Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: SØTEI Delarkiv: SARK-43 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Årstad hjemmesykepleie sone Solheim Postboks Bergen Telefon / Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011) Dette prosjektet tar sikte på å innføre en tiltaksplan for ivaretakelse av døende og deres pårørende for å kvalitetssikre omsorgen ved livets slutt hos dem som tilbringer den siste tiden i eget hjem eller sykehjem. Prosjektet blir ledet av Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjenester i Hordaland (USHT), og er et interkommunalt samarbeid mellom Bergen, Fjell og Kvam kommuner. Bakgrunn Det er et mål at både sykehus, sykehjem, fastleger og hjemmesykepleien skal være i stand til å gi god omsorg ved livets slutt. I Regional kreftplan (1) er terminal pleie definert som en viktig del av grunnleggende palliasjon, som alle deler av helsetjenesten skal beherske. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. I sykehjem og hjemmesykepleien er det behov for å ha et arbeidsverktøy hvor vi kan ha en felles standard i hvordan vi møter disse utfordringene. I Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon (2) står det at relevant og oppdatert dokumentasjon må være tilgjengelig på rett sted til rett tid. Dette stiller krav til alle ledd i behandlingskjeden. Utvikling av elektroniske løsninger kan være til god hjelp. Videre står det det må arbeides mot en dokumentasjon som kan brukes av alle i nettverket. Liverpool Care Pathway for Care of the Dying Patient Liverpool Care Pathway (LCP) ble utarbeidet av professor John Ellershaw og hans gruppe ved University of Liverpool i 1990 årene (4-6). LCP ble utviklet for å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og familien blir møtt med på et hospice, til andre deler av helsetjenesten. Planen gir evidensbasert veiledning i forhold til de ulike aspektene ved terminal omsorg, så som pleietiltak, forutseende forskriving av behovsmedikasjon og seponering av unødvendige medikamenter, psykisk støtte, åndelig omsorg og ivaretakelse av de pårørende. LCP er basert på kunnskapsbasert praksis; planen er internasjonalt anerkjent og brukes i dag i ca 20 land.

2 LCP kan brukes ved alle forventede dødsfall, ikke bare for kreftpasienter. LCP er unik idet samme plan kan brukes både i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie, med kun ubetydelige variasjoner. Det betyr at planen kan bidra til å innføre en felles kultur og kompetanse i omsorgen for den døende og familien på tvers av nivåene i helsetjenesten og dermed bli et viktig verktøy omkring pasienten i siste livsfase. LCP har blitt det ledende kvalitetsverktøyet innenfor omsorg ved livets slutt (7,8). De senere år har forskning vist effekter av LCP både i forhold til grundigere dokumentasjon (9,10), bedret symptomlindring (10,11) og bedre oppfølging av pårørende (12). Helsepersonell har vurdert tiltaksplanen som et nyttig kvalitetssikringsverktøy (13,14). LCP i Helse Vest Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) (15) har i løpet av utført en forskriftsmessig oversettelsesprosess som har ledet frem til en autorisert norsk versjon av LCP. De har blitt registrert som samarbeidende senter for LCP i Norge og har søkt om status som nasjonalt LCP senter. KLB har fått prosjektmidler fra Helse Vest til å videreføre arbeidet med LCP ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og innføre planen på noen pilotposter ved Haukeland universitetssjukehus. KLB har blant annet utarbeidet veiledningsmateriell og undervisningsopplegg som skal følge implementering og praktisk bruk av LCP. Det er også utarbeidet et medikamentskrin for lindring til døende til bruk i hjemmet og i sykehjem, der medikamenter og bruksveiledning bygger på LCP (14). Løvåsen sykehjem har som eneste sykehjem i Bergen siden 2008 implementert LCP. Sykehjemmet bruker nå planen i alle avdelingene. Målsetting med prosjektet Gjennom å innføre LCP som retningslinje for behandling og pleie og som dokumentasjonsverktøy ved forventet dødsfall hos sykehjemspasienter og hjemmeboende pasienter, er målsettingen å bedre ivareta døende pasienter og deres pårørende samt bedre samhandlingen rundt alvorlig syke og døende pasienter i kommunehelsetjenesten. Metode og aktiviteter Etablere prosjektet Etablere ved hjemmesykepleie bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen samt Fjell og Kvam kommuner. Innhente erfaringer/dokumentasjon fra Løvåsen sykehjem som bruker LCP i dag Gjennomføre undervisningsopplegg for hjemmesykepleie, sykehjem og fastleger Implementere LCP ved flere sykehjem Vedlikeholde og heve kompetansen hos personalet Evaluere prosjektet på pilotstedene Opplæring av nytilsatte Utarbeide organisatorisk strategi Innføring av LCP i hjemmesykepleiens kvalitetssystem Vi ønsker å oppnå følgende effekter gjennom innføringen av LCP Sykepleiere og fastleger satt i stand til å gi optimal omsorg til døende Bedret kommunikasjon i teamet rundt pasienten Bedret samarbeid og samhandling omkring døende pasienter Bedret dokumentasjon av behandlingen i livets sluttfase og håndtering av dokumentasjon i forhold til ordinær pasientjournal

3 Hensiktsmessig medikamentbruk og unngåelse av unødvendige sykehusinnleggelser for pasienter i terminalfasen En standard for ivaretakelse av døende i kommunehelsetjenesten LCP i hjemmesykepleien Så langt er ikke tiltaksplanen tatt i bruk i noe hjemmesykepleiedistrikt i Norge. Palliativ behandling i hjemmebasert omsorg er definert som pleie og omsorg som pasient og pårørende trenger når pasienten tilbringer hele eller deler av den siste tiden av livet i hjemmet. I hjemmesykepleien er det et fokus på å skaffe pasient og pårørende de lege-, og pleie- og omsorgstjenester som det til enhver tid er behov for, samtidig som man koordinerer tjenestene rundt pasienten. Det er etter hvert flere ansatte som har tatt videreutdanning i palliativ behandling grunnet de mange komplekse utfordringer man står ovenfor når man har pasienter som er i livets sluttfase. Det er en forventet en økning av dødsfall hos hjemmeboende blant annet fordi vi får en stadig eldre befolkning og at flere lever lenger med kreftsykdom og annen alvorlig sykdom. Dette krever at vi må organisere helsetjenesten bedre og forutsetter et samspill og samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten. Økningen vil kreve nye modeller og verktøy i hjemmesykepleien. Samhandlingsreformen vil forsterke denne utviklingen. Det vil være hensiktsmessig å prøve ut bruken av LCP i hjemmesykepleien da dette kan organisere tjenestene til terminale pasienter bedre. En del innleggelse i sykehus og/eller institusjon kan og unngås om hjemmesykepleien er bedre rustet til å ivareta den siste tiden. Mange pasienter i en palliativ situasjon har et ønske om å kunne tilbringe mest mulig tid hjemme. Om det blir behov for innleggelse i institusjon ved livets slutt, vil et felles dokumentasjonsverktøy kunne bidra til å fremme samarbeidet mellom hjemmesykepleien og institusjonen. LCP i sykehjemmene Løvåsen sykehjem i Bergen har implementert LCP, og har gode erfaringer i bruk av verktøyet uten at det er foretatt en systematisk evaluering av bruken pr i dag. LCP ble innført i 2008 og har senere vært i jevnlig bruk. Verktøyet er tatt i bruk i nært samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest. Resultatene skal nyttes til videre spredning til andre sykehjem. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet legger opp til at LCP skal brukes på 50 % av forventete dødsfall i de aktuelle gjennomføringsstedene. Dette er et mål som er i samsvar med internasjonal praksis. Prosjektet har som mål at LCP vil bli testet og innført ved: Minst 13 sykehjem i Bergen kommune Hjemmesykepleien i bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen i Bergen kommune Fjell kommune sykehjem og hjemmesykepleie Kvam kommune LCP er en tiltaksplan som kan legges inn som mal i det elektroniske dokumentasjonssystemet som sykehjemmene og hjemmetjenestene bruker i dag. I prosjektperioden vil vi bruke papir,

