Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune."

Transkript

1 Rapport publisert 13.des.2016 Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune. Kompetanse og samhandling om lindrende behandling og omsorg til døende pasienter i hjemmetjenesten, og deres pårørende.

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Bakgrunn for prosjektet... 3 Målsetning... 3 Referansegruppen... 3 Fra LCP til Livets siste dager... 4 Omsorg ved livets slutt... 4 Internasjonal og nasjonal bruk av planen... 4 Kritikken mot LCP i Norge... 4 Kvalitetssikring i Norge... 5 Innføringen... 6 Undervisning for legene... 6 Base review... 6 Undervisning for sykepleierne... 6 Prestetjenesten i Porsgrunn... 6 Oppstart... 7 Ressurssykepleiere... 7 Resultater og erfaringer... 8 Audit... 8 Oppfølgingsarbeid... 9 Lindrende behandling i hjemmetjenesten Referansegruppe Rammer og innhold Konklusjon og veien videre Vedlegg Referanser

3 Bakgrunn for prosjektet Porsgrunn er vertskommune for utviklingssenter for sykehjem i Telemark. St.Hansåsen ble utpekt til å være Undervisningssykehjem (USH) for Telemark i februar USH har som sitt mandat å være et ressurssenter for fagutvikling og kompetanseutvikling. Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg til døende og deres pårørende var et av USH sine satsningsområder i USH har et godt og tett samarbeid med eksisterende fagmiljø innen fagområdet palliasjon i Telemark. USH søkte tilskuddsmidler til Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Tittel for prosjektet var Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune. Målsetning Målsetningen for prosjektet var: Undervise og trygge personalet slik at pasienter og deres pårørende får et likeverdig tilbud og kvalitet på tjenesten, uavhengig hvilke sykehjem og hvilke avdeling de er på. Målgruppen er sykehjemsleger og sykepleiere i Nome og Porsgrunn kommune. De fleste pasientene dør på en vanlig sykehjemsavdeling hvor de ikke er spesialiserte i palliativ omsorg. Lindrende behandling og omsorg er viktig, og behovet for å styrke kompetansen innen fagområdet er stort. Både fordi store pasientgrupper (f.eks. KOLS, hjertesvikt, nevrologiske lidelser, demens) trenger lindrende behandling, og at antall eldre og kronisk syke er sterkt økende. Det er derfor behov for systematisk kompetanseheving innen lindrende behandling, slik at pasienter kan ivaretas på faglig forsvarlig måte på lavest mulig omsorgstjenestenivå. I Telemark har det vært flere prosjekter med fokus på kompetanseheving av personalet i kommunehelsetjenesten. Prosjektet Behandling, pleie og omsorg av døende pasienter, som ble avsluttet i 2012, er et godt fundament å bygge videre på i implementeringen av Livets siste dager. Referansegruppen Utkastet til prosjektet ble designet av referansegruppa. Det ble gitt klarsignal fra pleie- og omsorgssjef Ellen Moen i Nome kommune og rådmannen ved kommunalsjef for helse og omsorg Aud Fleten i Porsgrunn kommune. Det ble også informert om prosjektet i USHT Telemark sitt fag- og samarbeidsråd uten motsigelser. Referansegruppa har bestått av: Ronny Dalene, overlege Palliativt team, Sykehuset Telemark Torunn Haugstøl, kreftsykepleier Palliativt team, Sykehuset Telemark Svend Martin Østevik, sykehjemsoverlege, Porsgrunn kommune Ragnhild Larsen, avdelingsleder lindrende enhet, Porsgrunn kommune Hanne Ødegård, fagutviklingssykepleier, Nome kommune Marit Skraastad, fou-leder, Utviklingssenter for sykehjem i Telemark 3

