ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN Energibetrakting notat, Rev

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01. Energibetrakting notat, Rev01 10.04."

Transkript

1 Oppdragsgiver Rapporttype Energibetrakting notat, Rev ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering ST-03, plan Energibetraktning Filnavn: Energibetraktning plan v_02

2 PLAN Revisjon Dato Utarbeidet av CBTOSL AMMOSL MGUOSL Kontrollert av LPLDRM HKHOSL AMMOSL Godkjent av LPLDRM HKHOSL Beskrivelse Energibetraktning området ST-03, plan Detaljregulering Energibetraktning området ST-03, plan Detaljregulering. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Original, CBT Oppdatert versjon i fht. videre planløsning for området Oppdatering Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 INNHOLD 1. INNLEDNING KONKLUSJON GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK I BYGG Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) - Energi Passivhusstandard ESTIMERT ENERGIBRUK POTENSIELLE LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER Fjernvarme Gass Energikilder for bruk av varmepumpeteknologi Grunnvann Sjøvann/ferskvann Uteluft Bergvarme (grunnvarme/termiske varmelager) Spillvarme (overskuddsvarme fra industri) Solenergi - Solvarme Solenergi - Solceller Bioenergi ANBEFALING Felles energiløsning Grunnlast Spiss-/reservelast Kommentarer... 9 TABELLOVERSIKT Tabell 3-1: Spesifikt energibehov i henhold til TEK10, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov Tabell 3-2: Spesifikt energibehov passivhus, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov Tabell 4-1: Oppgitte bruksformål og bruksarealer pr. tomt... 3 Tabell 5-1: Oppsummering av tilgjengelighet av vurderte energikilder... 3

4

5 1. INNLEDNING Dokumentet er en del av detaljregulering for næringsområdet ST-03 i plan , og det er gjennomført energibetraktinger for 4 fremtidige bygg. Dokumentet skal gi en vurdering av aktuelle energikilder og det gis en anbefaling på hvilke løsning(er) som synes mest aktuelle. Estimat av energibehovet til bygningsmassen innenfor planområdet danner grunnlag for vurderingene, og fordeler og ulemper ved felles energiløsninger kommenteres. Kommunens rolle som planmyndighet ønskes og trekkes fram, særskilt viktig i en miljø- og klimasammenheng. Ved å oppføre byggene etter passivhusnivå, som sannsynligvis kommer til å være minstekrav fra 2015, vil det totale energibehovet reduseres med 50 % sammenlignet med TEK KONKLUSJON Det er i energibetraktningen for området ST-03 i plan sett på potensielle energiløsninger for 4 fremtidige bygg. Byggene må byggemeldes innen 2015 hvis byggeteknisk forskrift 2010 skal være gjeldene med tanke på energikrav. Hvis byggene byggemeldes etter 1. januar 2015 vil ny byggeteknisk forskrift være gjeldende. Hva dette vil innebære foreligger ikke på dette tidspunktet, men det er estimert energi- og effektbehov basert på passivhusnivå til sammenligning. Dette vil mest sannsynlig være strengere enn kommende TEK15. Estimert totalt energibehov for byggene er 6,46 GWh/år. Dette fordelt på 2,99 GWh/år til oppvarming, 0,83 GWh/år til kjøling og 2,64 GWh/år til elektrisitet. Estimert reduksjon i total energibruk ved oppføring av bygg iht. passivhusstandard er 3,14 GWh/år, eller ca. 50 %. Bergvarmepumpe anses som den mest aktuelle energiløsningen for området, med bioenergi som alternativ løsning. Bergvarmepumpe vil dekke både kjøle- og varmebehovet, og varme og kjøle distribueres via nærvarmenett. Spiss-/reservelast anbefales dekket av gass, mest fordelaktig benyttes biogass, eller alternativt fossil gass via Lyses gassdistribusjonsnett. Individuelle løsninger anbefales ikke ut fra effektivitets- og miljøhensyn. Hvis dette blir en aktuell løsning som følge av utbyggingstakt, anbefales en løsning med bergvarmepumpe per bygg. Dette vil være en mindre hensiktsmessig løsning enn én sentral bergvarmepumpe, men kan vurderes ved stegvis utbygging. Luft/vann- varmepumpe kan også vurderes som en individuell løsning. En slik løsning vil ha en lavere investeringskostnad, men høyere driftskostnader. Løsningen vil være langt mindre fleksibel, og energibehovet vil være i motfase med det tidspunktet når varmepumpen vil kunne produsere mest varme. Elektrisitet kjøpes fra nettet, og Lyse informerer at det vil være behov for (minst) én ny trafostasjon i området. 3. GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK I BYGG 3.1 Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) - Energi Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) trådte i kraft fra 1. juli 2010 (obligatorisk fra 1/7-11), og legger opp til å redusere energibehovet så langt som mulig, for deretter å dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder. Forskriften gjelder nye og totalrehabiliterte bygg. 1

6 PLAN Energi er beskrevet i kapittel Energieffektivitetskravet stiller krav til byggets energibruk stiller krav til byggets energiforsyning, og sier at det ikke er tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast, og at 60 % netto varmebehov i alle bygg over 500 m 2 skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler omhandler fjernvarme, og tilsier at nye bygg skal utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Kommunene har gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling et overordnet ansvar for å sikre at bygninger som oppføres møter kravene satt i denne forskriften. Kommunen kan imidlertid gi unntak fra regelen dersom det kan dokumenteres at andre varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn tilrettelegging for fjernvarme. Ved estimering av energibehovet, i henhold til TEK10, vil rammekravet gitt i 14-4 legges til grunn. Fordelingen mellom varme, elektrisk og kjøling er basert på en kvalitativ justering til TEK10 fra fordelingen oppgitt i veiledningen til byggeteknisk forskrift Tabell 3-1 nedenfor gir det spesifikke energibehovet i kwh/m 2* år fordelt på de aktuelle bygningskategoriene, med graddagskorrigert 1 varmebehov. Tabell 3-1: Spesifikt energibehov i henhold til TEK10, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov. TEK10 Varme Kjøling Elektrisitet Totalt Kontor Industri Det presiseres at utbyggingen av området kan ligge langt fram i tid, og at den gjeldende forskrift vil erstattes av kommende forskrift i Passivhusstandard I melding til Stortinget 21 ( ) Norsk klimapolitikk opplyser regjeringen at de vil skjerpe energikravet i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i Ved estimering av energibehovet, i henhold til Passivhusstandard, vil energirammen for passivhus legges til grunn. Fordelingen mellom varme, elektrisk og kjøling er basert på en simulering av bygninger innenfor ulike bygningskategorier etter beskrivelser gitt i passivhusstandarden. Tabell 3-2 nedenfor viser det spesifikke energibehovet i kwh/m 2 *år for de aktuelle bygningskategoriene. Tabell 3-2: Spesifikt energibehov passivhus, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov. Passivhus Varme Kjøling Elektrisitet Totalt Kontor Industri Passivhusstandarden vil mest sannsynlig være strengere enn kommende TEK15 fra 1. januar Standarden benyttes allikevel til sammenligning med TEK10. 1 For å se på estimert energibehov i Sandnes-klima, må den temperaturavhengige delen av varmebehovet graddagskorrigeres mot normaltall fra Oslo. Graddagstallene er hentet fra Enova sin graddagstallstatistikk. Kjølebehovet i byggene vil også påvirkes av klimaet, men i hvilken grad er det ikke tatt hensyn til i estimatene gjort i denne betraktningen. 2

