Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg"

Transkript

1 Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING Prosjektgruppen og prosjektledelsen Nasjonale føringer og kvalitet på tjenester Medikamentskrin Implementering av nye tiltak Hensikt og mål Problemstillinger GJENNOMFØRING OG TILTAK Innkjøp av plastikkbokser Kartlegging ved hjelp av spørreskjema Informasjon og undervisning på nettverkssamlinger Arbeid mot fastleger Internett Styringsgruppen for nettverket RESULTATER Medikamentskrinet på plass Medikamenter til døende pasienter Retningslinjene gir kvalitetssikring og kompetanseutvikling Implementeringsprosessen EVALUERING AV SAMARBEID OPPSUMMERING Litteraturliste: Vedlegg 1 Spørreskjema Vedlegg 2 Resultater av spørreundersøkelsen Vedlegg 3 Powerpoints: Undervisning i symptomlindring og bruk av medikamentskrin

3 1.0 INNLEDNING Ål kommune fikk i 2012 tilskuddsmidler, kr, til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Midlene kom over statsbudsjettet kapittel Helsedirektoratet ønsket at tiltak som kan styrke kvaliteten og bidra til kompetanseoppbygging innen palliasjon ble prioritert. Prosjektgruppen på Ål så dette prosjektet som en videreføring av tidligere arbeid som Palliativ enhet, Drammen sykehus, Lindrende enhet v/drammen geriatriske kompetansesenter (DGKS) og Utviklingssenteret for Buskerud har gjort i forhold til bruken av medikamentskrin til den palliative pasient. Retningslinjer ble utarbeidet i 2010 og revidert juni Ressurssykepleiere i Buskerud og flere fastleger har fått undervisning om symptomlindring og medikamentskrin. Vi viser til prosjektet: Samarbeid gir resultat ( ). Til tross for dette gode arbeidet som er gjort og redskapet man har fått, erfarer vi at implementering av nye tiltak er en utfordring. Det kan dreie seg manglende forståelse og kunnskap hos leger, sykepleiere og ledelsen. Ressurssykepleierne har mange oppgaver og kan kjenne på utfordringer med å komme i gang og ta i bruk nye tiltak. Ved hjelp av disse prosjektmidlene ønsket vi å motivere og støtte ressurssykepleierne i Buskerud, slik at både implementering av medikamentskrinet og opplæring i bruken av det, kan bidra til økt kvalitet på symptomlindringen til den palliative pasienten. 1.1Prosjektgruppen og prosjektledelsen Borghild Ulshagen, fagkonsulent Ål kommune og Hærbjørg Dalene Bjerke, prosjektkoordinator Utviklingssenter for sjukeheimar (USH), utgjorde prosjektledelsen. I prosjektgruppen var Oddveig Tveitehaug, prosjektleder fra USH, Gry Buhaug, palliativ spesialsykepleier på Palliativ enhet, Drammen og Berit Kilde, ressurssykepleier i Ål. 1.2 Nasjonale føringer og kvalitet på tjenester Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2012), fokuserer konkret på tiltak for symptomlindring, og den kompetanse som må være tilstede som forutsetning for optimal palliasjon. Prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer som smerter, dyspne, forvirring, uro, angst, 1

4 surkling og kvalme bør foreligge, og aktuelle medikamenter må være tilgjengelige. Medikamentene bør gis subcutant ( Helsedirektoratet, 2012, s.45). Dette handlingsprogrammet er med på å systematisere og standardisere symptomlindringen i nasjonal sammenheng. I følge Standard for palliasjon, bør man tilstrebe at pasienten kan få dø der han/hun ønsker og legge forholdene til rette for det (Norsk forening for palliativ medisin, 2004). Dessuten peker Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009) og forslag til nasjonal strategi på kreftområdet (Helsedirektoratet, 2012) på at den kommunale pleie- og omsorgstjenesten skal ha kompetanse til å følge opp pasienter. Det bør være kompetent personell i hele pasientforløpet. Denne kompetansen skal være av høy kvalitet. I dette prosjektet vil disse nasjonale føringene være retningsgivende for arbeidet. De setter krav til helsepersonell om systematisk arbeid og god kvalitet på tjenestene. 1.3 Medikamentskrin Ideen til medikamentskrinet er ikke norsk. Konseptet har vært brukt i England, USA og Danmark før det ble tatt i bruk i Norge av Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion Vest, i samarbeid med Sunniva klinikk (Kompetansesenter i lindrende behandling, 2008). Skrinet bygger på prinsippene i Liverpool Care Pathway (LCP). Det dreier seg om retningslinjer for den døende pasient som skal sikre at omsorgen og symptomlindringen er god i terminalfasen (Veerbeek, 2008). Skrinet benyttes først og fremst ved hjemmedød, men prinsippene og medikamentene skal også benyttes på sykehjem. Selve medikamentskrinet består av en plastikkboks/koffert med utstyr til subcutan injeksjon. Etter samtale mellom fastlege, sykepleier, pasient og pårørende blir behandlingen bestemt, og sykepleiere kan ta i bruk de fire viktigste medikamentene for symptomlindring i terminalfasen. Disse medikamentene er: Morfin, Haldol, Robinul og Midazolam. 1.4 Implementering av nye tiltak Implementering dreier seg om aktive strategier for å integrere ulike tiltak, og for å bedre praksis i bestemte situasjoner (Ogden, 2011) De fleste organisasjoner driver kontinuerlig forbedringsarbeid. For å lykkes med gjennomføringen av arbeidet, sikre opprettholdelse av ny praksis og spre arbeidet er det 2

5 mange faktorer som må ivaretas: Ledelsens engasjement, holdning og motivasjon hos ansatte, involvering og opplæring, målbare prosedyrer, troverdige resultater og en organisasjon som støtter endringer (Konsmo, Johannessen og Østenvig, 2012; Ogden, 2011). I prosessen er det vesentlig at de som skal innføre nye tiltak i praksis, ser fordelene både i forhold til seg selv og sitt arbeid, i forhold til pasientene og hele organisasjonen (ibid). Dette prosjektet tar disse faktorene med i sitt arbeid. 1.5 Hensikt og mål Hensikten med prosjektet var å styrke kvaliteten på symptomlindringen til den palliative pasient i kommunehelsetjenesten i Buskerud, ved å ta i bruk medikamentskrin som et redskap. For konkretisering av arbeidet satte vi opp to hovedmål med flere delmål: 1. Implementering av medikamentskrin som et redskap for symptomlindringen. - Et medikamentskrin er utplassert i hver kommune innen Ressurssykepleierne benytter retningslinjer for bruk av medikamentskrin slik at ansvarsgrupper opprettes, fastlegene rekvirerer medikamenter og evalueringsskjema skrives. - Ressurssykepleiere informerer om medikamentskrinet på sykepleiermøter slik at dette redskapet etterspørres og brukes når pasienter er i palliativ fase. - Avdelingsledere involveres gjennom informasjon fra ressurssykepleier og nettverkets ledelse, slik at engasjement og støtte opprettholdes. Avdelingsleder formidler videre til den øverste leder og forankrer arbeid i virksomhetsplaner. 2. Kunnskapsspredning og kompetanseheving innen symptomlindring. - Ressurssykepleierne gjennomfører årlig et undervisningsopplegg for annet helsepersonell. Dette opplegget kan være utarbeidet av spesialsykepleiere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. - Ressurssykepleier er pådriver for at linken (www.vestreviken.no) med prosedyrer og retningslinjer for medikamentskrin blir lagret i en mappe i kommunens datasystem slik at tilgjengeligheten er god for alle ansatte. - Kommunene samarbeider via nettverket for ressurssykepleiere der lokale og regionale samlinger bidrar til økt kunnskap og opprettholdelse av fokus. 3

6 1.6 Problemstillinger Vi arbeidet ut fra følgende problemstillinger: Hvilke utfordringer har ressurssykepleiere i forhold til implementeringen av medikamentskrin? Hvordan kan ressurssykepleieren bidra til å sikre kvaliteten på symptomlindringen til den palliative pasient? 4

7 2.0 GJENNOMFØRING OG TILTAK Prosjektarbeidet har foregått fra september 2012 til februar I høstsemesteret 2012 fokuserte vi på ressurssykepleiere og deres utfordringer når det gjelder implementering av medikamentskrin. Vi har 3 regioner i Buskerud: Drammensregionen, Kongsbergsregionen og Ringeriksregionen med Hallingdal. 10. oktober var alle ressurssykepleier invitert til åpen fagdag på Drammen sykehus. Berit Kilde informerte om prosjektet. Et eksempel på medikamentskrin ble vist rundt og retningslinjene for bruken ble enkelt beskrevet. Det viste seg, ved håndsopprekking, at ingen av ressurssykepleierne som var til stede hadde tatt i bruk medikamentskrinet. 2.1Innkjøp av plastikkbokser Prosjektledelsen gikk til innkjøp av sortementsbokser fra Biltema, 30 kr. pr.stk, som var funksjonelle som medikamentskrin. Hver kommune i Buskerud har fått en slik boks. 2.2 Kartlegging ved hjelp av spørreskjema Vi har foretatt en kartlegging av bruken av medikamentskrin gjennom et spørreskjema (vedlegg 1). Til tross for at alle ressurssykepleierne i Buskerud, 64 personer, fikk dette på mail og/eller utdelt på nettverksamlinger, var svarprosenten lav. Det var kun 16 som fylte ut skjemaet og returnerte til oss innen fristen 7.januar Ser vi på antall kommuner var det 12 av 21 kommuner som svarte. I noen kommuner var det flere ressurssykepleiere som returnerte spørreskjemaet. Hvert enkelt spørsmål i spørreskjemaet ble plottet inn på Excel-ark av prosjektgruppen. Etterpå ble antallet skrevet opp mere oversiktlig (Vedlegg 2). Det er ikke mulig å lage statistikk ut av en så lav svarprosent. Vi vil allikevel anse kartleggingen som verdifull, da vi ser noe av utfordringene enkelte ressurssykepleiere står i, og dessuten kan vi bruke dette internt på lokale nettverksamlinger. 2.3 Informasjon og undervisning på nettverkssamlinger Gry Buhaug startet prosjektarbeidet med å utarbeide et undervisningsfremlegg som hun har benyttet når hun har reist ut til forskjellige kommuner i høst. Målet har vært å informere bredere om bakgrunn for prosjekt medikamentskrin, retningslinjer om bruken av skrinet, om hjemmedøende og symptomlindring. Målet har også vært å støtte ressurssykepleierne i implementeringsfasen. 5

8 Undervisningen har vært etterspurt av ressurssykepleiere i forskjellige kommuner. De har invitert sine sykepleierkollegaer, men også fastleger. Tilstede var både sykepleiere i hjemmesykepleien og på sykehjem. Arbeidet på sykehjemmene har også involvert tilsynslegene, noen fastleger og kommuneoverleger i å bli kjent med konseptet, medikamentene, ordinasjoner og flytskjema. Drammensregionen Gry Buhaug har undervist grupper av sykepleiere og ressurssykepleiere fra hjemmetjenesten og sykehjem, mellom personer tilstede på ulike samlinger. Medikamentskrinet er på plass og noen har tatt det i bruk, mens andre kjenner seg klare til å starte opp når de har pasienter som ønsker å dø hjemme. Det foregår dialog og informasjon opp mot fastleger og kreftkoordinatorer. Ringerriksregionen med Hallingdal Berit Kilde var med på nettverkssamlingen der 8-10 ressurssykepleiere fra Hallingdal- og Ringeriks kommunene var samlet. På dette møtet ble retningslinjene for medikamentskrin gjennomgått. Medikamentskrin- bokser ble utlevert til alle kommunene i regionen, ved at de som var til stede ville spre dem til de andre. Spørreskjemaet ble utfylt av de frammøtte. Videre har arbeidet bestått i å informere andre sykepleier og fastleger om retningslinjene og bruken av medikamentskrinet. Dette har foregått på sykepleiermøter, legemøter og i undervisningsopplegg for videreutdanning i Geriatrisk vurderingskompetanse. Kongsbergregionen Gry Buhaug har deltatt på lokale nettverkssamlinger, ca 20 ressurssykepleiere var til stede fra de ulike kommunene. Det ble undervist om retningslinjer og bruk av medikamentskrin. Boksene ble delt ut. Sykepleiere, tilsynsleger og kommuneoverleger er informert. Noen vil starte med medikamentskrinet når situasjoner oppstår, mens andre har erfaring fra tidligere arbeid med palliative planer, symptomlindring og medikamenter til døende pasienter, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. 6

9 2.4 Arbeid mot fastleger Gry Buhaug har sammen med lege på Palliativ enhet, Drammen hatt møte med Praksiskonsulent (fastlege i sykehus) på sykehuset i Drammen. Han er fastlege og leder for alle praksiskonsulenter i Vestre Viken. De har diskutert hvordan vi igjen kan informere fastleger om medikamentskrin og minne dem på hvor de kan finne informasjon. Konklusjon: Nytt informasjonsbrev ble sendt ut i starten på januar 2013: Praksisnytt til alle fastleger i Vestre Viken om at medikamentskrin nå er på plass i kommunene, og hvor de finner lenker til videre informasjon og liste over alle ressurssykepleiere. 2.5 Internett Det er lagt ut informasjon om prosjekt Medikamentskrin på internettsiden for nettverket av ressurssykepleiere. 2.6 Styringsgruppen for nettverket Styringsgruppen for nettverket av ressurssykepleiere i Vestre Viken er informert om medikamentskrinprosjektet. De er positive til eventuelle videre prosjekt, og å bruke ressurssykepleiernettverkets samlinger til å gi, eller hente informasjon og kunnskap. 7

10 3.0 RESULTATER Prosjektet har bidratt til at ressurssykepleiere, andre sykepleiere og leger har hatt felles fokus på bruken av medikamentskrin som et redskap i symptomlindringen til palliative pasienter. Dette oppleves av flere som en drahjelp, og engasjementet kan synes økt i flere kommuner. 3.1 Medikamentskrinet på plass Spørreundersøkelsen og besøkene rundt i Buskerud, viser at de fleste kommuner nå har utstyret til medikamentskrinet på plass. Utlevering av sortementsboksene ble en konkret hjelp. De fleste oppbevarer medikamentskrinet på hjemmesykepleiekontoret, men noen har det på sykehjemmet. Noen har tatt i bruk medikamentskrinet ved flere anledninger, mens andre venter på en situasjon der det blir aktuelt å ta det i bruk medikamentskrinet for første gang. Avtaler med sykehjem om å ha medisiner til medikamentskrin som en eventuell backup, er ikke tydelig nok kommunisert. Flere kommuner har ikke slike avtaler. 3.2 Medikamenter til døende pasienter De fire medikamenter som er vesentlige for lindring i terminalfasen, benyttes av sykepleiere i hjemmetjenesten. Det er Morfin og Haldol som sykepleierne har mest kjennskap til, men også Midazolam. Medikamentet Robinul er mindre kjent. Andre medikamenter som benyttes er: Scoplamin, Morfin-Scoplamin, Scopodermplaster og Stesolid-injeksjon. Generelt har medikamentene vært tatt mer i bruk på sykehjem, der pasienter i større grad dør. Det har vært positivt for kompetanseutvikling i kommunene at sykepleiere på sykehjem har fått erfaring i bruk av medikamentene. Ressurssykepleiere beskriver utfordringer i forhold til bruken av medikamentene. Generelt gjelder dette tilgjengeligheten til medikamentene og muligheten til tett oppfølging av pasienten og nært samarbeid med fastlegen/legen. Begrensing av ressurser, som tid og personell, kan være til hinder for bruken av medikamentene og for god symptomlindring. Bruken av disse medikamentene krever at sykepleiere er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Selve doseringen av medikamentene kan oppleves utfordrende i den forstand at det er vanskelig å finne optimal dosering, og legene kan være sene med å øke dosen. 8

11 Ressurssykepleiere registrerer også en skepsis blant leger når det gjelder å ta i bruk medikamenter som Midazolam og Robinul. Dessuten kan flere av sykepleiere være ukjent med medikamentene og bruken av dem. De fleste som svarte på spørreundersøkelsen, opplever at samarbeidet med fastlegen fungerer godt, mens andre sier at samarbeidet kan være både-og, avhengig av hvem som er fastlege. Kommunikasjonen mellom ressurssykepleier og fastlege om bruken av medikamentene, foregår som oftest ved at ressurssykepleieren ringer eller møter legen på legekontoret. Det er få som nevner at dette skjer gjennom en dialog i familiesamtale eller ansvarsgruppe. Når hjemmetjenesten har døende pasienter i hjemmet, opplever de fleste ressurssykepleiere at fastlegen er tilgjengelig på dagtid, og noen opplever tilgjengelighet hele døgnet. I følge nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2012) skal sykepleiere som gir behandling og pleie til pasienter i palliativ fase forstå, ha erfaringskunnskap og handlingskompetanse i forhold til smertebehandling og annen symptomlindrende behandling. Ressurssykepleiere skal tilbys en kompetansepakke når de går inn i rollen, og de skal videre ha en systematisk kompetanseheving og oppfølging. Ressurssykepleierne har selv et ansvar for videreformidling av kompetanse (ibid). Å styrke ressurssykepleierne i sin rolle, og gi de tilbud om kompetansepakke og videre oppfølging, er en vesentlig oppgave for at de skal kjenne seg trygge og oppdaterte i symptomlindringen. Buskerud driver her et systematisk arbeid via nettverksamlinger regionalt og lokalt. Fastlegen har det koordinerende ansvaret for den medisinske behandlingen av pasienten, og rutiner for legehjelp utenom arbeidstid må utarbeides (Helsedirektoratet, 2012). Videre fokus på legens oppgaver i forhold til palliative pasienter, og dialogen mellom fastlege og ressurssykepleier om behandling, ser ut til å være et satsningsområde videre. 3.3 Retningslinjene gir kvalitetssikring og kompetanseutvikling Gjennomgangen av Retningslinjene for bruk av medikamentskrin til symptomlindring av døende pasienter, og forståelsen for bruken av disse, ble vesentlig for prosjektet. Ved hjelp av retningslinjene kan ressurssykepleiere bidra til å kvalitetssikre redskapet. Det er ikke boksen i seg selv som er viktig å ha stående klar, men kunnskapen om symptomlindring og medikamenter i livets sluttfase. 9

12 Ressurssykepleierne kjenner nå til retningslinjene og vet hvor de finner dem på nettsiden til Vestre Viken. At retningslinjene nå har kommet i funksjon, ser vi tydelig ved at evalueringsskjema etter bruk av medikamentskrin begynner å komme inn til Palliativ enhet, Drammen. Gjennom bruken av retningslinjene får ressurssykepleierne erfaring med tverrfaglig samarbeid og dialog om behandling. Dette foregår i et møte mellom pasient, pårørende, lege og sykepleier før medikamentskrinet tas i bruk. Kompetanseutvikling gjennom samarbeid og erfaring vil ha betydning for kvaliteten. Samtidig kreves kunnskaper om medikamentene og administrasjonsmåten. Prosjektgruppen lager, i vårsemesteret 2013, et undervisningsopplegg på powerpoint som ressurssykepleierne kan bruke til årlig opplæring av ansatte (Vedlegg 3). Videre vil samlinger i nettverket sørge for at ressurssykepleierne selv blir oppdatert og får økt kunnskap. 3.4 Implementeringsprosessen Ressurssykepleierne og de fleste kommunene er i en prosess når det gjelder implementering. Den overordna ledelsens engasjement, de ansattes holdning og motivasjon, i tillegg til videre involvering og opplæring, er noen av faktorene som vil påvirke implementeringen (Konsmo, Johannessen og Østenvig, 2012). Ressurssykepleiere gir uttrykk for at medikamentskrinet er et nyttig redskap, og dermed kan erfaringen ressurssykepleierne gjør seg, virke positivt inn på implementeringsprosessen. Når man ser resultater og fordeler som et tiltak har for pasientene og for de ansatte, vil det være større sjanse for å lykkes med implementering(ibid). Kravet om å sende inn evalueringsskjema etter bruk av medikamentskrinet, kan også hjelpe sykepleiere og fastleger til å se hvilke fordeler man har av å arbeide systematisk med konkrete redskaper. Dette kan skape støtte, aksept og engasjement hos helsepersonell. Videre arbeid i nettverket vil ha betydning for om medikamentskrinet blir implementert. Vi har en fordel ved at Gry Buhaug er nettverkskoordinator. Hun er med å legge opp flere samlinger og kurs for ressurssykepleierne hvert år. Et større fokus mot fastleger for informasjon og engasjement, synes vesentlig for at implementering skal kunne foregå. Gjennom prosjektet har vi fått dette bekreftet, og gjennom informasjon via nettet og praksiskonsulenter er det muligheter for å nå ut til disse. 10

13 Vi ser også at dersom ressurssykepleiere i større grad benytter seg av ansvarssgrupper/pårørendemøter/familiesamtaler for dialog mellom lege, helsepersonell og pasient og pårørende om behandlingen, kan kompetansen og samarbeidet som utvikles bidra til bedre kommunikasjon, og dermed større mulighet for å lykkes med implementeringen av medikamentskrinet. På disse møtene vil en avklaring om legens tilgjengelighet også være vesentlig. Gjennom aktiv bruk av retningslinjene for medikamentskrin kan disse dialogmøtene bli integrert i arbeidet. I mange av kommunene i Buskerud er implementeringen av medikamentskrin løftet opp på ledelsesnivå. Spørreundersøkelsen viser at det er de nærmeste lederne og virksomhetsleder som har fått informasjon om medikamentskrinet. Noen steder er også kommuneoverlege og pleie- og omsorgssjefen informert. I Stortingsmelding nr.10 God kvalitet - trygge tjenester (Helsedirektoratet ) legger regjeringen vekt på at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være integrert i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte. Det pekes på at det fortsatt er en vei å gå før kvalitetsarbeid er forankret i ledelsen. Ressurssykepleierne arbeider nå videre med implementering ved at de utplasserer skrinet, holder undervisning, informerer på ulike møter og samarbeider med fastleger og andre ressurssykepleiere. I denne prosessen er det noen av ressurssykepleierne som ønsker avsatt tid og ressurser til å drive med informasjon og opplæring. Andre savner etterspørsel fra ledelsen og møteplasser der sykepleierne kan drøfte og stå sammen i implementeringsfasen. Igjen blir nettverkssamlingene en viktig arena for støtte og veiledning. Samtidig må ledelsen få informasjon og ta del i kvalitetsarbeidet. Her er et satsningsområde. 11

14 4.0 EVALUERING AV SAMARBEID Møtevirksomhet innad i prosjektgruppen har foregått via ukentlige samtaler på kontoret på Ål, på og videokonferanser med Gry Buhaug i Drammen. Det er en utfordring å samordne arbeidet når prosjektmedlemmene har ulike arbeidsplasser. Alikevel opplevde vi at fordelingen av ansvarsområder førte til at vi kunne nå ut til flere ressurssykepleiere og kommuner på denne korte tiden som prosjektet varte. Gry Buhaug hadde ansvar for Drammensregionen og Kongsbergsregionen, mens Berit Kilde hadde Ringeriksregionen med Hallingdal. I tillegg fordelte vi andre oppgaver som å lage spørreskjema, undervisningsopplegg og rapportskriving. Å være to prosjektmedlemmer som har videreutdanning innen palliasjon oppleves godt med tanke på forståelse og kompetanse som et slikt prosjekt krever. I forholdet til prosjektledelsen vil vi oppfordre til at Utviklingssenteret (USH) gjennomfører et introduksjonskurs for dem som skal inn i prosjektarbeider, og setter opp møtepunkter og milepæler underveis for evaluering. På den måten kan USH i større grad støtte opp om prosjektet, sikre en viss kvalitet på arbeidet og være en pådriver. Dessuten vil bedre tilrettelegging av kontorer og tilgang til egen PC lette arbeidet for prosjektmedlemmer. 12

15 5.0 OPPSUMMERING Midlene fra Helsedirektoratet har ført til at ressurssykepleiere i Buskerud har fått informasjon og undervisning i bruken av medikamentskrin. De fleste kommunene har fått utstyret og selve skrinet på plass, og de har kjennskap til retningslinjene. Felles drahjelp og støtte, samt økende kompetanse og trygghet gir større mulighet for at ressurssykepleierne og andre sykepleiere i kommunehelsetjenesten vil ta i bruk dette redskapet i symptomlindringen til palliative pasienter. Ressurssykepleiere i Buskerud har utfordringer i forhold til bruken av de fire medikamenter. Det er manglende kjennskap til noen av medikamentene både hos fastlege og sykepleiere. I tillegg er organiseringen av tjenesten til palliative tjenester en utfordring når det kreves tilgang på sykepleiere 24 timer, og tilgjengeligheten til fastlegene varierer. Aktiv bruk av retningslinjene til medikamentskrinet, kan bidra til bedre samarbeid og dialog mellom ressurssykepleiere og fastleger om behandlingen til døende pasienter. I de fleste kommunene er man i startfasen med implementeringen. Det vil være vesentlig at de nærmeste ledere kan opprettholde fokuset videre. Samtidig vil erfaringen og opplæringen ressurssykepleiere og andre sykepleiere og fastleger får med medikamentskrinet bidra til større muligheter for implementering. Selv om prosjektet bare inkluderte kommunene i Buskerud, spres det gode ringvirkninger om implementering også til de andre kommunene i Vestre Viken. Gry Buhaug har besøkt noen av kommunene, gitt informasjon og bistått med konkret hjelp i bruken av medikamentskrinet Gjennom videre nettverksarbeidet får ressurssykepleiere tilgang til undervisning, veiledning og kompetansepakker. Ressurssykepleieren kan i sin rolle og med sin kompetanse være med å arbeide systematisk med symptomlindringen ved å bruke medikamentskrinet som redskap. Dermed er hun med på å kvalitetssikre arbeidet. Dette prosjektet kan videreføres i arbeid der man fokuserer på ledelsen rolle og fastlegens rolle i de palliative tjenestene. Siden medikamentskrinet bygger på prinsipper fra Liverpool Care Pathway (LCP), vil et nytt prosjekt med fokus på denne tiltaksplanen og dokumentasjonsformen være en vei å gå for ytterligere fokus på kvalitet innen palliasjon i kommunehelsetjenesten i Buskerud. 13

16 Litteraturliste: Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet kast%20-%20forslag%20til%20nasjonal%20strategi%20på%20kreftområdet% pdf Helsedirektoratet, (2012). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hva er et godt prosjektarbeid? t_id= Kaasa, S.(red.).( 2008). Palliasjon Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal forlag. Konsmo, T., Johannessen, B. og Østensvig, T.R.(2012): Hvordan kan vi skape vedvarende forbedringer? Kunnskapssenteret Meld. St.10 ( ) : God kvalitet- trygge tjenester Norsk Forening for Palliativ Medisin.(2004). Standard for palliasjon. Ogden, T. (2011). Utfordringer og kriterier for en vellykket implementering. Kunnskapssenteret Retningslinjer for bruk av medikamentskrin til symptomlindring av døende pasienter. USH, Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus, 2012 Sluttrapport for prosjekt «Samarbeid gir resultat» USH, Vestre Viken helseforetak, 2012 St. meld 47 (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Veerbeek, L.(2008). Care and quality of life in the dying patient. The contribution of the Liverpool Care Pathway for the dying patient. Rotterdam: Erasmus MC, department of Public Helth 14

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud Sluttrapport for prosjekt Samarbeid gir resultat Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn, hensikt og mål 1 2.0 OPPSUMMERING OG DOKUMENTASJON

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen

Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen Gry Buhaug, enhetskoordinator / spes.sykepleier i palliasjon gry.r.buhaug@vestreviken.no www.vestreviken.no/palliasjon Ressurssykepleiernettverk

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG INNHOLDSFORTEGNELSE side 1.0 INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Nettverksarbeid i Buskerud 1 2.0 PALLIASJON OG KREFTOMSORG 3 2.1 Palliativ enhet,

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016 KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde 2014-2016 Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper,

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011) Saksnr: 201011659-2 Saksbehandler: SØTEI Delarkiv: SARK-43 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Årstad hjemmesykepleie sone Solheim Postboks 7715 5020 Bergen Telefon 55 56

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

Palliativ koordinator i Molde Kommune

Palliativ koordinator i Molde Kommune MOLDE KOMMUNE Sluttrapport for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Pleie og omsorg i Molde kommune 2012-2015. Palliativ koordinator i Molde Kommune Gjelsten Anne

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 Oktober 2013: Samarbeidsmøte med LCP prosjektleder og leder av utviklingssenteret i Songdalen November 2013: Møter og informasjon om LCP prosjektet

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012)

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Senter for omsorgsforskning,vest PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold,

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no Oversikt over satsingsområdene 2014 Pr september 2014 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2014

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland HVA ER VEDVARENDE FORBEDRINGER? IKKE LA DET BLI SLIK! NØKKELERFARINGER I UK FORBEDRINGSPROSJEKTER I HELSEVESENET

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold,

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Bakgrunn 23 april 2008 ble Rokilde sykehjem i Kristiansund offisielt godskjent av Sosial- og helsedirektoratet som undervisningssykehjem (USH) i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

N Y H E I T S B R E V 2 2 0 1 4

N Y H E I T S B R E V 2 2 0 1 4 August 2014 N Y H E I T S B R E V 2 2 0 1 4 S A K E R A V I N- T E R E S S E : P r o s j e k t k o o r d i - n a t o r H e r b j ø r g D a l e n e B j e r k e g å r o v e r i n y s t i l l i n g 1 5. s

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt

Detaljer