Flomberegning for Flaksvatn i Tovdalselva (020.A8)

Transkript

1 Floberegning for Flaksvatn i Tovdalselva (020.A8) Flosonekartprosjektet Revidert versjon, januar 2004 Norges vassdrags- og energidirektorat 2004

2 Dokuent nr Floberegning for Flaksvatn Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 25 Forsidefoto: Tovdalselv ved innløpet til og utløpet av Flaksvatn (sett edstrøs) (Fotograf: Ola Espeland, Seler Skanska, 2001) Saendrag: I forbindelse ed Flosonekartprosjektet i NVE er det so grunnlag for vannlinjeberegning og flosonekartlegging utført floberegning for ett delprosjekt, tilknyttet Flaksvatn i Tovdalselva i Birkenes koune i Aust-Agder. Kulinasjonsvannføringer for floer ed forskjellige gjentaksintervall er beregnet for utløpet av Flaksvatn. Kulinasjonsvannstander ved de sae gjentaksintervall er beregnet for Flaksvatn. Eneord: Flaksvatn, floberegning, flovannføring Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Januar 2004

3 Innhold Forord... 4 Saendrag Beskrivelse av oppgaven Beskrivelse av vassdraget Hydroetriske stasjoner Flofrekvensanalyser Beregning av floverdier Observerte floer Usikkerhet...22 Referanser...24

4 Forord Flosonekartlegging er et viktig hjelpeiddel i arealdisponering langs vassdrag og for beredskapsplanlegging. NVE arbeider ed å lage flosonekart for floutsatte elvestrekninger i Norge. So et ledd i utarbeidelse av slike kart å flovannføringer beregnes. Grunnlaget for floberegninger er NVEs ofattende database over observerte vannstander og vannføringer, og NVEs hydrologiske analyseprograer so benyttes for flofrekvensanalyser. Denne rapporten gir resultatene av en floberegning so er utført i forbindelse ed flosonekartlegging av floutsatt elvestrekning tilknyttet Flaksvatn i Birkenes koune i Aust-Agder. Rapporten er utarbeidet av Turid-Anne Drageset og kvalitetskontrollert av Lars Evan Pettersson. Oslo, januar 2004 Kjell Repp avdelingsdirektør Sverre Husebye seksjonssjef 4

5 Saendrag Floberegningen for Flaksvatn i Tovdalselva, et stort sørlandsvassdrag ed hoveddelen av nedbørfeltet i Aust-Agder fylke, ofatter ett delprosjekt (fs 020_1) i Flosonekartprosjektet i NVE. Vassdraget strekker seg i retning nord-sør fra høye innlandsoråder til kysten, ed utløp i Topdalsfjorden. I Tovdalselva forekoer store floer både o våren og høsten, en høstfloer er doinerende. Floepisoder er noralt forårsaket av intens høstnedbør i for av regn, av snøselting eller ofte av en kobinasjon av snøselting og regn. Vassdraget er noe regulert, en reguleringene antas ikke å ha betydelig innvirkning på avrenningen i flosituasjoner. Floberegningen er i hovedsak basert på frekvensanalyser av observerte floer ved ålestasjonen 20.3 Flaksvatn i Tovdalselva ved utløpet av Flaksvatn. Datagrunnlaget antas å være godt ed lang observasjonsserie for vannføring ed god datakvalitet på stor vannføring. Det er antatt at tilløpet til Flaksvatn tilsvarer avløpet ved flo. Flovannstand i Flaksvatn er beregnet på bakgrunn av beregnet avløp ved de ulike gjentaksintervall, oregnet via vannføringskurven. Det er antatt at floenes kulinasjonsvannføring er 5 % større enn døgniddelvannføringen for alle gjentaksintervall ed bakgrunn observerte kulinasjonsvannføringer. Resultatet av beregningene ble: Q M Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 Flaksvatn utløp H M Flaksvatn vannstand (lokal skala) 4,16 4,79 5,32 5,81 6,40 6,83 7,24 7,82 Flaksvatn vannstand (NVE-høyde i oh.) 21,69 22,32 22,85 23,34 23,93 24,36 24,77 25,35 H 5 H 10 H 20 H 50 H 100 H 200 H 500 På grunn av et relativt godt datagrunnlag klassifiseres denne beregningen i klasse 1, i en skala fra 1 til 3 hvor 1 tilsvarer beste klasse. 5

6 1. Beskrivelse av oppgaven Flosonekart skal konstrueres for floutsatt oråde i Tovdalselva og langs Flaksvatnet ot Birkeland sentru, til saen en strekning på ca. 1 k, i Birkenes koune i Aust-Agder, delprosjekt fs 020_1 Flaksvatn i NVEs Flosonekartprosjekt. So grunnlag for flosonekartkonstruksjon skal idlere flo og floer ed gjentaksintervall 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år beregnes for vannføringen i innløpet og utløpet av Flaksvatn og for vannstanden i selve Flaksvatn. Strekningen so skal flosonekartlegges er tegnet inn på figur 1. Floutsatt på strekningen er industrioråde tilknyttet Birkeland sentru. Figur 2 viser oversiktskart over orådet. Figur 1. Kart over Tovdalelvas nedbørfelt. Strekningen so skal flosonekartlegges er tegnet inn ed gult ved Flaksvatn ot Birkeland sentru. 6

7 Figur 2. Oversiktskart over Flaksvatnets nedbørfelt (gult) saen ed nærliggende vassdrag og ålestasjoner so inngår i analysegrunnlaget. 2. Beskrivelse av vassdraget Tovdalsvassdraget ligger i en overgangssone ello Øst- og Vestlandet, kyst og innland. Fra fjellorådene skjer dreneringen gjenno dype daler i et kupert heilandskap. So elvesyste er vassdraget karakterisert ved at hovedelva har liten gradient. Den binder saen et nett av 7

8 innsjøer og fanger opp ange sideelver og bekker. De ange så vatnene er forbundet ed korte strie elveløp, av og til trange gjel. Tovdalsvassdraget ligger ello Otra og Nidelva, og unner ut i Topdalsfjorden nordøst for Kristiansand. Elva har sitt utspring i Mjåvatn Strausfjorden sør for Valleheiane i Setesdal, og strekker seg i sørøstlig retning. Mesteparten av vassdraget ligger i Aust-Agder fylke ed indre deler i Teleark (nordøstre del) og Vest-Agder (sørvestre del). Vassdraget berører kounene Birkenes, Bygland, Evje, Hornnes, Froland, Fyrresdal, Iveland, Kristiansand, Valle og Åli. Tovdalselva, so utgjør hovedelva i vassdraget, er 12 il lang. Vassdraget består i hovedsak av hovedelva i øst og det regulerte Uldalsåna Skjeggedalsvassdraget i vest, so tilløper hovedelva i Herefossfjorden. Skjeggedalsvassdraget har igjen flere større delfelt so Vatndalselva, Hovlandsåna og Rettåna ed esteparten av Ogge. Av det totale nedbørfeltet tilfører Uldalsåna Skjeggedalselva 58 %, og er således er vannrik enn hovedelva. Lenger sør, ved Flaksvatn, tilløper Dikeelva ed en indre del av Ogge. Oggevatnet har to utløp, til Dikeelva og Rettåna (se figur 1). Dikeelva tilløper Flaksvatn direkte, ens Rettåna drenerer til Flaksvatn via Hanefossen og Tovdalselva To elver tilløper dered Flaksvatn, Tovdalselva og Dikeelva. Dikeelvas nedbørfelt er 46 k 2, ens Tovdalselvas nedbørfelt i innløpet til Flaksvatn er 1700 k 2. Nedbørfeltarealet ved utløpet av Flaksvatn er 1777 k 2. Flaksvatn (0,65 k 2 ) og dets lokale nedbørfelt utgjør således 31 k 2. Fra Flaksvatn drenerer vassdraget salet i Topdalselva til utløpet i Topdalsfjorden. Vassdraget er noe regulert. Reguleringene er avgrenset til den delen av vassdraget so drenerer til Hanefossen, dvs. i Uldalsåna-Skjeggedalsvassdraget. Den delen av vassdraget so drenerer til Herefossen, Tovdalselva nord for Heresfjorden, er uregulert. Reguleringene gir en reguleringsprosent for hele Tovdalselva på 9 %. Dette innebærer at totalt 9 % av det totale årstilsiget kan agasineres. En oversikt over de ulike reguleringsagasinene i vassdraget ed oppstarttidspunkt er gitt i tabell 1, og er tegnet inn ed ørkere blåfarge i figur 1. Det antas at reguleringene ikke har særlig innvirkning på flovannføringer nede ved Flaksvatn. Ved utløpet i fjorden har vassdraget et totalt nedbørfelt på 1863 k 2. Det er et relativt lavtliggende vassdrag. 70 % av Flaksvatnets nedbørfeltet ligger under 500 oh., esteparten ello 200 og 500 oh. (figur 3). Median høyde er 354 oh. Høyeste punkt i vassdraget er på 1109 oh. helt i nordvest. Feltparaetre for Flaksvatnets totale nedbørfelt er oppsuert i tabell 2. Tabell 1. Oversikt over reguleringsagasiner i Tovdalsvassdragets nedbørfelt. Opplysningene er hentet i HydraII fra grunnlaget for beregnet tilsigsserie for 20.3 Flaksvatn. Magasin Starttidspunkt Hanefoss Ljosevatn Koldstrøen Vikstølsvatn Høvringen Eptevatn

9 Tabell 2. Feltparaetre for Flaksvatnets nedbørfelt. Feltparaetre er hentet fra NVEs hydrologiske database HydraII. Areal Eff. sjø Sjø Snaufj. Felt- Elvas Q N (30-60)* Q N (61-90)* (k 2 ) (%) (%) (%) lengde gradient (l/s k 2 ) (l/s k 2 ) (k) (/k) 20.3 Flaksvatn ,54 5, ,2 33,5 * Q N (30-60) og Q N (61-90) betegner årsiddelavrenningen i periodene og , beregnet fra observerte data Høyde ( o. h.) Høyeste punkt: 1109 o. h. Median høyde: 354 o. h. Laveste punkt: 19 o. h Prosent Figur 3. Hypsografisk kurve for Flaksvatnets nedbørfelt. Kurven viser hvor stor andel av det totale feltarealet (1777 k 2 ) so ligger over en gitt høyde. Tovdalsvassdraget ligger so nevnt i et overgangsoråde ello Østlandet og Vestlandet. Vassdraget ligger delvis eksponert for lavtrykk fra sørvest, og har dered større årsnedbør saenlignet ed typiske østlandsvassdrag, en indre årsnedbør enn typiske vestlandsvassdrag. Gjennosnittlig årsnedbør i perioden ved noen eteorologiske ålestasjoner er 1293 ved 3845 Herefoss (85 oh.), 1212 ved 3880 Tovdal (227 oh.) (Førland 1993). Beregninger basert på NVEs avrenningskart for Norge (2002) gir en naturlig spesifikk årlig avrenning på 33,5 l/s k 2 for perioden i Flaksvatnets totale nedbørfelt (Beldring, 2002). Avrenningen varierer i liten grad innenfor nedbørfeltet, ello 30 og 40 l/s k 2. Beregninger ed utgangspunkt i observasjonsserien ved ålestasjonen 20.3 Flaksvatn i Flaksvatnet gir også en spesifikk avrenning på 33,5 l/s k 2 (Astrup, 2001). Tovdalselva har to flosesonger. Store floer opptrer hyppigst o høsten i ånedene august til noveber, og o våren i ånedene april og ai. I figurene 4-6 illustreres de hydrologiske forholdene i vassdraget, basert på observerte data ved ålestasjonen 20.3 Flaksvatn (figur 1). Figur 4 viser karakteristiske vannføringsverdier for hver dag i løpet av året i perioden Øverste kurve (aksiu) i diagraet viser største observerte vannføring og nederste 9

10 kurve (iniu) viser inste observerte vannføring i løpet av åleperioden. Den idterste kurven er ediankurven, dvs. at det er like ange observasjoner i løpet av referanseperioden so er større eller indre enn denne. Figur 6 viser fordelingen av de største observerte floene ved Flaksvatn over året, og viser også at Tovdalselva i hovedsak har to flosesonger, o våren og høsten. Figuren viser relativ flostørrelse og tidspunkt for floer over en gitt terskelverdi, i dette tilfellet 337, so tilsvarer otrent 80 % av iddelflo. Tabell 3 viser de største observerte årsfloene i Tovdalselva ved Flaksvatn og ved Austenå. Mediankurven i figur 4 viser idlere vannføringsforhold over en lang årrekke, en illustrerer dårlig hvordan vannføringen faktisk varierer i et enkelt år. Figur 5 viser vannføringen i årene 1977 og 1995, so var to år ed otrent noral årsiddelavrenning (59,4 ). I begge år hadde høstfloen størst kulinasjonsverdi. I 1977 kulinerte høstfloen på 450, noe over iddelflo. I 1977 var det to arkerte flotopper vår og høst. I 1995 kulinerte vannføringen på otrent sae nivå 4-5 ganger i løpet av året, godt under iddelflo vannføring Flaksvatn ver:1 Flerårsaksiu HYDAG_POINT Døgn verdier vannføring Flaksvatn ver:1 Flerårs edian HYDAG_POINT Døgn verdier vannføring Flaksvatn ver:1 Flerårsiniu HYDAG_POINT Døgn verdier Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 4. Karakteristiske vannføringsverdier i Tovdalselva ved ålestasjon 20.3 Flaksvatn ved utløpet av Flaksvatnet i perioden Diagraet viser største, edian og inste observerte vannføring i angitt periode. 10

11 vannføring Flaksvatn ver: HYDAG_POINT Døgn verdier vannføring Flaksvatn ver: HYDAG_POINT Døgn verdier Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5. Vannføring i Tovdalselva ved 20.3 Flaksvatn i 1977 (heltrukken linje) og 1995 (stiplet). Figur 6. De største floene ved 20.3 Flaksvatn i årene , fordelt over året. Sirkelen representerer året ed start på året (1.januar) rett opp. Floene er arkert ed når på året de inntreffer og ed relativ størrelse. 11

12 Tabell 3. De fe største årsfloene i Tovdalselva ved 20.3 Flaksvatn i løpet av observasjonsperioden og ved 20.2 Austenå i perioden Hentet fra NVEs dataarkiv HydraII. Strek betyr at inforasjon o kulinasjonsvannføringen ikke er funnet, verken i HydraII, i vannstandsbøker eller fra linigrafskjea. Stasjon Observasjonsperiode År Dato Døgniddelvannføring, Døgniddelvannføring, l/s k 2 Kulinasjonsvannføring, 20.3 Flaksvatn / / / / / Austenå / / / / / Hydroetriske stasjoner I Tovdalselvas nedbørfelt finnes flere ålestasjoner for vannstand/vannføring, 20.3 Flaksvatn, 20.2 Austenå, 20.6 Ogge og Tveitdalen. Feltkarakteristika for ålestasjonene er presentert i tabell Flaksvatn er lokalisert 19 oh. ved utløpet av Flaksvatnet. Målestasjonens beliggenhet er vist i figur 1. Målestasjonens nedbørfeltareal er 1777 k 2, og gir således avrenningen fra 95 % av Tovdalvassdragets totale nedbørfelt. Feltegenskaper og høydeforhold i vassdraget er vist i tabell 2 og figur 3. Denne observasjonsserien er svært viktig da den over en lang periode gir et anslag på vannstand og total avrenning for strekningen so skal floberegnes. Observasjoner er gjort siden Siden deseber 1986 finnes digitale data ed fin tidsoppløsning for stasjonen. For tidligere år er vannføringen kun registrert én gang i døgnet. Vannføringskurven antas å ha god datakvalitet. Vannføringskurven for ålestasjonen har to kurveperioder ( og dags dato). For de to periodene er det utført vannføringsålinger for vannføringer opp til henholdsvis 669 og 455, so tilsvarer otrent 160 % og 110 % av iddelflo. Figur 7 gir et inntrykk av vannføringskurvenes kvalitet ved at alle vannføringsålinger so er gjort ved 20.3 Flaksvatn er plottet saen ed vannføringskurven. Tilpasningen synes å være relativt god. Dataserien er ellers uten hoogenitetsbrudd (Astrup, 2000). Vassdraget er noe regulert ed en reguleringsprosent på 9 %, en det antas at reguleringene ikke har særlig innvirkning på flovannføringer nede ved Flaksvatn. For å kontrollere at dataserien ved Flaksvatn ikke gir ekstree frekvensfordelinger i forhold til det regionale ønsteret, er det saenlignet ed frekvensanalyser fra andre ålestasjoner i 12

13 vassdraget og i oegnen. Alle vassdrag på Sørlandet so er på størrelse ed Tovdalselva er regulert, og dered vanskelig saenlignbare ed avrenningen i Tovdalselvas nedbørfelt, so kun i liten grad er regulert. Det er iidlertid utarbeidet tilsigsserier for flere av disse vassdragene. En tilsigsserie er korrigert for reguleringer og overføringer slik at serien beskriver avløpsforholdene slik de ville ha vært derso vassdraget var uregulert. Tilsigseriene tar ikke hensyn til selvreguleringen i de agasinene so serien korrigeres for, og er på den åten heller ikke direkte saenlignbar ed avløpsserier. Tilsigsserier for et par større regulerte vassdrag i nærheten av Flaksvatn, Mandalselva og Nidelva, er presentert i datagrunnlaget for denne floberegningen, for en saenligning ed tilsigsserien for Flaksvatn. Disse seriene er iidlertid tillagt indre vekt i analysen ed bakgrunn i at disse vassdragene er regulert i så stor grad at når effekten av selvregulering i de regulerte vannene fjernes, får an ikke et korrekt bilde av avrenningsforholdene. Tilsigsserien for Flaksvatn er korrigert for seks reguleringsagasin (tabell 1). Vannstand () Vannf.a o linger fra Flaksvatn (nedbørsfelt: k 2 ) SK - Gen:0, Periode:1 14/10/ /05/ Flaksvatn (nedbørsfelt: k 2 ) OKJ - Gen:0, Periode:2 05/05/ Figur 7. Alle anuelle vannføringsålinger so er gjort ved 20.3 Flaksvatn plottet saen ed vannføringskurvene. Øverste kurve gjelder i perioden Nederste kurve gjelder fra 1966 (ai) til dags dato Vannføring () 20.2 Austenå ligger også i Tovdalselva, en lenger opp i vassdraget ved Storebru rett nedstrøs stedet Austenå, på 225 oh. Her er det også en lang observasjonsserie, ed ålinger siden Nedbørfeltets areal er 277 k 2, og består for en stor del av fjelloråder (55 % snaufjell). Feltets iddelhøyde er på ca. 770 oh. Saenlignet ed Flaksvatn har Austenå relativt sett større sjøandel, so igjen vil føre til større flodepende virkning. Vannføringskurven for ålestasjonen har tre kurveperioder ( , , dags dato). For de to siste periodene er det utført vannføringsålinger for vannføringer opp til henholdsvis 73 og 62, so tilsvarer otrent 97 % og 84 % av iddelflo. I tillegg er øvre del av vannføringskurven ekstrapolert ved hjelp av hydrauliske beregninger (HEC-2). 13

14 Datakvaliteten antas dered å være god på store vannføringer. Vassdraget er uregulert. Dataserien er uten hoogenitetsbrudd (Astrup, 2000) Ogge lå i Oggevatnet i Tovdalsvassdraget ed et nedbørfelt på 245 k 2. Oggevatnet har to utløp, til Dikeelva og Rettåna (se figur 1). Dikeelva tilløper Flaksvatn direkte, ens Rettåna drenerer til Flaksvatn via Hanefossen og Tovdalselva. Observasjonene ved Ogge utgjør suen av avløpet i de to utløpene, og ca ¼ av det totale avløpet drenerer til Dikeelva. Stasjonen var i drift fra 1950 til Stasjonen ble nedlagt grunnet svært usikker vannføringskurve so følge av to utløp fra Oggevatnet. Grunnet dårlig datakvalitet er det ikke utført frekvensanalyse på dataene. Floverdiene ved stasjonen er allikevel benyttet i beregningene for å få et anslag på hvor stor andel av tilløpet til Flaksvatn so koer fra Dikeelva Tveitdalen ligger i Tveitdalsbekken, en liten uregulert sideelv til Tovdalselva. Stasjonen har vært i drift siden Nedbørfeltet er svært lite, kun 0,41 k 2, og de spesifikke floverdiene ved denne stasjonen å derfor forventes å være høyere enn for de øvrige stasjonene i vassdraget Gjerstad ligger i Gjerstadelva øst for Tovdalselva, og drenerer grenseorådene ello Aust-Agder og Teleark. Nedbørfeltet, so er drøyt 200 k 2, er uregulert. Det er utført vannføringsålinger for vannføringer opp til ca. 85, ens idlere flo er otrent 90. Det er godt sasvar ello vannføringsålinger og vannføringskurve Kjøleo ligger i nedre del av Mandalselva vest for Tovdalselva. Nedbørfeltet er 1757 k.2. Stasjonen har vært i drift helt siden 1896, og har således like lang observasjonsserie so 20.3 Flaksvatn. Vassdraget er regulert siden begynnelsen av 1930, ed en reguleringsprosent so nå er på 25 %. Avløpsdata ved Kjøleo er således ikke direkte saenlignbare ed data fra Flaksvatn. Det er iidlertid laget en tilsigsserie ved denne stasjonen so er korrigert for åtte agasiner i vassdraget. Denne serien er tatt ed i analysegrunnlaget for en eventuell saenligning ed Flaksvatn. Nedbørfeltet til Kjøleo har tilsynelatende nokså like feltegenskaper so Flaksvatn (se tabell 4), en ligger noe høyere. Feltet er noe er eksponert for lavtrykksaktivitet fra vest, og har derfor noe større årsiddelavrenning. Effektiv sjøprosent fra tabell 4 blir ikke representativ for tilsigsserien, for da fjernes til dels effekten av sjøer i vassdraget Rygene total ligger nederst i Nidelva i Arendalsvassdraget, og har en saenkoblet serie av observerte data fra Lunde ølle ( ) og Rygene total (1978- dags dato). Nedbørfeltet er 3950 k 2. Vassdraget er svært regulert (siden 1914) ed en reguleringsprosent på 50 %. Avløpsdata er således ikke saenlignbare ed data fra Flaksvatn. Det er også her laget en tilsigsserie so er korrigert for 19 reguleringsagasiner. Rygene har større effektiv sjøprosent enn Flaksvatn, og i og ed at tilsigsserien ikke tar hensyn til selvregulering i agasinene er heller ikke tilsigsserien ved Rygene særlig egnet for saenligning ed Flaksvatn Søgne ligger i Søgneelva sørvest for Flaksvatn. Stasjonen ble opprettet i Fra til 1984 og for finnes det kvalitetskontrollerte data for stasjonen. For årene er kun foreløpige data tilgjengelige. Analysene er gjort på en arbeidsserie bestående av både ferdige kvalitetskontrollerte og foreløpige data. Vurderinger gjort i forbindelse ed 14

15 floberegning for Søgneelva (Holqvist, 2002) ligger til grunn for de frekvensfaktorer so i denne rapporten er presentert for Søgne. Det er utført vannføringsålinger for vannføringer opp til 116, eller drøyt 40 % over idlere flo. Det er iidlertid godt sasvar ello denne vannføringsålingen og vannføringskurven (1 % avvik). På tross av ange år ed foreløpige data, antas derfor floverdiene ved stasjonen å være pålitelige. Tabell 4. Feltparaetre for ålestasjoner i Tovdalselva og oegnen. Stasjon Feltareal (k 2 ) Q N (61-90)* (l/s k 2 ) Eff. sjø (%) Høydeintervall (oh.) Median høyde (oh.) 20.3 Flaksvatn , Austenå , Ogge , Tveitdalen 0, , Gjerstad , Søgne , Kjøleo (tilsig) , Rygene total (tilsig) , * Q N (61-90) betegner årsiddelavrenningen i perioden , hentet enten fra NVE-Rapport eller beregnet fra avrenningskartet Flofrekvensanalyser Floer generert av snøselting og floer so er resultat av nedbørepisoder tilhører to forskjellige populasjoner. Vårfloene er noralt årvisse, har ofte stort volu og lang varighet, og øker oderat ed økende gjentaksintervall. Høstfloene kan være så eller angle ange år, har ofte et spissere floforløp ed indre volu og kortere varighet, og øker ofte raskere ed økende gjentaksintervall. Store sørlandsvassdrag er doinert av både vårfloer og høstfloer so følge av snøselting og/eller regn. Totalt sett i hele observasjonsserien ved Flaksvatn opptrer otrent 60 % av årsfloene i ånedene august til noveber, og 25 % i ånedene april og ai. I Tovdalselva antas at reguleringene ikke i særlig grad har hatt innvirkning på flovannføringen. Årsaken til denne antagelsen beskrives nedenfor. I vassdrag ed hyppighet av både høst- og vårfloer er det vanlig å utføre separate analyser av vår- og høstfloene, og ekstrapolere hver for seg (Sælthun, 1997). I floberegninger i flosonekartsaenheng utføres analysene kun på årsfloer (NVE, 2000), dvs. at frekvensanalysen er basert på de største observerte døgniddelvannføringene hvert år. Bakgrunnen for dette er at en floepisode, enten den inntreffer vår eller høst, vanligvis har oppstått so en kobinasjon av både snøselting og regn, og tilhører derfor nødvendigvis ikke en av to forskjellige populasjoner. Når analysen gjøres kun hp. årsfloer kan en risikere at det skjer en blanding av rene regnfloer og rene snøseltefloer i analysegrunnlaget. En risikerer også at andre store floer i et år kan være større enn den største floen i et annet år. For eksepel kan det skje at høstfloen ett år ikke koer ed i analysegrunnlaget, fordi denne er lavere enn vårfloen sae år, til tross for at den er større enn største flo i et annet år. Dette kan være et proble ed analysene i Tovdalselva og oegnen, siden store floer kan opptre til forskjellige årstider. 15

16 Det er antatt at reguleringene i Tovdalsvassdraget ikke har særlig innvirkning på flovannføringen. Frekvensanalyse av avløpsserien og tilsigsserien ved Flaksvatn for hele observasjonsserien gir tilnæret sae resultat både for iddelflo og for frekvensfaktorer ved ulike gjentaksintervall (tabell 5). Dette gir en sterk indikasjon på at reguleringene ikke har betydning for flovannføringen i vassdraget. Tilsigsserien er korrigert for reguleringene slik at den beskriver avløpsforholdene slik de ville ha vært derso vassdraget var uregulert, en tar ikke hensyn til selvreguleringen i feltet. Tabell 1 viser at de fleste reguleringsagasinene i vassdraget ble satt i drift på begynnelsen av 1960-tallet. Frekvensanalyse på nærest uregulert observasjonsserie før 1960 og på regulert serie etter 1963 gir heller ingen vesentlige forskjeller i floverdier (tabell 5). For de videre analysene er det ed bakgrunn i dette valgt å legge til grunn frekvensanalyser på årsfloer for dataserien ved 20.3 Flaksvatn for hele observasjonsserien Det er valgt å saenligne ed frekvensanalyser fra andre stasjoner i vassdraget og fra nærliggende vassdrag, for å kontrollere at observasjonsserien ved Flaksvatn ikke gir ekstre fordeling, og for å få et inntrykk av denne seriens representativitet i en regional saenheng. For observerte data velges i hvert tilfelle den frekvensfordelingen so vurderes best tilpasset de observerte årsfloene, ed bakgrunn i de frekvensfordelingene so er tilgjengelige i prograet for ekstreverdianalyse i NVEs hydrologiske analyseprogra DAGUT. De endelige frekvensanalysene for de ulike stasjonene er saenlignet, og antatt representativ fordelingsfunksjon ved Flaksvatn er valgt. Frekvensfordelingene for de ulike stasjonene er presentert i tabell 5, ed idlere flo (Q M ) i absolutte og spesifikke verdier og floer ed forskjellige gjentaksintervall (Q T ) so en faktor i forhold til idlere flo, og er også illustrert i figur 8. I tabell 6 er floverdiene for forskjellige gjentaksintervall, Q T, presentert i absolutte verdier. Floforholdene i et nedbørfelt påvirkes både av kliatiske og fysiografiske forhold. I forbindelse ed frekvensanalyse (Q T /Q M ) er det antatt at kliaforhold har størst betydning. Alle vassdrag det er valgt å saenligne ed ligger i rielig nærhet til Tovdalsvassdraget (figur 2). Nedbørfeltene i vest ligger iidlertid noe er eksponert for nedbør enn de lenger øst. Frekvensfaktorene beregnet for 20.3 Flaksvatn ligger noe høyere og kurven er brattere saenlignet ed alle de nærliggende ålestasjonene so er analysert. Q 500 /Q M ved Flaksvatn er beregnet til 2,98. Både Gjerstad og Søgne har iidlertid frekvensfaktorer på tilsvarende gjentaksintervall so ikke avviker i stor grad fra Flaksvatn, ed Q 500 /Q M på henholdsvis 2,73 og 2,72. Det sae er tilfellet for de regionale flofrekvenskurvene so gjelder for orådet, ed Q 500 /Q M på ca. 2,83 (Å1-1978) (Wingård 1978) og 2,90 (K1-1997) (Sælthun 1997). Med bakgrunn i denne saenligningen og et datagrunnlag ved Flaksvatn so antas å ha god kvalitet, antas det at frekvensfordelingen beregnet fra dataserien ved Flaksvatn er representativ for den floutsatte strekningen okring Flaksvatn. Valgte frekvensfaktorer for strekningen er arkert ed uthevet skrift i tabell 5. Figur 9 viser den statistiske fordelingsfunksjonen so synes å være best tilpasset de observerte floene ved 20.3 Flaksvatn. De ulike frekvensfordelingene er generelt godt tilpasset opp til okring 10- års gjentaksintervall. Deretter er det større sprik i de ulike frekvensfordelingenes tilpasning til de observerte floene, og spredningen øker ed økende gjentaksintervall. For enkelte av observasjonsseriene er det stor usikkerhet i valgte frekvensfaktorer. Avhengig av 16

17 type frekvensfordeling so tilpasses de observerte årsfloene ved for eksepel Flaksvatn er det variasjon i Q 500 /Q M på otrent ± 0,3. Det er også knyttet stor usikkerhet til åten floene plottes i frekvensanalysen. Figur 9 viser at de to største observerte årsfloene ved Flaksvatn er otrent like store, en plottes ed veldig forskjellig gjentaksintervall. Hvordan disse floene skal vektlegges ved valg av frekvensfordeling er probleatisk. Tross til dels betydelig usikkerhet i valgte frekvensfaktorer presenteres disse ed en nøyaktighet på to desialer, for å unngå uoverenssteelser i floverdier når disse presenteres for flere gjentaksintervall. Tabell 5. Flofrekvensanalyser (døgniddel av årsfloer), Q T/Q M, for aktuelle ålestasjoner, saen ed resultater fra andre analyser i orådet. Stasjon Periode Ant. år Areal Q M k 2 l/s k 2 Q 5 / Q M Q 10 / Q M Q 20 / Q M Q 50 / Q M Q 100 / Q M Q 200 / Q M Q 500 / Q M 20.3 Flaksvatn ,28 1,53 1,77 2,10 2,36 2,62 2, Flaksvatn ,27 1,52 1,76 2,08 2,34 2,60 2, Flaksvatn ,31 1,56 1,80 2,10 2,33 2,55 2, Flaksvatn (tilsig) ,27 1,52 1,76 2,09 2,34 2,61 2, Austenå ,22 1,36 1,47 1,60 1,68 1,76 1, Tveitdalen , , Gjerstad ,21 1,41 1,61 1,90 2,13 2,37 2,73 Søgneelva* ,24 1,45 1,62 1,93 2,16 2,42 2, Kjøleo (tilsig) ,20 1,36 1,51 1,70 1,84 1,98 2, Rygene total (tilsig) ,28 1,52 1,76 2,08 2,33 2,58 2,93 Å ,17 2,45 2,83 K ,90 2,15 2,40 2,70 Utløp Flaksvatn 1,28 1,53 1,77 2,10 2,36 2,62 2,98 * Middelflo og frekvensfaktorer for Søgneelva er hentet fra rapporten Floberegning for Søgneelva (Holqvist, 2002). - Usikker analyse Forholdstall QT/QM 3,50 3,00 2,50 2,00 Flaksvatn Austenå Gjerstad Søgne Flaksvatn (tilsig) Kjøleo (tilsig) Rygene total (tilsig) Å K ,50 1,00 Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000 Gjentaksintervall T Figur 8. Flofrekvenskurver (døgnidler av årsfloer) for aktuelle ålestasjoner. Valgt frekvenskurve for utløpet av Flaksvatn er beregnet direkte fra de observerte data ved ålestasjonen ved Flaksvatn (stiplet). 17

18 Tabell 6. Flofrekvensanalyser på årsfloer i (døgniddelverdier) for de aktuelle ålestasjonene. Stasjon Periode Areal k 2 Q M Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q Flaksvatn Flaksvatn Flaksvatn Flaksvatn tilsig Austenå Tveitdalen ,44 0, Gjerstad Søgneelva Kjøleo (tilsig) Rygene total Maksius-analyse for vannføring Flaksvatn ver:1 iddelverdier HYDAG_POINT Døgn-verdier GEV (oent): f(x)=1/alfa (1.0-(k(x-ki)/alfa)^(1/k-1) exp(-(1.0-(k(x-ki)/alfa))^(1/k)) alfa=124 ki=334 k= A o rs Figur 9. Flofrekvensanalyse for 20.3 Flaksvatn, døgniddel av årsfloer. 18

19 5. Beregning av floverdier Flosonekart skal konstrueres for floutsatt oråde i Tovdalselva i innløpet til Flaksvatn og langs Flaksvatnet ot Birkeland sentru, til saen en strekning på ca. 1 k. Flaksvatn har i hovedsak tilløp fra to elver, Tovdalselva og Dikeelva, i tillegg til lokaltilsiget. I utgangspunktet bør an i slike tilfeller, der det er flere tilløp til et vatn, beregne floforløp for hver av tilløpselvene og rute disse gjenno vatnet, for å få representativ vannstand i vatnet. I dette tilfellet utgjør tilløpet fra én av de to tilløpselvene, Dikeelva inkludert lokaltilsiget, en så liten andel av det totale tilløpet til Flaksvatn, at tilsiget herfra ligger innenfor usikkerheten i beregningene. Av Flaksvatnets totale nedbørfelt på 1777 k 2 utgjør Tovdalselva 95,7 % (1700 k 2 ), Dikeelva 2,6 % (46 k 2 ) og lokalfeltet 1,7 % (31 k 2 ). Observasjoner ved Ogge, der avløpet til Dikeelva utgjør otrent ¼, viser at døgniddelvannføringen i Dikeelva utgjør otrent 2-4 % av avløpet fra Flaksvatn for tre av de største floene ved Flaksvatn (tabell 2). Observasjonene viser også at floer i Ogge kulinerer sae døgn eller døgnet etter at floen har kulinert i Flaksvatn. Selve Flaksvatn er et relativt lite vann ed en overflate på ca. 0,7 k 2. Det antas at vatnet fylles raskt opp i en flosituasjon, og at vatnet ikke har noen flodepende effekt. Det antas dered at tilløpet til Flaksvatn tilsvarer avløpet. Middelfloens størrelse styres dels av feltets beliggenhet i forhold til hvor eksponert det er for nedbør, og dels feltets karakter (feltstørrelse, effektiv sjøprosent, helningsforhold etc.), og varierer fra punkt til punkt i vassdraget. Så felt, innsjøfattige felt og bratte felt gir større spesifikke floer enn store felt, innsjørike felt og felt uten store høydegradienter. Spesifikk iddelflo på 232 l/s k 2 beregnet fra observert dataserie ved 20.3 Flaksvatn anses so rielig saenlignet ed spesifikk iddelflo i de nærliggende vassdragene (tabell 5). Tveitdalen, so er et svært lite felt, skiller seg ut ed den klart største verdien, ca 600 l/s k 2. Det fregår klart av tabellen at spesifikk iddelflo i orådet avtar ed økende feltstørrelse, ed inst verdi for Flaksvatn so har størst areal. I de videre beregningene benyttes 230 l/s k 2 so spesifikk iddelflo for Flaksvatn. Med valgt spesifikk iddelflo, og flofrekvensfordelingen so antas representativ for utløpet av Flaksvatn (tabell 5), blir de resulterende floverdiene so vist i tabell 7. So tidligere nevnt antas det at vannføringen i innløpet til Flaksvatn tilsvarer vannføringen i utløpet i en flosituasjon. Vannstanden ved de ulike gjentaksintervall er frekoet ed bakgrunn i avløpet ved sae gjentaksintervall, oregnet via vannføringskurven. Vannstand er presentert både i lokal høyde relatert direkte til vannstandsskalaen ved ålestasjonen, og i NVE-høyde so er relatert til gale NGO-høyder før disse ble korrigert i NVE-høyden i Tovdalselva å korrigeres ed c (NVE 1981) for å sasvare ed Statens kartverks høyder (SKhøyde). 19

20 Tabell 7. Beregnet iddelfloverdi (Q M og H M), frekvensfaktorer (Q T/Q M) og resulterende floverdier (Q T og H T) ved ulike gjentaksintervall (T) for Flaksvatn, døgniddelvannføringer og -vannstander. Vannstand er gitt i lokal høyde og NVE-høyde. Areal Q M k 2 l/s k 2 Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 Q T/Q M 1,28 1,53 1,77 2,10 2,36 2,62 2,98 Flaksvatn utløp Areal k 2 H M Flaksvatn vannstand (lokal) ,06 4,68 5,17 5,63 6,21 6,64 7,05 7,60 Flaksvatn vannstand (NVEhøyde i oh.) 21,59 22,21 22,70 23,16 23,74 24,17 24,58 25,13 H 5 H 10 H 20 H 50 H 100 H 200 H 500 Floverdiene so hittil er presentert representerer døgnidler. Kulinasjonsvannføringen (oentanvannføringen) kan være atskillig større enn døgniddelvannføringen. Dette er spesielt karakteristisk for så vassdrag ed rask flostigning og spisse floforløp. Seltefloer, so er vanlig i Tovdalselva o våren, har oftest relativt lang varighet og stort volu. Dette gir noralt en er oderat forskjell ello oentan- og døgniddelfloen enn for høstfloer. For høstfloer, so er doinert av regn, er avrenningen til elva raskere og forløpet spissere, og dered blir forholdstallet noralt større. Andelen sjøareal i et vassdrag påvirker også i stor grad dette forholdet. I vassdrag ed stor effektiv sjøprosent er flodepningen stor i forhold til i vassdrag ed lite sjøareal. Forholdet ello oentan- og døgniddelflo er derfor oftest atskillig indre i slike vassdrag enn i felt ed liten effektiv sjøprosent. I utløpet av Flaksvatn, der floepisoder opptrer både vår og høst og er forårsaket av enten snøselting, regn eller en kobinasjon av disse, skulle en på bakgrunn av dette anta at forholdstallet ello kulinasjonsvannføring og døgniddelvannføring er svært varierende fra floepisode til floepisode. Analyse av åtte store floer viser at dette ikke er tilfellet. Dette er nærere beskrevet under. Lave og lite varierende forholdstall i Tovdalselva har antagelig forklaring i at det er et relativt stort og svært forgrenet vassdrag ed en del sjøer. Til saen vil disse sjøene gi noe flodepning. Kulinasjonsvannføringen anslås fortrinnsvis ved å analysere de største observerte floene i vassdraget. Forholdstallet (Q o /Q id ) ello observert oentanvannføring og døgniddelvannføring beregnes da for én eller flere av de større floene ved ålestasjoner i vassdraget, og/eller eventuelt i nærliggende vassdrag, avhengig av hvor og når det finnes data ed fin tidsoppløsning (tiesverdier). Tabell 8 viser observert Q o /Q id for åtte av de 10 største årsfloene ved 20.3 Flaksvatn der det finnes data ed tiesoppløsning, eller på annen åte finnes opplysninger o kulinasjonsvannføringen. For disse floene varierer forholdstallet ello oentan- og døgniddelvannføring i intervallet 1,01 til 1,05, ed et gjennosnitt på 1,03. Dette fregår av tabell 8. Siden forholdstallet tilsynelatende varierer i liten grad, er det knyttet relativt liten usikkerhet i å velge ett forholdstall so skal gjelde for alle gjentaksintervall. 20

21 Observerte data fra flere store floer viser so nevnt at forholdstallet Q o /Q id varierer i liten grad fra floepisode til floepisode. For saenligning er tilsvarende forholdstall også beregnet ed utgangspunkt i eksisterende forelverk. I Regional flofrekvensanalyse for norske vassdrag (Sælthun 1997) er det utarbeidet ligninger so uttrykker en saenheng ello forholdet Q o /Q id og feltkarakteristika (feltareal og effektiv sjøprosent) for vår- og høstsesong. For vårfloer gjelder forelen Q o /Q id = log A A SE 0.5, ens forelen for høstfloer er: Q o /Q id = log A A SE 0.5, hvor A er feltareal og A SE er effektiv sjøprosent. For Tovdalselva gjøres estiatet både for vårog høstfloer. Forlene gav et forholdstall på 1,08 for vårflo og 1,15 for høstflo, ed et gjennosnitt på 1,12, ved ålestasjon 20.3 Flaksvatn. Dette er høyere enn gjennosnittet på 1,03 for de åtte observerte floene i tabell 8. De tre høyeste observerte forholdstall (1987, 1992 og 2001) fra tabell 8 er beregnet ed bakgrunn i data (fra NVEs dataarkiv HydraII) registrert ed datalogger ed tiesoppløsning, og anses so relativt sikre observasjoner. De resterende forholdstall er hentet fra notater i gale vannstandsbøker da avlesninger ble gjort anuelt priært én gang i døgnet og anerkning for høyeste vannstand ble gjort ved flo, og anses derfor so noe usikre. For Flaksvatn er det derfor valgt å legge vekt på de observerte forholdstallene fra de senere år ed tiesoppløsning. For utløpet av Flaksvatn benyttes forholdstallet 1,05, so er i overkant av gjennosnittet for det observerte, en lavere enn beregnet fra regionalt forelverk basert på feltkarakteristika. Tabell 8. Forholdstall Q o/q id for åtte av de 10 største årsfloene ved 20.3 Flaksvatn i observasjonsperioden Hentet fra NVEs dataarkiv HydraII eller fra vannstandsbøker. Rang* År Dato Døgniddelvannføring, Kulinasjonsvannføring, Q o /Q id / , / , / , / , / , / , / , / ,01 Gjennosnitt: 1,03 * Rang angir hvilket nuer årsfloen har i rekken av alle observerte årsfloer, sortert fra størst til inst. 21

22 Resulterende kulinasjonsvannføringer og vannstander ved floer ed forskjellige gjentaksintervall er vist i tabell 9. Floverdiene er på grunn av usikkerheter i analysene presentert ed en nøyaktighet på 10. Tabell 9. Floverdier for Flaksvatn, kulinasjonsvannføringer og vannstander, vannføringer er avrundet til næreste 10. Vannstand er gitt i lokal høyde og NVE-høyde. Areal k 2 Q o / Q id Q M Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 Flaksvatn utløp , Areal k 2 Flaksvatn vannstand (lokal) ,16 4,79 5,32 5,81 6,40 6,83 7,24 7,82 H M Flaksvatn vannstand (NVE-høyde i oh.) 21,69 22,32 22,85 23,34 23,93 24,36 24,77 25,35 H 5 H 10 H 20 H 50 H 100 H 200 H Observerte floer De fe største observerte floene ved ålestasjonen 20.3 Flaksvatn er vist i tabell 3. Av de tretti største observerte årsfloene ved Flaksvatn i perioden er det kun fe so har vært vårfloer i ånedene april og ai. De tre største observerte årsfloene i Tovdalselva ved utløpet av Flaksvatnet, 16. oktober 1987, 16. noveber 1959 og 24. noveber 1949, hadde døgniddelvannføring på henholdsvis 923, 914 og 847. Tabell 7 viser at disse floene er estiert til henholdsvis to årsfloer og en tilnæret 50- årsflo. Kulinasjonsvannføringen kan ha et annet gjentaksintervall enn døgniddelvannføringen, fordi gjentaksintervall på floer er avhengig av hvilken varighet so betraktes. Kulinasjonsvannføringen for floen i 1987 og 1949 var på henholdsvis 966 og 859, so i henhold til tabell 9 tilsvarer henholdsvis årsflo og årsflo. 7. Usikkerhet Datagrunnlaget for floberegning for Flaksvatn kan karakteriseres so bra. Lang dataserie ed observert vannstand og vannføring finnes nøyaktig på den strekningen so skal floberegnes. Dataene antas å ha god kvalitet på stor vannføring, og det er godt oppålt vannføringskurve. Frekvensanalysen steer relativt bra overens ed flere andre stasjoner i nærliggende vassdrag og regionale kurver. På store gjentaksintervall er det iidlertid knyttet noe usikkerhet til frekvensanalysene so er tilpasset observerte årsfloer, fordi det er sprik i resultatet avhengig av valget av frekvensfordeling. Det er gode opplysninger o forholdet ello kulinasjonsvannføring og døgniddelvannføring, og siden dette forholdet varierer i liten grad fra floepisode til floepisode ved Flaksvatn er det ikke knyttet stor usikkerhet i det å velge ett forholdstall so skal gjelde for alle årsfloer ved estiering av kulinasjonsvannføring. Det er ingen større tilløp fra sideelver på strekningen, og det er ingen vassdragsreguleringer so påvirker floforholdene. Det er også knyttet usikkerhet til antagelsen o at Flaksvatn ikke har noen flodepende effekt i en flosituasjon, og at tilløpet tilsvarer avløpet. 22

23 Til tross for et antatt godt datagrunnlag, er det en hel del usikkerheter knyttet til slike floberegninger. De observasjoner so foreligger er av vannstander. Disse oregnes ut fra en vannføringskurve til vannføringsverdier. Vannføringskurven er basert på et antall satidige observasjoner av vannstander og ålinger av vannføring i elven. Men disse direkte ålinger er ikke utført på ekstree floer. De største flovannføringene er altså beregnet ut fra et ekstrapolert saband ello vannstander og vannføringer, dvs. også observerte flovannføringer kan derfor inneholde en stor grad av usikkerhet. Hydrologisk avdelings database er basert på døgniddelverdier knyttet til kalenderdøgn. I prinsippet er alle flovannføringer derfor noe underestierte, fordi største 24-tiersiddel alltid vil være er eller indre større enn største kalenderdøgniddel. En annen faktor so fører til usikkerhet i data, er at de eldste dataene i databasen er basert på én daglig observasjon av vannstand inntil registrerende utstyr ble tatt i bruk. Disse daglige vannstandsavlesninger betraktes å representere et døgniddel, en kan selvfølgelig avvike i større eller indre grad fra det reelle døgnidlet. I tillegg er dataene ed fin tidsoppløsning ikke kontrollerte på sae åte so døgndataene og er ikke kopletterte i tilfelle observasjonsbrudd. Det foreligger heller ikke data ed fin tidsoppløsning på databasen lenger enn cirka år tilbake. Det er derfor ikke ulig å utføre floberegninger direkte på kulinasjonsvannføringer. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er eget vanskelig. Det er ange faktorer so spiller inn, særlig for å anslå usikkerhet i ekstree vannføringsdata. Konklusjonen for denne beregning er kun den at datagrunnlaget er bra, og klassifiseres ut fra dette kriterie i klasse 1, i en skala fra 1 til 3 hvor 1 tilsvarer beste klasse. 23

24 Referanser Astrup, M. 2000: Hoogenitetstest av hydrologiske data. Rapport nr , NVE. Astrup, M. 2001: Avløpsnoraler. Noralperioden Rapport nr , NVE. Beldring, S., Roald, L. A., Voksø, A. 2002: Avrenningskart for Norge. Årsiddelverdier for avrenning Dokuent nr , NVE. Førland, E. J. 1993: Nedbørnoraler, noralperiode DNMI-rapport nr. 39/93 Klia. Holqvist, E. 2002: Floberegning for Søgneelva. Flosonekartprosjektet. Dokuent nr , NVE. NVE 1981: Katalog over nivellerte elver ed korreksjoner og tillegg. NVE Avdeling for vasskraftundersøkelser, NVE 2002: Avrenningkart for Norge , 1: Hydrologisk avdeling. NVE 2000: Prosjekthåndbok - Flosonekartprosjektet. 5.B: Retningslinjer for floberegninger. Sælthun, N. R. 1997: Regional flofrekvensanalyse for norske vassdrag. Rapport nr , NVE. Wingård, B. 1978: Regional flofrekvensanalyse for norske vassdrag. Rapport nr. 2-78, NVE. 24

25 Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utgitt i Dokuentserien i 2003 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Erik Holqvist: Floberegninger i Vosso (062.Z) Flosonekartprosjektet. (37 s.) Lars-Evan Pettersson: Floberegninger for Lakselva i Misvær. Flosonekartprosjektet (16 s.) Eirik Traae, Anette Werkland: Progra for økt sikkerhet ot leirskred. Risiko for kvikkleireskred i Skienselva forslag til tiltak (18 s.) Inger Sætrang: Statistikk over tariffer i distribusjonsnettet 2003 (39 s.) Turid-Anne Drageset: Floberegning for Batnfjordelva (108.3Z). Flosonekartprosjektet (22 s.) Nr. 6 Turid-Anne Drageset: Floberegning for Sogndalselvi (077.3Z). Flosonekartprosjektet (25 s) Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Inger Sætrang: Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2002 (16 s.) Thoas Væringstad: Floberegning for Sandvikselva (008.Z)Flosonekartprosjektet. (21 s.) Turid-Anne Drageset: Floberegning for Gaula i Sogn og Fjordane (083.B) Flosonekartprosjektet (25 s) Nr. 10 Tharan Fergus og Jan Henning L`Abée-Lund (red.): Vannforvaltning i Østerrike Fagtur for Seksjon for plan og iljø, 2003 (26 s.) Nr. 11 Arne T. Haarsland, Knut Aune Hoseth, Jan Henning L Abée-Lund: Progra for iljøtiltak i vassdrag (33 s.) Nr. 12 Flosonekartplan. Prioriterte strekninger for kartlegging i flosonekartprosjektet. 25. septeber 2003 Nr. 13 Lars-Evan Pettersson. Floberegning for Stjørdalselva. Flosonekartprosjektet.(17 s.) Nr. 14 Turid-Anne Drageset: Floberegning for Flaksvatn i Tovdalselva (020.A8). Flosonekartprosjektet. (17 s.)