Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

Transkript

1 Sluttrapport for prosjekt Samarbeid gir resultat Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn, hensikt og mål OPPSUMMERING OG DOKUMENTASJON AV RESULTAT FRA PROSJEKTÅRET Formalisering av Nettverk innen palliasjon og kreftomsorg Etablering av styringsgruppe og driftsgruppe Strukturelle endringer kart og terreng Undervisning og informasjon om utviklingen i prosjektet Kompetanseheving innen nettverket Møteplasser for modellutveksling og kompetanseheving i Hallingdal Medikamentskrin EVALUERING AV PROSJEKTFORLØPET Betydningen av midler fra Helsedirektoratet Samarbeid gir resultat utfordringer Betydningen av konkrete tiltak og mål og kunne reorganisere Kompetanseheving og endringsarbeid Utfordringer knyttet til strukturelle endringer Arbeid med retningslinjer for bruk av Medikamentskrin Å få ut informasjon Planer for videreføring AVSLUTNING 15 REFERANSER

3 VEDLEGG: 1. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg 2. Opprinnelig handlingsplan for prosjektåret Sluttrapport for handlingsplan for prosjektåret Kompetanseplan for Nettverket av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Vestre Viken helseområde 5. Evaluering av kurs Retningslinjer for bruk av Medikamentskrin

4 1.1 Prosjektets bakgrunn, hensikt og mål 1. INNLEDNING Ål kommune fikk i mars 2008 tildelt ansvaret for å drive Undervisningssjukeheimen (USH) i Buskerud. Alle satelittundervisningssykehjem har en særskilt oppgave knyttet til nettverksbygging i egen kommune og eget fylke, med fokus på den eldre pasient i livets sluttfase. Med bakgrunn i midler fra Helsedirektoratet, opprettet USH i Buskerud i 2009/2010 en prosjektlederstilling innen lindrende omsorg der nettverksbygging og kompetanseutvikling stod sentralt. Stillingen skulle bidra til: Kompetansehevende tiltak, som kurs og seminar, samt etablere møtesteder som kunne bidra til modellutveksling og kompetanseheving. Videreutvikle eksisterende fagnettverk i nært samarbeid med Palliativ enhet, Drammen sykehus og Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) i Helse Sør-Øst. Formalisere nettverkssamarbeid med de andre kommunene i Buskerud og spesialisthelsetjenesten, ved intensjonsavtaler og funksjonsbeskrivelser. Starte utprøving/opplæring i bruk av Medikamentskrin i Buskerud. Prosjektet var forankret i Ål kommune, USH i Buskerud sammen med de 6 Hallingdalskommunene. Prosjektlederen var i tillegg ansatt ved Palliative enhet, Drammen sykehus i en 20 % stilling. USH, og Palliativ enhet, Drammen sykehus har samarbeidet med støtte fra Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) i Helse Sør-Øst. Målet for dette samarbeidet var å videreutvikle eksisterende fagnettverk av Ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Vestre Viken helseområde. Pasienter innen palliasjon (lindrende behandling, pleie og omsorg) og kreftomsorg har sammensatte behov, kompliserte behandlingsforløp og følges opp av ulike aktører. Det er viktig å bygge opp kompetansen der pasienten er, og legge til rette for god omsorg på best mulig omsorgsnivå. Hensikten med nettverket er å ha sykepleiere med særlig kompetanse innen kartlegging, behandling og organisering. Ressurssykepleierne i nettverket vil bidra til å spre grunnleggende kunnskap innen palliasjon og kreftomsorg, ferdigheter og holdninger til fagmiljøet rundt seg. Hun/han vil også bidra til å løfte frem ulik type kompetanse som finnes i kommunen eller foretaket, samt være en koordinator opp mot sykehus, eventuelt palliativt team. Sammen med fastlegen, eventuelt teamet, vil han/hun være en brobygger i sykdomsforløpet og en støtte for pasient og pårørende. 1

5 Konkret kompetanseheving i prosjektåret har skjedd gjennom kurs, ved formalisering av ressurssykepleiernettverket, ved opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter, samt bruk av Medikamentskrin. Siden dette var et felles prosjekt mellom USH og Palliativ enhet i Drammen, var det viktig å arbeide frem et felles dokument Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg (Vedlegg 1), som skal gjelde for hele Buskerud (Vestre viken helseområde). Det ble i tillegg skrevet en handlingsplan for prosjektåret og nå en sluttrapport for samme handlingsplan (Vedlegg 2, 3) slik at det har vært mulig å se hva vi har ønsket å gjøre, og evaluert arbeidet underveis. 2

6 2.0 OPPSUMMERING OG DOKUMENTASJON AV RESULTATET FRA PROSJEKTÅRET Formalisering av Nettverk innen palliasjon og kreftomsorg I Buskerud har det gjennom mange år vært et nettverk av kontaktsykepleiere innen kreftomsorg. Kreftforeningen hadde, siden etableringen i 1994, opparbeidet et nettverk som var godt forankret i alle kommuner, i alle soner og sykehjem, samt på sengeposter ved sykehusene. Den siste avtalen mellom sykehus og kommuner var i I dag har Palliativ enhet ved Drammen sykehus overtatt ansvaret for driften, og holdt taket i det eksisterende nettverket, men det har manglet intensjonsavtaler og funksjonsbeskrivelser som kan bidra til gode arbeidsvilkår og legitimitet for ressurssykepleiere, forvaltningsmessig forankring og god samhandling. 2.2 Etablering av styringsgruppe og driftsgruppe Det er nå etablert en styringsgruppe som er ledelsesforankret på et høyt nivå med representanter fra liten, stor og mellomstor kommune, Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud (USH), Samhandlingsdirektør VVHF, Fylkesmannen, Kreftforeningen, Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB), Helse Sør-Øst, samt Høgskolen i Buskerud. Leder for driftsgruppen i nettverket sitter i styringsgruppen og representerer Palliativ enhet, Drammen sykehus. Syringsgruppens mandat er å formalisere ressurssykepleiernettverket og utarbeide avtaler mellom Vestre Viken HF og kommuner i kommunehelsesamarbeidet, Vestregionen. Styringsgruppen har oppnevnt en driftsgruppe. Videre arbeid for styringsgruppen er revisjon og å følge opp driftsgruppens arbeid. Den er oppnevnt for 2 år, behovet for videreføring vil da evalueres. Det har eksistert en arbeidsgruppe for nettverket fra 2007 med representanter for ressurssykepleiere i sykehjem, på sykehus og ved lindrende enheter. Men formelt ble driftsgruppen nyopprettet i november 2010 med en representant for hver av de fire sykehusenes palliative enheter og en representant fra primærhelsetjenesten fra hver region fra sykehusenes samarbeidskommuner, samt Kreftforeningen. Deres arbeidsoppgaver er å bidra til et godt samarbeid, praktisk drift og planarbeid. Videre bidra til kompetanseutvikling, felles faglige retningslinjer, prosedyrer og felles samlinger. Leder for driftsgruppen rapporterer til styringsgruppen. 3

7 Styret ble fremlagt forslag til intensjonsavtale og funksjonsbeskrivelse, samt kompetanseplan for nettverket på første møte i september -10. Det ble arbeidet videre med endringer og dokumentene ble vedtatt november Avtalen er nå (januar -11) til vurdering hos jurist hos Fylkesmannen. Vi kjenner ikke til at dette er gjort for lignende avtaler rundt nettverksarbeid. Tilbakemeldingen herfra blir derfor nyttig for lignende formaliseringer ellers i landet. Når den er vurdert sendes den til administrerende direktør i Vestre Viken HF for underskrift, før den sendes ut til alle kommuner i kommunehelsesamarbeidet Vestregionen, via rådmenn. 2.3 Strukturelle endringer kart og terreng Siden 2008, da Palliativ enhet ved Drammen sykehus la planer for nettverksarbeid, har det skjedd en omorganisering. De tidligere sykehusforetakene i Buskerud: Kongsberg sykehus, Drammen sykehus og Ringerike sykehus med Hallingdal sjukestugu, er slått sammen til Vestre Viken Helseforetak (VVHF), inkludert Sykehuset Asker og Bærum (nå Bærum sykehus). Sistnevnte har hatt en egen styringsgruppe og driftsgruppe for sitt lokale nettverk med ca. 25 ressurssykepleiere. Styringsgruppen mente de måtte inkluderes i nettverket for Vestre Viken helseområde på lik linje med de andre sykehus og kommuner i foretaket. De ble kontaktet høsten- 10 og ønsket å bli inkludert i nettverket. Det nye helseområdet vil også omfatte ikke bare de 21 kommunene i Buskerud, men Svelvik, Sande, Jevnaker, Asker og Bærum. Dette har ført til at vi har tegnet et nytt nettverkskart og antallet ressurssykepleiere på nettverkslistene teller nå ca 120 personer. 2.4 Undervisning og informasjon om utviklingen i prosjektet Prosjektleder har hatt flere presentasjoner om fremdriften innen nettverksarbeid og kombinert dette med kompetanseheving knyttet til symptomlindring av døende pasienter og bruk av Medikamentskrin. Har deltatt på: Ressurssykepleiersamling for Ringerike og Hallingdalsregionen på Ål, 21/4 Erfaringsseminar innen lindrende i Kristiansand, Sogndalen USH, 22/4 Åpen fagdag, 27/4 for hele nettverket i fylket 4

8 Ressurssykepleiersamling, Drammen kommune, 15/6 Ressurssykepleiersamling, Kongsbergregionen, 10/9 Ressurssykepleiersamling, Drammensregionen/ Nedre Buskerud, 27/10 Prosjektleder har hatt flere møter med ressursgruppen innen lindrende behandling på Ål. Vi har samarbeidet gjennom året ved at jeg har deltatt på deres gruppemøter. Her har vi utvekslet erfaringer og utfordringer knyttet til behandling av døende pasienter i nevnte kommune. Vi har også drøftet muligheten for å bruke ESAS mer aktivt, som et nyttig verktøy for å evaluere vårt arbeid. Det har ført til at hjemmesykepleien ønsker et større fokus rundt implementering i det daglige arbeidet. Juni -10 inviterte Kreftforeningen til en samling i Tønsberg. Det handlet om nettverksbygging og erfaringer fra Helse Vest. Sigbjørg Eriksson presenterte evaluering av nettverk i Helse Vest. Det har vært viktig å lære av andres erfaringer innen nettverksarbeid og bruke den kunnskap som allerede er tilgjengelig. Det ble også anledning til å drøfte ulike fremgangsmåter og erfaringer. Prosjektleder har hatt undervisning på en samling med TERMIK i Hallingdal og har hatt en dag med undervisning om lindrende omsorg for 3 ABCgrupper innen Eldreomsorgens ABC, perm Geriatri. 2.5 Kompetanseheving innen nettverket Den 27/4 inviterte vi til åpen fagdag for ressurssykepleiere og helsearbeidere innen palliasjon og kreftomsorg i Buskerud, samt Asker og Bærum. Tema omhandlet kommunikasjon og utfordringer ved å være formidler. Fra Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør- Øst, kom Lotte Rogg og hadde foredrag om Prognoseformidling, viktig og vanskelig. Irmelin Bergh underviste dernest om ESAS - hva betyr svaret? Nina Saastad fra Kreftforening hadde om Empatisk kommunikasjon et verktøy mot slutten av dagen. 130 personer fylte auditoriet ved Drammen sykehus. Vi hadde ikke evalueringsskjemaer denne dagen, men tilbakemeldinger vi har fått i etterkant har vist at dagen var nyttig og det har vært en tydelig etterspørsel etter mer kunnskap om temaet. Ved Drammen sykehus har Palliativ enhet fått forespørsler fra sengepostene om internundervisning hvor de har ønsket utdypende kunnskap om rundt nevnte tema. Bruk av ESAS har også hatt fokus på internundervisning i Hallingdalskommunene. Dette har vært et positivt resultat etter fagdagen. 5

9 Det er utarbeidet en Kompetanseplan for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg (Vedlegg 4). Denne skal bidra til en felles plattform av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Introduksjonskurset, som er en del av planen, var planlagt med et to dagers seminar høsten -10. Vi ønsket å invitere mellomledere en ½ dag for å forankre formaliseringen hos disse, samt styrke legitimitet og funksjon til ressurssykepleiere. Kompetansepakken er siden tenkt å arrangeres jevnlig, for å fange opp nye ressurssykepleiere. Det viste seg at vi måtte utsette det planlagte seminaret for nettverket. Siden styringsgruppen ikke hadde møte før september 10 ble det for kort tid mellom den datoen og oktober, da seminaret var tenkt. Vi mente det var viktig at kommunene skulle få tid i forkant av seminaret til å se på hvordan de ser på ressurssykepleieres funksjon og hva de ønsker for sin kommune/ enhet. Seminaret blir nå den mars Seminaret er planlagt innenfor prosjektets midler og blir et oppstartseminar for et nå større nettverk som inkluderer Asker og Bærum regionen. Målgruppen første dag er ressurssykepleiere og deres nærmeste ledere. Styringsgruppen for nettverket er invitert og den praktiske gjennomføringen skjer i regi av driftsgruppen for nettverket og Palliativ enhet i Drammen. 2.6 Møteplasser for modellutveksling og kompetanseheving i Hallingdal Prosjektlederstillingen skulle også bidra til kompetanseheving innen lindrende omsorg, samt etablere møtesteder for modellutveksling for alle kommunene i Hallingdal. På bakgrunn av dette innledet Undervisningssjukeheimen ved Kari Fossli og prosjektleder, et samarbeid med Hallingforsk hvor vi sammen stod for planlegging og invitasjon til en samling på Ål den 5. og 6. september, der erfaringsutveksling og diskusjon rundt kompetansespredning innen geriatri og sykehjemsmedisin stod i fokus. Vi hadde invitert Eva Markset Lia og Ronny Dalene fra Porsgrunn kommune som har drevet et prosjekt der hensikten er å gi alle tilsynsleger og sykepleiere økt kunnskap om medikamentell behandling av plagsomme symptomer i livets sluttfase. De presenterte anbefalinger som kunne implementeres i de enkelte kommuners kvalitetssystem, noe som vil kunne bidra til lik behandling av døende pasienter, uavhengig av diagnose og behandlingssted. Den 7.september møtte 10 leger fra hele Hallingdal og 12 ledere innen helse- og sosialadministrasjon. 8 september fikk 52 sykepleiere og annet helsepersonell med et spesielt ansvar innen lindrende omsorg det samme kurset (Vedlegg 5). 6

10 Som er videreføring av dette har USH gitt et tilbudt om 1-1,5 times internundervisning til alle sykehjem i Hallingdal. Prosjektleder har vært rundt i alle kommuner i løpet av november / desember Målgruppen var tilsynsleger, sykepleiere og avdelingsledere i sykehjem og hjemmesykepleien. Hensikten var å gjennomgå behandlingsanbefalinger for symptomlindring som ble presentert i september. Målet var også å samtale rundt en eventuell implementering for kommunen/ institusjonen. Videreføringen har vært en møteplass som har gitt mulighet for dialog rundt utfordringer på egen arbeidsplass. Det har vært stor oppslutning rundt disse samlingene, fra 5 til 17 personer. Det er ikke brukt evalueringsskjema i forbindelse med dette. Resultatene vil eventuelt bli synlige etter en tid og kan tidligst evalueres etter et år. 2.7 Medikamentskrin Det har vært et ønske i flere kommuner og ved Palliativ enhet, Drammen sykehus om å ha et skrin i beredskap med sentrale medikamenter som kan gi symptomlindring til pasienter i siste fase av livet som er hjemmeboende. Palliativ enhet ved Drammen sykehus, Lindrende enhet v/ Drammen geriatriske kompetansesenter (DGK) og Undervisningssjukeheimen for Buskerud (USH) har i samarbeid utarbeidet retningslinjer for å kunne ta i bruk et Medikamentskrin. Bakgrunnen for utarbeidelsen er nasjonale føringer og retningslinjer som sier at helsetjenesten skal tilstrebe at pasienten kan få dø der han/hun ønsker det, og legge forholdene til rette for en verdig død. Videre at pasienten skal få lindring av smerter og andre plagsomme symptomer uavhengig av diagnose (Standard for palliasjon, NFPM, 2004; WHO). Kompetansesenter for lindrende behandling (KLB), Helseregion Vest har i samarbeid med Sunniva klinikk utarbeidet et Medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase. Deres erfaringer og dokumentasjon er benyttet med tillatelse og tilpasset bruk i Buskerud (Vestre Viken helseområde). Vi skal gjøre en evaluering etter et år og vil da formidle erfaringene tilbake. Ansvarlig for dette er Palliativ enhet, Drammen sykehus. Medikamentskrinet er primært tenkt for hjemmeboende pasienter. Ved de enkelte sykehjem kan behandlingsanbefalingene benyttes, men tilsynslegen har behandlingsansvar og sykehjemmet står for medikamentene selv. Et Medikamentskrinet inneholder medikamentene: Morfin, Haldol, Midazolam, og Robinul. Disse medikamentene legges ikke i skrinet før 7

11 fastlege har rekvirert de fra nærmeste apotek til den enkelte pasient. Videre innhold er nødvendig utstyr for å administrere medikamenter subkutant. Det vil også ligge ved en perm med Retningslinjer for bruk av Medikamentskrin (Vedlegg 6). Medikamentskrinet for Drammen kommune er utplassert ved Lindrende enhet, DGK. For andre kommuner blir plasseringen der hvor det er best praktisk tilgjengelighet. Dette er avhengig av kommunens øvrige organisering. Hjemmesykepleien i kommunen skal ha rollen som koordinator. De henter Medikamentskrinet der det er utplassert i kommunen og tar det med til pasientens hjem sammen med aktuelle medikamenter. Retningslinjene ble ferdig utarbeidet i desember De er sendt videre for kvalitetssikring innen Vestre Viken HF i januar 11. DGK har i des.2010 sendt de samme retningslinjene til kommunelegen i Drammen, som igjen har sendt de videre til Helsedirektoratet, med kopi til helsetilsynet i Buskerud. Når disse er klare vil retningslinjene kunne tas i bruk. Retningslinjene vil kunne hentes ut av fastleger i fylket og annet helsepersonell fra nettsiden til Palliativ enhet, Drammen sykehus, VVHF og USH i Buskerud. Ressurssykepleiernettverket innen palliasjon og kreftomsorg i Vestre Viken helseområde vil bli godt informert om Medikamentskrinet i 2011 og kan være en ressurs ved innføringen og bruk av skrinet. 8

12 3.0 EVALUERING AV PROSJEKTFORLØPET 3.1 Betydningen av midler fra Helsedirektoratet Uten midlene fra helsedirektoratet i 2009 hadde det ikke blitt noe formalisering av nettverket de nærmeste år. Palliativ enhet i Drammen har i flere år hatt planer for formalisering, men den daglige driften av enheten med begrensede ressurser og tid tilsa ikke at det var mulig. Undervisningssjukeheimen hadde tro på at Samarbeid gir resultat, og kontaktet Palliativ enhet i Drammen i 2009 og et uformelt samarbeid startet. Søknaden til Helsedirektoratet var forankret hos USH i Buskerud, de 6 kommunene i Hallingdal og ved Palliativ enhet, Drammen sykehus med støtte fra Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) i Helse Sør-Øst. Det er nødvendig med avsatte midler som ikke er knyttet/ begrenset til drift, for å kunne gjøre et større ikke-klinisk arbeid. Midlene som blant annet ble benyttet til en prosjektlederstilling førte til at man fikk en ekstra personalressurs som kunne arbeide målrettet med prosjektarbeid/ fagutvikling. Arbeidet har ført til at vi har fått en utvikling av nettverket i Buskerud (Vestre Viken helseområde) som er i tråd med gjeldende nasjonale anbefalinger for nettverksarbeid. Det handler om at noen griper de muligheter som blir tilgjengelige, det handler om prioriteringer, økonomi og ressurser. Hadde ikke USH sett betydningen av en formalisering og betydningen av et felles nettverk innen palliasjon og kreftomsorg og henvendt seg til Palliativ enhet, ville vi ikke fått de resultatene vi ser i dag. 3.2 Samarbeid gir resultat - utfordringer Prosjektets tittel er ikke bare fine ord, men noe som har vært et gjennomgående trekk ved dette prosjektet. Å samarbeide med enkeltpersoner eller grupper har vært svært viktig. Kari Fossli, prosjektkoordinator, USH og Gry Buhaug, enhetskoordinator ved Palliativ enhet i Drammen, har sammen med driftsgruppen for nettverket hatt stor betydning for utviklingen og arbeidet med nettverket av ressurssykepleiere. Vi har benyttet hverandres kontaktnett, kompetanse og perspektiv og det har vært en styrke for prosessen. Kurset i Hallingdal september og samarbeidet med Hallingforsk er et eksempel på hvor viktig det er at alle får samme fagkunnskap og arbeider målrettet med kompetanseheving. Videre er det et ønske om at: Utviklingssenteret (USH) og Hallingforsk fortsetter samarbeidet som er startet 9

13 Vi har bakgrunn for å si at tilsynsleger i Hallingdal ønsker en møteplass for videre samarbeid interkommunalt Samarbeid om felles retningslinjer innen behandling av døende pasienter har betydning for alle faggrupper Gjennom arbeidet med å utarbeide retningslinjer for Medikamentskrinet har samarbeidet med Lindrende avdeling, Drammen geriatriske kompetansesenter hatt stor betydning. Vi har også hatt jevnlige møter med apotek og møte med praksiskonsulenter ved Drammen sykehus som arbeider som fastleger i Drammen kommune. Arbeidet har tatt lenger tid enn forventet for samarbeid krever tid. Det har vært noen møter, mange mail, mange endringer av dokumentet, mange presiseringer og endringer igjen. Allikevel mener vi i ettertid at dette har vært en viktig bruk av tid. En annen utfordring dette året var å finne ut hvordan vi skulle få alle kommuner til å skrive under på avtalene, og om det var noen arenaer vi kunne nå alle kommuner samlet. Dette hadde også vært en kilde til bekymring fordi det var begrenset med ressurser i forhold til å bruke tid til å reise rundt til alle kommuner i fylket, noe som var gjort tidligere. Styret foreslo å kontakte Anne Marit Fuglum som er prosjektleder for kommunehelsesamarbeidet Vestregionen (Vestre Viken). Gry Buhaug og Liss Mette Johnsrud hadde et møte med Anne Marit Fuglum og Turid Kortvedt den hvor vi presenterte hva vi arbeider med og utfordringen med å nå alle kommuner. Anne Marit Fuglum synes arbeidet med ressurssykepleiernettverket var et godt eksempel på god samhandling med en godt gjennomarbeidet plan for arbeidet. Hun ville hjelpe oss videre med å nå kommunene. Denne løsningen på et problem som vi anså som veldig vanskelig løste seg altså ved denne kontakten / samarbeidet. 3.3 Betydningen av konkrete tiltak og mål og kunne reorganisere Vi tror det har vært en suksessfaktor å ha en person som har ansvar for å drive arbeidet med et prosjekt fremover med en konkret plan, et mål og et avgrenset tidsperspektiv. For dette prosjektet mener vi også det har hatt betydning at prosjektlederen har vært ansatt både i 1. og 2. linjetjenesten. Med en fot her og en fot der har det vært avgjørende å ha en handlingsplan og et konkret mål for hva vi ønsket å oppnå sammen. Allikevel er veien mot målet sjelden rett 10

14 og uten hindringer. For å drive prosjektarbeid er det vår erfaring at det er viktig å tåle å leve i de utfordringer/ tilpasninger som har vært nødvendig dette året. Det krever evne til fleksibilitet, tålmodighet og ikke minst evne til å se nye muligheter og nye løsninger når en vei viser seg å ikke føre frem. Å ha støttespillere som har erfaring med hva prosjektarbeid innebærer, som ser deg når du som prosjektleder ikke synes noe går bra, det blir utsettelse av viktige datoer, vanskelig å få kontakt med personer, det går mange timer med arbeid med dokumenter, arbeid som ikke synes men som har betydning, da trenger du noen som og gir deg konstruktive tilbakemeldinger, gir nytt overblikk og hjelper til med å sette arbeidet i perspektiv. Det har vært avgjørende. 3.4 Kompetanseheving og endringsarbeid Innen kompetansehevende tiltak valgte vi å fokusere på å øke kunnskap innen de fire sentrale medikamentene for symptomlindring til døende pasienter. Tanken var at det også kunne kombineres med opplæring rundt bruk av Medikamentskrin, noe vi har arbeidet med retningslinjer for. Terapianbefalingene var konkrete og basert på gjeldende nasjonale retningslinjer for palliasjon og kreftomsorg. Kurset vi inviterte til var opprinnelig planlagt til juni Det var en skuffelse å måtte utsette denne datoen. I ettertid ser vi imidlertid at september var en god måned for å nå så mange som mulig av målgruppen. Ronny Dalene og Eva Markset Lia hadde påpekt at like viktig som å ha kurs for sykepleiere er det at legene har fått den samme undervisningen. Vi valgte derfor å ha et kurs med leger og sykepleiere hver sin dag. Denne modellen for opplæring som Dalene og Markset Lia introduserte gir en reell mulighet for implementering i den enkelte kommunes egne prosedyrer. Sykepleiere beskriver både i den skriftlige evalueringen og ved muntlige tilbakemeldinger at kurset med terapianbefalingene har vært nyttig og konkret og gitt et verktøy i det kliniske arbeidet (Vedlegg 5). Utfordringen for sykepleiere med ny kunnskap kan ofte være at denne kunnskapen ikke er kjent for legen, og at det derfor ikke blir vektlagt i behandlingen av enkeltpasienter som de har felles ansvar for. Videreføringen som ble tilbudt ved at prosjektleder reiste ut til sykehjemmene ble oppfattet som et positivt tiltak. Det var ingen økonomisk utgifter for kommunene knyttet til dette, og bidro til samtale og refleksjon rundt tema lindrende omsorg. 11

15 3.5 Utfordringer knyttet til strukturelle endringer Det har skjedd mange organisatoriske endringer innen Vestre Viken HF (VVHF) siste år. Kartet for kommunehelsesamarbeid i Buskerud er endret fra 21 til 26 kommuner og heter Vestregionen. De tre sykehusene i Buskerud inkluderer nå også Bærum sykehus. Det innebærer at vårt kart også har måttet endres, det vil si at dokumentene har vært under arbeid og redigering hele året. Navnet på nettverket er derfor endret til nettverk for Vestre Viken helseområde. Strukturelle endringer ser det ut til at vi må regne med videre. Det ble derfor lagt inn en tilføyelse i intensjonsavtalen om at den kan revideres ved strukturelle endringer. Nevnte endringer har også ført til at arbeidet med formaliseringen har vært mer krevende enn forventet. Det innebærer at det har vært vanskelig å komme i kontakt med de representantene vi har ønsket skal sitte i styringsgruppen fordi det har vært en stor utskifting og rotasjon i stillinger innen organisasjonen. Etableringen av en styringsgruppe for nettverket av resurssykepleiere var en viktig milepæl i dette prosjektet. Når denne ikke ble etablert før i september, var det stor frustrasjon og bekymring om vi ville nå prosjektets mål innen utgangen av året. Samtidig måtte vi erkjenne at ting tar tid. Vi hadde allikevel arbeidet systematisk med planlegging det første halvåret i prosjektet og ser i ettertid at det dannet et godt fundament for det videre arbeidet med utviklingen av nettverket i helseområdet. Fra september har det gått veldig raskt med den videre formaliseringen. En utfordring som er blitt tydelig gjennom dette er at selv om det er innledet kommunehelsesamarbeid på tvers av fylkesgrenser er ikke de økonomiske grensene like fleksible. Behandlingshjelpemidlene er fortsatt begrenset til hvert fylke noe som gjør at samarbeidet mellom 1. og 2.linjetjenesten er komplisert. Det merkes når en pasient som for eksempel bor i Sande og følges opp ved Palliativ enhet ved Drammen sykehus trenger å låne en smertepumpe. Da må dette gjøres via Tønsberg og kan ikke lånes ut fra Drammen. Dette gjør opplæring og organisering mer tungvint. 3.6 Arbeid med retningslinjer for bruk av Medikamentskrin Det var i utgangspunktet tenkt at Medikamentskrinet i første omgang skulle prøves ut i Hallingdal og Nedre Buskerud. I Drammensregionen planla vi et prøveprosjekt mellom 12

16 Palliativ enhet ved Sykehuset og Lindrende avdeling, DGK. Ved nevnte enhet har de også kompetanse til å kunne gi råd når det oppstår utfordrende pasientsituasjoner som hjemmesykepleien ønsker å drøfte. For kommunene i Hallingdal så vi at retningslinjene for Medikamentskrinet måtte bli noe annerledes. Det er stor forskjell mellom bykommunen Drammen og de mindre kommunene i fylket. Dette førte til at vi så det som hensiktsmessig å arbeide frem retningslinjer som kunne gjelde for store som små kommuner, samt sykehusene i Vestre Viken HF. Det var viktig å presisere at fastlegen er sentral og ansvarlig for pasientens behandling, og derfor en sentral person i bruk av retningslinjene. Samarbeidsmøter med praksiskonsulenter ved Drammen sykehus, som arbeider som fastleger i Drammen kommune gav viktige innspill. De mente fastleger ville være interessert i å ta i bruk et Medikamentskrin dersom retningslinjene var presise og tydelige nok. Derfor er intensjonen nå at retningslinjerer er utformet slik at de blir tilgjengelig for hele Vestre Viken helseområde, for kommuner og sykehus. På denne måten tror vi det også kan ha overføringsverdi for andre. 3.7 Å få ut informasjon Den første uken i februar ble det sendt et informasjonsbrev til alle ressurssykepleiere i Buskerud. Prosjektleder ba om en tilbakemelding i forhold til om de har avsatt tid til å være ressurssykepleier og hvem deres nærmeste leder er. Det kom tre svar av i alt 93 ressurssykepleiere. I informasjonsbrevet ble det opplyst at videre informasjon rundt prosjektet blir lagt ut på internettsiden til Ål kommune, Undervisningssjukeheimen, nettverk lindrende omsorg. Det er vanskelig å si om vi har nådd alle med informasjon. Det kan være en utfordring å få kontakt og vite om alle har mottatt informasjon vi sender. Dette er et viktig poeng som vi ønsker å drøfte videre med ressurssykepleierne under seminaret i mars Kanskje kan vi får til en bedre løsning da. Det kan være viktig å be om lesebekreftelse på mailer og sette tidsfrister for eventuelle tilbakemeldinger. Hensikten, mål og fremdriften i prosjektarbeidet er gjort kjent ved direkte møter rundt i de lokale nettverksgruppene i fylket. Det er også gjort kjent gjennom 2 nyhetsbrev som utgis av USH. Det er skrevet om i Stein på stein 2010, som er fagnytt fra Utviklingssenteret i Buskerud. Det er informert om prosjektet på nettsiden til Palliativ enhet, Drammen sykehus med henvisning til nettsiden til USH. 13

17 - palliasjon og kreftomsorg Høst 2010 er det skrevet om nettverksarbeidet og lagt ut informasjon på nettsiden til kommunehelsesamarbeidet, Vestregionen. Videre plan er å jobbe med en egen nettside for ressurssykepleiere. Driftsgruppen står for den videre planleggingen. 3.8 Planer for videreføring Den påbegynte kompetanseutviklingen i forhold til lindrende behandling i Hallingdalskommunene fortsetter via tilsynsleger, ressurssykepleiere og ressurspersoner. De arbeider med å implementere retningslinjer og anbefalinger i forhold til bruk av sentrale medikamenter til pasienter i livets sluttfase innenfor de enkelte kommuners kvalitetssystemer. Arbeidet i forhold til forankring og formalisering av Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg fortsetter i regi av styringsgruppen og driftsgruppen. Dette gjelder også gjennomføringen i bruk av Kompetanseplanen som er utarbeidet. Når prosessen rundt formaliseringen er avsluttet ønsker vi å formidle dette gjennom nettsiden til Vestre Viken HF, og nettsiden til Kommunehelsesamarbeidet, Vestregionen. Vi har presentert arbeidet med prosjektet på en Erfaringskonferansen for helseregion sør-øst i Langesund Resultater etter prosjektet gjøres videre kjent for alle ressurssykepleiere i nettverket og deres nærmeste leder. Rapporten finnes på nettsiden til USH i Buskerud, og Palliativ enhet i Drammen. Her vil også retningslinjer for bruk av Medikamentskrin legges ut. Retningslinjene skal evalueres etter et år, og evalueres av Palliativ enhet, Drammen sykehus og gjøres kjent. 14

18 4.0 AVSLUTNING Etter å ha evaluert året mener vi at samarbeid gir resultat. Nettverke av ressurssykepleiere i Vestre Viken helseområde er et godt eksempel på et område innen helsetjenesten der god samhandling har avgjørende betydning for pasient og pårørende, og representerer et område hvor vi (sam)arbeider godt. Økningen i antall mennesker som får kreft og økningen av antallet eldre mennesker i befolkningen tilsier at smertebehandling og palliativ behandling er, og vil være en viktig oppgave fremover i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, og i spesialisthelsetjenesten. Vi har hatt fokus på at den eldre pasient må få like stor oppmerksomhet som kreftpasienten, og få kvalifisert palliativ behandling for lindring av smerter og andre plagsomme symptomer. Gjennom ressurssykepleiernettverket kan pasient og pårørende møte et helsevesen som har kompetanse om kartlegging, behandling og organisering av hjelpetiltak. Formaliseringen som vi har arbeidet med gjennom prosjektet innebærer også at vi har ønsket å gi kraft og mot til ressurssykepleiere. Vi har synliggjort betydning av at det prioriteres tid og ressurser. Arbeidssituasjonene og arbeidsplassene er svært ulike, utfordringer til dels også. Pasienter og pårørende trenger å møte kompetent personale som klarer å stå i deres ulike livssituasjonene. REFERANSER Anbefalinger for nettverksarbeid, utgitt av KSLB i helseregion sør-øst, Eriksson, S (2009). Faktorer som påvirker ressurssykepleierens rolle og funksjon i kommunehelsetjenestens kreftomsorg. Universitetet i Bergen Norsk Forening For Palliativ Medisin: Standard for Palliasjon, Sosial- og helsedirektoratet (2010). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg (2010). Oslo: Statens Forvaltningstjeneste. 15