Notat. Til : Bystyrekomité helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen. Kopi : TERTIALRAPPORT/ÅRSRAPPORT OM KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomité helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN TERTIALRAPPORT/ÅRSRAPPORT OM KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE 1. Innledning Bakgrunn Administrasjonen ønsker å orientere bystyrekomiteen om arbeidet med kvalitets- og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene. Et av målene med internkontroll- og kvalitetssystemer, er at hele organisasjonen skal være i stand til å lære og få til en kontinuerlig forbedring. Det er derfor viktig at informasjon om kvalitetsforbedrende tiltak og meldinger om uønskede hendelser og avvik tilflyter både oppover i det administrative- og politiske system og nedover til ledere og medarbeidere. Hensikt Hensikten med notatet er å informere om hvordan helse- og omsorgstjenestene følger opp statlige og kommunale føringer som ligger til grunn for internkontroll og kvalitetsutvikling. Rapporten tar for seg nasjonale kvalitetsindikatorer og sammenligningstall, samt det lokale arbeidet som utføres i virksomhetene. Plan for rapportering Rapportering om kvalitetsforbedring, fagutvikling og internkontroll vil skje i forbindelse med tertialrapporteringen i henhold til kommunens årshjul. Nasjonale kvalitetsindikatorer og sammenligningstall for kommunene kommer en gang i året, og vil bli tatt med i nærmeste tertialrapport etter dette. Alle tertialrapporter vil omtale helse- og omsorgstjenestens egne data og rapporter på kvalitets- og fagutvikling. 2. Nasjonale kvalitetsindikatorer (Sosial- og helsedirektoratet).

2 Sammenligningstall fra KOSTRA (KOmmune-STat-Rapportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det arbeides kontinuerlig med å kvalitetssikre tallene og forbedre registreringsskjemaene slik at de blir mer entydige for kommunene som skal fylle de ut. Det arbeides nasjonalt med å utvikle flere kvalitetsindikatorer for omsorgstjenestene i kommunene. Listen vil derfor bli utvidet i tråd med dette arbeidet. Formålet med kvalitetsindikatorer er å gi en indikasjon på tjenestens kvalitet. Det er i 2006 utarbeidet en ny indikator, "legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitetsindikatorer Landssnitt Drammen Gj.snitt Buskerud Andel plasser i enerom* 89,7 92,1 94,4 Andel plasser i tilrettelagt enerom med bad/wc 55,9 89,7 70,2 Andel personell med fagutdanning Andel beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon 13,8 8,0 19,8 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,27 0,35 0,28 System for brukerundersøkelser, institusjon System for brukerundersøkelser, hjemmetjenester * Som hovedregel brukes dobbeltrom til korttidsopphold. Ja Ja 3. Brukerundersøkelsen og pårørendeundersøkelsen Bedrekommune.no er portalen for kommuner som ønsker å kartlegge kvalitet og gjennomføre nettbaserte brukerundersøkelser i skole, pleie- og omsorg, barnehage, barnevern, sosialtjeneste og byggesak. Dette er basert på KS-nasjonale system for brukerundersøkelser. Kommunene kan her følge utviklingen i egen kommune og på sikt foreta sammenligninger med andre kommuner. Resultater for pleie- og omsorgsavdelingen Resultat 2006 Resultat 2005 Resultat 2004 Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 5,0 [1] 4,8 4,9 Brukertilfredshet med medvirkning 5,0 4,7 4,3 [1] Skalaen i undersøkelsen går fra 1 til 6. Hvor 6 gir best resultat.

