall, i forhold til frekvensanalysen ved Losna. De lave faktorene på høye gjentaksintervall er styrt av én floepisode, der frekvensfaktoren virker noe lav saenliknet ed frekvensfaktorer på lavere gjentaksintervall. Derso denne floepisoden hadde vært utelatt fra frekvensanalysen, ville det sannsynligvis vært valgt en annen frekvensfordeling der faktorene hadde avviket i indre grad fra analysen ved Losna. Rett nedstrøs saløpet benyttes derfor en frekvensanalyse so representerer iddelet av frekvensanalysen for Losna og den konstruerte serien, se Midlet serie i tabell 4. I tabell 5 er resultatene for de ulike ålestasjonene presentert ed idlere flo i absolutte verdier,, og floer ed forskjellige gjentaksintervall, Q T, for varighet ett døgn. 21

25 Tabell 5. Flofrekvensanalyse på årsfloer for ålestasjoner i Gudbrandsdalslågen,. Stasjon Antall år Varighet døgn Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q Losna Harpefoss Dobås Eide Rosten Konstruert serie Figur 15. Flofrekvensanalyse for ålestasjonen Losna i Gudbrandsdalslågen. 22

26 Figur 16. Flofrekvensanalyse for ålestasjonen Dobås i Jora. Figur 17. Flofrekvensanalyse for ålestasjonen Rosten i Gudbrandsdalslågen. 23

27 4.3. Regional analyse Det er også utført en alternativ flofrekvensanalyse for hele nedbørfeltet nord for Losna, der de tre ålestasjonene i feltet ed lange observasjonsserier, Lal, Rosten og Losna, inngår. Analysen er kjørt på hele obervasjonsperioden for stasjonene, og tar ikke hensyn til reguleringer i vassdraget. Resultatet av denne analysen er vist i tabell 6. So det fregår av tabellene 2 og 4 er det betydelige forskjeller i frekvensfaktorene for de ulike ålestasjonene i vassdraget. Denne regionale analysen er dered ikke benyttet i floberegningene for Otta og Lågen, siden det synes er korrekt å variere frekvensfordelingene i ulike deler av feltet, slik det fregår i kap. 5.1 og 5.2. Tabell 6. Regional flofrekvensanalyse, årsfloer, Q T. Varighet døgn Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q ,40 1,57 1,78 1,94 2,11 2,32 24

28 5. Beregnede flovannføringer 5.1 Døgniddelfloer i Ottavassdraget Midlere flo og floer ed gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år er beregnet for sju punkter langs elva Otta. Punktene er valgt på bakgrunn av strekningene so skal flosonekartlegges, beskrevet i kap Resultatene er vist i tabell 7, 8 og 9. Feltarealene er beregnet av Seksjonen for Geoinforasjon (HG). Grunnlaget for beregning av døgnidlet for floer ed forskjellige gjentaksintervall for hvert punkt er presentert i tabell 7. So det fregår av tabellen er ulike kobinasjoner av frekvensfaktorer, Q T, benyttet i forskjellige deler av vassdraget. I innløpet til Ski er den endelige frekvensfordelingen so er valgt beregnet so et iddel av de fire ålestasjonene Fredriksvatn, Akslen, Sælatunga og Tora, en ed spesifikk iddelflo so i Ofossen. I Bøvra oppstrøs Lo sentru er spesifikk iddelflo og frekvensanalysen for Akslen benyttet. I Finna oppstrøs Vågåo er spesifikk iddelflo og frekvensanalysen for Sælatunga benyttet. I Otta på strekningen fra utløpet av Vågåvatn til oppstrøs saløpet ed Gudbrandsdalslågen er frekvensanalysen fra Lal benyttet. Oppstrøs saløpet ed Finna, i utløpet av Vågåvatn, er spesifikk iddelflo fra ålestasjonene Vågåvatn benyttet. Nedstrøs saløpet er sae spesifikke iddelflo so i Lal benyttet. I floepisoder antas vannspeilet i Ski og Vågåvatn å være like høyt. Hele strekningen ello Ski og utløpet av Vågåvatn regnes derfor å utgjøre én saenhengende innsjø ved flo. Vannstanden i SkiVågåvatn ved de ulike gjentaksintervallene er beregnet ved å benytte frekvensanalysen for Lal til å finne flovannføringene. Via vannføringskurven for ålestasjonen i Vågåvatn beregnes de tilsvarende flovannstandene ved ulike gjentaksintervall. Tabell 7. Grunnlag for beregning av døgniddelflo i Ottavassdraget. Delprosjekt nr. angir i hvilket delprosjekt i Flosonekartprosjektet de ulike punktene på elvestrekningen inngår. Delprosjekt nr. Feltareal k 2 ls*k 2 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_34 Otta i innløpet til Ski ,42 1,60 1,84 2,02 2,20 2,45 Bøvra oppstrøs Lo sentru ,37 1,52 1,72 1,86 2,01 2,21 fs 002_33 Otta i utløpet av Vågåvatnet ,31 1,45 1,62 1,75 1,88 2,05 I Finna ,47 1,67 1,93 2,12 2,31 2,57 Otta nedstrøs saløpet ed Finna ,31 1,45 1,62 1,75 1,88 2,05 fs 002_31 Otta før saløpet ed Lågen ,31 1,45 1,62 1,75 1,88 2,05 I tabell 8 er idlere flo,, og floer ed forskjellig gjentaksintervall, Q T, for varighet ett døgn presentert. I tabell 9 er idlere flovannstand i Vågåvatn, V M, ved forskjellige gjentaksintervall presentert. 25

29 Tabell 8. Flovannføringer ved ulike punkter i Ottavassdraget, døgniddel i. Delprosjekt nr. Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_34 Otta i innløpet til Ski Bøvra oppstrøs Lo sentru fs 002_33 Otta i utløpet av Vågåvatnet I Finna Otta nedstrøs saløp ed Finna fs 002_31 Otta før saløp ed Lågen Tabell 9. Flovannstander i Vågåvatn, døgniddel i eter. Delprosjekt nr. V M V 10 V 20 V 50 V 100 V 200 V 500 fs 002_34 Vågåvatn, SK-høyde 363,16 363,57 363,73 364,02 364,06 364,19 364,36 Tabell 9 viser flovannstander i Vågåvatn ved ulike gjentaksintervall. So beskrevet over er flovannstandene beregnet vha. representativ frekvensanalyse på vannføringer ved utløpet av Vågåvatn, so deretter er oregnet til vannstandsverdier via nåværende vannføringskurve. Vannføringskurven for ålestasjonen i Vågåvatn har ett segent, og er gitt på foren: Q = 50,8773 (h-359,8) 2,1839, 359,8 <h<369,8. De tilsvarende flovannstander er også beregnet på alternativ åte ved å utføre flofrekvensanalyse direkte på vannstandserien ved ålestasjonen i Vågåvatn. Dette ga lavere flovannføring ved lave gjentaksintervall og høyere flovannføring ved høyt gjentaksintervall (500 års gjentaksintervall). Største differanse var på 7 c i forhold til valgt etode ved 10 års gjentaksintervall. Forskjellen avtok ed økende gjentaksintervall, og ved 200 års gjentaksintervall ga analysene lik vannstand i Vågåvatn. Ved 500 års gjentaksintervall var forskjellen 4 c. Årsaken til at flofrekvensanalysen fra ålestasjonen Lal er valgt benyttet so representativ ved utløpet av Vågåvatn, er at Lal har en lengre åleserie. Måleserien i Vågåvatn er ideelt sett for kort til å kunne utføre flofrekvensanalyse direkte på serien. 5.2 Døgniddelfloer i Gudbrandsdalslågen Midlere flo og floer ed gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år er beregnet for tjue punkter langs Lågen. Punktene er valgt på bakgrunn av strekningene so skal flosonekartlegges, beskrevet i kap Resultatene er vist i tabell 10. Feltarealene er beregnet av Seksjonen for Geoinforasjon (HG). Grunnlaget for beregning av døgnidlet for floer ed forskjellige gjentaksintervall for hvert punkt er presentert i tabell 10. So det fregår av tabellen er ulike kobinasjoner av frekvensfaktorer, Q T, benyttet i forskjellige deler av vassdraget. 26

30 En saenlikning av frekvensanalysen for Dobås og Rosten viser at avviket, i lokal skala, for de ulike gjentaksintervallene er svært så. En saenligning i regional skala viser at den idlere frekvensanalysen for både Dobås og Rosten også er svært lik frekvensanalysen brukt i innløpet til Ski i Ottavassdraget. I Lågen nord for tettstedet Otta synes derfor frekvensanalysen for Rosten å være representativ langs hovedelva for hele nedbørfeltet. Nedstrøs saløpet ello Otta og Lågen er en idlet frekvensanalyse ello konstruert serie og Losna benyttet, so beskrevet i kap På elvestrekningen ello Harpefoss og Losna regnes frekvensanalyse for Losna å være representativ. I Frya, Trosa og Våla finnes ingen ålestasjoner ed serielengder so gjør det ulig ed separate frekvensanalyser. I disse indre sidevassdragene til Lågen benyttes sae frekvensanalyse so for Dobås. Frya, Trosa, Våla og nedbørfeltet til ålestasjonen Dobås har noenlunde like feltarealer og årsiddelavrenning so ikke avviker i vesentlig grad. Isohydatkart viser at Frya, Trosa og Våla har årsiddelavrenning på lsk 2, ens det sae kartet gir 20,1 lsk 2 for ålestasjonen Dobås. Middelfloen i Frya er beregnet på bakgrunn av ålestasjonen 2.63 Rudi, so er lokalisert langt ned i Frya. Rudi har en observasjonsserie på årlige aksius døgnverdier på 8-9 år ( ), en ed enkelte hull, bl.a. hele året Siden 1995 er året ed desidert høyeste døgniddelvannføring i Frya, er høyeste døgniddel i 1995 viktig i besteelsen av iddelfloen i dette orådet. Dette er løst ved å benytte antatte høyeste observerte døgniddel i 1995 ved stasjonen Frya i beregningen av iddelfloen ved Rudi. Middelfloen i de to sidevassdragene Våla og Trosa er beregnet so en prosentandel av iddelfloen i Frya. Prosentandelen er frekoet ved beregning av iddelflo i hvert av de tre vassdragene Frya, Trosa og Våla vha. floforel. Floforelen gir estiert iddelflo ut fra hovedelvas gradient, effektiv sjøprosent, snaufjellprosent, største høydeforskjell i nedbørfeltet og årsiddelavrenning i de ulike feltene (Wingård 1978). Floforelen ga noe høyt estiat for iddelflo i Frya saenlignet ed iddelflo beregnet so beskrevet over. Antar derfor at iddelfloen beregnet vha. floforler i Våla og Trosa også er noe høyt, en at den prosentvise forskjellen ello de tre sidevassdragene er den sae. I Moksa, so også er et sidevassdrag til Lågen ed tilløp sør for Losna, finnes en ålestasjon Moksa ed observasjonsperiode på 47 år. Nedbørfeltet til Moksa er i sae størrelsesorden so for de uregulerte feltene til Våla og Trosa. Observasjoner fra Moksa kunne vært benyttet til en saenligning av beregnet iddelflo i de tre ovenforliggende uregulerte sidevassdragene, en reguleringene i Moksa gjør en slik saenligning vanskelig. Valgt frekvensanalyse for ulike punkter langs Gudbrandsdalslågen fregår av tabell

