Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)"

Transkript

1 Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler ) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway,(LCP) - en kunnskapsbasert tiltaksplan for ivaretakelse av døende og deres pårørende som tilbringer den siste tiden i eget hjem eller på sykehjem. Frist: Statusrapport pr (Fase 1) Rapporten sendes til : Helsedirektoratet Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Prosjektleder: Sønneve Teigen Sammendrag: Prosjektet har som mål å bidra til implementering av LCP i flere sykehjem og samtidig prøve LCP ut på pilotsteder i hjemmesykepleien. (for første gang i Norge). Dette for å sikre bedre ivaretakelse av den døende og deres pårørende, samt bedre samhandling rundt døende pasienter i kommunehelsetjenesten. Prosjektet er et interkommunalt samarbeid mellom 3 kommuner i Hordaland LCP er så langt i prosjektet innført i 25 sykehjem og til utprøving i 8 soner i hjemmesykepleien, godt fordelt i deltakende kommuner. Tiltaksplanen har vært brukt i 56% av alle dødsfall på sykehjemmene og i 43% i hjemmesykepleien. Over 1800 helsepersonell har fått undervisning i palliasjon og bruk av tiltaksplanen. Suksess faktorer i prosjektet har vært: god ledelsesforankring, god organisering, tett oppfølging og oppnevnelse av egne LCP- ansvarspersoner lokalt. LCP planen oppleves av helsepersonellet som et godt verktøy, og flere sykehjem og soner i hjemmesykepleien ønsker å implementere planen. Behov for videre prosesser: Videre implementering Pårørende/ etterlattearbeid. Fortsettelse i formidling av informasjon/ kunnskap om LCP Hvordan samarbeide sykehus og fastlege/tilsynslege? Evaluering

2 Kort beskrivelse av tiltaket/prosjektet: LCP brukes nå i over 20 land, og er et internasjonalt anerkjent verktøy for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Tiltaksplanen skal utprøves i hjemmesykepleie og innføres i flere sykehjem i Bergen, Fjell og Kvam kommuner. Det er første gang i Norge at en prøver tiltaksplanen i hjemmesykepleien. Det er et mål at både sykehus, sykehjem, fastleger og hjemmesykepleien skal være i stand til å gi god omsorg ved livets slutt. Et viktig tiltak i denne målsettingen vil være å innføre LCP som retningslinjer for behandling og pleie som dokumentasjonsverktøy for forventede dødsfall hos sykehjemspasienter og hjemmeboende pasienter. LCP kan brukes ved alle forventede dødsfall, ikke bare kreftpasienter. LCP er unik idet samme plan kan brukes både i sykehus, sykehjem og hjemmetjenestene, med kun ubetydelige variasjoner. Det betyr at implementering av LCP kan bidra til å innføre en felles kultur og kompetanse i omsorgen for den døende og familien på tvers av nivåene i helsetjenesten. Tiltaksplanen kan dermed bli et viktig verktøy for å kvalitetssikre omsorgen til pasienten i siste livsfase. Forskning har vist effekter av LCP både i forhold til grundigere dokumentasjon, bedret symptomlindring og bedre oppfølging av pårørende. Helsepersonell har vurdert tiltaksplanen som et nyttig kvalitetsverktøy. Bakgrunn for å innføre LCP ved forventet død i sykehjem og i hjemmesykepleien, er å sikre bedre ivaretakelse av den døende og deres pårørende, samt bedre samhandlingen rundt denne pasientgruppen i kommunehelsetjenesten. Prosjektet er et interkommunalt samarbeid mellom 3 kommuner: Bergen innb, Fjell innb. og Kvam innbyggere. I tillegg er det samarbeid med Kompetansesenter for lindrende behandling region Vest og Senter for Omsorgsforskning Vest. Prosjektstøtte er gitt med bakgrunn i søknad fra Bergen kommune juni-2010 og mars-2011 ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, samt tildelingsbrev fra Helsedirektoratet og Prosjektet er todelt: - Utprøving av LCP i hjemmesykepleien - Spredning av tidligere kunnskap ved implementering av LCP i flere sykehjem. Framdrift: Prosjektet hadde en noe forsinket start, da prosjektleder først kunne tiltre i stillingen fra november Arbeidet med prosjektet har siden gått som planlagt og er i tillegg blitt mer omfattende enn det prosjektplanen opprinnelig presenterte ved forrige rapportering i april-11. Det er totalt 25 sykehjem (Bergen 20- Kvam 4 og Fjell 1) som har innført LCP via prosjektet i Det er totalt 8 soner i hjemmesykepleien (2 bydeler i Bergen, 2 soner i Fjell og 4 soner i Kvam) som har startet opp som pilotsteder for utprøving av LCP i hjemmesykepleien. Videre implementeringskontakt /oppfølging med hjemmesykepleiesonene vil pågå ut hele I sykehjemmene er prosessen startet med å avslutte prosjektet for de som startet implementering av LCP vår Avslutningen blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, der prosjektleder og institusjonsledelsen er enige om at implementering og bruk av LCP fungerer så godt at det ikke lenger er behov for strukturert oppføling. Det er 6 sykehjem som pr er avsluttet i prosjektet.