3 Drammen kommune gjennomførtebrukerundersøkelser for 2 av 7 virksomheter ( Kontoret for tjenestetildelingog omsorgstiltakene) i Det planlegges undersøkelser for de øverige tjenester i Kontoret for tjenestetildeling Resultater kontor for tjenestetildeling 2007 Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 5,3 Brukertilfredshet med medvirkning 5,2 Omsorgstiltakene psykisk helse Resultater for omsorgstiltakene Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,9 4,8 4,7 Brukertilfredshet med medvirkning 5,1 5,0 4,3 * Kommunen har gått over til Bedrekommune undersøkelsen i 2007, derfor er ikke resultatene fra forregående år sammenlignbare. 4. Oversikt over tjenestemottagere i henhold til ulike funksjonsklasser i Gerica/IPLOS IPLOS (Individbasert Pleie- og OmsorgsSystem) er betegnelsen på et sentralt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. I løpet av 2006 vil alle kommuner levere individbasert pleie- og omsorgsstatistikk gjennom IPLOS-systemet Opplysningene som kommunen ber brukerne om, blir registrert etter en egen standard og sendt til et sentralt register kalt IPLOS. Her blir opplysninger om søkere og mottakere av pleie- og omsorgstjenester oppbevart. Registeret skal brukes til statistikk og forskning. 1. tertial Mye Noe Nokså Mye hjelpetrengende Svært hjelpetrengende

4 Prosent av antall brukere Langtidsplasser [2] 1 % 4 % 28 % 33 % 34 % Servicebolig/Filten [3] 7 % 9 % 49 % 33 % 2 % Hjemmesykepleie 29 % 42 % 24 % 4 % 1 % 2. tertial Prosent av antall brukere Mye Noe Nokså Mye hjelpetrengende Svært hjelpetrengende Langtidsplasser 0 % 5 % 27 % 33 % 35 % Servicebolig/Filten 6 % 12 % 39 % 42 % 0 % Hjemmesykepleie* 33 % 39 % 22 % 5 % 1 % 3. tertial Prosent av antall brukere Mye Noe Nokså Mye hjelpetrengende Svært hjelpetrengende Langtidsplasser 0 % 8 % 28 % 30 % 34 % Servicebolig/Filten 2 % 14 % 37 % 30 % 16 % Hjemmesykepleie* 31 % 41 % 23 % 4 % 1 % * Tallene for hjemmesykepleie inkluderer også psykiatriske tilbud i hjemmet. [2] IPLOS fanger ikke godt nok opp hjelpebehovet til demente. Disse pasientene er fysisk nokså selvhjulpne med god tilrettelegging. [3] Nattevakt er fysisk tilstede i bygningen. Boligene i omsorgstiltakene er ikke med i tabellen.

5 5. Tjenestetildeling All brukerrettet saksbehandling foregår i Gerica. Registrering av innkommende søknader, saksutredninger, vedtak og dokumentasjon av når tjenesten blir iverksatt. Følgende statistikk er tatt ut fra Gerica og er Drammen kommunes egne registrerte aktiviteter. Tabellen prøver å gi et bilde av antall søkere, tiden fra en søknad registreres til vedtak er fattet ( saksbehandlingstid) og effektueringstiden som er tid fra vedtak fattes til tjenesten iverksettes ute hos utfører. Oversikt over søknader og saksbehandling for de fire områdene som utgjør hoveddelen av søknader. Rapport. 1. tertial Antall søkere Innvilgelsesprosent Saksbehandlingstid Effektueringstid Hjemmehjelp % 18 dager 39 dager Hjemmesykepleie % 12 dager Korttidsopphold % 8 dager Langtidsopphold % 20 dager 33 dager Rapport. 2. tertial Antall søkere Innvilgelsesprosent Saksbehandlingstid Effektueringstid Hjemmehjelp % 21 dager Hjemmesykepleie % 6 dager Korttidsopphold % 14 dager Langtidsopphold 87 93% 19 dager Rapport. 3. tertial Antall søkere Innvilgelsesprosent Saksbehandlingstid Effektueringstid Hjemmehjelp % 15 dager 26 dager Hjemmesykepleie % 7 dager - 6 dager Korttidsopphold % 11 dager 11 dager Langtidsopphold 94 90% 18 dager 9 dager

6 Omsorgstjenesten skal ha en revisjon av datasystemet for å bedre muligheten for sikker statistikk. Klagesaker behandlet av tjenestetildeling Kommunens klagenemd Fylkesmannen 1. tertial [4] 0 2.tertial 4 2 [5] 2 [6] 0 3.tertial [7] 0 Helsetilsynet En uønsket hendelse er registrert. Dette var en bruker som ble meldt fra tjenestetildeling til feil hjemmetjenestebase. To ros skjemaer er mottatt. Brukerundersøkelse er gjennomført i 3. tertial. Brukertilfredsheten var på 5,4 på en skala fra 0-6, hvor 6 er det opptimale. 6. Observasjon og læring; meldinger om uønskede hendelser i 2007 Arbeidet med å etablere en trygg og åpen meldekultur i organisasjonen er en del av virksomhetenes egenkontroll. I Lov om statlige tilsyn med helsetjenesten 3, første ledd heter det: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomheten og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. I dag melder medarbeiderne om en uønsket hendelse på et eget skjema og leverer til nærmeste leder. Dersom den uønskede hendelsen kan lukkes på avdelingsnivå, det vil si at iverksatte tiltak forhindrer at hendelsen skjer igjen, blir hendelsen ansett som lukket av avdelingsleder. Dersom hendelsen ikke kan lukkes av avdelingsleder, sendes meldingen til virksomhetsleder som da er ansvarlig for at hendelsen kan lukkes. Virksomhetene behandler sine meldinger om uønskede hendelser en gang i måneden. Virksomheten rapporterer hvert tertial til kvalitetskoordinator og dette danner en del av grunnlaget for den tertialvise rapporten om kvalitet i helse og omsorg, til sentralt kvalitetsutvalg og bystyrekomiteen. [4] Kommunen medhold i tre av sakene. [5] Klager fikk medhold i begge sakene. [6] Kommunen medhold i begge sakene. [7] Kommunen medhold i en sak og en sak avvist da klager ikke overholdt klagefrist.

7 I sentralt kvalitetsutvalg kan erfaringer deles mellom virksomheter, slik at iverksatte tiltak som har gitt effekt også kan prøves ut av andre virksomheter. Målet er å forbygge at uønskede hendelser oppstår. Uønskede hendelser i 2007 Arbeidet med meldinger om uønskede hendelser begynner å gi resultater i form av økt bevissthet omkring temaet i personalgruppene. Meldinger om uønskede hendelser medfører diskusjoner og refleksjoner om kvalitetsforbedrende tiltak ute i avdelingene. For å få til den ønskede kvalitetsforbedring og læring er det viktig med trygghet og åpenhet rundt temaet uønskede hendelser ute i den enkelte avdeling/base/bolig og i ledergruppen. Meldinger om uønskede hendelser skal følges opp på individnivå og systemnivå og skal lukkes. Antall meldinger om uønskede hendelser øker. Forskning viser at det er en stor grad av underrapportering fra ansatte om uønskede hendelser. Med det store fokuset ledelsen i pleie- og omsorg nå har omkring temaet, er det naturlig at antall meldinger om uønskede hendelser øker for deretter å synke igjen på sikt. Økt fagkompetanse hos medarbeiderne medvirker også til at de blir mer bevisst på når uønskede hendelser skjer. Etter hvert som ledelsen sammen med medarbeiderne sørger for tiltak som gjør at de ulike uønskede hendelsen ikke skjer igjen, vil antall uønskede hendelser avta. Det vil alltid være noen uønskede hendelser som skjer av mer eller mindre alvorlighetsgrad, da det er mennesker vi har med å gjøre i en kompleks virksomhet. I 2007 har hovedtyngden av uønskede hendelser vært hendelser som ikke er i tråd med kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering og kvalitetsforskriften/tiltaksplaner. Det har vært mange utfordringer, blant annet med økende antall pasienter med demens og/eller demenslignende atferd/problematikk i somatiske langtidsavdelinger. Langtidsavdelingene er ikke godt nok tilrettelagt for pasienter av denne kategori, verken fysisk eller bemanningsmessig.

8 Det jobbes kontinuerlig med å få lukket de uønskede hendelsene, samt forebygge at nye uønskede hendelser skjer. Dette gjøres ved å forbedre interne rutiner og se på bruken av personellressursene. Opplæring og fagutvikling er viktige tiltak for å unngå uønskede hendelser. Medikamentkurs for hjelpepleiere/omsorgsfagarbeider og nå også kurs for helseassistenter, er viktige tiltak for å få lukket avvikene i forhold til kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering. Meldinger som viser at institusjonsbeboere til tider får en redusert livskvalitet kan være vanskelig å lukke for den enkelte avdeling. Det er ulike tiltak som iverksettes uti fra den enkeltes situasjon. Det være seg bruk av fastvakt (en til en bemanning), flytting av pasienter til egnet avdeling, opplæring av medarbeidere i hvordan forebygge at uro oppstår, ledelse og bruk av kompetansen på hver enkelt vakt. Ros og ris Bruken av skjemaene Ros og ris gir nyttige tilbakemeldinger til avdelingene. Det er å ønske at brukere og pårørende vil benytte dem i mye større grad. Ros blir gitt for god atmosfære, opplevelse av omsorg og trygghet, samt dyktige og humørfylte pleiere. Ris retter seg mot dårlige interne rutiner for posthåndtering og kommunikasjon. De fleste ros og ris skjemaer mottas i institusjonstjenesten. Kvalitetskoordinator har mottatt to skjemaer sendt via internett/kommunens hjemmeside i Kvalitetsprosjekt omsorg (fremdrift/ resultater/endringer) Omsorgstjenestene har hatt et kontinuerlig fokus på kvalitetsutvikling og internkontroll, både gjennom Kvalitetsprosjekt -omsorg og virksomhetenes ulike tiltak. Kvalitetsprosjekt -omsorg har to ganger samlet alle ledere i omsorgstjenestene til diskusjon om Hva er et avvik?. Målet er å få et felles ståsted og en lik praksis og holdning til det å utøve internkontroll og kvalitetsutvikling. Prosjektet ble avsluttet ved nyttår og er nå gått over i driftsorganisasjonen i form av et kvalitetsnettverk ledet av kvalitetskoordinator. Se vedlegg: Sluttrapport Kvalitetsprosjekt-Omsorg Verdihåndboka Verdihåndboka for omsorgstjenestene tar utgangspunkt i Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Denne er nå revidert og utvidet slik at ansatte i institusjoner, hjemmetjenesten og omsorgstiltakene skal kunne bruke den til refleksjon over eget arbeid. Omsorgstjenesten fikk kr ,- i stipend fra Norsk forum for kvalitet helsetjenesten (NFKH) til trykking av Verdihåndboka. Verdihåndboka skal presenteres på et seminar i regi av NFKH i Oslo i mars Det er utviklet et internt lederverktøy med indikatorer og system for internkontroll, som kobles opp mot målene i Verdihåndboka og kvalitetsforskriften. PPS (praktiske prosedyrer i sykepleie)

9 Det arbeides mot leverandøren av Gerica(Tietoenator) for å få til en integrering mellom Gerica og PPS. PPS er en kunnskapsdatabase som innholder faglig dokumentasjon og kvalitetssikrede sykepleieprosedyrer. Gjennom en integrasjon mellom disse to systemer kan aktuelle sykepleieprosedyrer knyttes direkte til pasientens sykepleiejournal i Gerica. PPS som verktøy har blitt godt mottatt av ansatte. Ledere og superbrukere må oppfordre personalet til i større grad å bruke verktøyet. Anskaffelse av et elektronisk administrasjonssystem for styring av prosedyrer/dokumenter og meldinger om uønskede hendelser. Pleie- og omsorgsavdeling har sammen med Sande og Svelvik kommune gått til anskaffelse av et elektronisk administrasjonssystem for styring av prosedyrer og håndtering av uønskede hendelser. Systemet som ble valgt leveres av firmaet Exstend as og heter Exstended Quality System(EQS). Systemet vil gi ansatte i omsorgstjenesten ett sted å søke opp aktuelle prosedyrer enten det gjelder overordnede retningslinjer for pleie- og omsorgstjenesten, lokale bestemmelser eller aktuelt lovverk. PPS vil også være linket til dette nye systemet. Meldinger om uønskede hendelser skal skrives herfra. EQS skal være et styringsverktøy som ivaretar kravene i Lov om internkontroll og til et helhetlig kvalitetssystem. Innen skal alle ansatte ha fått opplæring i bruken av EQS. Sentralt kvalitetsutvalg Sentralt kvalitetsutvalg for helse og omsorg ble konstituert med nye medlemmer den 11. april Alle virksomhetene er nå representert ved sine virksomhetsledere. Leder av utvalget er omsorgsdirektøren. Kommuneoverlegen og kvalitetskoordinator for omsorgstjenestene møter fast. Det legges opp til møter hver sjette uke. Interne kvalitetsrevisjoner Fjell bo- og servicesenter Det ble gjort en intern kvalitetsrevisjon ved Fjell bo- og servicesenter våren Fjell bo- og servicesenter har en meget god kvalitetshåndbok hvor ulike administrative- og faglige prosedyrer er beskrevet. Kvalitetshåndboka var også kjent blant medarbeiderne. De ansatte på Fjell bo- og servicesenter har et sterkt brukerrettet fokus og har beholdt dette gjennom omorganiseringer og konkurranseutsettingen. De har også en måte å dokumentere på som andre kan lære av. Høy kvalitet på pasientdokumentasjonen. Fjell bo- og servicesenter har et forbedringspotensial vedrørende meldinger om uønskede hendelser/avvik og registreringer av IPLOS data. Losjeplassen bo- og servicesenter Det ble gjennomført en intern kvalitetsrevisjon, tilsvarende den ved Fjell bo- og servicesenter, ved Losjeplassen bo- og servicesenter i månedsskiftet mai/juni. Institusjonen har med bakgrunn i brukerundersøkelsen 2006 gjort en stor innsats for å øke aktivitetstilbudet for beboerne. Institusjonens HMS gruppe er kreativ og oppnår gjennom sitt arbeid økt trivsel for både

10 medarbeidere og beboere. Institusjonen har et forbedringspotensial både i forhold til dokumentasjon generelt, og i bruk av meldinger om uønskede hendelser/avvik. 8. Rapport fra FOU-virksomheten I løpet av året har det vært stor aktivitet i FOU- virksomheten på flere områder. Følgende fire prosjekter kan trekkes fram, og alle er i tråd med FOU- strategien for FOU-leder vil skrive en egen statusrapport/årsrapport. Ernæringsprosjekt Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud. Hensikten med prosjektet er økt oppmerksomhet på underernæring hos eldre pasienter i sykehjem og brukere som har behov for hjemmesykepleie. Refleksjon som pedagogisk metode for å fremme læring, bearbeide og utvikle ny kunnskap i pleie- og omsorgstjenesten Hensikten med prosjektet er å fremme læring, bearbeide og utvikle ny kunnskap i pleie- og omsorgssektoren i Drammen kommune. Gjennom deltakelse i refleksjonsgrupper ønsker en å få fram den enkeltes kunnskaper, erfaringer og kreativitet. Ved å dele erfaringer, motta konstruktive og kritiske tilbakemeldinger, skjer det en utvikling av så vel den enkelte som gruppen. Et personale som er faglig bevisst sin egen praksis er et overordnet mål for prosjektet. Å dø i eget hjem Mål for prosjektet er at Drammen Kommune har faglig kompetanse, et samarbeid innad i kommunen og med Sykehuset Buskerud, som sikrer pasienter med kort forventet levetid smidig og tilpasset hjelp og reell mulighet for hjemmedød for de som ønsker det. Under overflaten tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud. Sykehuset Buskerud er også inkludert i prosjektet. 9. Kompetanseprosjekt Kompetanseutviklingsprosjektet har satt i gang videreutdanning av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere og vernepleiere under navnet: Videreutdanning i kommunehelsetjenester. Denne er godkjent av HiBu med 30 studiepoeng og til sammen 25 sykepleiere og vernepleiere er innregistrert som studenter ved høgskolen, mens programmet gjennomføres av Drammen kommune. For hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er utdanningen lagt til fagskolenivå og søknad om godkjenning er sendt NOKUT. Til sammen startet 81 deltakere på videreutdanningen 28.aug., 51 deltakere fra Drammen kommune og 30 deltakere fra fire nabokommuner. Første modul av seks med tema

11 Menneskesyn og verdier i kommunehelsetjenesten er gjennomført etter planen. Evaluering av første modul er svært god. Samarbeidet med nabokommunene fungerer godt. For å kunne evaluere effekten av satsningen er det gjennomført en nullpunktsanalyse av kompetansenivået, hos den enkelte ansatte og vurdert på avdelingsnivå. Analysen er gjennomført av PricewaterhouseCoopers. Den besto av spørreskjema som ble sendt til alle ansatte i pleie- og omsorg med 50 % stilling eller mer og ti gruppeintervjuer. 33 % svarte og analysen foreligger som egen rapport. Det er søkt midler i Sosial- og helsedirektoratet til oppfølgende evaluering. Medio august ble det ansatt prosjektmedarbeider som sammen med prosjektleder er ansvarlig for gjennomføringen av kompetanseutviklingsprosjektet. 10. Legemiddelforum for omsorgstjenestene i Drammen kommune Mandat Sentral kvalitetsutvalg besluttet i møte 19. oktober 2007 å opprette et legemiddelforum for omsorgstjenestene i Drammen kommune. En sikker og god håndtering av pasientenes behov for assistanse til å håndtere sine legemidler er et satsningsområde for pleie- og omsorgstjenestene. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av legemidler både for institusjonstjenesten og hjemmetjenesten. Oppfølging av rutiner, retningslinjer og opplæring vil være sentrale oppgaver for legemiddelforumet. Omsorgstjenestenes legemiddelforum skal: Sammen med kommuneoverlegen, ha det overordnede ansvar for å påse at de lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldende for medikamenthåndtering overholdes Følge opp og revidere interne retningslinjer for legemiddelhåndtering i Drammen kommune for pleie- og omsorgstjenesten Utarbeide hensiktsmessige rutiner og prosedyrer i det praktiske arbeidet med legemiddelhåndtering Lage en årlig plan for opplæring og innhold i kurs om legemiddelhåndtering Komme med forslag til tiltak som kan heve kvaliteten på legemiddelhåndteringen og ivareta pasientenes sikkerhet

12 Gi statistikk og nøkkeltall til Sentralt kvalitetsutvalg Legemiddelforumet rapporterer til Sentralt kvalitetsutvalg Sentralt kvalitetsutvalg kan gi spesielle oppdrag til legemiddelforumet. Omsorgstjenestens legemiddelforum skal ha følgende sammensetning: Kommuneoverlegen Tilsynsfarmasøyt En representant fra hver virksomhet 12. Eksterne systemrevisjoner Omsorgstiltakene: Fylkesmannen har gjennomført tilsyn i Drammen Kommune, Omsorgstiltakene. Tilsynet er et ledd i tilsyn som foretas i hele landet. I tilsynet ble det sett på hvordan det fattes vedtak om tjenester og hvordan kommunen følger opp regelverk omkring bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede. Det ble påvist 2 avvik: 1) Avvik i forhold til hvordan kommunen fatter vedtak om tjenester i forhold til målgruppen. Drammen Kommune pålegges i vedtakene å tydeliggjøre brukernes behov. Rådmannen vil følge opp kvalitetssikring av utformingen av vedtakene. 2) I en konkret enkeltsak er det påvist at det ikke er fattet vedtak om forhåndsgodkjenning i bruk av tvang. Dette forholdet er allerede brakt i orden. Konnerud bo- og servicesenter Det ble gjennomført en Forvaltningsrevisjon med tittel: Vurdering av objektiv kvalitet ved Konnerud bo og servicesenter i juni/juli/august Revisjonen er gjennomført av Buskerud kommunerevisjon IKS. Konnerud bo- og servicesenter fikk noen bemerkninger på forbedringspotensialet og disse er nå kvittert ut. Gulskogen bo og servicesenter Det gjennomføres en forvaltningsrevisjon av Gulskogen bo- og servicesenter ved Buskerud kommunerevisjon IKS i september Vi vil kommentere revisjonsrapporten fra Buskerud kommunerevisjon i første tertialrapport Omsorgstiltakene - psykisk helse

13 Det gjennomføres en forvaltningsrevisjon innen psykisk helse av Buskerud kommunerevisjon IKS høsten Vi vil kommentere revisjonsrapporten fra Buskerud kommunerevisjon i første tertialrapport Tilsynslegetjenesten ved bo og servicesentrene Drammen kommune har inngått avtale med sykehuset Buskerud HF om kjøp av tilsynslegetjenester ved kommunens bo- og servicesentra. I løpet av 2009 skal alle bo- og servicesentrene få dekket sitt behov for legetjenester fra sykehuset Buskerud HF. Dette forventes å heve kvaliteten på tjenesten og tilbudet til tjenestemottakerne. Vedlegg: Sluttrapport Kvalitetsprosjekt Omsorg Prosjektet startet november 2005 med et godkjent mandat for arbeidet og Inger Johanne Flingtorp som leder av prosjektet. Tillitsvalgte fra NSF og Fagforbundet har deltatt i prosjektet. Kvalitetskoordinator kom med i prosjektet mars 2006 og har fungert som sekretær og stedfortreder for prosjektleder. Styringsgruppen har vært omsorgstjenestens ledergruppe med omsorgsdirektøren som leder. Prosjektets målsetting har vært: Sikre et ledelsesforankret, koordinert og helhetlig fokus på kvalitetssikring og internkontroll i omsorgstjenestene. Her under å etablere kvalitetsmessig tilfredsstillende og effektive system og rutiner for: et strukturert kvalitetsarbeid dokumentasjon forbedring, medvirkning og læring prosedyrer, resultater og registreringer kompetanseutvikling / opplæring avviksbehandling risikovurderinger interne revisjoner Det har vært avholdt 33 møter à tre timers varighet. Prosjektgruppen har deltatt på Nasjonal konferanse Og bedre skal det bli i 2006 og Prosjektet kan vise til følgende resultater: o Anskaffet og tatt i bruk Praktiske prosedyrer i sykepleie (PPS) Våren 2007

14 o Revurdert Verdihåndboka og oppgradert denne i tråd med den nye Kvalitetsforskriften. Innarbeidet omsorgstjenestens nye visjon og verdier. Søkt og mottatt kr ,- fra Norsk forening for kvalitet i helsetjenesten (NFKH) til trykking av Verdihåndboka. o To samlinger med alle ledere i omsorgstjenesten Vi tar debatten Utarbeidet en felles plattform for meldinger om uønskede hendelser og avvik. Planlagt ny samling i juni o Utarbeidet et lederverktøy indikatorverktøy for mellomledere. Grunnlagt på kvalitetsforskriften, verdihåndboka og intern revisjon. o Anskaffet elektronisk system for administrasjon av prosedyrer og registrering av meldinger EQS (extended quality system) høsten Målet er på sikt å bygge opp et helhetlig kvalitetssystem. EQS er planlagt tatt i bruk våren o Bidratt til utarbeidelse av en mal for rapportering av kvalitetsarbeidet i omsorgstjenesten til politisk nivå. o Kvalitetskoordinator har sammen med en representant fra kontor for tjenestetildeling gjennomført interne kvalitetsrevisjoner ved to av sykehjemmene i byen. Kvalitetsprosjekt Omsorg avsluttes 13. desember 2007, men arbeidet fortsetter og følges opp i driftsorganisasjonen. Kvalitetskoordinator blir leder for en ressursgruppe for kvalitetsforbedring med deltakere fra alle virksomheter i omsorgstjenesten. En tjenesteleder fra hver virksomhet utgjør ressursgruppen. Omsorgstjenesten har fått en helhetlig organisering av kvalitetsarbeidet og organiseringen vises i fig.1. Ressursgruppen har ansvar for å følge opp de områder som er skissert ovenfor og som vises i fig.1 Følgende oppgaver fra prosjektet gjenstår: o Lage en mal og en målsetting for interne kvalitetsrevisjoner i omsorgstjenesten o Lage et årshjul for kontinuerlig kvalitetsarbeid.

15 o Bidra til å utarbeide en kvalitetsstrategi for omsorgstjenesten. o Utvikle EQS til et helhetlig kvalitetssystem. o Fortsette arbeidet med å skape en felles forståelse for det å registrere uønskede hendelser og avvik. o Skape rom for og kunnskaper om å drive kontinuerlig forbedringsarbeid og å kunne dokumentere dette.