31 Tabell 10. Grunnlag for beregning av døgniddelflo i Gudbrandsdalslågen. Delprosjekt nr. angir i hvilket delprosjekt i Flosonekartprosjektet de ulike punktene på elvestrekningen inngår. Delprosjekt nr. Feltareal k 2 ls*k 2 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_35 Lågen nedstrøs tilløp fra Lora ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 Lågen ved Botthei ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 fs 002_32 Lågen ved Nord-Sel bru ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 Lågen oppstrøs tilløp fra Ula ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 fs 002_31 Lågen nedstrøs tilløp fra Ula ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 Lågen oppstrøs saløpet ed Otta ,44 1,62 1,85 2,03 2,20 2,42 Lågen nedstrøs saløpet ed Otta ,36 1,50 1,69 1,83 1,96 2,14 fs 002_30 Lågen ved Harpefoss ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 Lågen ved Hundorp bru ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 fs 002_29 Lågen oppstrøs saløp ed Frya ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 I Frya ,44 1,63 1,86 2,03 2,21 2,43 Lågen nedstrøs saløpet ed Frya ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 Lågen oppstrøs saløpet ed Våla ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 I Våla ,44 1,63 1,86 2,03 2,21 2,43 Lågen nedstrøs saløp ed Våla ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 Lågen før saløp ed Trosa ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 I Trosa ,44 1,63 1,86 2,03 2,21 2,43 Lågen etter saløp ed Trosa ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 Lågen ved utløpet av Losna ,37 1,53 1,74 1,89 2,05 2,26 Middelflo øverst i Lågen, oppstrøs og nedstrøs tilløpet fra Lora, ble forsøkt beregnet vha. feltparaetre. Dette ga urealistiske verdier antaglig pga. probleatikken ed at Lesjaskogsvatn har toveis drenering, både ot vest og øst, so førte til vanskeligheter i besteelse av feltparaetre. I stedet ble iddelfloen i dette punktet beregnet på bakgrunn av ålestasjonen Jora i elva Jora. Isohydatkart viser at Jora har otrent sae årsiddelavrenning (23,4 lsk 2 ) so i Lågen nedstrøs saløpet ed Lora (20-25 lsk 2 ). Antar at spesifikk iddelflo også er i sae størrelsesorden i disse punktene. I Lågen nedstrøs saløpet ed Lora brukes dered sae spesifikke iddelflo so ved ålestasjonen Jora. Basert på observasjonsperioden på 18 år, ble iddelflo beregnet til 239 lsk 2. Ved Botthei, i vestenden av Lesjaleirene, er iddelflo beregnet vha. floforel basert på feltparaetrene hovedelvas gradient, effektiv sjøprosent, snaufjellprosent, største høydeforskjell i nedbørfeltet og årsiddelavrenning. På strekningen fra Nord-Sel bru i nordenden av Selsyrene, rett nedstrøs ålestasjonen Rosten, til oppstrøs saløpet ed Otta, regnes sae spesifikke iddelflo so ved Rosten å være representativ. Nedstrøs saløpet ed Otta er spesifikk iddelflo beregnet ved analyse av den konstruerte serien beskrevet i kap

32 Målestasjonen ved Harpefoss ga urealistisk høy verdi for spesifikk iddelflo. I løpet av de 27 åra ålestasjonen har vært i drift er det foretatt reguleringer i Vinstavassdraget flere ganger i idten av 50-åra. De fleste største floene ved ålestasjonen opptrådte i årene før disse reguleringene, og analyse på hele åleperioden (27 år) gir dered naturlig nok for høyt estiat på dagens iddelflo ved stasjonen. På strekningen ello Harpefoss og Losna er iddelflo derfor bestet etter en skjønnsessig vurdering ed utgangspunkt i iddelfloen ved Eide og ved Losna. På strekningen ello ålestasjonen Eide oppstrøs tettstedet Vinstra til ålestasjonen ved Harpefoss antas iddelfloen å avta fra 134 lsk 2 til 115 lsk 2. Såpass stor reduksjon i spesifikk iddelflo på denne strekningen, saenlignet ed andre strekninger lengre nedstrøs, skyldes tilløpet fra elva Vinstra ed et betydelig nedbørfeltareal. På strekningen fra Harpefoss til oppstrøs saløpet ed Frya antas spesifikk iddelflo å være konstant, dvs. at vannføringen øker ed sae forhold so feltarealet. Dette antas også å være tilfellet på strekningen fra nedstrøs saløpet ed Frya til oppstrøs Våla, og fra nedstrøs Våla til Losna. I tabell 11 er idlere flo,, og floer ed forskjellig gjentaksintervall, Q T, for varighet ett døgn presentert. Tabell 11. Flovannføringer ved ulike punkter i Gudbrandsdalslågen, døgniddel i. Delprosjekt nr. Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_35 Lågen nedstrøs tilløp fra Lora Lågen ved Botthei fs 002_32 Lågen ved Nord-Sel bru Lågen oppstrøs tilløp fra Ula fs 002_31 Lågen nedstrøs tilløp fra Ula Lågen oppstrøs saløpet ed Otta Lågen nedstrøs saløpet ed Otta fs 002_30 Lågen ved Harpefoss Lågen ved Hundorp bru fs 002_29 Lågen oppstrøs saløp ed Frya I Frya Lågen nedstrøs saløpet ed Frya Lågen oppstrøs saløpet ed Våla I Våla Lågen nedstrøs saløp ed Våla Lågen før saløp ed Trosa I Trosa Lågen etter saløp ed Trosa Lågen ved utløpet av Losna Tabell 12. Flovannstander i Losna, døgniddel i eter. Delprosjekt nr. V M V 10 V 20 V 50 V 100 V 200 V 500 fs 002_29 Losna, SK-høyde 182,40 183,18 183,48 183,86 184,13 184,40 184,74 29

33 Tabell 12 viser flovannstander i Losna ved ulike gjentaksintervall. Vannstandsverdiene er beregnet vha. representativ frekvensanalyse på vannføringer ved utløpet av Losna, so deretter er oregnet til vannstandsverdier via den nåværende vannføringskurven. Vannføringskurven for ålestasjonen i Losna har to segent. Segent nr. 2 gjelder for vannstander større enn 180,22 og er gitt på foren: Q = 138,4618 (h-178,67) 1,6716, 180,22 <h<190,0. Flovannstander for Losna er ikke beregnet på alternativ åte ved å utføre flofrekvensanalyse direkte på vannstandserien, slik det er gjort i Vågåvatn Kulinasjonsvannføringer i Ottavassdraget og Gudbrandsdalslågen Kulinasjonsvannføringen kan være adskillig større enn døgniddelvannføringen. Dette er spesielt karakteristisk for så vassdrag ed rask flostigning og spisse floforløp. I større vassdrag er situasjonen ofte slik at avløp fra forskjellige deler av feltet ankoer et og sae punkt i hovedvassdraget på forskjellige tidspunkt. Dered er forholdstallet ello kulinasjonsvannføring og døgniddelvannføring ofte lave. Seltefloer, so er doinerende i disse orådene, har relativt lang varighet og stort volu. Dette gir et depet avløp, og svært ofte et oderat avvik ello oentan- og døgniddelfloen. Kulinasjonsvannføringen anslås ved å analysere de største floene i vassdraget. Forholdstallet (Q o Q id ) ello observert kulinasjonsvannføring (oentanvannføringen) og døgniddelvannføring er beregnet for én eller flere av de største floene ved forskjellige ålestasjoner i vassdragene, avhengig av hvor og når det finnes data ed fin tidsoppløsning (tiesverdier). Resultatet av analysen viser at forholdet Q o Q id, beregnet ut fra observerte data ved enkelte stasjoner der data ed tiesverdier er tilgjengelig, varierer fra % og helt ned i 3-4%. Tilsvarende er også beregnet på de sae floene vha. forler, so uttrykker en saenheng ello forholdet Q o Q id og feltkarakteristika (feltareal og effektiv sjøprosent) (Sælthun 1997). I de øvre deler av vassdraget, i Ottavassdraget og i Lågen nord for tettstedet Otta, ga resultatet fra forlene godt sasvar ed tilsvarende forhold beregnet ut fra de observerte dataene. I disse orådene er kulinasjonsvannføringer derfor beregnet ved forler i punkter der observasjoner angler. I Lågen sør for tettstedet Otta er finoppløselige data under floepisoder kun tilgjengelig for ålestasjonen Eide oppstrøs tettstedet Vinstra. Observerte forholdstall er her 3-4 % ved tre forskjellige floepisoder, ens forelen kun gir 1 %. Ved Losna eksisterer ikke finoppløselige data okring kulinasjonstidspunktet for noen av de største floene, en observasjoner innkoet på flovarslingskontoret under floen i 1995 gir inforasjon o kulinasjonsvannføringen. Kulinasjonsvannføringen var da ca. 0,6 % større enn døgniddelet, ens forelen gir et forholdstall indre enn 1. Dette viser at forelen kan gi urealistiske verdier for store nedbørfelt. På strekningen fra Harpefoss ned til Losna er det derfor valgt å legge vekt på observasjonene ved ålestasjonen Eide, der kulinasjonsvannføringen ved gjentatte flovannføringer er okring 4 % større enn døgniddelet. Benyttede Q o Q id -faktorer og tilsvarende kulinasjonsvannføringer ved ulike gjentaksintervall er presentert i tabell 13. Kulinasjonsvannstander i Vågåvatn og i Losna er beregnet ved oregning av kulinasjonsvannføringer i utløpet av Vågåvatn og Losna (tabell 13) til 30

34 kulinasjonsvannstander via vannføringskurvene. Tabell 14 viser beregnede kulinasjonsvannstander i Vågåvatn og Losna ved ulike gjentaksintervall. Tabell 13. Flovannføringer i Gudbrandsdalslågen inkludert Ottavassdraget, kulinasjonsvannføring i. Delprosjekt nr. Q o Q id Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 fs 002_34 Otta i innløpet til Ski 1, Bøvra oppstrøs Lo sentru 1, fs 002_33 Otta i utløpet av Vågåvatnet 1, I Finna 1, Otta nedstrøs saløp ed Finna 1, fs 002_31 Otta før saløp ed Lågen 1, fs 002_35 Lågen nedstrøs tilløp fra Lora 1, Lågen ved Botthei 1, fs 002_32 Lågen ved Nord-Sel bru 1, Lågen oppstrøs tilløp fra Ula 1, fs 002_31 Lågen nedstrøs tilløp fra Ula 1, Lågen oppstrøs saløpet ed Otta 1, Lågen nedstrøs saløpet ed Otta 1, fs 002_30 Lågen ved Harpefoss 1, Lågen ved Hundorp bru 1, fs 002_29 Lågen oppstrøs saløp ed Frya 1, I Frya 1, Lågen nedstrøs saløpet ed Frya 1, Lågen oppstrøs saløpet ed Våla 1, I Våla 1, Lågen nedstrøs saløp ed Våla 1, Lågen før saløp ed Trosa 1, I Trosa 1, Lågen etter saløp ed Trosa 1, Lågen ved utløpet av Losna 1, Tabell 14. Kulinasjonsvannstander () i Vågåvatn og Losna. Delprosjekt nr. V M V 10 V 20 V 50 V 100 V 200 V 500 fs 002_34 Vågåvatn, SK-høyde 363,22 363,63 363,80 363,99 364,14 364,27 364,44 fs 002_29 Losna, SK-høyde 182,49 183,28 183,60 183,98 184,26 184,54 184,89 De høyeste orådene i Ottavassdraget, Jotunheien, har større høyder enn høytliggende oråder nord i Lågen, Dovrefjell og Rondane. Dette gir større snøagasin og senere snøselting i Ottavassdraget enn i Lågen. Det er dered naturlig å anta at flotopper fra Lågen nord for Otta har passert og er på retur når flotopper fra Ottavassdraget når Lågen. I 31

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Lakselva i Misvær

Flomberegning for Lakselva i Misvær Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Lakselva i Misvær Lars-Evan Pettersson 2 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Lakselva i Misvær (162.7Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Dokument nr

Detaljer

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Erik Holmqvist 5 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund (311. Z) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Flomberegning for Aureelva

Flomberegning for Aureelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Aureelva Thomas Væringstad 9 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Aureelva (097.72Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 9-2007 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Leira

Flomberegning for Leira Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Leira Lars-Evan Pettersson 16 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Leira (002.CAZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 16-2005 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Oltedalselva

Flomberegning for Oltedalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Oltedalselva Erik Holmqvist 12 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Oltedalselva (030.1Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 12-2005 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Figgjo

Flomberegning for Figgjo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Figgjo Lars-Evan Pettersson 15 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Figgjo (028.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Dokument nr 15-2003 Flomberegning

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

Flomberegning for Tanavassdraget

Flomberegning for Tanavassdraget Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Tanavassdraget Lars-Evan Pettersson 8 2002 D O K U M E N T Flomberegning for Tanavassdraget (234.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2002 Dokument nr 8 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien

Detaljer

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland. Thomas Væringstad

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland. Thomas Væringstad Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Thomas Væringstad 1 2015 O P P D R AG S R A P P O R T A Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Flomberegning for Namsen

Flomberegning for Namsen Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Namsen Lars-Evan Pettersson 19 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Namsen (139.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr 19-2007 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Rauma (103.Z)

Flomberegning for Rauma (103.Z) Flomberegning for Rauma (103.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 8-2004 Flomberegning for Rauma (103.Z) Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Lars-Evan Pettersson