4 da kommunene i prosjektet bruker ulike elektroniske journaler. Det vil arbeides mot en retningslinje som vil beskrive hvordan malen skal brukes i det elektroniske dokumentasjonssystemet, og en vil samordne dette med institusjoner og kommuner slik at det blir likt i det elektroniske journalsystemet, og tilpasset det den enkelte kommune bruker. Det vil gjennom prosjektet bli utarbeidet en oppdatert undervisningspakke for bruk av LCP, dels på bakgrunn av erfaringene med bruken i dag. Det blir viktig at denne undervisningspakken og skal nå ut til fastlegene i de deltagende kommunene. Metode og ressurser Prosjektet driftes fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Det er ansatt prosjektleder i ett års engasjement, og det etableres en prosjektgruppe med representasjon fra berørte kommuner og Kompetansesenter i lindrende behandling. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe med deltagelse fra berørte kommuner, KLB og brukerrepresentanter Brukerrepresentasjon vil vi sikre ved kontakt med Eldreråd, FFO, Kreftforeningen og evt andre organisasjoner. Nettverk av ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde vil ha en sentral rolle i forhold til opplæring og bindeledd til de deltagende kommunene. Alle deltagende kommuner er en del av samme nettverk. Alle de tre kommunene har og representanter i styringsgruppen for nettverket. Oppdatert lister for ressurspersoner i nettverket finnes på nettsidene til KLB (del av Helse Bergen). En annen sentral samarbeidspartner vil være Senter for omsorgsforskning Vest.

5 Budsjett Tiltak Prosjektkostnad Prosjekt sykepleier 1 år Driftskostnader Reise, kurs og workshops Utstyr Samlet budsjett Finansiering Tiltak Prosjektkostnad statlige midler egen finansiering fra kommunene Samlet finansiering Fremdriftsplan: se eget vedlegg Evaluering, spredning av resultater og videreføring etter prosjektslutt Evaluering vil bli gjennomført i samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning. Dette vil være en kartlegging av data hentet fra pasientdokumentasjon, pårørende og ansatte i form av intervjuer og spørreskjema som vil bli utarbeidet. Vi vil tilrettelegge og bruke datamaterialet som grunnlag for å skrive flere artikler i aktuelle tidsskrift. Vi vil og lage posters og presentere på aktuelle konferanser, og vi ønsker å stille opp på foredrag.. USHT vil være instans for videreføring etter prosjektslutt, da USHT har fylkesdekkende funksjoner og vil kunne benytte resultater og erfaring til kunnskapsformidling ut i kommunene i Hordaland. Det er allerede et strukturert samarbeid med andre kommuner både gjennom de etablerte samarbeidsutvalgene i Helse Bergen foretaksområde, gjennom det etablerte nettverket for ressurspersoner i kreftomsorgen samt med andre utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i Helseregion Vest, med Senter for omsorgsforskning som koordinerende instans. Alle disse samarbeidsarenaer anses som gode kanaler for videre spredning av prosjektet. Kontaktperson: Åslaug Brænde, leder Utviklingssenter for Hjemmetjenester Hordaland mailto:aslaug.braende@bergen.kommune.no Prosjektleder: Sønneve Teigen, mailto:sonneve.teigen@bergen.kommune.no

6 Referanser: 1. Regional kreftplan (med perspektiver til 2020). Helse Vest RHF Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Sosial- og helsedirektoratet 2007; revidert utgave Ellershaw JE, Foster A. Murphy D, Shea T, Overill S. Developing an integrated care pathway for the dying patient. Eur J. Palliat Care 1997; 4: Ellershaw J, Wilkinson S eds. Care of the dying: A pathway to excellence. Oxford: Oxford University Press Ellershaw J, Ward C. Care of the dying patient: the last hours or days of life. BMJ 2003; 326: Ellershaw J. Care of the dying: what a difference an LCP makes! Palliat. Med 2007; 21: Luhrs CA, Penrod JD. End-of-life care pathways. Curr Opin Support Palliat Care 2007; 1: Veerbeek L, van Zuylen L, Swart SJ, van der Maas PJ, de Vogel-Voogt E, van der Rijt CC, van der Heide A. The effect of the Liverpool Care Pathway for the dying: a multicentre study. Palliat Med 2008; 22: Hockley J, Dewer B, Watson J. Promoting end-of-life care in nursing homes using an integrated care pathway for the last days of life. J Res Nurs 2005; 10: Veerbeek L, van der Heide A, de Vogel-Voogt E, de Bakker R, van der Rijt CC, Swart SJ, van der Maas PJ, van Zuylen L. Using the LCP: bereaved relatives assessments of communication and bereavement. AM J Hosp Palliat Care 2008; 25: Jack BA, Gambles M, Murphy D, Ellershaw JE. Nurses perceptions of the Liverpool Care Pathway for the dying patient in the acute hospital setting. Int J Palliat Nurs 2003; 9: Gambles M, Stirzaker S, Jack BA, Ellershaw JE. The Liverpool Care Pathway in hospices: an exploratory study of doctor and nurse perceptions. Int J Palliat Nurs 2006; 12: