Varmeplan for IKEA Vestby
|
|
- Erling Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015
2 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers kontaktperson Box Hackås Sverige Søren Jonsson Postboks 6064 Sluppen N 7434 Trondheim Organisasjonsnr Web Oslo Schweigaardsgate 10 N 0185 OSLO Prosjektnummer Dato Rev. dato Antall sider Antall vedlegg Prosjektleder Entro Sign Forfatter Sign Kvalitetssikker Sign Catherine Grini Catherine Grini catherine.grini@entro.no catherine.grini@entro.no Sammendrag Entro har på oppdrag for IKEA Norge vurdert ulike løsninger for varmeforsyningen av et nytt IKEA varehus som er under planlegging på Delijordet i Vestby kommune. Det er vurdert 4 alternativer for energiforsyning av det nye varehuset: 1. Fjernvarme 2. Biokjel med pellets og el.kjel til spisslast 3. Varmepumpe knyttet til geobrønner med el.kjel til spisslast 4. Varmepumpe uteluft til vann med el.kjel til spisslast Drift og investeringskostnader, samt driftssikkerhet til de ulike alternativene vil avgjøre hvilken løsning IKEA velger. Fjernvarme og varmepumpe knyttet til geobrønner er 2 løsninger som brukes ved eksisterende varehus og der driftserfaringene er gode. Et av disse alternativene vil trolig velges for det nye varehuset. Beregningene og rapporten er utført av Catherine Grini. Byggverkets adresse Byggeår Evt. rehabilitering Energimerke Bygg under planlegging, Delijordet i Vestby kommune 2016/2017 IKEA Vestby varmeplan Side 2 av 10
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNNSINFORMASJON Beliggenhet Bygningsareal og bygningskropp Energibruk FJERNVARME Fjernvarmekonsesjon Tilknytningsplikt Kjølebehov Energikilde BIOBRENSEL Kjølebehov Energikilde Lagringskapasitet Forsyning GEOBRØNNER OG VARMEPUMPE Kjølebehov Energikilde LUFT TIL VANN VARMEPUMPE Kjølebehov Energikilde SAMMENSTILLING Alternativ for varmeleveranse Dekningsprosent for hver energibærer Oppvarmingskarakter Totalvurdering IKEA Vestby varmeplan Side 3 av 10
4 1 INNLEDNING Entro har på oppdrag for IKEA vurdert ulike løsninger for energiforsyningen av et nytt IKEA varehus som er under planlegging i Vestby kommune. For IKEA er det viktig at varehusene har en bærekraftig energiforsyning med lavt klimagassutslipp. IKEA har et krav om energiforsyningen til nye varehus skal dekkes med fornybare energikilder. IKEA konsernet har dessuten et overordnet global strategi om å være selvforsynt med energi i 2020, i tillegg til å utnytte kun fornybar energi. IKEA jobber globalt, dvs. på tvers av landegrenser, med å nå målet om selvforsynt energileveranse til samtlige IKEA varehus verden over. I denne rapporten presenteres flere alternativer for varmeleveranse til det nye bygget i Vestby med innblikk i hva løsningen innebærer i forhold til klimagassutslipp og leveranse av kjøling. Muligheter for selvforsyning med fornybar energi er omtalt på slutten av rapporten. 2 BAKGRUNNSINFORMASJON 2.1 Beliggenhet Det nye varehuset vil ligge på Sundbymyra og Nordbyjordet ved Delijordet i Vestby kommune. Tomten er avgrenset av E6 og togsporet i vest og Osloveien i øst. Bilde 1: Situasjonskart over deler av Vestby kommune, med plassering av tomten for det nye IKEA varehuset Bygningsareal og bygningskropp Eksakt oppvarmet areal for varehuset er ikke kjent per i dag, men vi vet at varehuset vil ha et areal på ca m² (Basic dim hentet fra «IKEA Vestby Norway, programme »). IKEA Vestby varmeplan Side 4 av 10
5 Det forutsettes at bygningskroppen får like firkantede form som de eksisterende norske varehusene og et like godt isolasjonsnivå som de nyeste varehusene på Ringsaker og Danebu. Tabell 1 Foreløpige prosjektforutsetninger for bygningskroppen Egenskap Prosjektforutsetninger, foreløpig U verdi yttervegg 0,11 W/(m² K) U verdi tak 0,18 W/(m² K) U verdi gulv 0,07 W/(m² K) U verdi vindu og dør 1,2 W/(m² K) Normalisert kuldebroverdi 0,03W/(m² K) Lekkasjetall ved 50 Pa 0,50 h Energibruk Energibruk er grov fastsatt utfra informasjon om det nye bygget som foreligger per i dag, simuleringer utført for det planlagte varehuset i Larvik, samt påløpt energibruk registrert ved de eksisterende varehusene. IKEA har en detaljert energioppfølgingssystem for samtlige varehus i Norge, noe som gir et godt grunnlag for å estimere energibruken til det nye varehuset. Tabell 2 Oversikt over energibruk, samt effekt og varmebehov Estimering Spesifikk netto energibruk [kwh/år m²] 105 Total netto energibruk [kwh/år] Spesifikk levert energibruk hvis fjernvarme [kwh/år m²] 110 Total levert energibruk hvis fjernvarme [kwh/år] Spesifikk levert energibruk hvis pellets [kwh/år m²] 120 Total levert energibruk hvis pellets [kwh/år] Spesifikk levert energibruk hvis geobrønner og vp [kwh/år m²] 75 Total levert energibruk hvis geobrønner og vp [kwh/år] Netto varmeforbruk [kwh/år] Installert effekt, varme [kw] 800 Tabell 2 viser at energibæreren som velges til varmeleveransen vil ha stor betydning for den totale energibruken til bygget. Den totale årlige energibruken kan variere fra 2,4 til 3,84 GWh avhengig av varmekilden som velges. Total levert energibruk til varehuset har betydning for energikostnader i drift, men er også avgjørende i forhold til IKEAs målsetning om å være selvforsynt med energi. Jo mindre er den totale energibruken, jo mindre er behovet for energiproduksjon (jo mindre produksjonsanlegg). 3 FJERNVARME 3.1 Fjernvarmekonsesjon Tomten der IKEA varehuset er planlagt bygget ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme som NVE har tildelt Vestby fjernvarme. IKEA Vestby varmeplan Side 5 av 10
6 Informasjon om konsesjonstildelingen og bakgrunnen for denne er tilgjengelig på NVE sin hjemmeside. Konsesjonsdokumentene finnes på følgende webadresse: Iht. konsesjonstildelingen skal fjernvarmeanlegget være ferdigstilt og idriftsatt innen den Etter telefonsamtale med Arve Nesthorne (teknisk konsulent for Vestby fjernvarme) viser det seg at store deler av fjernvarmeanlegget fortsatt ikke er bygget. Energisentral i Vestby sentrum eksisterer ikke per i dag. Hovedledning i Osloveien (Gamle Mossevei) som vises på bilde 2 er heller ikke bygget, og hovedtraséen for fjernvarmenettet er per i dag ikke avklart. Vestby fjernvarme kommer til å sende en revidert konsesjonssøknad til NVE i løpet av Bilde 2: Yttergrense for konsesjonsområde til fjernvarme, med plassering av tomten for det nye IKEA varehuset Tilknytningsplikt Det er uklart hvorvidt Vestby kommune har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Den vedtatte kommuneplanen for inneholder ingen bestemmelse om tilknytningsplikt. kommuneplan no.html I Forskrift om tilknytning til fjernvarmeanlegg, Vestby sentrum og Deli skog, Vestby kommune, Akershus er det skrevet at nybygg i Vestby sentrum og Deli skog kan kreves tilknyttet fjernvarmeanlegg. Så lenge fjernvarmenettet ikke er bygget ut i Osloveien virker det urealistisk å kreve tilknytningsplikt for IKEAs IKEA Vestby varmeplan Side 6 av 10
7 varehus. Utbygging av hovedledningen langs IKEAs tomt ser ut til å avhenge av IKEAs beslutning om å benytte seg av fjernvarme. Tekst 1 Utdrag fra forskrift om tilknytning til fjernvarme, Vestby Kjølebehov Ved tilknytning til fjernvarme vil det være behov for å installere en kjølemaskin for å dekke kjølebehovet. 3.4 Energikilde Vestby fjernvarme er et lite fjernvarmeselskap sammenlignet med aktørene som opererer i de store norske byene. Varedeklarasjon for varmeproduksjon er ikke tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Iht. konsesjonstildelingen blir varmeproduksjon for energisentralen i Vestby sentrum (sentral som vil evt. forsyne IKEA varehuset med fjernvarme) basert på 50 % energiavgivelse fra biokjel og 50 % fra gasskjel. Per i dag eksisterer ikke varmesentralen. De øvrige varmesentralene som Vestby fjernvarme har bygget benyttes pellets og el.kjel til spisslast. Videre er Vestby fjernvarme i dialog med et kaffebrenneri og med ASKO vedrørende utnyttelse av deres spillvarme. Per i dag brukes ikke gass i varmeproduksjonen. Andel varmeproduksjon som dekkes med el.kjel er ukjent. Tekst 2 Utdrag fra konsesjonstildelingen Kilde: IKEA Vestby varmeplan Side 7 av 10
8 4 BIOBRENSEL Om varehuset ikke tilknyttes fjernvarmenettet kan man vurdere å dekke varmebehovet ved hjelp av en biokjel basert på pellets. Løsningen krever en el.kjel til spisslast og back up. Biokjel basert på pellets har dårligere virkningsgrad enn fjernvarme pga. varmetap i produksjonen. Vestby fjernvarme bruker per i dag pellets som hovedvarmekilde i kombinasjon med el.kjel, noe som er tilnærmet lik dette alternativet. En løsning med egen kjel og tilhørende lagringssilo virker lite fordelaktig i forhold til en tilknytning til fjernvarmenettet. 4.1 Kjølebehov Ved bruk av biobrensel som oppvarmingskilde vil det være behov for å installere en kjølemaskin for å dekke kjølebehovet. 4.2 Energikilde Pellets er laget av treflis eller skogsavfall som regnes som 100 % fornybar. 4.3 Lagringskapasitet Løsningen krever lagringsplass. 4.4 Forsyning Løsningen krever logistikk for kontinuerlig forsyning av pellets. 5 GEOBRØNNER OG VARMEPUMPE En varmepumpeløsning tilknyttet en brønnpark virker som et mer realistisk alternativ til fjernvarme enn løsningen med biokjel basert på pellets. Løsningen krever en el.kjel til spisslast og back up. Ved valg av dette alternativet blir total energibruken lavest. 5.1 Kjølebehov En varmepumpe koblet mot en brønnpark vil ikke kreve installasjon av kjølemaskin til å dekke kjølebehovet. 5.2 Energikilde Drift av varmepumpe krever elektrisitet. Ved kjøp av opprinnelsesgaranti eller egen solenergiproduksjon vil energikilden kunne regnes som 100 % fornybar. 6 LUFT TIL VANN VARMEPUMPE En løsning med luft til vann varmepumpe inneholder noen av de samme fordelene som en varmepumpe knyttet til geobrønner. En må likevel være oppmerksom på at løsningen har dårligere virkningsgrad, kan være utsatt for driftsstans ved lave temperaturer (mindre egnet til Østlandsklima enn på Vestlandet) og er noe mindre driftssikker enn en væske til vann varmepumpe. 6.1 Kjølebehov En luft til vann varmepumpe vil kunne dekke deler, evt. hele kjølebehovet avhengig av været. 6.2 Energikilde Drift av varmepumpe krever elektrisitet. Ved kjøp av opprinnelsesgaranti eller egen solenergiproduksjon vil energikilden kunne regnes som 100 % fornybar. IKEA Vestby varmeplan Side 8 av 10
9 7 SAMMENSTILLING 7.1 Alternativ for varmeleveranse Fire alternativ for varmeleveranse er uttalt: Alternativ 1. Fjernvarme og kjølemaskin Alternativ 2. Biokjel med pellets, el.kjel til spisslast og kjølemaskin Alternativ 3. Varmepumpe knyttet til geobrønner med el.kjel til spisslast Alternativ 4. Varmepumpe uteluft til vann, el.kjel til spisslast og kjølemaskin 7.2 Dekningsprosent for hver energibærer Dekningsprosent for hver energibærer er presentert i tabell 3. Tabell 3 Alternativ for energiforsyning og antatt dekningsprosent for hver energibærer Energibærer Romoppvarming Tappevannsoppv. Ventilasjonsbatterier Kjøling Alternativ 1 Fjernvarme 100 % 80 % 100 % 100 % Gjenvinningsvarmepumpe 0 % 20 % 0 % 0 % Kjølemaskin 100 % Alternativ 2 Biokjel, pellets 90 % 60 % 90 % 0 % Gjenvinningsvarmepumpe 0 % 20 % 0 % 0 % El.kjel 10 % 20 % 10 % 0 % Kjølemaskin 100 % Alternativ 3 Geobrønner 90 % 60 % 90 % 100 % Gjenvinningsvarmepumpe 0 % 20 % 0 % 0 % El.kjel 10 % 20 % 10 % 0 % Kjølemaskin Alternativ 4 Luft / vann varmepumpe 50 % 40 % 50 % 50 % Gjenvinningsvarmepumpe 0 % 20 % 0 % 0 % El.kjel 50 % 40 % 50 % 0 % Kjølemaskin 50 % 7.3 Oppvarmingskarakter Kriterier for oppvarmingskarakter vises i tabell 4. Tabell 4 Skala for oppvarmingskarakter gjeldende fra Oppvarmingskarakter Mørkegrønn Lysegrønn Gul Oransje Rød Krav til andel ikke fornybar energi 30 % 47,5 % 65 % 82,5 % 100 % IKEA Vestby varmeplan Side 9 av 10
10 Oppvarmingskarakter for hvert alternativ vises i tabell 5. Tabell 5 Oppvarmingskarakter Alternativ Fjernvarme Biokjel med Geobrønner Luft / vann pellets varmepumpe Oppvarmingskarakter Lysegrønn Mørkegrønn Lysegrønn Gul 7.4 Totalvurdering Vurderingskriterier for hvert alternativ er presentert i tabell 6. Tabell 6 Kvalitativ vurdering av varmeforsyningsløsningene Alternativ Fjernvarme Biokjel med Geobrønner Luft / vann pellets varmepumpe Energikilden er 100 % fornybar Usikker Ja Ja * Ja * Løsning krever Nei Ja Nei Nei lagringsplass Løsningen dekker Nei Nei Ja Delvis kjølebehovet Løsningen gir lavest Nei Nei Ja Nesten behov for kjøpt energi (enklest å nå målet om selvforsyning) Driften er Nei Ja Noe Noe arbeidskrevende Løsningen anses som Ja Noe sårbar Noe sårbar Noe sårbar robust i drift * ved kjøp av opprinnelsesgaranti eller egen solenergiproduksjon IKEA Vestby varmeplan Side 10 av 10
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerMulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger
Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Oppsummering 1. Prosjektet kan ved å stille krav til U-verdier og optimalisere bygningskropp ligge under kravene i TEK10 og får et årlig normert
DetaljerDe ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerFjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS
Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerEnovas støtteprogrammer
Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerTilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.11.2010 65033/2010 2010/11084 M64 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/107 Planutvalget 14.12.2010 Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerTo biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad
To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad og biogass på Heimdal VGS Bioenergidagene 1.november 2016 Åse Lekang Sørensen, SINTEF Byggforsk ase.sorensen@sintef.no Evenstad og Heimdal:
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
Detaljerinnen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012
Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerFjernvarme infrastruktur i Svolvær
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet
DetaljerFjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten
Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerHvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely
Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år
Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a
DetaljerKlimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur
Bjørvika Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur 1 28/05/2008 1 Vedtatt reguleringsplan: Ca 1 mill m2 utbygd areal 50% bolig 45% kontor 5% forretning/kafe
DetaljerFjernvarmekonsesjon. Kvitebjørn Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:
Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Kvitebjørn Varme AS Organisasjonsnummer: 979899114 Dato: 09.03.2015 Varighet: 01.12.2037 Ref: 200707092-57 Kommune: Tromsø Fylke: Troms Side 2 I medhold av lov av 29. juni
DetaljerSIMIEN. Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²
DetaljerPresentasjon av alternativer For lokale energisentraler
Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerTroms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen
Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerEnergi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON Prosjektnummer: 100373 Kontraktsnummer: C00086 Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir INNHOLD 1. INNLEDNING...
DetaljerEnovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain
Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.
Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av
DetaljerData til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos
NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Namsos Statkraft Varme AS : DATO: 2018 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos - 2018 Om Statkraft Varme AS Statkraft
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM
DetaljerTilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.11.2010 65033/2010 2010/11084 M64 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/107 Planutvalget 14.12.2010 11/4 Bystyret 17.02.2011 Tilknytningsplikt innenfor
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerNOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker
DetaljerSkogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg
Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.
DetaljerEnergimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Hoffsveien 1A Postnr 0275 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 3 Bnr. 624 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-6783 Dato 01.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND EIENDOM NORGE AS Evotek
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVarmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning Masteroppgave 2015 30 stp Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper
DetaljerSamvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk
Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerEnovas programtilbud innen fornybar varme
Enovas programtilbud innen fornybar varme Installasjon av bioenergianlegg i varmesentralen 22.mai 2012 På programmet i 2012 Mulighetsstudie bio i industrien Varmerapport 2012 Videreutvikle fjernvarmetilbudet
Detaljerfjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia
Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.
Detaljeraelorges Fjernvarmekonsesion Troms Kraft Varme AS I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Organisasjonsnummer:
vassdrags- og nergidirektorat aelorges N V E Fjernvarmekonsesion I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Troms Kraft Varme AS Organisasjonsnummer: 979 899 114 Dato: 2 i SEPT 2010
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
Detaljer