3 Resultatrapportering og-vurdering: Undervisning i palliasjon og bruk av LCP: Prosjektet omfatter undervisning av ansatte ved 25 sykehjem og 8 hjemmesykepleieområder, fordelt på 3 kommuner. Det har pr 25/03-12 vært avholdt 153 møter med etatssjefer, ledere, ressurspersoner og ansatte på de ulike tjenestesteder i deltakende kommuner. Møtene har vært informasjon, planlegging, undervisning og gjennomgang av tiltaksplanen, samt oppfølging i implementeringsfasen. Totalt 1872 helsepersonell har deltatt på informasjon /undervisning. Det er også gitt muntlig og skriftlig informasjon til legene i deltakende kommuner. Det har fortløpende vert orientering, undervisning, iverksetting og oppfølging av de tjenestesteder som har tatt i bruk LCP. Prosjektets deltakere i hjemmesykepleien og sykehjem har fått orientering om LCP på ledelsesnivå, har utpekt egen lokal LCP -ansvarsperson, og fått direkte undervisning knyttet til palliasjon og bruk av tiltaksplanen. Det har vært avholdt 4 møter med styringsgruppen og 7 møter med prosjektgruppen Iverksetting med bruk av LCP-tiltaksplan: Prosjektets målsetting er nådd ved at alle deltakende tjenestesteder har innført LCP i prosjektperioden. Alle sykehjem i Fjell og Kvam, samt 50 % av sykehjemmene i Bergen. Positive tilbakemeldinger om LCP- erfaringer, har resultert i at Etat for sykehjem i Bergen kommune har besluttet at LCP skal implementeres i alle kommunale sykehjem i løpet av Etaten oppfordrer også private sykehjem til å gjøre det samme. (totalt 39 institusjoner i Bergen kommune) Det er 8 pilotsoner i hjemmesykepleien som har iverksatt bruk av LCP alle soner i Fjell og Kvam kommuner, 2 soner i Bergen kommune. Her er også målsettingen i prosjektet oppfylt. Da det har vært få hjemmedødsfall og dermed også lite bruk av LCP, er det behov for mer erfaring med bruk av LCP i hjemmesykepleien. Fase 2 i prosjektet har nå økt fokus på legerollen og bruk av LCP i hjemmesykepleien. Nasjonal og regional spredning av kunnskap og erfaringer i 2011/12: Poster om LCP-prosjektet Det har i prosjektperioden blitt utarbeidet en egen poster/abstrakt som ble presentert på Landskonferansen for kreftsyklepleiere i Trondheim 6-8.oktober 2011 Landskonferanse for geriatriske sykepleiere i Trondheim mars 2012 Muntlig presentasjon om LCP prosjektet Erfaringskonferanse for USHT-Hordaland 18.november 2011 presentasjon(30 min) Landskonferansen for Geritariske sykepleiere i Trondheim mars-2012 Deltakelse i internasjonalt LCP fora: Flere representanter fra USHT var også til stede på den årlige internasjonale LCPkonferansen i London 1 des Prosjektleder var i startfasen på et 2 ukers hospiteringsopphold ad LCP i Sverige: Stokholms Sjukhem / hemsjukvård og Palliativt team i Dalarna) Samarbeid - Det har i hele prosjektåret vært et tett og gjensidig samarbeid med Kompetansesenter for lindrende behandling region vest (KLB). Det har vært felles aktiviteter knyttet til både undervisning og oppfølging av hospitanter fra andre kommuner. Prosjektet har også bidratt i tilrettelegging for oppstart av en pårørende undersøkelse (før og etter LCP) på sykehjem i Bergen (arr.klb)

4 - Senter for omsorgsforskning Vest har bidratt til nyttig rådgivning i forbindelse med registrering av data og forberedelse for grunnlag til en fagartikkel. Det har vært et godt samarbeid mellom prosjektleder og deltakende kommuner. Flertallet av de lokale LCP kontaktene som brukerstedene har valgt er også ressurssykepleiere som er knyttet til nettverket administrert av KLB. Dette har også vært intensjonen i prosjektet. - Styringsgruppen har representanter fra alle de 3 kommunene. Samarbeidet i styringsgruppen og prosjektgruppen har fungert godt i henhold til prosjektleders ønske. Prosjektgruppen har medlemmer som representerer både bruker og ulike yrkesgrupper fra både sykehjem og hjemmesykepleien. Gjennomføring/utfordringer: Metoden for implementering av LCP har vært lik uavhengig om det har vært i sykehjem eller hjemmesykepleie i de ulike kommunene. I Kvam kommune, har det imidlertid vært felles undervisning med både hjemmetjenesten og sykehjemstjenesten da samhandlingen mellom tjenestene her har vært tettere enn i de større kommunene. Implementeringsprosessen har vært ca 50/50 vår og høst Fra november 2011 har alle deltagende kommuner og tjenestesteder iverksatt bruk av LCP. Det har vært fra 3-5 sammenkomster á 1-2 timer på hvert tjenestested knyttet til at prosjektleder har orientert og undervist ansatte. I tilegg kommer oppfølgingsmøter. ting tar tid Samarbeid knyttet til det enkelte tjenestested har hele tiden vært godt, men i starten ble fasen mellom å ønske å bruke LCP til det praktisk kunne iverksettes for lang.(flere mnd) Prosjektleder har i løpet av prosjektperioden funnet strategier og rutiner som innebærer en mer effektiv og bevisst bruk av tid. Dette bla i form av en mer styrt fremdriftsplan for det enkelte tjenestested, og tettere kontakt med lokal LCP-ansvarlig. Evalueringsgrunnlag Sykehjem: Det har i prosjektet vært fortløpende registrering i bruk av LCP etter hvert som det enkelte tjenestested har iverksatt tiltaksplanen. Resultatene pr viser at LCP gjennomsnittlig brukes i 56% ved totalt alle dødsfall på sykehjemmene. (målet har vært minst 50%)Variasjon i bruk på det enkelte sykehjem har variert fra 0-100%.Størrelsen på sykehjem variere fra plasser. 2 sykehjem har ikke hatt dødsfall etter oppstart av LCP, mens andre har hatt mellom dødsfall. 13 sykehjem har brukt LCP i over 60% og flere av disse har totalt hatt over 20 dødsfall. Hjemmesykepleien: Erfaringene så langt viser at pilotstedene som deltar i prosjektet fra hjemmesykepleien, har få forventede dødsfall hjemme pr.år. Det er ingen kartlagt årsak til dette, men en av målsettingene med bruk av LCP er å unngå institusjonsinnleggelser den siste tiden. Dette vil først kunne la seg evaluere når LCP har vært brukt en tid. Pr har det på pilotstedene vært totalt 6 pasienter som har brukt LCP. Dette er ca 43% av meldte hjemmedødsfall, og under målsettingen på 50%. Hjemmesykepleien rapporterer at de hadde planlagt flere brukere som var tiltenkt bruk av LCP, men at de ble innlagt institusjon, av ulike grunner: vanskelig med hjemmeoppfølging fra lege, uventet akutt forverring, utrygge pårørende og at pasient/ pårørende ikke var innforstått med forventet snarlig død.

5 I oppfølgingssamtaler har det også kommet frem at det er avgjørende hvor trygg personalet er for at hjemmedød kan planlegges og LCP iverksettes. Tett samarbeid med fastlegen er her en viktig forutsetning. Pasientsituasjonene har vært utfordrende sykdomsforløp, hvor det har vært vurdert at sykepleier mer eller mindre har måttet vært til stede hele tiden. Det blir rapportert at hjemmedød har vært mulig fordi: de rette personer har vært på jobb. Det har vært god kompetanse innen for palliasjon i gruppene, og godt samarbeid med tilgjengelig lege. En viktig faktor var også at det i forkant har vært en tydelig avklaring med ledelsen i sonen i forhold til ressursbruk, samt forståelse fra det utearbeidende team for at sykepleier har måttet prioritere den døende pasienten. Hjemmesykepleien melder likevel at det er behov for mer erfaring og oppfølging eksternt, knyttet til å få forankret implementering i bruk av LCP. Fase 2 i prosjektet har fokus på dette. Tilbakemeldinger både fra hjemmesykepleien og sykehjemmene er at det er vanskelig å vurdere når det er rett tidspunkt for å starte opp med LCP. Men når planen først er i bruk, formidler personalet at de opplever LCP som et godt strukturert og systematisert verktøy både innefor planlegging av nødvendige tiltak og sikring av dokumentasjonen i omsorgen til den døende. Legekontakt/oppfølging - behov for videre oppfølging i fase 2 Å finne en legekontakt knyttet til registrering for bruk av LCP i hjemmesykepleiesonene var en utfordring i startfasen. (Fastlegen har oppfølgingsansvar for den enkelte pasient.) På sykehjemmene gikk registreringen uten problemer da det er tilsynslegen som er ansvarlig for bruk av LCP på det enkelte sykehjem. Ved opparbeidelse av en god kontakt mellom prosjektgruppen, kommuneoverlegene, helsevernetaten og legevakten i Bergen, ble LCP registrering i hjemmesykepleien løst ved at kommuneoverlegene i Fjell og Bergen står for registreringen, mens det i Kvam kommune ble overlege for sykehjemslegene. Tilgjengelig legetilgang ved oppstart og videre oppfølging i bruken av LCP, har vært; og er fortsatt en utfordring når LCP skal i verksettes og følges opp både når det gjelder på sykehjem og i hjemmesykepleien. Det viser seg at det er et behov for fortløpende informasjon og undervisning til legene knyttet til bruk av LCP. Det er en positiv prosess som nå er startet, men det vil være behov for fortløpende aktivitet for å få den forankret hos flest mulig leger. Hva er gjort for LCP-opplysning til legene?: Informasjon: utarbeidelse av informasjon presentert i lokale meldingsblader til fastleger og sykehjemsleger. Eget informasjonsskriv tilsendt legekontorer og distribuert elektronisk til hver enkelt sykehjemslege/ og fastleger i Bergen. I Fjell og Kvam er denne informasjonen sendt til Kommuneoverlegene for videre distribuering lokalt i kommunene. Undervisning: Leger fra prosjektgruppen og Kompetansesenter for lindrende behandling har hatt flere undervisningsinnlegg knyttet til LCP i ulike legefora. I tillegg har prosjektleder hatt orientering og undervisning om LCP på hvert av de 25 sykehjem som har deltatt i prosjektet. Det er kun et sykehjem hvor tilsynslegen/e ikke har deltatt i den lokale tverrfaglige LCP undervisning. Ved få unntak har alle legene vist positivt engasjement og interesse for å bruke tiltaksplanen.