Detaljer

Flomberegning for Mjøsa og Vorma. Flomsonekartprosjektet Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Mjøsa og Vorma. Flomsonekartprosjektet Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Mjøsa og Vorma Flomsonekartprosjektet Lars-Evan Pettersson 23 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument nr 23

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Vansjø og Mosseelva Lars-Evan Pettersson 3 2008 D O K U M E N T Flomberegning for Vansjø og Mosseelva (003.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Dokument nr 3-2008 Flomberegning

Detaljer

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Lars-Evan Pettersson 9 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Oppdragsrapport

Detaljer

Flomberegning for Spjelkavikelva

Flomberegning for Spjelkavikelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Spjelkavikelva Lars-Evan Pettersson 5 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Spjelkavikelva (101.5Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr 5-2007

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Flomberegning for Ulefoss

Flomberegning for Ulefoss Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ulefoss Lars-Evan Pettersson 5 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Ulefoss (016.BZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr 5-2006 Flomberegning

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Flomberegning for Gaulavassdraget (122.Z) Flomsonekartprosjektet Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Gaulavassdraget (122.Z) Flomsonekartprosjektet Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Gaulavassdraget (122.Z) Flomsonekartprosjektet Lars-Evan Pettersson 15 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Gaulavassdraget (122.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Vigga

Flomberegning for Vigga Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Vigga Erik Holmqvist 11 2004 D O K U M E N T Flomberegning for Vigga (012.EBZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 11-2004 Flomberegning for

Detaljer

Flomberegning for Gudbrandsdalsvassdraget (002.DZ) Ann-Live Øye Leine 127

Flomberegning for Gudbrandsdalsvassdraget (002.DZ) Ann-Live Øye Leine 127 Flomberegning for Gudbrandsdalsvassdraget (002.DZ) Ann-Live Øye Leine 127 2015 R A P P O R T Rapport nr 127-2015 Flomberegning for Gudbrandsdalsvassdraget (002.DZ) Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Tabell 1. Tilsigsserier hvor vannføringskurvene er endret siden våren 2010.

Tabell 1. Tilsigsserier hvor vannføringskurvene er endret siden våren 2010. Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 28.06.2011 Saksnr.: NVE 03388-3 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HH Erlend Moe Oppdatering av tilsigsserier

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Flomberegning for Stjørdalselva

Flomberegning for Stjørdalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Stjørdalselva Lars-Evan Pettersson 13 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Stjørdalselva (124.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Dokument nr 13-2003

Detaljer

Flomberegning for Årdalselva

Flomberegning for Årdalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Årdalselva Lars-Evan Pettersson 14 2004 D O K U M E N T Flomberegning for Årdalselva (033.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 14-2004 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Eidfjordvassdraget

Flomberegning for Eidfjordvassdraget Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Eidfjordvassdraget Lars-Evan Pettersson 1 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Eidfjordvassdraget (050.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument

Detaljer

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Bygland kommune Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten av et tredje løp på flomvannstandene i Åraksfjord 2015-03-27 Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord Vurdering effekten

Detaljer

Flomberegning for Flaksvatn i Tovdalselva (020.A8)

Flomberegning for Flaksvatn i Tovdalselva (020.A8) Floberegning for Flaksvatn i Tovdalselva (020.A8) Flosonekartprosjektet Revidert versjon, januar 2004 Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokuent nr 14-2003 Floberegning for Flaksvatn Utgitt av:

Detaljer

Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland

Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland Notat Til: Fra: Ansvarlig: Dato: Vår ref.: Arkiv: Kopi: Minikraft AS, v/alf Arne Eide Seija Stenius Sverre Husebye NVE NVE 200905546-2 hv/shu 333/167.2A Region Nord Kongens gate 14-18 Postboks 394 8505

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Flomberegning for Jølstra

Flomberegning for Jølstra Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Jølstra Turid-Anne Drageset 6 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Jølstra (084.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument nr Flomberegning for Jølstra

Detaljer

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Hege Hisdal, Nils Kristian Orthe Bakgrunn Ulike lavvannsindekser Hvordan estimere i umålte felt? Lavvannskart Bakgrunn

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z)

Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Floberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Revidert versjon Thoas Væringstad 57 2017 R A P P O R T Rapport nr 57-2017 Floberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags-

Detaljer

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk Side 1/13 Datert 11.12.2012 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

Flomberegning for Sogndalselvi

Flomberegning for Sogndalselvi Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Sogndalselvi Turid-Anne Drageset 6 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Sogndalselvi (077.3Z) Flomsonekartprosjektet Norges vassdrags- og energidirektorat 2003

Detaljer

Flomberegning for Sørkedalselva

Flomberegning for Sørkedalselva Flomberegning for Sørkedalselva Lars-Evan Pettersson 10 2008 D O K U M E N T Flomberegning for Sørkedalselva (007.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Dokument nr 10-2008 Flomberegning for Sørkedalselva

Detaljer

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke 31 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 31-2016 Flomberegning og hydraulisk analyse for

Detaljer

Flomberegning for Lundeelva ved Kielland. Per Ludvig Bjerke OPPDRAGSRAPPORT B

Flomberegning for Lundeelva ved Kielland. Per Ludvig Bjerke OPPDRAGSRAPPORT B Flomberegning for Lundeelva ved Kielland Per Ludvig Bjerke 4 2014 OPPDRAGSRAPPORT B Flomberegning for Lundeelva ved Kielland, 022-4 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport nr. 4-2014.

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Flomberegning for Ognaelva

Flomberegning for Ognaelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ognaelva Erik Holmqvist 15 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Ognaelva (027.6Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 15 Flomberegning for

Detaljer

Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist

Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist 27 2015 R A P P O R T Rapport nr 27 2015 Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B. Erik Holmqvist

Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B. Erik Holmqvist Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B Erik Holmqvist 2 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Audna ved Konsmo Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr. 2 2006. Flomberegning for Audna

Detaljer

Flomberegning for Nitelva

Flomberegning for Nitelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Nitelva André Soot 16 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Nitelva (002.CC0) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 16 2007. Flomberegning for

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Flomberegning for Valldøla

Flomberegning for Valldøla Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Valldøla Thomas Væringstad 5 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Valldøla (100.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr. 5-2005 Flomberegning

Detaljer

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft

Detaljer

Flomberegning for Etna/Dokka (012.EZ)

Flomberegning for Etna/Dokka (012.EZ) Flomberegning for Etna/Dokka (012.EZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr 15-2007 Flomberegning for Etna/Dokka (012.EZ) Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Lars-Evan

Detaljer

Flomberegning for Glommavassdraget oppstrøms Vorma. Lars-Evan Pettersson 10

Flomberegning for Glommavassdraget oppstrøms Vorma. Lars-Evan Pettersson 10 Flomberegning for Glommavassdraget oppstrøms Vorma Lars-Evan Pettersson 10 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Glommavassdraget oppstrøms Vorma (002.E-T) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Sira ved Tonstad. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Sira ved Tonstad. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 D O K U M E N T Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6-2010 Flomberegning for

Detaljer

Flomberegning for Signaldalselva, Sommarsetelva og Mortendalselva. Storfjord kommune, Troms (204.B0 og 204.AZ) OPPDRAGSRAPPORT B

Flomberegning for Signaldalselva, Sommarsetelva og Mortendalselva. Storfjord kommune, Troms (204.B0 og 204.AZ) OPPDRAGSRAPPORT B Flomberegning for Signaldalselva, Sommarsetelva og Mortendalselva Storfjord kommune, Troms (204.B0 og 204.AZ) 16 2013 OPPDRAGSRAPPORT B Flomberegning for Signaldalselva, Sommarsetelva og Mortendalselva

Detaljer

Flomberegning for Beiarelva (161.Z)

Flomberegning for Beiarelva (161.Z) Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Beiarelva (161.Z) Erik Holmqvist 9 2004 D O K U M E N T Flomberegning for Beiarelva (161.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 9-2004 Flomberegning

Detaljer

Flom- og vannlinjeberegning for Storelva (185.1A), Øksnes kommune i Nordland. Per Ludvig Bjerke og Thomas Væringstad

Flom- og vannlinjeberegning for Storelva (185.1A), Øksnes kommune i Nordland. Per Ludvig Bjerke og Thomas Væringstad Flom- og vannlinjeberegning for Storelva (185.1A), Øksnes kommune i Nordland Per Ludvig Bjerke og Thomas Væringstad 33 2015 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 33-2015 Flom- og vannlinjeberegning

Detaljer

Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland

Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 1 Oppdragsrapport B x/2014 Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på

Detaljer

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA)

Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Flomberegning for Falkelva Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 14 2013 Flomberegning for Falkelva, Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Oppdragsgiver:

Detaljer

Flomberegning for Bygdaråi ved Seljord

Flomberegning for Bygdaråi ved Seljord Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Bygdaråi ved Seljord Erik Holmqvist 2 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Bygdaråi ved Seljord Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 2 2007.

Detaljer

Hydraulisk analyse for nedre del av ny riksvei 715 fra Osen til Årvåg. Per Ludvig Bjerke

Hydraulisk analyse for nedre del av ny riksvei 715 fra Osen til Årvåg. Per Ludvig Bjerke Hydraulisk analyse for nedre del av ny riksvei 715 fra Osen til Årvåg Per Ludvig Bjerke 22 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 22-2016 Hydraulisk analyse for nedre del av ny riksvei

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 11.2015 FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM RAPPORT

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

Flomberegning for Levangselva. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Levangselva. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Levangselva Lars-Evan Pettersson 20 2012 R A P P O R T Flomberegning for Levangselva (126.6Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 20-2012 Flomberegning for Levangselva

Detaljer

EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen

EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Sølvi Amland og Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 27.08.2013 Saksnr.: NVE 200903388-9 Arkiv: Kopi: EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due,

Detaljer

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Flomberegning for Lierelva

Flomberegning for Lierelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Lierelva Thomas Væringstad 8 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Lierelva (011.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 8-2007 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for tilløpselver til Svelavatn i Bjerkreimsvassdraget (027.Z)

Flomberegning for tilløpselver til Svelavatn i Bjerkreimsvassdraget (027.Z) Flomberegning for tilløpselver til Svelavatn i Bjerkreimsvassdraget (027.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2002 Dokument nr. 19-2002 Flomberegning for tilløpselver til Svelavatnet i Bjerkreimsvassdraget

Detaljer

Algoritme-Analyse. Asymptotisk ytelse. Sammenligning av kjøretid. Konstanter mot n. Algoritme-kompeksitet. Hva er størrelsen (n) av et problem?

