Energiutredning. NSL Eiendom Invest AS. Prosjektnr

Transkript

1 NSL Eiendom Invest AS Energiutredning Prosjektnr smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger post@smigruppen.no

2 Tittel Energiutredning Utførende organisasjon smi energi & miljø as Postboks 8034, 4068 Stavanger Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Tlf: Oppdragsgiver NSL Eiendom Invest AS Postboks Sola E-post: Webside: Kontakt: Martin Husebø E-post: Tlf: Prosjektansvarlig, utførende organisasjon Øistein Fosse Mathisen / Sammendrag I denne energiutredningen er energi og effektbehovet til et ferdig utbygd Joa næringsområde kartlagt. Det er beskrevet premisser og teori for valg av energikilde, og det er forklart hvordan energibehovet først skal søkes å reduseres før en finner egnet energikilde. Ulike energikilder er beskrevet, og det er forklart fordeler og ulemper med disse. Det er beskrevet 4 ulike alternativer/konsepter til energisentral. Alle disse er vurdert i forhold til miljøregnskap. Det påpekes at det optimale valget av energiløsning gjøres når det foreligger mer detaljerte beregninger av bygningenes og brukernes behov, samt utbyggingstakten for området. Det er gjort vurderinger av hvordan prosjektet og denne utredningen forholder seg til kommunale og fylkeskommunale føringer. Prosjektnr Dato Prosjektleder Øistein F Mathisen (smi energi & miljø as) Utgave 2 (kun fjernet feil i overskrift 5.3.1) Signatur Kvalitetssikrer Pål Bårdsen (smi energi & miljø as) Signatur NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 2 av 21

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Forbehold/begrensninger Kartlegging av områdets energi og effektbehov Energi Effekt Reduksjon av energi og effektbehov Kjøling Behov Produksjon Luft Sjø Grunn Energibrønner Vurderinger av grunnlast/spisslast varmeproduksjon Varme Behov Produksjon grunnlast Varmepumpe Bioenergi Solenergi Produksjon spisslast Fossilgass (Venter mail fra Johan) Elektrisitet Pellets Olje Anbefalte løsninger/konsepter Alternativ 1: Fliskjel og standard kjølemaskin Alternativ 2: Pelletskjel og kjølemaskin/ varmepumpe Alternativ 3: Kjølemaskiner/ varmepumpe med energibrønner Alternativ 4: Fjernvarme Økonomi Miljøregnskap Klimagassanalyse - Utslipp av CO Utslipp av NOx, SO2 og støv Kommunale og fylkeskommunale føringer Sola kommunes klima og energiplan Regional varmeplan Strategi for energi og varmeløsninger Regionalplan for energi og klima i Rogaland Oppsummering Vedlegg Utslippsfaktorer for ulike energibærere Alternative energiforsyningsløsninger NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 3 av 21

4 1 Innledning Smi energi & miljø as utfører på vegne av NSL Eiendom & Invest AS en energiutredning for Joa Næringsområde. Utredningen blir lagt ved som vedlegg til Dimensjon Rådgivning AS sin «Planbeskrivelse med konsekvensutredning». Utredningen tar utgangspunkt i at energiforsyning til varme, og eventuell kjøling, skal løses med kollektive løsninger. Løsningene skal tilfredsstille krav gitt i TEK 10 og være økonomisk bæredyktige. 1.1 Forbehold/begrensninger Rapporten er utarbeidet på grunnlag av dagens myndighetskrav. Vi tar forbehold om framtidige endringer i disse. Ulike alternativer blir vurdert ut fra gitte premisser. Disse kan avvike fra det reelle behovet som fremkommer via en detaljprosjektering av de ulike byggene. Ved gjennomføring bør vurderingene og anbefalingene ses i lys av den mer detaljerte informasjonen om bygningsmassen som foreligger da. Det er ikke gjort økonomisk analyse av de beskrevne alternativene/ konseptene. 2 Kartlegging av områdets energi og effektbehov Dette kapittelet gir en oversikt over beregnet energi og effektbehov til henholdsvis varme, kjøling og strøm. Det er gjort beregninger for at bygningsmassen bygges ut etter passivhusstandard, lavenergistandard eller etter dagens forskriftskrav i TEK 10. Energiforbruk knyttet til energimerkeordningen relateres til levert energi til bygget, og kan ikke uten videre sammenliknes med verdiene gitt av passivhusstandarden eller TEK 10, som relaterer verdien til netto energibehov. Forskjellen er at for energimerke har effektiviteten til energiproduksjonen betydning for verdien som oppgis. Dersom vi setter «netto energibehov» lik «levert energi» vil energibehovet for bygningsmasse bygd med energimerke B være ca 10% lavere enn om den kun tilfredsstilte TEK 10. Beregningene gjøres for m2 kontorareal og m2 lett industri. Vi gjør oppmerksom på at det er varslet revidering av teknisk forskrift i 2015 og at denne skal ligge på «passivhusnivå». Dette betyr ikke nødvendigvis det samme som dagens passivhusstandard, NS Energi Tabell 1: Energibehov NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 4 av 21