6 I oppfølgingsmøtene forteller sykepleierne som hovedregel at det er en utfordring å få tilstrekkelig kontakt med lege for iverksetting og medisinsk oppfølging ved ønsket oppstart av LCP på den enkelte pasient. Prosjektet avdekker et behov for en mer omfattende og strukturert opplæring og oppfølging av legefunksjonen knyttet til døende pasienter generelt og LCP spesielt. Særlig gjelder dette tilgjengelighet fra fastleger i tilrettelegging for forventet og ønsket hjemmedød. Hjemmesykepleien har flere ganger formidlet at de er klar, men at legen ikke er tilstrekkelig tilgjengelig for å kunne gjøre både pasient, pårørende og hjemmesykepleien trygge på den medisiniske oppfølgingen. I de 5 tilfeller hvor LCP har vært brukt i hjemmet, har tilbakemeldinger vært at tiltaksplanen er et godt verktøy og legene har hatt et godt samarbeid med hjemmesykepleien. Prosjektleder får i form av et strukturert tilbud om oppfølging på brukerstedene, et signal på at personalet både i sykehjem og hjemmesykepleien har behov for råd og veiledning på hvordan de i forkant og underveis, kan forholde seg slik at LCP planen blir brukt på riktig måte. Dokumentasjonsverktøy Papirversjon og mål om elektronisk versjon: LCP blir pr i dag brukt kun i papirversjon, uavhengig om det er på sykehjem, hjemmesykepleien eller sykehus. Det er et mål at det skal utarbeides en elektronisk versjon som dokumentasjonsverktøy ved bruk av LCP. Det arbeides aktivt både lokalt og internasjonalt for å utarbeide en elektronsk versjon som kan tilpasses ulike eksisterende elektroniske pasientjournaler. På et sykehjem (Løvåsen sykehjem) er det i samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling Vest, et pågående arbeid med dette. Den elektroniske LCP journalen skal i løpet av de første måneder i 2012 prøves ut på sykehjemmet. Erfaringer fra prosjektleders hospiteringsopphold i Stockholm vil også kunne bidra til innspill for en elektronisk versjon. Også i Nederland pågår det nå en omfattende utprøving av en elektronisk versjon hvor målet er at den skal kunne anvendes internasjonalt. Tilbakemeldinger under oppfølgingen har vist at språket i selve tiltaksplanen har vært noe uklart og derfor på flere brukersteder skapt usikkerhet i starten i forhold til dokumentasjonen. Dette begrunnes først og fremst i at den norske oversettelsen fra engelsk ikke er optimal for mange ute i tjenesten, og skaper noe usikkerhet. Det er derfor i prosjektet utarbeidet en enkel prosedyre på hvordan man både skal bruke planen og hvordan man best mulig skal dokumentere i den. Alle som har tatt prosedyren i bruk melder at det er en god hjelp når LCP brukes. Prosjekt: Videreutvikling og spredning av LCP FASE 2 Satsingsområder og mål for neste år 2012 /overførte midler tildelt i 2011: Tildelte midler innebærer 1 prosjektleder stilling i 50% ut A: Prosjektet ser seg ferdig med fase1(tilskudd for 2010) og er nå startet med fase 2 ( tilskudd for 2011) Det arbeides med å utvide nye pilotsteder i hjemmesykepleien samtidig som personalet følges tettere opp på de stedene som er i gang. En ønsker å tilegne seg mer erfaring med bruk av LCP i hjemmesykepleien. Dette innbærer også å øke og bevisstgjøre kompetansen hos hjemmesykepleien på palliativ omsorg de siste levedager. Det er behov for at prosjektleder fortløpende holder undervisning m/ veiledning til alle personalgrupper i hjemmesykepleien. Flere grupper i hjemmesykepleien er nå registrert inn som pilotsteder.

7 Flere sykehjem ønsker også en hjelp til å komme i gang med og videreføre refleksjonsgrupper (veiledning) for personalet knyttet til bruk av LCP. B: Videre implementering: Erfaringer fra prosjektet har direkte bidratt til at Etaten for alders- og sykehjem også vil at aldershjemmene i Bergen kommune skal implementere LCP. Prosjektet er i fase 2 gang med å starte denne implementeringsprosessen. C: Pårørende/ etterlattearbeid. Ved samtaler med personalet i etterkant av et dødsfall, viser det seg at rutiner som tilsvarer del 3 i LCP planen (hvilke prosedyrer og planer tjenestestedet har for å følge opp etterlatte), mange steder er mangelfulle. Da ivaretakelse av pårørende og etterlatte er vektlagt som en viktig del av en god palliativ omsorg er dette et arbeid som det må legges mer ressurser og som prosjektet vil ha fokus på i fase 2. D: Fortsettelse i formidling av informasjon/ kunnskap om LCP: Bergens Tidende og Bergenseren (Bergen kommune sin lokal informasjons avis til alle innbyggerne) har i januar-12 hatt dekning om prosjektet og intervju fra flere sykehjem knyttet til implementering av LCP i Bergen kommune. Flere kommuner både i Hordaland og andre deler av landet har tatt kontakt for å tilegne seg kunnskap om de erfaringer som er gjort så langt i prosjektet og for å få hjelp til å starte opp implementering av LCP på eget brukersted. Fylker og kommuner som har tatt kontakt er bla, Oppland, Gjerdrum, Stord, Fusa, Os, Granvin, Kvinnherad, Osterøy, Vaksdal og Askøy. Det er utarbeidet abstrakt og poster som ble presentert på den 15. Landskonferanse for kreftsykepleie i Trondheim oktober-11. I mars 2012 skal prosjektet bidra med en muntlig presentasjon og poster om LCP- prosjektet på Landskonferansen for fagsykepleier i Geriatri og Demens i Trondheim. Det søkes også om å få presentere prosjektet på landskonferansen i palliasjon- om utfordringer ved livets slutt i Oslo september E: Hvordan samarbeide sykehus og fastlege/tilsynslege? Når pasienten ikke er på sykehus og det er klargjort at det er fastlegen/tilsynslegen som har det medisinske ansvar for pasienten, er Sunniva Senter (Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass), tilgjengelig for helsepersonell i kommunehelsetjenesten, for å gi råd og veiledning knyttet til lindrende behandling og bruk av LCP. Bruk av LCP bidrar ikke alene til å gi den trygghet som er nødvendig for å kunne planlegge en god hjemmedød. Erfaringer i prosjektet tilsier at det er behov for å arbeide videre med å klargjøre i god tid før pasienten er døende hvem som til enhver tid har det medisinske hovedansvaret og hvem som følger opp pasienten hjemme. Et godt samarbeid mellom fastlege og hjemmesykepleien er sentral. Hjemmesykepleien formidler at dersom de og pårørende føler seg trygge på at legen er tilgjengelig så kan det i flere tilfeller planlegges hjemmedød der pasienten ønsker det. Det er antatt at hver fastlege vil ha 1-2 pas hvert år hvor dette er aktuelt. For at flere leger skal oppleve å ha nok kunnskap og faglig backup til å ivareta en god behandling/omsorg til den døende pasienten og de pårørende, vil det være behov for omfattende undervisning og opplæring knyttet både til palliasjon og bruk av LCP. Dette vil være et omfattende arbeid som prosjektet har et ønske om å arbeide videre med.

8 F: Evaluering: Erfaringsgrunnlaget i bruk av LCP på de ulike tjenestestedene er foreløpig noe ulikt da bruk av verktøyet i fase 1 varierer fra 2mnd-11mnd. For å få et likt tidsperspektiv i evalueringsgrunnlaget, vil prosjektleder i fase 2 følge opp alle tjenestesteder som har deltatt i prosjektet i ca 8 mnd etter start med bruk av LCP. Når det foreligger et likt tidsperspektiv på å kunne evaluere bruk av LCP i de ulike kommuner, vil det bli mulig å sammenligne bruk av LCP som verktøy i stor og mindre kommuner.

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012)

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Senter for omsorgsforskning,vest PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

SLUTTRAPPORT ( 2011 2013)

SLUTTRAPPORT ( 2011 2013) SLUTTRAPPORT ( 2011 2013) Senter for omsorgsforskning,vest Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011) Saksnr: 201011659-2 Saksbehandler: SØTEI Delarkiv: SARK-43 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Årstad hjemmesykepleie sone Solheim Postboks 7715 5020 Bergen Telefon 55 56

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Palliativ plan Praktisk bruk

Palliativ plan Praktisk bruk Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen, 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 Oktober 2013: Samarbeidsmøte med LCP prosjektleder og leder av utviklingssenteret i Songdalen November 2013: Møter og informasjon om LCP prosjektet

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME BAKGRUNN INNFØRING AV PALLIATIV PLAN Kompetansehevende prosjekt i eigen kommune Samarbeid og oppretting

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett) Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET 31.05.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Implementering: å omsette en plan for endring fra tanke til virkelighet. Først når endringene oppfattes

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland HORDALAND FYLKE Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland Kari Sunnevåg Leder USHT Hordaland, MPA CBS Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Brukernes helsetjeneste Hovedmål i det nye regelverket

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

HORDALAND FYLKE. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

HORDALAND FYLKE. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland HORDALAND FYLKE Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland Pådriver for kunnskap og kvalitet Bergen kommune er vertskommune Senter for omsorgsforskning har veiledningsansvar for USHT

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen Helsetorgmodellen Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen 1 2 3 4 Haugesund sjukehus, Haugland og Karmøy DPS, HSH (kampus Haugesund), Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Søke og rapportere om tilskudd

Søke og rapportere om tilskudd Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hvem kan søke Kontakt Kommuner. sjur.bjornar.hanssen@hels Beløp dir.no 16 mill. kroner i 2017 tlf. 24 16 38 46 Referanse Siw.Helene.Myhrer@helse

Detaljer

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag PROSJEKTRAPPORT Lindrende behandling i omsorg og velferd, Verdal kommune PROSJEKTNAVN Trude Østduun/Kristmar Selseth PROSJEKTLEDER trude.ostduun@verdal.kommune.no kristmar.selseth@verdal.kommune.no 74048

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder

Detaljer

Utvikling gjennom kunnskap

Utvikling gjennom kunnskap Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Bergen

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

AMUHOS /13. Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg. Omorganisering av legetjenesten på sykehjem ESARK Hva saken gjelder:

AMUHOS /13. Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg. Omorganisering av legetjenesten på sykehjem ESARK Hva saken gjelder: AMUHOS /13 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg Omorganisering av legetjenesten på sykehjem RIBE ESARK-03-201202010-53 Hva saken gjelder: Sykehjemslegene ble i 2008 overført til Helsevernetaten.

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer