Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Transkript

1 Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING Prosjektgruppen og prosjektledelsen Nasjonale føringer og kvalitet på tjenester Medikamentskrin Implementering av nye tiltak Hensikt og mål Problemstillinger GJENNOMFØRING OG TILTAK Innkjøp av plastikkbokser Kartlegging ved hjelp av spørreskjema Informasjon og undervisning på nettverkssamlinger Arbeid mot fastleger Internett Styringsgruppen for nettverket RESULTATER Medikamentskrinet på plass Medikamenter til døende pasienter Retningslinjene gir kvalitetssikring og kompetanseutvikling Implementeringsprosessen EVALUERING AV SAMARBEID OPPSUMMERING Litteraturliste: Vedlegg 1 Spørreskjema Vedlegg 2 Resultater av spørreundersøkelsen Vedlegg 3 Powerpoints: Undervisning i symptomlindring og bruk av medikamentskrin

3 1.0 INNLEDNING Ål kommune fikk i 2012 tilskuddsmidler, kr, til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Midlene kom over statsbudsjettet kapittel Helsedirektoratet ønsket at tiltak som kan styrke kvaliteten og bidra til kompetanseoppbygging innen palliasjon ble prioritert. Prosjektgruppen på Ål så dette prosjektet som en videreføring av tidligere arbeid som Palliativ enhet, Drammen sykehus, Lindrende enhet v/drammen geriatriske kompetansesenter (DGKS) og Utviklingssenteret for Buskerud har gjort i forhold til bruken av medikamentskrin til den palliative pasient. Retningslinjer ble utarbeidet i 2010 og revidert juni Ressurssykepleiere i Buskerud og flere fastleger har fått undervisning om symptomlindring og medikamentskrin. Vi viser til prosjektet: Samarbeid gir resultat ( ). Til tross for dette gode arbeidet som er gjort og redskapet man har fått, erfarer vi at implementering av nye tiltak er en utfordring. Det kan dreie seg manglende forståelse og kunnskap hos leger, sykepleiere og ledelsen. Ressurssykepleierne har mange oppgaver og kan kjenne på utfordringer med å komme i gang og ta i bruk nye tiltak. Ved hjelp av disse prosjektmidlene ønsket vi å motivere og støtte ressurssykepleierne i Buskerud, slik at både implementering av medikamentskrinet og opplæring i bruken av det, kan bidra til økt kvalitet på symptomlindringen til den palliative pasienten. 1.1Prosjektgruppen og prosjektledelsen Borghild Ulshagen, fagkonsulent Ål kommune og Hærbjørg Dalene Bjerke, prosjektkoordinator Utviklingssenter for sjukeheimar (USH), utgjorde prosjektledelsen. I prosjektgruppen var Oddveig Tveitehaug, prosjektleder fra USH, Gry Buhaug, palliativ spesialsykepleier på Palliativ enhet, Drammen og Berit Kilde, ressurssykepleier i Ål. 1.2 Nasjonale føringer og kvalitet på tjenester Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2012), fokuserer konkret på tiltak for symptomlindring, og den kompetanse som må være tilstede som forutsetning for optimal palliasjon. Prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer som smerter, dyspne, forvirring, uro, angst, 1

4 surkling og kvalme bør foreligge, og aktuelle medikamenter må være tilgjengelige. Medikamentene bør gis subcutant ( Helsedirektoratet, 2012, s.45). Dette handlingsprogrammet er med på å systematisere og standardisere symptomlindringen i nasjonal sammenheng. I følge Standard for palliasjon, bør man tilstrebe at pasienten kan få dø der han/hun ønsker og legge forholdene til rette for det (Norsk forening for palliativ medisin, 2004). Dessuten peker Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009) og forslag til nasjonal strategi på kreftområdet (Helsedirektoratet, 2012) på at den kommunale pleie- og omsorgstjenesten skal ha kompetanse til å følge opp pasienter. Det bør være kompetent personell i hele pasientforløpet. Denne kompetansen skal være av høy kvalitet. I dette prosjektet vil disse nasjonale føringene være retningsgivende for arbeidet. De setter krav til helsepersonell om systematisk arbeid og god kvalitet på tjenestene. 1.3 Medikamentskrin Ideen til medikamentskrinet er ikke norsk. Konseptet har vært brukt i England, USA og Danmark før det ble tatt i bruk i Norge av Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion Vest, i samarbeid med Sunniva klinikk (Kompetansesenter i lindrende behandling, 2008). Skrinet bygger på prinsippene i Liverpool Care Pathway (LCP). Det dreier seg om retningslinjer for den døende pasient som skal sikre at omsorgen og symptomlindringen er god i terminalfasen (Veerbeek, 2008). Skrinet benyttes først og fremst ved hjemmedød, men prinsippene og medikamentene skal også benyttes på sykehjem. Selve medikamentskrinet består av en plastikkboks/koffert med utstyr til subcutan injeksjon. Etter samtale mellom fastlege, sykepleier, pasient og pårørende blir behandlingen bestemt, og sykepleiere kan ta i bruk de fire viktigste medikamentene for symptomlindring i terminalfasen. Disse medikamentene er: Morfin, Haldol, Robinul og Midazolam. 1.4 Implementering av nye tiltak Implementering dreier seg om aktive strategier for å integrere ulike tiltak, og for å bedre praksis i bestemte situasjoner (Ogden, 2011) De fleste organisasjoner driver kontinuerlig forbedringsarbeid. For å lykkes med gjennomføringen av arbeidet, sikre opprettholdelse av ny praksis og spre arbeidet er det 2

5 mange faktorer som må ivaretas: Ledelsens engasjement, holdning og motivasjon hos ansatte, involvering og opplæring, målbare prosedyrer, troverdige resultater og en organisasjon som støtter endringer (Konsmo, Johannessen og Østenvig, 2012; Ogden, 2011). I prosessen er det vesentlig at de som skal innføre nye tiltak i praksis, ser fordelene både i forhold til seg selv og sitt arbeid, i forhold til pasientene og hele organisasjonen (ibid). Dette prosjektet tar disse faktorene med i sitt arbeid. 1.5 Hensikt og mål Hensikten med prosjektet var å styrke kvaliteten på symptomlindringen til den palliative pasient i kommunehelsetjenesten i Buskerud, ved å ta i bruk medikamentskrin som et redskap. For konkretisering av arbeidet satte vi opp to hovedmål med flere delmål: 1. Implementering av medikamentskrin som et redskap for symptomlindringen. - Et medikamentskrin er utplassert i hver kommune innen Ressurssykepleierne benytter retningslinjer for bruk av medikamentskrin slik at ansvarsgrupper opprettes, fastlegene rekvirerer medikamenter og evalueringsskjema skrives. - Ressurssykepleiere informerer om medikamentskrinet på sykepleiermøter slik at dette redskapet etterspørres og brukes når pasienter er i palliativ fase. - Avdelingsledere involveres gjennom informasjon fra ressurssykepleier og nettverkets ledelse, slik at engasjement og støtte opprettholdes. Avdelingsleder formidler videre til den øverste leder og forankrer arbeid i virksomhetsplaner. 2. Kunnskapsspredning og kompetanseheving innen symptomlindring. - Ressurssykepleierne gjennomfører årlig et undervisningsopplegg for annet helsepersonell. Dette opplegget kan være utarbeidet av spesialsykepleiere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. - Ressurssykepleier er pådriver for at linken ( med prosedyrer og retningslinjer for medikamentskrin blir lagret i en mappe i kommunens datasystem slik at tilgjengeligheten er god for alle ansatte. - Kommunene samarbeider via nettverket for ressurssykepleiere der lokale og regionale samlinger bidrar til økt kunnskap og opprettholdelse av fokus. 3

6 1.6 Problemstillinger Vi arbeidet ut fra følgende problemstillinger: Hvilke utfordringer har ressurssykepleiere i forhold til implementeringen av medikamentskrin? Hvordan kan ressurssykepleieren bidra til å sikre kvaliteten på symptomlindringen til den palliative pasient? 4

7 2.0 GJENNOMFØRING OG TILTAK Prosjektarbeidet har foregått fra september 2012 til februar I høstsemesteret 2012 fokuserte vi på ressurssykepleiere og deres utfordringer når det gjelder implementering av medikamentskrin. Vi har 3 regioner i Buskerud: Drammensregionen, Kongsbergsregionen og Ringeriksregionen med Hallingdal. 10. oktober var alle ressurssykepleier invitert til åpen fagdag på Drammen sykehus. Berit Kilde informerte om prosjektet. Et eksempel på medikamentskrin ble vist rundt og retningslinjene for bruken ble enkelt beskrevet. Det viste seg, ved håndsopprekking, at ingen av ressurssykepleierne som var til stede hadde tatt i bruk medikamentskrinet. 2.1Innkjøp av plastikkbokser Prosjektledelsen gikk til innkjøp av sortementsbokser fra Biltema, 30 kr. pr.stk, som var funksjonelle som medikamentskrin. Hver kommune i Buskerud har fått en slik boks. 2.2 Kartlegging ved hjelp av spørreskjema Vi har foretatt en kartlegging av bruken av medikamentskrin gjennom et spørreskjema (vedlegg 1). Til tross for at alle ressurssykepleierne i Buskerud, 64 personer, fikk dette på mail og/eller utdelt på nettverksamlinger, var svarprosenten lav. Det var kun 16 som fylte ut skjemaet og returnerte til oss innen fristen 7.januar Ser vi på antall kommuner var det 12 av 21 kommuner som svarte. I noen kommuner var det flere ressurssykepleiere som returnerte spørreskjemaet. Hvert enkelt spørsmål i spørreskjemaet ble plottet inn på Excel-ark av prosjektgruppen. Etterpå ble antallet skrevet opp mere oversiktlig (Vedlegg 2). Det er ikke mulig å lage statistikk ut av en så lav svarprosent. Vi vil allikevel anse kartleggingen som verdifull, da vi ser noe av utfordringene enkelte ressurssykepleiere står i, og dessuten kan vi bruke dette internt på lokale nettverksamlinger. 2.3 Informasjon og undervisning på nettverkssamlinger Gry Buhaug startet prosjektarbeidet med å utarbeide et undervisningsfremlegg som hun har benyttet når hun har reist ut til forskjellige kommuner i høst. Målet har vært å informere bredere om bakgrunn for prosjekt medikamentskrin, retningslinjer om bruken av skrinet, om hjemmedøende og symptomlindring. Målet har også vært å støtte ressurssykepleierne i implementeringsfasen. 5

8 Undervisningen har vært etterspurt av ressurssykepleiere i forskjellige kommuner. De har invitert sine sykepleierkollegaer, men også fastleger. Tilstede var både sykepleiere i hjemmesykepleien og på sykehjem. Arbeidet på sykehjemmene har også involvert tilsynslegene, noen fastleger og kommuneoverleger i å bli kjent med konseptet, medikamentene, ordinasjoner og flytskjema. Drammensregionen Gry Buhaug har undervist grupper av sykepleiere og ressurssykepleiere fra hjemmetjenesten og sykehjem, mellom personer tilstede på ulike samlinger. Medikamentskrinet er på plass og noen har tatt det i bruk, mens andre kjenner seg klare til å starte opp når de har pasienter som ønsker å dø hjemme. Det foregår dialog og informasjon opp mot fastleger og kreftkoordinatorer. Ringerriksregionen med Hallingdal Berit Kilde var med på nettverkssamlingen der 8-10 ressurssykepleiere fra Hallingdal- og Ringeriks kommunene var samlet. På dette møtet ble retningslinjene for medikamentskrin gjennomgått. Medikamentskrin- bokser ble utlevert til alle kommunene i regionen, ved at de som var til stede ville spre dem til de andre. Spørreskjemaet ble utfylt av de frammøtte. Videre har arbeidet bestått i å informere andre sykepleier og fastleger om retningslinjene og bruken av medikamentskrinet. Dette har foregått på sykepleiermøter, legemøter og i undervisningsopplegg for videreutdanning i Geriatrisk vurderingskompetanse. Kongsbergregionen Gry Buhaug har deltatt på lokale nettverkssamlinger, ca 20 ressurssykepleiere var til stede fra de ulike kommunene. Det ble undervist om retningslinjer og bruk av medikamentskrin. Boksene ble delt ut. Sykepleiere, tilsynsleger og kommuneoverleger er informert. Noen vil starte med medikamentskrinet når situasjoner oppstår, mens andre har erfaring fra tidligere arbeid med palliative planer, symptomlindring og medikamenter til døende pasienter, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. 6

9 2.4 Arbeid mot fastleger Gry Buhaug har sammen med lege på Palliativ enhet, Drammen hatt møte med Praksiskonsulent (fastlege i sykehus) på sykehuset i Drammen. Han er fastlege og leder for alle praksiskonsulenter i Vestre Viken. De har diskutert hvordan vi igjen kan informere fastleger om medikamentskrin og minne dem på hvor de kan finne informasjon. Konklusjon: Nytt informasjonsbrev ble sendt ut i starten på januar 2013: Praksisnytt til alle fastleger i Vestre Viken om at medikamentskrin nå er på plass i kommunene, og hvor de finner lenker til videre informasjon og liste over alle ressurssykepleiere. 2.5 Internett Det er lagt ut informasjon om prosjekt Medikamentskrin på internettsiden for nettverket av ressurssykepleiere. 2.6 Styringsgruppen for nettverket Styringsgruppen for nettverket av ressurssykepleiere i Vestre Viken er informert om medikamentskrinprosjektet. De er positive til eventuelle videre prosjekt, og å bruke ressurssykepleiernettverkets samlinger til å gi, eller hente informasjon og kunnskap. 7

10 3.0 RESULTATER Prosjektet har bidratt til at ressurssykepleiere, andre sykepleiere og leger har hatt felles fokus på bruken av medikamentskrin som et redskap i symptomlindringen til palliative pasienter. Dette oppleves av flere som en drahjelp, og engasjementet kan synes økt i flere kommuner. 3.1 Medikamentskrinet på plass Spørreundersøkelsen og besøkene rundt i Buskerud, viser at de fleste kommuner nå har utstyret til medikamentskrinet på plass. Utlevering av sortementsboksene ble en konkret hjelp. De fleste oppbevarer medikamentskrinet på hjemmesykepleiekontoret, men noen har det på sykehjemmet. Noen har tatt i bruk medikamentskrinet ved flere anledninger, mens andre venter på en situasjon der det blir aktuelt å ta det i bruk medikamentskrinet for første gang. Avtaler med sykehjem om å ha medisiner til medikamentskrin som en eventuell backup, er ikke tydelig nok kommunisert. Flere kommuner har ikke slike avtaler. 3.2 Medikamenter til døende pasienter De fire medikamenter som er vesentlige for lindring i terminalfasen, benyttes av sykepleiere i hjemmetjenesten. Det er Morfin og Haldol som sykepleierne har mest kjennskap til, men også Midazolam. Medikamentet Robinul er mindre kjent. Andre medikamenter som benyttes er: Scoplamin, Morfin-Scoplamin, Scopodermplaster og Stesolid-injeksjon. Generelt har medikamentene vært tatt mer i bruk på sykehjem, der pasienter i større grad dør. Det har vært positivt for kompetanseutvikling i kommunene at sykepleiere på sykehjem har fått erfaring i bruk av medikamentene. Ressurssykepleiere beskriver utfordringer i forhold til bruken av medikamentene. Generelt gjelder dette tilgjengeligheten til medikamentene og muligheten til tett oppfølging av pasienten og nært samarbeid med fastlegen/legen. Begrensing av ressurser, som tid og personell, kan være til hinder for bruken av medikamentene og for god symptomlindring. Bruken av disse medikamentene krever at sykepleiere er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Selve doseringen av medikamentene kan oppleves utfordrende i den forstand at det er vanskelig å finne optimal dosering, og legene kan være sene med å øke dosen. 8

11 Ressurssykepleiere registrerer også en skepsis blant leger når det gjelder å ta i bruk medikamenter som Midazolam og Robinul. Dessuten kan flere av sykepleiere være ukjent med medikamentene og bruken av dem. De fleste som svarte på spørreundersøkelsen, opplever at samarbeidet med fastlegen fungerer godt, mens andre sier at samarbeidet kan være både-og, avhengig av hvem som er fastlege. Kommunikasjonen mellom ressurssykepleier og fastlege om bruken av medikamentene, foregår som oftest ved at ressurssykepleieren ringer eller møter legen på legekontoret. Det er få som nevner at dette skjer gjennom en dialog i familiesamtale eller ansvarsgruppe. Når hjemmetjenesten har døende pasienter i hjemmet, opplever de fleste ressurssykepleiere at fastlegen er tilgjengelig på dagtid, og noen opplever tilgjengelighet hele døgnet. I følge nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2012) skal sykepleiere som gir behandling og pleie til pasienter i palliativ fase forstå, ha erfaringskunnskap og handlingskompetanse i forhold til smertebehandling og annen symptomlindrende behandling. Ressurssykepleiere skal tilbys en kompetansepakke når de går inn i rollen, og de skal videre ha en systematisk kompetanseheving og oppfølging. Ressurssykepleierne har selv et ansvar for videreformidling av kompetanse (ibid). Å styrke ressurssykepleierne i sin rolle, og gi de tilbud om kompetansepakke og videre oppfølging, er en vesentlig oppgave for at de skal kjenne seg trygge og oppdaterte i symptomlindringen. Buskerud driver her et systematisk arbeid via nettverksamlinger regionalt og lokalt. Fastlegen har det koordinerende ansvaret for den medisinske behandlingen av pasienten, og rutiner for legehjelp utenom arbeidstid må utarbeides (Helsedirektoratet, 2012). Videre fokus på legens oppgaver i forhold til palliative pasienter, og dialogen mellom fastlege og ressurssykepleier om behandling, ser ut til å være et satsningsområde videre. 3.3 Retningslinjene gir kvalitetssikring og kompetanseutvikling Gjennomgangen av Retningslinjene for bruk av medikamentskrin til symptomlindring av døende pasienter, og forståelsen for bruken av disse, ble vesentlig for prosjektet. Ved hjelp av retningslinjene kan ressurssykepleiere bidra til å kvalitetssikre redskapet. Det er ikke boksen i seg selv som er viktig å ha stående klar, men kunnskapen om symptomlindring og medikamenter i livets sluttfase. 9

12 Ressurssykepleierne kjenner nå til retningslinjene og vet hvor de finner dem på nettsiden til Vestre Viken. At retningslinjene nå har kommet i funksjon, ser vi tydelig ved at evalueringsskjema etter bruk av medikamentskrin begynner å komme inn til Palliativ enhet, Drammen. Gjennom bruken av retningslinjene får ressurssykepleierne erfaring med tverrfaglig samarbeid og dialog om behandling. Dette foregår i et møte mellom pasient, pårørende, lege og sykepleier før medikamentskrinet tas i bruk. Kompetanseutvikling gjennom samarbeid og erfaring vil ha betydning for kvaliteten. Samtidig kreves kunnskaper om medikamentene og administrasjonsmåten. Prosjektgruppen lager, i vårsemesteret 2013, et undervisningsopplegg på powerpoint som ressurssykepleierne kan bruke til årlig opplæring av ansatte (Vedlegg 3). Videre vil samlinger i nettverket sørge for at ressurssykepleierne selv blir oppdatert og får økt kunnskap. 3.4 Implementeringsprosessen Ressurssykepleierne og de fleste kommunene er i en prosess når det gjelder implementering. Den overordna ledelsens engasjement, de ansattes holdning og motivasjon, i tillegg til videre involvering og opplæring, er noen av faktorene som vil påvirke implementeringen (Konsmo, Johannessen og Østenvig, 2012). Ressurssykepleiere gir uttrykk for at medikamentskrinet er et nyttig redskap, og dermed kan erfaringen ressurssykepleierne gjør seg, virke positivt inn på implementeringsprosessen. Når man ser resultater og fordeler som et tiltak har for pasientene og for de ansatte, vil det være større sjanse for å lykkes med implementering(ibid). Kravet om å sende inn evalueringsskjema etter bruk av medikamentskrinet, kan også hjelpe sykepleiere og fastleger til å se hvilke fordeler man har av å arbeide systematisk med konkrete redskaper. Dette kan skape støtte, aksept og engasjement hos helsepersonell. Videre arbeid i nettverket vil ha betydning for om medikamentskrinet blir implementert. Vi har en fordel ved at Gry Buhaug er nettverkskoordinator. Hun er med å legge opp flere samlinger og kurs for ressurssykepleierne hvert år. Et større fokus mot fastleger for informasjon og engasjement, synes vesentlig for at implementering skal kunne foregå. Gjennom prosjektet har vi fått dette bekreftet, og gjennom informasjon via nettet og praksiskonsulenter er det muligheter for å nå ut til disse. 10

13 Vi ser også at dersom ressurssykepleiere i større grad benytter seg av ansvarssgrupper/pårørendemøter/familiesamtaler for dialog mellom lege, helsepersonell og pasient og pårørende om behandlingen, kan kompetansen og samarbeidet som utvikles bidra til bedre kommunikasjon, og dermed større mulighet for å lykkes med implementeringen av medikamentskrinet. På disse møtene vil en avklaring om legens tilgjengelighet også være vesentlig. Gjennom aktiv bruk av retningslinjene for medikamentskrin kan disse dialogmøtene bli integrert i arbeidet. I mange av kommunene i Buskerud er implementeringen av medikamentskrin løftet opp på ledelsesnivå. Spørreundersøkelsen viser at det er de nærmeste lederne og virksomhetsleder som har fått informasjon om medikamentskrinet. Noen steder er også kommuneoverlege og pleie- og omsorgssjefen informert. I Stortingsmelding nr.10 God kvalitet - trygge tjenester (Helsedirektoratet ) legger regjeringen vekt på at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være integrert i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte. Det pekes på at det fortsatt er en vei å gå før kvalitetsarbeid er forankret i ledelsen. Ressurssykepleierne arbeider nå videre med implementering ved at de utplasserer skrinet, holder undervisning, informerer på ulike møter og samarbeider med fastleger og andre ressurssykepleiere. I denne prosessen er det noen av ressurssykepleierne som ønsker avsatt tid og ressurser til å drive med informasjon og opplæring. Andre savner etterspørsel fra ledelsen og møteplasser der sykepleierne kan drøfte og stå sammen i implementeringsfasen. Igjen blir nettverkssamlingene en viktig arena for støtte og veiledning. Samtidig må ledelsen få informasjon og ta del i kvalitetsarbeidet. Her er et satsningsområde. 11

14 4.0 EVALUERING AV SAMARBEID Møtevirksomhet innad i prosjektgruppen har foregått via ukentlige samtaler på kontoret på Ål, på og videokonferanser med Gry Buhaug i Drammen. Det er en utfordring å samordne arbeidet når prosjektmedlemmene har ulike arbeidsplasser. Alikevel opplevde vi at fordelingen av ansvarsområder førte til at vi kunne nå ut til flere ressurssykepleiere og kommuner på denne korte tiden som prosjektet varte. Gry Buhaug hadde ansvar for Drammensregionen og Kongsbergsregionen, mens Berit Kilde hadde Ringeriksregionen med Hallingdal. I tillegg fordelte vi andre oppgaver som å lage spørreskjema, undervisningsopplegg og rapportskriving. Å være to prosjektmedlemmer som har videreutdanning innen palliasjon oppleves godt med tanke på forståelse og kompetanse som et slikt prosjekt krever. I forholdet til prosjektledelsen vil vi oppfordre til at Utviklingssenteret (USH) gjennomfører et introduksjonskurs for dem som skal inn i prosjektarbeider, og setter opp møtepunkter og milepæler underveis for evaluering. På den måten kan USH i større grad støtte opp om prosjektet, sikre en viss kvalitet på arbeidet og være en pådriver. Dessuten vil bedre tilrettelegging av kontorer og tilgang til egen PC lette arbeidet for prosjektmedlemmer. 12

15 5.0 OPPSUMMERING Midlene fra Helsedirektoratet har ført til at ressurssykepleiere i Buskerud har fått informasjon og undervisning i bruken av medikamentskrin. De fleste kommunene har fått utstyret og selve skrinet på plass, og de har kjennskap til retningslinjene. Felles drahjelp og støtte, samt økende kompetanse og trygghet gir større mulighet for at ressurssykepleierne og andre sykepleiere i kommunehelsetjenesten vil ta i bruk dette redskapet i symptomlindringen til palliative pasienter. Ressurssykepleiere i Buskerud har utfordringer i forhold til bruken av de fire medikamenter. Det er manglende kjennskap til noen av medikamentene både hos fastlege og sykepleiere. I tillegg er organiseringen av tjenesten til palliative tjenester en utfordring når det kreves tilgang på sykepleiere 24 timer, og tilgjengeligheten til fastlegene varierer. Aktiv bruk av retningslinjene til medikamentskrinet, kan bidra til bedre samarbeid og dialog mellom ressurssykepleiere og fastleger om behandlingen til døende pasienter. I de fleste kommunene er man i startfasen med implementeringen. Det vil være vesentlig at de nærmeste ledere kan opprettholde fokuset videre. Samtidig vil erfaringen og opplæringen ressurssykepleiere og andre sykepleiere og fastleger får med medikamentskrinet bidra til større muligheter for implementering. Selv om prosjektet bare inkluderte kommunene i Buskerud, spres det gode ringvirkninger om implementering også til de andre kommunene i Vestre Viken. Gry Buhaug har besøkt noen av kommunene, gitt informasjon og bistått med konkret hjelp i bruken av medikamentskrinet Gjennom videre nettverksarbeidet får ressurssykepleiere tilgang til undervisning, veiledning og kompetansepakker. Ressurssykepleieren kan i sin rolle og med sin kompetanse være med å arbeide systematisk med symptomlindringen ved å bruke medikamentskrinet som redskap. Dermed er hun med på å kvalitetssikre arbeidet. Dette prosjektet kan videreføres i arbeid der man fokuserer på ledelsen rolle og fastlegens rolle i de palliative tjenestene. Siden medikamentskrinet bygger på prinsipper fra Liverpool Care Pathway (LCP), vil et nytt prosjekt med fokus på denne tiltaksplanen og dokumentasjonsformen være en vei å gå for ytterligere fokus på kvalitet innen palliasjon i kommunehelsetjenesten i Buskerud. 13

16 Litteraturliste: Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet kast%20-%20forslag%20til%20nasjonal%20strategi%20på%20kreftområdet% pdf Helsedirektoratet, (2012). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hva er et godt prosjektarbeid? t_id= Kaasa, S.(red.).( 2008). Palliasjon Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal forlag. Konsmo, T., Johannessen, B. og Østensvig, T.R.(2012): Hvordan kan vi skape vedvarende forbedringer? Kunnskapssenteret Meld. St.10 ( ) : God kvalitet- trygge tjenester Norsk Forening for Palliativ Medisin.(2004). Standard for palliasjon. Ogden, T. (2011). Utfordringer og kriterier for en vellykket implementering. Kunnskapssenteret Retningslinjer for bruk av medikamentskrin til symptomlindring av døende pasienter. USH, Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus, 2012 Sluttrapport for prosjekt «Samarbeid gir resultat» USH, Vestre Viken helseforetak, 2012 St. meld 47 (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Veerbeek, L.(2008). Care and quality of life in the dying patient. The contribution of the Liverpool Care Pathway for the dying patient. Rotterdam: Erasmus MC, department of Public Helth 14