RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD

Transkript

1 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD

2 Vedlegg Innledning Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Hva er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT)? Liverpool Care Pathway LCP Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i Østfold Mål og hensikt med prosjektet Forankring og organisering Gjennomføring og implementering Fredrikstad Østfold Seminar/fagdager Eksterne presentasjoner om prosjektet Resultater og erfaringer Resultatmål og måloppnåelse Audit LCP Fredrikstad Papir/elektronisk dokumentasjon Ressurssykepleierne/omorganiseringen i Fredrikstad kommune Legens rolle Oppbevaring av LCP planen /permer Samarbeidet med andre Veien videre Østfold Fredrikstad Liverpool Care Pathway internasjonalt og nasjonalt Økonomi og rapportering Økonomi Rapportering Vedlegg Anne Herwander Kvarsnes Side 2

3 1.0 Innledning Omsorg for døende og deres pårørende har vært fokus de siste årene, både blant pleiepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplan 2015 er «Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling» utenfor sykehus et av satsningsområdene. «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen» anbefaler at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. Utviklingssenter for sykehjem skal bidra til og være pådriver for kunnskap og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2010) Liverpool Care Pathway (LCP) er en internasjonal anerkjent verktøy for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Tiltaksplanen benyttes i dag i over 20 land. LCP kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til den døende og de pårørende. LCP benyttes de siste dager av pasienter liv, når alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert og pasienten har fått diagnosen «døende». LCP kan benyttes ved alle forventede dødsfall, ikke bare på kreftpasienter. Forskning har vist at LCP gir tydeligere dokumentasjon, bedre symptomlindring og bedre ivaretakelse og inkludering av de pårørende. Helsepersonell på alle nivåer har vurdert at planen er med på å kvalitetssikre omsorgen, uavhengig av hvem som er på jobb. Fredrikstad kommune og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold (USH) søkte Helsedirektoratet, og fikk tildelt midler for implementering av LCP i alle sykehjem i Fredrikstad kommune (totalt 10 sykehjem), og etablering av LCP nettverk i fylket i Læringsmetoden har vært undervisning/gjennomgang av Liverpool Care Pathway, hvordan bruke tiltaksplanen, opplæring i lindrende behandling og gjennomgang av de viktigste medikamentene mot lindring i livets sluttfase. Alle Østfolds 18 kommuner har fått tilbud om å delta i prosjektet. Pr dags dato benyttes LCP i 8 kommuner, og det blir benyttet både i hjemmesykepleien og på sykehjem. Sykehuset Østfold har ikke deltatt i prosjektet. Implementeringen har vært ledet av en prosjektleder i 60 % stilling første år og deretter 50 % stilling i nært samarbeid med prosjektgrupper og styringsgruppe. Det har også vært et nært samarbeid med nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Grethe Skorpen Iversen, prosjektleder for LCP i Vestfold, Sidsel Riisberg Paulsen og Kompetansesenteret for Lindrende behandling helse sør-øst(kslb), ved Oslo universitetssykehus. Fredrikstad, januar Anne Herwander Kvarsnes Side 3

4 2.0 Sammendrag Liverpool Care Pathway (LCP) er en internasjonalt anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen er utviklet av det palliative fagmiljøet i Liverpool i 1990 årene. Utviklingssenter for sykehjem, USH Østfold har fått prosjektmidler i fra Helsedirektoratet for å bistå med implementere LCP i Østfold. Fredrikstad kommune har også fått prosjektmidler i fra Helsedirektoratet til dette arbeidet for å implementere LCP ved alle sykehjem i kommunen. På bakgrunn av dette ble det etablert et felles prosjekt i regi av USH Østfold, med prosjekleder i 60 % stilling. Prosjektperioden har vært fra september 2012 og ut januar Alle kommuner i Østfold har fått tilbud om å delta i prosjektet, og har fått tilbud om bistand fra prosjektleder. Alle sykehjemmene i Fredrikstad kommune har fått bistand til å implementere LCP. LCP kan benyttes ved alle forventede dødsfall.selv om det av ulike årsaker ikke har blitt tatt LCP i bruk ved alle dødsfall så rapporterer ansatte at de har fått «LCP tankegangen» godt implementert. De har en «oppskrift» å følge i forhold til hva som er viktig å observere og utføre av tiltak i livets sluttfase for best mulig ivareta den døende og dens påørende.det vil si å kvalitetssikre omsorgen i livets sluttfase. Ved bruk av LCP har dokumentasjonen blitt betydelig forbedret, ved at det skal dokumenteres på måloppnåelse, behandling, pleie og omsorg jevnlig. Bedre dokumentasjon bekreftes av en audit som er gjennomført etter bruk av LCP over tid. Via uformelle samtaler og møter med personalet som benytter LCP så kommer det tydelig frem at LCP er et godt hjelpemiddel og verktøy for å kvalitetssikre omsorgen i livets sluttfase. Det er ønskelig at nettverket av ressurspersoner som er etablert i Fredrikstad kommune, men også ressursperosner i fra de kommunene i Østfold som benytter LCP får muligheter til å forsette å ha møteplasser. Det ses på som lærerikt og viktig å ha møteplasser på tvers av arbeidssted i felles kommune, men også på tvers av kommunene i fylket. Målet har vært at alle døende pasienter i Østfold skal få den samme gode lindrende behandlingen og omsorgen i livets siste fase, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Pårørende skal føle seg trygge og ivaretatt når en av deres nærmeste er døende. Anne Herwander Kvarsnes Side 4

5 3.0 Bakgrunn for prosjektet. Omsorg for den døende og nærmeste pårørende på sykehjem har vært i fokus de siste årene både blant helsepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplan 2015 er omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsingsområdene (Helse og omsorgsdepartementet 2006). Likeledes anbefales det i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon (Helsedirektoratet 2013). LCP er i utstrakt bruk i Storbritannia både på sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. I tillegg er 18 andre land registrert som brukere av tiltaksplanen. I Norge har flere sykehjem og hjemmetjenester innført LCP. Oversikt over brukere av LCP finnes på Kompetansesenter i lindrende behandling helse vest. ( Erfaringer med Liverpool Care Pathway (LCP) i Østfold Glemmen sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, har siden oppstarten som undervisningssykehjem i 2008 hatt fokus på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Utviklingssenteret gjennomførte et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Østfold, med implementering av LCP på en avdeling i et sykehjem i flere kommuner i 2008/2009. Erfaring med implementering i flere avdelinger ved sykehjem i Østfold, viser at bruk av LCP synes å være en fin inngangsport for samtale med pasient og pårørende. Ressurspersoner rapporterer at man i større grad enn tidligere setter av tid til samtaler med pasient og pårørende. Døende pasienter og deres pårørende får større oppmerksomhet når de følges opp ved hjelp av planen og man har erfart større trygghet både hos pasient og pårørende (Lillemoen, Velund og Østensvik 2011). Utviklingssenteret ønsket å bygge videre på sine gode erfaringer med bruk av LCP, gjennom å ha en rolle knyttet til spredning og erfaringsdeling på tvers av kommuner i Østfold med hovedfokus på LCP. På bakgrunn av gode erfaringer med bruk av LCP, ønsket USH Østfold å etablere et nettverk for kommuner som allerede bruker LCP og/eller planlegger å ta i bruk LCP og invitere inn de resterende kommuner til deltakelse i nettverket. Gjennom felles fag og kompetanseutviklingstiltak vil USH Østfold stimulere til erfaringsdeling internt i kommunen og mellom kommunene i fylket. Midlene som Fredrikstad kommune og USH fikk ble slått sammen, og det ble ansatt en prosjektleder i 60 % stilling Hva er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT)? Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Satsingen er tilskuddsfinansiert av Helsedirektoratet. Visjon og mål for satsingen er beskrevet i nasjonalt strategidokument «Utvikling gjennom kunnskap» (Helsedirektoratet 2010). I hvert fylke har vi to utviklingssentre; ett utviklingssenter for sykehjem og ett utviklingssenter for hjemmetjenester. Utviklingssentrene skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Være pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonale definerte satsingsområder. Stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av kommunene i fylket og nasjonalt. Anne Herwander Kvarsnes Side 5

6 3.2 Liverpool Care Pathway LCP Liverpool Care Pathway, LCP er en internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til den døende og deres pårørende. Planen ble utviklet i Liverpool i Storbritannia på 1990 tallet, og målet var å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og deres pårørende ble møtt med på en hospice avdeling over til andre deler av helsetjenesten. LCP er et dokumentasjonsverktøy, som gir evidensbasert veiledning i forhold til de ulike aspektene ved omsorg for døende. LCP er et hjelpemiddel, som skal være med på at alle ansatte dokumenterer etter et felles prinsipp, og observerer de samme symptomene hos pasienten, i tillegg til at en blir minnet på de pårørende og ivaretakelse av disse. LCP anvendes i dag i over 20 land i verden. LCP er et copyright produkt. Alle som bruker LCP i Norge må være registrert i Helse Vest i Bergen, og Bergen samarbeider tett med det palliative fagmiljøet i Storbritannia. I Norge i dag er det registrert ca. 302 bruker steder (med en bruker sted så menes en sykehusavdeling, et sykehjem, hjemmesykepleien eller palliativ enhet). LCP benyttes i 17 av landets 19 fylker, men i ulik utstrekning LCP planen består av tre deler (vedlegg 4) Del 1: Når pasienten vurderes som døende/diagnostiseres som døende. For å starte opp å bruke LCP skal det være en tverrfaglig vurdering, foretatt av lege og sykepleier som kjenner pasienten, sammen med pasient og pårørende som vurderer at pasienten er døende. Det vil si at alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand skal være vurdert. Med dette menes at pasientens tilstand ikke skal skyldes årsaker som kan behandles.vurderingen skal dokumenteres. I tillegg skal til at man må ta stilling til ulike delmål, eks seponering av uhensiktsmessige pleietiltak, seponering av medikamenter som ikke gis for lindring, dokumentere at det er ordinert medikamenter for lindring for de mest vanlige symptomene, og ikke minst dokumentere at pasient og pårørende er inkludert og ivaretatt. Del 2: Kontinuerlig vurdering av pasientens tilstand/ fortløpende vurderinger. Måloppnåelse for de ulike delmålene skal vurderes regelmessig. Dette gir et bilde av situasjonen her og nå. Hvor hyppig tilstanden skal vurderes, avgjøres av hvor pasienten oppholder seg. Minimum hver 4 time eller ved hvert besøk i hjemmet skal følgende symptomer observeres: - smerte - uro/forvirring, - surkling i luftveiene, - kvalme og oppkast - dyspne. I tillegg skal behandling/prosedyrer som: - munnstell, - vannlatingsbesvær - medikamenter - Vurderes hver 4 time Minimum hver 12 time eller ved hvert besøk i hjemmet skal følgende symptomer observeres: - liggestilling og trykkområder, - tarmfunksjon, Anne Herwander Kvarsnes Side 6

7 - forståelse /innsikt, åndelig omsorg, - ivaretagelse av pårørende. - Dette betyr (selvsagt) ikke at pasienten og eventuelt pårørende bare skal tilses hver 4 time. Vurderingene utenom disse faste tidene skal utløse analyse av problem, tiltak og resultat under overskriften «Når målet ikke er oppnådd», på siste side i planen. Oppsummeringsmessig kan en si at overnevnte skal dokumenteres minimum hver 4 elelr 12time (eller ved hvert besøk i hjemmet), men at det skal observeres hele tiden, og gjøres tiltak kontinuerlig ved behov for best å ivareta pasient og pårørende. Uavhengige av om pasienten er i eget hjem eller på institusjon skal pasientens situasjon revurderes hvert 3.døgn. Det vil si at en skal ta standpunkt til om pasienten fortsatt er døende. Denne revurderingen skal gjøres i samråd med pasientansvarlig lege. Dersom det kan svares ja på at pasienten fortsatt er døende, så forsetter vi å benytte LCP. Dersom pasienten ikke lenger er døende lenger, så avsluttes LCP, og en går tilbake til dokumentasjon i elektronisk pasientjournal (EPJ). Del 3: Ved/etter dødsfallet: Delmålene etter dødsfallet fokuserer på omsorgen for og ivaretakelse av pårørende, prosedyrer og rutiner knyttet til dødsfallet i primærhelsetjenesten. For mange av de pårørende kan dette være første dødsfallet de har opplevd. Det er viktig å huske på at LCP plan del 3 skal fylles ut i tillegg til avdelingens/sykehjemmets/virksomhetens egne rutiner, og ikke som en erstatning. Når LCP planen tas i bruk så erstatter den all annen dokumentasjon, unntatt legemidler. Ansatte dokumenterer i EPJ (elektronisk pasientjournal) når pasienten vurderes som døende, og videre dokumentasjon skjer i LCP skjema. Medikamentforordningen og utleveringen av medikamenter følger lokale retningslinjer. LCP er pr dags dato kun tilgjengelig i «word format» i EPJ og vil derfor ikke være skrivebeskyttet ved «fletting» i EPJ. Etter dødsfall skannes LCP-planen inn i journalen i henhold til lokale retningslinjer. 4.0 Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i Østfold 4.1. Mål og hensikt med prosjektet. Hensikten med prosjektet har vært å kvalitetssikre omsorgen og behandlingen til døende og deres pårørende gjennom å implementere LCP tiltaksplanen. Målet har vært at alle døende pasienter i Østfold skal få den samme gode lindrende behandlingen og omsorgen i livets siste fase, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Pårørende skal føle seg trygge og ivaretatt når en av deres nærmeste er døende. Resultatmål: Alle deltakerkommuner har fått opplæring i bruk av LCP og kan bruke verktøyet i praksis Alle sykehjem i Fredrikstad kommune har implementert LCP Helsepersonell har oppdatert kunnskap i observasjon og lindring av alle ulike aspekter i livets sluttfase. Helsepersonell har økt kompetanse innen dokumentasjon i livets siste timer og dager Helsepersonell kontinuerlig reflekterer over eget arbeid i forhold til dødspleien. Anne Herwander Kvarsnes Side 7

8 Deltagerkommunene har etablert møteplasser for systematisk refleksjon med fokus på ivaretagelse av personalet Det er etablert et nettverk av ressurspersoner knyttet til LCP i Østfold Forankring og organisering Både Fredrikstad kommune og USH Østfold fikk midler til å implementere LCP. Fredrikstad kommune til å implementere LCP på alle sykehjemmene i kommunen (10 sykehjem ved prosjektets oppstart), og USH til å spre LCP i Østfold. Midlene fra disse 2 søknadene ble slått sammen, og det ble ansatt en prosjektleder i 60 % stilling som jobbet med prosjektet i regi av USH Østfold. Prosjektet har vært forankret på virksomhetsledernivå i vertskommunen Fredrikstad. Alle kommunene i fylket (i alt 18 kommuner) fikk skriftlig informasjon og forespørsel om deltagelse i prosjektet på rådmannsnivå. Kommunene ble også informert om prosjektet via Fylkesmanns kontaktmøte i november Dette er en møteplass for alle helse- og omsorgssjefer i alle kommuner i fylket.ved prosjekts oppstart var det 5 kommuner som bekreftet skriftlig deltagelse i prosjektet på helse og omsorgssjefs nivå. Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe, og to prosjektgrupper; 1 prosjektgruppe for Fredrikstad og 1 prosjektgruppe for Østfold. I tillegg har flere deltatt som referansegruppe og ressurspersoner i prosjektet. Styringsgruppe Styringsgruppen har bestått av: - Kommuneoverlege i Fredrikstad, Ann Kristin Nitter, (fra august juni 2013) - Kommuneoverlege i Fredrikstad, Guro Steine Letting (fra juni Spesialkonsulent i Helse og velferdsseksjonen i Fredrikstad, Rigmor Huth - FoU leder ved Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Elisabeth Østensvik - Prosjektleder Fredrikstad kommune - prosjektgruppe På bakgrunn av gode erfaringer med LCP på sykehjem i Fredrikstad kommune i 2008/2009 ble det bestemt på virksomhetsledermøte i 2011 at LCP skulle implementeres på alle 10 sykehjem i Fredrikstad kommune. Ved prosjektets start var LCP i bruk ved 4 av kommunens 10 sykehjem. 2 sykehjem, Borge og Glemmen hadde vært med i pilotprosjekt med Høyskolen i Østfold i 2008/2009, og på bakgrunn av gode erfaringer fra den gang implementert LCP på hele sykehjemmet. Høsten 2011 etablerte Fredrikstad kommune Lindrende enhet ved Smedbakken sykehjem, og LCP ble da implementert her fra oppstart. Gode erfaringer ved Lindrende enhet gjorde at LCP ble implementert ved også her hele sykehjemmet. Emil Mørch sykehjem startet opp med LCP i 2011 som et resultat av innføringen av «Palliativ omsorgsfilosofi», et Interreg prosjekt som Fredrikstad kommune har deltatt i) ( Ved prosjektets start utpekte hvert sykehjem en ressurssykepleier som fikk et overordnet ansvar for LCP på sitt sykehjem. Alle sykehjemmene fikk overført ,- kr (avhengig av om de har deltatt i prosjektgruppen eller ikke) fra USH Østfold til frikjøp av tid til dette arbeidet. Utover dette har sykehjemmene selv ivaretatt implementering av LCP innenfor ordinære rammer. Alle ressurssykepleierne i kommunen har samarbeidet tett med prosjektleder,via mail, telefonsamtaler og ved besøk av prosjektleder på hvert enkelt sykehjem. Anne Herwander Kvarsnes Side 8

9 Prosjektgruppe Fredrikstad har bestått av: - En representant hver fra 2 sykehjem som ikke har brukt LCP fra tidligere, begge med videreutdanning i palliasjon - En representant fra Lindrende enhet, kreftsykepleier - Sykehjemslegen på Lindrende enhet - Prosjektleder Østfold- prosjektgruppe Kommunene i fylket som takket ja til å delta i prosjektet fra oppstart, Askim, Eidsberg, Hvaler og Halden hadde alle selv fått midler i fra Helsedirektoratet til å implementere LCP eller annet arbeid rettet mot lindrende behandling i sin kommune. De hadde også egne prosjektgrupper i sin kommune som jobbet med dette. Prosjektgruppe Østfold har bestått av: - Eidsberg kommune representert ved Ragnhild B. Dybdahl, Askim kommune representert ved Håkon Johansen - Halden kommune representert ved Marita Johansen, - Hvaler kommune representert ved Trine B Nilsen, - Kompetansesenteret for lindrende behandling helse sør-øst(kslb) representert ved Trude Aamotssmo, - Fagforbundet i Østfold representert ved Trine Waldussen - Prosjektleder Referansegruppe I oppstarten av prosjektet hadde prosjektleder hyppig kontakt med USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Vestfold, ved Sidsel Riisberg Paulsen, som har vært prosjektleder for implementering av LCP i Vestfold. I tillegg ble prosjektleder via Helse Vest i Bergen tipset om å kontakte Sønneve Teigen, prosjektleder ved USHT Hordaland for implementering av LCP i Bergen, Kvam og Fjell kommune Referansegruppen har bestått av: Grethe Skorpen Iversen, Nettverkskoordinator for LCP Nasjonalt, Helseregion Vest i Bergen Sønneve Teigen, prosjektleder USHT Hordaland Sidsel Riisberg Paulsen, prosjektleder USHT Vestfold Trude Aamotsmo, Kompetansesenteret for Lindrende behandling, Helseregion Sørøst (KSLB) 5.0. Gjennomføring og implementering 5.1. Fredrikstad I Fredrikstad har LCP blitt implementert i alle sykehjem i kommunen. Kommunen hadde ved prosjektets oppstart 10 sykehjem, hvorav 4 sykehjem hadde implementert LCP fra tidligere.7 av disse 10 sykehjemmene har avdelinger for både langtids og korttidsopphold. 3 sykehjem har kun langtidspasienter. Lindrende enhet ligger ved et sykehjem med kun langtidspasienter. Anne Herwander Kvarsnes Side 9

10 Alle sykehjemmene har sykehjemsleger i ulike stillingsstørrelser fra % avhengig av om de har langtids eller korttidspasienter. De fleste sykehjemslegene er i hovedsak fastleger i kommunen med en stillingsprosent som sykehjemslege. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold er lokalisert på Glemmen sykehjem, et sykehjem som har både korttid og langtidspasienter Informasjon til virksomhetsledere i sykehjem Alle virksomhetsledere i sykehjem i Fredrikstad kommune ble innkalt til informasjonsmøte med prosjektleder og FoU leder ved USH i begynnelsen av prosjektet. I dette møtet informerte prosjektleder om LCP, og informerte om hvordan lederne skulle fylle ut registreringspapirene som skulle sendes til Helse Vest i Bergen. Virksomhetslederne ble bedt om å utpeke en ressurssykepleier ved sitt sykehjem (noen sykehjem valgte å ha 2 ressurssykepleiere). Budsjett for prosjektet ble gjennomgått, og det ble avklart at sykehjemmene måtte avsette tid slik at alle ansatte fikk ta del i opplæringen i bruken av LCP. Hvert sykehjem fikk tilført kr 6000,- fra prosjektmidlene, sykehjemmene som hadde representanter i prosjektgruppa fikk tilført kr 10000,- Resten måtte sykehjemmene dekke selv. Det kom også i dette møtet frem behovet for informasjon til avdelingslederne på enkelte sykehjemmene for at prosjektet og implementeringen skulle bli godt forankret i alle ledd i ledelsen Møte med avdelingslederne. Prosjektleder deltok i ledermøter på de ulike sykehjemmene, og informerte om LCP. Sammen med avdelingslederne la prosjektleder opp en plan for når undervisningen om LCP til de ansatte skulle finne sted. Rammene for kompensasjon for ansatte dersom de kom på undervisning på fridag ble også avklart her. Det ble bestemt at undervisningen skulle være obligatorisk for alle ansatte. Disse møtene ser prosjektleder i ettertid at har vært av stor betydning for at så mange ansatte har deltatt på undervisning Informasjon til leger. For at LCP skal tas i bruk, så er det viktig å ha et godt samarbeid med legene. Det er også av betydning at legene har kjennskap til LCP og om medikamentell behandling for å lindre plagsomme symptomer i livets sluttfase. «Kompetansesenteret for lindrende behandling i Helseregion Vest» og «Sunniva senter for lindrende behandling, Haralds plass Diakonale sykehus» i Bergen har utarbeidet medikamentanbefalinger for å lindre plagsomme symptomer i livets sluttfase. Sykehjemslegen har utarbeidet egen medikamentliste for sykehjemmene i Fredrikstad, på bakgrunn av anbefalingene i Bergen. Det har vært en utfordring å nå alle legene med undervisning og informasjon om LCP. Prosjektleder inviterte seg inn til halvårsmøte med alle sykehjemslegene i november Tilstede var 12 av 23 sykehjemsleger. Prosjektleder informerte om prosjektet, gjennomgikk LCP planen, og gjennomgikk legenes oppgave ved LCP. Sykehjemslegen ved Lindrende enhet gjennomgikk/kvalitetssikret medikamentlista. Alle sykehjemslegene fikk i etterkant av møtet tilsendt informasjon om LCP og medikamentene på mail. Prosjektleder har i tillegg også hatt møter med sykehjemsleger på 4 sykehjem for å informere om LCP. For å forsikre oss om at nyansatte sykehjemsleger får informasjon om LCP, er LCP tatt inn som punkt i nyansattrutinene for sykehjemsleger i kvalitetssystemet i Fredrikstad kommune. Anne Herwander Kvarsnes Side 10

11 5.1.4 Informasjon til legevakten Prosjektleder har ved flere anledninger i løpet av prosjektperioden sendt informasjon om LCP og medikamentforordninger til leder ved legevakten i Fredrikstad. Leder har igjen videresendt dette til leger og sykepleiere som er ansatt ved legevakten. Fredrikstad kommune har ca. 65 fastleger ved legevakten, og det har vært vanskelig å nå ut til alle disse annet enn via mail. Prosjektleder har hatt avtale med leder for legevakten om å komme og informere om LCP til alle sykepleierne på legevakten på en fagdag. Dessverre har ikke dette vært mulig for legevakten å finne tid til av ulike årsaker Base Review Som tidligere nevnt, er LCP et copyrightprodukt, som «eies» av Helse Vest i Bergen. Alle brukersteder som skal ta LCP i bruk må være registret der. Brukerstedet sender inn informasjon om brukerstedet, antall forventede dødsfall ca. pr år, plan for implementeringen og at leder må skrive under på at implementeringen er ledelses forankret. Etter registreringen i Bergen får brukerstedene tilsendt «oppstartspakke» med nødvendige papirer for å ta LCP i bruk. Alle brukersteder får tilbud/ forespørsel om å foreta Base Review. Base Review er en gjennomgang av dokumentasjonen av omsorgen ved livets slutt før innføringen av LCP. Man gjennomgår et antall journaler for pasienter som har dødd ved brukerstedet, for å bli klar over kvaliteten på eksisterende dokumentasjon på døende pasienter (KSLB, Helseregion Vest, 2014). I Fredrikstad kommune valgte prosjektgruppa å gjennomføre Base Review på et av sykehjemmene. Vi valgte en Base Review på 6 journaler på pasienter som hadde dødd på dette ene sykehjemmet de siste 3 månedene. Pasienten som døde hadde bodd på 3 ulike avdelinger, 2 somatiske og 1 dement avdeling. 2 deltagere fra prosjektgruppa, og prosjektleder gjennomførte dette arbeidet. Gjennomføringen av Base Review fulgte veilederen for dette som var tilsendt fra Helse Vest i Bergen. Resultatene viste at dokumentasjonen var svært mangelfull når det gjaldt behov og tilstand i livets sluttfase. Det var vanskelig å lese ut i fra dokumentasjonen at flere av pasientene var døende. Lite av fokusområdene i LCP planen var beskrevet i dokumentasjonen. Resultatene i fra Base Review ble brukt som grunnlag for i undervisningen for å få de ansatte til å erkjenne viktigheten av LCP, og se hvilke forbedringspotensialer dokumentasjonen har ved bruk av LCP. Selv om dokumentasjonen var mangelfull, så påpekte vi for de ansatte at implementeringen av LCP ikke var en kritikk mot den pleien og omsorgen de gir og har gitt de døende, men en mulighet til å forbedre dokumentasjonen. Vi vet at det mest sannsynlig utføres mange sykepleietiltak daglig som ikke dokumenteres Undervisningen på brukerstedene «Det kreves undervisning, opplæring for å sikre tilstrekkelig og god forståelse for bruken av LCP og for å fastholde og videreføre implementeringen på en forsvarlig måte» (KSLB, Helseregion Vest, 2014) For at et nytt «verktøy» skal tas i bruk så kreves det tilstrekkelig opplæring. Sykehjemmene i kommunen har alle satt av tid til opplæring. På de fleste sykehjemmene har det vært satt opp 3 undervisningsdatoer med obligatorisk frammøte. I forkant av undervisningen har Anne Herwander Kvarsnes Side 11

12 prosjektleder og ressurssykepleier på sykehjemmet hatt møter og mailutveksling for å planlegge undervisningen. Prosjektleder har gjennomført undervisningen, og ressurssykepleier har vært tilstede på alle undervisningene på sitt sykehjem. Undervisningen har bestått av 1,5-2 timers undervisning. Temaene har vært generell terminalpleie, opplæring i bruk av LCP planen, gjennomgang av medikamentene og praktiske rutiner og prosedyrer for bruken av LCP på hvert enkelt sykehjem. Liverpool Care Pathway er oversatt fra engelsk til norsk, noe som gjør at setningsformuleringen tidvis kan være gjenstand for misforståelser. For at LCP skal forstås og brukes riktig, har planen blitt gjennomgått punkt for punkt i undervisningen. Etter at alle undervisningene på hvert sykehjem var gjennomført, startet sykehjemmet opp med å bruke LCP. Målet var at alle sykehjem i Fredrikstad skulle være registrert i Helse Vest i Bergen innen utgangen av november 2012, og at opplæring/ undervisning skulle vært gjennomført innen utgangen av januar Ting tar lengre tid enn forventet. 5 sykehjem var registrert ved utgangen av 2012, et sykehjem ble registrert i januar Et sykehjem var ferdig med undervisning/opplæring ved utgangen av 2012, et sykehjem var i gang med opplæring/undervisning. Resten av sykehjemmene fikk undervisning fra januar til april På alle sykehjem ble deltagerliste ført, og totalt har 330 ansatte i sykehjem i Fredrikstad kommune deltatt på opplæring/undervisning. Ansatt gruppen har bestått av alt fra leger til assistenter. Et sykehjem valgte en annen modell for opplæring/undervisning av LCP. Opplæringen/undervisningen ble gitt av prosjektleder til alle sykepleiere på et sykepleiermøte, og sykepleierne tok selv ansvar for opplæring av resten av de ansatte. 5.2 Østfold I Østfold ble LCP benyttet i Halden, Sarpsborg, Askim og Fredrikstad før prosjektstart. Hvaler og Eidsberg hadde søkt midler fra Helsedirektoratet for implementering av LCP 2011/2012 og Askim, Halden og Fredrikstad hadde søkt midler til å videreføre/utvide bruken av LCP. Alle kommunene hadde forpliktet seg til et samarbeid med USH-Østfold Det ble dannet en prosjektgruppe for Østfold med deltagere fra Askim, Halden, Hvaler, Eidsberg, Fredrikstad (representert av prosjektleder), en representant i fra Kompetansesenteret for Lindrende behandling helse sør-øst (KSLB) og en representant i fra Fagforbundet i Østfold. Hver av disse kommunene har selv opprettet lokale prosjektgrupper for å jobbe med implementering og videreføring av LCP i sine kommuner. I Askim, Eidsberg, Hvaler og Halden vil LCP bli implementert både i hjemmetjenesten og i sykehjem/palliativ avdeling. I Fredrikstad kommune vil LCP kun bli innført i sykehjem i første omgang. De ulike kommunene har selv informert sine fastleger eller sykehjemsleger om LCP. For indre Østfold, som omhandler Eidsberg og Askim er det felles legevakt, og prosjektgruppene der har hatt et informasjonsmøte for disse legene. I Hvaler kommune har prosjektleder og FoU leder fra USH- Østfold informert prosjektgruppa og en sykehjemslege/fastlege om LCP. Senter for Lindrende behandling (SLB), Sykehuset Østfold HF Ved prosjektets oppstart var det ønskelig å ha med SLB inn i prosjektgruppa. Dette da SLB er bidragsyter ut til hele fylket når det gjelder palliasjon. Anne Herwander Kvarsnes Side 12

13 Det har dessverre ikke vært mulig for SLB å delta i prosjektet. SLB har hatt mange andre oppgaver å fylle, samt at de har hatt en del sykefravær som har vanskeliggjort prosjektdeltagelse. Sykehuset Østfold benytter ikke LCP, og har heller ikke planer om å ta LCP i bruk pr dags dato Opplæring/undervisning i Østfold De kommunene som har fått midler fra Helsedirektoratet til å implementere LCP eller andre palliative tiltak, har alle egne prosjektgrupper. De lokale prosjektgruppene har hatt ansvaret for planleggingen og gjennomføringen i sin kommune. Prosjektleder for LCP- prosjektet i Østfold har bidratt med LCP opplæring/undervisning etter ønske og behov fra disse kommunene. Råde og Våler kommune har i løpet av prosjektperioden startet opp med LCP. Disse kommunene har ikke hatt midler i fra Helsedirektoratet, og har heller ikke hatt «frikjøpt» prosjektgruppe til å jobbe lokalt. Prosjektleder for LCP Østfold har her bidratt mer i hele prosessen med alt i fra møte med ledelsen og kommune/sykehjemsleger, registrering av brukerstedet, prosedyrer/rutiner ved LCP bruk til opplæring i bruk av LCP - planen. Oversikt over undervisning/opplæring i Østfold Askim: 3 undervisningsdager, med totalt 70 deltagere Eidsberg: 2 undervisningsdager, med totalt 42 deltagere Halden: 4 undervisningsdager, med totalt 77 deltagere Hvaler: 4 undervisningsdager, med totalt 60 deltagere Våler: 2 undervisningsdager, med totalt 42 deltagere Råde: 2 undervisningsdager, med totalt 30 deltagere Totalt for Østfold har 321 ansatte fått opplæring av prosjektleder i LCP Deltakende kommuner i Østfold Askim Askim har hatt en prosjektgruppe bestående av 3 ansatte ved palliativ avdeling på Løkentunet. De startet opp i 2010 med studiet «Lære for å lære videre», som arrangerer i Bergen i regi av Stein og Betina Husebø. Et av deres studieoppgaver var å gjennomføre et prosjekt, og de valgte da å implementere LCP på palliativ avdeling som de jobber. Da erfaringene med å implementere LCP på palliativ avdeling har vært gode, har de sammen med ledelsen satt i gang implementeringen av LCP på alle avdelinger på Løkentunet sykehjem. De har fått midler til dette via Helsedirektoratet. De har arrangert 3 fagdager, a 4 timer hvor de har hatt foredrag om: Relasjonen mellom hjelper og pasient. Forberedende samtale. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, Nasjonal veileder Medikamenter i livets sluttfase og lindrende nærvær. Innføring i bruk av LCP Prosjektleder for LCP i Østfold har vært med på disse 3 fagdagene, og hatt ansvaret for «Innføring i bruk av LCP». Anne Herwander Kvarsnes Side 13

14 Eidsberg Eidsberg kommune har også fått midler fra Helsedirektoratet til implementering av LCP. De startet først opp med LCP på en avdeling hvor de har 2 Lindrende senger. Deretter har de utvidet til å implementere LCP på hele sykehjemmet i tillegg til omsorgsboligene som ligger i tilknytning til sykehjemmet. Det har blitt arrangert 2 «faglunsjer» hvor prosjektleder for Østfold har gjennomgått/undervist i LCP. Halden Halden var med i pilotprosjektet med Høgskolen i Østfold i 2008/2009 og implementerte LCP på Halden sykehjem. De har i løpet av 2013 bestemt at LCP skal implementeres også på de 3 andre sykehjemmene i kommunene. Prosjektleder for Østfold har bidratt med 4 x 1 times gjennomgang av LCP planen. Denne gjennomgangen har vært arrangert på de ulike sykehjemmene, med en oppsummering på et av sykehjemmene hvor ansatte fra alle de 3 sykehjemmene kunne delta. Hvaler Hvaler kommune fikk midler i fra Helsedirektoratet til å implementere LCP. De valgte å implementere LCP både i hjemmesykepleien og i sykehjemmet. De har felles leger. Prosjektleder for Østfold har gjennomført 2 undervisninger av 1,5-2 timer om LCP våren 2013, i tillegg til 2 x 1 times oppsummeringsgjennomgang i løpet av januar Da det har vært lite dødsfall i hjemmet har LCP foreløpig blitt brukt mest i sykehjem på Hvaler til nå. Våler Våler valgte å starte opp med LCP først på sykehjemmet. Prosjektleder for Østfold arrangerte da 2 undervisningsbolker a 1,5 2 timer med grunnleggende palliasjon og gjennomgang av LCP. Sykepleierne i hjemmesykepleien deltok på denne undervisningen da de har felles sykepleiedekning kveld og helg. I løpet av våren 2014 startet opplæringen av de andre ansatte i hjemmesykepleien opp, og LCP blir implementert også der. Råde Råde kommune ansatte i august 2013 en sykepleier som var med i prosjektgruppa for implementering av LCP på sykehjemmene i Fredrikstad. Denne sykepleieren og sykehjemslegen tok initiativ til å starte med LCP på Råde sykehjem. Råde sykehjem er helt i startgropa, og prosjektleder for Østfold har gjennomført 2 undervisninger. Det er imidlertid behov for mer undervisning før hele sykehjemmet kan ta LCP i bruk. 6.0 Seminar/fagdager I løpet av prosjektperioden har det vært arrangert 2 fagdager felles for hele Østfold. Prosjektgruppa for LCP i Østfold har stått ansvarlig for disse dagene. Fagdagene har vært gratis for deltagerne å delta på, da prosjektmidlene har dekket utgifter til leie av lokaler, foredragsholdere og lunsjservering. Invitasjonen til deltagelse til fagdagene har vært sendt ut til alle kommunene uavhengig og de bruker LCP eller ikke.14 av 19 kommuner har vært representert med deltagere på fagdagene. Fagdagene har vært arrangert i bystyresalen i Sarpsborg kommune. Anne Herwander Kvarsnes Side 14

15 Begge fagdagene har vært godkjent av Norsk Sykepleier Forbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 6 timer. Første fagdag - 11.mars 2013 (vedlegg 5) Tema: Opplæring innen LCP av nettverkskoordinator i LCP i Norge; Grethe Skorpen Iversen fra Helse Vest i Bergen. Innspill om medikamenter og den vanskelige samtalen rundt avsluttende behandling med pasient og pårørende av lege Are Normann fra Hospice Lovisenberg Erfaringsdelinger fra noen av de kommunene som benytter LCP i dag, representert av Askim, Sarpsborg og Halden kommune. 112 deltagere. Andre fagdag (vedlegg 6) Tema: Etikk, kommunikasjon, samtykke kompetanse, veilederen for begrensingen av livsforlengende behandling. Foredragsholdere var Per Nortvedt, senter for medisinsk etikk, Bjørg Kristoffersen, kommuneoverlege i Askim og Sigurd Nakkim, sykehusprest ved sykehuset Østfold. I tillegg hadde prosjektleder 30 minutter til gjennomgang av LCP planen. 88 deltagere. Evalueringene fra begge disse fagdagene har vært meget gode. Det har kommet frem at det er viktig med felles møteplasser i fylket. 6.1 Eksterne presentasjoner om prosjektet. LCP prosjektet i Østfold har vært presentert i ulike fora i løpet av prosjektperioden. For fagforbundet i Østfold LCP - er det en garanti for bedre terminalomsorg? Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst årlig regional samling for palliative team/sentra på sykehus i helseregionen jan 2013 på Gardemoen. (Elisabeth Østensvik) Tiltaksplan for døende Faggruppen geriatri og demens i Norsk sykepleierforbund. Oslo kongressenter. 13. februar (Anne Herwander Kvarsnes og Elisabeth Østensvik) LCP - er det en garanti for en bedre terminalomsorg? Senter for lindrende behandling, SLB, sykehuset Østfold, Videregående kurs i palliasjon i regi av SLB med tema: «Omsorg ved livets slutt» (Anne Herwander Kvarsnes) LCP erfaringer fra Østfold (Elisabeth Østensvik) Bruk av LCP og gjennomgang av LCP (Anne Herwander Kvarsnes og Sidsel Risberg Paulsen) Arrangement: Fagdag Liverpool Care Pathway. 27. November 2013 Arrangør: Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling i Helse sørøst. Oslo Universitetssykehus NRK Østfold radio, med direkte intervju av nettverkskoordinator Grethe Skorpen Iversen og Anne Herwander Kvarsnes på seminardagen Anne Herwander Kvarsnes Side 15

16 NRK Østfold sine nettsider, og NRK Østfold radio`s nyhetssending i 21.juni I tillegg har FoU - leder ved USH og prosjektleder vært med i programkomiteen for fagdagene i LCP som har blitt arrangert i regi av KSLB, helse sør-øst november 2012 og Resultater og erfaringer Hensikten med prosjektet har vært å kvalitetssikre omsorgen og behandlingene til døende og deres pårørende gjennom å implementere LCP tiltaksplanen. Målet har vært at alle døende pasienter i Østfold skal få den samme gode lindrende behandlingen og omsorgen i livets siste fase, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Pårørende skal føle seg trygge og ivaretatt når en av de nærmeste er døende. 7.1 Resultatmål og måloppnåelse «Alle deltakerkommuner har fått opplæring i bruk av LCP og kan bruke verktøyet i praksis». Prosjektet hadde ved oppstart som mål at alle kommuner i fylket skulle ta LCP i bruk, enten i hjemmesykepleien, i sykehjem eller begge steder. Alle kommuner fikk tilbud om å delta i prosjektet, og tilbud om hjelp i fra prosjektleder til implementere LCP. Både ved prosjektets oppstart, men også underveis i prosessen. (se vedlegg 7). Tilbud om bistand har også blitt fremmet i ulike fora for de ulike kommunene: kontaktmøte hos fylkesmannen, nettverkssamling for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmesykepleie og via seminardagene. I tillegg har prosjektleder hatt hyppig mail kontakt med flere kommuner som har ønsket å ta LCP i bruk. Det ble også sendt ut et brev i fra USH til alle kommuner i Østfold i forkant av fristen for å søke midler til implementering av Lindrende behandling med oppfordring til å søke slike midler før fristen 1. mars Alle kommuner som har ønsket bistand til implementering /oppstart av LCP har fått dette. Et par kommuner har ønsket mer bistand (Råde og Våler) til flere undervisningsdager enn hva prosjektleder har kunnet bistå med nå i sluttfasen. Ressurssykepleierne i disse kommunene vil ta denne opplæringen selv. Enkelte kommuner har tatt LCP i bruk både i hjemmesykepleien og sykehjem, mens andre kommuner bruker LCP kun i sykehjem eller hjemmesykepleie. Oversikt over hvor de ulike kommunene bruker LCP: Askim: sykehjem Eidsberg: sykehjem og omsorgsboliger som er knyttet til sykehjemmet Hvaler: sykehjem og hjemmesykepleie Halden: sykehjem Fredrikstad: sykehjem Sarpsborg: sykehjem og hjemmesykepleie Råde: sykehjem Våler: sykehjem og i løpet av januar også i hjemmesykepleien. Anne Herwander Kvarsnes Side 16

17 «Alle sykehjem i Fredrikstad kommune har implementert LCP». Ved prosjektets oppstart var det 6 av 10 sykehjem i kommunen som ikke hadde LCP. Prosjektleder har i løpet av prosjektperioden bistått med opplæring i bruk av LCP til disse sykehjemmene, og alle sykehjemmene i kommunen bruker i dag LCP. «Helsepersonell har oppdatert kunnskap i observasjon og lindring av alle ulike aspekter i livets sluttfase». Gjennom implementering av LCP har ansatte fått økt sin kunnskap om observasjon og lindring i livets sluttfase. De blir minnet på hva som er viktig å observere og ivareta. Ansatte har fått økt kunnskap om dette både igjennom opplæringen, men også ved implementeringene av LCP. Selve LCP skjemaet bidrar til økt kunnskap ved at aspektene som er viktige og observasjon i livets sluttfase er beskrevet. En av ressurssykepleierne ved et sykehjem sier: «selv om ansatte ikke alltid får brukt LCP av ulike årsaker, så ser jeg at kvaliteten på palliasjonskunnskapen er økt ved implementering av LCP. Ansatte har innholdet i skjemaet med seg uansett» «Helsepersonell har økt kompetanse innen dokumentasjon i livets siste timer og dager». Når livet siste dager blir dokumentert i LCP skjema så blir dokumentasjonen oversiktlig og systematisk. Ved gjennomgang av Base Review resultater i under opplæringen i bruk av LCP så fikk mange ansatte seg en «aha opplevelse» rundt dokumentasjon/mangel på dokumentasjon. De ser i etterkant en klar forbedring av dokumentasjon ved bruk av LCP. «Helsepersonell kontinuerlig reflekterer over eget arbeid i forhold til dødspleien». Fredrikstad Refleksjon rundt egen praksis knyttet til livets siste dager oppleves av ansatte som noe ulikt fra brukersted til brukersted. Alle som prosjektleder har hatt undervisning om LCP for, har blitt oppfordret til å ha fokus på dette temaet, og enkelte sier også at de har blitt tryggere i arbeidet med alvorlig syke og døende nå når de benytter LCP. I møter både med prosjektgruppa for Fredrikstad og i ressurssykepleiermøtene for Fredrikstad så er det ytret et stort behov for nettopp refleksjon i forhold til arbeid med alvorlig syke og døende. Det er ønskelig at refleksjon etter dødsfall skulle komme inn som en prosedyre i kvalitetssystemet, slik at alle avdelinger skulle ha samme mulighet til å gjennomføre denne refleksjonen. På grunn av vanskelig økonomiske forhold i Fredrikstad kommune fra august til desember 2013, har ikke prosjektgruppa hatt mulighet til å ha møter, og har derfor heller ikke fått utarbeidet denne prosedyren. Ledelsen i kommunen er informert om at dette er et tema som er viktig for de ansatte, og er blitt oppfordret til å ha fokus på refleksjon. Østfold I Askim og Eidsberg er refleksjon tatt inn som en del av arbeidshverdagen. Askim har utarbeidet et eget refleksjon/evaluerings skjema som de benytter etter dødsfall. Helse Vest i Bergen har også sendt alle brukersteder et skjema for refleksjon etter dødsfall som kan benyttes. Anne Herwander Kvarsnes Side 17

18 Noen kommuner melder at de av og til får til refleksjon, og av og til ikke. Ingen kommuner opplever at dette er satt i system, men det er opp til enkelte ansatte å ta initiativ. «Deltagerkommunene har etablert møteplasser for systematisk refleksjon med fokus på ivaretagelse av personalet». Seminaret/fagdagen som ble arrangert hadde som tema systematisk refleksjon etter dødsfall, da spesielt med fokus på ivaretagelse av personalet. Temaet ble tatt med på fagdagen, både fordi prosjektdirektivet hadde det på plan, men også etter ønske i fra deltagere på første fagdag som ble arrangert i mars LCP prosjektet har ikke klart å sette systematisk refleksjon i system med fokus på ivaretagelse av personalet. Dette ser prosjektleder at det kan være ulike årsaker til. 1. Deltager kommunene er ulike både i størrelse og beliggenhet. Hvert enkelt brukersted er unikt og det er vanskelig å lage en felles «oppskrift» som skal gjelde alle. 2. Det er utrykt fra alle deltagere i prosjektet at det er vanskelig å få til refleksjon på alle arbeidsplasser, og at refleksjon på tvers av arbeidsted da iallfall ikke er gjennomførbart. «Det er etablert et nettverk av ressurspersoner knyttet til LCP i Østfold». Selv om Østfold fylke ikke er veldig stort, så er det reisevei på minimum 1-2 timer for å ha treffpunkter. Prosjektgruppedeltagerne fra Østfold, som representerer Askim, Eidsberg, Hvaler, Halden og Fredrikstad (prosjektleder) har hatt treff punkt ved prosjektgruppemøter. I tillegg til noe mailkontakt mellom møtene. I tillegg har prosjektleder vært minimum 2 ganger på besøk i hver av deltagerkommunene, og vært bindeleddet mellom deltagerne. Det er opprettet god kontakt mellom de ulike kommunene som bruker LCP, og kommunene er flinke til å benytte hverandre og dele kunnskap. Askim og Eidsberg har etablert tett samarbeid. Prosjektgruppa for Østfold har uttrykt et stort behov for at en person koordinerer LCP videre i fylket. De utrykker at den jobben som prosjektleder har nedlagt ved å innkalle til prosjektmøter, samt å holde kontakten med de ulike kommunene har vært viktig. Prosjektgruppa Østfold ønsker at USH søker om midler hos Helsedirektoratet til å opprettholde og videreføre dette nettverket/funksjonen. 7.3 Audit «Audit en gjennomgang av dokumentasjonen av omsorgen ved livets slutt etter innføring av LCP. Det er en strukturert (kvantitativ) evalueringsmetode som kan være nyttig for å synliggjøre forbedringer etter innføringen av LCP. Formålet med evalueringen er å avgjøre om LCP planen brukes i tråd med gjeldende retningslinjer Og på den måten kontinuerlig kunne forbedre kvaliteten. Resultatene kan også brukes til å peke på videre behov for undervisning eller justering av rutiner i den enkelte avdeling. Målene i audit - skjemaet tilsvarer målene i LCP tiltaksplanen og anses for å være gode kliniske indikatorer.» (KSLB, Helseregion Vest, 2014) Anne Herwander Kvarsnes Side 18

19 Prosjektleder og FoU- leder ved USH gjennomførte i januar 2013 en audit på et av sykehjemmene som har benyttet LCP siden 2008/2009. Auditen ble gjort på 5 journaler fra en somatisk korttidsavdeling. Pasientene hadde i gjennomsnitt stått på/brukt LCP i ca. 30 timer.funnene viste noen mangler i forhold til evaluering av tiltak og noe mangelfullt utfylt under «åndelig omsorg». Jevnt over må vi kunne si at LCP har forbedret dokumentasjonen. 7.4 LCP Fredrikstad. Alle ressurssykepleierne i Fredrikstad har sett på sitt sykehjems 3 siste dødsfall for å se om LCP er brukt/ ikke brukt, og eventuelt hvorfor ikke. Sykehjem Ja brukt LCP Nei ikke LCP Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Av de 3 siste dødsfallene på hvert sykehjem er LCP brukt på 16 dødsfall og på 14 dødsfall er LCP ikke brukt. Kun 2 sykehjem har 100 % bruk av LCP. 2 sykehjem hadde ikke brukt LCP på noen av de 3 siste dødsfallene. Det vil si at i gjennomsnitt 48 % av alle dødsfallene var LCP brukt. Årsaker til at LCP ikke ble brukt ble begrunnet med følgende: Pasienten døde raskt, rakk ikke å begynne (hjerteinfarkt og uventet dødsfall) Usikre ansatte på jobb Lite legedekning pga jule- og nyttårshelg Pasienten ble overflyttet i fra sykehus til korttidsavdeling, og døde etter få timer. Undersøkelsen ble foretatt fra til Flere av sykehjemmene hadde sine dødsfall i løpet av jule- og nyttårshelgen. Legedekningen i denne perioden er på et minimum. LCP skal ikke benyttes dersom ansatte som er på jobb ikke kjenner til LCP. På et av sykehjemmene var det i denne perioden mange vikarer, og disse hadde ikke hatt opplæring i bruk av LCP. Da er det riktig og IKKE å bruke LCP. Et av sykehjemmene rapporterer at de hadde en pasienten som var av og på LCP pga forbedring i sin allmenntilstand. Da pasienten døde var han ikke på LCP, men fikk de lindrende medikamentene som LCP anbefaler. Sykehjemmet gir utrykk for at pasienten ble godt ivaretatt. Uansett om LCP blir brukt eller ikke så sier de fleste ressurssykepleierne at ansatte har LCP i «bakhodet» når de observerer og gjør tiltak for den døende og dens pårørende. Kunnskapen om hva som skal observeres og dokumenteres har økt. De ansatte føler seg trygge ved at de har en «oppskrift» som de kan følge, som gjør at de blir minnet på de ulike aspektene som er viktig å ivareta i livets siste fase. Et godt verktøy for de ansatte! Anne Herwander Kvarsnes Side 19

20 7.5 Papir/elektronisk dokumentasjon At LCP ikke har vært elektronisk gav mange reaksjoner i oppstarten på enkelte sykehjem. De opplevde at det var et tilbakeskritt å gå tilbake til papirdokumentasjon igjen. Grunnen til at LCP pr dags dato ikke er elektronisk i de EPJ som benyttes i Østfold, er at dokumentet er lagt innsom en «flettemal» i EPJ. Det vil si at det er et dokument som blir kopiert inn i EPJ, og fungerer som et Word dokument. Det betyr at dokumentet ikke blir skrive beskyttet. Dette tilfredstiller ikke juridiske krav i forskrift om pasientjournal ( 13. Redigering, retting og sletting). Etter at ansatte har begynt å bruke LCP, så er det et fåtall som klager på at LCP er i papirform. Når den ikke er elektronisk så er den tilgjengelig hele tiden. En trenger ikke vente på en ledig pc. Utfordringen kan være ansatte som har ansvar for flere enn 1 avdeling som fysisk må oppsøke avdelingen for å lese rapport. De fleste avdelinger rapporterer at LCP har gjort dokumentasjonen mer systematisk. Flere sier at nå slipper de å bruke tid på og dokumenter på slutten av dagen, men kan dokumentere fortløpende gjennom hele vakta. 7.6 Ressurssykepleierne/omorganiseringen i Fredrikstad kommune For å få implementert et nytt verktøy, så er en avhengig av at ansatte og ledere bidrar i prosessen. Ressurssykepleierne har hatt en viktig rolle i dette arbeidet. Det er helt tydelig at der ressurssykepleierne har fått tid og mulighet til å være pådriver for LCP så har implementeringen gått lettere. I løpet av prosjektperioden har Fredrikstad kommune vært igjennom en stor omorganisering. Det var ved prosjektstart 10 sykehjem i kommunen med ulike avdelinger, både korttid- og langtidsavdelinger. I løpet av prosjektperioden har dette endret seg til å bli 9 sykehjem med bare langtidsavdelinger og 1 sykehjem med kun korttidspasienter. I denne perioden har også enkelte ressurssykepleiere byttet arbeidssted, og er ikke lenger ressurssykepleiere. 4 sykehjem har fått ny ressurssykepleier nå helt i slutten av prosjektet. Av disse 4 ressurssykepleierne var 3 ukjente med LCP, og var heller ikke med på opplæringen som ble gitt på deres sykehjem i starten av prosjektet. Prosjektleder har hatt treff med disse ressurssykepleierne på deres arbeidsplass, og gjennomgått LCP og rutiner. 1 av de nye ressurssykepleierne kjenner godt til LCP fra før da hun har videreutdanning i palliasjon hvor LCP var en del av pensum Ressurssykepleierenes rolle i Fredrikstad Hvert sykehjem i kommunen har en eller flere ressurssykepleiere. Ressurssykepleierens rolle er: Være kontaktperson med Helse Vest i Bergen, og videreformidle informasjon som blir sendt ut i fra Bergen til de andre ansatte på sykehjemmet. Oppdatere dersom det kommer ny informasjon fra Helse Vest i Bergen som skal inn i LCP permene på hver avdeling (delegere dette praktisk) Lage LCP permer på hver avdeling, avdelingene står selv ansvarlig for å etterfylle ved behov i disse permene. Være pådriver og «framsnakke» LCP på de ulike avdelingene på sykehjemmet Møte med alle ressurssykepleierne i kommunen ca. 2 ganger pr år. Anne Herwander Kvarsnes Side 20