4 Fra LCP til Livets siste dager LCP, «Liverpool Care Pathway» er en plan for omsorg til døende pasienter og deres pårørende. Planen har vært i bruk i Norge siden Høsten 2015 ble planen erstattet av den reviderte planen, «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase». Alle som til nå har benyttet LCP, har gått over til å bruke den nye planen. Livets siste dager bygger på LCP, men flere punkter er endret etter nye forskingsresultater og tilbakemeldinger fra brukerstedene. En viktig tilbakemelding var at planen trengte et norsk navn som synliggjorde målsetningen med planen. Omsorg ved livets slutt Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase skal hjelpe helsepersonell til å gi best mulig omsorg til døende pasienter og deres pårørende, og skal kun benyttes i de siste dagene av livet. Planen omhandler lindring av smerter og andre plager, informasjon og kommunikasjon, god pleie og respektfullt stell og omsorg etter døden. Livets siste dager kan benyttes ved forventede dødsfall hos voksne, uavhengig av pasientens diagnose. Det er kriterier som må følges for å ta planen i bruk. Bruken av planen skal vurderes fortløpende, og skal alltid revurderes dersom pasientens tilstand endres til det bedre, dersom det uttrykkes tvil, bekymring eller uenighet rundt bruken av planen, eller når planen er brukt i inntil tre døgn. Internasjonal og nasjonal bruk av planen LCP eller tilsvarende retningslinjer og planer blir brukt i over 20 land. Disse planene bygger på internasjonalt anerkjente prinsipper for omsorg til døende, utviklet på hospice og lindrende avdelinger over hele verden. Studier har vist at LCP gir trygghet for pasienter, pårørende og ansatte ved å sette en felles standard for god behandling og pleie. Men planen er ingen behandling i seg selv. En viktig forutsetning for bruk av planen er at personalet har den nødvendige kompetansen til å avgjøre når pasienten er døende, til å kunne gi god omsorg og symptomlindring, følge planen og kontinuerlig vurdere situasjonen. Per september 2016 var det 404 registrerte brukersteder for Livets siste dager i Norge, hvorav 299 av disse brukerstedene var sykehjem. Registrering er et krav for å sikre at de som skal bruke planen, har et opplegg for undervisning og opplæring og noen som er ansvarlig for bruken. Helsebiblioteket har publisert en fagprosedyre som gir god rettledning i bruk og implementering av planen. Kritikken mot LCP i Norge Det har vært skrevet flere avisartikler hvor det har vært rettet kritikk mot planen LCP. Seksjonsoverlege og UiB-professor Dagny Faksvåg Haugen, leder av Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, mener kritikken som er kommet ikke handler om innholdet i planen. Store deler av kritikken mot planen handler heller om for dårlig kompetanse og for dårlige beslutningsprosesser. For at planen skal kunne brukes må personalet ha kompetanse i lindrende behandling, de må kunne vurdere når en pasient er døende, må kunne kommunisere med de pårørende og må kunne gi god symptomlindring. Planen forutsetter dermed at de som skal bruke LCP, har tilstrekkelig kompetanse i lindrende behandling. 4

5 Kvalitetssikring i Norge Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) har funksjon som koordinerende senter for bruk av Livets siste dager. Her er det ansatt en nettverkskoordinator som er et samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT Hordaland) og KLB. Koordinator kan svare på spørsmål knyttet til blant annet registrering, implementering og praktisk bruk av planen. Norge har også en egen referansegruppe og team for bruk av Livets siste dager. Dette er tverrfaglige grupper med bakgrunn fra sykehjemsmedisin, geriatri og palliasjon. Marie Curie Palliative Care Institute ved Universitetet i Liverpool i England er koordinerende senter for den internasjonale samarbeidsgruppa International Collaborative for Best Care for the Dying Person, som Norge er del av gjennom KLB. I Norge har det blitt lagt ned et stort arbeid for å kvalitetssikre bruken av LCP og Livets siste dager. I september ble rapporten «Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg» lagt fram av SINTEF Helse. Rapporten har vurdert implementering og bruk av Livets siste dager. Konklusjonen er at dette er et nyttig verktøy som bidrar positivt i omsorgen ved livets slutt. 5

6 Innføringen Erfaringer fra tidligere prosjekter, har vist at det er viktig å forankre prosjektet i alle ledelsesledd. På bakgrunn av dette fikk virksomhetsledere i Helse- og omsorg og avdelingslederne på sykehjem i Porsgrunn kommune på forsommeren 2015 informasjon om prosjektet og et sammendrag av hva tiltaksplanen innebærer. I Nome kommune tok fagsykepleier på sykehjemmet dette ansvaret, og informerte aktuelle i sin kommune. Undervisning for legene Erfaringer gjort på andre brukersteder, viser at det er en utfordring å få legene på banen. Vi valgte derfor å ha undervisning for legene først slik at de også ville være godt kjent med planen og få et eierforhold til den. På forsommeren ble alle sykehjemslegene i Porsgrunn og Nome kommune invitert til et møte med forberedelse til innføring av planen med fokus på generell palliasjon og pårørendesamtalen. På dette møtet deltok også palliativt team fra Sykehuset Telemark. Vi benyttet oss så av sykehjemslegeforum i Porsgrunn kommune, samt avtalte egen undervisning for legene i Nome kommune. Det ble totalt gjennomført tre undervisningssekvenser for legene, med likt innhold hver gang, for å nå alle. Det ble her undervist i praktisk bruk av planen, de viktigste medikamentene i livets sluttfase og praktisk bruk av disse, pårørendesamtalen når pasienten går inn i en døende fase, veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, samt utfordringer knyttet opp til faglige vurderinger av når en pasient er døende. Denne undervisningen bygger på tidligere sykehjemslegeforum-undervisninger i generell palliasjon. Base review Sommeren 2015 gjennomførte prosjektleder og fou-leder for Utviklingssenter for sykehjem i Telemark en Base-Review i Porsgrunn kommune. I Nome var det fagutviklingssykepleier som gjennomførte denne. Her kom det fram store mangler i dokumentasjonen og mulig også ivaretagelsen av døende pasienter og deres pårørende. Undervisning for sykepleierne Med dette som bakgrunn, valgte vi å gjøre noen justeringer på undervisningsmaterialet vi fikk tilsendt av koordinator i Helse-Vest, Grethe Skorpen Iversen. Vi har hatt et økt fokus på dokumentasjon, pårørendesamtalen, og viktigheten av god kommunikasjon, samt praktisk bruk av de vanligste subcutane medikamenter i livets sluttfase. Dette har vært tre timers obligatorisk undervisning for alle sykepleierne ved sykehjem i Porsgrunn og Nome. Prestetjenesten i Porsgrunn I forbindelse med base review og utarbeidelse av kursopplegg, kom det frem et behov for hjelp til å sette fokus på åndelige og eksistensielle behov hos pasienter og pårørende. Dokumentasjonen rundt dette var nærmest ikke-eksisterende før undervisningen startet. Prosjektleder tok kontakt med daværende prest i distriktet lindrende enhet sognet til, Per Johan Wiig. Han ønsket et samarbeid, og det ble besluttet å utarbeide en brosjyre fra prestetjenesten i Porsgrunn. Prest Trond Engnes overtok rollen da Wiig gikk av med pensjon. I samarbeid med prosjektleder og avdelingsleder ved lindrende enhet, gikk prestetjenesten sammen om å lage en informasjonsbrosjyre til utdeling ved sykehjemmene (se vedlegg). Her er det beskrevet hva prestetjenesten kan bistå med, samt kontaktinformasjon til prestene. Denne benyttes som et tilbud til alle pasienter og pårørende 6

7 uavhengig av trosretning, og kan brukes for å få en inngangsport til å snakke om åndelige og eksistensielle behov. Oppstart Dette prosjektet kom midt i omleggingen fra LCP til Livets siste dager. Dette har medført en forsinket oppstart. Sykehjemmene har ikke kunnet starte opp med å benytte planen før i starten av desember Da bruken av planen Livets siste dager er et tverrfaglig samarbeid mellom lege og sykepleier, har vi dessverre måttet utsette oppstarten på et av sykehjemmene i Porsgrunn kommune, da det tok tid å få gjennomført undervisning med den aktuelle sykehjemslegen på dette sykehjemmet. Ressurssykepleiere I etterkant av undervisningene, har hver eneste avdeling utnevnt en ressurssykepleier som har ansvaret for Livets siste dager på sin avdeling. Denne sykepleieren er på flere avdelinger samme sykepleier som også er kontaktsykepleier for kreftpasienter i kontaktsykepleiernettverket i Telemark, og dermed har en økt kunnskap om palliasjon. Så snart alle sykepleierne hadde fått undervisning, fikk ressurssykepleierne tilsendt selve tiltaksplanen og oppstartspakken som følger med fra Helse-Vest, samt behandlingsalgoritmer for ulike symptomer, mal for pårørendesamtale og et registreringsskjema for bruken av planen. Det har vært gjennomført to møter for ressurssykepleierne i Første møtet var i mars. Her ble hovedfokuset repetisjon av undervisningen. Fokuset for høstens samling var erfaringsutveksling, samt faglig påfyll i form av undervisning i smertebehandling hos eldre, ved overlege Ørnulf Paulsen ved palliativ enhet Sykehuset Telemark. 7

8 Resultater og erfaringer Prosjektet har hatt flere utfordringer underveis. Høsten 2015, da undervisningen skulle begynne, var den gamle LCP-planen midt i omleggingen til den nye Livets siste dager. Oppstarten av undervisningen, og dermed implementering av planen, ble dermed noe forsinket. Prosjektleder har hatt et nært samarbeid med sykehjemsoverlege Svend Martin Østevik i Porsgrunn kommune. Grunnet uventet endring i hans arbeidssituasjon, ble oppfølgingen av prosjektet uten dedikert legeressurs en periode. Implementeringen kom også midt i en stor omlegging av kommunale omsorgstjenester i Porsgrunn kommune. Evalueringsskjemaene sykepleierne fylte ut etter undervisningen, sier likevel noe om at dette var viktig kunnskap de så nytten av på sin avdeling også før de fikk startet med planen. Audit Høsten 2016 har prosjektleder og sykehjemsoverlege gjennomført audit ved de samme sykehjemmene i Porsgrunn hvor det ble gjort base review. Audit i Nome ble gjennomført av ressurssykepleier på Nome sjukeheim. I tillegg er det samlet inn oversiktsskjemaer over dødsfall i avdelingene og bruk av Livets siste dager. Disse skjemaene er dessverre ved flere avdelinger svært ufullstendig utfylt. Det blir da vanskelig å lage en troverdig statistikk over bruken. Ved audit er materialet som tilhører Livets siste dager benyttet. Dette ga en utfordring da journalgjennomgang ble gjort også der hvor planen ikke hadde vært benyttet. Fra Nome sjukeheim har vi et svært begrenset tallmateriale, så her er det vanskelig å konkludere om det er skjedd markante endringer utfra dokumentasjonen. Base review ble gjort utfra den gamle LCP planen, mens audit ble gjort utfra Livets siste dager. I ettertid ser vi at skjemaet for registrering til base review ikke samsvarer helt med det en registrerer i audit. Dette vanskeliggjør sammenligningen av data, samtidig som det at det er ulike personer som har gjennomført og tolket dokumentasjonen på base review og audit, kan være en mulig feilkilde. I Porsgrunn ble det gjort base review på 20 pasienter fordelt på de 4 største sykehjemmene i kommunen. Audit ble gjennomført på tilsvarende måte. Snittalder hos pasientene og andelen kvinner og menn er omtrent lik i begge gruppene. Diagnosemessig er det store ulikheter, med betydelig overvekt av personer med langtkommen demens i audit. Det vil derfor være naturlige årsaker til at ikke pasienten er informert om egen tilstand. Audit ekskluderte enkelte brå dødsfall da det her ikke vil være mulig å gjøre forberedelsene man ellers gjør når pasienten blir gradvis dårligere. Dette kan muligens påvirke resultatene noe, samtidig som tallmaterialet er for lite til å kunne dra sikre konklusjoner. Ved base review hadde under 50 % av pasientene ordinert de fire medikamenter med spesifikk ordinasjon. På ett sykehjem fant vi utstrakt bruk av begrepet palliasjonspakke ved behov. Her kan det virke som om det er opp til sykepleier på vakt å dosere medikamentene selvstendig. I forbindelse med undervisningen på sykehjem, var det flere sykepleiere som formidlet at dette med palliasjonspakke var et kjent fenomen. Dette er noe prosjektleder og sykehjemsoverlege har tatt tak i. Både i undervisningen til legene og til sykepleierne, er det gitt klar beskjed om at de fire medikamenter må ordineres på vanlig vis med individuell dosering. Ved audit fant vi ingen ordinasjon av de fire medikamenter i form av palliasjonspakka. Dette er også fjernet som et medikamentvalg under medikamentdelen i Gerica. Vi ser også en tydelig endring i forskrivningspraksis og en sikrere ordinering. Medikamenter blir nå oftere ordinert med indikasjon. Ser økning i ordinering av morfin 8

9 også mot dyspne, og ikke kun mot smerte. Ved base review var det sjelden ikke-essensielle medikamenter ble seponert når pasienten var døende. Audit viser at flere har fått seponert unødige medikamenter tidligere. Vi hadde på flere områder håpet på høyere tall, men noe av forklaringen kan også ligge på at det har blitt ansatt flere nye leger på sykehjem som har hatt lite kunnskap om forskrivning av medikamenter til døende. Allerede ved base review var HLR minus satt hos 80 %, noe som kun har en minimal økning i audit. Det er mangelfull dokumentasjon på om pasienten er klar over at han/hun er døende, men det er dokumentert at over 70 % av pårørende har fått informasjon om dette. Kan ikke utfra audit si at innsikt og forståelse er økt hos pasienten, men det er noe økt forståelse hos pårørende. I tillegg ser vi en stor økning i gjennomføringen av pårørendesamtaler og bedre kommunikasjon til pårørende. Vi finner ikke tilsvarende til pasienten, trolig har dette sammenheng med hoveddiagnose. Det er svak bedring i dokumentasjonen rundt åndelige/eksistensielle behov. Registreringsskjemaet til base review er laget utfra LCP. Den etterspør dokumentasjon som ville blitt gjort om LCP ble benyttet, men som en ikke har for vane å dokumentere ellers. Eksempelvis etterspør den dokumentasjon på spesifikke symptomer hver fjerde time. Om pasienten ikke har dette spesifikke symptomet eller plagen, er det ikke standard i helsevesenet å dokumentere noe rundt dette. Sykehjemmene vil dermed komme dårlig ut angående dokumentasjon på bakgrunn at det er ikke er nevnt at pasienten ikke har disse symptomene. Registreringen i skjemaet til audit er, etter omleggingen til Livets siste dager, annerledes enn til base review. Disse registreringene er dermed ikke umiddelbart sammenlignbare. Det vi likevel ser er at det blir dokumentert mer etter at undervisningen er avsluttet, også etter dødsfall, men vi vet ikke om det reelt sett er gjort mer. Det er likevel håp om at økt dokumentasjon gir/kommer av økt fokus på palliasjon i avdelingene. Når det kommer til rutine for ivaretagelse av personell og refleksjon etter dødsfall ser vi ingen stor endring. Oppfølgingsarbeid Etter at undervisningsrundene nå er avsluttet, har prosjektleder sett at innføringen ikke går av seg selv. Det har vært et stort oppfølgingsarbeid med personlig oppmøte på brukerstedene. Det er helt klart viktig med oppfølging og ressurser på hver enkelt avdeling, dette gjelder også i forhold til nyansatte. Prosjektleder har sendt ut mailer med informasjon og tilbud om å komme og ha undervisning for nyansatte og helsefagarbeidere. Det er dessverre liten tilbakemeldingsgrad på tilbudene på tross av at ressurssykepleierne uttrykker et behov for mer opplæring i avdelingene. Prosjektleder har gitt ut sitt privatnummer til alle avdelinger, og bedt om å bli kontaktet ved spørsmål som omhandler planen. Det er også gjennomført oppfølgingsundervisning både i Nome og på St.Hansåsen sykehjem før sommeren Etter audit er det avtalt og gjennomført oppfriskningssekvenser på flere av sykehjemmene, da vi ser en usikkerhet rundt utfyllingen av selve skjemaet. Dette gjelder spesielt på avdelinger med få dødsfall. Det å ha en kontaktperson med mulighet for personlig oppmøte, trekkes frem som noe positivt på avdelingene for at planen skal bli brukt. I Porsgrunn er innføring i planen kommet inn som et punkt under Velkomstmappe for nyansatte på sykehjem i Porsgrunn kommune. Oppfølgingen av nyansatte leger blir i Porsgrunn sikret i en instruks i sykehjemslegehåndboka, samt undervisning av sykehjemsoverlege til alle nytilsatte leger. 9

10 Lindrende behandling i hjemmetjenesten Ved oppstart av undervisning i palliasjon og bruken av Livets siste dager for sykepleiere på sykehjem, kom det et ønske fra fagledere og sykepleiere i hjemmetjenesten om undervisning også for dem som jobber utenfor institusjon. Antall eldre og kronisk syke er økende, og helsehjelpen ytes i hjemmene i større grad enn tidligere. Kompetanseheving innen lindrende behandling og gode samhandlingsrutiner vil gi trygghet for helsepersonell og bidra til å øke kvaliteten på den palliative behandlingen i hjemmetjenesten. Pasienter vil slippe belastningen med unødvendige innleggelse og får være i sitt eget hjem med oppfølging av kompetent personale. Referansegruppe Referansegruppen diskuterte dette i samarbeid med leder for UHT, som etter anbefalinger og innspill til søknad, søkte midler til et nytt prosjekt i hjemmetjenesten. Dette skulle bygge på erfaringene fra pågående prosjekt i sykehjem. Referansegruppen ønsket å fortsette også i prosjekt for hjemmetjenesten. Gruppa ble videre utvidet med: Ida Halmrast Laursen, kreftsykepleier lindrende enhet, Porsgrunn kommune Heidi Johnsen, prosjektleder UHT Telemark Ingunn Boge, kreftsykepleier hjemmetjenesten, Porsgrunn kommune Monica Hem, fagutviklingssykepleier hjemmetjenesten, Porsgrunn kommune Det ble bestemt at tiltaksplanen Livets siste dager ikke skulle innføres i sin helhet, men fagkunnskapen om god lindrende behandling og omsorg skulle være en viktig del av undervisningen. Prosjektet fikk navnet Kompetanse og samhandling om lindrende behandling og omsorg til døende pasienter i hjemmetjenesten, og deres pårørende. Rammer og innhold Dessverre fikk vi tildelt under halvparten av midlene det ble søkt om. Det ble derfor nødvendig å ta en runde med lederne i hjemmetjenesten i Porsgrunn og Nome kommune, da det ikke ville være midler til innleie av vikarer for å frigjøre personell til å dra på kurs. Konklusjonen var at de ønsket kurs for sykepleierne selv om det ikke ble gitt kompensasjon i form av vikarmidler. Sykehjemsoverlegen kunne holde undervisningen som en del av sin jobb, mens prosjektleder ble lønnet for å planlegge og gjennomføre undervisningen. Det ble vurdert som viktig at fastlegene innehar den samme kunnskapen som sykepleierne, så det ble fortsatt prioritert å honorere fastlegene for deltagelse på undervisning. Innholdet i prosjektet ble revurdert utfra rammene. Det vi fikk til med tilgjengelige ressurser var å gjennomføre 4 kurs à 3 timer for sykepleierne i hjemmetjenesten i Porsgrunn og Nome kommune, samt 45 minutters undervisning for fastlegene i Porsgrunn. Innholdet i undervisningen omhandlet: Generelle palliative prinsipper Medikamentell behandling av de vanligste symptomer hos døende Organisering av hjemmedød 10

11 Pårørendesamtale Dokumentasjon Ikke-medikamentelle tiltak Brosjyren fra prestetjenesten som ble utarbeidet for sykehjem, ble også delt ut til ansatte i hjemmetjenesten etter avtale med prest Trond Engnes. I prosjektsøknaden ble det også søkt om midler til å utarbeide en beskrivelse av samhandlingsrutiner for lindrende behandling i hjemmetjenesten, samt å gjøre en journalgjennomgang før og etter undervisning for å se på dokumentasjonspraksis og samhandlingsrutiner. Dette ble ikke prioritert i denne omgang. Målsetningen i søknaden var: Hjemmeboende pasienter ved livets slutt, og deres pårørende, får et likeverdig tilbud og kvalitet på tjenesten, uavhengig av hvor de bor i kommunen. Rutiner for samhandling er avklart og kjent blant aktørene rundt den døende pasienten. Målgruppen er fastleger, og sykepleiere i hjemmetjenesten i Nome og Porsgrunn kommune. Det er vanskelig å evaluere måloppnåelse uten å gjøre en journalgjennomgang før og etter undervisningen. Tilbakemeldingene etter kurset har vært svært gode, både fra leger og sykepleiere. De uttrykte at dette var relevant for dem og noe de så nytten av i egen arbeidshverdag. 11

12 Konklusjon og veien videre Oppsummert finner vi at undervisningen har gitt: Bedret dokumentasjon på flere punkter. Større bevissthet rundt det å seponere unødvendige medikamenter. Dødsfall planlegges noe mer, avklart noe mer i forkant. Muligens noe større likhet ved å bruke samme plan. Økt dokumentasjon rundt andre symptomer enn smerte. Betyr kanskje økt fokus på andre symptomer som for eksempel vannlatning, munnstell og tarmfunksjon. Pårørende er noe mer informert og inkludert, men dette er lite dokumentert. Ser økning i antall pårørendesamtaler. Hatt fokus på palliasjon i lang tid i Porsgrunn. Fant flere rutiner som fungerer godt, som skjema for behandlingsavklaring. Stor ulikhet i hoveddiagnoser på base review og audit, dette er en potensiell feilkilde. Endret forskrivningspraksis (ingen palliasjonspakke). Sykepleierne formidler at dette har vært nyttig med tilbakemeldinger som: o Vi gjør dette til daglig, men er ikke satt i system. Så dette virker veldig bra. Det blir mer struktur og det er viktig med felles prosedyre. Dette er veldig relevant for min egen arbeidshverdag og det er bra med repetisjon. o Dette vil gi en trygghet for at ting ikke vil bli glemt, og at det gis/utrykker trygghet for at eget arbeid alltid er så godt som det lar seg gjøre. o God oppdatering av nye ting og endringer og bekreftes av kunnskap fra tidligere kurs. I løpet av høsten 2017 vil et stort antall av sykepleierne ved sykehjemmene i Porsgrunn kommune få nytt arbeidssted. For å sikre at ressurssykepleierne fortsatt holder i og kvalitetssikrer bruken av planen Livets siste dager, er det planlagt et oppfølgingsmøte senhøsten Ressurssykepleierne er bedt om å påta seg rollen også i nye stillinger. For å sikre kvalitet i videre drift av Livets siste dager, er det ønskelig med oppfriskningsundervisning minst en gang årlig for ressurssykepleiere og eventuelt nyansatte. Sett i regi av Samhandlingsreformen er slike prosjekter avgjørende for å møte forventningene til hva kommunen skal kunne håndtere. Ved at sykepleierne i hjemmetjenesten og fastlegene i Porsgrunn kommune har fått undervisning i palliasjon i tillegg til sykepleiere på sykehjem og sykehjemslegene, kan man samhandle bedre på tvers. Lindrende enhet fungerer som en kompetansebase i lindrende behandling i Porsgrunn. Det er gitt tilbud om hospitering her til sykepleiere på andre avdelinger og i hjemmetjenesten. De er også blitt 12

13 trygget på at det er mulig å ringe for å få hjelp og råd. Da prosjektleder jobber ved lindrende enhet, er håpet at terskelen for å ta kontakt er lavere. 13

14 Vedlegg EKSEMPEL 14

15 Referanser KSLB, Helseregion Vest. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Helsedirektoratet (2015). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Helsedirektoratet (2013). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling SINTEF (2016) Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg rapport-lindrende-behandling_endelig.pdf USHT, Porsgrunn kommune (2015). Årsmelding Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester I Telemark. en_sykehjem/microsoft%20word%20-%20%c3%85rsmelding%202015%20usht%20telemark.pdf Dalene, R. (2011). Mal: Den døende pasient-pårørendesamtale ved palliativ enhet, Sykehuset Telemark. %20nettsider/Faglige%20retningslinjer/Den%20d%C3%B8ende%20pasient/P%C3%A5r%C3%B8rende samtalen%20id%20nr% pdf Nilsen, L. (2015) Forsvarer bruken av omdiskutert plan. Hentet 21.november 2016, fra St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Hentet 12.desember 2016, fra dddpdfs.pdf 15

16 St.Hansåsen sykehjem Hjemmetjenesten Eidanger Jønholt Terrasse 30 Hestehavna 12 Telefon: Telefon: E-post: 16

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold,

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015 AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold,

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 Oktober 2013: Samarbeidsmøte med LCP prosjektleder og leder av utviklingssenteret i Songdalen November 2013: Møter og informasjon om LCP prosjektet

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Prosjektskisse: Den lille forskjellen Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012)

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Senter for omsorgsforskning,vest PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/2964-2 Dato: 26.02.2008 PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland.

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland. Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland. Alumni - og fagdag fredag 18.oktober 2013 Høyskolen Diakonova Ved sykepleier Elisabeth Saghaug

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG Line Melby, seniorforsker SINTEF Helse Landskonferansen i palliasjon Stavanger, 16.9.2016 Name Place Month 2016

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål ÅRSRAPPORT 2016 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende

Detaljer

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Detaljer

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Innhold i presentasjonen Helsedirektoratets visjon og rolle Igangsatte aktiviteter på bakgrunn

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011) Saksnr: 201011659-2 Saksbehandler: SØTEI Delarkiv: SARK-43 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Årstad hjemmesykepleie sone Solheim Postboks 7715 5020 Bergen Telefon 55 56

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud Sluttrapport for prosjekt Samarbeid gir resultat Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn, hensikt og mål 1 2.0 OPPSUMMERING OG DOKUMENTASJON

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Undervisningspakke i grunnleggende palliasjon

Undervisningspakke i grunnleggende palliasjon Undervisningspakke i grunnleggende palliasjon Cathrine Humlen Ruud Prosjektleder/Lindrende fagkoordinator Kristiansand kommune Bakgrunn * Samhandlingsreformen kortere liggetid, sykere pasienter ut i kommunen

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer