Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN RAPPORTERING OM KVALITET I HELSEOMSORGSTJENESTENE 1. TERTIAL

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for helse omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN RAPPORTERING OM KVALITET I HELSEOMSORGSTJENESTENE 1. TERTIAL Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2 2. Nasjonale kvalitetsindikatorer (Sosial- og helsedirektoratet) Brukerundersøkelsen og pårørendeundersøkelsen 3 4. Oversikt over tjenestemottagere i henhold til ulike funksjonsklasser i Gerica/IPLOS 4 5. Kontor for tjenestetildeling og samordning 4 6. Observasjon og læring; meldinger om uønskede hendelser og avvik 5 7. Kvalitetsprosjekt omsorg (fremdrift/ resultater/endringer) 8 8. Rapport fra FOU-virksomheten 9 9. Kompetanseprosjekt Systemrevisjoner Enkelt saker fra media 13 Side 1 av 14

2 1. Innledning Bakgrunn Administrasjonen ønsker å orientere komitéen om arbeidet med kvalitets- og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene. Et av målene med internkontroll- og kvalitetssystemer, er at hele organisasjonen skal være i stand til å lære å få til en kontinuerlig forbedring. Det er derfor viktig at informasjon om meldte uønskede hendelser og avvik, og om andre utviklingstiltak, tilflyter både oppover i det administrative og politiske system og nedover til ledere og medarbeidere. Hensikt Hensikten med notatet er å informere om hvordan helse- og omsorgstjenestene følger opp statlige og kommunale føringer som ligger til grunn for internkontroll og kvalitetsutvikling. Rapporten tar for seg nasjonale kvalitetsindikatorer og sammenligningstall, samt det lokale arbeidet som utføres i virksomhetene. Plan for rapportering Rapportering om internkontroll og kvalitets- og fagutvikling vil skje i forbindelse med tertialrapporteringen i henhold til kommunens årshjul. Nasjonale kvalitetsindikatorer og sammenligningstall for kommunene kommer en gang i året, og vil bli tatt med i nærmeste tertialrapport etter dette. Alle tertialrapporter vil omtale helse og omsorgstjenestens egne data og rapportere på kvalitets- og fagutvikling. 2. Nasjonale kvalitetsindikatorer (Sosial- og helsedirektoratet). Side 2 av 14

3 Sammenligningstall fra KOSTRA (KOmmune-STat-Rapportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det arbeides nasjonalt med å utvikle flere kvalitetsindikatorer for omsorgstjenestene i kommunene. Listen vil derfor bli utvidet i tråd med dette arbeidet. Formålet med kvalitetsindikatorer er å gi en indikasjon på tjenestens kvalitet. Det er i 2006 utarbeidet en ny indikator, "legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitetsindikatorer Landssnitt Drammen Gj.snitt Buskerud Andel plasser i enerom 89,7 92,1 94,4 Andel plasser i tilrettelagt enerom med bad/wc 55,9 89,7 70,2 Andel personell med fagutdanning Andel beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon 13,8 8,0 19,8 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,27 0,35 0,28 System for brukerundersøkelser, institusjon System for brukerundersøkelser, hjemmetjenester Ja Ja 3. Brukerundersøkelsen og pårørendeundersøkelsen Bedrekommune.no er portalen for kommuner som ønsker å kartlegge kvalitet og gjennomføre nettbaserte brukerundersøkelser i skole, pleie- og omsorg, barnehage, barnevern, sosialtjeneste og byggesak. Dette er basert på KS-nasjonale system for brukerundersøkelser. Kommunene kan her følge utviklingen i egen kommune og på sikt foreta sammenligninger med andre kommuner. Resultater for pleie- og omsorgsavdelingen Resultat 2006 Resultat 2005 Resultat 2004 Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 5,0 1 4,8 4,9 Brukertilfredshet med medvirkning 5,0 4,7 4,3 1 Skalaen i undersøkelsen går fra 1 til 6. Hvor 6 gir best resultat. Side 3 av 14

4 4. Oversikt over tjenestemottagere i henhold til ulike funksjonsklasser i Gerica/IPLOS IPLOS (Individbasert Pleie- og OmsorgsSystem) er betegnelsen på et sentralt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. I løpet av 2006 vil alle kommuner levere individbasert pleie- og omsorgsstatistikk gjennom IPLOS-systemet Opplysningene som kommunen ber brukerne om, blir registrert etter en egen standard og sendt til et sentralt register kalt IPLOS. Her blir opplysninger om søkere og mottakere av pleie- og omsorgstjenester oppbevart. Registeret skal brukes til statistikk og forskning. Prosent av antall brukere Mye selvhjulpen Noe selvhjulpen Nokså selvhjulpen Mye hjelpetrengende Svært hjelpetrengende Langtidsplasser 2 1 % 4 % 28 % 33 % 34 % Servicebolig/Filten 3 7 % 9 % 49 % 33 % 2 % Hjemmesykepleie 29 % 42 % 24 % 4 % 1 % 5. Kontor for tjenestetildeling og samordning All brukerrettet saksbehandling foregår i Gerica. Registrering av innkommende søknader, saksutredninger, vedtak og dokumentasjon av når tjenesten blir iverksatt. Følgende statistikk er tatt ut fra Gerica og er Drammen kommunes egne registrerte aktiviteter. Tabellen prøver å gi et bilde av antall søkere, tiden fra en søknad registreres til vedtak er fattet ( saksbehandlingstid) og effektueringstiden som er tid fra vedtak fattes til tjenesten iverksettes ute hos utfører. Oversikt over søknader og saksbehandling for de fire områdene som utgjør hoveddelen av søknader. 2 IPLOS fanger ikke godt nok opp hjelpebehovet til demente. Disse pasientene er fysisk nokså selvhjulpne med god tilrettelegging. 3 Nattevakt er fysisk tils tede i bygningen. Boligene i omsorgstiltakene er ikke med i tabellen. Side 4 av 14

5 Rapport 1. tertial (des.- mars) Antall søkere Innvilgelsesprosent Saksbehandlingstid Effektueringstid Hjemmehjelp % 18 dager 39 dager Hjemmesykepleie % 12 dager - Korttidsopphold % 8 dager - Langtidsopphold % 20 dager 33 dager Det er ikke behandlet klager på vedtak etter lov om helsetjenesten i kommunene, i kommunens klagenemnd i perioden. Fem klagesaker er oversendt fylkesmannen, av disse foreligger fylkesmannens avgjørelse i tre av sakene. Kommunen er gitt medhold i alle tre sakene. 6. Observasjon og læring; meldinger om uønskede hendelser og avvik Arbeidet med å etablere en trygg og åpen meldekultur i organisasjonen er en del av virksomhetenes egenkontroll. I Lov om statlige tilsyn med helsetjenesten 3, første ledd heter det: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomheten og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. I dag melder medarbeiderne om en uønsket hendelse/avvik på et eget skjema og leverer til nærmeste leder. Dersom den uønskede hendelsen /avviket kan lukkes på avdelingsnivå, det vil si at iverksatte tiltak forhindrer at hendelsen skjer igjen, blir avviket ansett som lukket av avdelingsleder. Dersom avviket ikke kan lukkes av avdelingsleder, sendes avviket til virksomhetsleder som da er ansvarlig for at avviket lukkes. Virksomhetene behandler sine meldinger om uønskede hendelser/avvik en gang i måneden. Virksomheten rapporter hver tertial til kvalitetskoordinator og dette danner grunnlaget for den tertialvise rapporten om kvalitet i helse og omsorg, til bystyrekomitéen. Sentralt kvalitetsutvalg behandler også avviksrapportene fra virksomhetene. Her kan erfaringer deles mellom virksomheter slik at iverksatte tiltak som har gitt effekt også kan prøves ut av andre virksomheter. Målet er å forbygge at uønskede hendelser og avvik oppstår. 4 Hjemmesykepleie igangsettes ofte før et formelt vedtak er fattet. Det vil derfor vises som negativ effektureringstid 5 Kan ikke beregnes grunnet hyppige revurderinger som også her gir et negativt resultat Side 5 av 14

6 Melder Virksomhetsnivå Enhetsleder og Virksomhetsledelsen Arbeidsutvalg Sentralt Kvalitetsutvalg Omsorgs tjenestens ledergruppe Bystyrekomiteen helse og omsorg *Ros og ris Klage på: *enkeltvedtak * tjenestene * Avvik Vurderer Diskuterer Tilbakemelding Rapporterer Utarbeider Rapport Behandler rapport Godkjenner rapporten Rapporten til orientering Diskutereres Kommentarer Rapport fra virksomheten Tilbakemelding Flytdiagram for behandling av meldinger i omsorgstjenestene For å få til den ønskede kvalitetsutvikling og læring er det viktig med trygghet og åpenhet rundt temaet uønskede hendelser og avvik i virksomhetene. Det er to områder som får flest meldinger om avvik og uønskede hendelser. Dette er avvik fra kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering og utfordringen med økende antall pasienter med demens og/eller demenslignende atferd/problematikk i somatiske langtidsavdelinger. Det jobbes kontinuerlig med å få lukket avvikene, og å forebygge nye uønskede hendelser og avvik. Dette gjøres ved å forbedre interne rutiner og se på bruken av personellressursene. Opplæring og fagutvikling er viktige tiltak for å unngå uønskede hendelser/avvik. Medikamentkurs for hjelpepleiere/omsorgsfagarbeider og nå også kurs for helseassistenter, er viktige tiltak for å få lukket avvikene i for hold til kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering. Meldinger som viser at institusjonsbeboere til tider får en redusert livskvalitet kan være vanskelig å lukke for den enkelte avdeling. Det er ulike tiltak som iverksettes uti fra den enkeltes situasjon. Det være seg bruk av fastvakt (en til en bemanning), flytting av pasienter til egnet avdeling, opplæring av medarbeidere i hvordan forebygge at uro oppstår, ledelse og bruk av kompetansen på hver enkelt vakt. Hjemmetjenestene: Fra Hjemmetjenestene er det i all hovedsak meldinger om brudd på kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering som meldes. Det er ikke meldt om hendelser som har påført tjenestemottakere psykisk eller fysisk skade på grunn av feilmedisinering. I forbindelse med sykdom hos personalet meldes det om hjemmebesøk som kanselleres. Dette medfører da avvik fra tjenestemottakers tiltaksplan/samarbeidsavtaler. Avvikene knyttes opp mot kvalitetsforskriften område; Bruker opplever respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til Side 6 av 14

7 tjenestetilbudet. Virksomhetene har rutinebeskrivelser for hvordan dette skal håndteres, for eksempel å ringe tjenestemottaker å si ifra, gjøre nye avtaler m.m. Hjemmetjenestene prioriterer de mest hjelpetrengende tjenestemottakere til enhver tid. Institusjonstjenester De fleste meldinger om uønskede hendelser kommer fra avdelinger for somatiske langtidspasienter. De uønskede hendelsene knyttes opp til kvalitetsforskriftens områder som; Brukeren har mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv og Bruker opplever en normal døgnrytme og unngår uønsket sengeopphold. Problematikken rundt pasienter med demenslignende symptomer er økende. Disse pasientene medfører også forstyrrelser og uro for medpasienter. Personalets omsorg for pasienter med demenstilstander kan gå utover tilbudet til de øvrige pasientene. Som nevnt ovenfor kan aktuelle tiltak være; kompetansehevende tiltak for å sette personalet i stand til å forebygge og/eller takle uro, ekstra innleie av personal, og i dialog med kontor for tjenestetildeling søke å finne en egnet avdeling. Utfordringene rundt et økende antall demente pasienter vil bli behandlet på strategisk nivå i omsorgsdirektørens ledergruppe. Omsorgstiltakene Det meldes også her avvik og uønskede hendelser i forhold til kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering. Ingen av avvikene har medført psykisk eller fysisk skade for tjenestemottakere. Opplæring av medarbeidere er startet også for disse gruppene. Akutt sykdom hos ansatte har medført endringer i tjenestemottakers aktivitetsplaner. Det vil si at planlagte aktiviteter har falt bort. Hendelsene knyttes opp mot kvalitetsforskriftens punkt om Brukeren har mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Det er sendt 17 meldinger til fylkesmannen om skadeavvergende tiltak i henhold til Sosialtjenesteloven 4A. Drammen geriatriske kompetansesenter Fra Drammen geriatriske kompetansesenter var det ingen avvik i forhold til kommunens retningslinjer for medikamenthåndtering. De fleste meldingene om uønskede hendelser kom fra avdelingen for somatiske langtidspasienter og knyttes til kvalitetsforskriftens punkter om Brukeren får tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise og til Brukeren får ivaretatt sin personlige hygiene og sine naturlige funksjoner. Aktuelle tiltak er å se på avdelingens interne rutiner og kompetanse. Kontor for tjenestetildeling og samordning Ingen meldinger om uønskede hendelser/avvik. Det må innad i virksomheten rettes større oppmerksomhet mot det å skrive meldinger. Side 7 av 14

8 Fem saksbehandlere gjennomfører våren 2007 etterutdanning i saksbehandling ved Høyskolen i Buskerud Ros og ris Bruken av skjemaene Ros og ris gir nyttige tilbakemeldinger til avdelingene. Det er å ønske at brukere og pårørende vil benytte dem i mye større grad enn hittil. Ros blir gitt for god atmosfære, opplevelse av omsorg og trygghet, samt dyktige og humørfylte pleiere. Ris retter seg mot dårlige interne rutiner for posthåndtering og kommunikasjon. De fleste ros og ris skjemaer mottas i institusjonstjenesten. Det har kun kommet et skjema via kommunens nettsider. 7. Kvalitetsprosjekt omsorg (fremdrift/ resultater/endringer) Omsorgstjenestene har et kontinuerlig fokus på kvalitetsutvikling og internkontroll, både gjennom Kvalitetsprosjekt -omsorg og virksomhetenes ulike tiltak. Kvalitetsprosjekt -omsorg har to ganger samlet alle ledere i omsorgstjenestene til diskusjon om Hva er et avvik?. Målet er å få et felles ståsted og en lik praksis og holdning til det å utøve internkontroll og kvalitetsutvikling. Verdihåndboka vi Verdihåndboka for omsorgstjenestene har som utgangspunkt Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Denne er nå revidert og utvidet slik at ansatte i institusjoner, hjemmetjenesten og omsorgstiltakene skal kunne bruke den til refleksjon over eget arbeid. Det er under utvikling et internt lederverktøy med indikatorer og system for internkontroll, som kobles opp mot målene i Verdihåndboka og kvalitetsforskriften. PPS (praktiske prosedyrer i sykepleie) Det arbeides mot leverandøren av Gerica(Tietoenator) for å få til en integrering mellom Gerica og PPS. PPS er en kunnskapsdatabase som innholder faglig dokumentasjon og kvalitetssikrede sykepleieprosedyrer. Gjennom en integrasjon mellom disse to systemer kan aktuelle sykepleieprosedyrer knyttes direkte til pasientens sykepleiejournal i Gerica. PPS som verktøy har blitt godt mottatt av ansatte og er i daglig bruk. vi Verdihåndboka vil i forbindelse med revisjonen få nytt navn. Side 8 av 14

9 Elektronisk administrasjonssystem for prosedyrer og meldinger/avviksbehandling Pleie- og omsorgstjenesten mottok 11 tilbud på et elektronisk administrasjonssystem i mars måned. I løpet av mai måned fikk 5 utvalgte tilbydere demonstrere sitt system for kommunene Drammen, Svelvik og Sande. Innen 20. juni vil omsorgstjenesten ta en beslutning om hvilket system vi ønsker å gå til anskaffelse av. Systemet vil gi ansatte i omsorgstjenesten ett sted å søke opp aktuelle prosedyrer enten det gjelder overordnede retningslinjer, lokale bestemmelser eller aktuelt lovverk. PPS vil også være linket til dette nye systemet. Meldinger om uønskede hendelser/avvik vil også gjøres herfra, og er tilgjengelig for medarbeiderne med et enkelt tastetrykk. Omsorgstjenesten er opptatt av at et slikt system også skal gi muligheter for læring hos hver enkelt medarbeider. Systemene gir også statistikk over hvilken type meldinger som meldes og i forhold til hvilke prosedyrer og lovverk uønskede hendelser/avvik skjer. Omsorgstjenestens ledere har store forventninger til et slikt system. Det er behov for å samordne prosedyrer og få et felles system for meldinger. Omsorgstjenesten får da et elektronisk administrasjonssystem for å håndtere meldinger om uønskede hendelser og avvik, som bedrer rapportering både til den enkelte melder og til det administrative og politiske nivå. Det vektlegges ved kjøp av elektronisk kvalitetssystem at integrering mellom dette og omsorgstjenestens/kommunens andre systemer skal være mulig. Et slikt kvalitetssystem skal være et styringsverktøy, som på en ryddig, oversiktelig og lett tilgjengelig måte, gir informasjon om kvaliteten på tjenestene, og som gir grunnlag for læring og forbedring. Når omsorgstjenesten tar i bruk et elektronisk system i løpet av høsten 2007, vil vi få et datagrunnlag som gir muligheten for statistikk over antall og type meldinger og se utviklingen over tid. Sentralt kvalitetsutvalg Sentralt kvalitetsutvalg for helse og omsorg ble konstituert med nye medlemmer den 11. april Alle virksomhetene er nå representert ved sine virksomhetsledere. Leder av utvalget er omsorgsdirektøren. Kommuneoverlegen og kvalitetskoordinator for omsorgstjenestene møter fast. Det legges opp til møter hver sjette uke. 8. Rapport fra FOU-virksomheten I løpet av året har det vært arbeidet med FoU- virksomhet på flere områder. Følgende fire prosjekter kan trekkes fram. Alle er i tråd med FoU- strategien for Ernæringsprosjekt Side 9 av 14

10 Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud. Det arbeides med å inkludere Sykehuset Buskerud i prosjektet. Hensikten med prosjektet er økt oppmerksomhet på underernæring hos eldre pasienter i sykehjem og brukere som har behov for hjemmesykepleie. Institusjonsledelsen vil bli engasjert, pasienter vil bli involvert, pleiepersonalet vil tilegne seg kunnskap og samarbeide om ernæringsspørsmål. Ut fra hensikten vil følgende problemstillinger bli belyst: Kartlegge hyppighet av risiko for underernæring hos eldre over 67 år som er innlagt i sykehjem Kartlegge hyppighet av risiko for underernæring hos eldre over 67 år som har hjemmesykepleie minst to ganger pr uke Vurdere sammenhengen mellom risiko for underernæring og andre ernæringsrelaterte data Prøve ut ernæringsjournalen som metode for å kartlegge risiko for underernæring i Drammen kommune Det er søkt om midler fra Høgskolen i Buskerud. Totale kostnader er beregnet til kr , Refleksjon som pedagogisk metode for å fremme læring, bearbeide og utvikle ny kunnskap, i pleie- og omsorgstjenesten Hensikten med prosjektet er å fremme læring, bearbeide og utvikle ny kunnskap i pleie- og omsorgssektoren i Drammen kommune. Gjennom deltakelse i refleksjonsgrupper ønsker en å få fram den enkeltes kunnskaper, erfaringer og kreativitet. Ved å dele erfaringer, motta konstruktive og kritiske tilbakemelding, skjer det en utvikling av så vel den enkelte som gruppen. Et personale som er faglig bevisst sin egen praksis er et overordnet mål for prosjektet Ut fra hensikten vil følgende delmål bli fokusert: videreutvikle utøvernes personlige og faglige kompetanse styrke den enkelte utøvers trygghet i utøvelsen av faget videreutvikle forståelsen for kollegial samhandling og trekke veksler på hverandres ressurser videreutvikle interesse for og engasjement i veiledning av studenter, elever og annet personell arbeide temabasert beholde dyktige medarbeidere i Drammen kommune Det er søkt om midler fra Høgskolen i Buskerud. Totale kostnader er beregnet til kr Å dø i eget hjem Mål for prosjektet er at Drammen Kommune har faglig kompetanse, et samarbeid innad i kommunen og med Sykehuset Buskerud, som sikrer pasienter med kort forventet levetid smidig og tilpasset hjelp og reell mulighet for hjemmedød for de som ønsker det. Side 10 av 14

