Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen

Transkript

1 Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen Gry Buhaug, enhetskoordinator / spes.sykepleier i palliasjon gry.r.buhaug@vestreviken.no

2 Ressurssykepleiernettverk - historie ROLS 1985 Rådgivende organ for omsorg ved livets slutt nettverk på sykehuset i Drammen, samt kontaktpersoner i kommuner. Avviklet des Palliativ enhet overtar rollen. Kontaktsykepleiernettverk i regi av Kreftforeningen Godt forankret med samarbeidsavtaler med alle kommuner og sykehus i Buskerud, siste fra Omsorgsrådet i Buskerud Regionale konferanser i Drammen, Kongsberg, Ringerike Årlig fagseminar

3 Ressurssykepleiernettverk - historie Palliativ enhet opprettet i Drammen i 2007 Ansvar for kompetansenettverk i Buskerud formalisering og drift, nettverksliste, årlig fagdag, Seminar januar 2007 på Strømsgodset menighetssenter Gruppearbeid; formalisering og forankring nettverk Dannet en arbeidsgruppe med ressurser fra de 3 sykehusene, 1. linjetjenesten, Kreftforeningen og KSLB Arbeidsgruppen møttes ca 2 ganger årlig for fremdrift av formalisering, samt arrangering av fagdag

4 Ressurssykepleiernettverk - bakgrunn Standard for Palliasjon (2004) NFPM NOU 2005:3 har fokus på en sammenhengende helsetjeneste. Anbefaler å bygge nettverk for å styrke samhandlingskompetanse St.meld.nr 47 (2009). Rett behandling på rett sted til rett tid Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg (2010) gir også anbefalinger om nettverksarbeid

5 Ressurssykepleiernettverk innen palliasjon og kreftomsorg Melding St. 29. Morgendagens omsorg kap De regionale sentre for palliasjon i spesialisthelsetjenesten skal bygge opp og spre kompetanse i lindrende behandling i regionen. Sammen med de palliative sentrene på sykehus i regionen har de også ansvar for tverrfaglige kompetansenettverk innenfor lindrende behandling i sitt opptaksområde, og skal ivareta kontinuiteten i pleie- og omsorgstilbudet til palliative pasienter og spre kompetanse i kommunene.

6 Samhandling Regionalt palliativt senter 3. linje Forskning og klinisk aktivitet Sykehusets avd. Palliativt senter i sykehus 2. linje palliativt team + poliklinikk palliativ enhet Kompetansenettverk av ressurssykepleiere+ kreftkoordinatorer Kommunene i foretaksområdet 1. linje Fastlegen og Sykehjem hjemmetjenestene Palliativ enhet i sykehjem

7 Palliative tiltak i Vestre Viken Palliativt team, Bærum sykehus Palliativ enhet, Drammen sykehus Palliativ enhet, Kongsberg sykehus Palliativt team, Ringerike sykehus Lindrende enheter i; Asker, Bærum, Drammen, Lier, Røyken, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Kongsberg og Ringerike Ressurssykepleiernettverk

8 Ressurssykepleiernettverket dekker: Sykehus; mange diagnosegrupper kreft, hjerte, lunge, nevrologi + + Hjemmetjenesten + boliger for eldre, demente, psyk.utviklingshemmede Sykehjem lindrende enheter, langtids / geriatri, demens Kreftkoordinatorer kreft; forebyggende kurasjon palliasjon

9 Ressurssykepleiernettverk Reetablering formalisering 2010 Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud (USH); Ål bu- og behandlingssenter + Palliative enhet DS fikk prosjektmidler 2009/2010 Formalisering av nettverk, og medikamentskrin Prosjektlederstilling 30 % + 20 % fra palliativ Opprettet styringsgruppe Opprettet driftsgruppe Etter modell fra Helse Vest Vestre Viken ble opprettet, inkluderte Asker og Bærum

10 NETTVERKSKART Styringsgruppe Driftsgruppen Kongsberg regionen Palliativ enhet, Kongsberg sykehus Drammen regionen Palliativ enhet, Drammen sykehus Ringerike/ Hallingdal reg. Palliativ enhet, Ringerike sykehus Asker og Bærum regionen Palliativ enhet, Bærum sykehus Kongsberg Nore og Uvdal Rollag Flesberg Sigdal Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Øvre Eiker Hallingdal sjukestugu Ringerike Modum Hole Krødsherad Flå, Nes Gol, Ål Hol, Hemsedal Asker Bærum Jevnaker (Sør Aurdal)

11 Styringsgruppen 4 kommuner: Pleie og omsorgssjefer Liten kommune m/utviklinssenter for sykehjem, Ål kommune Middels kommune - Øvre Eiker Stor kommune - Drammen Fra Akershus - Asker HIBU, høyskolen i Buskerud Fylkesmannen Kompetansesenteret, HSØ - Ullevål Kreftforeningen Samhandlingssjef i Vestre Viken, Drammen sykehus Leder i driftsgruppen Ledelsesforankring, avtaler, oppfølging driftsgruppe, planarbeid møtes x 2 pr år Evaluert: ønsker å forsette

12 Driftsgruppen 4 sykehus; representant fra 4 palliativt team 4 kommuner; representant fra hver lokalregion, hjemmetjeneste og lindrende enhet Kreftforeningen Gjennomfører kurs Felles retningslinjer Styrker fellesskap i hele helseforetaket Møtes ca 6 x pr år

13 Reetablering formalisering 2010 Viktige dokumenter godkjent av styringsgruppen Dokumentmaler fra HSØ (basert på Telemark) tilpasset lokal bruk Intensjonsavtale Funksjonsbeskrivelse for ressurssykepleierne Kompetanseplan og introduksjonskurs

14 Skulle sendes til 26 kommuner Intensjonsavtalen Drahjelp fra Vestregionen kommunehelsesamarbeid Sendt til alle rådmenn Undertegnet av alle 26 kommuner og helseforetaksdirektør for de 4 sykehusene Nye prosesser i flere kommuner Ledelsesforankret, under samhandling

15 Intensjonsavtalen sier noe om: Formål Ressurssykepleier Ansvar og myndighet Forpliktelser Intensjonsavtalen Forpliktelser ressurssykepleier: Fungere som ressurs, jmf Funksjonsbeskrivelse Delta på samlinger for ressurssykepleierne Planlegge arbeidet i samråd med nærmeste leder

16 Funksjonsbeskrivelsen Definerer funksjon til ressurssykepleier Jevnlige møter med leder Utvikle kompetansen innen palliasjon og kreftomsorg Organisering av tjenestetilbudet Veileder og rådgiver for kollegaer, formidler nyheter Koordinator - IP Innfører felles rutiner for samhandling Holde internundervisning Informasjonsperm - eller nettsted

17 Funksjon Modig Utfordrer seg selv Klinisk, veilede, undervise, stå opp for rolle Tydelig Hvilken rolle har du, mandat Hvem er du, hva vil du, hva skal til, struktur Forventninger? Gir ansvar; eget være, vær konkret, hva er viktig for meg, hva kan jeg bidra med, oppnå? Rammene ligger der.

18 Funksjon Stolt Jeg kan Klinisk, veilede, undervise, være spesialist Balansere asymmetrisk forhold Ta mye - liten plass? Vær raus Aksept av forskjellighet Kultur - endringer begynner med oss selv Kunnskaper, holdninger etikk, rollemodell

19 Kompetanseplan Sier noe om: Introduksjonskurs, 3 dager, ved flere enn 10 nye Felles samlinger med ledere ½ - 1 dag Lokale nettverksamlinger x 2 pr år Åpen tverrfaglig samling x 1 pr år Hospitering Kompetansenivå B nivå. Anbefalt litteratur Definerte tema gjennomgått innen 3 år

20 Introduksjonskurs Dag 1: Historikk Palliasjon Funksjon Samhandling planer IP LCP ESAS Smerte Kvalme Forstoppelse Angst uro - delir

21 Introduksjonskurs Dag 2: Møte med pårørende Den gode / vanskelig samtalen Åndelige og eksistensielle utfordringer Barn og unge pårørende Økonomi og rettigheter Symptomlindring ved livets slutt - medikamentskrin

22 Introduksjonskurs Dag 3: Kombinert med åpen fagdag Ernæringsvansker og tiltak ved alvorlig sykdom og hos eldre Kakeksi Parenteral ernæring og væskebehandling palliasjon Seksualitet og alvorlig sykdom Bivirkninger ved kreftbehandling stråling, cellegift Munntørrhet og andre plager i munnhule

23 Ressurssykepleiersamlinger dager - oppstart nettverk - introduksjonskurs; for alle 1 dag - dag 3 av introduksjonskurset; for alle dager - Dag 1: medikamentskrin m/leger + ledere - Dag 2: formidlingskunst - hvordan formidle.. - lokale nettverkskonferanser, tema: Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten, nye ESAS-r, LCP, medikamentskrin, 1 dag - livslyst, fatigue, medikamentskrin, humor dager intro.kurs, derav 1 åpen samlingsdag 2 dager - inkludert leger!? og ledere

24 Ressurssykepleiernettverk Felles nettside: Nyhetsbrev Prosjekter; Medikamentskrin Visjon: Felles brosjyre? Felles logo? Refleksjonsgrupper?

25 Sammenhengende behandlingskjede? Ressurssykepleier / kreftsykepleier / kreftkontakt / kreftkoordinator Frigitt tid / stilling for noen Kontaktrollen Nyttig med tidlig kontakt sikkerhetsnett for pas./pårørende Kontakt mellom nivåene Nettverksliste er et verktøy Bruke hverandre til å drøfte problemstilinger Mer enn kreftomsorg. Palliasjon er uavhengig av diagnose!

26 Implementering av Medikamentskrin Et prosjektarbeid ved Ål kommune, USH og Palliativ enhet, Drammen sykehus, VV v/ Gry Buhaug og Liss Mette Johnsrud, palliativ spesialsykepleiere Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken

27 Prosjekt; Ål USS + Palliativ enhet, Drammen Formalisering av nettverk Medikamentskrin: Utvikling av retningslinjer for bruk av Medikamentskrin i Vestre Viken Basert på Helse Vest sitt Medikamentskrin Involvert: Drammen ger.kompetansesenter - Lindrende Praksiskonsulenter (fastleger) Styringsgruppe og driftsgruppe nettverk Palliativt team Bærum KSLB-HSØ Revidert juni 2012

28 2012 Godkjent for satsning Samling for ressurssykepleiere, ledere og fastleger på Sundvolden mai tilstede ( spl) Ronny Dalane og Eva Markset Lia fra Telemark Symptomlindring ved livets slutt

29 2012 Ål kommune har fått tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Prosjektet er en videreføring av Medikamentsskrin Implementering i kommunene 2 sykepleiere i 2 x 20 % okt. jan. 2013

30 Hovedmål Styrke kvaliteten på symptomlindringen til den palliative pasient i kommunehelsetjenesten i Buskerud (21 kommuner). Delmål 1. Implementering av Medikamentskrinet som et redskap i symptomlindringen. 2. Spre kunnskap og heve kompetansen innen symptomlindring.

31 Metode Ressurssykepleier plasserer ut Medikamentskrin / boks døgntilgjengelig i kommunen Informerer ledere, fastleger / kommuneoverleger Spørreskjema til ressurssykepleiere i hj.spl. - hva trenger de av støtte videre - hvor langt er de kommet - svarprosent: 15 av 64 ress.spl. i hj.tj. Lokale nettverksamlinger; Kongsbergregionen, Ringeriksregionen / Hallingdal og Asker / Bærum. Drammensregionen i februar 2013

32 Metode Undervisning i enkelte kommuner i Drammensregionen; Røyken, Hurum, Drammen, Nedre Eiker, Lier, Asker. Informasjon til fastleger: Invitasjon til seminar ut til alle kommuneoverleger, til videresending til fastleger PKO nytt + Praksisnytt Undervisningsprogram om symptomlindring til bruk i kommunene, klart snart nå

33 Metode Juni 2012

34 Metode Jan Emne: INFORMASJON OM: Medikamentskrin til symptomlindring av hjemmeboende døende pasienter Viser til artikkel i PKO-nytt nr (se arkiv over PKO nytt.) Medikamentskrin er nå på plass i alle kommuner i Vestre Viken. Kontaktpersoner er resurssykepleiere i kommunen. Se oversikt: Fastlegen er sentral som rekvirent av følgende 4 aktuelle medisiner: Hvordan gjør fastlegene dette rent praktisk? Se: Hvis spørsmål kontakt Magnar Kvitberg, Palliativ enhet, kreftseksjonen Drammen sykehus Direkte telefonnummer /

35 Medikamentskrin For pasienter som skal dø hjemme Et skrin (plastikkboks) er klargjort med sprøyter, opptrekkskanyler, propper, injeksjonstørk, NaCl,Sub-q og plastfilm. Oppbevares der det er god praktisk tilgjengelighet (utstyrslager, medisinrom, sentralt sykehjem) Perm med «Retningslinjer for bruk av medikamentskrin» Medikamenter legges først i når fastlegen har rekvirert de til den enkelte pasient

36 Retningslinjene Retningslinjer for bruk av medikamentskrin for symptomlindring av døende pasienter A) Veileder for rekvisisjon og bruk av medikamentskrin B) Liste over innholdet i Medikamentskrinet C) Vurderinger før bruk av Medikamentskrin D) Ordinasjonsskjema for Medikamentskrin E) Dokumentasjonsskjema for utleverte doser F) Evalueringsskjema etter bruk av Medikamentskrin VEDLEGG De fire viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase med behandlingsalgoritmer / flytskjema for: Smerter, kvalme/oppkast, dyspné (tung pust), surkling i øvre luftveier, terminal uro/angst. Eksempler på utfylte resepter: A-blankett og blå resept. Konverteringstabell for opioider, fra Håndbok i lindrende behandling (Helse Nord, 2012). Veiledning til anleggelse av fastliggende subkutan kanyle. ( Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion Vest). Eksempel på retningslinjer for bruk av Midazolam (Dormicum) innen palliasjon. Utarbeidet av Drammen kommune, Lindrende enhet, 2010, revidert 2012.

37 Medikamentskrin For har rekvirert de til den enkelte pasient 1 mg til gamle/skrøplige, ellers start med 2-2,5 mg inntil x 1 / 30 min (titrering) Glycopyrrolate (glykopyrrolat, antikolinergikum 1,8 mg

38 A Veiledning for rekvisisjon og bruk av Medikamentskrin for symptomlindring til døende pasienter Medikamentskrinet er primært tenkt for pasienter som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Før Medikamentskrinet tas i bruk, møtes pasienten, pårørende, behandlingsansvarlig lege og ansvarlig sykepleier for å avklare forventninger og legge en plan for videre forløp. Lege eller ansvarlig sykepleier tar initiativ til møtet og gjør en felles vurdering der pasientens ønsker og behov er retningsgivende for behandlingen som gis (Se: Vurdering før bruk (C). Pasientens fastlege står ansvarlig for ordinasjon og rekvirering av de fire sentrale medikamentene som skal følge med Medikamentskrinet. Legen skriver resepter, fakser eller får de levert til nærmeste apotek (se Vedlegg 2) og avtaler nærmere hvem som henter medikamentene på apoteket, eventuell leveringsmåte.

39 Veiledning for rekvisisjon og bruk av Medikamentskrin for symptomlindring til døende pasienter Ordinasjonsskjema (D) med underskrift skal foreligge fra lege i form av et skriftlig dokument før Medikamentskrinet tas i bruk. Hjemmesykepleien henter Medikamentskrinet der det er utplassert i kommunen og tar det med til pasientens hjem, sammen med aktuelle medikamenter. Ressurssykepleier / sykepleier i kommunen skal ha rollen som koordinator. Sykepleier administrerer medikamentene, etter ordinasjon fra legen. Ved forventet hjemmedød kan fastlege kontakte Palliativt team ved nærmeste sykehus som vil være tilgjengelig for konsultasjon. Dersom kommunen har en lindrende enhet ved et sykehjem er det en fordel at enheten kjenner pasienten, for eventuelt konsultasjon.

40 Veiledning for rekvisisjon og bruk av Medikamentskrin for symptomlindring til døende pasienter Etter bruk leveres Medikamentskrinet tilbake der det er utlånt fra. Dersom det er medikamenter igjen som ikke er benyttet, anbefales det at hjemmesykepleien tar ansvar for å destruere disse. Skrinet klargjøres for ny bruk av enheten som har ansvaret for oppbevaring og utlån av skrinet. På sykehjem kan behandlingsanbefalingene benyttes, men tilsynslegen har behandlingsansvar. Medikamentene bør finnes på sykehjemmets medisinlager. Evalueringsskjema er et viktig ledd i kvalitetssikringen av tilbudet og fylles ut av behandlende lege og sykepleier. Kopi av evalueringsskjema sendes: Palliativ enhet, Drammen sykehus. Ordningen evalueres etter et år.

41 C Vurderinger før bruk av medikamentskrin For å ivareta de behovene som den døende pasienten har, er det viktig å diagnostisere at pasienten er døende: Beskriv behov for tiltak/endring/observasjon: Er pasienten døende? Pasientens fastlege, navn og tlf.nr:. Er pasientens fastlege tilgjengelig for hjembesøk? Kan fastlegen ringes utover kontortid?.. Evt. annen lege tilgjengelig.. Har pasienten Åpen retur?... Til hvilken avdeling?... Er pasienten henvist Palliativ enhet ved behandlende sykehus? Er pasienten kjent ved kommunens Lindrende enhet? Er det et ønske fra pasienten å avslutte livet i hjemmet? Er pasienten informert om sin situasjon? Er nære pårørende informert og inneforstått med situasjonen? Er ressurssykepleier i sonen / enheten kontaktet?

42 Vurderinger før bruk av medikamentskrin Er det avklart og lagt til rette for at hjemmesykepleien har ansvarlig sykepleier i hjemmet for administrering og oppfølging av medikamentbehandling fra Medikamentskrinet? (Vedlegg 3) Har de fått opplæring/ hvordan planlegges opplæringen? Åndelig / eksistensielle behov: Er det gitt anledning til å snakke om eksistensielle/åndelige behov? Er det behov for samtale med prest eller annen åndelig leder?

43 Vurderinger før bruk av medikamentskrin Avslutt eller still spørsmål ved alle tiltak som ikke bidrar til økt livskvalitet. Hva gir god lindring for denne pasienten? Får pasienten livsforlengende behandling? Hvis ja: Er det drøftet om det skal avsluttes? Er det medikamenter som kan seponeres? Er nytten av antibiotika, væske, ernæring, O2 o.a drøftet? Symptomlindring: Har pasienten smerter? Er pasienten kvalm/kaster opp/brekninger? Er det fare for blødninger? Har pasienten dyspnoe (tung pust)? Munntørrhet? Har pasienten surkling i øvre luftveier? Er det fare for lungeødem? Har pasienten terminal uro/angst? Urinretensjon? Kateter v/behov

44 Vurderinger før bruk av medikamentskrin Ved akutte symptomatiske endringer ved avslutningen av livet, ligger utfordringene i å være forberedt og i forkant av forventede hendelser: God planlegging rundt pasienten God organisering Godt samarbeid Tverrfaglighet Signatur: Behandlende lege Hjemmesykepleien

45 Evalueringsskjema 13. Kommentarer vedrørende medikamentskrin / utstyr / samarbeid. Beskriv: 1) Samarbeid med fastlege og hj.spl. var ikke optimalt 2) Det har fungert veldig bra 3) Fungerte godt med Morfin/Skopolamin. Fastlege var trygg på det, og ville bruke det. 4) Det fungerte godt, og det opplevdes bra å være ute i god tid og ha mulighet til å gi god lindring hjemme. 5) Alt fungerte bra og pasient var godt lindret og fornøyd. 6) Samarbeid med ressurssykepleier og fastlege fungerte dårlig. Fastlege hadde ikke hørt om dette og var veldig skeptisk, selv etter flere runder med informasjon. Pårørende var veldig godt fornøyde med skrinet. Det gir en ekstra trygghet og vi vet hva som kan tilbys pas. Det er lettere å etterkomme ønske om å dø hjemme. 7) Alt foregikk rolig og både personell og pårørende spesielt var glade for at medikamenter i backup ved behov. Samarbeid med fastlege fungerte godt.

46 Videre utfordringer Ressurssykepleiere gjennomfører årlig et undervisningsopplegg for andre helsepersonell Samhandling i nettverket for økt kunnskap og opprettholdelse av fokus Nytt spørreskjema høsten evaluering