7 4. ESTIMERT ENERGIBRUK Estimert energibruk i byggene avhenger av hvilke forskrifter som gjelder når det søkes om oppføring av byggene i henhold til plan- og bygningsloven. Det forutsettes at byggene byggemeldes innen 2015 hvis TEK10 skal være gjeldende. Utbyggere kan anmodes om å bygge etter passivhusstandard ut fra kommunale målsetninger, men et eventuelt krav må komme i forbindelse med salg av tomtene, der kommunen står som selger. Estimert energibehov til byggene er beregnet ut fra oppvarmet bruksareal (BRA) per tomt gitt i Tabell 4-1, samt spesifikke energibehov fra Tabell 3-1 og Tabell 3-2. Tabell 4-1: Oppgitte bruksformål og bruksarealer pr. tomt Tomt Formål BRA (m 2 ) Tomt I-1 Industri (90 %) og kontor (10 %) Tomt I-2 Industri (90 %) og kontor (10 %) Tomt I-3 Industri (90 %) og kontor (10 %) Tomt P-1 (kun belysning) Parkeringshus Totalt energibehov til bygningsformål for planområdet er estimert til ca. 6,46 GWh/år dersom byggene settes opp etter TEK10. Energiforbruket fordeles da med 2,99 GWh/år til oppvarming (rom, ventilasjon og tappevann), 0,83 GWh/år til kjøling og 2,64 GWh/år til elektrisitet (utstyr, belysning, vifter, pumper, etc.). Totalt energibehov til bygningsformål for planområdet er estimert til ca. 3,32 GWh/år dersom byggene settes opp etter passivhusstandard, noe som totalt er ca. 50 % reduksjon sammenliknet med TEK10. Varme- og kjølebehovet reduseres med henholdsvis ca. 60 % og 70 %. 5. POTENSIELLE LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER Det er i dette kapittelet sett på tilgjengeligheten til ulike energikilder for byggene i området ST- 03. Tilgjengeligheten er evaluert ut fra offentlig tilgjengelig opplysninger og kartgrunnlag, samt en faglig vurdering av dette. Tabell 5-1 nedenfor oppsummerer vurdering av de energikildene presentert under. Vurderingen er gjennomført mtp. kildens egnethet for en felles energiløsning med nærvarmeanlegg og nærvarme-/kjølenett, eller lokal løsning installert i hvert enkelt bygg. Tabell 5-1: Oppsummering av tilgjengelighet av vurderte energikilder Energikilder Varme Kjøling El. Tilgj. felles Evt. tilgjengelig Referanse til energiløsning individuell løsning kapittel Fjernvarme X Nei Nei 5.1 Gass X Ja, spiss/reserve Ja, spiss/reserve 5.2 Grunnvann - X X Usikker Usikker varmepumpe Uteluft luft X X Ikke tilfredsstillende iht. TEK varmepumpe Uteluft vann X X Ja, mulig Ja varmepumpe Bergvarme - X X Ja Ja varmepumpe Sjøvann/ferskvann - X X Lite sannsynlig Lite sannsynlig varmepumpe Spillvarme - X Lite sannsynlig Lite sannsynlig 5.4 varmepumpe Solenergi - varme X Ja Ja 5.5 3

8 PLAN Solenergi - X Lite sannsynlig Ja 5.6 elektrisitet Bioenergi X Ja Lite sannsynlig 5.7 El. nettet X Ja Ja 5.1 Fjernvarme Fjernvarme er sentralt produsert varme fra et energiselskap som leveres til kundene via et fjernvarmedistribusjonsnett. Lyse Neo AS er største fjernvarmeleverandør i Rogalandsregionen. Lyse Neo AS har per i dag ingen konkrete planer om å bygge ut fjernvarme i dette området. Fjernvarme er derfor ingen aktuell energiløsning for byggene i området ST-03 (ref. e-post med Vidar Særsten i Lyse Neo AS ). 5.2 Gass Lyse Neo AS er gassleverandør i Rogalandsregionen, og har infrastruktur i direkte tilknytning til planområdet. Gassen er LNG (Liquefied Natural Gas) og distribueres fra Kårstø-anlegget. LNG er et fossilt brensel, og kan i henhold til Byggteknisk forskrift 14.7 ikke være en hovedoppvarmingskilde for bygg. Fordelen med et eksisterende LNG distribusjonsnett er at det kan brukes til distribusjon av biogass, og en LNG-forbrenningskjel kan også brukes til forbrenning av biogass. I fylkesdelplan for energi og klima i Rogaland er potensialet for biogass estimert til 640 GWh. Biogass er foreløpig ikke en del av leveransen i dag, men om dette blir tilfelle i framtiden vil et felles energianlegg basert på biogass være hensiktsmessig. Gass (fossil) vil kunne benyttes som spiss-/reservelastkilde for et felles energianlegg, evt. også for lokale løsninger. Lyse Neo AS opplyser at de er villige til å levere gass kun som spiss- /reservelast. Rambøll ønsker å anbefale en fornybar energiløsning, med høyest mulig fornybarandel, og anbefaler å utrede muligheten for leveranse og bruk av biogass som spiss- /reservelastkilde. 5.3 Energikilder for bruk av varmepumpeteknologi Det aktuelle området har både et kjøle- og varmebehov, i tillegg til elektrisitetsbehov. Varmepumpe peker seg derfor ut som en hensiktsmessig løsning, herunder særlig varmepumpe basert på bergvarme. Varmepumper er definert som 100 % fornybare med tanke på oppvarmingskarakter ved energimerking. Varmepumper benyttes som grunnlastkilde, og en spiss-/reservelastkilde må installeres i tillegg. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med varmepumpe Grunnvann Stedene hvor det utnyttes grunnvann som energikilde befinner seg ofte i hellinger eller nede i et dalføre, da grunnvannet blir presset ned fra overliggende landområder og vil ha en betydelig bevegelse. Ut fra terrenget i planområdet, som er relativt flatt, anses grunnvann som varmekilde for en varmepumpe som å ha et usikkert potensial som energikilde til byggene Sjøvann/ferskvann Området ST-03 ligger ca meter fra nærmeste kilde, som er Gandsfjorden. Denne avstanden gjør sjøvann/ferskvann til en lite tilgjengelig og dermed kostbar energikilde. 4

9 5.3.3 Uteluft En av hovedutfordringene med bruk av uteluft er at temperaturen på luften ofte er i motfase med typisk klimaavhengige varmebehov. Luft-vann varmepumpe kan være aktuell både i sentrale (felles) og desentrale (lokalt i bygg) energiløsninger. Løsningen gir en lavere dekningsgrad enn løsninger med varmepumpe med grunnvann/bergvarme/sjø som kilde. Luft-luft varmepumper er i følge veilederen til energimerkeordningen antatt å kunne dekke maksimalt 40 % av energibehovet til romoppvarming og 0 % av ventilasjons- og tappevannsoppvarming. I et industribygg utgjør romoppvarming ca. 65 % av netto oppvarmingsbehov. En luft-luft varmepumpe vil derfor dekke kun ca. 30 % av netto oppvarmingsbehov til et industribygg, og vil alene ikke kunne tilfredsstille energikravet i TEK Bergvarme (grunnvarme/termiske varmelager) Bergvarme inkluderer boring av energibrønner, med uttak av varme ved hjelp av en varmepumpe. Dette vil være en svært stabil varmekilde, sammenlignet med for eksempel uteluft. Bergvarme vil også kunne dekke både varme- og kjølebehovet i næringsbyggene. Forholdet mellom varme- og kjølebehov bør være i overensstemmelse mellom den varmen som tas ut vinterstid, og den varmen som tilføres ved dumping av varme fra kjøleanlegg sommerstid. I følge NGU s kartverk består grunnen i området ST-03 av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, granodioritt og amfibolitt. I utgangspunktet vil forhold for bergvarme med indikert bergart være god, med en varmeledningsevne mellom 3,0-3,8 W/mK. Hvorvidt grunnen i området ST-03 vil være godt egnet må kartlegges med termisk responstest før en korrekt vurdering på det reelle potensialet kan gjøres. Dersom bergvarmepumpe brukes i en felles energiløsning, må det etableres et nærvarmenett både for oppvarming og kjøling. Det kan være en utfordring å få lønnsomhet i et nærkjølenett, og en forutsetning er at kjølebehovet er betydelig. De tre industribyggene i området har alle et kjølebehov, og med en tett plassering anses utstrekningen i distribusjonsnettet å kunne begrenses i stor grad. Kostnad av nærvarmenett må sammenliknes opp i mot merkostnad av flere energisentraler per bygg. Det er svært viktig at tekniske rom plasseres slik at et eventuelt nærvarmenett blir kortest mulig. Kostnader knyttet til legging av rør er betydelig, og lange avstander mellom tekniske rom i de ulike byggene er kostnadsdrivende. Utfra eksisterende kartgrunnlag, ser det ut til at avstandene er korte. Separat bergvarmepumpeløsning i hvert bygg kan også levere kjøling og varme. Det er ikke behov for et nærvarmenett for en slik individuell løsning. Det vil være kostnadsdrivende å bore i flere steg, framfor én felles løsning. Bergvarmepumpe anses som en svært god løsning for området ST-03. Både felles og individuelle løsninger er mulige. En felles løsning vil være å foretrekke, da dette vil redusere behovet for tekniske anlegg i hvert bygg. 5.4 Spillvarme (overskuddsvarme fra industri) Lavtemperatur spillvarme (under 60 C) vil kunne være tilgjengelig fra lokale bedrifter i tilknytning til området. Denne varmen vil kunne utnyttes til oppvarmingsformål, ofte som kilde for en varmepumpe. Tilgjengeligheten av lavtemperatur spillvarme vil måtte kartlegges gjennom dialog med nærliggende industri eller industri som skal etableres på området. Viktige avklaringspunkter er overskuddsvarmemengde, temperatur på varmen og forventet varighet på produksjonen. En enkel vurdering av omkringliggende bygg viser at store bygg i nærheten er lagerbygg. Disse kan ikke forventes å ha overskudd av varme. 5

10 PLAN Dersom det innenfor planområdet planlegges å etablere en industri med mye overskuddsvarme, bør dette vurderes nærmere. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med spillvarme som energikilde. 5.5 Solenergi - Solvarme Bruk av solvarme for oppvarming av tappevann har i utgangspunktet størst potensial når det gjelder direkte anvendelse, da forbruket og produksjonen er størst i overenstemmelse (tradisjonelt anslått til opp mot 50 % av varmt tappevannsbehov). Tilgjengelig solfangerareal (typisk på tak) eller andel nødvendig fasadekledning er en faktor som vil måtte vurderes ved utnyttelse av solvarme, samt optimal orientering av solfangere. Utfordringen er å få økonomi i installasjonen sammenliknet med andre alternative løsninger på markedet. Enova SF har støtteordninger som inkluderer installasjon av solfangeranlegg. Generelt er ofte den store utfordringen med utnyttelse av solvarme at den opptrer relativt stokastisk, og at den derfor kan være vanskelig å nyttiggjøre momentant. Lagring av varme vil derfor naturlig ha fokus i et solvarmesystem. Aktuell lagring av overskuddsvarme vil i dette tilfelle være i kalde energibrønner. Ved installasjon av et felles anlegg i tilknytning til en bergvarmepumpe vil man kunne produsere varme til tappevannsoppvarming sommerstid, samtidig som det vil være mulig å utnytte overskuddsvarmen til lading av energibrønnene, som vil øke energieffektiviteten for varmeproduksjon vinterstid. 5.6 Solenergi - Solceller I området ST-03 vil det være mest aktuelt å installere solcellepanel på hvert enkelt bygg, og bruke det lokale strømnettet til å dekke det behovet som ikke dekkes av solcellene. Felles energiløsning med en minisolcellepark vil være plasskrevende og fordyrende i denne sammenheng. Bruk av solceller til produksjon av elektrisk energi vil måtte vurderes ut fra lønnsomhet for hvert bygg, og bør være opp til utbygger. 5.7 Bioenergi Et biobrenselanlegg med skogsflis eller pellets som brensel vil være en aktuell løsning som hovedlast i en nærvarme energisentral for byggene i området ST-03. Løsningen vil være i tråd med ønsket om økt bruk av biobrensel i regionen 2. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med bioenergi som kilde. En lokal bioenergiløsning installert i hvert bygg vil ofte være en kostbar løsning. Bruk av bioenergi i en forbrenningskjel er en stabil varmeproduksjonsløsning, som er godt egnet for å sikre en høy andel fornybar energi. Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer prosent av det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke prosent av energibehovet. Bioenergikjelen fungerer derfor som regel som grunnlastenhet, og det er behov for en spiss-/reservelastløsning. 6. ANBEFALING Energibehovet i området er totalt 6,46 GWh, og er fordelt mellom varmebehov; 2,99 GWh, kjølebehov; 0,83 GWh, og elektrisitetsbehov; 2,64 GWh. Estimert potensial for reduksjon i totalt energibruk ved oppføring av bygg iht. passivhusstandard er 3,14 GWh/år. 2 Ref. høringsutkast strategi for energi- og varmeløsninger Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandes og Bybåndet sør. 6

11 6.1 Energiløsning Felles energiløsning En felles energiløsning for det aktuelle området anbefales framfor individuelle energiløsninger i byggene. Dette vil tilby bedre energifleksibilitet og forsyningssikkerhet, og en bedre klima- og miljøytelse. Et felles energisystem vil i tillegg gi stor fleksibilitet mtp. fremtidige energikilder og distribusjonsløsninger, arealbesparelser i byggene, besparende drifts- og vedlikeholdskostnader for byggeierne, samt en noe lavere total installert effekt da forbruket fordeles på flere brukere. En felles energiløsning vil begrense behovet til ett felles teknisk anlegg, inkludert en spisslastløsning. Individuell løsninger vil kreve større tekniske anlegg i hvert bygg, og det bør også installeres spisslastløsninger i hvert bygg. Det vannbårne varmeanlegget i byggene bør etableres som lavtemperatur for å tilrettelegge for flest mulig av dagens og fremtidens energiteknologier for energiproduksjon. Det kan tilrettelegges for en etappevis utbygging av en felles løsning, for å ivareta fleksibilitet for utbygger Individuell energiløsning En alternativ, individuell løsning for hvert bygg i området er bergvarmepumpe i hver bygg eller luft-vann varmepumpe og lokal kjøleleveranse i hvert bygg. Kjøleleveransen vil kunne oppnå høy effektivitet hvis spillvarme utnyttes til varmeformål. Det må i tillegg installeres en spisslastløsning i hvert bygg mest hensiktsmessig gass. En slik løsning vil være svært arealkrevende sammenlignet med en felles løsning. I tillegg, luft-vann-varmepumpen vil ha en lav effektivitet og vil ikke kunne driftes ved de kaldeste dagene i året. En individuell løsning anbefales ikke, både utfra fleksibilitets- miljøhensyn, men også tatt i betraktning en effektiv og helhetlig tilnærming til området. 6.2 Grunnlast termisk energi Bergvarmepumpe og bioenergi anses som de mest aktuelle energiløsningene for en felles energisentral for området ST-03. Bergvarmepumpe anbefales på dette tidspunktet som den mest hensiktsmessige energiløsningen, og vil kunne dekke både varme- og kjølebehovet. Brønnparken anbefales på dette tidspunktet og etableres under parkeringshuset. Varmeeffekten vil være dimensjonerende for brønnparken, og er i planområdet ca. 1,1 MW ved oppføring i henhold til passivhusstandard. Overordnede indikasjoner tilsier at bergvarmepumpen bør være i størrelsesorden kw. Dette vil kreve cirka effektive brønnmeter, og med brønner på 200 meter kreves det da ca brønner. Brønner konfigurert kvadratisk vil utgjøre i området 7 x 7 brønner. Med en brønnavstand på 8 meter vil areakravet utgjøre 56 x 56 meter. Dette tilsvarer rundt 3000 m 2. Installasjon under parkeringshuset anses derfor som realistisk. Til sammenligning, hvis byggene oppføres iht. TEK10 vil behovet for antall brønner være ca. 80, og arealbehovet ved kvadratisk konfigurasjon vil være ca m 2. Det presiseres at overstående verdier kun er indikasjoner, og en dimensjonering av brønnparken mht. plassering og installasjonsmåte av brønnene må vurderes videre (vha. f.eks. programmet Earth Energy Designer). En termisk responstest av grunnen og en kalkulasjon av lønnsomhet vil videre være nødvendig, sammen med en undersøkelse av grunnvannsforholdene på området. Installasjon av solfangere vil kunne bidra til å dekke tappevannsbehov og lading av energibrønnene. Det kan være aktuelt å vurdere en slik løsning videre, men en slik løsning vil være kostnadskrevende. 7

12 PLAN En bioenergiløsning anbefales som andre prioritet. En slik energisentral vil inneholde en bioenergikjel for forbrenning av flis, eller alternativt pellets, som grunnlast. I tillegg vil anlegget ha behov for et brenselslager, utstyr for brenselshåndtering og -innmating, ovn/kjel, reguleringssystem, akkumulatortank(er) for lagring av varme, og utstyr for røykgassrensing og askehåndtering. En bioenergisentral vil være relativt plasskrevende, og areal for leveranse av brensel fra lastebiler vil ytterligere kreve areal. Kvalitet på brensel er en viktig suksessfaktor i et biobrenselanlegg, og dette må vektlegges spesielt ved valg av flis som brensel. 6.3 Spisslast termisk energi Gass anbefales som spiss-/reservelast for området. Lyse er villig til å levere gass (LNG) via gassdistribusjonsnett i området. Rambøll anbefaler å utrede muligheten for leveranse av biogass, da dette vil gi den mest miljø- og klimaeffektive løsningen. Et anlegg med 100 % fornybarandel bil dessuten være av stor interesse både for utbygger og kommunen, samt som et demonstrasjonsanlegg (ref. Fremtidens Byer). Gasskjel(ene) bør etableres i samråd med energisentralen for bergvarmepumpe i parkeringshuset. Det presiseres at en LNG-kjel vil fungere både ved bruk av biogass og fossil gass, noe som eventuelt også åpner muligheten for konvertering fra fossil- til biogass. Det må tas hensyn til lagring av gass og eksplosjonsfare. Ved valg av individuell løsning må det etableres en spisslastløsning i hvert bygg. Dette vil være svært areakrevende. 6.4 Økonomi Det bør gjennomføres økonomiske beregninger for de aktuelle alternativene. Det presenteres generelle økonomiske betraktninger under, men det presiseres at dette må støttes ved mer inngående analyser og vurderinger. Det tas forbehold om svært usikre indikasjoner på økonomi, og en høy usikkerhet Bergvarmepumpe Borekostnader og distribusjonsnett for kjøling er fordyrende elementer ved valg av energibrønner. Borekostnadene er i området NOK per brønn. Det betyr at energi- og effektbehov og antall brønner er avgjørende for kostnadene. Borekostnadene vil være i ca. 5-6 MNOK ved å bygge etter TEK10, og ved å bygge etter passivhusstandard kan borekostnadene reduseres til ca. 2-4 MNOK. I tillegg til borekostnader vil det påløpe kostnader for varme- og kjøledistribusjon og varmepumpe, samt andre kostnader som elektriske installasjoner og bygningsmessig. Varmepumpeaggregat kan antas å ha en effektkostnad på 5000 NOK/kW, noe som vil utgjøre ca. 1-2 MNOK med en installert effekt på ca. 300 kw (passivhusnivå). For varmepumpeanlegg utgjør investeringskostnadene en mye større andel av varmeproduksjonskostnadene enn bioenergianlegg. Det er derfor viktig å gjøre enn nåverdibetraktning der energikostnader inngår for å vurdere den totale lønnsomheten Bioenergi Investeringskostnadene for et flisfyrt bioenergianlegg vil være lavere enn for en bergvarmeløsning. Et bio-anlegg vil ha en investeringskostnad på cirka 6-7 MNOK, og inkluderer da bygg, maskinutstyr, røranlegg, elektro/automasjon og annet. Det vil være betydelige årlige energikostnader ved valg av en bioenergiløsning; både kostnader for innkjøp av flis og kostnader for kjøleleveranse. Disse energikostnadene antas å være i området 0,5-0,9 MNOK per år. Kostnadene for pellets vil være høyere. 8

13 Det må vurderes hvem som skal eie og drifte et bioenergianlegg, og om det skal gjennomføres tilbudsarbeid for ferdig varmeleveranse fra bioenergi. Ferdig varme anses som en hensiktsmessig løsning for området, og også som den rimeligste løsningen på kort- og mellomlang sikt. I et langsiktig perspektiv antas energibrønner og kunne være konkurransedyktige Individuell luft/vann-vamepumpe Ved valg av individuell løsning i hvert bygg vil spisslast være en fordyrende installasjon, da det må installeres en spisslastløsning i hvert enkelt bygg. Investeringskostnaden for luft-vann varmepumpen antas å være lavere enn alternativene over. Luft/vann-varmepumpen er en rimeligere investering da det ikke er nødvendig å installere dyre varmeoppsamlingssystemer som berg- og jordvarmepumper krever. Derimot er utelufttemperaturen lav når varmebehovet er størst noe som gjør at varmepumpen får en mye dårligere virkningsgrad (COP), noe som resulterer i et betydelig høyere behov for tilført elektrisk energi. Driftskostnadene vil derfor være høyere for en individuell luft-vann varmepumpe, og det må installeres både kjøleanlegg og spisslastløsninger i hvert bygg. 6.5 Elektrisitet Energibehovet for elektrisk energi bør forsynes fra el-nettet. Utbyggere kan på eget initiativ installere solceller. Lyse informerer at det må installeres (minst) én ny nettstasjon for å forsyne byggene i området. Det er i dag ikke stor nok kapasitet i nærliggende nettstasjoner til å forsyne effektbehovet. Nettstasjonene må etableres i bygg, der det må etableres en nettstasjon i det første bygget som oppføres. Det er ikke kapasitet i nærliggende nettstasjon for midlertidig forsyning. Det er viktig at nettstasjonen etableres i den siden av bygget med kortest avstand til de nærliggende byggene, for å redusere lengden kabler, se figur. Nettstasjonene må etableres på bakkenivå, ha direkte atkomst og tilfredsstillende ventilasjonsforhold. Nettstasjon og tilhørende kabelnett må være i driftssatt før innflytting i byggene. Etablering av nettstasjoner vil føre til kostnader for utbygger. 6.6 Kommentarer Et endelig valg av energikilde kan ikke foretas uten at det legges økonomiske vurderinger og analyser til grunn, sammen med miljøvurderinger. Dette medfører utredninger som det ikke er tatt høyde for i denne fasen. Det må tas et tydelig klart forbehold om og presiseres et behov for et grundigere arbeid før endelig valg/beslutning finner sted. For at Sandnes kommune skal opprettholde sine ambisiøse klima- og miljømål, kan det legges klare føringer for utbygging i området. En felles energiløsning vil således være en foretrukken løsning. Tidsperspektiv og ønsket inntjeningstid for prosjektet vil være viktig ved valg av energiløsning. En bergvarmeløsning antas å være konkurransedyktig på lengre sikt, mens en bioenergisentral, og alternativt luft-vann varmepumpe i hvert bygg, antas å være konkurransedyktig på kort- og mellomlang sikt. Hensiktsmessig oppføring av bygg og tekniske anlegg vil dessuten kunne føre til reduserte kostnader, og det anbefales at slike løsninger også vurderes. 9

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND Oppdragsgiver Sandes Tomteselskap Rapporttype Energibetrakting notat, Rev02 15.01.2013 ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

NOTAT - ENERGIUTREDNING

NOTAT - ENERGIUTREDNING NOTAT - ENERGIUTREDNING Dato 2014/05/15 Oppdrag 3130211 Områdeplan boligområde Midtfjell Kunde Gjesdal kommune og ØsterHus Tomter AS Notat nr. 01 Dato 2014/05/15 Til Fra KS Kopi Internt v/mbestv AMMOSL

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Forstudie om energileveranse til Modumheimen Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer