Årsmelding og årsregnskap 2012

Transkript

1 Årsmelding og årsregnskap 2012

2 Innholdsfortegnelse 1. Årsmelding s. 3 A. Organisasjon, arbeidsmiljø og HMS s. 9 B. Økonomisk oversikt drift og investering s. 11 B.1 Likviditet s. 11 B.2 Økonomisk resultat s. 12 B.2.1 Drift s. 12 B.2.2 Investering s Årsregnskap s Hovedoversikter s Hovedoversikt drift s Hovedoversikt investering s Hovedoversikt balanse s Noter s Revisjonsberetning s. 31

3 1. Årsmelding Tinn Kommune Rjukanbadet KF er et kommunalt foretak som har som formål å stå for den daglige driften av Rjukanbadet. Rjukanbadet KF er et attraktivt badeanlegg der alle skal kunne møtes til sosialt samvær og aktiviteter. Rjukanbadet KF skal bidra til å gjøre Rjukan by til et godt sted å bo, og medvirke til å gjøre det interessant å være gjest og anskaffe seg hytte i Tinn kommune. Driften av Rjukanbadet KF har blitt gjennomført etter de planer som styret har satt for Det har vært avholdt 8 styremøter, og 36 saker har vært behandlet. Rjukanbadet KF jobber kontinuerlig med HMS arbeid i bedriften. Vi har vedtatt strategiplaner og vår visjon er tydelig definert i å styrke jobbnærværet og skape trivsel og velvære hver dag på Rjukanbadet KF. Arbeidsgiver skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsliv i samarbeid og tett dialog med tillitsvalgt, verneombud og de øvrige ansatte Rjukanbadet KF har utarbeidet etiske retningslinjer som er i samsvar med de retningslinjer Tinn Kommune bruker. Målet for Rjukanbadet KF er å gjøre bedriften lønnsom gjennom gode HMS og IK systemer. Utvikle Rjukanbadet KF gjennom fornyelse og nye aktiviteter. Våre mål skal bidra til bedre økonomistyring gjennom økt aktivitet. Målet er å ligge på besøkende pr. år frem til Besøkstallet for 2012 er på besøkende. Statistikken for 2010 viser besøkende og i 2011 var det besøkende. For å nå målet i strategiplanen skal Rjukanbadet KF; Sette arbeidskollegaer i sentrum Sette kunden i sentrum Motivere våre medarbeidere og samarbeidspartnere Likestilling mellom kjønnene Utvikle Rjukanbadet KF og vår egen kompetanse 3

4 Positivt i alt vi foretar oss Motivere våre medarbeidere til; o Være interessert i det andre gjør o Ikke aksepter mobbing o Være romslig o Lytte til andre Rjukanbadet KF har satt opp mål og visjoner som skal være en veiviser for den aktiviteten som Rjukanbadet KF skal prioritere frem til Rjukanbadet KF har videreført arbeidet med å utvikle Rjukan stadion som et aktivitetsområde. Produktideen er å skape en aktivitetspark der idrett og opplevelser skal stå i fokus. Finansieringen er på plass til ny handikapgarderobe og nytt lager. Byggestart våren Badstuen bar preg av stor slitasje og ble oppgradert i mai Oppgraderingen var nødvendig og tilbakemeldingene fra brukerne er gode. Skolene i Tinn Kommune bruker Rjukanbadet KF til svømmeopplæring. Samarbeidet mellom skolene og Rjukanbadet KF er vellykket. 4

5 Tinn Kommune betaler på kr ,- pr. år for å bruke badet. Avtalen skal gjøre det enklere for lærerne å benytte tilbudet. Etter at avtalen ble vedtatt har bruken av badet fra skolene økt for hvert år elever elever elever elever Det er stor aktivitet på trimrommet. Det er viktig at trimrommet utvikles sammen med brukerne. Rjukanbadet KF har høy prioritet på opplæring av badevakter. For å kunne jobbe som badevert må alle bestå sikkerhetskursene og være fylte 18 år. Den videre opplæringen er badevakt 1 kurset. Badevakten blir opplært i hvordan sikkerheten bør ivaretas i badeanlegg. Kurset tar for seg de situasjoner og utfordringer som en badevakt møter og utsettes for i hverdagen. Kurset går over 2 dager og er på 16 timer. Siste ledd i opplæringen av badevaktene er badevaktkurset, tilsyn og sikkerhet. Kurset går dypere ned i lover og regler og svømmeferdigheter. Badevaktens utfordringer i det våte element perfeksjoneres. Kurset går over 2 dager og kurset er bygget opp rundt en Europeisk standard og har blitt utviklet i samarbeid med andre EU land. Norges livredningsselskap står bak kursene i Norge, og 80 % av de ansatte ved Rjukanbadet KF har nå bestått kurset. Opplæringen for å bli livredder på Rjukanbadet går over 4 moduler. Etter bestått alle modulene blir badeverten gratulert med tittelen livredder i vårt badeanlegg. Mannskapssituasjonen er stabil og alderssammensetningen fordeler seg fra 20 til 59 år, som gir en gjennomsnittsalder på 38 år. Fordeling mellom menn og kvinner i foretaket er likt sammensatt. Badevertene viser god forståelse på kundebehandling. De utfører sine arbeidsoppgaver på en god måte. De sørger for at Rjukanbadet KF fremstår som et trivelig, rent og fint sted å være for våre gjester. Driftsleder har en høy kompetanse innenfor badeanlegg. De fleste arbeidsoppgaver utføres uten hjelp fra andre fag grupper. Driftsavdelingen er sårbar ved sykdom og ferie. 5

6 Rjukanbadet KF må jobbe for å styrke driftsavdelingen med flere ansatte gjennom nytenkning, for å øke aktiviteten og inntjeningen ved badet. Rjukanbadet KF har i samarbeid med Tinn Idrettsråd, Rjukan Idrettslag og arkitekt- og rådgivningsfirma Context AS laget en illustrasjonsplan for et aktivitetsområde på Rjukan stadion. Planen var ferdig juni Rjukanbadet KF har ledet prosessen med å videreutvikle Rjukan stadion til en aktivitetsarena for idrett, opplevelser. Anlegget blir velegnet for de med spesielle behov og skal tilrettelegges for brukere med nedsatt funksjonsevne. Dette skal skape forventninger og lyst til å prøve å utfordre elementene. Det er viktig for Rjukanbadet KF at Rjukan stadion og området rundt er i god stand. Det kan i dag best gjennomføres ved at Rjukanbadet KF tar over vedlikeholdet av stadionområdet. Kundene på Rjukanbadet KF vil formidle et helhetsinntrykk av området når de forteller om sin opplevelse. Da er det viktig at området er imøtekommende og innbydende til en hver tid. Rjukanbadet KF jobber kontinuerlig med å få ned driftsutgiftene og for å bli bedre på inntjening. Vi har lykkes, men det gjenstår ennå mye arbeid, før vi klarer målsetningen. Arbeidet med å redusere strømkostnadene har vært et prioritert område i Siste halve året har vi klart å redusere energiforbruket ytligere. Arbeidet fortsetter i 2013 og målet er å komme ned på et strømforbruk på kwh som tilsier en strømutgift på kr ,-. I 2009, før utebassenget ble bygget var strømkostnadene for Rjukanbadet KF kr ,-. Tinn Kommune har gitt signaler til Rjukanbadet KF, at badet ikke skal være prisledende i markedet. Billettprisene ligger under sammenlignbare badeanlegg. Lave billettpriser er viktig for de som bor i Tinn Kommune, men utfordrende for Rjukanbadet KF. For å kompensere for de lave prisene i ukedagene justeres billettprisene opp i helger og på skolens fridager. Prisveksten på billetter har vært lav siden åpningen av badet i I 2003 kostet en enkelt billett barn kr. 50,- og enkeltbillett voksen kr. 75,- I 2012 kostet en enkelt billett barn kr. 65,- og enkeltbillett voksen kr. 95,-. I helgene og skolens fridager er prisen noe høyere, barnebillett kr. 75,- og voksenbillett kr. 115,- Årskort familie kostet i 2006 kr ,- og i 2012 kr ,-. 6

7 Det blir en justering av billettprisene i fra Rjukanbadet KF senker grensen på fri inngang for barn fra 3 til 2 år. Billettprisen på inngang barn 2 år settes til kr. 40,-. Billettprisen på inngang barn (3 til 18 år) og honnør settes til kr. 75,- i ukedager og kr. 85,- i helger og på skolens fridager. Rjukanbadet har mottatt kr i overføringer fra Tinn Kommune. K r ,- er direkte driftstøtte og kr ,- er tilbakebetaling av et lån til det nye utebassenget. Tinn Kommune krever ikke husleie av Rjukanbadet KF. Den kalkulatoriske husleie er på kr ,-. I 2010 stod det nye utebassenget ferdig. Nytt utebasseng har ført med seg store utfordringer iht økte driftskostnader. Merutgifter i perioden 2010 til 2012 på lønn, strøm og vedlikehold av anlegget er på kr ,-. Inntektsveksten i samme periode på salg av billetter og kiosk/ kafe er på kr ,-. Rjukanbadet KF har utfordringer når differansen viser negativ utvikling på kr ,- på overnevnte poster de siste 2 år. Det har også hvert en prisvekst på de andre tjenestene vi kjøper, som er medvirkende årsak til merforbruket i Rjukanbadet KF har utfordringer i årene fremover. Utgiftene er større enn inntektene. Videreføring av arbeidet med å gjøre bedriften lønnsom gjennom gode rutiner og fornyelse skal videreføres i Klarer ikke Rjukanbadet KF å få et driftsregnskap i mindreforbruk, må vi se på andre driftsmodeller. Driftsløsninger kan være å stenge utebassenget vinterstid, kortere åpningstider, færre ansatte. Refererer til Tinn Kommunestyre Jfr. vedtaksak i kommunestyret ; Fra eiers side forventes det at Rjukanbadet KF oppnår et netto driftsresultat som gjør selskapet i stand til å holde anlegget i god vedlikeholdsmessig stand. Et måltall er et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene eller ca. kr ,- pr. år. Bedring av driftsresultatet må skje ved effektivisering av driften, kostnadsreduksjoner eller økte inntekter. Rjukanbadet KF har ikke klart å følge opp vedtaket i Kommunestyre Etter styrets oppfatning gir det fremlagte driftsregnskap et tilfredsstillende uttrykk for resultatet i 2012, og den økonomiske stillingen ved årsskiftet. 7

8 8

9 A. Organisasjon, arbeidsmiljø og HMS Rjukanbadet KF er et kommunalt foretak med eget styre. Foretakets eier er Tinn Kommune. Styret er underlagt Tinn Kommunestyre og består av en styreleder, nestleder, tre styremedlemmer og en ansattes representant. Styremedlemmene er politisk valgte. Styret ansetter daglig leder som har ansvaret for den daglige driften av Rjukanbadet Rjukanbadet KF sysselsetter 9,1 årsverk. Fordeling mann og kvinner i foretaket er likt sammensatt. Rjukanbadet KF er en IA bedrift. Bedriftshelsetjenesten kjøper vi av Stamina HOT. ( Hjelp 24) Rjukanbadet KF har satt opp mål for bedriften sammen med NAV arbeidslivssenteret, ansatte/ tillitsvalgt ved Rjukanbadet KF, styret og daglig leder. Foretaket har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling mellom kjønn i saker som omhandler lønn eller arbeidsforhold. Rjukanbadet KF skal redusere sykefraværet ved å legge til rette for trivsel og åpenhet mellom ledelse og ansatte. Det innebærer at sykefraværet ikke skal overstige 5,6 % som er det nasjonale nivået i dag. Rjukanbadet KF skal være åpen for å ta inn personer med redusert funksjonsevne. Rjukanbadet KF skal jobbe for at alle skal kunne jobbe ved badet frem til pensjonsalder. Alderssammensetningen er fordelt fra 20 til 59 år. Sikkerhetskravet til badevertene vil alltid legges til grunn. Rjukanbadet KF har egne interne HMS og IKT systemer. De er tilpasset reglementet til Tinn Kommune. 9

10 Sykefravær I 2012 har det vært 90,8 % tilstedeværelse. Sykefraværet er ikke jobbrelatert. Rjukanbadet KF har ikke klart målsetningen for Det innebærer at sykefraværet ikke skal overstige 5,6 %. Oppfølgingen har vært i samsvar med IA avtalen. Rjukanbadet KF har et godt samarbeid med Nav arbeidslivssenteret. Det er ikke rapportert skade blant de ansatte i Tilstedeværelse totalt ( %) Tilstedeværelse ,4 % Tilstedeværelse ,6 % Tilstedeværelse ,8 % Overtid Rjukanbadet KF jobber kontinuerlig med å holde overtidsbruken nede. Det jobbes mye med en god vikarpool. En god vikarpool skal være med på å redusere jobb-belastningen på de faste ansatte. Rjukanbadet KF har klart målet med lite overtidsbruk for Overtidstimer Overtid Overtid Overtid

11 B. Økonomisk oversikt og resultat drift og investering B.1 Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2. Likviditetsgrad 2 sier noe om Rjukanbadet KF evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke Rjukanbadet KF sin kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Store driftskostnader gjennom året er utfordrende. Likevel klarte Rjukanbadet KF å dekke sine forpliktelser på en god måte. Rjukanbadet KF hadde gode besøkstall i sommer og høstmånedene. Lav likviditet i desember måned skyldes lave besøkstall i jul og nyttårs helgen. Besøkstallene ble ikke som forventet. Gode snøforhold på fjellet kan være en årsak. 11

12 B.2 Økonomisk resultat B.2.1 Drift En nærmere beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Rjukanbadet KF ved utgangen av Utviklingen fra over enkelte utgiftsposter og inntektsposter i Rjukanbadet KF. Overføringer fra Tinn Kommune kr ,-. Kr ,- er direkte driftstøtte fra Tinn Kommune og kr ,- er tilbakebetaling av et lån til det nye utebassenget. Tinn Kommune lånte midlene av Rjukanbadet KF i Det ble i 2012 brukt kr ,-mer i driftsregnskapet som resulterte i mindre avsetning til vedlikeholdsfond. Netto driftsresultat er på kr ,-. Driftsregnskap for 2012 viser da til et regnskapsmessig mer/mindreforbruk på kr 0,-. Rjukanbadet KF har ikke klart måltallet på netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene eller ca. kr ,- pr. år som Tinn Kommunestyre har vedtatt. Netto driftsresultat i år ble på 0,78 %. Årets resultat: Salg og leieinntekter Overføring fra Tinn kommune Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % -7,05% 0,28% 0,78% Netto avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

13 Avvik regnskap- budsjett 2012: Avvik i salg og leieinntekter på kr ,- skyldes salgsinntekter fra Tinn Kommune ikke er med. Disse inntektene er budsjett under posten øvrige driftsinntekter. Avvik øvrige driftsinntekter er; større refusjoner en budsjettert, merverdiavgift, fødsel og sykelønnsrefusjoner. Merforbruket på driftsutgifter skyldes, forlite budsjettering av arbeidsgiveravgift, KLP pensjonsordninger, merverdiavgift, ikke budsjettert sykefravær, justeringen i.h.t variabel lønn og større strømkostnader. Netto driftsresultat er kr ,- lavere enn budsjettert. Regnskap 2012 Justert budsjett 2012 Avvik Salg og leieinntekter Overføring fra Tinn kommune Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

14 Utgifter: Lønn inkludert sosiale utgifter og refusjon sykepenger Lønn og sosiale utgifter inkl. sykelønnsrefusjon sykelønnsrefusjon Tidligere år er utgifter til variabel lønn for november og desember blitt ført i januar og februar året etter. Konsekvensene av denne føringen er at Rjukanbadets KF lønnskostnader går i merforbruk. Justeringen i.h.t variabel lønn er på kr ,-. Rjukanbadet KF utgiftsførte i 2012 kr ,- i sosiale utgifter. De sosiale utgiftene har økt med kr ,- fra Sykelønn refusjonen i 2012 var på kr ,- og refusjon fødselspermisjonen kr ,-. 14

15 Andre utgifter: Rjukanbadet KF har i 2012 redusert utgiftene på vannforbruket. Vannfordelingsanlegget i prosessen har blitt bedre. Besparelsen siden 2010 er på kr ,-. De ekstra strømkostnadene som Rjukanbadet KF bruker til oppvarming av det nye utebassenget påvirker det totale driftsbudsjettet. Arbeidet med å redusere strømkostnadene har vært et prioritert område i Siste halve året har vi klart å redusere energiforbruket noe. Dette arbeidet fortsetter i 2013 og målet er å komme ned på et strømforbruk på kwh, som tilsvarer strømkostnader på kr ,-. I 2009, før utebassenget ble bygget var strømutgiftene på kr ,- 15

16 Tall i diagrammet viser kun utgifter til vedlikehold og ikke innkjøp av nytt inventar og utstyr. Mye av utstyret er nedslitt og kan ikke lenger repareres. Nyinnkjøp blir da en nødvendighet for å opprettholde tilbudet. Den største kostnaden var å bytte ut det gamle solariumet. Det nye solariumet med montering kostet kr ,-. Midlene ble hentet fra driftsbudsjettet og flyttet over til investering. Badstuen var nedslitt og fikk en total renovering. Det kom inn et ønske om bedre dusjforhold i damedusjen. Et nytt dusjarrangement ble satt opp. Det har kommet gode tilbakemeldinger fra brukerne på tiltaket med bedre skjerming. Rjukanbadet KF har store utfordringer til vedlikeholdetoppgaver av badeanlegget. Idrettsbassenget og tekniske installasjoner krever fornying etter 9 års drift. Vedlikeholdsfondet er nå på kr ,- pr Vedlikeholdsfond år 2011 år 2012 Regnskap Budsjett Pr Prosjekter rest fra tidl år (uteområde stadion) Avsetning vedlikeholdsfond Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering 0 0 Pr

17 Inntekter: De totale inntektene fra 2011 til 2012 har økt med kr ,-. Økte inntekter er, salgsinntekter i kiosk/ kafe/ billetter og refusjoner. Endringen fra 2010 til 2012 er på kr ,- en vekst på 5,17 %. Inntektsvekst i salg av billetter i fra 2011 til 2012 er på kr ,- en vekst på 0,5 %. Vi klarte ikke målsettingen i år med en vekst på 5 % i billettsalget. Lave besøkstall i jul- og nyttårshelgen er en av årsakene. Salgsinntekter fra Tinn kommune er inkludert i diagram. 17

18 Endringen fra 2010 til 2012 er på kr ,- en vekst på 27,67 %. Fra 2011 til 2012 har Rjukanbadet KF en inntektsvekst i salg kiosk/ kafe på kr ,-, en vekst på 7,36 %. B.2.2 Investering År 2010 År 2011 År 2012 Innkjøp av solarium Egenkapitalinnskudd KLP* Total investeringer *utgift egenkapitaltilskudd i 2011 er ført i driftsregnskapet 18

19 2. Årsregnskap 19

20 2.1 Hovedoversikter Hovedoversikt drift HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Note Regnskap 2012 Justert bud Oppr. bud 2012 Regnskap 2011 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjeneste Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

21 2.1.2 Hovedoversikt investering HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Note Regnskap 2012 Justert bud Oppr. bud 2012 Regnskap 2011 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserven Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

22 2.1.3 Hovedoversikt balanse HOVEDOVERSIKT BALANSEREGNSKAP Noter Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Premieavvik Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 4 / Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto SUM EGENKAPITAL (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 0 0 Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD (D) SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) BALANSENS NETTOSUM 0 0 (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 SUM MEMORIAKONTI

23 2.2 Noter NOTER TIL REGNSKAP 2012 RJUKANBADET KF Note 1 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jfr. KRS 6) Regnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Pensjoner Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik. og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen etter 1 år. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. 23

24 Note 2 Endring av arbeidskapital (F 5 nr 1) Balanseregnskapet Endring 2.1 Omløpsmidler Kr Kr Kortsiktig gjeld Kr Kr Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbetalinger ved ekstern finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning + /reduksjon -) Endring arbeidskapital i drifts-og inv.regnsk Note 3 Mellomværende mellom Rjukanbadet KF og Tinn kommune jf. kommuneloven 11 og 27 (F 5 nr 4) Rjukanbadet har mottatt kr i driftstilskudd fra Tinn Kommune. - Kr er tilbakeføring av lån til det nye utebassenget. I tillegg har de mottatt overføring til dekning kalkulatorisk husleie på kr Totalkostnad Rjukanbadet kr refundert moms kr mottatte spillemidler kr Beregningsgrunnlag kr Beregningsgrunnlag kr Rente 2,89% kr Avskrivning kr Kalkulatorisk husleie 2011, avrundet kr Avskrivning Rjukanbadet bygning; 40 år Avskrivning Utebasseng; 20 år Kalkulatorisk husleie kommer frem i hovedoversikt drift. 24

25 Totalt overført fra Tinn Kommune kr Mellomværende med Tinn Kommune pr : Kortsiktig gjeld : kr 0,- Kortsiktig fordring: kr ,- Note 4 Bruk og avsetning av fond (F 5 nr 6) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Avsetninger Kr kr ,- Bruk av avsetninger Kr kr ,- Til avsetning senere år - - Netto avsetninger Kr 7 256,- Kr Vedlikeholdsfond (disposisjonsfond) Beholdning Kr ,- kr Bruk av fondene i driftsregnskapet Kr ,- kr ,- Bruk av fondene i investeringsregnskapet - - Avsetninger til fondene Kr kr ,- Beholdning Kr ,- Kr Udisponert resultat (mer- og mindreforbruk) Beholdning Kr kr ,- Årets udisponerte resultat (mer- eller mindreforbruk) - Kr ,- Årets disponering av resultat (mer- eller mindreforbruk) Kr kr ,- Beholdning Kr ,- Note 5 Lønn/personal Lønn og personal utgifter består av følgene poster: Lønninger og honorarer Anordnet lønn variabel lønn Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift Anordnet arb.g.avg av lønn variabel lønn Forsikring innberetn. yrkeskade/ gruppeliv Sum lønn og personalutgifter Rjukanbadet KF har pensjonsordning i KLP. 25

26 Godtgjørelser og honorarer: Lønn daglig leder Rjukanbadet honorar Revisor Det er ikke utbetalt honorar til revisjon. Utgifter til revisjon ligger i Tinn kommunes regnskap Note 6 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) Eierandel i Eventuell markeds- Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet verdi Sum aksjer Egenkapitalinnskudd KLP - - kr ,- kr ,- Sum andeler - - kr ,- kr ,- Sum aksjer og andeler - - kr ,- kr ,- 26

27 Note 7 Pensjon (FKR 5 nr. 2) Generelt om pensjonsordningene i foretaket Foretaket har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Ordningen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto utførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Framtidige premier vil påvirkes av risikomessig over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i kommunen og i andre kommuner som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp. Ansatte som er i foretakets tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. 27

28 Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP 2012 Forventet avkastning ( i %) 5,50% Diskonteringsrente (risikofri rente i %) 4,50% Årlig lønnsvekst ( i % ) 3,16% Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp ( i %) 3,16% Årlig vekst i pensjonsreguleringen ( i %) 3,16% Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Pensjonskostnad (F 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) Arb.giveravg Arb.giveravg.. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Spesifikasjon av estimatavvik Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Midler forpliktelser Midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år ( dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år ) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er også en langsiktig forpliktelse. 28

29 Note 8 Kapitalkonto DEBET KREDIT Endringer i perioden: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr og lignende Avskriving av fast eiendom, anlegg, utstyr og lignende Salg av aksjer og andeler Nedskriving av aksjer og andeler Avdrag på utlån Nedskriving av utlån Bruk av lånemidler Endring pensjonsforpliktelse Aktivering av fast eiendom, anlegg, utstyr og lignende Oppskriving av fast eiendom, anlegg, utstyr og lignende Kjøp av aksjer og andeler Endring pensjonsmidler Utlån Avdrag på eksterne lån Utgående balanse

30 Note 9 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier SUM Anskaffelseskost Årets tilgang Årets avgang 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Netto akkumulerte og reverserte nedskrivninger Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Note 10 Regnskapsmessig mindreforbruk Posten regnskapsmessig mindreforbruk under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger: Regnskapsår Merforbruk Mindreforbruk Note 11 Spesielle hendelser 2012 Anordnet lønn og anordnet arbeidsgiveravgift av lønn. Rjukanbadet KF kjører hvert år 13-lønnskjøring for å få med seg det meste av variabel lønn for regnskapsåret. Tidligere år har vi ansett dette for å være tilstrekkelig i forhold til korrekt periodisering av lønn. I begynnelsen av året fikk vi brev fra revisjonen som viser til regelverket. Derfor har vi valgt å anordne all variabel lønn bokført i januar og februar 2013 til årsregnskapet for Variabel lønn i januar og februar 2013 gjelder kostnader i november og desember Totalt ble dette en merbelastning i regnskapet på kr ,- Neste års regnskap vil kun bli påvirket av endringen i variabel lønn januar 2012 / 2013 slik at påvirkningen kun er nå i år. 30

31 2.3 Revisjonsberetning 31

32 32