Algoritme-Analyse. Asymptotisk ytelse. Sammenligning av kjøretid. Konstanter mot n. Algoritme-kompeksitet. Hva er størrelsen (n) av et problem? Hva er størrelsen (n) av et proble? Algorite-Analyse Algoriter og Datastrukturer Antall linjer i et nettverk Antall tegn i en tekst Antall tall so skal sorteres Antall poster det skal søkes blant Antall

Detaljer

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS Vedlegg til søknaden Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Vedlegg 5 Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Oversiktskart, regional plassering Oversiktskart over prosjektområdet Detaljkart for

Detaljer

Flomberegning for Orkla ved Meldal og Orkanger

Flomberegning for Orkla ved Meldal og Orkanger Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Orkla ved Meldal og Orkanger Turid-Anne Drageset 10 2002 D O K U M E N T Flomberegning for Orkla ved Meldal og Orkanger (121.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel NOTAT OPPDRAG Blakkåga OPPDRAGSNUMMER 573913 OPPDRAGSLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Are Sandø Kiel DATO 2.9.214 TIL Tore Bjørnå-Hårvik, Helgelandskraft KOPI TIL Sedimenttransport i Blakkåga Bakgrunn

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s. 9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,

Detaljer

Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006

Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006 Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006 Ånund Sigurd Kvambekk 18 2006 O P P D R A G S R A P P O R T A Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006 Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Oppdragsrapport

Detaljer

Flomberegning for Apeltun (056.32) Thomas Væringstad 58

Flomberegning for Apeltun (056.32) Thomas Væringstad 58 Flomberegning for Apeltun (056.32) Thomas Væringstad 58 2016 R A P P O R T Rapport nr 58-2016 Flomberegning for Apeltun (056.32) Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Thomas

Detaljer

Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver

Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver Hydraulisk kommunikasjon mellom grunnvannforekomster og elver Hva har vi jobbet med de siste årene NGUs 19. hydrogeologisk seminar Panos Dimakis NVE Seksjon for Hydrologisk Modellering Innhold Direkte

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Flomberegning for Driva (109.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 1999 Dokument nr 12 Flomberegning for Driva (109.Z) Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags-

Detaljer

Flomberegning for Jostedøla

Flomberegning for Jostedøla Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Jostedøla Turid-Anne Drageset 1 2001 D O K U M E N T Flomberegning for Jostedøla (076.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr 1-2001 Flomberegning

Detaljer

Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra

Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra Ingebrigt Bævre (denne siden designer Rune Stubrud) Flomsonekart nr 1 / 2000 Delprosjekt Sunndalsøra Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Ingebrigt

Detaljer

Flomberegning for Forfjordelva og Roksøyelva

Flomberegning for Forfjordelva og Roksøyelva Flomberegning for Forfjordelva og Roksøyelva Andøy og Sortland kommune, Nordland (178.63Z og 178.62Z) Seija Stenius 16 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 16-2016 Flomberegning for

Detaljer

Flomberegning for Røssåga

Flomberegning for Røssåga Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Røssåga Lars-Evan Pettersson 14 2002 D O K U M E N T Flomberegning for Røssåga (155.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2002 Dokument nr 14-2002 Flomberegning

Detaljer

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Innføring i REGINEs inndelingssystem Innføring i REGINEs inndelingssystem Etablert og vedlikehold av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Innledning REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale databasen for nedbørfelt. Form

Detaljer

Flomberegning for Ranelva

Flomberegning for Ranelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ranelva Lars-Evan Pettersson 1 2004 D O K U M E N T Flomberegning for Ranelva (156.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 1-2004 Flomberegning

Detaljer

Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold ved utvidelse av N. Vinstra kraftstasjon.

Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold ved utvidelse av N. Vinstra kraftstasjon. NORGES VASSDRAGS OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING VINSTRA Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold ved utvidelse av N. Vinstra kraftstasjon. Randi Pytte Asvall

Detaljer

Flomberegning for Nea-Nidelvvassdraget

Flomberegning for Nea-Nidelvvassdraget Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Nea-Nidelvvassdraget Lars-Evan Pettersson 5 2001 D O K U M E N T Flomberegning for Nea- Nidelvvassdraget (123.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Øysteseelvi

Flomberegning for Øysteseelvi Flomberegning for Øysteseelvi Thomas Væringstad 15 2009 D O K U M E N T Flomberegning for Øysteseelvi (052.6Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2009 Dokument nr. 15-2009 Flomberegning for Øysteseelvi

Detaljer