11 Ut fra hensikten vil følgende problemstillinger bli belyst: Følgende delproblemstillinger vil bli belyst: 1. Hvordan fungerer samarbeidet mellom Palliativt team, Sykehuset Buskerud og hjemmesykepleien i Drammen kommune? 2. Hvordan fungerer samarbeidet mellom lindrende enhet, Losjeplassen bo- og servicesenter og hjemmesykepleien? 3. Hvilke behov for kompetanse har hjemmesykepleien for å ivareta døende pasienters behov for symptomlindring i hjemmet? 4. Hvor mange dør hjemme med tjenester fra hjemmesykepleien i Drammen kommune i 2007 og 2008? Det er søkt om midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Kreftforeningen. Total søknadssum er kr ,00. Det er også sendt en søknad til Helse Sør. 4. Under overflaten tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud. Det arbeides med å inkludere Sykehuset Buskerud i prosjektet. Prosjektet vil gi et kunnskapsgrunnlag for hvordan omsorg, hjelp og støtte kan tilrettelegges i tidlig fase av demens for den syke og pårørende og styrke grunnlaget for å planlegge, utvikle, effektivisere og forbedre tjenestens kvalitet. Ut fra hensikten vil følgende problemstillinger bli belyst: 1. Hvordan skape økt åpenhet om demenssykdom? 2. Hvordan få kontakt med personer med demens i tidlig fase av sykdommen? 3. Hvordan organisere diagnostisering av demens? 4. Hvordan organisere og iverksette tilbud for den som er syk og for de pårørende gjennom hele sykdomsforløpet? Det er søkt om midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen. Total søknadssum er ca. kr ,00. I tillegg til disse fire prosjekter arbeides det med å etablere felles FoU- prosjekter mellom Drammen kommune, Sykehuset Buskerud og Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag, jfr. mandat for FoU- utvalget tilknyttet prosjektet "Geriatriløft Drammen". Sannsynligvis vil ernæringsprosjektet være et felles prosjekt også for "Geriatriløft Drammen". 9. Kompetanseprosjekt Side 11 av 14

12 Kompetanseprosjekt er etablert med styringsgruppe og prosjektgruppe. Fokusområder er valgt og studieplan for deltakere med høgskolebakgrunn er sendt HiBu for godkjenning med studiepoeng. Det er gjennomført en interessekartlegging i februar. Ett hundre ansatte meldte interesse. Av disse søkte 52 om opptak til fristen 1.mars. 44 har fått tilbud om plass med oppstart 28.august Det er innledet samarbeid med kommunene Lier, Øvre og Nedre Eiker, som hver har fått tilbud om 10 plasser. I Omsorgsplan 2015 skisseres et lederutviklingsprogram knyttet til kompetanseutvikling. Det er tatt kontakt med KS for å utvikle noe i samarbeid innen området for ledere i de avdelingene som har deltakere i kompetanseutviklingsprosjektet. Det er satt i gang arbeid med evaluering. Det skal utvikles et evalueringsredskap som kan anvendes i en nullpunkts analyse før oppstart, halvveis og ved avslutning. En ønsker å måle både individuell kompetanseutvikling og den samlede utviklingen i avdelingene i tillegg til å kartlegge turnover/rekrutteringsbildet i samme periode. 10. Systemrevisjoner Omsorgstiltakene: Fylkesmannen har gjennomført tilsyn i Drammen Kommune, Omsorgstiltakene Tilsynet er et ledd i tilsyn som foretas i hele landet. I tilsynet ble det sett på hvordan det fattes vedtak om tjenester og hvordan kommunen følger opp regelverk omkring bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede. Det ble påvist 2 avvik: 1)Avvik i forhold til hvordan kommunen fatter vedtak om tjenester i forhold til målgruppen. Drammen Kommune pålegges i vedtakene å tydeliggjøre brukernes behov. Rådmannen vil følge opp kvalitetssikring av utformingen av vedtakene. 2) I en konkret enkeltsak er det påvist at det ikke er fattet vedtak om forhåndsgodkjenning i bruk av tvang. Dette forholdet er allerede brakt i orden. Hjemmetjenestene Bragernes/ systemrevisjon høsten 2005 Status pr.15. mai 2007: Hjemmehjelp: Hjemmehjelpstjenesten er styrket med en million kroner i Tjenestebeskrivelsen er endret slik at den er i tråd med lovverk. Hjemmesykepleien: Det er skaffet til veie flere biler som har medført større fleksibilitet for de ansatte, til å i vareta trygghetsalarmer og uforutsette hendelser. Det er utarbeidet interne kurs, blant annet vikarkurs, kurs i medikamenthåndtering for assistenter, samt kurs i kvalitetsforskriften, og Side 12 av 14

13 fagtemaer som f.eks. smertebehandling og ernæring. Verdihåndboka er revidert og skal nå deles ut til alle ansatte. For å ivareta dusj på helligdager er det opprettholdt ordinær bemanning på disse dagene. Det arrangeres planleggingsdager i avdelingene 2 ganger i året hvor det er fokus på kvalitetsforbedrende tiltak på rutiner og fag i avdelingene. For å bedre telefontilgangen til avdelingene er det gjenopprettet en hjelpepleier 1 stilling, i hver avdeling, samt at brukerne har fått oppgitt telefonnummer til dagsykepleier og hovedmobil. Forskrift for legemiddelhåndtering er også revidert og gjort kjent i avdelingene. Det er utarbeidet et introduksjonsprogram for nyansatte m/fadderordning. Konnerud bo- og servicesenter Det ble gjennomført en Forvaltningsrevisjon med tittel: Vurdering av objektiv kvalitet ved Konnerud bo og servicesenter i juni/juli/august Revisjonen er gjennomført av Buskerud kommunerevisjon IKS. Konnerud bo- og servicesenter fikk noen bemerkninger på forbedringspotensialet og disse er nå kvittert ut. Fjell bo- og servicesenter Det ble gjort en intern kvalitetsrevisjon ved Fjell bo- og servicesenter våren Fjell bo- og servicesenter har en meget god kvalitetshåndbok hvor ulike administrative og faglige prosedyrer er beskrevet. Kvalitetshåndboka var også kjent blant medarbeiderne. De ansatte på Fjell bo- og servicesenter har et sterkt brukerrettet fokus og har beholdt dette gjennom omorganiseringer og konkurranseutsettingen. De har også en måte å dokumentere på som andre kan lære av. Høy kvalitet på pasientdokumentasjonen. Fjell bo- og servicesenter har et forbedringspotensial vedrørende meldinger om uønskede hendelser/avvik og registreringer av IPLOS data. Losjeplassen bo- og servicesenter Det gjennomføres en intern kvalitetsrevisjon, tilsvarende den ved Fjell bo- og servicesenter, ved Losjeplassen bo- og servicesenter i månedsskiftet mai/juni. Denne vil bli kommentert i rapporten for 2 tertial. 11. Enkeltsaker fra media Høsten 2006 fikk kommunen mye fokus i media omkring tjenestetilbudet og tjenesteytingen til en tjenestemottaker. Kommunen ba helsetilsynet om en vurdering av kommunens tjenestetilbud og tjenesteyting til NN. Helsetilsynets vurdering og konklusjon er: Helsetilsynet i Buskerud er av den oppfatning at Drammen kommune, etter det overnevnte har gitt NN helsefaglig forsvarlig pleie- og omsorgstjenester i den aktuelle perioden frem til NN ble innlagt på Sykehuset Buskerud. Side 13 av 14

14 Side 14 av 14