5 Energibehov for TEK 10 er beregna etter rammekravene. Fordelinga mellom elektrisitet, varme og kjøling er basert på erfaring fra tilsvarende bygg (Energimodeller og erfaring/skjønn). Andre kilder foreligger ikke, eller er vurdert som dårligere enn erfaringsverdiene. Energibehov for lavenergi og passivhusnivå er basert på NS 3701 «Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger» for elektrisitet, kjøling og oppvarming, og på NS 3031 for tappevann. Tappevannandelen vil påvirke valg av temperaturnivå og energikilde. I denne utredningen hvor vi benytter TEK 10 som referanse, og byggtypene er lett industri og kontor vil tappevannandelen være ca 15%. Det er tilstrekkelig lite til at en kan vurdere spissing av tappevann lokalt, med elektrisitet i beredere og legge til rette for lavtemperert varme fra energisentralen. 2.2 Effekt Tabell 2: Effektbehov. Merk at effektbehovet til elektrisitet er midlere effektbehov over brukstiden og ikke dimensjonerende effektbehov slik de er gitt for varme og kjøling. Effektbehovet for TEK 10 er beregna etter gjennomsnittlig verdi for varmetapstall i henhold til TEK 10, verdier gitt i NS 3031 for elektrisitet, og stipulerte verdier for kjøling i mangel av andre kilder. Effektbehovet for lavenergi og passivhusnivå er basert på NS 3701 for elektrisitet og oppvarming, og på NS 3031 for tappevann. Effektbehov til kjøling er basert på energibehovet og en skjønnsmessig vurdering av en brukstid for maksimal effekt på 400 timer. Effektbehovet til elektrisitet er et gjennomsnittlig effektbehov over brukstiden. Dimensjonerende effektbehov vil være større, men dette er ikke vesentlig i vurderingene som gjøres i denne utredningen NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 5 av 21

6 2.3 Reduksjon av energi og effektbehov Ved planlegging av passivhus/energieffektivt bygg, følger vi en strategi som kalles passiv energidesign. Denne strategien illustreres ved hjelp av Kyoto-pyramiden, hvor man starter i bunnen av pyramiden og følger trinnene mot toppen, se figuren under. Dette er en anerkjent metode/arbeidsprosess, som vi anbefaler vurdert i forkant av valg av energiforsyning Figur 1: Kilde: Sintef, Husbanken Trinn 1. Redusere varmetapet fra bygget mest mulig - arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon, tett klimaskjerm og dobbel vindsperre Trinn 2. Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr energieffektivt utstyr og belysning Trinn 3. Utnytt solenergi - utnytt passiv solenergi, solavskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann samt evt. solceller for strømproduksjon Trinn 4. Vis og kontroller energibruken - enkel og lett forståelig tilbakemelding til brukerne på deres energiforbruk. Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning - velg den energikilden som er mest energieffektiv og formålstjenlig for oppvarmingsbehovet. Bebyggelsesmønsteret og etablering av grønnstruktur anbefales å ta hensyn til de dominerende vindretningene i området. Bygninger kan også legges i lesoner (f.eks bak vollen langs sjøen) eller bak vegetasjonsskjermer og høydedrag som påvirker retning og styrke på vind. Ved planlegging av energiløsning for et helt område er det ofte, grunnet praktiske forhold knyttet til planlegging av infrastruktur og energisentral, nødvendig å arbeide med valg av energiløsning relativt tidlig i prosessen. Vi har i dette arbeidet lagt til grunn at framtidige bygg skal utformes etter prinsippene om passiv energidesign. Det vil si overordnet fokus på å redusere behovet for energi ved bruk at robuste passive tiltak med lang levetid, ref. Kyotopyramiden NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 6 av 21

7 3 Kjøling 3.1 Behov Bygningsmassen kan ha behov for kjøling til: - Comfortkjøling - Prosess/ dataromskjøling Comfortkjølebehovet bør først og fremst reduseres ved hjelp av robuste passive tiltak som beskrevet i kapittel 2.4 om vind, lokalklima og solforhold. Mulighet for naturlig ventilering kan vurderes for å redusere/eliminere behovet for «kunstig» kjøling. Første prioritet ref Kyotopyramiden i kapittel 2.3 er å redusere behovet for energi, før en ser på hvordan energien kan forsynes. Avhengig av bygningsmassens funksjon, bruk, krav og utforming kan behovet for å tilføre kjøleenergi i teorien elimineres helt. Bruk av adiabatisk kjøling er et interessant alternativ til maskinkjøling som kan dekke en viss kjølemengde via ventilasjonsluften. Om dette er en aktuell løsning vil være avhengig av en rekke forhold en ikke har kontroll over på dette stadiet i prosjektet. Denne teknologien vil derfor ikke bli vurdert blant de alternativene som er presentert senere i utredningen, men bør vurderes i en detaljeringsfase. Dersom en lykkes i å eliminere behovet for kjøleproduksjon ved hjelp av grepene over, og det ikke er prosesskjølebehov på området vil en i tillegg til å ha redusert det totale energibehovet til området, ha fordelen ved at varmekilde kan vurderes på fritt grunnlag. Det er viktig å også kartlegge brukernes behov for prosess/dataromskjøling før endelige valg for energisentralen skal foretas. Prosess/ dataromskjøling genererer overskuddsvarme som kan benyttes til forvarming av tappevann hele året, og oppvarming av bygningsmassen i fyringssesongen. Dette kan ha mye å si for driftsøkonomi, og for hvordan energisentralen bør bygges opp. Alternativene som er satt opp er ikke basert på at området har prosess/dataromskjølebehov. Kjøleflatene bør dimensjoneres i forhold til 10 grader eller varmere turtemperatur, og med ca 6 graders temperaturheving på returtemperaturen. 3.2 Produksjon Basert på det forventede energi og effektbehovet til kjøling som vist i kapittel 2 bruker vi maskinkjøling som utgangspunkt for videre vurderinger og beregninger. Dette påvirker vurderingene som gjøres for varmeforsyningen ved at overskuddsvarme fra kjølingen kan utnyttes ved samtidig varmebehov, og at kjølemaskinene også kan utstyres til å gå som varmepumper. Kjølemaskinene må utveksle energi mot luft, sjø eller grunn. Ved å ta hensyn i prosjekteringen kan kildene benyttes til både dumping/lagring av varme fra kjøledrift, eller hente energi til varmepumpedrift. De ulike alternativene er nærmere beskrevet under NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 7 av 21

8 3.2.1 Luft Utveksling av varme mot uteluft via tørrkjølere er den rimeligste investeringen av de beskrevne alternativene. Ulempen er at temperaturen ute generelt er høy når en skal kvitte seg med varme og lav når en har behov for å hente varme. Særlig ved temperaturer under null grader er dette utfordrende betingelser for drift av varmepumpe, da det blant annet gir behov for avriming og virkningsgraden blir dårlig. Tørrkjølere er store installasjoner som skal stå fritt og derfor kan virke skjemmende i enkelte miljøer. I dette prosjektet med en stor andel industrivirksomhet forutsetter vi at dette ikke er utslagsgivende, men at en kan finne gode plasseringer i forhold til utseende og støy. Levetiden er kortere og vedlikeholdsbehovet er større enn for særlig energibrønner/ utveksling mot grunn Sjø Frikjøling fra sjø vurderes som uaktuelt som eneste kilde til comfortkjøling siden tilgangen til sjø her er innerst i en relativ grunn fjord med liten sirkulasjon. Figur 2: Sjøkart over området ved Joa næringsområde Når prosjektet skal detaljeres nærmere kan det vurderes om frikjøling kan være et supplement til maskinkjøling. Valget vil være avhengig av temperaturforholdene i sjøen, og hvordan kjølebehovet er gjennom året. Store prosesskjølebehov gjennom hele året gjør økonomien i å tilrettelegge for frikjøling bedre. Ved kun behov for comfortkjøling, slik forutsatt i denne utredningen, vil dette neppe være lønnsomt. Selv om frikjøling fra sjø er vurdert som lite interessant som eneste kilde til kjøling kan sjøen vurderes å benyttes som kilde til energiutveksling fra maskinene. Dette kan gjøres ved installasjon av ulike former for lukkede anlegg med kollektorer i sjøen, eller i form av sjøvannsinntak og veksler i energisentralen. Sjøen har mer stabile temperaturer enn lufta, men egner seg ikke til lagring av energi mellom sesongene slik energibrønner kan NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 8 av 21

9 3.2.3 Grunn Energibrønner Energibrønner er hull som borres typisk 200 meter ned i bakken, hvor det legges plastrør i en lukket sløyfe fram og tilbake til energisentralen. Ved kjøledrift pumpes varmt vann ned i røret som utveksler varme mot omgivelsene i grunnen og kommer opp ved lavere temperatur. Energibrønner er meget robuste og driftssikre, har lang levetid og gir stabile arbeidsforhold for maskinene dersom det dimensjoneres riktig. Det vil være fordelaktig at prosjektet har både kjøle og varmebehov for å stabilisere temperaturen i brønnen fra sesong til sesong. Energibrønner egner seg også godt til lagring av solvarme for anlegg som har betydelige mengde solkollektorer installert. Ulempen med energibrønner er at investeringskostnaden er relativt stor. Skal det være aktuelt med energibrønner bør det gjøres en nærmere geoteknisk undersøkelse, og eventuelt borring av testbrønner NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 9 av 21

10 4 Vurderinger av grunnlast/spisslast varmeproduksjon Ved vurdering av løsninger for varmeproduksjon tar vi utgangspunkt i tilgjengelighet for ulike energikilder, samlede kostnader for investering og drift, samt miljøregnskap. Vi skiller også mellom grunnlast, spisslast, reservelast og sommerlast % 80 40% effektdekning gir ca. 90% energidekning Effekt Energidekning (%) Timer Figur 3 Varighetsdiagram for varmeproduksjon. Kilde: Soma Miljøkonsult. Grunnlast er den effekten som skal til for å dekke mest mulig av energibehovet på en lønnsom måte. For dette prosjektet vil en grunnlast på 50 % av maksimalt effektbehov dekke ca 90% av energibehovet. Spisslast er den tilleggseffekten over grunnlast som skal til for å dekke maksimalt effektbehov de kaldeste dagene. Spisslastkilden dimensjoneres gjerne også for en viss reservekapasitet. Ved investering i fornybar energiproduksjon basert på varmepumper eller bioenergi, er det vanligvis grunnlasten som dekkes NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 10 av 21

11 5 Varme 5.1 Behov For best mulig fleksibilitet i forhold til oppvarmingskilde bør alt oppvarmingsbehovet (ventilasjon og romoppvarming) legges til rette for oppvarming med vannbåren varme. I henhold til TEK 10 er det også et krav om at for bygg over 500 m2 skal minimum 60% av energien kunne forsynes med annen energiforsyning enn direktevirkende el eller fossile brensler. Det bør vurderes sterkt å legge til rette for lavtempererte anlegg, eksempelvis 60/40 siden disse har best energifleksibilitet ved at de kan nyttiggjøre seg flere energikilder som tradisjonelle varmepumper uten behov for spissing, eller lavtemperert spillvarme fra industri, dersom dette skulle bli tilgjengelig til bruk til oppvarmingsformål. 5.2 Produksjon grunnlast Varmepumpe En del vurderinger om varmepumpe og mulige kilder for energiutveksling er gitt i kapittelet om kjølemaskiner da dette kan være to funksjoner fra samme maskin. Dersom kjølemaskiner skal benyttes som varmepumper er det viktig å ta hensyn til dette ved prosjektering Bioenergi Bioenergi er samlebetegnelse på biologisk masse som brukes til energiformål. Det kan komme fra en rekke kilder og foredles i ulik grad. Vi påpeker at detaljerte valg/optimalisering mellom investeringskostnad og brenselkvalitet, driftsvennlighet og brenselpris bør gjøres i prosjekteringsfasen Fuktig flis Våtflis (Grot) er den minst foredla, lettest tilgjengelige og dermed det rimeligste biobrenselet. Men krav til lager, mating til kjel og kjel er større enn for de øvrige alternativene. Lagring av fuktig flis kan gi varmgang / fare for selvantenning. Pris på flis og fliskjel vil være avhengig av type flis og kvaliteten på flisa på forhold som fuktighet, lagring, størrelse og hvor ensartet den er. Mer avansert kjel og matesystem vil kunne være mindre sårbar blant annet for brenselkvalitet Briketter / tørr flis Briketter og tørr flis har tilsvarende krav til utforming av lager og utstyr for innmating til kjelen og vurderes her samlet. Dette forutsetter at flisen er tørr og homogen i fuktighet og størrelse. Briketter har fordelen med høyere energitetthet fordi vannet er trukket ut av biomassen Pellets Pellets er komprimert biomasse med lav fuktandel. Pelletsen er ca 1 cm i diameter, er lett å håndtere og har høy energitetthet. Pelletskjeler er også rimeligere enn fliskjeler, men brenselet er dyrere i innkjøp NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 11 av 21

12 5.2.3 Solenergi Solenergi til varmeproduksjon er i Norge best egnet til tappevannsproduksjon eller eventuelt annet prosessvarme som en har hele året. I premissene for vurdering av energiløsning i denne utredningen har vi forutsatt at slikt behov her er relativt lavt. Solenergi kan være et godt supplement til de fleste alternativene og dette bør vurderes i detaljprosjekteringsfasen. Solkollektorer kan erstatte annet tak eller fasademateriale og dermed marginalisere tilleggskostnaden for denne. Solkollektorer gir veldig rimelig energi når investeringen er tatt. 5.3 Produksjon spisslast Vi har gjort beregninger for den type bygningskategori som er planlagt på Joa næringsområde. Disse viser at ved å dekke 50% av effektbehovet med en grunnlastkilde, dekkes over 90% av energibehovet. En energiteknologi som skal dekke spisslasten vil altså bare dekke 10% av energileveransen. Ved valg av spisslastkilde gjøres derfor følgende vurderinger: - En ønsker lav investering, men tåler høyere energikostnader for denne kilden - En trenger en kilde som relativt raskt kan regulere produksjonen i forhold til endringer i forbruket Fossilgass Gass er enkel og rask å regulere, relativt lav investering, men det medfører noe strengere krav til bygning, sikkerhet og spesialisert driftspersonell/service Elektrisitet Effektledd på strøm gjør bruken av strøm til spisslast vinterstid veldig kostbart. Investeringen er imidlertid lav. I sommerhalvåret er det ikke effektledd og elektrisitet kan være et godt alternativ som supplement til solkollektorer Pellets Pellets er ikke en tradisjonell spisslast, blant annet på grunn av at den ikke regulerer like hurtig som f.eks gass. Ved ønsker om særlig høy fornybarandel og lav klimagassbelastning kan pellets benyttes som spisslast ved bevisst prosjektering. Pelletskjeler er rimelige i anskaffelse, enkle i installasjon og har ikke krav til spesialisert driftspersonale eller bygg Olje Olje er ikke vurdert grunnet miljømessige forhold. Bioolje eller biogass kan vurderes ved nærmere prosjektering og ønske om spesielt lav klimagassbelastning, men bioolje og biogass har høy energipris, men uten noe effektledd NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 12 av 21

13 6 Anbefalte løsninger/konsepter Det er en rekke forhold som vil spille inn på hva som er mest optimale energiløsning for området som ikke er klarlagte premisser for området nå. Hvem flytter inn, hva slags behov har de, hva slags valg blir gjort av arkitekter i forhold som påvirker varme og kjølebehov osv. Vi har i våre vurderinger av alternativer i dette kapittelet lagt til grunn teorien i foregående kapitler samt følgende premisser: - Minimalt prosess/dataromskjølebehov - Rask utbygging av området. Tar ikke hensyn til trinnvis utbygging. - Lite tappevannsbehov eller annet temperaturuavhengig varmebehov (prosess) - Frikjølingsløsning mot sjø vurderes ikke. En kombinasjonsløsning kan være aktuelt å vurdere i en detaljeringsfase, særlig dersom energibehovet til kjøling skulle beregnes til større enn vurdert nå. - Energiforbruk i henhold til verdiene gitt til TEK 10 i kapittel 2. Vi påpeker at vurderingen kan bli annerledes dersom premissene endres, og at utredningen derfor bør revideres ved endrede premisser når prosjektet skal realiseres. Fordeler og ulemper vurderes for hvert av alternativene. 6.1 Alternativ 1: Fliskjel og standard kjølemaskin Dette alternativet dekker kjølebehovet med standard kjølemaskiner som dumper varme i tørrkjølere. Varmen forsynes med biokjel basert på flis, og med fossilgass som spisslast. På grunn av lavt tappevannsbehov og kun comfortkjølebehov vil mulig utnyttelse av overskuddsvarme fra kjøling være lite. Kjølemaskinen med tilhørende automatikk forenkles i forhold til alternativer der kjølemaskin skal kunne gå som varmepumper også. Løsningen er relativ enkel i oppbyggingen ved at en løser varme og kjølebehovet hver for seg. Dersom en greier å redusere kjølebehovet som omtalt i kapittel 2.3 kan dette alternativet være aktuelt uten kjølemaskinen. Ved dimensjonering må det tas spesielt hensyn til løsning av sommerlast. Det er i klimagassberegningen forutsatt løst med fossilgasskjel, elektrokjel kan vurderes i detaljprosjekteringsfasen Fordel: Enkel installasjon, lave energikostnader. Ulempe: Kortere levetid og behov for mer vedlikehold på tørrkjølere enn eksempelvis energibrønner. Flis gir behov for lagring, og det må tas hensyn til mulig varmgang og transportbehov. Fliskjeler med matesystem for brensel er dyrere i investering enn f.eks pelletskjeler NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 13 av 21

14 6.2 Alternativ 2: Pelletskjel og kjølemaskin/ varmepumpe Dette alternativet dekker kjølebehovet med kjølemaskin, men i dette alternativet kan varm side av kjølemaskinen bli utnyttet, og maskinen kan også gå som varmepumpe i fyringssesongen. Det er forutsatt at maskinen utveksler energi mot uteluft via tørrkjølere. For å dekke kravet til fornybarandel i forsyningen, og dekke varmeleveransen i sin helhet ved lave utetemperaturer er biokjel basert på tørrflis/pellets varmekilde nr to, mens fossilgass tar spisslasten. Varmepumpe med uteluft som energikilde er forutsatt utnyttet ned til ca -2 grader. Fordel: Kjølemaskinen benyttes som bidrag i varmeproduksjonen. En har to ulike energikilder til oppvarming. Bruk av tørrflis eller pellets er enklere i drift og er lettere å lagre og transportere enn flis. Investeringen er lavere. Ulempe: I forhold til alternativ 1 benytter en ikke den mest stabilt rimelige energikilden som er flis. 6.3 Alternativ 3: Kjølemaskiner/ varmepumpe med energibrønner Dette alternativet benytter kjølemaskinene som varmepumper. For å få tilstrekkelig fornybarandel energi må varmepumpa hente energi fra en kilde som kan gi gode arbeidsforhold for varmepumpa også når utetemperaturen er lav. Energibrønner er benyttet som utgangspunkt, sjøen kan vurderes i en detaljeringsfase. Maskinene må tas ut for % av effektbehovet på varm side. Med de effektbehovene gitt i kapittel 2.2 samsvarer effektbehovet på kjølesiden godt med effektbehovet for grunnlast på varmesiden. Dette alternativet har også fossilgass som spisslast. Fordel: Ikke transportbehov. Lite synlige/støyende installasjonerselv om dette er vurdert som mindre viktig på en industritomt enn en boligtomt. Innkjøp av energi baseres på strøm som i dag har lave priser. Ulempe: Dyrere investering, lavere temperaturnivå som gir behov for spissing av tappevann eller prosessvarme til industri. Behov for spissing for å tilfredsstille temperaturnivå reduserer fornybarandelen. Avhengig av strømpris som for tiden er lav, men som historisk svinger mye mer enn pris på biobrensel. Alternativet bruker høykvalitets energi i form av elektrisitet til varmeproduksjon. Alternativet har mindre fornybarandel og høyere klimagassutslipp enn alternativene NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 14 av 21

15 6.4 Alternativ 4: Fjernvarme Lyse har ikke fjernvarme i dette området per i dag, men det kan bli aktuelt ved fremtidig utbygging. (Ref. mail fra Lyse) Fjernkjøling synes mindre sannsynlig. Kjøp av fjernvarme eliminerer utgifter knyttet til drift og vedlikeholdet av energiforsyningen. Fjernvarme fra Lyse er uten krav til anleggsbidrag ofte konkurransedyktig med alternativer med egne løsninger når alle forhold tas i betraktning. Dersom Lyse tilbyr fjernvarme, men ikke fjernkjøling, vil kjøling kunne løses for seg som i alternativ NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 15 av 21

16 7 Økonomi Når prosjektet skal realiseres er det viktig også å gjøre en vurdering av utbyggingstakten til prosjektet. Hva slags løsning som bør velges og hvordan energisentralen bør bygges ut vil også være avhengig av om hele bygningsmassen blir realisert på kort tid eller om det vil foregå som en trinnvis utbygging over lang tid. Vi anbefaler at det gjøres økonomiske vurderinger av investerings og driftsøkonomi for noen utvalgte alternativer i detaljeringsfasen. Vi påpeker at det når energi og effektbudsjetter er bedre kjent bør vurderes å se på varianter av alternativene som er beskrevet. 8 Miljøregnskap Til grunn i beregningene av klimagassutslipp skal energirammer for TEK 10 for lett industri og kontor legges til grunn. I politiske målsettinger og kommunale føringer er det klimagassreduksjon som har størst fokus ved vurdering av miljøbelastning. 8.1 Klimagassanalyse - Utslipp av CO2 Tabell 3: Beregning av klimagassbelastning ved de ulike alternativene Kilden til utslippsfaktorer for klimagassanalysen er klimagassregnskap.no hvor blant annet statsbygg og fremtidens byer står bak. Tabell er vedlagt rapporten Det er ingen klare kilder for hvordan en skal vurdere klimagassutslipp fra fjernvarme basert på forbrenning av avfall. Vi forstår avfallsforbrenning som en ønsket håndtering av restavfall fra myndighetene. På bakgrunn av det mener vi det er riktig at det å utnytte spillvarmen fra forbrenningen ikke skal belastes med klimagassutslipp i miljøregnskapet. Dette mener vi forutsetter at det samtidig fokuseres på å redusere restavfallsmengden gjennom reduksjon og gjenvinning. Spisslast basert på fossilgass og strøm til drift av sentralen mener vi imidlertid skal regnes med. Lyse har selv oppgitt sine klimagassutslipp etter at ny forbrenningslinje ble igangsatt til å være 1,8 g CO 2 /kwh. Disse er ikke vurdert av uavhengige, og synes noe optimistisk. Til tross for manglende uhildet kilde er vi likevel trygge på at fjernvarme vil være det varmealternativet som er best i forhold til klimagassutslipp fulgt av alternativene med bioløsning NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 16 av 21

17 8.2 Utslipp av NOx, SO2 og støv Lokale utslipp som NOx og SO 2 blir større ved bioalternativene enn ved bruk av varmepumper. Kjelene har imidlertid generelt meget gode løsninger for rensing av avgassen sammenlignet med for eksempel tradisjonell vedfyring. De gjenværende utslippene hensyntas via spredningsberegninger og prosjektering av pipe i henhold til denne. Klimagassanalysen vurderes som overordnet utslippene beskrevet i dette delkapittelet NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 17 av 21

18 9 Kommunale og fylkeskommunale føringer Energiutredningen skal ta hensyn til Sola kommunes «Kommunedelplan energi og klima», regionalplan for energi og klima i Rogaland og den regionale varmeplanen. 9.1 Sola kommunes klima og energiplan I kommunedelplan energi og klima står det at energibruk i ny bebyggelse skal tilfredsstille energikarakter B og oppvarmingskarakter «lysegrønn» ihht energimerkeforskriften. Energiforsyningene som er presentert i denne utredningen har alle tilfredsstillende oppvarmingskarakter. Energikarakteren vil være avhengig av prosjekteringen av det enkelte bygg, men fordi det er netto energi (kjøpt energi) som er vurderingskriteriet, vil også energiforsyningen kunne påvirke energikarakteren. Siden energikarakteren er uløselig knyttet til enkeltbygg vil dette hensynet måtte vurderes nærmere i detaljprosjekteringen. Energiutredningen viser i tråd med kommunedelplanen energi og klima til ulike alternativer til kollektive varmeløsninger for området basert på fornybar energi. 9.2 Regional varmeplan Strategi for energi og varmeløsninger Risavika er nevnt blant de prioriterte områdene for kollektive varmeløsninger i «Strategi for energi og varmeløsninger». Et alternativ er at dette skal forsynes med fjernvarme basert på avfallsforbrenning på Bærheim. En mulig trase vil ifølge Lyse da være forbi Joa næringsområde, som da vil kunne få mulighet til å knytte seg til. Risavika er imidlertid ikke blant de øverst prioriterte områdene for å knyttes til dette nettet, og det påpekes i «strategi for energi og varmeløsninger» at det i disse områdene bør bygges løsninger som er «miljømessig robuste for forsinkelser». Dersom ikke nærmere planer for utbygging av fjernvarmenett til dette området foreligger når prosjektet starter sin utbygging betyr dette slik vi ser det, at Joa næringsområde bør bygge sin egen kollektive varmeløsning. Valgene kan tas av eier basert på reglene om fornybarandel i TEK 10. Tilknytning til fjernvarme kan vurderes for eksempel når valgt løsning har nådd sin levetid. Kommunen har anledning til å vedta tilknytningsplikt i områder der fjernvarmekonsesjon antas å ville foreligge innen rimelig tid. Kommunen og NSL Eiendom og Invest AS har i samarbeid med dette prosjektet og denne utredningen lagt til rette for en god oppfølging av kommunens mulige tiltak nevnt i kapittel « Kollektive varmeløsninger» i Strategi for energi og varmeløsninger. - Kommunen er i dialog med utbyggere for informasjon/krav og samarbeid. - Det er identifisert et mulig nærvarmeprosjekt. - Det er gjort vurderinger i forhold til tilknytning til fjernvarme. Fjernvarme kan implementeres på sikt, men må da vurderes opp mot eksiterende løsning og eiers behov. - Anbefaling av lavtemperert anlegg til rom og ventilasjonsoppvarming Utenfor konsesjonsområde kan kommunen gi anbefalinger, men i mindre grad stille krav NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 18 av 21

19 9.3 Regionalplan for energi og klima i Rogaland Utredningen samsvarer godt med regionalplanen for energi og klima i Rogaland. Det legges til rette for energifleksiblitet, klimagassregnskap identifiserer mest miljøvennlige løsning, og det gis innspill til klimavennlig prosjektering med fokus på å redusere energibruken før en tilpasser energiteknologi til det gjenværende energibehovet. 10 Oppsummering Det er i prosjekteringsfasen av prosjektet mange valg som skal tas som påvirker de fremtidige kostnadene og miljøbelastningene knyttet til energibruk. Det anbefales å fokusere på å først redusere behovet for tilført energi i form av varme, kjøling og elektrisitet som vist i kapittel 2.3, for så å finne optimal energiløsning til det gjenværende forbruket. Kjølebehov som ikke løses med passive tiltak som eksempelvis solskjerming eller bruk av termiske masser anbefales vurdert løst med adiabatisk kjøling på ventilasjonsaggregatene. Det gir reduserte kostnader til kjøleproduksjon og gjør at en står friere i å foreta økonomiskvalg av kilde til varmeproduksjon. Siden prosjektet i dag ikke kan forholde seg til fjernvarmeleveranse er det generelt alternativene med bruk av biomasse som kommer best ut i forhold til klimagassutslipp. Det beste av de beskrevne alternativene er bruk av fliskjel og standard kjølemaskin. Forskjellene i de ulike alternativene er imidlertid ikke veldig stor. Forskjellene mellom de ulike alternativene vil også endres dersom premissene for energibruken blir endret, eksempelvis dersom det blir behov for prosesskjøling som genererer overskuddsvarme som kan nyttiggjøres. Vurderingen av mest klimavennlige energikilde bør derfor revideres når energi og effektbehovet er bedre kjent, slik at dette sammen med lønnsomhetsberegninger av alternativene gir utbygger et godt beslutningsgrunnlag NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 19 av 21

20 11 Vedlegg 11.1 Utslippsfaktorer for ulike energibærere Klippet fra Klimagassregnskap.no NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 20 av 21

21 11.2 Alternative energiforsyningsløsninger Tabellen viser fordelingen av de ulike energikildene i de alternative energiforsyningsløsningene. 100% gass og elektrisitet er vist for sammenligning, men er ikke reelle alternativer NSL Eiendom Invest AS - Energiutredning side 21 av 21