Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013"

Transkript

1 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold

2 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold, Sykehuset i Vestfold HF og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Vestfold, lokalisert i Sandefjord kommune. Nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Helseregion Vest, har bidratt med veiledning i hele prosjektperioden. Prosjektet er finansiert ved tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Rapporten omhandler implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold i perioden oktober 2011 juni Vi takker alle samarbeidspartnere og økonomisk bidragsyter for alt de har bidratt med i dette implementeringsprosjektet. Vennlig hilsen Prosjektleder Anne Mette Aralt Prosjektkoordinator Utviklingssenter for sykehjem

3 5 Innholdsfortegnelse Innledning Sammendrag Bakgrunn f Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Om Liverpool Care Pathway Implementering Metodebeskrivelse...19 Tiltak for gjennomføring av LCP-implementeringen Felles oppstartsseminar Intern undervisning på brukerstedene Felles fagdager Omfang Tverrfaglighet Resultater og erfaringer Bakgrunn...14 Hensikt og mål Forankring og organisering...15 Resultater av implementeringsprosjektet Resultatet opp mot prosjektets hensikt og mål Andre resultater av LCP-prosjektet Informasjonsmateriell Medikamentskrin...27 Generelle erfaringer Erfaringer fra sykehjem Erfaringer fra hjemmebaserte tjenester Erfaringer fra bofellesskap for demente og eldreboliger Erfaringer fra sykehuset...34 Spredning av prosjektet...34 Konklusjon og veien videre...35 Referanser...37 Vedlegg...39 Rapport USHT-V, Implementering av LCP i Ves old

4 7 1.0 Innledning Omsorg for døende og deres pårørende har vært i fokus de siste årene, både blant pleiepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplanen 2015 er Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsningsområdene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen anbefaler at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. For å lykkes med utvikling av kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil det bærende elementet være godt samspill mellom utdanning, praksis og forskning. Godt samspill mellom aktørene er nødvendig for å sikre kunnskapsbasert tjenesteutøvelse. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har et ansvar for å bistå kommunene i fylket med relevant kompetanseheving. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Vestfold (USHT-V) har siden oppstarten i 2008 gjort seg verdifulle erfaringer i forhold til gjennomføring av opplæringsprogrammer og utprøving av ulike modeller for kompetanseheving i Vestfold. Erfaringene så langt viser at læringsutbyttet er størst der kompetansehevingen foregår tett på praksis, med bruk av relevante kliniske eksempler, og der refleksjon inngår som en del av kompetanseløftet. Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet har USHT-V fått anledning til å gjennomføre et prosjekt som har hatt til hensikt å implementere Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold. I prosjektet inngår å styrke helsepersonellets observasjonsevne og praktiske ferdigheter i omsorgen for døende, og dokumentasjon av dette. Læringsmetoden har vært undervisning om Liverpool Care Pathway, inkludert opplæring i bruk av tiltaksplanen, og undervisning i lindrende behandling. Trening i bruk av tiltaksplanen har til dels foregått i fellesundervisning, til dels i grupper. Alle 14 kommunene i Vestfold har vært inkludert i prosjektet, representert med både institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Sykehuset i Vestfold (SiV HF) deltok i prosjektet med èn pilot; seksjon for onkologi og palliasjon. Implementeringsprosjektet har vært ledet av prosjektleder i 50 % stilling i nært samarbeid med prosjektgruppe og styringsgruppe. Det har vært samarbeidet nært med nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Grethe Skorpen Iversen, Kompetansesenter i lindrande behandling, Helseregion Vest. Sandefjord, september 2013.

5 9 2.0 Sammendrag Liverpool Care Pathway, LCP, er en internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen er utviklet av det palliative fagmiljøet i Liverpool i 1990-årene. USHT-V har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å bistå med innføring av LCP i alle kommunene i Vestfold. Implementeringsprosjektet har vært gjennomført i perioden september 2011 juni Målet har vært at LCP tiltaksplan skulle anvendes ved alle forventede dødsfall i Vestfold innen prosjektslutt. Dette målet er av ulike grunner ikke nådd (se side 20). Alle brukerstedene har fått opplæring i bruk av tiltaksplanen. Kombinert med opplæring i bruk av LCP-planen har mange ansatte fått oppdatert kunnskap i hva som kan forventes når en pasient er døende, og hvordan bidra til å lindre plager. I tillegg til den interne undervisningen er det i prosjektperioden gjennomført fem fagdager, med deltagerantall på pr. gang. Evalueringen viser at innføring av LCP har gitt økt bevissthet på fagområdet, og at personalet har blitt skolert i måter å lindre ubehag på. Kunnskapen om lindrende behandling er spredt til avdelinger på sykehjem og i hjemmetjenesten der andre fagområder enn palliasjon er hovedfokus. Dette var en av hovedintensjonene da LCP ble lansert i England på slutten av 1990-tallet, - det å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og familien blir møtt med på lindrende (palliative) enheter, til andre deler av helsetjenesten. Selv om LCP-planen ikke har vært benyttet ved alle forventede dødsfall er LCPtankegangen godt implementert i løpet av prosjektperioden. Kvalitetssikret omsorg i livets sluttfase, uavhengig av pasientens diagnose og oppholdssted synes å være nærmere nå enn før implementeringsprosjektet. Dokumentasjonen har blitt bedret ved at måloppnåelse for behandling, pleie og omsorg jevnlig skal dokumenteres i tiltaksplanen. Bedret dokumentasjon bekreftes av Audit som er gjort med bakgrunn i Base Review. Via samtaler og et uformelt spørreskjema har personalet på brukerstedene gitt tilbakemelding om at LCP fortsatt vil brukes, uavhengig av prosjekt og oppfølging. Dette gir håp om at Liverpool Care Pathway har kommet for å bli i Vestfold. Fortsatt vil det være behov for noe oppfølging og veiledning. LCP-ansvarlige ressurspersoner i respektive kommuner vil fortsatt være tilgjengelige for veiledning, samt at LCP vil kunne være tema på nettverkssamlinger for ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling. Helsedirektoratet har oppfordret USHT-V til å ha en veilederrolle for andre som vil implementere Liverpool Care Pathway. Ved å ha spredd prosjekterfaringer via regionale og nasjonale kanaler, har USHT-V hatt henvendelser fra flere steder i Sør-Norge. USHT-V har i 2013 fått prosjektmidler til to nye prosjekter innen lindrende behandling. Det ene prosjektet er å sikre fullføring av LCP-implementeringen i fem kommuner i fylket der det av forskjellige grunner ikke ble ferdigstilt innenfor prosjektperioden. Det andre prosjektet er bistand til etablering av refleksjonsgrupper i kommunene i Vestfold. Refleksjonsgruppene er for helsepersonell som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter.

6 3.0 Bakgrunn for prosjektet i Vestfold fylke Omsorg for døende og deres pårørende har vært i fokus de siste årene, både blant pleiepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplanen 2015 (1) er Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsningsområdene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2) anbefaler at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. Tradisjonelt har spesialisthelsetjenesten hatt i mandat å formidle kunnskap og kompetanse videre til kommunehelsetjenesten. I Overordnet strategiplan Utvikling gjennom kunnskap (3) hevdes at for å møte dagens og fremtidens utfordringer trenger pleie-og omsorgstjenestene kontinuerlig oppmerksomhet på forbedring og utvikling. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er tildelt rollen som pådriver for kunnskap og kvalitet i sitt fylke (Ibid). 3.1 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er en nasjonal satsning initiert av Helsedirektoratet, der visjonen for satsingen er Utvikling gjennom kunnskap (3). Utviklingssentrene er en videreutvikling av Undervisningssykehjem, som startet opp i Idèen med Undervisningssykehjem var å bidra til økt kvalitet i eldreomsorgen. Utviklingssentrene omfatter nå både sykehjem og hjemmetjenester. Alle tjenestemottakere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsevne er inkludert. Visjonen uttrykker et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, ansatte som reflekterer over praksiserfaringer og omdanner dette til kunnskap (Ibid). Den nasjonale hovedmålsettingen er: 11 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. De fire delmålene er: 1. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene Pasientens behov for samordnet og kunnskapsbasert helsehjelp i et livsløpsperspektiv er hovedfokuset til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V). Utviklingssenteret skal være pådriver for kunnskap og utvikling i Vestfold. En pådriver går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer andre og får med seg andre (3, s. 20). USHT - V vektlegger innenfor alle hovedsatsingsområdene implementering av ny kunnskap, utvikling av interkommunale kompetanseprogrammer, og samhandling via interkommunale nettverk.

7 Nettverksarbeid og kompetanseheving innen lindring har vært et pågående satsingsområde siden oppstart av Undervisningssykehjem i Med støtte fra Helsedirektoratets tilskuddsmidler gjennomførte Undervisningssykehjemmet i Vestfold høsten 2010 et kompetanseprogram i lindrende behandling og omsorg. Programmet ble utviklet i samråd med representanter fra kommunene i fylket, og seksjon for onkologi og pallisjon ved SiV HF. Ca 300 personer fra sykehjem og hjemmetjenester i fylket deltok på kompetanseprogrammet. De enkelte temasamlingene ble forløpende evaluert med enkelt spørreskjema. Deltakere i programmet ga tilbakemeldinger om et behov i praksisfeltet for veiledning og refleksjon over temaområdene som kompetanseprogrammet omfattet. Samtidig ble det avdekket at dokumentasjon i pasientens journal var mangelfull med hensyn til mål og tiltaksplan. Særlig mangelfull var dokumentasjonen når det gjelder pasientens behov og tilstand i livets sluttfase. I evaluering av kompetanseprogrammet Lindrende behandling til alvorlig syke og døende oppga 84 % av deltagerne at de var opptatt av å kvalitetssikre pleieplanen i livets sluttfase (4). Erfaringer med LCP ble innhentet fra Glemmen sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, som i 2010 gjennomførte et prosjekt med implementering av Liverpool Care Pathway (5). Prosjektet og erfaringene ble presentert for Vestfolds interkommunale fagnettverk i lindring september Nettverket viste stor interesse for verktøyet, og oppfordret USHT til å koordinere innføring i Vestfold-kommunene. 12 Med bakgrunn i erfaringene fra Glemmen sykehjem og vårt eget kompetanseprogram/ evalueringene fra dette, søkte Utviklingssenteret i 2011 om tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til innføring av Liverpool Care Pathway i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold. Prosjektet ble tildelt midler for (Vedlegg 1 og 2). 3.2 Om Liverpool Care Pathway Liverpool Care Pathway, LCP, er en internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen er utviklet av det palliative fagmiljøet i Liverpool i 1990-årene, for å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og familien ble møtt med på en palliativ enhet/hospice til andre deler av helsetjenesten. I dag anvendes LCP i 20 land verden over. LCP er et copy-right beskyttet produkt. Alle steder i Norge der LCP brukes må registreres i Helse Vest, som er Norges samarbeidspart med Central Team i England. I Norge er det nå registrert 262 brukersteder. Av landets 19 fylker er LCP i bruk i 16 fylker. De fleste brukersteder er sykehjem, men mange kommuner har også implementert LCP i hjemmetjenesten. I tillegg er det nå 18 ulike sykehus i Norge som har tatt i bruk LCP (Helse-Bergen, 2013). Liverpool Care Pathway gir evidensbasert veiledning i forhold til de ulike aspektene ved omsorg for døende. (6) LCP er å betrakte som et verktøy for å støtte opp under god pleie og omsorg til døende pasienter og deres pårørende. LCP er et hjelpemiddel, ikke en erstatning. Optimal behandling, pleie og omsorg for døende og deres pårørende fordrer kunnskap, kompetanse, empati og engasjement hos alle involverte parter.

8 13 Bruk av standardiserte tiltaksplaner i tillegg kan bidra til kvalitetssikring, men planen er ikke bedre enn den som bruker den er. Tiltaksplanen tas i bruk når en pasient er diagnostisert som døende, og det er forventet at dødsfallet skjer i løpet av dager eller timer (7). Når LCP tas i bruk for en døende pasient, erstatter tiltaksplanen all annen dokumentasjon og blir eneste form for skriftlig rapport som brukes. LCP kan brukes til døende pasienter både i sykehus, palliative enheter, sykehjem og i hjemmet. Bruken av LCP er uavhengig av pasientens diagnose LCP tiltaksplan består av tre deler: (Vedlegg 4) 1. Første vurdering når pasienten vurderes/diagnostiseres som døende. Dette er en tverrfaglig vurdering, som innebærer at legen vurderer at pasientens tilstand ikke skyldes årsaker som kan behandles, dvs. at alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. Det er av største betydning at pasientens lege har det medisinsk-faglige ansvaret for beslutningen, og beslutningen skal dokumenteres av aktuelle lege. Første vurdering innebærer også delmål som må tas stilling til, inkludert informasjon til/dialog med pasienten og de pårørende. 2. Fortløpende vurderinger av de ulike aspekter i livets sluttfase Hvor hyppig tilstanden skal vurderes, avgjøres av hvor pasienten oppholder seg, - dvs. at intervallene for vurdering kan variere fra institusjoner til hjemmebaserte tjenester. Oppnåelse av de ulike delmålene som er skissert skal vurderes og dokumenteres regelmessig. Det gir et bilde av hvordan situasjonen er i øyeblikket, med gjentatte observasjoner, vurderinger og kartlegginger av symptomer og tilstander. Fokuset skal være rettet mot symptomlindring, god pleie og omsorg. Det inkluderer å tilby pasienten drikke og å gi godt munnstell! Hvis delmålene ikke er oppnådd må tiltak iverksettes for å oppnå målet, som til enhver tid er at pasienten og de pårørende skal bli ivaretatt på en best mulig måte. God kommunikasjon er en forutsetning for at LCP tiltaksplan skal fungere etter intensjonen. Pasienten involveres i dialogen der dette er gjennomførbart. Uansett må pasientens nærmeste pårørende være godt informert om pasientens tilstand og hva som kan forventes videre i forløpet. Gjentatt informasjon, muntlig og evt. skriftlig, og jevnlig dialog med pårørende er av største betydning for en optimal opplevelse av denne fasen for de som skal leve videre. Uavhengig av pasientens oppholdssted skal det hvert 3.døgn revurderes om det fortsatt er aktuelt å benytte LCP tiltaksplan til denne pasienten. Revurderingen skjer i samråd med pasientansvarlig lege, og dokumenteres. 3. Ved/etter dødsfallet For mange pårørende kan det være første dødsfallet de opplever. Delmålene i del 3 fokuserer derfor på omsorg for, og ivaretagelse av pårørende. I tillegg etterspør LCP-planen prosedyrer og rutiner knyttet til dødsfallet, for å sikre at avdelingen har gode og gjennomførbare prosedyrer når det skjer dødsfall, - være seg på institusjon eller i hjemmebasert omsorg.

9 4.0 Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold, høst 2011 vår Bakgrunn 14 God lindrende behandling de siste timer og dager av livet har stor betydning for pasienten og pårørende. Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg (8). Som tidligere nevnt har Utviklingssenteret i Vestfold helt fra oppstart av Undervisningssykehjemmet i 2008 hatt fokus på omsorg ved livets slutt, og har hatt som mål å bygge kompetanse på fagområdet hos helsepersonell i kommunehelsetjenesten i alle fylkets kommuner. I kompetanseprogrammet i lindrende behandling ble det fokusert på grunnleggende kunnskaper i palliasjon. Ved å ha bidratt til en kompetanseplattform innen lindrende behandling i hele fylket, anså USHT-V det som naturlig å invitere alle kommunene til å delta i implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway. 4.2 Hensikt og mål Hensikt med dette prosjektet har vært å kvalitetssikre omsorg og behandling til døende og deres pårørende ved å ta i bruk LCP tiltaksplanen, som inkluderer alle aspekter i livets siste fase. Målet er å sikre en enhetlig og helhetlig tilnærming til den døende pasientens behov for observasjon, symptomkartlegging og lindring, og dokumentasjon av dette. Resultatmål for prosjektet var at: o LCP tiltaksplan skulle brukes ved alle forventede dødsfall på samtlige brukersteder i Vestfold. Prosessmål for arbeidet var: o At alle deltakerkommuner fikk opplæring i LCP og kunne bruke verktøyet i praksis o At helsepersonell hadde oppdatert kunnskap i observasjon og lindring av alle ulike aspekter i livets sluttfase o At helsepersonell hadde økt kompetanse i å dokumentere observasjoner og tiltak o At helsepersonell kontinuerlig reflekterte over eget arbeid/egen arbeidsplass i forhold til pleie og omsorg for døende og deres pårørende o At deltakerkommunene hadde etablert møteplasser for refleksjon og veiledning med fokus på ivaretagelse av personalet o At minst ett brukersted i hver kommune som deltok i prosjektet hadde implementert LCP i prosjektperioden.

10 Forankring og organisering Prosjektet har vært i regi av USHT Vestfold. Det ble forankret i administrativ ledelse i vertskommunen Sandefjord ved helse- og sosialsjef, samt ved administrativ leder av USHT. Alle 14 kommunene i Vestfold fikk skriftlig informasjon om LCP sammen med tilbud om deltagelse i implementeringsprosjektet. Fra prosjektoppstart var det 11 kommuner som bekreftet deltagelse. Prosjektdeltagelsen ble skriftlig forankret ved leder av pleie- og omsorgstjenesten. I tillegg ble den faglige forankringen sikret ved at sykehjemsleger/ kommuneleger ble informert/underskrev avtalen. I alle kommunene deltok èn eller flere institusjoner i prosjektet fra oppstart, og også hjemmebaserte tjenester i noen kommuner. De siste tre kommunene i fylket ble med i prosjektet fra høsten (Enhetene som deltok i LCP-prosjektet omtales videre som brukersted ). Sykehuset i Vestfold (SiV HF) har deltatt i prosjektet med èn enhet: seksjon for onkologi og palliasjon, der prosjektet ble administrativt og faglig forankret ved seksjonsoverlegen. I samråd med USHT ble det på hvert brukersted i kommunene og på SiV HF, etablert en LCPansvarlig kontaktperson, for å sikre oppfølging og koordinering av prosjektet. LCP-ansvarlig er en ressursperson innen lindrende behandling som har hovedansvaret for opplæring og oppfølging av implementeringen på eget arbeidssted/i egen kommune. Ressurspersonene ble i stor grad rekruttert via eksisterende fagnettverk Lindring, som ble etablert i regi av Undervisningssykehjemmet i Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet har det i hver av fylkets fire største kommuner vært frikjøpt ressurssykepleiere i 20 % stilling i prosjektperioden for å ivareta implementering på alle brukerstedene i egen kommune (se fig.1). Tønsberg og Horten kommuner søkte selv om tilskuddsmidler, for i samarbeid med USHT å implementere LCP. Larvik og Sandefjord kommuner fikk midler via USHT for frikjøp av sykepleiere til samme formål. Sande kommune kom med i prosjektet ett år etter prosjektoppstart. Ved egne prosjektmidler fra Helsedirektoratet har ressurssykepleier i Sande, i nært samarbeid med prosjektleder ved USHT-V, besørget implementering på sykehjemmet, og har påbegynt implementering i hjemmetjenesten. De andre deltagerkommunene har ivaretatt implementeringen innenfor ordinære budsjettrammer. Alle LCP-ansvarlige har samarbeidet tett med prosjektleder. Prosjektleder har bistått med opplæring og oppfølging for å sikre implementering uavhengig av kommunestørrelse og ressurstilgang. Prosjektleder har ansett det som svært viktig å være tilgjengelig for brukerstedene i prosjektperioden. Ved jevnlig å ha kontakt med ressurspersonene og også ledere, har LCP vært et kontinuerlig tema i prosessen. For en optimal prosjektgjennomføring har det vært nødvendig å etterspørre fremdrift og erfaringer fra alle brukerstedene i implementeringsprosessen. Prosjektleder har gjort dette ved hjelp av telefonsamtaler, kontakt pr. e-post, og ved å tilby besøk på brukerstedene etter behov. Etter hvert som brukerstedene tok LCP-planen i bruk i praksis, var det mange som ønsket oppfølgingsmøte med prosjektleder for gjennomgang av planen, og å forvisse seg om at planen ble brukt riktig og etter intensjonen.

11 16 Figur 1: USHT Prosjekteier Onkologisk-palliativ seksjon SiV HF Fagutviklingssykepleier/koordinator Nasjonal LCP-koordinator, KSLB, Helse-Vest Veileder på implementering Koordinator 20% Horten Koordinator 20% Tønsberg Koordinator 20% Sandefjord Koordinator 20% Larvik Sande Svelvik Holmestrand Lardal Hof Re Andebu Nøtterøy Tjøme Stokke Prosjektgruppe og styringsgruppe for prosjektet ble opprettet helt i starten av prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av: representanter fra de største kommunene i Vestfold, samt èn felles representant for de små kommunene (ved Stokke kommune). fagutviklingssykepleier fra SiV HF, seksjon for onkologi og palliasjon prosjektkoordinator ved USHT-V, som har vært prosjektgruppens sekretær Prosjektgruppens medlemmer har alle en solid faglig bakgrunn i lindrende behandling og omsorg. Ansvarsbeskrivelse (vedlegg nr 3) ble utarbeidet og godkjent av prosjektgruppen. Det har i perioden for prosjektets varighet, fra oktober 2011 til juni 2013, vært avholdt ni møter i prosjektgruppen. Styringsgruppen har bestått av: representanter fra de fire største kommunene, samt èn representant for de små kommunene (ved Stokke kommune). I tillegg en representant fra Nøtterøy kommune, som i forkant av prosjektet (på eget initiativ) hadde startet implementering av LCP på ett sykehjem. representant fra SiV HF representant fra Kreftforeningen

12 17 representant fra Høgskolen i Vestfold, avd. helsefag prosjektkoordinator ved USHT-V Styringsgruppens sammensetning har vært: ledere innen pleie-og omsorg, èn saksbehandler i kommunehelsetjenesten, to faglig rådgivere og èn førsteamanuensis i helsevitenskap. Det har i prosjektperioden vært avholdt fire møter i styringsgruppen. Prosjektleder har vært ansvarlig for møteinnkalling til prosjektgruppen og styringsgruppen, samt vært sekretær i styringsgruppen. 5.0 Implementering 5.1 Omfang Prosjektet har vært gjennomført i kommunehelsetjenesten i Vestfold, og ved seksjon for onkologi og palliasjon på Sykehuset i Vestfold (SiV HF). Vestfold har 36 sykehjem fordelt på 14 kommuner. Av de 36 sykehjemmene er fire privateide, der kommuner kjøper plasser etter behov. Fra prosjektstart deltok 11 kommuner med til sammen 29 sykehjem. En institusjon, Gipø bo-og behandlingssenter på Nøtterøy, hadde implementert LCP før prosjektet i Vestfold startet. Gipø har samme administrative ledelse som Bjønnesåsen bbs på Nøtterøy, og Gipø besørget følgelig LCP-implementeringen på Bjønnesåsen. Det har vært variasjon blant kommunene i hvor stort omfang LCP ble implementert ved prosjektets oppstart. Fem kommuner startet implementeringen parallelt i institusjoner og hjemmetjenester: Holmestrand, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke. De andre kommunene valgte å starte med kun institusjon(er), og implementerte LCP i hjemmebaserte tjenester etter hvert. Fra høsten 2012 ble de tre resterende kommunene i fylket (Sande, Andebu og Hof) tilsluttet prosjektet. Dette medførte at til sammen har 32 sykehjem, i tillegg til hjemmetjenester i 11 kommuner deltatt i LCP-prosjektet. Ved de to resterende sykehjemmene (privateide), samt i gjenstående hjemmetjenester, er implementering av LCP planlagt gjennomført internt etter avsluttet prosjekt. I tillegg har Sandefjord og Tjøme kommuner tatt i bruk LCP på bofellesskap for personer med demens, og i omsorgsbolig for eldre. 5.2 Tverrfaglighet Ved å bruke LCP-planen blir alle aspekter i livets siste fase vurdert og tilstrebet imøtekommet. Dette fordrer en tverrfaglig tilnærming og ivaretagelse av pasient og pårørende. LCP-ansvarlige ressurspersoner har hatt ansvar for å informere relevante aktører i egen kommune om LCP og hva implementering av planen innebærer for andre fagpersoner. I tillegg til at relevante grupper innen pleie og omsorgstjenestene er involvert, er det viktig at aktuelle leger og prester/sjelesørgere er informert og inneforstått med bruk av planen.

13 Informasjon til leger En forutsetning for å ta i bruk LCP er at også legene har god kjennskap til tiltaksplanen, inkludert medikamentell behandling for å lindre plagsomme symptomer i livets sluttfase. Medikamentanbefalinger er utarbeidet av Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest og Sunniva senter for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen (6). Anbefalingene er kun veiledende, og det er pasientens lege som må forordne type medikament og dose nøye tilpasset den enkelte pasients behov! Det har vært en utfordring å nå alle legene med informasjon og undervisning. Sykehjemslegene har ved noen sykehjem deltatt på undervisningen for personalet. Der det ikke har vært tilfelle, har prosjektleder eller LCP-ansvarlig ressursperson om ønskelig hatt informasjonsmøte med sykehjemslegen. I tillegg har prosjektgruppen laget informasjonsmapper til sykehjemslegekontorene, inneholdende informasjon om LCP, samt medikamentanbefalingene. Fastlegene, og de fleste kommuneoverlegene, er informert via tilsendt e-post i tillegg til at informasjonsmapper er levert personlig på mange legekontor. LCP-ressurssykepleiere har informert i almennlegeutvalg eller andre møtearenaer for kommunens fastleger, og det er gjennomført samarbeidsmøter med aktuelle fastleger for pasienter som ønsket å dø hjemme. Sykehusets aktuelle leger har deltatt på intern fagdag for seksjonen, der bl.a. LCP var tema. En sykehjemslege ved USHT-V som har mye erfaring i bruk av tiltaksplanen, var foreleser sammen med prosjektleder og seksjonens LCP-ansvarlige ressurssykepleier. Avdelingens leger må videre ta ansvar for informere og undervise kolleger om LCP Informasjon til prester/ sjelsørgere Informasjon om LCP til denne gruppen av samarbeidspartnere har variert. Fra de små kommunene rapporteres det om naturlig kommunikasjon, der prest eller annen sjelesørger er en del av lokalsamfunnet, som naturlig involveres der pasienten eller pårørende har behov for, eller ønsker om det. I noen større kommuner, f. eks. Sandefjord, har informasjonen om LCP til prestetjenesten vært mer organisert. Prosjektleder for LCP-prosjektet har vært invitert til et felles møteforum for alle prestene i byen. I tillegg til at informasjon om LCP ble gitt, var forumet nyttig for dialog og erfaringsutveksling angående hvordan man best mulig tverrfaglig kan imøtekomme åndelig/eksistensielle behov hos døende og deres pårørende. Som sjelesørgere ville gjerne prestene å få kontakt med pasienter som ønsket det, på et tidligere tidspunkt enn når LCP taes i bruk, dvs. at pasienten er diagnostisert som døende. Dette for å kunne skape en relasjon med pasienten og de pårørende. Som følge av dette utarbeidet prestekollegiet et informasjonsskriv om prestetjenesten i kommunen, med oversikt over prestestillingene, hva prestetjenesten kan bistå med, samt telefonnummer til prestene og til vakttelefonen. Denne informasjonen ble distribuert til alle soner av hjemmetjenesten og alle institusjoner i Sandefjord kommune.

14 Metodebeskrivelse For å sikre god implementering, samt å fastholde og videreføre bruken av LCP, anbefales det å følge en 10-trinns modell (se under) som er utviklet i Central Team i England. Denne modellen har vært en veileder for implementeringen i Vestfold. Base Review Undervisning Støtte dokumenter Oppstart START Følge opp Etablere og registrere Audit/ annen evaluering Utvikle videre Videreføre Fastholde Trinn 1 Ledelsesforankring, implementeringsplan, registrering på KLB Trinn 2 Utarbeide og/eller bestille aktuelle støttedokumenter og brosjyrer Trinn 3 Bestille og utføre Base Review dersom aktuelt Trinn 4 Plan for alt involvert personell, gjennomføre og repetere Trinn 5 Sjekkliste for implementering, tilstedeværelse og tilgjengelighet Trinn 6 Fortløpende gjennomgang, tilbakemelding, refleksjon og datasamling Trinn 7 Bestille og utføre Audit dersom aktuelt, evaluere, justere Trinn 8 Jevnlig tilbakemelding, undervisning, ivaretakelse av ressurspersoner, forankre i kvalitets-/strategisystem Trinn 9 Plan for nye brukersteder basert på evalueringsresultater Trinn 10 Nye prosjekter basert på resultater fra datainnsamling/evaluering, formidle

15 5.4 Tiltak for gjennomføring av LCP-implementering: For å lykkes med implementeringen har det vært viktig å følge punktene i implementeringsmodellen som er beskrevet s.13. Når leder av helse-og omsorgstjenestene i respektive deltagerkommuner hadde forankret prosjektdeltagelse, ble kommunene/brukerstedene registrert hos Kompetansesenter for lindrande behandling i Helse Vest, som er Norges samarbeidspart med Central Team i England. Registrering som brukersted av Liverpool Care Pathway er påkrevet ettersom det er et copy-right- beskyttet produkt. Etter registrering mottok brukerstedene en oppstartpakke med støttedokumenter til bruk i implementeringen, samt forslag til brosjyremateriell og litteratur. Brukerstedene fikk også tilbud/forespørsel om å utføre Base Review. «Base review er en gjennomgang av dokumentasjonen av omsorgen ved livets slutt før innføring av LCP. Man går gjennom et antall journaler for pasienter som har dødd ved avdelingen/brukerstedet, for å bli klar over kvaliteten på eksisterende dokumentasjon for døende pasienter» (6 - Veileder for base review). 20 Fem store brukersteder i Vestfold utførte Base Review. Det var Braarudåsen senter i Horten kommune, Træleborg bo-og behandlingssenter i Tønsberg kommune, Nygård sykehjem i Sandefjord kommune, Byskogen sykehjem i Larvik kommune, og onkologisk-palliativ seksjon ved SiV HF. Funnene var sammenfallende, uavhengig av pasientens diagnose og type avdeling. Det viste at dokumentasjonen var svært mangelfull når det gjaldt behov og tilstand i livets sluttfase. Med unntak av pasientens fysiske smerte, var de færreste av fokusområdene i LCPplanen beskrevet. For å forankre denne erkjennelsen hos de ansatte, ble funnene i base review presentert på avdelingsmøter og i undervisningen. Det ga nytt fokus på viktigheten av dokumentasjon både som arbeidsredskap i situasjonen, og som en dokumentasjon av utførte tiltak for ettertiden. Journalene gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av den behandling og pleie som den enkelte pasient fikk. Det utføres sannsynligvis mange sykepleietiltak som aldri dokumenteres. I hht implementeringssirkelen utarbeidet prosjektleder prosjektbeskrivelse og milepælsplan for prosjektgjennomførelse, samt innhentet nødvendige støttedokumenter. LCP-ansvarlige ressurspersoner på de store brukerstedene utarbeidet også interne milepælsplaner til bruk underveis i implementeringen Felles oppstartsseminar Prosjekteier så det som verdifullt å samle kommunene/brukerstedene ved prosjektoppstart, for å sikre felles forståelse av Liverpool Care Pathway og av implementeringsprosjektet i Vestfold. 22. november 2011 var felles oppstart av prosjektet med dagsseminar for ressurspersoner innen lindrende behandling. Innbydelse ble sendt til alle kommunene i Vestfold som hadde bekreftet deltagelse i prosjektet, samt SiV HF ved seksjon for onkologi og palliasjon. USHT oppfordret i innbydelsen både fagpersoner og ledere til å delta på fagdagen. Som prosjekteier anså USHT det som viktig at ledere var involvert fra prosjetoppstart, slik at forståelse og forankring av prosjektet var sikret på alle nivå.

16 21 Hovedforedragsholder denne dagen var nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Grethe Skorpen Iversen fra Helse Vest. Hun introduserte Liverpool Care Pathway, bakgrunn for LCP og bruk av tiltaksplanen i praksis. Dagen ble avsluttet med refleksjon i kommunevise grupper over temaet: Hva skal til for å få implementert LCP på din arbeidsplass? Intern undervisning på brukerstedene «Det kreves undervisning, opplæring og oppfølging for å sikre en tilstrekkelig god forståelse for bruken av LCP og for å fastholde og videreføre implementeringen på en forsvarlig måte. (6 - Registreringspakke Liverpool Care Pathway). Etter hvert som kommunene/brukerstedene ble registrert i Helse Vest, og deretter mottok oppstartspakker, kunne brukerstedene starte med intern opplæring i bruk av LCP-planen. Ansatte i direkte pasientpleie fikk 2 timers fellesundervisning i LCP, som ble foretatt av ressurspersonene på de respektive arbeidsplasser. Undervisningen var ikke obligatorisk, men oppfordringen fra prosjektledelsen var at alle ansatte som er i direkte pasientpleie skulle delta på undervisningen. Avgjørelsen på hvor mange av personalet som deltok lå hos lederne på hvert enkelt brukersted. En positiv holdning til prosjektet og implementeringen hos lederne gjenspeiles i stor deltagelse på undervisningen. På alle steder ble deltagerlister ført. Antall ansatte til stede på undervisningen varierte noe på de forskjellige brukerstedene, men i gjennomsnitt har ca % av pleiepersonalet på alle stedene gjennomført undervisning - prosentvis noe høyere antall på sykehjemmene enn i hjemmetjenesten. Undervisningen omfattet både generell terminalpleie og direkte opplæring i bruken av LCP tilitaksplan, og har bestått av fellesundervisning med powerpoint presentasjon, samt gjennomgang av LCP tiltaksplan. Liverpool Care Pathway er oversatt fra engelsk til norsk, noe som innebærer en setningsformulering som tidvis kan være gjenstand for misforståelse. For å sikre en riktig forståelse av formuleringene som skal vurderes og besvares i tiltaksplanen, ble LCP- skjemaet gjennomgått punkt for punkt i fellesskap eller i grupper. Først etter at undervisning var gjennomført, startet de respektive enhetene med å bruke tiltaksplanen i praksis. Det ble i undervisningen også gjennomgått medikamentanbefalingene, og nøye presisert at alle medikamenter må forordnes skriftlig av pasientansvarlig lege etter vurdering av hver enkelts pasients behov for medikasjon i livets siste fase.

17 Felles fagdager I prosjektperioden er det gjennomført fem fagdager og en fagnettverkssamling med relevante tema. Alle samlingene har økonomisk vært dekket av prosjektmidlene, og således gratis for deltagerne. DATO TEMA FORELESERE DELTAGER- 22.november februar mai september oktober mars 2013 Introduksjon av Liverpool Care Pathway, LCP LCP i Vestfold, Fagnettverks-samling Den døende pasienten Lindring, sett i et sykepleierperspektiv LCP-erfaringer Tillit og trygghet ved livets slutt, - det gode møtet Smerte, kartlegging og behandling. Bruk av ESAS-r Bruk av MOBID 2. Lindring i livets sluttfase, inkl. medikamentell beh. og s.c. adm. av medikamenter Eksistensiell og åndelig smerte/uro Grethe Skorpen Iversen, Helse Vest, Nasjonal LCP-koordinator. Elisabeth Østensvik, USHT-Østfold, prosjektkoordinator Sidsel R. Paulsen, USHT- Vestfold,Prosjektleder LCP i Vestfold, Erfaringsutveksling Are Normann, Overlege, Hospice Lovisenberg, Anne Blaafladt, spesialsykepleier, Hospice Lovisenberg Grethe Skorpen Iversen Sidsel R. Paulsen Heidi Skutlaberg Wiig, kreftsykepleier/coach, palliativt team OUS, SiA Bjørn Schreiner, sykehjemslege USHT-V Sidsel R. Paulsen Reidun Karin Sandvik, Stipendiat UiB. Aart Huurnink, overlege Boganes sykehjem, Stavanger Trine Merete Edler-Woll, Spl. Lindr. enh. Byskogen sykehj. Larvik kommune Vincent Hagerup, Teolog og veileder, Sandefjord kommune ANTALL 122 Ja 26 Ja 174 Ja 181 Ja 123 Ja Felles arrangement med Fagnettverk demens ved USHT-V 214 Ja EVALUERING Totalt deltagere i prosjektperioden: 840 Se egen illustrasjon over evaluering på neste side.

18 USHT-V anser deltagelsen på fagdagene som svært god. I hovedsak har deltagerne vært pleiepersonell, med hovedvekt av sykepleiere med og uten spesialutdannelse. Også noen leger, både sykehjemsleger og fastleger (til sammen 32 stk) har deltatt på fagdagene. Evalueringene av fagdagene har gjennomgående vært gode (se egne illustrasjoner). Deltagerantall: 122 Deltagerantall: 174 Fagdag november 2011: Liverpool Care Pathway, introduksjon Svært godt God Mindre godt Uaktuelt ikke svart 23 Fagdag mai 2012: Den døende pasient Svært godt Godt Mindre godt Uaktuelt Ikke svart Deltagerantall: 181 Deltagerantall: 123 Fagdag september 2012: LCPi Vestfold-erfaringsutveksling. Trygghet og tillit ved livets slutt Fagdag oktober 2012: Smerter hos eldre, kartlegging og behandling Svært godt Godt Mindre godt Uaktuelt Ikke svart Svært godt Godt Mindre godt Uaktuelt Deltagerantall: 214 Fagdag mars 2013: Lindring ved livets slutt Svært godt Godt Mindre godt Uakutelt Ikke svart I prosjektperioden anså USHT det som viktig at også refleksjon over egen praksis ble fremmet på arbeidsplassene. På fagdager og nettverkssamlinger ble det oppfordret til å benytte eksisterende møteplasser på arbeidsplassene til jevnlig refleksjon.

19 Resultater og erfaringer 6.1 Resultater av implementeringsprosjektet Resultatene av det gjennomførte implementeringsprosjektet skisseres på følgende måter: Resultater holdt opp mot prosjektets hensikt og mål Andre resultater For å kunne vurdere resultater av implementeringsprosjektet LCP er det nødvendig å sammenholde resultatene med prosjektets hensikt, samt resultatmålet og prosessmålene for prosjektet (6.1.1) I tillegg beskrives andre effekter som er relatert til/resultat av LCP-prosjektet (6.1.2) Resultater holdt opp mot prosjektets hensikt og mål Hensikten med dette prosjektet: Hovedhensikten var å kvalitetssikre omsorg og behandling til døende og deres pårørende ved å ta i bruk LCP tiltaksplanen, som inkluderer alle aspekter i livets siste fase. Resultat vs. hensikt: Hvorvidt hovedhensikten med prosjektet er oppnådd er vanskelig å fastslå, ettersom kvalitet på omsorg er problematisk å måle objektivt. Resultatene må derfor bygge på erfaringer basert på personalets utsagn vedrørende bruken av LCP, samt uttalelser fra pasientenes pårørende. Basert på dette er hensikten med prosjektet i stor grad oppnådd (Jfr. kap. 6.2 Erfaringer) Resultatmål for prosjektet : At LCP tiltaksplan brukes ved alle forventede dødsfall på samtlige brukersteder i Vestfold. Resultat vs. resultatmål: Resultatmål for prosjektet er lettere å måle, ved at det på flere brukersteder er ført statistikk i prosjektperioden over hvor mange ganger LCP-planen har vært benyttet sammenholdt med antall dødsfall. Det ser ut til å være liten variasjon i anvendelsen av LCP-planen knyttet til type avdeling hvor dødsfallet har funnet sted, dvs. uavhengig av om pasienten dør på sykehjem eller i hjemmet. I gjennomsnitt viser det seg at LCP-planen har vært anvendt ved ca % av alle dødsfall. De konkrete tallene er innhentet fra store sykehjem i de største kommunene i fylket, samt hjemmetjeneste i en stor kommune der det har vært mange hjemmedødsfall i prosjektperioden. Anslaget gir ikke et eksakt svar for hele fylket over %-vis antall av dødsfall hvor LCP-planen har vært benyttet. Det er ikke laget statistikk ved alle brukerstedene. Men ut fra materialet er det sannsynlig å tro at oversikten er representativ. Årsakene til hvorfor LCP ikke er benyttet er stort sett sammenfallende: o Uventet dødsfall, - i den forstand at pasientens tilstand har blitt raskt forverret, slik at dødsfallet kom brått. o Personalet på vakt i relevant tidspunkt var utrenet i praktisk bruk av LCP, og våget ikke å starte opp med planen o Ikke tilgjengelig lege som kunne iverksette/godkjenne at nå var tidspunket for å iverksette LCP.

20 På onkologisk-palliativ sengepost ved SiV er LCP-planen anvendt ved ca. 40 % av alle dødsfall. Det relativt lave prosenttallet begrunnes med at det ikke er enkelt å gjenkjenne tegnene på nær forestående død hos de pasientene som har medisinskfaglige behov for å være innlagt på en spesialavdeling. Situasjonen kan forandre seg raskt og det er akutte hendelser som ikke alltid gjør at intensjonene ved LCP er til stede. Ut fra disse samlede fakta er målet om å anvende LCP tiltaksplan ved alle forventede dødsfall ikke innfridd. Det presiseres fra alle stedene at selv om tiltaksplanen ikke har vært brukt, har LCPtankegangen om helhetlig lindring og ivaretagelse av både pasient og pårørende vært i personalets bevissthet! Dette er det aller viktigste. 25 Antall timer LCP-planen har vært benyttet hos hver pasient, basert på statistikk fra en avdeling som hadde mange dødsfall og der LCP ofte var brukt. er gjennomsnittlig 46 timer. Et annet brukersted rapporterer 54 timer i gjennomsnittlig bruk av LCP-planen. Tallene er relativt samsvarende med hva det beskrives både nasjonalt og internasjonalt (43 timer i gjennomsnitt) Prosessmål for arbeidet har vært: At alle deltakerkommuner får opplæring i LCP og kan bruke verktøyet i praksis Resultat vs. prosessmål: Måloppnåelsen her har vært god. Alle deltagerkommuner har fått opplæring i LCP for å kunne bruke verktøyet i praksis. Opplæringen har vært gjennomført og gjentatt på samtlige brukersteder, med stor deltagelse av ansatte alle steder. LCP-ansvarlige resssurspersoner på brukerstedene har vært ansvarliggjort i fht å sørge for at nyansatte får opplæring i bruken av LCP tiltaksplan, samt å sørge for oppfølging på eget arbeidssted. At helsepersonell har oppdatert kunnskap i observasjon og lindring av alle ulike aspekter i livets sluttfase Resultat vs. prosessmål: Opplæring i bruk av tiltaksplanen er naturlig å kombinere med undervisning i god lindrende behandling. Bl. a. har det i opplæringen vært brukt eksempler på god kommunikasjon med pasient og pårørende. Dessuten er det sannsynlig at arrangerte fagdager i prosjektperioden har bidratt til oppdatert kunnskap i hvordan best kunne lindre ulike plager i livets siste fase. At helsepersonell har økt kompetanse i dokumentasjon vedrørende pasienter i livets sluttfase Resultat vs. prosessmål: I opplæring i bruk av planen inngår også hvordan dokumentere, og viktigheten av god og korrekt dokumentasjon, både som et arbeidsredskap i situasjonen, men også som dokumenterte tiltak for ettertiden. Måloppnåelsen synes å være god, i det bedret dokumentasjon bekreftes ved Audit sammenlignet med Base Review på tre store brukersteder.

21 At helsepersonell kontinuerlig reflekterer over eget arbeid/egen arbeidsplass i forhold til behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke pasienter. At deltakerkommunene har etablert møteplasser for refleksjon og veiledning med fokus på ivaretagelse av personalet. Resultat vs. prosessmål: Underveis i LCP-prosjektet har det vært tilstrebet å sette fokus på refleksjon over egen praksis i møte med døende og deres pårørende. Og også hvordan man kan ivareta seg selv i forhold til emosjonelt belastende arbeid. Både i intern undervisning og på fagdager har dette vært tema, og prosessmålet er således langt på vei innfridd. Erfaringen viser at det er stor variasjon i kommunene når det gjelder tilbud om refleksjon og veiledning for ansatte. Tilbudet benyttes og verdsettes høyt i de kommunene hvor det finnes. Ansatte i de kommunene som ikke har et slikt tilbud, har gitt uttrykk for at de ønsker bistand til å etablere grupper for refleksjon/veiledning. Dette bekrefter viktigheten av å ha slike møteplasser. At minst ett brukersted i hver kommune som deltar i prosjektet har implementert LCP i løpet av prosjektperioden. Resultat vs. prosessmål: Prosessmålet om at minst ett brukersted i hver deltagerkommune skulle ta i bruk LCP-planen i løpet av prosjektperioden er innfridd. Alle deltagerkommuner har anvendt LCP-planen i praksis på minst ett brukersted. Noen av kommunene har brukt LCP på flere brukersteder, og noen brukersteder har anvendt tiltaksplanen mange ganger mens prosjektet pågikk Andre resultater av LCP-prosjektet: Informasjonsmateriale 26 God informasjon og kommunikasjon er viktig for at pårørende skal klare å være hos den døende den siste tiden (7). I LCP tiltaksplan etterspørres jevnlig om informasjon er gitt til pasient og pårørende. Iverksetting av Liverpool Care Pathway i et helt fylke har synliggjort at det er forskjellig praksis og rutiner i ulike kommuner vedrørende informasjonsmateriell som omhandler livets siste fase og etter dødsfallet. Også ulike tjenestesteder innad i samme kommune kan ha varierende praksis på området. Hvorvidt pasient og pårørende får tilpasset muntlig informasjon er vanskelig å vurdere, men LCP tiltaksplan etterspør at man jevnlig vurderer pasient og pårørendes informasjonsbehov. Prosjektgruppen og styringsgruppen i LCPprosjektet ønsket å bidra til at likt skriftlig informasjonsmateriell kunne bli tilgjengelig på alle LCP brukersteder, både i forhold til livets siste fase, og etter dødsfallet. Som et tiltak introduserte prosjektet brosjyren Når livet går mot slutten, utgitt av Kirkens Bymisjon, på alle brukerstedene. Noen eksemplarer betalt av prosjektmidler ble gitt til hvert sted, med oppfordring om å kjøpe flere eksemplarer. Denne brosjyren gir lett tilgjengelig informasjon til pårørende om hva som kan forventes/hva som er naturlig når livet går mot slutten. Brosjyren skal ikke erstatte samtalen som lege eller kvalifisert sykepleier skal ha med pasient og pårørende når pasienten defineres som døende, men den kan være et godt hjelpemiddel i forlengelse av samtalen, slik at pårørende kan få gjentatt informasjonen skriftlig.

22 27 Etterlattemapper. LCP-prosjektet i Vestfold synliggjorde behov for skriftlig informasjonsmateriale til etterlatte i forbindelse med dødsfall. Skriftlig informasjon som ble gitt til etterlatte var ikke satt i system. En arbeidsgruppe ble etablert for å utarbeide en felles Etterlattemappe som kunne være standard i alle fylkets kommuner, evt. med noe tilpasset lokal informasjon i tillegg. Idè til innhold fantes i heftet Veien videre på nettsiden til Universitetssykehuset Nord-Norge (9). Idè og kopitillatelse til layout ble innhentet fra Kompetansesenteret for lindrande behandling (KSLB), Helseregion Vest. For de to diktene som er benyttet i etterlattemappene for kommunehelsetjenesten i Vestfold er det innhentet brukstillatelse direkte fra forfatterne. Første opplag av etterlattemappene er betalt av prosjektmidler, og distribuert til alle brukerstedene. Videre forbruk bestilles av hver enkel kommune fra oppgitt trykkeri. Informasjonsmapper til legene. For å nå alle involverte leger med informasjon om Liverpool Care Pathway på en lett tilgjengelig måte, er det i alle kommunene laget en informasjonsmappe til bruk for legene på sykehjem og hos fastleger. Den viktigste informasjonen, inkludert medikamentanbefalingene og behandlingsalgoritmene, er samlet i en oversiktlig plastmappe, etter idè fra Horten og Stokke kommuner. På sykehjemmene står mappen på legekontoret/vaktrommet. Fastlegekontorene har i mange kommuner fått overlevert informasjonsmappene av LCP-ressurssykepleiere. Hjemmesykepleien har i de fleste kommunene denne mappen også på sine avdelinger, og bringer den med når de skal møte legen på hjemmebesøk hos en døende pasient Medikamentskrin I tilknytning til LCP-prosjektet er det i mange kommuner laget medikamentskrin inneholdende de fire anbefalte medikamentene. Medikamentskrinet oppbevares og administreres på litt forskjellig vis, avhengig av kommunenes organisering. Sandefjord og Larvik kommuner har valgt oppbevaring på kommunal legevakt. Stokke kommune har medikamentskrinet på sykehjemmet. Slik er det også i noen andre kommuner som ikke har kommunal legevakt. Målet med medikamentskrinet er å sikre optimal symptomlindring i livets sluttfase hos hjemmeboende pasienter. Medikamenter kan utleveres i hht. gjeldende prosedyrer (vedlegg 5). 6.2 Generelle erfaringer Prosjektet er godt mottatt av både administrativ ledelse og fagpersoner i deltagerkommunene/brukerstedene. Behov for bedret dokumentasjon og en mer helhetlig tilnærming til pasient og pårørende i denne fasen av livet, synes å være felles og erkjent. Å ta i bruk et kvalitetssikret verktøy som LCP, vil medføre en mer felles standard på omsorgen til døende og deres pårørende, og dokumentasjonen av dette. Det er viktig å være bevisste på at LCP kun er et hjelpemiddel, ikke et fasitsvar. Omsorgen for døende blir ikke automatisk bedret ved bruk av LCP-planen. For å kunne bruke LCP-planen i hht. intensjonen, forutsetter det kompetanse i grunnleggende palliasjon. Dette bekreftes i prosjektet ved at implementeringen ser ut til å skje raskest og med best resultat der den grunnleggende kunnskapen og kompetansen i palliasjon var til stede forut for prosjektet.

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold,

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Planen er nov/des. 2013

Planen er nov/des. 2013 Oversikt over satsingsområdene 2013 Pr. august 2013 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2012

Detaljer

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no Oversikt over satsingsområdene 2014 Pr september 2014 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2014

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 Oktober 2013: Samarbeidsmøte med LCP prosjektleder og leder av utviklingssenteret i Songdalen November 2013: Møter og informasjon om LCP prosjektet

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

RAPPORT. Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for døende

RAPPORT. Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for døende RAPPORT Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg for døende 2013-2015 2 Forord Prosjektet Refleksjonsgrupper for ansatte i kommunehelsetjenesten, relatert til omsorg

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012)

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Senter for omsorgsforskning,vest PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Sluttrapport: Den siste fasen av livet Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010 Handlingsplan FoU- avdelingen 2010 1.0. Hovedfokus i 2010... 3 1.1. Samarbeid... 4 2.0. Informasjon og kommunikasjon... 4 2.1. IKT og USH... 5 3.0. Faglige satsingsområder i 2010... 5 3.1. Omsorgsfilosofiens

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål ÅRSRAPPORT 2016 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag PROSJEKTRAPPORT Lindrende behandling i omsorg og velferd, Verdal kommune PROSJEKTNAVN Trude Østduun/Kristmar Selseth PROSJEKTLEDER trude.ostduun@verdal.kommune.no kristmar.selseth@verdal.kommune.no 74048

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune.

Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune. Rapport publisert 13.des.2016 Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune. Kompetanse og samhandling om lindrende behandling og omsorg til døende

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Prosjektskisse: Den lille forskjellen Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Rapport om utviklingsmidler

Rapport om utviklingsmidler Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August 2013 1 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011) Saksnr: 201011659-2 Saksbehandler: SØTEI Delarkiv: SARK-43 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Årstad hjemmesykepleie sone Solheim Postboks 7715 5020 Bergen Telefon 55 56

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Færder fyr, Tjøme kommune

Færder fyr, Tjøme kommune Vestfold- et tfyrtårn for kunnskapsbasert praksis? Færder fyr, Tjøme kommune Vestfold Landets minste fylke i areal et av de tettest befolkede (227.000) Samarbeid mellom 12 kommuner (12k) USH og UHT= Utviklingssenter

Detaljer

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen Tid som gave Statusrapport 4. juni 2015 Ida Eide Johansen Prosjektinformasjon Status rapportering, juni 2015 «Tid som gave», frivillighetsprosjekt Prosjekteier: USHT Prosjektleder: Ida Eide Johansen Prosjektgruppe

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer